Leseplan ny skole. (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leseplan ny skole. (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015"

Transkript

1 Leseplan ny skole (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår

2 Innhold Bakgrunn og formål... 3 Glansbilde lesing Forankring i teori... 5 Alle er leselærere lesing i alle fag... 6 Hva kjennetegner en god leselærer?... 6 Hvordan være en god leselærer?... 6 Lærerne er gode modeller for varierte lese- og læringsstrategier... 7 Lesing som grunnleggende ferdighet... 8 Om å lese i alle fag... 8 Lesing som grunnleggende ferdighet i norsk... 8 Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk... 9 Lesing som grunnleggende ferdighet i naturfag... 9 Lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag... 9 Lesing som grunnleggende ferdighet i kroppsøving... 9 Lesing som grunnleggende ferdighet i kunst og håndverk... 9 Lesing som grunnleggende ferdighet i musikk Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk Lesing som grunnleggende ferdighet i RLE Lesing som grunnleggende ferdighet i mat og helse Nasjonale prøver 5. og 8. trinn Leseplan trinn, med kompetansemål og lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Leseplan 1. trinn: Leseplan 2. trinn Leseplan 3. trinn Leseplan 4. trinn Leseplan 5. trinn Leseplan 6. trinn Leseplan 7. trinn Lesing som grunnleggende ferdighet, UDIRs matrise: Å kunne lese PPT SINE NORMER FOR FUNKSJONELL LESEHASTIGHET VED STILLELESING Kartlegging: Lesestimulerende tiltak Nettsider/IKT-ressurser: Lesestrategier Læringsstrategier lærerens oppgave/fokusområde ved innlæring av nye lese- og læringsstrategier Leseplakaten.. 24 Min egen leseutvikling

3 Bakgrunn og formål Leseplanen legger vekt på at lesing er en grunnleggende ferdighet som det enkelte mennesket må ha for personlig utvikling og deltagelse i samfunnet. Å beherske lesekunsten er grunnleggende for alle fag i skolen, og det er hele skolens ansvar, uavhengig av organisering og faginndeling, å utvikle denne basisferdigheten. Å lære elever lesekunsten er en av skolens viktigste oppgaver, kanskje den aller viktigste. Gode språkferdigheter er inngangsnøkkelen til kunnskap. Hele lærerpersonalet har et felles ansvar for lese- og skriveopplæringen, da disse ferdighetene inngår i alle fag. Hovedmålet med leseplanen er å kvalitetssikre leseopplæringen i tråd med de mål som læreplanen setter. Vi ønsker at våre elever skal: Bli funksjonelle lesere Få den mulighet og støtte de trenger til å utvikle leseglede som fremmer funksjonell lesedyktighet i et livslangt perspektiv. Få den mulighet og støtte de trenger, slik at vi forebygger lese og skrivevansker. Skolen skal ha kompetanse på: Språkstimulering Skriftspråkstimulering og lesestimulering Bruk av pedagogisk kartleggingsmateriell, oppfølging og iverksetting av differensierte tiltak Faglig og metodisk kunnskap om leseutvikling og lesevansker herunder begynneropplæring og den andre leseopplæringa Ulike organiseringsmåter for tilpasset opplæring Skjønnlitteratur, faglitteratur og metoder for å formidle, bearbeide, oppleve og lære av litteratur. Lærere i alle fag skal ha kompetanse på: Faglig og metodisk kunnskap om leseutvikling. Kunnskap og forståelse av hva lesing er, og hva som kreves av leseopplæringen innenfor de ulike fagene Bruk av skolebiblioteket i opplæringen. Å stimulere leselyst og fremme lese- og informasjonskompetansen hos elevene Lese- og læringsstrategier. 3

4 Glansbilde lesing 1-7 KRITERIUM Skolen som organisasjon prioriterer leseopplæringa Læreren gir tilpassa opplæring i lesing og prioriterer lesestimulerende arbeid Elevene medvirker og har medansvar for egen læring Foreldre/foresatte er delaktige i leseopplæringa TEGN PÅ GOD PRAKSIS Skolen har en plan for leseopplæringa De ansatte får mulighet til kompetanseutvikling på området Det er en plan for: o Kartlegging av leseferdighet o Oppfølging av resultatene av kartlegginga Skolen legger til rette for didaktisk refleksjon og kompetansedeling omkring leseopplæringa Skolen har et godt utvikla bibliotek, og elevene får opplæring i bruk og har ofte tilgang til det Skolen bruker timeressursene fleksibelt Omprioriteringer kan gjøres raskt Læreren er en god rollemodell når det gjelder lesing Læreren lager tydelige læringsmål for lesing Læreren kjenner elevens leseferdighet og gir tydelig veiledning på tilpassede lese- og tolkningsoppgaver Læreren har rutiner for oppfølging av leselekser Læringsarenaen er innredet slik at det stimulerer leseopplæringa bl. a. ved at elevene har lett tilgang til variert lesestoff Læreren vektlegger ferdighetstrening (fonologisk bevissthet, fonologisk syntese osv) og lesing av barnebøker Læreren underviser og veileder i varierte former for lesing; repetert lesing, korlesing, stillelesing, skumlesing med mer. Elevene kjenner målene knyttet til leseferdighet Elevene får mulighet til å vurdere egen utvikling og måloppnåelse i lesing Elevene bruker varierte leseteknikker tilpasset lesingens formål Elevene har tilgang til lesespill og valgfrie tilleggsoppgaver Elevene reflekterer jevnlig over det de leser, både muntlig og skriftlig Elevene liker å lese Elevene leser på fritida Foreldre/foresatte kjenner læringsmålene for leseferdighet Foreldre/foresatte er kjent med resultatene av kartleggingen som skjer på skolen Foreldre/foresatte er kjent med skolens forventninger til dem, knyttet til leseopplæringa Foreldre/foresatte støtter og veileder elevene hjemme Det er lett for foreldre/foresatte å få kontakt med skolen Skolen tar innspill fra foreldre/foresatte på alvor 4

5 Forankring i teori Å lese er å avkode og forstå. For å synliggjøre avkoding og forståelse er lesing framstilt som: Lesing =avkoding X forståelse (Frost 1999). Hensikten med å framstille tilegnelsen av skriftspråket som en formel, er å peke på at mekanisk avkoding ikke gir forståelse av innholdet i teksten. Det må være grader av forståelse tilstede for at lesingen skal gi opplevelse og innsikt i teksten. Multiplikasjonen understreker at all den innsatsen vi gjør for å øke forståelsen, vil multiplisere resultatet for eleven. Å lære seg å lese og skrive er kontinuerlige prosesser som henger nøye sammen. En trinnvis utvikling av ferdigheter starter i førskolealder, og fortsetter gjennom hele opplæringen. Etter den første grunnleggende leseopplæringen vil innlæring og videreutvikling av relevante leseog læringsstrategier, og oppøving av informasjonskompetanse være aktiviteter som må pågå i alle fag gjennom hele skoleløpet. Dette blir ofte betegnet som Den andre leseopplæringen. Lesekompetanse omfatter: Leseglede o Å lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon. Språklige ferdigheter o Avkoding og forståelse, evne til å konstruere mening i ulike tekster Lese- og læringsstrategiske ferdigheter o Evne til å lese målrettet, velge lesemåte, reflektere over egen leseprosess og vurdere egne strategiske valg Informasjonskompetanse o Å hente informasjon fra et vist tilfang av kilder, å velge, vurdere, tolke og analysere kritisk Kulturell kompetanse o Språk og symboler er kulturelt betingede fenomener Lesing er en sammensatt ferdighet som bygger på en rekke avkodings- og forståelsesprosesser. Det finnes ulike måter å beskrive leseferdigheter på. Her er en inndeling i tre aspekter ved lesing vektlagt: Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: Finne informasjon i teksten Tolke og forstå teksten Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold. For å kunne ivareta disse tre nivåene, må elevene få oppleve og erfare ulike studieteknikker. Skolen skal benytte ulike læringsstrategier i leseopplæringen. Læringsstrategiene følger en progresjonsplan. Det er svært viktig at læreren modellerer de ulike strategiene/læringsformene. Slik kan elevene etter hvert beherske disse, og ta i bruk strategier som faller naturlig for den enkelte elev. 5

6 Alle er leselærere lesing i alle fag Hva kjennetegner en god leselærer? Astrid Roe sier i sin bok, Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen (Universitetsforlaget, 2008) at: * Gode leselærere har først og fremst tro på at alle elever kan bli flinkere til å lese, og de vet at elever på sammen trinn kan være på svært forskjellig nivå. * Gode leselærere vet hvilke strategier gode lesere bruker, og hvordan de skal hjelpe alle til å bli strategiske lesere. * Gode leselærere er klar over at det er viktig å motivere elevene. * Gode leselærere passer på at elevene har tilgang til et bredt utvalg av tekster i ulike sjangere, ikke bare for at de skal kunne velge og vrake, men like mye fordi det er viktig å bruke mange forskjellige tekster når en skal lære gode lesestrategier. * Gode leselærere har god tekstkompetanse, spesielt innen fag som de underviser i. * Gode leselærere utnytter ulike læringssituasjoner til å arbeide med lesestrategier, for når elevene likevel skal lese, vil dette arbeidet både styrke forståelsen og gjøre dem til bedre og mer strategiske lesere. * Gode leselærere har tro på at vurdering kan gi viktig informasjon både til læreren og til eleven, og de vurderer elevene på mange ulike måter og for forskjellig formål. De legger særlig vekt på å vurdere elevene underveis i læringsprosessen, slik at både lærere og elever til enhver tid vet hva som er elevenes sterke og svake sider. Hvordan være en god leselærer? Siden alle lærere er leselærere, i alle fag, må man tilrettelegge slik at elevene forstår og kan anvende ulike typer tekster. Det forventes at elevene mestrer lesing av ulike typer tekster, også tabeller, instruksjoner og oppskrifter. Å kunne lese med forståelse er mer enn å hente ut informasjon som tydelig er beskrevet i teksten. Det er også å kunne tolke, trekke slutninger, reflektere, gjenskape og gjenfortelle. For å kunne gjøre dette, bør elevene mestre ulike lesestrategier. Dette læres best ved at læreren modellerer, lar eleven prøve gjennom samarbeid og veiledning, og selvstendig. Målet er at eleven skal variere strategier ut fra behov, og selv ta valg om strategi. Nyere leseforskning viser at bruk av strategier gir motivasjon for lesing, fordi det kan innebære økt kontroll av egen læring og dermed økt mestring. Gode lesere er aktive i leseprosessen, og læreren er viktig for å legge til rette for innlæring av varierte læringsstrategier. 6

7 Lærerne er gode modeller for varierte lese- og læringsstrategier Læreren som rollemodell, inspirator og motivator Det ligger i lærerens rolle å drive god klasseledelse. En god klasseleder er en god rollemodell. En god rollemodell er inspirerende. En inspirerende rollemodell er motiverende. God klasseledelse er å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Elevene gjør som du gjør (særlig de aller minste), ikke nødvendigvis hva du sier. De lærer av oss på godt og vondt. Ofte legger eleven mer vekt på hva du gjør, enn det du sier. Dette er like viktig når det gjelder bruk av varierte lese- og læringsstrategier. God planlegging omfatter det faglige, det organisatoriske og hvilke bøker og utstyr som skal brukes i timen, samt hvilke lese- og læringsstrategier læreren bruker i opplæringa. En god flyt i undervisningen er viktig for å oppnå et godt læringsutbytte. Det krever god planlegging over tid (faglig, utstyrsmessig, organisatorisk). Nyttige erfaringer for hvordan du kan sikre god flyt og utvikling i undervisningen sier at det er viktig å følge den røde tråden. Ved å modellere de ulike lese- og læringsstrategiene for elevene, vil de gjøre som deg etter hvert. 7

8 Lesing som grunnleggende ferdighet I Kunnskapsløftet blir lesing beskrevet som en av fem grunnleggende ferdigheter. Lesing som grunnleggende ferdighet innebærer at lesing er et redskap for tekstbasert læring i alle fag, og er slik tett knyttet til læring i fagene. Lesing er både en forutsetning for å utvikle fagkunnskap og en del av fagkompetansen i ulike fag (Skjelbred & Aamotsbakken, 2010). Å lære et fag handler om å bruke fagspråk og sjanger på en måte som er i tråd med fagets tekstkultur og skriftpraksis med andre ord om å bli fortrolig med fagets literacy (Berge, 2007). På den måten får eleven en posisjon i forhold til faget og fagets tekster; eleven blir i stand til å forstå faglig innhold og opptre på en faglig adekvat måte. Tekstbasert læring kjennetegnes ved at språklige ferdigheter talt og skrevet verbalspråk er tett innvevd i hverandre. Elevene lytter og taler, og de leser og skriver elevenes læring foregår for en stor del i og med språket. Om å lese i alle fag Kunnskapsløftet (K-06) slår fast at lesing er en av de grunnleggende ferdighetene som elevene trenger i alle fag. Lesing står også sentralt i forhold til de andre kompetansene som planen trekker fram: muntlig, skriftlig, tallmessig og digital kompetanse. Disse ferdighetene henger på mange måter sammen. Det er lite fruktbart å se på dem som separate områder for øving og opplæring. Den digitale kompetansen vil alltid innebære lesing, tekstene på skjermen må leses på tradisjonelt vis, men samtidig krever skjermtekster nye strategier å orientere seg på. Å kunne regne oppfatter vi vanligvis som en annen kompetanse enn å kunne lese. Men begge deler forutsetter at du kan fortolke et tegnsystem og forstå hensikten med det. Fagene representerer ulike tekstkulturer. Elevene møter ulike sjangere med ulikt språk og ulik organisering av teksten. Det finnes klare forskjeller på tekstene i de naturvitenskapelige fagene, de humanistiske fagene og de samfunnsvitenskapelige fagene. Det er ikke gitt at eleven får til å lese fagenes tekster med forståelse og innsikt uten at vi hjelper dem med det. Tidligere har leseopplæringen vært knyttet til norskfaget, nå erkjenner vi at de ulike fagtradisjonene byr på ulike leseutfordringer for elevene. Lesing må derfor trenes og videreutvikles i alle fag. Lesing som grunnleggende ferdighet i norsk Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de 8

9 erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet. Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk. Lesing som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen Lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder. Utvikling av leseferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå forståing av tekst og visuelle framstillingar, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategiar for kritisk kunnskapstileigning. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kjelder tek til med å finne informasjon i enkle, tilrettelagde kjelder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Seinare kjem oppøving av evna til å gjere eigne informasjonssøk, samanlikne informasjon frå ulike kjelder og kritisk vurdere deira relevans, truverd og formål. Lesing som grunnleggende ferdighet i kroppsøving Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handlar òg om å tolke kart og forstå symbol. Lesing som grunnleggende ferdighet i kunst og håndverk Å kunne lese i kunst og håndverk dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse. For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt av 9

10 visuell retorikk er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk. Tolkning av diagrammer og andre visuelle representasjoner, som for eksempel bruksanvisninger og arkitekttegninger, danner grunnlag for viktige beslutninger. Lesing som grunnleggende ferdighet i musikk Å kunne lese i musikk dreier seg om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Evne til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing. Gjennom lytting, musisering og tolkning av musikalske uttrykk og symboler gir musikkfaget viktige bidrag til dette. Lesing av tekster vil være av betydning som grunnlag både for ens egen komponering og som en kilde til refleksjon. Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk Å kunne lese i engelsk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. Lesing som grunnleggende ferdighet i RLE Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform (Ibid: s.19). Flere sentrale sider ved lesing generelt trekkes fram her. Elevene skal både oppleve, forstå, innhente informasjon, tolke, reflektere og forholde seg kritisk til tekster. Lesing som grunnleggende ferdighet i mat og helse Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget. 10

11 Nasjonale prøver 5. og 8. trinn Nasjonale prøver i lesing måler i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål i læreplanen, der leseferdigheter er integrert i alle fag. Dette innebærer at prøven er en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Lesing som grunnleggende ferdighet innebærer at elevene kan tilegne seg informasjon og forstå og vurdere et mangfold av tekster og teksttyper innenfor de enkelte fagene. Hvert fag har fagspesifikke tekster med ulike framstillingsformer. De nasjonale prøvene i lesing tar i 5. klasse utgangspunkt i kompetansemål etter 4.trinn. De nasjonale prøvene i lesing tar i 8. klasse utgangspunkt i kompetansemål etter 7. trinn. Elevene i 5. og 8. trinn måles i følgende aspekter: Finne informasjon i teksten å finne svaret slik det står i teksten. Tolke og forstå teksten å foreta vurderinger ut fra innhold og opplysninger i teksten. Reflektere over og vurdere tekstens form og innholdå svare på åpne spørsmål som krever skriftlig begrunnelse av eleven. Disse aspektene må sees på i en sammenheng i leseopplæringen. 11

12 Leseplan trinn, med kompetansemål og lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Leseplan 1. trinn: Kompetansemål og konkretisering av målet 1) Utvikle språklig bevissthet Kjenne leseretningen på norsk Automatisere lyd/bokstav forbindelsen Kunne lytte ut lyder først, inni og sist i ord Vise forståelse for sammenheng mellom språklyd og bokstav og mellom talemål og skriftspråk Se sammenheng mellom grafem og morfem. 2) Uttrykke leseforståelse og leseopplevelse. Bruker egne ord og trekker egne slutninger ut fra informasjon i tekster. Kunne oppsummere en enkel tekst gjennom muntlig gjenfortelling 3) Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse Finne eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster Styrke ordkunnskap ved å arbeide med begreper og ord i en tekst Bearbeide tekst med noe hjelp 4) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Lære å vurdere mål for lesingen Kunne lese og tolke enkle diagram Lære om virkemidler i teksten som illustrasjoner, bilder og snakkebobler 5) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Bruker forkunnskaper Tankekart Gjenfortelling 6) Finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal få veiledning av lærer i å finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Å lese som grunnleggende ferdighet Nivå 1, se vedlegg s 19 Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten leseprøve. Uke 17 obligatorisk kartlegging udir. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen. Ved mistanke om at en elev sporer av i leseopplæringen, Aski-Raski kartlegging og trening. Tidlig innsats. For øvrig, se Vadsø kommunes rutiner for spesialpedagogiske tiltak. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med leseopplæringen, og elevene skal få råd ut fra ferdigheter nivå 1. Se vedlegg Systematisk bruk av lese- og læringsstrategier. Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse, og veien videre. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Lesing av bøker med tilpasset vanskegrad. Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler styrt av lærere Lærerstyrt samtale med fokus på å oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lærerne skal gi elevene muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag. Tilbakemeldingen skal også gi eleven tips om faglige fokusområder. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet i lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Elevene skal få vite om hvilke mestringskriterier det er fra Å kunne lese, nivå 1. Se vedlegg. Bruke ulike oppslagsverk Eleven skal vite hva som kjennetegner en fagbok. Eleven skal kunne gjøre enkelt søk i bibliotekprogram på tittel, forfatter og emne. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig skal eleven bli lest høyt for fra bøker av ulik sjanger og alderstilpasset Leselekse hver dag. Lesehastighet 12

13 Leseplan 2. trinn Kompetansemål og konkretisering av målet 1)Utvikle språklig bevissthet Automatisere lyd/bokstavforbindelsen Vite hva en tekst, setning og ord er Kunne lage og lese enkle sammensatte ord Kunne avkode enkle to- og tre stavelsesord Kunne avkode de 100 mest vanlige ikke lydrette ord 2) Uttrykke leseforståelse og leseopplevelse. Framføre egenproduserte tekster og tegninger Kunne samtale og stille spørsmål til en tekst Oppsummere en tekst gjennom muntlig gjenfortelling 3) Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse Kunne avkode en tilpasset tekst og forstå innholdet Utvide ordforrådet ved å jobbe med begreper i tekst Automatisere de 50 mest høyfrekvente ord Egenlesing, korlesing, parlesing, repetert lesing, høytlesing og frivillig høytlesing i klassen 4) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Vurdere hensikt og mål med lesingen Kunne lese og tolke enkle diagram Lære om språklige virkemiddel som enkle bildeuttrykk og snakkebobler Kjenne til ulike sjangere som eventyr, rim, regler, gåter, vitser, fakta, lister og plakater. 5) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Videreføre læringsstrategier fra 1. klasse Begrepskart Innføre VØL-skjema 6) Bruke oppslagsverk som fagbøker, finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal få veiledning av lærer i å finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Elevene skal få innføring i å finne informasjon på nett Å lese som grunnleggende ferdighet Nivå 1, se vedlegg s 19 Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten leseprøve. Uke 17 obligatorisk kartlegging udir. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen. Ved mistanke om at en elev sporer av i leseopplæringen, Aski-Raski kartlegging, Logos-testing og drøfting med spes.ped.team. For øvrig, se Vadsø kommunes rutiner for spesialpedagogiske tiltak. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med leseopplæringen, og elevene skal få råd ut fra ferdigheter nivå 1. Se vedlegg Arbeide systematisk med lesestrategier. Systematisk bruk av læringsstrategier. Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse, og veien videre. Alltid å bevisstgjøre elever på fokusområder i elevsamtaler. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Lesing av tekster med tilpasset vanskegrad. Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler styrt av lærer. Oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre. Alle lærerne som er i en klasse skal tilpasse lesetekstene i sitt fag. De høytpresterende elevene skal få jobbe med fagtekster som utfordrer dem, og som øker prestasjonene Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lærerne skal gi muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag. Elevene skal få tilbakemelding om hva de må fokusere på i videre arbeid/ underveisvurdering. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet i lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Jfr. dvd fra heftet Lesing i alle fag- på mellomtrinnet. Metodehefte med dvd. (Paulsen og Wikborg, Cappelen Damm 2012.) Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Oasen besøkes ukentlig. Elevene skal få vite om hvilke mestringskriterier det er fra Å kunne lese, nivå 1. Se vedlegg. Bruke ulike oppslagsverk_ Vite hva som kjennetegner en fagbok. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig deltakelse i lesekvarten. Skrive bokomtale. Oppøve kritisk analyse av tekster og kilder. Leselekse hver dag. Lesehastighet 13

14 Leseplan 3. trinn Kompetansemål og konkretisering av målet 1) Utvikle språklig bevissthet Kunne stavelsesdeling og orddeling Kunne finne og lese grunnstammen i ord, Kunne avkode sammensatte ord Kunne om endelser i ord Kunne om setninger Automatisere ord med to og tre stavelser Automatisere de 100 mest høyfrekvente ord 2) Uttrykke leseforståelse og leseopplevelse. Utvikle flytende og automatisert lesing Kunne gjenfortelle en tekst Kunne stille enkle spørsmål til en tekst Kunne hente enkel informasjon i en tekst Oppsummere tekst 3) Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse Lese for å lære, begrepsavklaringer i fagtekst for å utvide ordforråd. Kunne avkode en tilpasset tekst og forstå innholdet. Egenlesing, korlesing, parlesing, repetert lesing og høytlesing og frivillig høytlesing i klassen 4) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Vurdere hensikt og mål med lesingen Lære om virkemidler i teksten som illustrasjoner og bilder Repetert lesing Lese ulike sjangere som eventyr, rim, regler, gåter, vitser, fakta, lister og plakater. 5) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Videreføre læringsstrategier fra 2. klasse Kunne finne nøkkelord i en tekst 6) Bruke oppslagsverk som fagbøker, finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal kunne finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Elevene skal få mer inngående innføring i å finne informasjon på nett Å lese som grunnleggende ferdighet Nivå 1 og 2, se vedlegg s 19 Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten leseprøve. Uke 17 obligatorisk kartlegging udir. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen. Ved mistanke om at en elev sporer av i leseopplæringen, Aski-Raski kartlegging, Logos-testing og drøfting med spes.ped.team Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med leseopplæringen, og elevene skal få råd ut fra ferdigheter nivå 1 og 2. Se vedlegg Arbeide systematisk med lesestrategier. Systematisk bruk av læringsstrategier. Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse, og veien videre. / underveisvurdering. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Tydelige mål for økta presenteres ved øktas start Alle lærerne som er i en klasse skal tilpasse lesetekstene i sitt fag. De høytpresterende elevene skal få jobbe med fagtekster som utfordrer dem, og som øker prestasjonene Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler styrt av lærer. Bevisst bruk av leseforståelseshefter i ulike tema. Oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lesekvarten, skrive bokomtale etter at boka er ferdiglest. Boka om bøker. Tilbakemelding fra lærer om prestasjonen. Lærerne skal gi muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet i lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Jfr. dvd fra heftet Lesing i alle fag- på mellomtrinnet. Metodehefte med dvd. (Paulsen og Wikborg, Cappelen Damm 2012.) Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Oasen besøkes ukentlig. Elevene skal få vite om hvilke mestringskriterier det er fra Å kunne lese, nivå 1 og 2. Se vedlegg. Bruke ulike oppslagsverk Utføre søk på internett for å finne egnet informasjon til oppgaver og innleveringer. Vite hva som kjennetegner en fagbok. Gjøre enkelt søk i bibliotekprogram på tittel, forfatter og emne. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig deltakelse i lesekvarten. Skrive bokomtale. Skrive leselogg Oppøve kritisk analyse av tekster og kilder. Leselekse hver dag. Lesehastighet Se PPT SINE NORMER FOR FUNKSJONELL LESEHASTIGHET side 20 14

15 Leseplan 4. trinn Kompetansemål og konkretisering av målet 1)Utvikle språklig bevissthet Kunne avkode ord med komplekse stavelser Kunne avkode nonsensord Kunne avkode ord med enkel og dobbel konsonant Ord og setningskunnskap Utvide ordforrådet, automatisere de 200 mest høyfrekvente ord 2)Uttrykke leseforståelse og leseopplevelse. Kunne framføre egenproduserte tekster Utvikle flytende og automatisert lesing Kunne gjenfortelle en tekst Kunne stille spørsmål til ulike tekster Kunne hente informasjon fra ulike tekster Kunne finne nøkkelord i en tekst og bruke dem til å gjenfortelle og skrive et resymé 3)Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse Lese for å lære, begrepsavklaringer i fagtekst for å utvide ordforråd. Kunne avkode en tilpasset tekst og forstå innholdet. 4) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Bevisstgjøre elevene på at ulike tekster må leses på ulike måter Lære å vurdere hensikt og mål med lesingen Lære om virkemidler i teksten som illustrasjoner og bilder 5) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Videreføre læringsstrategier fra 3. klasse Lære å skrive sammendrag Lære å finne nøkkelord i en fagtekst. 6) Bruke oppslagsverk som fagbøker, finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal kurses i å finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Elevene skal kurses i hva som er gode kilder på internett. Å lese som grunnleggende ferdighet Nivå 1 og 2, se vedlegg s 19 Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten leseprøve. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen. Ved mistanke om at en elev sporer av i leseopplæringen Aski-Raski kartlegging, Logos-testing og drøfting med spes.ped.team. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med leseopplæringen, og elevene skal få råd ut fra ferdigheter nivå 1. Se vedlegg Arbeide systematisk med lesestrategier. Systematisk bruk av læringsstrategier. Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse, og veien videre. Alltid å bevisstgjøre elever på fokusområder i elevsamtaler. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Mengdelesing av bøker med tilpasset vanskegrad. Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler styrt av lærer. Bevisst bruk av leseforståelseshefter i ulike tema. Oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lesekvarten, skrive bokomtale etter at boka er ferdiglest. Boka om bøker. Tilbakemelding fra lærer om prestasjonen. Lærerne skal gi muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag/ underveisvurdering. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet i lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Jfr. dvd fra heftet Lesing i alle fag- på mellomtrinnet. Metodehefte med dvd. (Paulsen og Wikborg, Cappelen Damm 2012.) Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Oasen besøkes ukentlig. Elevene skal få vite om hvilke mestringskriterier det er fra Å kunne lese, nivå 1 og 2. Se vedlegg. Bruke ulike oppslagsverk_ Utføre søk på internett for å finne egnet informasjon til oppgaver og innleveringer. Vite hva som kjennetegner en fagbok. Gjøre enkelt søk i bibliotekprogram på tittel, forfatter og emne. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig deltakelse i lesekvarten. Skrive bokomtale/ leselogg Oppøve kritisk analyse av tekster og kilder. Lese- og skriveopplæring tas opp på foreldremøte om høsten. Leselekse hver dag. Lesehastighet Se PPT SINE NORMER FOR FUNKSJONELL LESEHASTIGHET side 20 15

16 Leseplan 5. trinn Kompetansemål og konkretisering av målet 1)Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk. Lærere skal skape interesse for litteratur og stimulere til leseglede gjennom leseprosjekter og tekster i fagbøker. Høytlesing/ bli lest for. 2)Uttrykke forståelse og leseopplevelse. Vurdere teksters innhold ut fra fagkunnskaper og egne erfaringer Ha en dialog om nye fagbegreper i teksten. Resonnere seg frem til hvilken type tekst, hovedinnhold i teksten, og budskap i teksten. 3) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Bruke rask og sikker avkodingsstrategi ved lesing. Elevene skal lære og kunne bruke følgende lesestrategier: Fornøyelseslesing, skumlesing og nærlesing. Repeteringsstrategier (Hentet fra heftet Gode lesestrategier - på mellomtrinnet Anmarkrud og Refsahl, Cappelen forlag 2013) 4) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Utvidelse av følgende læringsstrategier Tankekart VØL-skjema/ tankenotat BISON-overblikk Nøkkelord/ setninger. Læringsstrategiene skal henges godt synlig i klasserommet. 5) Bruke oppslagsverk som fagbøker, finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal kurses i å finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Elevene skal kurses i hva som er gode kilder på internett. Å lese som grunnleggende ferdighet Nivå 2 og 3, se vedlegg s 19 Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten og Nasjonale prøver. Lesekurs for 20 % av elevene med lavest score. Faglærer i norsk og skolens ledelse avgjør hvem som skal ha lesekurs. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med leseopplæringen, og elevene skal få råd ut fra ferdigheter nivå 2 og 3. Se vedlegg Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse. Alltid bevisstgjøre elever på fokusområder videre etter at elevarbeid er presentert, eller i elevsamtaler. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Tydelige mål for økta presenteres i starten av hver økt. Mengdelesing av bøker med tilpasset vanskegrad. Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler Oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lesekvarten, skrive bokomtale etter at boka er ferdiglest. Boka om bøker. Tilbakemelding fra lærer om prestasjonen. Lærerne skal gi muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag/ underveisvurdering. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet i lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Jfr. dvd fra heftet Lesing i alle fag- på mellomtrinnet. Metodehefte med dvd. (Paulsen og Wikborg, Cappelen Damm 2012.) Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Oasen brukes ukentlig. Elevene skal få vite om hvilke mestringskriterier det er fra Å kunne lese, nivå 2 og 3. Se vedlegg. Bruke ulike oppslagsverk_ Utføre enkle søk på internett for å finne egnet informasjon Vite hva som kjennetegner en fagbok. Gjøre enkelt søk i bibliotekprogram på tittel, forfatter og emne. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig deltakelse i lesekvarten. Skrive bokomtale. Årlig leselystopplegg gjennomføres på trinnet. (Høst.) 5 uker. Gjennomføre ny lesetest etter prosjektet. Lese- og skriveopplæring tas opp på foreldremøte om høsten. Lesehastighet Se PPT SINE NORMER FOR FUNKSJONELL LESEHASTIGHET side 20 16

17 Leseplan 6. trinn Kompetansemål og konkretisering av målet 1) Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk. Lærere skal skape interesse for litteratur og stimulere til leseglede gjennom leseprosjekter og tekster i fagbøker av ulike sjangre. Høre eventyr, sagn og ordtak fra andre kulturer. Høytlesing/ bli lest for. 2)Uttrykke forståelse og leseopplevelse. Kunne oppsummere hovedbudskapet i ulike tekster muntlig og skriftlig. Ha en dialog om nye fagbegreper i teksten. Resonnere seg frem til hvilken type tekst, hovedinnhold i teksten, og budskap i teksten. 3) Presentere egne leseerfaringer fra skjønn- og faglitteratur. Kunne referere og oppsummere tekster. Skrive bokomtale til bøker som er lest. Kunne henvise til kilder i fagtekster. Kunne oppsummere hovedbudskapet i ulike tekster muntlig og skriftlig. Elevene skal kunne komme med anbefalninger til bøker de har lest. 4) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Bruke rask og sikker avkodingsstrategi ved lesing. Elevene skal lære og kunne bruke følgende lesestrategier: Videreføring av strategier fra forrige trinn. Utdypingsstrategier Organiseringsstrategier Hentet fra heftet Gode lesestrategier - på mellomtrinnet Anmarkrud og Refsahl, Cappelen forlag ) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Sammendrag Læresamtalen Ordkunnskapskort. Videreføring av strategier fra forrige trinn. Læringsstrategiene skal henges godt synlig i klasserommet. 5) Bruke oppslagsverk som fagbøker, finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal kurses i å finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Elevene skal kurses i hva som er gode kilder på internett. Å lese som grunnleggende ferdighet Nivå 2 og 3, se vedlegg s 19 Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten leseprøve. Lesekurs for 20 % av elevene med lavest score. Faglærer i norsk og skolens ledelse avgjør hvem som skal ha lesekurs. Alle lærerne som er i en klasse skal tilpasse lesetekstene i sitt fag. De høytpresterende elevene skal få jobbe med fagtekster som utfordrer dem, og som øker prestasjonene. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med leseopplæringen, og elevene skal få råd ut fra ferdigheter nivå 2 og 3. Se vedlegg Arbeide systematisk med lesestrategier. Systematisk bruk av læringsstrategier. Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse, og veien videre. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Mengdelesing av bøker med tilpasset vanskegrad. Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler styrt av lærer. Bevisst bruk av leseforståelseshefter i ulike tema. Oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lesekvarten, skrive bokomtale etter at boka er ferdiglest. Boka om bøker. Tilbakemelding fra lærer om prestasjonen. Lærerne skal gi muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag/ underveisvurdering. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet i lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Jfr. dvd fra heftet Lesing i alle fag- på mellomtrinnet. Metodehefte med dvd. (Paulsen og Wikborg, Cappelen Damm 2012.) Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Oasen besøkes ukentlig. Elevene skal få vite om hvilke mestringskriterier det er fra Å kunne lese, nivå 2 og 3. Se vedlegg. Bruke ulike oppslagsverk_ Utføre søk på internett for å finne egnet informasjon til oppgaver og innleveringer. Vite hva som kjennetegner en fagbok. Gjøre enkelt søk i bibliotekprogram på tittel, forfatter og emne. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig deltakelse i lesekvarten. Skrive bokomtale. Årlig opplegg Avis i skolen. Oppøve kritisk analyse av tekster og kilder. Lese- og skriveopplæring tas opp på foreldremøte om høsten. Leselekse hver dag. Lesehastighet Se PPT SINE NORMER FOR FUNKSJONELL LESEHASTIGHET side 20 17

18 Leseplan 7. trinn Kompetansemål og konkretisering av målet 1) Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk. Skape interesse for litteratur og stimulere til leseglede gjennom leseprosjekter og tekster i fagbøker av ulike sjangre. Høre eventyr, sagn og ordtak fra andre kulturer. Daglig leseopplevelse i Lesekvarten, lese bøker ut fra egne preferanser. Høytlesing/ bli lest for. Bli kjent med ulike ungdomsromaner. Faste leseøkter med tekster av ulik vanskegrad. 2)Uttrykke forståelse og leseopplevelse. Kunne oppsummere hovedbudskapet i ulike tekster muntlig og skriftlig. Lage spørsmål til tekster etter at elevene har lest. Spørsmålene elevene har laget skal benyttes i en dialog om hvordan elevene har forstått teksten. Ha en dialog om nye fagbegreper i teksten. Resonnere seg frem til hvilken type tekst, hovedinnhold i teksten, og budskap i teksten. 3) Presentere egne leseerfaringer fra skjønn- og faglitteratur. Kunne referere og oppsummere tekster. Skrive bokomtale til bøker som er lest. Kunne henvise til kilder i fagtekster. Kunne oppsummere hovedbudskapet i ulike tekster muntlig og skriftlig. Elevene skal kunne komme med anbefalninger til bøker de har lest. Medvirke til drift av skolebiblioteket. 4) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Bruke rask og sikker avkodingsstrategi ved lesing. Elevene skal lære og kunne bruke følgende lesestrategier: Fornøyelseslesing, skumlesing og nærlesing. Repeteringsstrategier Utdypingsstrategier Organiseringsstrategier Overvåkingsstrategier Hentet fra heftet Gode lesestrategier - på mellomtrinnet Anmarkrud og Refsahl, Cappelen forlag ) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Samskjema/ VENN diagram Strukturert tankekart/ styrkenotat og spoletekst. Videreføring av strategier fra forrige trinn. Læringsstrategiene skal henges godt synlig i klasserommet. 5) Bruke oppslagsverk som fagbøker, finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal kurses i å finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Elevene skal kurses i hva som er gode kilder på internett. Å lese som grunnleggende ferdighet Nivå 3 og 4, se vedlegg s 19 Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten leseprøve. Lesekurs for 20 % av elevene med lavest score. Faglærer i norsk og skolens ledelse avgjør hvem som skal ha lesekurs. Alle lærerne som er i en klasse skal tilpasse lesetekstene i sitt fag. De høytpresterende elevene skal få jobbe med fagtekster som utfordrer dem, og som øker prestasjonene. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med leseopplæringen, og elevene skal få råd ut fra ferdigheter nivå 3 og 4. Se vedlegg Arbeide systematisk med lesestrategier. Systematisk bruk av læringsstrategier. Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse, og veien videre. Alltid bevisstgjøre elever på fokusområder i elevsamtaler. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Mengdelesing av bøker med tilpasset vanskegrad. Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler styrt av lærer. Bevisst bruk av leseforståelseshefter i ulike tema. Oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lesekvarten, skrive bokomtale etter at boka er ferdiglest. Boka om bøker. Tilbakemelding fra lærer om prestasjonen. Lærerne skal gi muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag. / underveisvurdering. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet o lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Jfr. dvd fra heftet Lesing i alle fag- på mellomtrinnet. Metodehefte med dvd. (Paulsen og Wikborg, Cappelen Damm 2012.) Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Oasen brukes ukentlig. Elevene skal få vite om hvilke mestringskriterier det er fra Å kunne lese, nivå 3 og 4. Se vedlegg. Bruke ulike oppslagsverk_ Utføre søk på internett for å finne egnet informasjon til oppgaver og innleveringer. Vite hva som kjennetegner en fagbok. Gjøre enkelt søk i bibliotekprogram på tittel, forfatter og emne. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig deltakelse i lesekvarten. Skrive bokomtale. Årlig opplegg Særoppgave. Fokus på kilder, prosess-skriving, lage og følge en skriveplan og referere til kilder. Oppøve kritisk analyse av tekster og kilder. Lese- og skriveopplæring tas opp på foreldremøte om høsten. Eget leselystprosjekt på trinnet i engelsk. Oppstart 2014 Lesehastighet Se PPT SINE NORMER FOR FUNKSJONELL LESEHASTIGHET side 20 18

19 Lesing som grunnleggende ferdighet, UDIRs matrise: Å kunne lese. Forberede, utføre og bearbeide: Nivå 1 Bruker forkunnskaper Skaffer seg overblikk over teksten før lesing Leser enkle tekster på papir og skjerm Bearbeider teksten med noe hjelp Nivå 2 Leser enkle tekster med flyt og utholdenhet Finner og leser tekster på internett Stiller spørsmål til teksten Kan samtale om innholdet Nivå 3 Varierer lesemåte etter teksten og formålet med lesing i fag Leser og navigerer hensiktsmessig på Internett Bruker oppklarende strategier Bruker ulike metoder for å systematisere innhold Nivå 4 Bruker faglige og andre forkunnskaper aktivt Er bevisst og kritisk til lesing på papir og Internett Bearbeider teksten på selvstendig måte Finne og hente ut: Nivå 1 Finner eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster Nivå 2 Kjenner igjen sentrale tekster i faget Finner eksplisitt uttrykt informasjon i tekster med konkurrerende informasjon Referere til kilder Nivå 3 Finner og kombinerer informasjon fra flere steder i tekster med konkurrerende informasjon Vurderer kilders troverdighet Nivå 4 Finner implisitt informasjon i komplekse tekster Bruker kilder på en kritisk og etterprøvbar måte Tolke og sammenholde: Nivå 1 Bruker egne ord og trekker egne slutninger ut fra informasjon i tekster Nivå 2 Nivå 3: Identifiserer hovedtemaet og forstår sammenhenger som er tydelig uttrykt i en tekst Forstår innholdet som er implisitt uttrykt i tekster Nivå 4 Forstår tvetydigheter Oppfatter motstridende informasjon som står i motsetning til det forventede Reflektere og vurdere: Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Kommentere innhold i enkle tekster Vurderer teksters innhold ut fra fagkunnskaper og egne erfaringer Gir begrunnende vurderinger av form og faglig innhold i tekster. Analysere og vurdere form og innhold på en kritisk måte Sammenligne og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster 19

Leseplan. Sentrum skole og kulturskole. Høst 2013.

Leseplan. Sentrum skole og kulturskole. Høst 2013. Leseplan Sentrum skole og kulturskole Høst 2013. 1 Bakgrunn for å lage en leseplan for Sentrum skole: Skoleåret 2012/2013 fikk Sentrum skole tilbud om ekstern vurdering gjennom UDIR, noe vi takket ja til.

Detaljer

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. LESING TILTAKSPLAN Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 3 Pedagogisk programvare Side 5 Hva sier kunnskapsløftet om lesing Side 6 Lesehjul

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013 Leseplan for Sædalen skole 2012/ 2013 En bok er en rikdom, en bok er en venn og kan vel ditt vennskap fortjene -for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. Leseplan for Sædalen skole

Detaljer

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,

Detaljer

Leseplan for Lyshovden oppveksttun

Leseplan for Lyshovden oppveksttun Leseplan for Lyshovden oppveksttun Du lurer kanskje på hva det er som ligge og vrir seg på arket? Disse små svarte krypene? Du lurer kanskje på hva som kryper og kravler over papiret? Det er ikke maur,

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Leseplan for Rå skole

Leseplan for Rå skole Leseplan for Rå skole Rå skole aug 2013 Innledning MÅL FOR LESING STRATEGISK LESER Overordnede mål for lesing ved Rå skole er: Alle elever skal bli funksjonelle lesere Elever som allerede er funksjonelle

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

Leseplan Hamar kommune Greveløkka- og Rollsløkken skole

Leseplan Hamar kommune Greveløkka- og Rollsløkken skole Leseplan Hamar kommune Greveløkka- og Rollsløkken skole JANUAR 2010 1 FORORD Å lese er ikke bare å huske. Å lese er også å tenke og reflektere over det vi leser. Å lese er dessuten å stille spørsmål til

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

LESEPLAN FOR LAUDAL SKOLE

LESEPLAN FOR LAUDAL SKOLE LESEPLAN FOR LAUDAL SKOLE Her på Laudal skole arbeider vi med lesing som en grunnleggende ferdighet. Dvs. at lesing ikke bare skjer i norskfaget, det er en grunnleggende ferdighet som foregår i alle fag.

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Leseplan for Gjettum skole

Leseplan for Gjettum skole Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Vi på Olsvik skole tror at eleven

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere. God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet I dette dokumentet presenterer vi hva forskning sier om elevers lesekompetanse og leseundervisning i norsk skole. Du kan også lese om hva lesing som grunnleggende

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterær tekst. På disse

Detaljer

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Fagplan, 6. trinn, Norsk. Fagplan, 6. trinn, Norsk. Lærerverk: Ord for alt, språkbok A & B + Tekstbok. Cappelen Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August September Mål for opplæringen

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Leseplan Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering Årsplan i norsk 7.trinn (2017-2018) Uke Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering 34-37 på bokmål og

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Innhold: Innføring og utvikling av læringsstrategier.

Innhold: Innføring og utvikling av læringsstrategier. Innhold: Side 3-4: Side 4-5: Side 6: Side 7-12: Side 12-13: Side 13-14: Side 14-16: Side 16-17: Side 17-18: Side 19-21 Forord Plan Alfabet 1. - 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn Innføring

Detaljer

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 Min reise til Skrive en fortelling om en tildelt plass, viktig å få med 5 fakta om hver person som drar (min 3- max 6 ink. seg

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14 Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Anne Håland 04.09.14 lesesenteret.no Plan for alle tre samlingene 1.samling Lesing som grunnleggende ferdighet 2. samling Lesing

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38

Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38 Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38 Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Delmål Aktivitet for å oppnå målet Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der

Detaljer

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur HALVÅRSPLAN Trinn: 2. Periode: Høst FAG: Norsk Område Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 8. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016 TILTAKSPLAN FOR UTVIKLING AV LESEKOMPETANSE VED GALTERUD SKOLE Lesing er en grunnleggende ferdighet som ifølge LK06 skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Leseplan Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD

ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD LÆRERVERK: ZEPPELIN 6 FORFATTERE: DAGNY HOLM OG BJØRG GILLEBERG LØKKEN FORLAG: ASCHEHOUG MÅLENE ER FRA

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Vurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Vurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Searching 8 Searching 9 Read and Write NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget består av to hovedområder: Utforsking av

Detaljer

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst Når Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Oppgåver i, Searching 10, https://www.learnenglishfeelgood.com/ + anna ad hoc NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget

Detaljer

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I NORSK. FOR 5. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Gro Anita S Arnesen verk: Zeppelin Lesebok (gul), Zeppelin Språkbok (blå) og arbeidsbøker til begge disse. UK E TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

Gjøre nødvendige endringer i planene.

Gjøre nødvendige endringer i planene. Et foredrag av: Vivian Christoffersen Hilde Sagedal Paulsen 2 1 Negative holdninger: Ø Elever, lærere, foreldre Ø vanskelige prøver Ø prøveformen Ø Tidkrevende Dårlige resultater Ø Hva er grunnen? Ø Osloskolene

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 7. Lærer: Brynjulf Bakklund Muntlige tekster Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede

Detaljer

Sånn har me gjort det

Sånn har me gjort det Sånn har me gjort det Erfaringer og betraktninger etter to år som prosjektskole 19.11.2012 informasjon fra Haugesund kommune 1 Skåredalen skole 1. 10. skole Ny januar 2003 Ny bydel 460 elever 2 paralleller

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Leseutviklingen fortsetter

Leseutviklingen fortsetter Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Norsk 5. kl

Norsk 5. kl Antall timer pr uke: 5,5 timer Lærere: Marianne Fjose og Eva Ternstein Læreverk: Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto 5A Elevbok, Gyldendal undervisning Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer