God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
|
|
- Sigve Ervik
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
2 «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes et overordnet svar: så ofte som mulig! På småskolen SKAL elevene bli lest for eller lese selv i minutter hver dag, minimum! Det er lagt til som et fast innslag i undervisningen. Elevenes språklige kompetanse blir «foredlet» gjennom rik omgang med litteratur i undervisningen. Det arbeides bevisst med ord- og begrepsforståelse. Det arbeides bevisst med leseforståelse. Det er ikke egentlig noe «hokus pokus» med lesing. For å bli en god leser må man lese mye og ofte!
3 Den viktige leseleksen! Det er viktig at dere foreldre engasjerer dere og hjelper eleven med teksten Les gjerne sammen med eleven første gang. Da får eleven en følelse av hva som er et behagelig lesetempo, hvor trykket i setningen skal plasseres og hvilket tonefall som passer best i meningen. Når eleven har «knekket lesekoden», kan de daglige lesestundene foregå på den måten at den voksne og barnet leser hver sitt avsnitt høyt for hverandre. Ved 2. gangs lesing kan dere bytte. Snakk om det dere har lest. Leseforståelse er lesingens fremste mål! Høytlesning og felles opplevelser rundt gode tekster, både fag-og skjønnlitterære tekster, vokser en aldri fra! Elevene må lære hvordan de selv kan tenke og arbeide for å lese med forståelse. De må tenke seg om og tolke teksten med utgangspunkt i egne erfaringer og kunnskaper. Lesing stimulerer egen skriftlig uttrykksevne, både med tanke på innhold og form. Barn som leser mye, får gode ortografiske ferdigheter. Det vil si at når de ser ordene på trykk mange ganger, lagres de etter hvert som minnespor i hjernen. Dermed automatiseres skrivemåten for ordene og elevene kan bruke mer energi på å forstå innholdet i lest tekst.
4 Å lese selv! Så snart elevene kan klare det, må de få rikelig tid og anledning til å lese selv. Læreplanen slår fast at elevene etter 2. trinn skal være i stand til å finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing og etter 4. trinn skal de kunne lese tilpasset barnelitteratur og fagtekster med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet. Hjemme kan man hjelpe til med å nå disse målene, ved å stimulere eleven til å lese mye selv i bøker som er tilpasset deres nivå og leseferdighet. Bruk bibliotek og skolebibliotek aktivt! LESELYST er et nøkkelord. Les FOR og med barnet ditt snakk om det dere har lest! Selv om vi synes barna våre er blitt «litt store» på 3. og 4. trinn, liker de fleste godt å bli lest for!
5 Leseforståelse lesingens fremste mål! 1. Leseforståelse leseren er «medskaper» og konstruerer mening i teksten ut fra sine tidligere erfaringer og forventninger. Vi danner oss indre bilder eller forestillinger om den verden teksten handler om. 2. Leseinteresse uten lyst og glede, blir det smått med lesingen!
6 Foreldrestøtte i leseutviklingen Vi har laget et skriv: «foreldrestøtte i leseutviklingen». Det ble utformet i fjor og dere finner det på skolens hjemmeside.
7 Gode råd!
8 Enda flere gode råd.
9 Gode råd må brukes medmåte og på dinmåte! «Råd fra «foreldrestøtte i leseutviklingen» er gode råd til foreldre både på barnetrinn og ungdomstrinn. Det er ikke meningen at dere skal gjøre «alt på en gang: lesing er en ferdighet i stadig utvikling. Start med det enkle og husk at det er lov å ta hensyn til dagsform: både ungene og sin egen! Noen dager orker man mer og andre dager orker man mindre det er helt greit! Det viktigste er å lage seg gode vaner og lese litt hver dag. Arbeid med lesing skal i hovedsak være en trivelig og lystbetont aktivitet for både barn og foreldre.
10 Leselystaksjonen Leselystaksjonen er landets største aksjon for å fremme boka og lesegleden hos norske skolebarn. Dette skoleåret skal alle trinn på småskolen delta. Slagordet er: BOK GJØR KLOK - ingen protest, lesing er best! Info kommer når aksjonen nærmer seg!
11 SOL Systematisk Observasjon av Lesing SOL er et verktøy for leseutvikling SOL gir lærerne høy kompetanse innenfor leseutvikling SOL er et system med faglig tyngde og støtter seg på nyere forskning om lesing Lærere må ha kunnskap om den normale leseutviklingen og hvilke avkodings- og forståelsesstrategier lesing er bygget på Hvis vi skal gi eleven støtte i leseutviklingen, må vi vite hvor eleven står, hva han mestrer og hva han eventuelt strever med Vi må vite hvilke kjennetegn som karakteriserer de forskjellige strategiene og hvordan man observerer disse hos den enkelte elev SOL er et verktøy der en gjennom observasjon kartlegger hvor langt den enkelte elev er kommet i sin leseutvikling
12 SOL -pyramiden
13 SOL på Kjøkkelvik I plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen 2012/ /16 er «lesing som grunnleggende ferdighet» et satsningsområde. Lesing er den mest grunnleggende ferdighet som er basis for læring, kommunikasjon og deltagelse. En del av kjennetegnene på de to første trinnene i SOL vil være på plass hos mange av elevene når de begynner på skolen Kontaktlærer fyller ut SOL skjema 2 ganger i året på bakgrunn av den allsidige informasjonen de har om eleven. Skolen har et systematisk fokus på god leseutvikling og SOL. Nye ansatte blir kurset og SOL har fast plass på skolens program gjennom skoleåret. På alle plan jobbes det systematisk og kontinuerlig med god leseutvikling og SOL.
14 Hvis leseutviklingen ikke er som forventet hva da? Det kan være mange årsaker til at elever ikke følger en forventet lese-og skriveutvikling. Barn er forskjellige og noen trenger mer tid enn andre for å «knekke lesekoden». I noen tilfeller kan det være at eleven trenger en «kickstart» i form av en noe endret pedagogisk tilrettelegging eller et lesekurs. Dysleksi er en medfødt vanske som kan vise seg i lesing så vel som skriving. Dette fører til at nøyaktig og flytende lesing, staving og skriving utvikles sakte og ufullstendig. Vi skal være oppmerksomme på de elevene som ikke har en forventet lese-og skriveutvikling og en «vent og se» holdning er ikke å anbefale. Det er viktig at dere foreldre og kontaktlærer har en god dialog knyttet til elevens leseog skriveutvikling.
15 Rutiner Kontaktlærer har mulighet for å diskutere en elev anonymt med logoped er det grunn til bekymring? Hvis JA må foresatte godkjenne at eleven blir henvist til logoped. Innkalling av elev skjer via kontaktlærer og avdelingsleder/rektor. Logoped henter informasjon fra kontaktlærer og foreldre. I forhold til lese-og skrivevansker, har logoped hovedsakelig en utredende og rådgivende funksjon. Etter utredning skriver logoped en anbefaling en rapport. Logoped tar kontakt med foreldre og kontaktlærer for å gi råd om best mulig tilrettelegging for eleven både på skolen og hjemme (et tilbakemeldingsmøte). Logoped utreder dysleksi ved hjelp av LOGOS, en diagnostiserende test. Logos er en omfattende test som kartlegger ulike sider av leseprosessen. Den kartlegger også rettskrivingsferdigheter. En elev kan ha lese-og skrivevansker selv om han/hun ikke har dysleksi. Logos gir svar på hvilke delferdigheter eleven strever med. Da kan det settes inn gode og effektive tiltak på skolen og hjemme. I noen tilfeller er det aktuelt å tilby et intensivt lesekursi regi av logoped.
16 Dette spesialorganet for seriøs og kvalifisert barnebokkritikk publiserer kritikker av skjønn-og faglitteratur for barn og unge som utgis av norske forlag Også faktabøker mange liker dette best! Oppdatering hver torsdag Publiserer også lesernes kommentarer
17 Å mektige feer! Gi mitt barn i faddergave, ikke bare helse og skjønnhet og rikdom og alt det der som dere pleier å komme stikkende med. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte. For jeg vil så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyrlandet, hvor man kan hente den skjønneste av alle gleder. Slik burde enhver mamma tenke! Astrid Lindgren
God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»
God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører
Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen
Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,
VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange
GLEDEN VED Å MESTRE!
GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.
Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere
Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære
Lese- og skriveutvikling
Egil Gabrielsen Marit Petersen Oftedal Anne Elisabeth Dahle Astrid Skaathun Nina Nøttaasen Gabrielsen Lese- og skriveutvikling Fokus på grunnleggende ferdigheter Innhold Oppbygningen av boka...13 1 Den
Foreldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
Melding til Sandved bydelsutvalg 04.10.10 - Nr 19/10
SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg med utvidet mandat MØTE NR.: DATO: 13. september 2010 STED: Sandved skole MØTELEDER: und.insp. Rita Vea Voldsund MØTEREFERENT:
Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger
Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt
Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole
Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Vi på Olsvik skole tror at eleven
Leseplan for Gjettum skole
Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,
«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,
Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder
Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid
Leseutviklingen fortsetter
Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem
Systematisk Observasjon av L esing
Systematisk Observasjon av L esing Hva er SOL? Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Et kompetansehevingsprogram for lærere. Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
Hvordan øke leseferdigheten?
L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner
Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn
Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.
Opplæringsplan i bibliotekbruk
Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
Leseplan. Sentrum skole og kulturskole. Høst 2013.
Leseplan Sentrum skole og kulturskole Høst 2013. 1 Bakgrunn for å lage en leseplan for Sentrum skole: Skoleåret 2012/2013 fikk Sentrum skole tilbud om ekstern vurdering gjennom UDIR, noe vi takket ja til.
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN
SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se
Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
SKOLEKONFERANSE I TROMSØ
SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013
Leseplan for Sædalen skole 2012/ 2013 En bok er en rikdom, en bok er en venn og kan vel ditt vennskap fortjene -for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. Leseplan for Sædalen skole
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
GAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015
Gamlebyen skole - Strategisk plan 2015 GAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015 Gamlebyen skole - Strategisk plan 2015 Visjon for Gamlebyen skole: Her starter fremtiden - Det grunnlaget som legges i barneskolen
Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing
Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor
Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Praktisk handlingsplan for språkopplæring 2.8 Begrepsavklaringen rundt 2.8 elever Med minoritetsspråklige elever menes det i denne sammenheng elever fra hjem der den en eller begge foresatte har et annet
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og
De voksne på trinnet:
Velkommen! Agenda: De voksne på trinnet Foreldreansvar Pedagogisk plattform Daglige rutiner Nytt for året Tilpasset opplæring Mobbekontrakt Læringsstrategier Presentasjon av fagene Valg av klassekontakt/fau
Barnehage + Bibliotek = Sant
Barnehage + Bibliotek = Sant Trude Hoel, Lesesenteret 22. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen To utviklingsprosjekter BOKTRAS (2005-2008) Lesefrø (2008-2010)
Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne
Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg
PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE
PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE SPRÅKUTVIKLING SPRÅKLEIKER LESESTIMULERING SKRIVEOPPLÆRING NOVEMBER 2008 INNLEDNING Sodin skole har i dette dokumentet laget en forpliktende
Nyhetsbrev fra Kodal skole
September 2013 Nyhetsbrev fra Kodal skole Velkommen til skoleåret 2013 2014. I år er vi 170 elever ved skolen. Vi er glad for at så mange ønsker å gå på Kodal skole! Vi har en tydelig visjon om å være
Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015
Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning
Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse
Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker
Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010
Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Ellingsøy barne- og ungdommsskole. Kontaktlærer: Judith Artamendi Volsdal Generell informasjon: De to største fagene i 2.klasse er norsk og matematikk. Når det gjelder
ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016
ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former
SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens
innholdsforståelse og rettskrivingsfeil ved diktat. Opplæring i bruk av e-lector og skanner-penner
Når August Oppstart av nytt emne i fag Innen 2 uker etter skolestart Hva "Lese for å lære!" læringsstrategier (studieteknikk) "Les og Kartlegging Carlsten leseog skriveprøve Leseplan 8. trinn - Åstveit
Utvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017.
Arkivsak. Nr.: 2016/956-2 Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk Formannskapet Dysleksivennlig kommune Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune stiller
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.
Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning.
Lese- og skriveopplæring på 2.trinn Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Nødvendig ferdighet i alle
LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE
LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE 1. INNLEDNING: En av skolens viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og
Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE
Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen
VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil
SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015
SPRÅKLEK De magiske ordene Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK Hvorfor Språklek? Tidlig innsats Språklek som forebygging Mor- barn-undersøkelsen 2012 Språk er inngangen til å
Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole
Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare
SOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.
Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging
Gutter og interaktiv lesing
Gutter og interaktiv lesing Fagerholt skole, Kristiansand, Vestagder (1 7) Av Mari-Anne Mørk Fagerholt skole i Kristiansand har valgt Gutter og lesing som tittel på sitt ressursskoleprosjekt. Skolen hadde
Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder
Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& " '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" ( %"'("#!& ""&" "&$" " &$" )). ""* "$"/ "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen
Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt
Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk
Referat FAU-møte ROLLAND SKOLE
Dato: 2.02.2016 Tid: 19.30 Sted: Personalrommet på Rolland skole Referat FAU-møte ROLLAND SKOLE Innkalt av: Håkon Bull-Njaa Referent: Bente A. Jæger Alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer av
Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.
Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord
Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn
Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold
VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE
VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE Uke 44 2007 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 01. juni 2016 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 01. juni 2016 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole Møtets formål: Klassesammensetting Fellesorientering for alle klasser Kort møte i den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no
Å utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
SAUPSTADMODELLEN. TRØNDSK Utdanningspolitisk konferanse 21.11.2011
SAUPSTADMODELLEN TRØNDSK Utdanningspolitisk konferanse 21.11.2011 Kristin Sivertsen,(lærer,) Jorun Skotvoll(lærer) og Inger Sagen Hasselø(rektor) Saupstad skole SAUPSTAD SKOLE 235 elever 30 språk Barneskole
ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15
ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15 Læreplanen legger klare føringer for skolens virksomhet i Læringsplakatens 11 punkter. Tilpassa opplæring er et overordna krav. Skolen skal tilpasse sin opplæring slik
Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen
TEMA: ungdomstrinnet Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen n av anne gry carlsen teigen Fem sentrale kjerneområder for å utvikle god praksis for leseopplæringen innenfor en lærende
Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.
Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å
Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet
Ekstern skolevurdering
Ekstern skolevurdering Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Sentrum skole og kulturskole Uke 17/ 2013 Vurderingsmodell 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016
TILTAKSPLAN FOR UTVIKLING AV LESEKOMPETANSE VED GALTERUD SKOLE Lesing er en grunnleggende ferdighet som ifølge LK06 skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere
Foreldremøte. Saksliste: - Satsningsområde - Familiesenteret - Norsk - STL+ - Matematikk - Vekeplan heimesida
Foreldremøte Saksliste: - Satsningsområde - Familiesenteret - Norsk - STL+ - Matematikk - Vekeplan heimesida - Vennegrupper og info i klassane - Eventuelt Satsingsområde 16/17 Lesing - leseglede Tilpassa
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon
FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,
Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn
Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing
DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme
Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.
Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.
FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN
HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN
HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1 Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser
Å utforske skriftspråket ved bruk av bildebøker. 6.november 2015 Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø
Å utforske skriftspråket ved bruk av bildebøker 6.november 2015 Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø Språklæring Uformell språklæring foregår i leken, i spontane aktiviteter og i rutinesituasjoner Strukturert
SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET
Skolens navn: Adresse: Telefon/faks: Dato: SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET FAG ELEVENS NAVN KLASSE/GRUPPE SKOLEÅR KONTAKTLÆRER FAGETS NAVN Kompetansemål for perioden (Periode defineres som tiden mellom
ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye
Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs
Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs av Oda Tajet Kandidatnummer: 590 Veileder: Inger Vederhus, Norsk Bacheloroppgave i GLU5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
Velkommen til Galterud skole. 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk
Velkommen til Galterud skole 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk Hvem jobber på Galterud skole? Lederteam: Rektor Avdlingsleder 8. trinn Avdelingsleder
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk
Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Kjell Rune Pettersen Ped.psyk.rådgiver PPT for videregående opplæring i Bodø Bodø 26.05.2010 Disposisjon Bakgrunn Litt om lesing Hva er dysleksi? Utredninger
VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012
1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid