LESEPLAN FOR RØRVIK SKULE TRINN

Transkript

1 LESEPLAN FR RØRVIK SKULE TRINN Reviderf våren 2011 Evalueres våren

2 lnnledning I norsk skole har leseopplæringen hovedsakelig vært knyttet til norskfaget. En stor del av kunnskapen elevene skal tilegne seg, formidles gjennom tekster, og leseopplæringen må dermed inngå i alle fag. Med andre ord; alle lærere er leselærere! I nyere lesepedagogikk er en opptatt av at leseopplæringen hører hjemme både oppover i aldersgruppene og på tvers av fag. Gode lesere har gode lesestrategier og de er metakognitive. De gode leserne leser målrettet, vet hvordan de kan være aktive i lesingens ulike faser, de overvåker sin egen forståelse, og kan ta grep når forståelsen brister. Rørvik skole har over tid satt fokus på leseopplæring. I hovedsak har oppmerksomheten vært rettet mot småskoletrinnet og begynneropplæringen for så å omfatte overgangen til mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Nå ønsker vi å kvalitetssikre arbeidet med leseopplæring helt fra 1. tom 10.trinn. Dette vil være ivaretatt gjennom den kartleggingsplanen som allerede er tatt i bruk, og nå ved en leseplan som gjelder alle trinn. Hovedmål: 0 Utvikle allsidig og funksjonell lesekompetanse for alle elever ved Rørvik skole. 2

3 LESEINTERESSE LESEFLYT LESEFRSTÃELSE 1-4.trinn. Elevene må fra første stund få oppleve at lesing dreier seg om mening, glede, betydning, budskap, opplevelse og forståelse. De må få erfare at tekster har noe å fortelle, noe som kan være viktig. Samtalen før, under og etter lesingen er en viktig del av leseundervisningen. Elevene må få innføring i og erfaring med lesestrategier som lærer dem ulike måter å være aktive på både iførlese-, lese- og etterlesefase. Avgjørende for utviklingen av alle sider ved lesing er at elevene er interesserte og aktive, at de føler glede, og at lesingen er lystbetont, at de opplever tilfredsstillelsen ved å kunne noe de ikke kunne før- at de blir dyktigere. Hovedvekten i den første perioden av leseopplæringen vil i noen grad ligge på avkoding. Det er viktig at elever som av ulike årsaker får problemer med å tilegne seg ferdigheter tilsvarende sitt alderstrinn gis ekstra oppmerksomhet og ressurser for å kunne utvikle seg optimalt. Elevene skal bli lest for på skolen hver dag og tekstene brukes som utgangspunkt for samtale i klassen. Skriving og lesing er ferdigheter som gjensidig påvirker hverandre. Tekster som leses og aktiviteter og erfaringer barna deltar í må derfor danne grunnlag for tekstskaping i ulike sjangre. 3

4 LESEINTERESSE LESEFLYT LEsEFoRsTÃELsE 1.trinn Bokstavinnlæringa tar utgangspunkt í storbokstavene som elevene kjenner best når de kommer på skolen. Gradvis innføring av trykkbokstaver. Det er et mål at elevene knekker lesekoden i løpet av 1.klasse. Mål for opplæring: 1. trinn Ti/tak: Hva gjør vi? Hvordan? Kartlegging 0 utvikle gode generelle språkferdigheter og et situasjonsuavhengig språk 0 kunne kjenne igjen noen enkle ordbilder 0 mestre fonologisk lesing av noen korte lydrette ord med kjente bokstaver o kunne skrive bokstaver og ord Arbeide Høytlesning Jfr_ Kartleggingsplanen Dramatisering H Øst: Samtale Uf Il k tl ` Snakke om hva ord betyr rme ar eggmg j Tekstskaping Merke hyller og stoler med elevenes navn Merking av andre ting i klasserommet der dette Ha dikt/vers korleser/-synger med er naturlig på tavla som klassen Rim og regler, stavelser, første lyd, alle lyder, siste lyd. Artikulasjonsbevissthet - hvordan lager vi lyden Begreper knyttet til form, størrelse, posisjon, retning og rekkefølge Bevissthet om bokstavenes form Bokstavinnlæring Analyse og syntese av korte lydrette ord (Lytte ut og dra sammen lyder) Tekstskaping Skrive navnet sitt på tegninger Få hjelp til å skrive ned det de forteller Stave på sin egen måte med kjente bokstaver Øve på bokstavenes riktige skrivemåte Skrive på papir og tastatur vår bl. prøve- Kartlegging av leseferdighet (Lesesenteret) l 4

5 LESEINTERESSE LESEFLYT LEsEFoRsTÅELsE 2.trinn Elevene skal lære alle trykkbokstavene, lese tekster med disse og ta trykkbokstavene i bruk i egen skriving. Gjennom lesing og skriving på skolen og leselekser hjemme skal eleven få et godt grunnlag for å utvikle sine leseferdigheter. På slutten av 2.klasse bør alle elevene kunne lese ord med enkle konsonantforbindelser og ord med 3-4 stavelser. De bør kunne lese enkle setninger med flyt, sikkerhet og forståelse. lvlå/for opplæring: 2.trinn Tiltak: Hva gjør vi? Hvordan? Kartlegging utvikle gode generelle f Se 1.klassse Høst: språkferdigheter situasjonsuavhengig og et språk 0 Sjekker l l Automatisere kobling lyd/bokstav Lese med fonologisk lesestrategi Lese noen ord som helord Kjenne de vanligste ordbildene l Systematisk bokstavinnlæring Øvelser med syntese og analyse Lære seg ulike strategier for bruk av avkoding og staving. Daglig lese- og skrivetrening Medlesing, parlesing og korlesing Nivådifferensierte lesetekster rdkort i klasserommet - øv Bokstavkunnskap Framlyd/lydering Leseferdighet gjenkjenning Bokstavinnlæring - trykkbokstaver Elevene gis enkle tekster i Ieselekse som de skal lese sammen med en voksen heime Øve på bokstavenes riktige skrivemåte Tekstskaping Skrive i på papir og tastatur Få med seg innhold i setninger de leser. Lese tekster, og samtale om tekstinnhold Svare på andres spørsmål og stille egne Vår: spørsmål til innhold i lesetekster 0 Ukas ord Lære hvordan aktivisering av 0 bligatorisk ba kgrunnskunnskaper gjør tekstene lettere å forstå Snakke sammen om hva vanskelige ord kartleggingsprøve I rddiktat Kåre Johnsen betyr, nye ord og begrep i en tekst. Elevene skal kunne lytte og gjenfortelle. Bibliotekbesøk - alle elevene får lånekort - bokprat 5

6 LESEINTERESSE LESEFLYT LESEFRSTÃELSE 3.trinn På slutten av 3.klasse bør alle elevene kunne lese lange ord og ord som ikke er lydrett stavet. De bør kunne lese en hel bok med enkel tekst og mange bilder på egen hånd, oppfatte den røde tråden i et hendelsesforløp, og de bør ha nådd en lesehastighet på ca 50 ord iminuttet. Mål for opplæring: 3. trinn Tiltak: Hva gjør vi? Hvordan? Kartlegging Øke lesehastighet og leseforståelse Elevene gis tekster i Ieselekse som de skal lese godt på heime Høst: uformel I kartlegging l Lese sammen(korlesing) Få øvelse i å lese høyt i klassen Lese mye og variert, gjøre egne lesevalg Tekst og boksamtaler i klassen og evt i Ukas ord i Carlsten lesetest små grupper l Svare på andres spørsmål og stille egne spørsmål til innhold i lesetekster - både fakta~,tolke~ og refleksjonsspørsmål l i Ha faste daglige Skrive leselogg stilleleseperioder l. i Bruke enkle strategier for l leseforståelse Innføring Blbliotekbesøk - bokprat i ulike strategiergjennom læres modellering, felles øving og etter hvert mer selvstendig forsøk individuelt - Knytte ny kunnskap til det de allerede kan (utnytte bakgrunnskunnskap) Lære hvordan de aktivt kan finne ut av ord de ikke forstår eller har vansker var: med å lese m t _k Lesestopp/ samtale/ foregripe k Isa ons Tankekart a eggmgspmve 0 rddiktat Kåre Fortell/skriv med egne ord Johnsen Dele leseopplevelser 0 Ukas ord 0 Carlsten lesetest 6

7 LESEINTERESSE LESEFLYT LESEFRSTÃELSE 4.trinn På slutten av 4.klasse bør alle elevene kunne lese de fleste vanlige ord raskt, direkte og uten Iydering. De bør kunne lese bøker på mer enn 100 sider med nesten utelukkende tekst. I tillegg til å kunne hente ut informasjon som er klart uttrykt í teksten skal de kunne lese mellom linjene og trekke egne slutninger. De bør ha nådd en lesehastighet på mellom ord í minuttet. Viktig Må/for opplæring: 4. trinn Tiltak: Hva gjør vi? Hvordan Kartlegging Øke lesehastigheten uten at det går ut over avkoding og Stillelesing hver dag (20-30 minutter) Høst: forståelse Lese tilpassede tekster flytende Ukas ord Øke leseforståelse Leselekse til hver dag Bruke lesetester for å Lese for å lære finne den enkeltes Lytte og gjenfortelle en tekst Stille enkle spørsmål til en tekst Finne svar på spørsmål ien tekst mestringsnivå og problemer Bruke gode strategier for lesing av vanskelige ord Automatisere høyfrekvente (finne, tolke og reflektere) Arbeide med VØL - skjema Lage tankekart Lage begrepskart Skrive nøkkelord Carlsten lesetest Rettskrivingstest, Johnsen Kåre ord Lese ulike tekster på ulike Framføre tekster for medelever måter Delta i rolleleik og dramatisering Beskrive talemålsvarianter i Norge Vår: Kunne forstå noe svensk og dansk Ukas ord Bruke ulike lesemåter som høytlesing, korlesing, Stillelesing, Carlsten lesetest parlesing og repetert lesing. Rettskrivingstest, Kåre Kjenne til tekststrukturelle Johnsen. virkemidler som innholdsfortegnelse, overskrift og bilder 7

8 5. trinn Må/ for opplæring: 5. trinn Tiltak: Hva gjør vi? Hvordan? Kartlegging Mestre flytende og Lesestimulerende tiltak; lesetimer, automatisert lesing. leseprosjekter, bokprat, besøk på Mestre høytlesing biblioteket, leselekse hver dag Mengdelesing. Ha tilgjengelig et utvalg av bøker - også lydbøker Bruke tekster tilpasset elevens nivå (knyttneveprøven) Fortsatt arbeid med språklige detaljer; morfemer, stavelser, sammensatte ord og bøyinger Høytlesing. Korlesing/medlesing i i, Kunne lese for å tilegne seg Lære å bruke bibliotek og internett opplevelser, kunnskaper og Fokusere på ord og begreper,- informasjon. synonymer, kategorisering, bruk av Videreutvikle forståelsen av begrepskart ord og begreper I Lese og lage tabeller og diagrammer Tolke og forstå tekster med Aktivere elevenes forkunnskaper (VØL, matematisk innhold Tolke former, tegn og symboler i alle fag tankekart, samtale) Skrive leselogg, bokomtale, presentere bøker for hverandre Tolke og forstå innhold i visuell kommunikasjon Kunne aktivere egne kunnskaper i og erfaringer i forhold til emnet Kunne forstå både det eksplisitte innholdet, og det som ligger mellom og bak linjene Uttrykke forståelse og leseopplevelse 8

9 l i Bruke varierte lesestrategier i forhold til ulike tekster og ulike formål. 0 Ta ibruk hensiktsmessige lesestrategier lesing Bruke varierte læringsstrategier for ulike typer som støtte før, under og etter lesingen. 0 Kjenne til og kunne bruke ulike læringsstrategieri arbeidet med en tekst Øve seg på å bruke ulike Ieseteknikker, og vurdere hvilke lesemåter som passer til hvilke tekster Lese ulike sjangre som bruksanvisning, oppskrifter, tabeller, sammensatte tekster, fagtekster, intervju, reportasjer, biografi, fortelling med mer Øve på å bruke oppslagsverk, leksikon, ordbøker og internett Aktiv modellering og bruk av læringsstrategier i alle fag Gjøre egne erfaringar med ulike strategier; tankekart, nøkkelord, sammendrag, læresamtale, venndiagram/samskjema, kolonnenotat (for eksempel VØL), BISN-overblikk, FSS (forholdet spørsmål-svar) Hjelpe hver enkelt elev til å finne hvilke strategier det er lurt å bruke før, under og etter lesing 9

10 6. trinn Mål for opplæring: 6. trinn Tiltak: Hva gjør vi? Hvordan? Kartlegging Mestre flytende og o automatisert lesing. Bli bevisst sin egen lesing 0 Kunne velge passende lesestoff/bok ut fra egne leseferdigheter o o Lesestimulerende tiltak; lesetimer, leseprosjekter, bokprat, besøk på biblioteket, leselekse hver dag Mengdelesing. Ha tilgjengelig et utvalg av bøker - også lydbøker Bruke tekster tilpasset elevens nivå (knyttneveprøven) Fortsatt arbeid med språklige detaljer; morfemer, stavelser, sammensatte ord og bøyinger Høytlesing. Korlesing/medlesing Kunne Iese for å tilegne seg opplevelser, kunnskaper og informasjon., o Videreutvikle forståelsen av ord og begreper Tolke og forstå tekster med matematisk innhold Tolke former, tegn og symboler i alle fag 0 Tolke og forstå innhold i visuell kommunikasjon Kunne aktivere egne kunnskaper i og erfaringer i o forhold til emnet Kunne forstå både det eksplisitte innholdet, og det som ligger mellom og bak linjene Uttrykke forståelse og Ieseopplevelse Læresamtalen; fellesundervisning, modellering, dialog (lærer/elev, elev/elev) Lære å bruke bibliotek og internett Fokusere på ord og begreper; synonymer, kategorisering, bruk av begrepskart Lese og lage tabeller og diagrammer Aktivere elevenes forkunnskaper (VØL, tankekart, samtale) Skrive leselogg, bokomtale, presentere bøker for hverandre 10

11 Bruke varierte lesestrategier i forhold til ulike tekster og ulike formål. 0 Forstå hvordan en tekst er bvgd opp 0 Ta ibruk hensiktsmessige lesestrategier lesing for ulike typer Øve seg på å bruke ulike Ieseteknikker, og vurdere hvilke lesemåter som passer til hvilke tekster Lese ulike sjangre som bruksanvisning, oppskrifter, tabeller, sammensatte tekster, fagtekster, intervju, reportasjer, biografi, fortelling med mer Øve på å bruke oppslagsverk, leksikon, ordbøker og internett Studere tekster og se hvordan der er oppbygd. Lære om tekststrukturelle virkemidler; innholdsfortegnelse, bildetekster, tekstbokser, fotnoter og tabeller Øve opp evnen til kritisk lesing Bruke varierte læringsstrategier som støtte før, under og etter lesingen. 0 Vite hvilke strategier som er mest hensiktsmessig å bruke før, under og etter lesing = o Aktiv modellering og bruk av læringsstrategier i alle fag Gjøre egne erfaringar med ulike strategier; tankekart, nøkkelord, sammendrag, læresamtale, venndiagram/samskjema, kolonnenotat (for eksempel VØL), BlSN-overblikk, FSS (forholdet spørsmål-svar) Hjelpe hver enkelt elev til å finne hvilke strategier det er lurt å bruke før, under og etter lesing 11

12 7. trinn Mål for opplæring: 7. trinn Tiltak: Hva gjør vi? Hvordan? Kartlegging Mestre flytende og automatisert lesing. 0 Bli bevisst sin egen lesing 0 Kunne velge passende Iesestoff/bok utfra egne leseferdigheter Lesestimulerende tiltak; lesetimer, Ieseprosjekter, bokprat, besøk på biblioteket, leselekse hver dag Mengdelesing. Ha tilgjengelig et utvalg av bøker - også lydbøker Bruke tekster tilpasset elevens nivå (knyttneveprøven) Fortsatt arbeid med språklige detaljer; morfemer, stavelser, sammensatte ord og bøyinger Høytlesing. Korlesing/medlesing Kunne lese for å tilegne seg opplevelser, kunnskaper og informasjon. 0 Videreutvikle forståelsen av ord og begreper 0 Tolke og forstå tekster med matematisk innhold 0 Finne fakta fra ulike kilder 0 Tolke former, tegn og symboler i alle fag 0 Tolke og forstå innhold i visuell kommunikasjon 0 Kunne aktivere egne kunnskaper i og erfaringer i forhold til emnet 0 Kunne forstå både det eksplisitte innholdet, og det som ligger mellom og bak linjene 0 Uttrykke forståelse og leseopplevelse Læresamtalen; fellesundervisning, modellering, dialog (lærer/elev, elev/elev) Lære å bruke bibliotek og internett Lese og lage tabeller og diagrammer Aktivere elevenes forkunnskaper (VØL, tankekart, samtale) Skrive leselogg, bokomtale, presentere bøker for hverandre 12

13 Bruke varierte lesestrategier i forhold til ulike tekster og ulike formål. 0 Gjenkjenne ulike sjangre. Bli bevisst strukturelle virkemidler i en tekst 6 Forstå hvordan en tekst er bvgd opp 0 Kunne skumlese/oversiktslese, nærlese/detaljlese, letelese i o Øve seg på å bruke ulike leseteknikker, og vurdere hvilke lesemåter som passer til hvilke tekster Lese ulike sjangre som bruksanvisning, oppskrifter, tabeller, sammensatte tekster, fagtekster, intervju, reportasjer, biografi, fortelling med mer Øve på å bruke oppslagsverk, leksikon, ordbøker og internett Studere tekster og se hvordan der er oppbygd. virkemidler; Lære om tekststrukturelle innholdsfortegnelse, bildetekster, tekstbokser, fotnoter og tabeller r\ v Øve opp evnen til kritisk lesing Bruke varierte læringsstrategier som støtte før, under og etter lesingen. c Finne ut hvilke læringsstrategier som passer best for din måte å lære på 0 Ta ibruk hensiktsmessige lesestrategier for ulike typer lesing Aktiv modellering og bruk av læringsstrategier Gjøre egne erfaringar i alle fag med ulike strategier; tankekart, nøkkelord, sammendrag, læresamtale, venndiagram/samskjema, kolonnenotat (for eksempel VØL), BISN-overblikk, FSS (forholdet spørsmål-svar) Hjelpe hver enkelt elev til å finne hvilke strategier det er lurt å bruke før, under og etter lesing 13

14 8.trinn Vi ønsker å oppnå Kunnskapsløftets mål for lese- og skríveopplæríng på 8. trinn. Må/ for opplæring: Tiltak: Hva gjør vi? Kartlegging Øke lesehastighet og leseforståelse (Hovedvekt på 8.trinn. ) Skape mer leselyst og leseglede vekke nysgjerrighet og oppdagerglede (Alle) Lese tekster i ulike sjangere (Alle) Kunne tolke og reflektere omkring en tekst (Hovedvekt på 9. + l.) Bruke skolebiblioteket aktivt. Bruke folkebiblioteket aktivt (min. 1gang i halvåret) Forfatterbesøk/ teaterbesøk Leseverksted -faste timer/deler av timer der lesing er hovedsaken, men med loggskriving også. Selvvalgt skjønnlitteratur. Lese/ tolke /reflektere Tekster 2 : Kniv" "Caps" Jfr_ Kartleggingsplanen Kartlegge elevenes leseinteresser vha en leserundersøkelse. Se vedlegg i Lære å bruke ulike Iesestrategier (Hovedvekt på 8.) Gjennomgå kap 2 i Basisboka: Ã bli en funksjonell leser" Bruke lesestrategier i fagtekster i alle fag Trene lesing på skjerm Kunne finne informasjon kilder (Alle) i ulike Min 1 prosjekt -tverrfaglig Tema innenfor enkeltfag Eks.: Verdensreligionene (RLE) Kunne vurdere kilder kritisk (Hovedvekt på ) Verdensrommet Folkedikting osv (SF,NAT) (N, MUS) Trene lesing på skjerm Velge ut relevant informasjon fra flere kilder, klippe og lime inn i Word. 14

15 9.trinn Vi ønsker å oppnå Kunnskapsløftets mål for lese- og skríveopplæring på 9. trinn. Må/ for opplæring: 9. trinn Tiltak: Hva gjør vi? Kartlegging Øke Iesehastighet og leseforståelse (Hovedvekt på 8.) Bruke skolebiblioteket Bruke folkebiblioteket jevnlig. aktivt (min. 1 gang Jfr Kartleggingsplanen Skape mer leselyst og leseglede Vekke nysgjerrighet og oppdagerglede (Alle) Lese tekster i ulike sjangere (Alle) i halvåret) Forfatterbesøk/ teaterbesøk Lese ungdomsbok. Skrive bokomtale + presentere for klassen ( i forbindelse med nyttårsball?) Kunne tolke og reflektere omkring en tekst (Hovedvekt på ) Lese/ tolke /reflektere Tekster: "Karen" " Karens jul" Lære å bruke (Hovedvekt på 8.) ulike lesestrategier videreføre arbeid fra 8.klasse: Tankekart, notatteknikk Bruke lesestrategier i fagtekster i alle fag. Trene lesing på skjerm Kunne finne informasjon kilder (Alle) i ulike Min 1 prosjekt - tverrfaglig. Tema innenfor enkeltfag Eks.: Reiseskildring, 2.verdenskrig (SF, Kunne vurdere kilder kritisk (Hovedvekt på ) N) Trene lesing på skjerm 15

16 10.trinn Vi ønsker å oppnå Kunnskapsløftets mål for lese- og skriveopplæring på 10. trinn. Må/ for opplæring: 10..trinn Tiltak: Hva gjør vi? Kartlegging Øke lesehastighet og leseforståelse (Hovedvekt på 8. ) Bruke skolebiblioteket Bruke folkebiblioteket jevnlig. aktivt (min. 1 gang i Skape mer leselyst Vekke nysgjerrighet oppdagerglede (Alle) og leseglede og halvåret) Forfatterbesøk/ teaterbesøk Lese ungdomsbok. Skrive bokomtale som Lese tekster (Alle) i ulike sjangere publiseres på nett. Samarbeid med folkebiblioteket. l Kunne tolke og reflektere omkring en tekst (Hovedvekt på ) Lese/ tolke /reflektere Tekster: Noveller i Tekster 2 Eks. "Mafioso"," Den som falskehalsen peker på (dansk) Eg står her og skal slå opp med ei jente" ' Lære å bruke ulike lesestrategier (Hovedvekt på 8.) ' videreføre arbeid fra 9.klasse: Notatteknikk Bruke lesestrategier i fagtekster i alle fag. Trene lesing på skjerm Kunne finne informasjon kilder (Alle) i ulike Min 1 prosjekt - tverrfaglig. Tema innenfor enkeltfag Eks.: Forfatterportrett (norsk) Kunne vurdere kilder kritisk (Hovedvekt på ) Religionskritikk Trene lesing på skjerm (RLE) 16

17 Vedlegg LæríngssTraTegí er ForplikTende plan for bruk av IæringssTraTegier LæringssTraTegier ^\ktivere forkunnskap Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn 2. BegrepskcrT 13. TnnkekorT jp' ` 4. êjenfortelling/ ' 15. VØL sammendrag _ l ó. Nøkkelord 7. KoIonnenoTaT 'í :. 8. BISN-overblikk 9. Lage spørsmål Til TeksT (FoSS) 10. Venndiagram/somskjemo 11. Lceresamfole 17

18 Knyffnevepraveni 1. Velg en bok Les på en av sidene i boka Bøy en finger! A. Når el ord er vanskelig å lese B. Når el' orde er vanskelig å forstå 4. Har du bøyd hele hånda før siden er les'r ferdig kan du: A. Prøve å lese en side Til B. Finne ei leflere bok å lese C. Si fra Til lærer 18

19 Vedlegg Anbefalt lifferafur for (10) klasse FØRSTE KLASSE Lese selv: Reidar Kjelsen: Ku ufen hode og Æsj/ Helena Bross: Nye besfevenner(førsfe Anneli Klepp: Kåre og l/i//e måler Hans Chr. Hansen: K/ara rydder Høytlesing: Frida Nilsson: Hedv/'k Ragnhild Gjerslad: Nikko går fi/ sko/en bok i SolgaTa-serien) ANDRE KLASSE Lese selv: Elen Belanzo: Jonas møfer Anfon Apekaff Ragnhild Gjerslad: Herr Bjørn /skopef Camilla Kuhn: Eg// og pappa treffer Linn T. Sunne: P/'sfo/en Helena Brass: V/ v// ha d/sko Mario Ramos: Jeg er kjekkesf e{gen Francesca Simon: Ikke vær rampefe, Rob/n Høyflesing: Camilla Kuhn: Hvordan Greger Gr/neb/'fer havner /` b/ffer duel/ og a/f nesfen b/e he/f rosa Tiril Holter-Andersen: Po//y-Esfher og ønskemonsferef 19

20 TREDJ' E KLASSE Lese selv: Lars Mæhle: Knoferud FK erobrer verden Thomas F ramnesr 5 form og A/br//rf bygger kassebi/ Unni Lindell: Kyss meg på tirsdag (første bok i serien om Ella) Johan Unenget Josef/ne og V///a-U//a Benni Bødker: Sor/'n /Svove/da/en (første bok i Sarin-serien) Hayflesing: Maria Parr: l/offe//vjorfe Beate Grimsrud: A/bo og Adam FJERDE KLASSE Skrekk le-mikal Nilsen: Den sorfe fore (første bok i Skyggemysteriene) Martin Widmark: Monsfersko/en (første bok i Nelly Rapp - monsteragent) Krim Linn T. Sunne: Mysf/ske gjester (første bok i Sommervik-serien) Chris Riddell: ffo/me og koffemysfer/ef Humor Ingelin Angerbornr Hv/sjeg bare ikke hadde rah fei/ hund Kjærlighet Unni Lindell: Kyss meg pá' r/'rsdag (første bok i serien om Ella) Fantasy DiTerlizzi: Fe/fhåndboko (første bok i Spiderwickkrønikene) Ruben Eliassen: 6'/rcus (første bok i Mare-serien) Jan Kjær: Mesferfyven og roffene (første bok i Taynikma-serien) Jørn Jensen: F/ukfen fra Zak/fo (første bok i Speilslottet) Benni Bødker: Sar/'n /'.Svove/da/en (første bok i Sarin-serien) 20

21 FEMTE KLASSE Krim Jørn Jensen: De forsvunne barna (første bok i Kaldt blod-serien) Tore Aurstad I Løper er kjørt/ 5rd dønn sf/'l/e Ingeborg Dybvig: Marer/'fi /' Venezia (første bok i serien om Clara) Skrekk le-mikal Nilsenr Den sarfe fare (første bok i Skyggemysterier) Tore Aurstad: U/iyref /skogen Humor Petter Lidbeck: Verdens verste /ærer Kjærlighet Bo Holmberg: Hvem ska/ jeg ve{qe? Fantasy Ruben Eliassen: Circus (første bok i Mare-serien) Spenning Øistein Borge: K/dnapperne fra.subc/'fyfiørste bok i Nino Glass-serien) SJETTE KLASSE Krim Ingeborg Dybvig: Marer/'ff /' Venezia (første bok i serien om Clara) Lena Lilleste: Innbrudd på ska/en Andrew Fusek Peters: Sk/fne fri/fs (første bok i Skateboard-detektivene) Fantasy Sigbjørn Mostuei Den s/'sfe mag/ker Ruben Eliassen: Circusfiørste bok i Mare-serien) Skrekk Tore Aurstad: Unyref /' skogen Ingunn Aamodt: Dukken 21

22 Kjærlighet Heidi Linde:.SL/g Wow r 7 kjæresfeforfe//fhger Humor Jeff Kinney: En ping/es dagbok Pefier Lidbeck: Verdens versfe lærer Annet Nina Elisabeth Granfvedfi Hei, de? er meg! SJUENDE KLASSE Krim Pål Gerhard lsen:.svarf sommer Fantasy Sigbjørn Mosfuefl Den s/'sfe mag/ker Skrekk Ingunn Aamodt: Rødde/en Ynge Frøyen: Forfedre/ve Kjærlighet Eva Sussoz Jeg Saf/mm førsflførsfe bok i Hemmelighefer og pinlighefer) K jersfi Scheen: Drømmefypen 22

23 Anbefalt litteratur: "Lesing er" fra Lesesenteret (kassett) Zeppelin: Lærerveiledning httpi//lesesenteretyuísno/ Jørgen Frost: "Språkleker" Arne Trageton: Skriv på PC - lær og lese" Damms leseunivers: "Veiledet Iesing" Carol Santa: "Lære å lære" Kari Hole: Læringsstrategier i tilpasset opplæring Agnes-Margrethe Bjorvand/Elise Seip Tønnesen: Den andre leseopplæringa Boktips: 23