God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

Transkript

1 God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

2 «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes et overordnet svar: så ofte som mulig! På småskolen SKAL elevene bli lest for eller lese selv i minutter hver dag, minimum! Det er lagt til som et fast innslag i undervisningen. Elevenes språklige kompetanse blir «foredlet» gjennom rik omgang med litteratur i undervisningen. Det arbeides bevisst med ord- og begrepsforståelse. Det arbeides bevisst med leseforståelse. Det er ikke egentlig noe «hokus pokus» med lesing. For å bli en god leser må man lese mye og ofte!

3 Den viktige leseleksen! Det er viktig at dere foreldre engasjerer dere og hjelper eleven med teksten Les gjerne sammen med eleven første gang. Da får eleven en følelse av hva som er et behagelig lesetempo, hvor trykket i setningen skal plasseres og hvilket tonefall som passer best i meningen. Når eleven har «knekket lesekoden», kan de daglige lesestundene foregå på den måten at den voksne og barnet leser hver sitt avsnitt høyt for hverandre. Ved 2. gangs lesing kan dere bytte. Snakk om det dere har lest. Leseforståelse er lesingens fremste mål! Høytlesning og felles opplevelser rundt gode tekster, både fag-og skjønnlitterære tekster, vokser en aldri fra! Elevene må lære hvordan de selv kan tenke og arbeide for å lese med forståelse. De må tenke seg om og tolke teksten med utgangspunkt i egne erfaringer og kunnskaper. Lesing stimulerer egen skriftlig uttrykksevne, både med tanke på innhold og form. Barn som leser mye, får gode ortografiske ferdigheter. Det vil si at når de ser ordene på trykk mange ganger, lagres de etter hvert som minnespor i hjernen. Dermed automatiseres skrivemåten for ordene og elevene kan bruke mer energi på å forstå innholdet i lest tekst.

4 Å lese selv! Så snart elevene kan klare det, må de få rikelig tid og anledning til å lese selv. Læreplanen slår fast at elevene etter 2. trinn skal være i stand til å finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing og etter 4. trinn skal de kunne lese tilpasset barnelitteratur og fagtekster med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet. Hjemme kan man hjelpe til med å nå disse målene, ved å stimulere eleven til å lese mye selv i bøker som er tilpasset deres nivå og leseferdighet. Bruk bibliotek og skolebibliotek aktivt! LESELYST er et nøkkelord. Les FOR og med barnet ditt snakk om det dere har lest! Selv om vi synes barna våre er blitt «litt store» på 3. og 4. trinn, liker de fleste godt å bli lest for!

5 Leseforståelse lesingens fremste mål! 1. Leseforståelse leseren er «medskaper» og konstruerer mening i teksten ut fra sine tidligere erfaringer og forventninger. Vi danner oss indre bilder eller forestillinger om den verden teksten handler om. 2. Leseinteresse uten lyst og glede, blir det smått med lesingen!

6 Foreldrestøtte i leseutviklingen Vi har laget et skriv: «foreldrestøtte i leseutviklingen». Det ble utformet i fjor og dere finner det på skolens hjemmeside.

7 Gode råd!

8 Enda flere gode råd.

9 Gode råd må brukes medmåte og på dinmåte! «Råd fra «foreldrestøtte i leseutviklingen» er gode råd til foreldre både på barnetrinn og ungdomstrinn. Det er ikke meningen at dere skal gjøre «alt på en gang: lesing er en ferdighet i stadig utvikling. Start med det enkle og husk at det er lov å ta hensyn til dagsform: både ungene og sin egen! Noen dager orker man mer og andre dager orker man mindre det er helt greit! Det viktigste er å lage seg gode vaner og lese litt hver dag. Arbeid med lesing skal i hovedsak være en trivelig og lystbetont aktivitet for både barn og foreldre.

10 Leselystaksjonen Leselystaksjonen er landets største aksjon for å fremme boka og lesegleden hos norske skolebarn. Dette skoleåret skal alle trinn på småskolen delta. Slagordet er: BOK GJØR KLOK - ingen protest, lesing er best! Info kommer når aksjonen nærmer seg!

11 SOL Systematisk Observasjon av Lesing SOL er et verktøy for leseutvikling SOL gir lærerne høy kompetanse innenfor leseutvikling SOL er et system med faglig tyngde og støtter seg på nyere forskning om lesing Lærere må ha kunnskap om den normale leseutviklingen og hvilke avkodings- og forståelsesstrategier lesing er bygget på Hvis vi skal gi eleven støtte i leseutviklingen, må vi vite hvor eleven står, hva han mestrer og hva han eventuelt strever med Vi må vite hvilke kjennetegn som karakteriserer de forskjellige strategiene og hvordan man observerer disse hos den enkelte elev SOL er et verktøy der en gjennom observasjon kartlegger hvor langt den enkelte elev er kommet i sin leseutvikling

12 SOL -pyramiden

13 SOL på Kjøkkelvik I plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen 2012/ /16 er «lesing som grunnleggende ferdighet» et satsningsområde. Lesing er den mest grunnleggende ferdighet som er basis for læring, kommunikasjon og deltagelse. En del av kjennetegnene på de to første trinnene i SOL vil være på plass hos mange av elevene når de begynner på skolen Kontaktlærer fyller ut SOL skjema 2 ganger i året på bakgrunn av den allsidige informasjonen de har om eleven. Skolen har et systematisk fokus på god leseutvikling og SOL. Nye ansatte blir kurset og SOL har fast plass på skolens program gjennom skoleåret. På alle plan jobbes det systematisk og kontinuerlig med god leseutvikling og SOL.

14 Hvis leseutviklingen ikke er som forventet hva da? Det kan være mange årsaker til at elever ikke følger en forventet lese-og skriveutvikling. Barn er forskjellige og noen trenger mer tid enn andre for å «knekke lesekoden». I noen tilfeller kan det være at eleven trenger en «kickstart» i form av en noe endret pedagogisk tilrettelegging eller et lesekurs. Dysleksi er en medfødt vanske som kan vise seg i lesing så vel som skriving. Dette fører til at nøyaktig og flytende lesing, staving og skriving utvikles sakte og ufullstendig. Vi skal være oppmerksomme på de elevene som ikke har en forventet lese-og skriveutvikling og en «vent og se» holdning er ikke å anbefale. Det er viktig at dere foreldre og kontaktlærer har en god dialog knyttet til elevens leseog skriveutvikling.

15 Rutiner Kontaktlærer har mulighet for å diskutere en elev anonymt med logoped er det grunn til bekymring? Hvis JA må foresatte godkjenne at eleven blir henvist til logoped. Innkalling av elev skjer via kontaktlærer og avdelingsleder/rektor. Logoped henter informasjon fra kontaktlærer og foreldre. I forhold til lese-og skrivevansker, har logoped hovedsakelig en utredende og rådgivende funksjon. Etter utredning skriver logoped en anbefaling en rapport. Logoped tar kontakt med foreldre og kontaktlærer for å gi råd om best mulig tilrettelegging for eleven både på skolen og hjemme (et tilbakemeldingsmøte). Logoped utreder dysleksi ved hjelp av LOGOS, en diagnostiserende test. Logos er en omfattende test som kartlegger ulike sider av leseprosessen. Den kartlegger også rettskrivingsferdigheter. En elev kan ha lese-og skrivevansker selv om han/hun ikke har dysleksi. Logos gir svar på hvilke delferdigheter eleven strever med. Da kan det settes inn gode og effektive tiltak på skolen og hjemme. I noen tilfeller er det aktuelt å tilby et intensivt lesekursi regi av logoped.

16 Dette spesialorganet for seriøs og kvalifisert barnebokkritikk publiserer kritikker av skjønn-og faglitteratur for barn og unge som utgis av norske forlag Også faktabøker mange liker dette best! Oppdatering hver torsdag Publiserer også lesernes kommentarer

17 Å mektige feer! Gi mitt barn i faddergave, ikke bare helse og skjønnhet og rikdom og alt det der som dere pleier å komme stikkende med. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte. For jeg vil så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyrlandet, hvor man kan hente den skjønneste av alle gleder. Slik burde enhver mamma tenke! Astrid Lindgren