Leseplan. Sentrum skole og kulturskole. Høst 2013.

Transkript

1 Leseplan Sentrum skole og kulturskole Høst

2 Bakgrunn for å lage en leseplan for Sentrum skole: Skoleåret 2012/2013 fikk Sentrum skole tilbud om ekstern vurdering gjennom UDIR, noe vi takket ja til. Hensikten med vurderingen var å videreutvikle skolens praksis innenfor et valgt område. To eksterne vurderere skulle intervjue og observere elever, ansatte og foresatte med fokus på det valgte området. Kollegiet på Sentrum skole ønsket å videreutvikle vårt arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet. Analyser, undersøkelser, kollegiet og ledelsen viste/mente at skolen var på god vei til å gi elevene våre en god leseopplæring, men ønsket flere tiltak som kunne iverksettes for å favne alle elevene ved Sentrum skole i en mer bevisst leseopplæring. De eksterne vurdererne observerte og analyserte skolens arbeid med å øke mestring og motivasjon for elevene i lesing. Summa summarum fant de at vi gjennomførte mange gode tiltak, men manglet en leseplan med progresjon og oversikt over hva som blir gjort i klasserommene. Samtidig som de eksterne vurdererne var her, ble det utarbeidet et Glansbilde på Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag, se vedlegg. Glansbildet er det overordna målet på hvordan Sentrum skole må jobbe målrettet, for å sikre at elevene på skolen vår får en leseopplæring som er kvalitetssikret. Kvalitetssikret her menes å utvikle, samt bevisst bruke en leseplan som følger eleven de årene barnet er elev på skolen vår. Å vite hva man trenger å lære, det er kunnskap! ( Jungelord fra Heidi Wie.) 2

3 Hva er lesing? Lesing er produkt av tre delfaktorer: A (avkoding) x F (forståelse) x M (motivasjon) Hva kjennetegner en god leser? God avkodingsferdighet og god forståelse som står i forhold til hverandre Leseprosessen omfatter imidlertid mer enn lesing alene. Gode lesere: Utnytter bakgrunnskunnskaper Er aktive mens de leser Bearbeider og organiserer stoffet Skriver i tilknytning til hva de leser Leser mye på eget initiativ Varierer lesemåten både i forhold til teksten og konteksten Har utviklet metakognitiv bevissthet Hva er lesekompetanse? Grunnleggende tekniske ferdigheter: Avkoding aog elementær forståelse, evnen til å sette sammen bokstaver til ord og setninger. Funksjonell lesekompetanse: Å kunne bruke skriftspråket til å ta seg fram i samfunnet (lese kart, bruksanvisninger, aviser etc.) Såkalt critical literacy : Kunnskap om sjangrer og virkemiddel og en bevisst og kritisk holdning til budskapet i teksten. Godt læringsmiljø/ godt lese- og skrivemiljø (Rapport av Pressley mfl. Fra 1996) Rikelig med stoff i klasserommet (mange bøker med ulik vanskegrad) Vektlegging av både ferdighetstrening( fonologisk bevissthet, fonologisk syntese etc) og lesing av bøker Varierte former for lesing(repetert lesing, veiledet lesing, korlesing, stillelesing, høytlesing) Variert lesemateriell( fortellinger, fagtekster, lyrikk etc) Eksplisitt undervisning i skriveprosessen( prosessorientert skriving) Undervisningen kan være lik for alle, men enkelte elever trenger mer trening i fonologiske ferdigheter og avkoding for å forebygge og avhjelpe lese og skrivevansker (tilpasset opplæring) En lystbetont lese og skriveopplæring reduserer risikoen for tilkortkomming. 3

4 Systematisk oppfølging av leseopplæringen ved Sentrum skole På Sentrum skole mener vi at lesing er en viktig i forhold til enkeltelevers kunnskapstilegnelse. For å sikre at kvaliteten og oppfølginga av enkeltelevers progresjon ivaretas og forsterkes, har vi fordelt fokusområder og ansvar for de ulike aktørene på skolen: Elevenes oppgave for å sikre egen leseferdighet: Evnen til å avgjøre om man forstår en tekst er et viktig steg på veien for å bli en selvstendig leser. Elevene skal få innsikt i sine leseferdigheter etter kartleggingsprøver. Resultatene av kartleggingen skal drøftes med lærer og foreldre. Eleven skal i samråd med lærer og foreldre bli enig om fokusområder videre, for å sikre at eleven utvikler sine ferdigheter. Dette skal også vektlegges i elevsamtaler. De elevene som scorer under kritisk grense skal få tilpasset opplæring i 8 uker. Denne opplæringa skal ha tydelige krav om måloppnåelse. Et viktig grunnlag her er at elevene skal forstå tekster de leser. Tekstene er valgt bevisst ut fra elevens kompetanse og behov. Elever som har høy måloppnåelse skal også få tilpasset opplæring. Her er det viktig at lærerne er i dialog med eleven, og tar utgangspunkt i elevens ønsker og interesser. Eleven skal i stor grad bestemme hva han/ hun vil fokusere på i lesetreningen. Et utgangspunkt kan være å lese tekster med bakgrunn i elevens interesser, og som inneholder mange nye fagbegreper. Elevene skal vektlegge og fokusere på informasjonen de får i leseleksene. Å lese for å lære er et viktig mantra i alle lesefag. Å sette seg inn i, og avkode kompetansemål i ukeplanen skal være en automatisert handling. Lærerens oppgave for å sikre progresjon i elevers leseferdighet: Lærerne skal følge elevenes framgang i lesing og skriving gjennom systematisk kartlegging av elevenes ferdigheter. Sentrum skole bruker Carlsten lese- og skrivetester. Kartleggingen skal foregå hver høst. I tillegg benyttes Nasjonale Prøver i lesing hver høst på 5. trinn. De elevene som scorer under kritisk grense skal kartlegges videre. Det iverksettes ulike tiltak/ kursing. Om tilpasset opplæring/ kursing ikke har hatt forventet effekt, skal eleven kartlegges videre av skolens spesialpedagogiske team. Foreldre må informeres om dette, og også samarbeide med skolen om videre tiltak i skolen og hjemmet. Faglærer/ kontaktlærer er ansvarlig for å informere skolens ledelse om kartleggingsresultat og tiltak. Faglærer/ kontaktlærer innkaller til møter. Videre skal enkeltelevenes bruk av bokomtaler, oppgavebesvarelser, elevsamtaler og foreldrekonferanser brukes systematisk for å sikre kontinuitet i leseprogresjonen. På konferanser fokuserer lærerne på elevens faglige progresjon. Elev og foresatte informeres om hvorfor det er viktig å lære seg gode teknikker på lesing, samt tips om hva eleven må fokusere på videre i sin egen læring. Under foreldremøter skal lærere fokusere på temaet lesing. Små filmsnutter om lesetips kan brukes som utgangspunkt for samtalene. Det er viktig at foreldre får innsikt i hvordan skolen driver leseopplæring, og metoder foreldre kan benytte seg av hjemme for å hjelpe sitt barn. 4

5 Organisasjonens oppgave for å sikre progresjon i lesing: Organisasjonen skal legge til rette for at lærere har tid og anledning til å drøfte ulike aspekter ved leseopplæringa. Videre skal organisasjon sørge for at lærere har tilgang på egnete fagbøker om leseopplæring, og se til at lærerne vet om, og bruker disse fagbøkene som fundament i planlegginga av undervisningen. Organisasjonen skal legge til rette for at det er lagt opp til daglige leseøkter i alle klasser. Å gi rom for lesing i alle fag skal være naturlig i skolehverdagen. Organisasjonen skal sørge for at lærerne har kunnskap om ulike lese- og læringsstrategier som skal benyttes i de ulike trinn. Organisasjonen skal påse at skolebiblioteket er åpent i midttimene. En lærer er ressursperson på biblioteket, denne har ansvar for det daglige arbeidet. På sikt ønsker vi å kurse elever til å kunne betjene biblioteket. Skoleledelsen skal få innsikt i elevprestasjoner på kartleggingsprøver, for så å drøfte videre tiltak med faglærer/ kontaktlærer. Elever som scorer under kritisk grense skal drøftes spesielt. I leseplanen er kartlegging gjort obligatorisk på alle klassetrinn. Kartleggingsarbeidet må sees på som et viktig pedagogisk redskap for best mulig å kunne gi lærerne opplysninger om elevenes leseutvikling, slik at læreren settes bedre i stand til å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring. Kartleggingsarbeidet skal også være til hjelp for å fange opp de elevene som har behov for videre utredning og ekstra tiltak. Kartleggingsresultatene fra skolen skal være med å gi skoleledelsen og skoleeiere informasjon om leseferdighetene blant elevene på Sentrum skole. Ledelsen skal legge til rette slik at en kan ha lesekurs kontinuerlig gjennom skoleåret på de ulike trinnene, ut fra elevenes behov og ferdigheter. Foreldrenes oppgave for å sikre progresjon i lesing. Foreldre skal bli informert om hvordan de kan hjelpe og motivere sitt barn videre i leseutviklingen. Videre skal foreldre kurses i hva kompetansemål er, og hvordan man kan hjelpe sitt barn å ha måloppnåelse i dette ut fra elevens ferdigheter og evner. Foreldre skal få en oppskrift på hvordan de skal gjennomføre leseleksa, hvor fokus er Hva har du lært. Lærere skal gi innføring til lese- og læringsstrategier på foreldremøter, hvor lese- og læringsstrategier for de ulike trinnene vektlegges. Under konferanser skal foreldre bli informert om sitt barns progresjon i leseutvikling, og skal videre få være med å drøfte tiltak skolen og hjemmet kan iverksette for å sikre kontinuitet i leseutviklinga. De elevene som scorer 20 % lavest i klassene, skal ha egne møter om dette sammen med lærer og foreldre. Fokus på møtet blir å iverksette tiltak, for så å vurdere om eleven har progresjon ut fra sitt faglige ståsted. Evaluering etter 6-8 uker. 5

6 Leseplan trinn: Leseplan 5. trinn Kompetansemål og konkretisering av målet 1)Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk. Skape interesse for litteratur og stimulere til leseglede gjennom leseprosjekter og tekster i fagbøker. Høytlesing/ bli lest for. 2)Uttrykke forståelse og leseopplevelse. Lage spørsmål til tekstene etter at elevene har lest. Spørsmålene elevene har laget skal benyttes i en dialog om hvordan elevene har forstått teksten. Ha en dialog om nye fagbegreper i teksten. Resonnere seg frem til hvilken type tekst, hovedinnhold i teksten, og budskap i teksten. 3) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Bruke rask og sikker avkodingsstrategi ved lesing. Elevene skal lære og kunne bruke følgende lesestrategier: Fornøyelseslesing, skumlesing og nærlesing. Repeteringsstrategier Hentet fra heftet Gode lesestrategier - på mellomtrinnet Anmarkrud og Refsahl, Cappelen forlag ) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Tankekart VØL-skjema/ tankenotat BISON-overblikk Nøkkelord/ setninger. Læringsstrategiene skal henges godt synlig i klasserommet. 5) Bruke oppslagsverk som fagbøker, finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal kurses i å finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Elevene skal kurses i hva som er gode kilder på internett. Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten og Nasjonale prøver. Lesekurs for 20 % av elevene med lavest score. Faglærer i norsk og skolens ledelse avgjør hvem som skal ha lesekurs. Alle lærerne som er i en klasse skal tilpasse lesetekstene i sitt fag. De høytpresterende elevene skal få jobbe med fagtekster som utfordrer dem, og som øker prestasjonene. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med lesestrategier Systematisk bruk av læringsstrategier. Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse. Alltid bevisstgjøre elever på fokusområder i elevsamtaler. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Mengdelesing av bøker med tilpasset vanskegrad. Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler Oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lesekvarten, skrive bokomtale etter at boka er ferdiglest. Boka om bøker. Tilbakemelding fra lærer om prestasjonen. Lærerne skal gi muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet i lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Jmfr dvd fra heftet Lesing i alle fag- på mellomtrinnet. Metodehefte med dvd. (Paulsen og Wikborg, Cappelen Damm 2012.) Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Oasen brukes ukentlig. Bruke ulike oppslagsverk_ Utføre enkle søk på internett for å finne egnet informasjon Vite hva som kjennetegner en fagbok. Gjøre enkelt søk i bibliotekprogram på tittel, forfatter og emne. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig deltakelse i lesekvarten. Skrive bokomtale. Årlig leselystopplegg gjennomføres på trinnet. (Høst.) 5 uker. Gjennomføre ny lesetest etter prosjektet. Lese- og skriveopplæring tas opp på foreldremøte om høsten. 6

7 Leseplan 6. trinn Kompetansemål og konkretisering av målet 1) Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk. Skape interesse for litteratur og stimulere til leseglede gjennom leseprosjekter og tekster i fagbøker av ulike sjangre. Høre eventyr, sagn og ordtak fra andre kulturer. Daglig leseopplevelse i Lesekvarten, lese bøker ut fra egne preferanser. Høytlesing/ bli lest for. 2)Uttrykke forståelse og leseopplevelse. Kunne oppsummere hovedbudskapet i ulike tekster muntlig og skriftlig. Lage spørsmål til tekster etter at elevene har lest. Spørsmålene elevene har laget skal benyttes i en dialog om hvordan elevene har forstått teksten. Ha en dialog om nye fagbegreper i teksten. Resonnere seg frem til hvilken type tekst, hovedinnhold i teksten, og budskap i teksten. 3) Presentere egne leseerfaringer fra skjønn- og faglitteratur. Kunne referere og oppsummere tekster. Skrive bokomtale til bøker som er lest. Kunne henvise til kilder i fagtekster. Kunne oppsummere hovedbudskapet i ulike tekster muntlig og skriftlig. Elevene skal kunne komme med anbefalninger til bøker de har lest. 4) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Bruke rask og sikker avkodingsstrategi ved lesing. Elevene skal lære og kunne bruke følgende lesestrategier: Videreføring av strategier fra forrige trinn. Utdypingsstrategier Organiseringsstrategier Hentet fra heftet Gode lesestrategier - på mellomtrinnet Anmarkrud og Refsahl, Cappelen forlag ) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Sammendrag Læresamtalen Ordkunnskapskort. Videreføring av strategier fra forrige trinn. Læringsstrategiene skal henges godt synlig i klasserommet. 5) Bruke oppslagsverk som fagbøker, finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal kurses i å finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Elevene skal kurses i hva som er gode kilder på internett. Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten leseprøve. Lesekurs for 20 % av elevene med lavest score. Faglærer i norsk og skolens ledelse avgjør hvem som skal ha lesekurs. Alle lærerne som er i en klasse skal tilpasse lesetekstene i sitt fag. De høytpresterende elevene skal få jobbe med fagtekster som utfordrer dem, og som øker prestasjonene. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med lesestrategier. Systematisk bruk av læringsstrategier. Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse, og veien videre. Alltid bevisstgjøre elever på fokusområder i elevsamtaler. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Mengdelesing av bøker med tilpasset vanskegrad. Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler styrt av lærer. Bevisst bruk av leseforståelseshefter i ulike tema. Oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lesekvarten, skrive bokomtale etter at boka er ferdiglest. Boka om bøker. Tilbakemelding fra lærer om prestasjonen. Lærerne skal gi muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet i lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Jmfr dvd fra heftet Lesing i alle fag- på mellomtrinnet. Metodehefte med dvd. (Paulsen og Wikborg, Cappelen Damm 2012.) Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Oasen besøkes ukentlig. Bruke ulike oppslagsverk_ Utføre søk på internett for å finne egnet informasjon til oppgaver og innleveringer. Vite hva som kjennetegner en fagbok. Gjøre enkelt søk i bibliotekprogram på tittel, forfatter og emne. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig deltakelse i lesekvarten. Skrive bokomtale. Årlig opplegg Avis i skolen. Oppøve kritisk analyse av tekster og kilder. Lese- og skriveopplæring tas opp på foreldremøte om høsten. Leselekse hver dag. 7

8 Leseplan 7. trinn Kompetansemål og konkretisering av målet 1) Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk. Skape interesse for litteratur og stimulere til leseglede gjennom leseprosjekter og tekster i fagbøker av ulike sjangre. Høre eventyr, sagn og ordtak fra andre kulturer. Daglig leseopplevelse i Lesekvarten, lese bøker ut fra egne preferanser. Høytlesing/ bli lest for. Bli kjent med ulike ungdomsromaner. Faste leseøkter med tekster av ulik vanskegrad. 2)Uttrykke forståelse og leseopplevelse. Kunne oppsummere hovedbudskapet i ulike tekster muntlig og skriftlig. Lage spørsmål til tekster etter at elevene har lest. Spørsmålene elevene har laget skal benyttes i en dialog om hvordan elevene har forstått teksten. Ha en dialog om nye fagbegreper i teksten. Resonnere seg frem til hvilken type tekst, hovedinnhold i teksten, og budskap i teksten. 3) Presentere egne leseerfaringer fra skjønn- og faglitteratur. Kunne referere og oppsummere tekster. Skrive bokomtale til bøker som er lest. Kunne henvise til kilder i fagtekster. Kunne oppsummere hovedbudskapet i ulike tekster muntlig og skriftlig. Elevene skal kunne komme med anbefalninger til bøker de har lest. Medvirke til drift av skolebiblioteket. 4) Bruk av varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulik tempo. Bruke rask og sikker avkodingsstrategi ved lesing. Elevene skal lære og kunne bruke følgende lesestrategier: Fornøyelseslesing, skumlesing og nærlesing. Repeteringsstrategier Utdypingsstrategier Organiseringsstrategier Overvåkingsstrategier Hentet fra heftet Gode lesestrategier - på mellomtrinnet Anmarkrud og Refsahl, Cappelen forlag ) Bruk av varierte læringsstrategier når en leser ulike typer tekster. Samskjema/ VENN diagram Strukturert tankekart/ styrkenotat og spoletekst. Videreføring av strategier fra forrige trinn. Læringsstrategiene skal henges godt synlig i klasserommet. 5) Bruke oppslagsverk som fagbøker, finne frem i bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Elevene skal kurses i å finne både fag- og skjønnlitteratur på biblioteket. Elevene skal kurses i hva som er gode kilder på internett. Obligatoriske tiltak og fokusområder Kartlegge leseferdigheter hver høst, innen midten av september. Carlsten leseprøve. Lesekurs for 20 % av elevene med lavest score. Faglærer i norsk og skolens ledelse avgjør hvem som skal ha lesekurs. Alle lærerne som er i en klasse skal tilpasse lesetekstene i sitt fag. De høytpresterende elevene skal få jobbe med fagtekster som utfordrer dem, og som øker prestasjonene. Resultater av kartleggingen skal drøftes med elev, foreldre og skoleledelsen Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Arbeide systematisk med lesestrategier. Systematisk bruk av læringsstrategier. Obligatorisk tema på konferanser, info om elevens leseferdighet og forståelse, og veien videre. Alltid bevisstgjøre elever på fokusområder i elevsamtaler. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) Mengdelesing av bøker med tilpasset vanskegrad. Begrepsavklaring i fagtekster, strukturerte samtaler styrt av lærer. Bevisst bruk av leseforståelseshefter i ulike tema. Oppsummere hovedinnholdet i tekster av ulike sjangre. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) Lesekvarten, skrive bokomtale etter at boka er ferdiglest. Boka om bøker. Tilbakemelding fra lærer om prestasjonen. Lærerne skal gi muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på utførte oppgaver i alle lesefag. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Felleslese fagtekster, og gjenprodusere muntlig eller skriftlig sin egen forståelse av innholdet o lest tekst. Lærerstyrt aktivitet, hvor begreper avklares. Jmfr dvd fra heftet Lesing i alle fag- på mellomtrinnet. Metodehefte med dvd. (Paulsen og Wikborg, Cappelen Damm 2012.) Månedlige besøk på biblioteket hvor elevene finner selvvalgt litteratur. Oasen brukes ukentlig. Bruke ulike oppslagsverk_ Utføre søk på internett for å finne egnet informasjon til oppgaver og innleveringer. Vite hva som kjennetegner en fagbok. Gjøre enkelt søk i bibliotekprogram på tittel, forfatter og emne. Bruke innholdsfortegnelse og register i bøkene. Generelle tiltak. Daglig deltakelse i lesekvarten. Skrive bokomtale. Årlig opplegg Særoppgave. Fokus på kilder, prosessskriving, lage og følge en skriveplan og referere til kilder. Oppøve kritisk analyse av tekster og kilder. Lese- og skriveopplæring tas opp på foreldremøte om høsten. Eget leselystprosjekt på trinnet. Oppstart

9 Vedlegg: Glansbilde Sentrum skole Kriterium Tegn på god praksis Elevene er aktive i egen leseutvikling i alle fag Elevene er kjent med hvilke læringsmål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Elevene bruker ulike lesestrategier i alle fag Elevene får tilbakemelding på sin egen leseferdighet og hva de skal gjøre for å bli bedre i lesing Elevene bruker skolebiblioteket aktivt i læringsarbeidet, både ved hjelp av data og fagbøker Lærerne driver systematisk Lærerne kartlegger elevenes leseferdigheter leseopplæring i alle fag Lærerne benytter resultatene fra kartlegginger og nasjonale prøver for å tilrettelegge læringsarbeidet Læreren gir den enkelte elev tilbakemelding på hvordan de kan utvikle sin leseferdighet Læreren benytter ulike lesemetoder og læringsstrategier i leseopplæringen Foreldrene er involvert i elevenes Foreldrene er positive til skolens læringsarbeid leseutvikling Foreldrene/foresatte er informert om hvordan de kan hjelpe og motivere sitt barn videre i leseutviklingen på foreldremøter/kontaktmøter På kontaktmøtene mellom elev/lærer/foreldre blir det lagt vekt på dialog rundt elevens leseutvikling Foreldrene blir orientert om resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver Skolen er en lærende organisasjon Skolen har planer for elevenes leseopplæring Skolen har et bemannet og godt utrustet bibliotek og elevene får opplæring i bruk av det Resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver drøftes av lærere og ledelse og brukes til forbedring av leseopplæringen Skolen har satt av tid til systematisk erfaringsdeling og refleksjon rundt grunnleggende ferdighet i lesing 9

10 Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Hva er å kunne lese? Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing. Ferdighetsområder i å kunne lese: Forberede, utføre og bearbeide innebærer å ta i bruk ulike strategier for å forstå tekster av stadig større vanskegrad. Dette forutsetter avkodingsstrategier der lyder trekkes sammen til ord, ord til setninger og setninger til tekst. Finne innebærer å finne fram til informasjon som er eksplisitt eller implisitt uttrykt i tekster. Tolke og sammenholde innebærer å kunne trekke slutninger på bakgrunn av innholdet i én eller flere tekster. Reflektere og vurdere innebærer å forholde seg selvstendig til tekster. Dette spenner fra å kommentere innholdet i tekster med utgangspunkt i egne meninger til å forholde seg kritisk til en tekst som en helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger. Hvordan utvikles ferdigheten? Utvikling av funksjonell leseferdighet er et samspill mellom forståelsesprosesser og avkodingsprosesser i tilnærmingen til tekst. Den grunnleggende leseopplæringen innebærer å mestre lesing av papirtekster og skjermbaserte tekster med konsentrasjon, utholdenhet, flyt og sammenheng. I opplæringen blir den funksjonelle leseferdigheten utviklet videre gjennom kunnskap om og erfaring med ulike tekster i de enkelte fagene. Dette innebærer å kunne orientere seg i et tekstmangfold og forholde seg kritisk til ulike typer informasjon i stadig mer komplekse lesesituasjoner. Leseutvikling krever gode strategier for å kunne søke og bearbeide informasjon. Bevisst bruk av hensiktsmessige lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen og med ulike teksttyper i fagene, er derfor avgjørende for å utvikle funksjonell leseferdighet. Følg linken under, der blir du henvist til ferdighetsområdene i det å kunne lese, og de ulike nivåene: no 10

11 Gutter og lesing Hvordan opplever gutter seg selv som lesere? Mange gutter vegrer seg for å karakterisere seg som en seg som en leser. Det å være en leser, mente mange gutter, var ensbetydende med å lese skjønnlitteratur. Kanskje er det slik at en leser forbindes med egenskaper som gutter ikke liker å identifisere seg med, særlig i ungdomsalderen. Skolen har kanskje lagt for stor vekt på lesing av skjønnlitteratur og at de har definert lesing for snevert. Vi vet at gutter ofte leser for å finne ut av ting (nyttelesing), mens jenter ofte leser for leve seg inn i innholdet(identitetslesing) Det utvidete lesebegrepet: Lesing har ofte vært definert som lesing i bok. Men stadig mer av lesing i dag foregår på skjerm, enten det er PC-skjermen, mobiltelefon er ipad-en. Hvis vi legger det utvidete lesebegrepet til grunn viser nyere undersøkelser at myten om at gutter leser mindre ikke stemmer. Dataspill som lesestimulering I Medietilsynets kartlegging av 8-18-åringers bruk av elektroniske medier (Trygg bruk undersøkelsen) svarer 85 % av guttene at de bruker Internett til å spille spill. Det tilsvarende tallet for jenter er 68 %. Utbredelser av dataspill og andre kommunikasjonsverktøy på internett, er en av hovedgrunnene til at dagens barn og unge ikke lenger leser så mye bøker. I stadig økende grad er fortellingen blitt et mediefenomen som ikke lenger er begrenset til boka, men som opptrer på en bred medieplattform bestående av bøker, blader og tegneserier, nettsteder og dataspill og filmer. Boka eller spillet? Ja, takk begge deler Når man spiller dataspill, orienterer man seg romlig ved hjelp av syns-, hørsels- og berøringssansen. Opplevelsen av en litterær tekst er derimot avhengig av leserens evne til å lage seg bilder og leve seg inn i tekstens univers. Trolig gjør vi lurt i å åpne døra mer for både spill, tegneserier og grafiske fortellinger i skolen og i leseopplæringa- så lenge dette kan kombineres med en vektlegging av kvalitetene ved å lese den nakne, svarte teksten på papir, som verken har bilder eller knapper eller lyd. Motivasjonsfaktor er å være omgitt av en kultur forsamtaler om bøker, spill, nedlasting av spill etc. Trolig vil et utvidet lesebegrep gjøre at flere gutter ser på seg selv som en leser. 11