Leseplan ny skole. (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015

Transkript

1 Leseplan ny skole (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår

2 Innhold Bakgrunn og formål... 3 Glansbilde lesing Forankring i teori... 5 Alle er leselærere lesing i alle fag... 6 Hva kjennetegner en god leselærer?... 6 Hvordan være en god leselærer?... 6 Lærerne er gode modeller for varierte lese- og læringsstrategier... 7 Lesing som grunnleggende ferdighet... 8 Om å lese i alle fag... 8 Lesing som grunnleggende ferdighet i norsk... 8 Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk... 9 Lesing som grunnleggende ferdighet i naturfag... 9 Lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag... 9 Lesing som grunnleggende ferdighet i kroppsøving... 9 Lesing som grunnleggende ferdighet i kunst og håndverk... 9 Lesing som grunnleggende ferdighet i musikk Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk Lesing som grunnleggende ferdighet i RLE Lesing som grunnleggende ferdighet i mat og helse Nasjonale prøver 5. og 8. trinn Leseplan trinn, med kompetansemål og lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Leseplan 1. trinn: Leseplan 2. trinn Leseplan 3. trinn Leseplan 4. trinn Leseplan 5. trinn Leseplan 6. trinn Leseplan 7. trinn Lesing som grunnleggende ferdighet, UDIRs matrise: Å kunne lese PPT SINE NORMER FOR FUNKSJONELL LESEHASTIGHET VED STILLELESING Kartlegging: Lesestimulerende tiltak Nettsider/IKT-ressurser: Lesestrategier Læringsstrategier lærerens oppgave/fokusområde ved innlæring av nye lese- og læringsstrategier Leseplakaten.. 24 Min egen leseutvikling

3 Bakgrunn og formål Leseplanen legger vekt på at lesing er en grunnleggende ferdighet som det enkelte mennesket må ha for personlig utvikling og deltagelse i samfunnet. Å beherske lesekunsten er grunnleggende for alle fag i skolen, og det er hele skolens ansvar, uavhengig av organisering og faginndeling, å utvikle denne basisferdigheten. Å lære elever lesekunsten er en av skolens viktigste oppgaver, kanskje den aller viktigste. Gode språkferdigheter er inngangsnøkkelen til kunnskap. Hele lærerpersonalet har et felles ansvar for lese- og skriveopplæringen, da disse ferdighetene inngår i alle fag. Hovedmålet med leseplanen er å kvalitetssikre leseopplæringen i tråd med de mål som læreplanen setter. Vi ønsker at våre elever skal: Bli funksjonelle lesere Få den mulighet og støtte de trenger til å utvikle leseglede som fremmer funksjonell lesedyktighet i et livslangt perspektiv. Få den mulighet og støtte de trenger, slik at vi forebygger lese og skrivevansker. Skolen skal ha kompetanse på: Språkstimulering Skriftspråkstimulering og lesestimulering Bruk av pedagogisk kartleggingsmateriell, oppfølging og iverksetting av differensierte tiltak Faglig og metodisk kunnskap om leseutvikling og lesevansker herunder begynneropplæring og den andre leseopplæringa Ulike organiseringsmåter for tilpasset opplæring Skjønnlitteratur, faglitteratur og metoder for å formidle, bearbeide, oppleve og lære av litteratur. Lærere i alle fag skal ha kompetanse på: Faglig og metodisk kunnskap om leseutvikling. Kunnskap og forståelse av hva lesing er, og hva som kreves av leseopplæringen innenfor de ulike fagene Bruk av skolebiblioteket i opplæringen. Å stimulere leselyst og fremme lese- og informasjonskompetansen hos elevene Lese- og læringsstrategier. 3

4 Glansbilde lesing 1-7 KRITERIUM Skolen som organisasjon prioriterer leseopplæringa Læreren gir tilpassa opplæring i lesing og prioriterer lesestimulerende arbeid Elevene medvirker og har medansvar for egen læring Foreldre/foresatte er delaktige i leseopplæringa TEGN PÅ GOD PRAKSIS Skolen har en plan for leseopplæringa De ansatte får mulighet til kompetanseutvikling på området Det er en plan for: o Kartlegging av leseferdighet o Oppfølging av resultatene av kartlegginga Skolen legger til rette for didaktisk refleksjon og kompetansedeling omkring leseopplæringa Skolen har et godt utvikla bibliotek, og elevene får opplæring i bruk og har ofte tilgang til det Skolen bruker timeressursene fleksibelt Omprioriteringer kan gjøres raskt Læreren er en god rollemodell når det gjelder lesing Læreren lager tydelige læringsmål for lesing Læreren kjenner elevens leseferdighet og gir tydelig veiledning på tilpassede lese- og tolkningsoppgaver Læreren har rutiner for oppfølging av leselekser Læringsarenaen er innredet slik at det stimulerer leseopplæringa bl. a. ved at elevene har lett tilgang til variert lesestoff Læreren vektlegger ferdighetstrening (fonologisk bevissthet, fonologisk syntese osv) og lesing av barnebøker Læreren underviser og veileder i varierte former for lesing; repetert lesing, korlesing, stillelesing, skumlesing med mer. Elevene kjenner målene knyttet til leseferdighet Elevene får mulighet til å vurdere egen utvikling og måloppnåelse i lesing Elevene bruker varierte leseteknikker tilpasset lesingens formål Elevene har tilgang til lesespill og valgfrie tilleggsoppgaver Elevene reflekterer jevnlig over det de leser, både muntlig og skriftlig Elevene liker å lese Elevene leser på fritida Foreldre/foresatte kjenner læringsmålene for leseferdighet Foreldre/foresatte er kjent med resultatene av kartleggingen som skjer på skolen Foreldre/foresatte er kjent med skolens forventninger til dem, knyttet til leseopplæringa Foreldre/foresatte støtter og veileder elevene hjemme Det er lett for foreldre/foresatte å få kontakt med skolen Skolen tar innspill fra foreldre/foresatte på alvor 4

5 Forankring i teori Å lese er å avkode og forstå. For å synliggjøre avkoding og forståelse er lesing framstilt som: Lesing =avkoding X forståelse (Frost 1999). Hensikten med å framstille tilegnelsen av skriftspråket som en formel, er å peke på at mekanisk avkoding ikke gir forståelse av innholdet i teksten. Det må være grader av forståelse tilstede for at lesingen skal gi opplevelse og innsikt i teksten. Multiplikasjonen understreker at all den innsatsen vi gjør for å øke forståelsen, vil multiplisere resultatet for eleven. Å lære seg å lese og skrive er kontinuerlige prosesser som henger nøye sammen. En trinnvis utvikling av ferdigheter starter i førskolealder, og fortsetter gjennom hele opplæringen. Etter den første grunnleggende leseopplæringen vil innlæring og videreutvikling av relevante leseog læringsstrategier, og oppøving av informasjonskompetanse være aktiviteter som må pågå i alle fag gjennom hele skoleløpet. Dette blir ofte betegnet som Den andre leseopplæringen. Lesekompetanse omfatter: Leseglede o Å lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon. Språklige ferdigheter o Avkoding og forståelse, evne til å konstruere mening i ulike tekster Lese- og læringsstrategiske ferdigheter o Evne til å lese målrettet, velge lesemåte, reflektere over egen leseprosess og vurdere egne strategiske valg Informasjonskompetanse o Å hente informasjon fra et vist tilfang av kilder, å velge, vurdere, tolke og analysere kritisk Kulturell kompetanse o Språk og symboler er kulturelt betingede fenomener Lesing er en sammensatt ferdighet som bygger på en rekke avkodings- og forståelsesprosesser. Det finnes ulike måter å beskrive leseferdigheter på. Her er en inndeling i tre aspekter ved lesing vektlagt: Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: Finne informasjon i teksten Tolke og forstå teksten Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold. For å kunne ivareta disse tre nivåene, må elevene få oppleve og erfare ulike studieteknikker. Skolen skal benytte ulike læringsstrategier i leseopplæringen. Læringsstrategiene følger en progresjonsplan. Det er svært viktig at læreren modellerer de ulike strategiene/læringsformene. Slik kan elevene etter hvert beherske disse, og ta i bruk strategier som faller naturlig for den enkelte elev. 5

6 Alle er leselærere lesing i alle fag Hva kjennetegner en god leselærer? Astrid Roe sier i sin bok, Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen (Universitetsforlaget, 2008) at: * Gode leselærere har først og fremst tro på at alle elever kan bli flinkere til å lese, og de vet at elever på sammen trinn kan være på svært forskjellig nivå. * Gode leselærere vet hvilke strategier gode lesere bruker, og hvordan de skal hjelpe alle til å bli strategiske lesere. * Gode leselærere er klar over at det er viktig å motivere elevene. * Gode leselærere passer på at elevene har tilgang til et bredt utvalg av tekster i ulike sjangere, ikke bare for at de skal kunne velge og vrake, men like mye fordi det er viktig å bruke mange forskjellige tekster når en skal lære gode lesestrategier. * Gode leselærere har god tekstkompetanse, spesielt innen fag som de underviser i. * Gode leselærere utnytter ulike læringssituasjoner til å arbeide med lesestrategier, for når elevene likevel skal lese, vil dette arbeidet både styrke forståelsen og gjøre dem til bedre og mer strategiske lesere. * Gode leselærere har tro på at vurdering kan gi viktig informasjon både til læreren og til eleven, og de vurderer elevene på mange ulike måter og for forskjellig formål. De legger særlig vekt på å vurdere elevene underveis i læringsprosessen, slik at både lærere og elever til enhver tid vet hva som er elevenes sterke og svake sider. Hvordan være en god leselærer? Siden alle lærere er leselærere, i alle fag, må man tilrettelegge slik at elevene forstår og kan anvende ulike typer tekster. Det forventes at elevene mestrer lesing av ulike typer tekster, også tabeller, instruksjoner og oppskrifter. Å kunne lese med forståelse er mer enn å hente ut informasjon som tydelig er beskrevet i teksten. Det er også å kunne tolke, trekke slutninger, reflektere, gjenskape og gjenfortelle. For å kunne gjøre dette, bør elevene mestre ulike lesestrategier. Dette læres best ved at læreren modellerer, lar eleven prøve gjennom samarbeid og veiledning, og selvstendig. Målet er at eleven skal variere strategier ut fra behov, og selv ta valg om strategi. Nyere leseforskning viser at bruk av strategier gir motivasjon for lesing, fordi det kan innebære økt kontroll av egen læring og dermed økt mestring. Gode lesere er aktive i leseprosessen, og læreren er viktig for å legge til rette for innlæring av varierte læringsstrategier. 6

7 Lærerne er gode modeller for varierte lese- og læringsstrategier Læreren som rollemodell, inspirator og motivator Det ligger i lærerens rolle å drive god klasseledelse. En god klasseleder er en god rollemodell. En god rollemodell er inspirerende. En inspirerende rollemodell er motiverende. God klasseledelse er å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Elevene gjør som du gjør (særlig de aller minste), ikke nødvendigvis hva du sier. De lærer av oss på godt og vondt. Ofte legger eleven mer vekt på hva du gjør, enn det du sier. Dette er like viktig når det gjelder bruk av varierte lese- og læringsstrategier. God planlegging omfatter det faglige, det organisatoriske og hvilke bøker og utstyr som skal brukes i timen, samt hvilke lese- og læringsstrategier læreren bruker i opplæringa. En god flyt i undervisningen er viktig for å oppnå et godt læringsutbytte. Det krever god planlegging over tid (faglig, utstyrsmessig, organisatorisk). Nyttige erfaringer for hvordan du kan sikre god flyt og utvikling i undervisningen sier at det er viktig å følge den røde tråden. Ved å modellere de ulike lese- og læringsstrategiene for elevene, vil de gjøre som deg etter hvert. 7

8 Lesing som grunnleggende ferdighet I Kunnskapsløftet blir lesing beskrevet som en av fem grunnleggende ferdigheter. Lesing som grunnleggende ferdighet innebærer at lesing er et redskap for tekstbasert læring i alle fag, og er slik tett knyttet til læring i fagene. Lesing er både en forutsetning for å utvikle fagkunnskap og en del av fagkompetansen i ulike fag (Skjelbred & Aamotsbakken, 2010). Å lære et fag handler om å bruke fagspråk og sjanger på en måte som er i tråd med fagets tekstkultur og skriftpraksis med andre ord om å bli fortrolig med fagets literacy (Berge, 2007). På den måten får eleven en posisjon i forhold til faget og fagets tekster; eleven blir i stand til å forstå faglig innhold og opptre på en faglig adekvat måte. Tekstbasert læring kjennetegnes ved at språklige ferdigheter talt og skrevet verbalspråk er tett innvevd i hverandre. Elevene lytter og taler, og de leser og skriver elevenes læring foregår for en stor del i og med språket. Om å lese i alle fag Kunnskapsløftet (K-06) slår fast at lesing er en av de grunnleggende ferdighetene som elevene trenger i alle fag. Lesing står også sentralt i forhold til de andre kompetansene som planen trekker fram: muntlig, skriftlig, tallmessig og digital kompetanse. Disse ferdighetene henger på mange måter sammen. Det er lite fruktbart å se på dem som separate områder for øving og opplæring. Den digitale kompetansen vil alltid innebære lesing, tekstene på skjermen må leses på tradisjonelt vis, men samtidig krever skjermtekster nye strategier å orientere seg på. Å kunne regne oppfatter vi vanligvis som en annen kompetanse enn å kunne lese. Men begge deler forutsetter at du kan fortolke et tegnsystem og forstå hensikten med det. Fagene representerer ulike tekstkulturer. Elevene møter ulike sjangere med ulikt språk og ulik organisering av teksten. Det finnes klare forskjeller på tekstene i de naturvitenskapelige fagene, de humanistiske fagene og de samfunnsvitenskapelige fagene. Det er ikke gitt at eleven får til å lese fagenes tekster med forståelse og innsikt uten at vi hjelper dem med det. Tidligere har leseopplæringen vært knyttet til norskfaget, nå erkjenner vi at de ulike fagtradisjonene byr på ulike leseutfordringer for elevene. Lesing må derfor trenes og videreutvikles i alle fag. Lesing som grunnleggende ferdighet i norsk Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de 8

9 erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet. Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk. Lesing som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen Lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder. Utvikling av leseferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå forståing av tekst og visuelle framstillingar, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategiar for kritisk kunnskapstileigning. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kjelder tek til med å finne informasjon i enkle, tilrettelagde kjelder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Seinare kjem oppøving av evna til å gjere eigne informasjonssøk, samanlikne informasjon frå ulike kjelder og kritisk vurdere deira relevans, truverd og formål. Lesing som grunnleggende ferdighet i kroppsøving Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handlar òg om å tolke kart og forstå symbol. Lesing som grunnleggende ferdighet i kunst og håndverk Å kunne lese i kunst og håndverk dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse. For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt av 9

10 visuell retorikk er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk. Tolkning av diagrammer og andre visuelle representasjoner, som for eksempel bruksanvisninger og arkitekttegninger, danner grunnlag for viktige beslutninger. Lesing som grunnleggende ferdighet i musikk Å kunne lese i musikk dreier seg om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Evne til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing. Gjennom lytting, musisering og tolkning av musikalske uttrykk og symboler gir musikkfaget viktige bidrag til dette. Lesing av tekster vil være av betydning som grunnlag både for ens egen komponering og som en kilde til refleksjon. Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk Å kunne lese i engelsk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. Lesing som grunnleggende ferdighet i RLE Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform (Ibid: s.19). Flere sentrale sider ved lesing generelt trekkes fram her. Elevene skal både oppleve, forstå, innhente informasjon, tolke, reflektere og forholde seg kritisk til tekster. Lesing som grunnleggende ferdighet i mat og helse Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget. 10

11 Nasjonale prøver 5. og 8. trinn Nasjonale prøver i lesing måler i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål i læreplanen, der leseferdigheter er integrert i alle fag. Dette innebærer at prøven er en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Lesing som grunnleggende ferdighet innebærer at elevene kan tilegne seg informasjon og forstå og vurdere et mangfold av tekster og teksttyper innenfor de enkelte fagene. Hvert fag har fagspesifikke tekster med ulike framstillingsformer. De nasjonale prøvene i lesing tar i 5. klasse utgangspunkt i kompetansemål etter 4.trinn. De nasjonale prøvene i lesing tar i 8. klasse utgangspunkt i kompetansemål etter 7. trinn. Elevene i 5. og 8. trinn måles i følgende aspekter: Finne informasjon i teksten å finne svaret slik det står i teksten. Tolke og forstå teksten å foreta vurderinger ut fra innhold og opplysninger i teksten. Reflektere over og vurdere tekstens form og innholdå svare på åpne spørsmål som krever skriftlig begrunnelse av eleven. Disse aspektene må sees på i en sammenheng i leseopplæringen. 11

12 Leseplan trinn, med kompetansemål og lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Leseplan 1. trinn: Kompetansemål og konkretisering av målet 1) Utvikle språklig bevissthet Kjenne leseretningen på norsk Automatisere lyd/bokstav forbindelsen Kunne lytte ut lyder først, inni og sist i ord Vise forståelse for sammenheng mellom språklyd og bokstav og mellom talemål og skriftspråk Se sammenheng mellom grafem og morfem. 2) Uttrykke leseforståelse og leseopplevelse. Bruker egne ord og trekker egne slutninger ut fra informasjon i tekster. Kunne oppsummere en enkel tekst gjennom muntlig gjenfortelling 3) Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse Finne eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster Styrke ordkunnskap ved å arbeide med begreper og ord i en tekst Bearbeide tekst med noe hjelp 4) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Lære å vurdere mål for lesingen Kunne lese og tolke enkle diagram Lære om virkemidler i teksten som illustrasjoner, bilder og snakkebobler 5) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Bruker forkunnskaper Tankekart Gjenfortelling 6) Finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal få veiledning av lærer i å finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Å lese som grunnleggende ferdighet Nivå 1, se vedlegg s 19 Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten leseprøve. Uke 17 obligatorisk kartlegging udir. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen. Ved mistanke om at en elev sporer av i leseopplæringen, Aski-Raski kartlegging og trening. Tidlig innsats. For øvrig, se Vadsø kommunes rutiner for spesialpedagogiske tiltak. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med leseopplæringen, og elevene skal få råd ut fra ferdigheter nivå 1. Se vedlegg Systematisk bruk av lese- og læringsstrategier. Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse, og veien videre. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Lesing av bøker med tilpasset vanskegrad. Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler styrt av lærere Lærerstyrt samtale med fokus på å oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lærerne skal gi elevene muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag. Tilbakemeldingen skal også gi eleven tips om faglige fokusområder. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet i lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Elevene skal få vite om hvilke mestringskriterier det er fra Å kunne lese, nivå 1. Se vedlegg. Bruke ulike oppslagsverk Eleven skal vite hva som kjennetegner en fagbok. Eleven skal kunne gjøre enkelt søk i bibliotekprogram på tittel, forfatter og emne. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig skal eleven bli lest høyt for fra bøker av ulik sjanger og alderstilpasset Leselekse hver dag. Lesehastighet 12

13 Leseplan 2. trinn Kompetansemål og konkretisering av målet 1)Utvikle språklig bevissthet Automatisere lyd/bokstavforbindelsen Vite hva en tekst, setning og ord er Kunne lage og lese enkle sammensatte ord Kunne avkode enkle to- og tre stavelsesord Kunne avkode de 100 mest vanlige ikke lydrette ord 2) Uttrykke leseforståelse og leseopplevelse. Framføre egenproduserte tekster og tegninger Kunne samtale og stille spørsmål til en tekst Oppsummere en tekst gjennom muntlig gjenfortelling 3) Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse Kunne avkode en tilpasset tekst og forstå innholdet Utvide ordforrådet ved å jobbe med begreper i tekst Automatisere de 50 mest høyfrekvente ord Egenlesing, korlesing, parlesing, repetert lesing, høytlesing og frivillig høytlesing i klassen 4) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Vurdere hensikt og mål med lesingen Kunne lese og tolke enkle diagram Lære om språklige virkemiddel som enkle bildeuttrykk og snakkebobler Kjenne til ulike sjangere som eventyr, rim, regler, gåter, vitser, fakta, lister og plakater. 5) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Videreføre læringsstrategier fra 1. klasse Begrepskart Innføre VØL-skjema 6) Bruke oppslagsverk som fagbøker, finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal få veiledning av lærer i å finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Elevene skal få innføring i å finne informasjon på nett Å lese som grunnleggende ferdighet Nivå 1, se vedlegg s 19 Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten leseprøve. Uke 17 obligatorisk kartlegging udir. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen. Ved mistanke om at en elev sporer av i leseopplæringen, Aski-Raski kartlegging, Logos-testing og drøfting med spes.ped.team. For øvrig, se Vadsø kommunes rutiner for spesialpedagogiske tiltak. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med leseopplæringen, og elevene skal få råd ut fra ferdigheter nivå 1. Se vedlegg Arbeide systematisk med lesestrategier. Systematisk bruk av læringsstrategier. Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse, og veien videre. Alltid å bevisstgjøre elever på fokusområder i elevsamtaler. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Lesing av tekster med tilpasset vanskegrad. Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler styrt av lærer. Oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre. Alle lærerne som er i en klasse skal tilpasse lesetekstene i sitt fag. De høytpresterende elevene skal få jobbe med fagtekster som utfordrer dem, og som øker prestasjonene Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lærerne skal gi muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag. Elevene skal få tilbakemelding om hva de må fokusere på i videre arbeid/ underveisvurdering. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet i lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Jfr. dvd fra heftet Lesing i alle fag- på mellomtrinnet. Metodehefte med dvd. (Paulsen og Wikborg, Cappelen Damm 2012.) Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Oasen besøkes ukentlig. Elevene skal få vite om hvilke mestringskriterier det er fra Å kunne lese, nivå 1. Se vedlegg. Bruke ulike oppslagsverk_ Vite hva som kjennetegner en fagbok. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig deltakelse i lesekvarten. Skrive bokomtale. Oppøve kritisk analyse av tekster og kilder. Leselekse hver dag. Lesehastighet 13

14 Leseplan 3. trinn Kompetansemål og konkretisering av målet 1) Utvikle språklig bevissthet Kunne stavelsesdeling og orddeling Kunne finne og lese grunnstammen i ord, Kunne avkode sammensatte ord Kunne om endelser i ord Kunne om setninger Automatisere ord med to og tre stavelser Automatisere de 100 mest høyfrekvente ord 2) Uttrykke leseforståelse og leseopplevelse. Utvikle flytende og automatisert lesing Kunne gjenfortelle en tekst Kunne stille enkle spørsmål til en tekst Kunne hente enkel informasjon i en tekst Oppsummere tekst 3) Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse Lese for å lære, begrepsavklaringer i fagtekst for å utvide ordforråd. Kunne avkode en tilpasset tekst og forstå innholdet. Egenlesing, korlesing, parlesing, repetert lesing og høytlesing og frivillig høytlesing i klassen 4) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Vurdere hensikt og mål med lesingen Lære om virkemidler i teksten som illustrasjoner og bilder Repetert lesing Lese ulike sjangere som eventyr, rim, regler, gåter, vitser, fakta, lister og plakater. 5) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Videreføre læringsstrategier fra 2. klasse Kunne finne nøkkelord i en tekst 6) Bruke oppslagsverk som fagbøker, finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal kunne finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Elevene skal få mer inngående innføring i å finne informasjon på nett Å lese som grunnleggende ferdighet Nivå 1 og 2, se vedlegg s 19 Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten leseprøve. Uke 17 obligatorisk kartlegging udir. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen. Ved mistanke om at en elev sporer av i leseopplæringen, Aski-Raski kartlegging, Logos-testing og drøfting med spes.ped.team Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med leseopplæringen, og elevene skal få råd ut fra ferdigheter nivå 1 og 2. Se vedlegg Arbeide systematisk med lesestrategier. Systematisk bruk av læringsstrategier. Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse, og veien videre. / underveisvurdering. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Tydelige mål for økta presenteres ved øktas start Alle lærerne som er i en klasse skal tilpasse lesetekstene i sitt fag. De høytpresterende elevene skal få jobbe med fagtekster som utfordrer dem, og som øker prestasjonene Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler styrt av lærer. Bevisst bruk av leseforståelseshefter i ulike tema. Oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lesekvarten, skrive bokomtale etter at boka er ferdiglest. Boka om bøker. Tilbakemelding fra lærer om prestasjonen. Lærerne skal gi muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet i lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Jfr. dvd fra heftet Lesing i alle fag- på mellomtrinnet. Metodehefte med dvd. (Paulsen og Wikborg, Cappelen Damm 2012.) Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Oasen besøkes ukentlig. Elevene skal få vite om hvilke mestringskriterier det er fra Å kunne lese, nivå 1 og 2. Se vedlegg. Bruke ulike oppslagsverk Utføre søk på internett for å finne egnet informasjon til oppgaver og innleveringer. Vite hva som kjennetegner en fagbok. Gjøre enkelt søk i bibliotekprogram på tittel, forfatter og emne. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig deltakelse i lesekvarten. Skrive bokomtale. Skrive leselogg Oppøve kritisk analyse av tekster og kilder. Leselekse hver dag. Lesehastighet Se PPT SINE NORMER FOR FUNKSJONELL LESEHASTIGHET side 20 14

15 Leseplan 4. trinn Kompetansemål og konkretisering av målet 1)Utvikle språklig bevissthet Kunne avkode ord med komplekse stavelser Kunne avkode nonsensord Kunne avkode ord med enkel og dobbel konsonant Ord og setningskunnskap Utvide ordforrådet, automatisere de 200 mest høyfrekvente ord 2)Uttrykke leseforståelse og leseopplevelse. Kunne framføre egenproduserte tekster Utvikle flytende og automatisert lesing Kunne gjenfortelle en tekst Kunne stille spørsmål til ulike tekster Kunne hente informasjon fra ulike tekster Kunne finne nøkkelord i en tekst og bruke dem til å gjenfortelle og skrive et resymé 3)Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse Lese for å lære, begrepsavklaringer i fagtekst for å utvide ordforråd. Kunne avkode en tilpasset tekst og forstå innholdet. 4) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Bevisstgjøre elevene på at ulike tekster må leses på ulike måter Lære å vurdere hensikt og mål med lesingen Lære om virkemidler i teksten som illustrasjoner og bilder 5) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Videreføre læringsstrategier fra 3. klasse Lære å skrive sammendrag Lære å finne nøkkelord i en fagtekst. 6) Bruke oppslagsverk som fagbøker, finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal kurses i å finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Elevene skal kurses i hva som er gode kilder på internett. Å lese som grunnleggende ferdighet Nivå 1 og 2, se vedlegg s 19 Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten leseprøve. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen. Ved mistanke om at en elev sporer av i leseopplæringen Aski-Raski kartlegging, Logos-testing og drøfting med spes.ped.team. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med leseopplæringen, og elevene skal få råd ut fra ferdigheter nivå 1. Se vedlegg Arbeide systematisk med lesestrategier. Systematisk bruk av læringsstrategier. Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse, og veien videre. Alltid å bevisstgjøre elever på fokusområder i elevsamtaler. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Mengdelesing av bøker med tilpasset vanskegrad. Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler styrt av lærer. Bevisst bruk av leseforståelseshefter i ulike tema. Oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lesekvarten, skrive bokomtale etter at boka er ferdiglest. Boka om bøker. Tilbakemelding fra lærer om prestasjonen. Lærerne skal gi muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag/ underveisvurdering. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet i lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Jfr. dvd fra heftet Lesing i alle fag- på mellomtrinnet. Metodehefte med dvd. (Paulsen og Wikborg, Cappelen Damm 2012.) Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Oasen besøkes ukentlig. Elevene skal få vite om hvilke mestringskriterier det er fra Å kunne lese, nivå 1 og 2. Se vedlegg. Bruke ulike oppslagsverk_ Utføre søk på internett for å finne egnet informasjon til oppgaver og innleveringer. Vite hva som kjennetegner en fagbok. Gjøre enkelt søk i bibliotekprogram på tittel, forfatter og emne. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig deltakelse i lesekvarten. Skrive bokomtale/ leselogg Oppøve kritisk analyse av tekster og kilder. Lese- og skriveopplæring tas opp på foreldremøte om høsten. Leselekse hver dag. Lesehastighet Se PPT SINE NORMER FOR FUNKSJONELL LESEHASTIGHET side 20 15

16 Leseplan 5. trinn Kompetansemål og konkretisering av målet 1)Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk. Lærere skal skape interesse for litteratur og stimulere til leseglede gjennom leseprosjekter og tekster i fagbøker. Høytlesing/ bli lest for. 2)Uttrykke forståelse og leseopplevelse. Vurdere teksters innhold ut fra fagkunnskaper og egne erfaringer Ha en dialog om nye fagbegreper i teksten. Resonnere seg frem til hvilken type tekst, hovedinnhold i teksten, og budskap i teksten. 3) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Bruke rask og sikker avkodingsstrategi ved lesing. Elevene skal lære og kunne bruke følgende lesestrategier: Fornøyelseslesing, skumlesing og nærlesing. Repeteringsstrategier (Hentet fra heftet Gode lesestrategier - på mellomtrinnet Anmarkrud og Refsahl, Cappelen forlag 2013) 4) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Utvidelse av følgende læringsstrategier Tankekart VØL-skjema/ tankenotat BISON-overblikk Nøkkelord/ setninger. Læringsstrategiene skal henges godt synlig i klasserommet. 5) Bruke oppslagsverk som fagbøker, finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal kurses i å finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Elevene skal kurses i hva som er gode kilder på internett. Å lese som grunnleggende ferdighet Nivå 2 og 3, se vedlegg s 19 Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten og Nasjonale prøver. Lesekurs for 20 % av elevene med lavest score. Faglærer i norsk og skolens ledelse avgjør hvem som skal ha lesekurs. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med leseopplæringen, og elevene skal få råd ut fra ferdigheter nivå 2 og 3. Se vedlegg Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse. Alltid bevisstgjøre elever på fokusområder videre etter at elevarbeid er presentert, eller i elevsamtaler. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Tydelige mål for økta presenteres i starten av hver økt. Mengdelesing av bøker med tilpasset vanskegrad. Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler Oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lesekvarten, skrive bokomtale etter at boka er ferdiglest. Boka om bøker. Tilbakemelding fra lærer om prestasjonen. Lærerne skal gi muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag/ underveisvurdering. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet i lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Jfr. dvd fra heftet Lesing i alle fag- på mellomtrinnet. Metodehefte med dvd. (Paulsen og Wikborg, Cappelen Damm 2012.) Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Oasen brukes ukentlig. Elevene skal få vite om hvilke mestringskriterier det er fra Å kunne lese, nivå 2 og 3. Se vedlegg. Bruke ulike oppslagsverk_ Utføre enkle søk på internett for å finne egnet informasjon Vite hva som kjennetegner en fagbok. Gjøre enkelt søk i bibliotekprogram på tittel, forfatter og emne. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig deltakelse i lesekvarten. Skrive bokomtale. Årlig leselystopplegg gjennomføres på trinnet. (Høst.) 5 uker. Gjennomføre ny lesetest etter prosjektet. Lese- og skriveopplæring tas opp på foreldremøte om høsten. Lesehastighet Se PPT SINE NORMER FOR FUNKSJONELL LESEHASTIGHET side 20 16

17 Leseplan 6. trinn Kompetansemål og konkretisering av målet 1) Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk. Lærere skal skape interesse for litteratur og stimulere til leseglede gjennom leseprosjekter og tekster i fagbøker av ulike sjangre. Høre eventyr, sagn og ordtak fra andre kulturer. Høytlesing/ bli lest for. 2)Uttrykke forståelse og leseopplevelse. Kunne oppsummere hovedbudskapet i ulike tekster muntlig og skriftlig. Ha en dialog om nye fagbegreper i teksten. Resonnere seg frem til hvilken type tekst, hovedinnhold i teksten, og budskap i teksten. 3) Presentere egne leseerfaringer fra skjønn- og faglitteratur. Kunne referere og oppsummere tekster. Skrive bokomtale til bøker som er lest. Kunne henvise til kilder i fagtekster. Kunne oppsummere hovedbudskapet i ulike tekster muntlig og skriftlig. Elevene skal kunne komme med anbefalninger til bøker de har lest. 4) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Bruke rask og sikker avkodingsstrategi ved lesing. Elevene skal lære og kunne bruke følgende lesestrategier: Videreføring av strategier fra forrige trinn. Utdypingsstrategier Organiseringsstrategier Hentet fra heftet Gode lesestrategier - på mellomtrinnet Anmarkrud og Refsahl, Cappelen forlag ) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Sammendrag Læresamtalen Ordkunnskapskort. Videreføring av strategier fra forrige trinn. Læringsstrategiene skal henges godt synlig i klasserommet. 5) Bruke oppslagsverk som fagbøker, finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal kurses i å finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Elevene skal kurses i hva som er gode kilder på internett. Å lese som grunnleggende ferdighet Nivå 2 og 3, se vedlegg s 19 Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten leseprøve. Lesekurs for 20 % av elevene med lavest score. Faglærer i norsk og skolens ledelse avgjør hvem som skal ha lesekurs. Alle lærerne som er i en klasse skal tilpasse lesetekstene i sitt fag. De høytpresterende elevene skal få jobbe med fagtekster som utfordrer dem, og som øker prestasjonene. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med leseopplæringen, og elevene skal få råd ut fra ferdigheter nivå 2 og 3. Se vedlegg Arbeide systematisk med lesestrategier. Systematisk bruk av læringsstrategier. Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse, og veien videre. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Mengdelesing av bøker med tilpasset vanskegrad. Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler styrt av lærer. Bevisst bruk av leseforståelseshefter i ulike tema. Oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lesekvarten, skrive bokomtale etter at boka er ferdiglest. Boka om bøker. Tilbakemelding fra lærer om prestasjonen. Lærerne skal gi muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag/ underveisvurdering. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet i lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Jfr. dvd fra heftet Lesing i alle fag- på mellomtrinnet. Metodehefte med dvd. (Paulsen og Wikborg, Cappelen Damm 2012.) Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Oasen besøkes ukentlig. Elevene skal få vite om hvilke mestringskriterier det er fra Å kunne lese, nivå 2 og 3. Se vedlegg. Bruke ulike oppslagsverk_ Utføre søk på internett for å finne egnet informasjon til oppgaver og innleveringer. Vite hva som kjennetegner en fagbok. Gjøre enkelt søk i bibliotekprogram på tittel, forfatter og emne. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig deltakelse i lesekvarten. Skrive bokomtale. Årlig opplegg Avis i skolen. Oppøve kritisk analyse av tekster og kilder. Lese- og skriveopplæring tas opp på foreldremøte om høsten. Leselekse hver dag. Lesehastighet Se PPT SINE NORMER FOR FUNKSJONELL LESEHASTIGHET side 20 17

18 Leseplan 7. trinn Kompetansemål og konkretisering av målet 1) Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk. Skape interesse for litteratur og stimulere til leseglede gjennom leseprosjekter og tekster i fagbøker av ulike sjangre. Høre eventyr, sagn og ordtak fra andre kulturer. Daglig leseopplevelse i Lesekvarten, lese bøker ut fra egne preferanser. Høytlesing/ bli lest for. Bli kjent med ulike ungdomsromaner. Faste leseøkter med tekster av ulik vanskegrad. 2)Uttrykke forståelse og leseopplevelse. Kunne oppsummere hovedbudskapet i ulike tekster muntlig og skriftlig. Lage spørsmål til tekster etter at elevene har lest. Spørsmålene elevene har laget skal benyttes i en dialog om hvordan elevene har forstått teksten. Ha en dialog om nye fagbegreper i teksten. Resonnere seg frem til hvilken type tekst, hovedinnhold i teksten, og budskap i teksten. 3) Presentere egne leseerfaringer fra skjønn- og faglitteratur. Kunne referere og oppsummere tekster. Skrive bokomtale til bøker som er lest. Kunne henvise til kilder i fagtekster. Kunne oppsummere hovedbudskapet i ulike tekster muntlig og skriftlig. Elevene skal kunne komme med anbefalninger til bøker de har lest. Medvirke til drift av skolebiblioteket. 4) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Bruke rask og sikker avkodingsstrategi ved lesing. Elevene skal lære og kunne bruke følgende lesestrategier: Fornøyelseslesing, skumlesing og nærlesing. Repeteringsstrategier Utdypingsstrategier Organiseringsstrategier Overvåkingsstrategier Hentet fra heftet Gode lesestrategier - på mellomtrinnet Anmarkrud og Refsahl, Cappelen forlag ) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Samskjema/ VENN diagram Strukturert tankekart/ styrkenotat og spoletekst. Videreføring av strategier fra forrige trinn. Læringsstrategiene skal henges godt synlig i klasserommet. 5) Bruke oppslagsverk som fagbøker, finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal kurses i å finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Elevene skal kurses i hva som er gode kilder på internett. Å lese som grunnleggende ferdighet Nivå 3 og 4, se vedlegg s 19 Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten leseprøve. Lesekurs for 20 % av elevene med lavest score. Faglærer i norsk og skolens ledelse avgjør hvem som skal ha lesekurs. Alle lærerne som er i en klasse skal tilpasse lesetekstene i sitt fag. De høytpresterende elevene skal få jobbe med fagtekster som utfordrer dem, og som øker prestasjonene. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med leseopplæringen, og elevene skal få råd ut fra ferdigheter nivå 3 og 4. Se vedlegg Arbeide systematisk med lesestrategier. Systematisk bruk av læringsstrategier. Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse, og veien videre. Alltid bevisstgjøre elever på fokusområder i elevsamtaler. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Mengdelesing av bøker med tilpasset vanskegrad. Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler styrt av lærer. Bevisst bruk av leseforståelseshefter i ulike tema. Oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lesekvarten, skrive bokomtale etter at boka er ferdiglest. Boka om bøker. Tilbakemelding fra lærer om prestasjonen. Lærerne skal gi muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag. / underveisvurdering. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet o lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Jfr. dvd fra heftet Lesing i alle fag- på mellomtrinnet. Metodehefte med dvd. (Paulsen og Wikborg, Cappelen Damm 2012.) Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Oasen brukes ukentlig. Elevene skal få vite om hvilke mestringskriterier det er fra Å kunne lese, nivå 3 og 4. Se vedlegg. Bruke ulike oppslagsverk_ Utføre søk på internett for å finne egnet informasjon til oppgaver og innleveringer. Vite hva som kjennetegner en fagbok. Gjøre enkelt søk i bibliotekprogram på tittel, forfatter og emne. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig deltakelse i lesekvarten. Skrive bokomtale. Årlig opplegg Særoppgave. Fokus på kilder, prosess-skriving, lage og følge en skriveplan og referere til kilder. Oppøve kritisk analyse av tekster og kilder. Lese- og skriveopplæring tas opp på foreldremøte om høsten. Eget leselystprosjekt på trinnet i engelsk. Oppstart 2014 Lesehastighet Se PPT SINE NORMER FOR FUNKSJONELL LESEHASTIGHET side 20 18

19 Lesing som grunnleggende ferdighet, UDIRs matrise: Å kunne lese. Forberede, utføre og bearbeide: Nivå 1 Bruker forkunnskaper Skaffer seg overblikk over teksten før lesing Leser enkle tekster på papir og skjerm Bearbeider teksten med noe hjelp Nivå 2 Leser enkle tekster med flyt og utholdenhet Finner og leser tekster på internett Stiller spørsmål til teksten Kan samtale om innholdet Nivå 3 Varierer lesemåte etter teksten og formålet med lesing i fag Leser og navigerer hensiktsmessig på Internett Bruker oppklarende strategier Bruker ulike metoder for å systematisere innhold Nivå 4 Bruker faglige og andre forkunnskaper aktivt Er bevisst og kritisk til lesing på papir og Internett Bearbeider teksten på selvstendig måte Finne og hente ut: Nivå 1 Finner eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster Nivå 2 Kjenner igjen sentrale tekster i faget Finner eksplisitt uttrykt informasjon i tekster med konkurrerende informasjon Referere til kilder Nivå 3 Finner og kombinerer informasjon fra flere steder i tekster med konkurrerende informasjon Vurderer kilders troverdighet Nivå 4 Finner implisitt informasjon i komplekse tekster Bruker kilder på en kritisk og etterprøvbar måte Tolke og sammenholde: Nivå 1 Bruker egne ord og trekker egne slutninger ut fra informasjon i tekster Nivå 2 Nivå 3: Identifiserer hovedtemaet og forstår sammenhenger som er tydelig uttrykt i en tekst Forstår innholdet som er implisitt uttrykt i tekster Nivå 4 Forstår tvetydigheter Oppfatter motstridende informasjon som står i motsetning til det forventede Reflektere og vurdere: Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Kommentere innhold i enkle tekster Vurderer teksters innhold ut fra fagkunnskaper og egne erfaringer Gir begrunnende vurderinger av form og faglig innhold i tekster. Analysere og vurdere form og innhold på en kritisk måte Sammenligne og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster 19