INNHOLDSFORTEGNELSE. Kap. 3 METODE 3.1. Metoder for innsamling av data s Bruk av metode / dokumentasjon s.11

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord s. 2 Kap. 1 PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1. Bakgrunn s Deltakere s Prosjektmøter, nettverksmøter s Prosjektprosess og Tilrettelegging s Økonomi s Forventninger s Ønskelige forandringer, hva vil en oppnå? s Barnehage loven, rammeplanen og planverk i barnehagen s Mål og delmål s.7 Kap. 2 TEORIBAKGRUNN 2.1 Teori og kompetanseheving av personalet s Teorier på temaet/problemstillingen inn i en ramme s Aktuelt teoristoff i forhold til egen problemstilling s.10 Kap. 3 METODE 3.1. Metoder for innsamling av data s Bruk av metode / dokumentasjon s.11 Kap. 4 RESULTATER / DRØFTINGER 4.1. Resultater /drøftinger s.12 Kap. 5 VIDEREFØRING 5.1. Avslutning og videreføring av utviklingsarbeidet s.17 Litteraturliste s.18 Vedlegg Prosjektskisse Fremdriftsplan 1

2 FORORD I 2006 fikk barnehagene ny Rammeplan, Bergen kommune ville ha en kompetanseheving av barnehagene. Som metode ble det fra kommunen sin side igangsatt en kursrekke for personalet i barnehagene, prosjekter og utviklingsarbeid. Arnatveit barnehage har tidligere deltatt i ulike prosjekter bl.a. kompetente barn og unge, Den kulturelle bæremeisen og Se kulen ruller i labyrinten. I er barnehagen med i Barnehageløftet (matematikk) og NORM. Å delta i prosjekter gir oss både inspirasjon, drahjelp og den systematikk som skal til for å drive et prosjektarbeid til barnets beste, og innenfor den retningen som rammeplanen gir klare føringer for. Arnatveit barnehage hadde som mål for dette prosjektarbeidet å skape et matematikkstimulerende miljø med fokus på antall og mengde. Vi ønsket en bevisstgjøringsprosess hos personalet, og sist men ikke minst en kompetanseheving i forhold til fagområde antall, rom og form. Å få være prosjektleder innenfor dette prosjektet har gitt meg: ny kunnskap utfordringer muligheten til å iverksette ideer innenfor fagområdet mulighet til refleksjon Jeg vil takke prosjektgruppen for flotte innspill, diskusjoner og ideer til gjennomføring av prosjektarbeidet. Mai 2009 Liv Marit Holck Prosjektleder 2

3 KAPITTEL Bakgrunn 24.mai 2007 ble de kommunale og private barnehagene i Bergen kommune invitert til å delta i utviklingsarbeid for skoleåret 2007/2008. Bergen kommune mottar etter søknad økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Hordaland for å gjennomføre kompetanseutviklingstiltak i kommunal og privat sektor i forbindelse med Barnehageløftet. Noen av disse midlene er øremerket til pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Etter at vi hadde avsluttet utviklingsarbeidet Se kulen ruller i labyrinten hadde vi i prosjektgruppen en evaluering der vi bl.a. snakket om hva vi ønsket å gjøre barnehageåret Vi kom frem til at vi ønsket å fortsette med matematikk som fokusområde, men nå med vektlegging på antall og mengde. Når vi noen uker senere fikk tilbud om å være med i NORM, takket vi med begeistring ja! Dette hørtes svært spennende ut, men hva skulle vi nå gjøre med planene om å arbeide med antall og mengde? For å få en rød tråd gjennom planverket og praksis ønsket vi å arbeide med språk- og tallforståelse. Vi bestemte oss for å drive prosjektet innenfor fagområdet tall, form og rom, med vekt på antall og mengde. Etter hvert ønsket vi å implementere de digitale verktøyene som vi har i barnehagen og det som vi kommer til å få. Å få være med både i matematikk prosjektet og i NORM kunne gi oss den inspirasjon, drahjelp og systematikk som skal til for å drive et prosjektarbeid til barnets beste, og innenfor den retningen som rammeplanen gir klare føringer for Deltakere Gjennom utviklingsprosjektet Se kulen ruller i labyrinten fikk vi god erfaring med å la hele huset delta. Det var derfor naturlig for oss å velge den samme organiseringen for dette prosjektet. Deltakere: 18 voksne 59 barn Organiseringen ble fordelt slik at den ene pedagogiske lederen ble prosjektleder og de tre andre pedagogiske lederne + styrer ble prosjektgruppen. Denne organiseringen førte til at vi hver uke kunne avse litt tid på pedagogisk ledermøte til prosjektarbeidet. For at et prosjekt skal bli vellykket er det viktig at det er forankret i ledelsen. 3

4 Organiseringen på avdelingen med barna ble det de pedagogiske lederne som tok seg av, med utgangspunkt i prosjektgruppens og prosjektleders bestemmelser Prosjektmøter, Nettverksmøter Prosjektmøter Prosjektgruppen i barnehagen har avsatt tid på pedagogisk ledermøte til å drøfte, og komme med ideer/forslag til: prosjektets progresjon organisering faglig påfyll til personalet praktisk arbeid på avdelingene Nettverksmøter Dette året har vi både deltatt på nettverksgrupper i NORM og på matematikkurs / nettverksmøter på Ulriken bydelssenter, sammen med andre barnehager som driver utviklingsarbeid innenfor språk og matematikk. I utgangspunktet hadde vi planlagt at to personer fra prosjektgruppen, prosjektleder + en til skulle gå på nettverksmøtene. I praksis klarte vi ikke å gjennomføre dette hver gang. Prosjektleder deltok heller ikke på alle matematikkursene / nettverkssamlingene dette året, pga. at mye var identisk med fjorårets innhold i forelesningene. Vi ønsket at flere av medlemmene i prosjekt og personalgruppen skulle få delta. På nettverksmøtene har det vært: En liten brifing fra hver barnehage på hva vi arbeidet med, og hvor langt vi var kommet En faglig bit fra prosjektkoordinatoren Diskusjoner om det vi arbeider med Forslag til litteratur og kurs 1.4. Prosjektprosess og Tilrettelegging Prosjektprosess Høsten 2007 var det viktig å få en felles forståelse av hva som ligger i fagområde Kommunikasjon, språk og tekst og Antall, rom og form. Vi måtte finne ut hvordan innholdet kunne tilrettelegges for å gi barna et godt utbytte. Vi måtte få tak i hva lov og rammeplan sier for å legge opp til en bevisstgjøringsprosess i personalet. Valget ble å bruke metoder / verktøy som fremmet refleksjon og som legger tilrette for at personalet "oppdager" selv. Eks. lese/etterlese, forelese, lesegrupper, soløvelsen, dialogspillet, ufullendte setninger m.m. For å videreføre dette prosjektet valgte vi våren 2008 å takke ja til å være med i NORM, fra høsten Vi valgte å fortsette arbeide med matematikk, men i år med fokus på antall og mengde. Dette ble to prosjekter som gikk oppå hverandre. Fra tidlig i høst har vi arbeidet med antall og mengde, etter hvert som man fikk tilgang på og anledning til, brukte vi pc sammen med barna i verkstedsgruppene, fotoapparat, blåkamera, printer, scanner og videokamera. Siden april har noen av barna fått arbeide med den digitale tavlen. Fremdriftsplanen for høsten 2008 og våren 2009 ligger som vedlegg nr.1. 4

5 Tilrettelegging Prosjektet vil bli en del av det helhetlige innholdet i barnehagen. Det er med i kvalitetsutviklingsplanen og planlegges inn i aktivitetsplanen og årsplanen vår. På innholdsdelen og i det praktiske arbeidet i barnehagen var det viktig med faglig påfyll, inspirasjon, erfaringsutveksling og bevisstgjøring. Vi i prosjektgruppen ønsket en kompetanseheving av personalet på fagområdet Antall, form og rom, spesielt det som gikk på antall og mengde Økonomi Som deltakere i dette prosjektet fikk barnehagen høsten 08 ca kr. for å dekke noen av utgiftene. Arnatveit barnehage brukte midler på: fagbøker barnebøker spill to dagers frikjøp for prosjektleder til å skrive rapport MIO kurs for prosjektleder Div. kabler, minnekort til kamera, farger til billedskrivere, pc, pc-skjermer, fotografiapparater, mobiltelefoner. Det økonomiske målet til barnehagen var at vi skulle kunne gjennomføre og videreføre prosjektet med enkle midler. For å kunne dokumentere arbeidet vårt valgte vi å bruke det utstyret som vi allerede hadde tilgjengelig. Vi ønsket i størst mulig grad å bruke pedagogiske leker som fantes i barnehagen Forventninger I forkant av påmeldingen til utviklingsarbeidet Se kulen ruller i labyrinten, ble det diskutert på pedagogisk ledermøte et ønske om kompetanseheving i forhold til fagområdet antall, form og rom. Vi ønsket en bevisstgjøringsprosess av allerede lært kunnskap i personalgruppen, og så det som en unik mulighet og drahjelp å få være med i dette prosjektet. Denne kompetansehevingen ønsket vi å videreutvikle med å være med både i NORM og å arbeide med antall og mengde. Noen av assistentene hadde en forventning om at matematikk var vanskelig, og uoverkommelig, når vi startet i 2007, nå har de fått en annen forståelse på hva matematikk i barnehagen kan være, og vi får flere tilbakemeldinger av assistentene på hvor spennende, kjekt og lærerikt dette har vært. Forventningene nå er rettet mot hva vi skal gjøre i prosjektet. Det er og forventninger og litt usikkerhet til det å arbeide med IKT i barnehagen. En annen forventning gikk mot det matematikkstimulerende miljøet vi ønsket å skape i 5

6 barnehagen. Hva ville barna lære? Ville de ta med seg noe av det vi kom til å fokusere på og bruke det? 1.7. Ønskelige forandringer, hva vil enoppnå? Vi ønsket å oppnå et matematikkstimulerende miljø i barnehagen. Denne gangen med fokus på barnas forståelse av antall og mengde. Vi ønsket at arbeidet med matematikk skulle synliggjøres i hverdagen. Det skulle fokuseres på personalets holdninger til fagområdet og hvordan de voksne bruker det matematiske språket? En kompetanseheving i personalgruppen og en bevisstgjøring på det vi allerede gjør, var og av sterk interesse Barnehage loven, rammeplanen og planverk ibarnehagen Barnehageloven Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Lov ombarnehager 1 Arnatveit barnehage arbeider etter gjeldende Lov om barnehager Rammeplanen Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål som barnehagen skal arbeide etter Langtidsplanen Dette er et overordnet plandokument med et tidsperspektiv på 4 år som skal sikre progresjon i arbeidet med barn og læring. Den skal beskrive barnas utbytte av det faglige innholdet Årsplan Vi har valgt å skrive årsplanen vår som en halvårsplan. Hvert halvår kommer det ut en ny plan. Dette for å sikre at nye områder som vi bestemmer oss for å delta i, kommer snarest mulig inn i planverket Kvalitetsutviklingsplan Denne planen er for personalet og har et tidsperspektiv på 4 år. Den skal sikre at personalet får kompetanse på, og kunnskap om de områdene virksomhetsplan og halvårsplanen skisserer. Planen skal sikre at kompetanse kommer i forkant av aktiviteter / introduksjonen til barna Månedsplan Månedsplanen skal komme ut i forkant av hver måned. Den blir skrevet av hver avdeling. Her vurderer en forrige måned og forteller hva som skal skje den kommende måneden. Her knytter en de andre planene ned til det praktiske arbeidet på hver avdeling. De ulike interne planene til Arnatveit barnehage, kan leses på barnehagen sin nettside. 6

7 1.9. Mål ogdelmål Generelt: Når vi skulle formulere forslag til mål, delmål og problemstilling i dette prosjektet ønsket vi å fortsette med en rød tråd fra Se kulen ruller i labyrinten. Det ble naturlig for oss å gå fra innholde romforståelse (Se kulen ) og over på antall og mengde. Vi opplever og tilrettelegger for en rød tråd gjennom planverket Rammeplan langtidsplan årsplan månedsplan Oppgaven videre for prosjektgruppen var å arbeide individuelt, for så å ta dette med på pedagogisk ledermøte / prosjektgruppemøte. Der diskuterte vi oss frem til de beste forslagene. Målene og problemstillingen ble presentert for resten av personalet oktober MÅL: Skape et matematikkstimulerende miljø med fokus på antall og mengde i barnehagen. DELMÅL: Bidra til at barna: - opplever nysgjerrighet og matematikkglede ved å leke med tall og mengder - erfare ved å sortere og sammenligne Personalet legger til rette ved å være: - bevisst egen begrepsbruk - lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikk barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter - tilrettelegge for aktiviteter som omhandler antall og mengde PROBLEMSTILLING: Hvordan utvikler vi et matematikkstimulerende miljø med fokus på antall og mengde, i barnehagen? Gjennom ulike tallbilder kan barn stimuleres til å se antall uten å måtte telle 7

8 KAPITTEL Teori og kompetanseheving av personalet 23. mars og 04.mai gjennomførte vi dialogspillet for hele personalgruppen. Dette er en metode for bevisstgjøring og refleksjon. I Dialogspillet var det viktig å tenke selv, hva mener jeg om akkurat denne påstanden? Er jeg enig? Delvis enig? eller Uenig? Når jeg har lyttet til hele gruppen, og det blir min tur igjen, hvilke tanker sitter jeg med? Har det skjedd en endring hos meg? Skjer det endringer hos de andre gruppemedlemene? Påstander som ble gitt var bl.a. ENIG I møte med barn er jeg bevisst på å bruke matematiske begreper DELVIS ENIG UENIG Det er den pedagogiske lederen sitt ansvar at vi skal være bevisst på matematikken til daglig Å oppøve god forståelse av antall og mengde er viktig, spesielt på småbarnsavdelingene Denne gangen ble dialogspillet en svært positiv opplevelse med både erkjennelser, latter og tilbakemeldinger. Refleksjonen var tilstede og man sa høyt hva man tenkte om påstanden før man la dem ned på brettet. Dialogspillet er godt kjent i personalgruppen og de liker å spille det. Gjennom dette arbeidet fikk vi fortsette bevisstgjøringsprosessen. I 2008 / 2009 har de ansatte lest fra Det matematiske barnet av Ida H. Solem og Elin K.L. Reikerås. Boken beskriver det matematiske barnet som er reflekterende og kommuniserende, lekende og fantaserende. Boka handler om hvordan barn i samspill med andre bruker, språksetter og utvikler matematikk. Samtidig handler det om den voksnes matematiske og didaktiske forståelse. Her har man valgt ut kapitler som har med antall og mengde å gjøre. Personalet har og lest deler av temaheftet om matematikk som hører til Rammeplanen og artikkelhefte Tangenten tidskrift for matematikkundervisning, matematikk for små barn inspirasjon for store der Magni Hope Lossius er redaktør for hefte. 8

9 I løpet av utviklingsarbeidet var vi alle på flere kurs som ble lagt ut enten på kursbørsen eller som henvendelser fra Erik Duncan (prosjekt koordinator). Arnatveit barnehage har god erfaring med å arbeide prosjektorientert. Prosesser, refleksjon og bevisstgjøring er noe vi har erfart får konsekvenser for endring av praksis. Den faglige kompetansehevingen for hele personalgruppen på dette fagområde måtte skje gjennom hele året. Som prosjektleder har jeg også ved dette prosjektet lest boken Lokalt utviklingsarbeid i barnehagen av Foss, Hyrve, Klages og Sataøen Teorier påtemaet/problemstillingen inn ien ramme I Arnatveit barnehage valgte vi å lage en problemstilling som gikk på hvordan vi voksne kunne utvikle et matematikkstimulerende miljø. Ordlyden på problemstillingen ble slik: Hvordan utvikler vi et matematikkstimulerende miljø med fokus på antall og mengde, i barnehagen? Vi er en barnehage som har barn fra 1-6 år. Vi ønsket å ha en problemstilling som alle barna kunne få glede av og ta del i. Vår erfaring fra utv.arb. Se kulen var at barn begynner tidlig å interessere seg for å vurdere størrelser på mengder. De skiller for eksempel få og 1 få 9 mange mermman mange. I følge Solem og Reikerås 2001 fanger barna tidlig opp og bruker språket som menneskene rundt dem bruker, dette innbefatter også tallordene. De mener og at barns møte med tallord i ulike sammenhenger, og deres lek med tallordene, har betydning for utviklingen av tallbegrepet. Dette er noe vi også opplever i barnehagen. Prosjektgruppen mente det var viktig at vi fortsatte fokuseringen på personalets matematiske språk. Det å være presise i språket. Innenfor barnekulturen finner vi bruk av telleremsen i mange sammenhenger. Barn arbeider med, og beskriver antall uten nødvendigvis å bruke så mange tallord. Tallordene er allikevel sentrale i antallsutviklingen, og parallelt med utviklingen og bruken av parkobling arbeider barna ofte med å lære seg tallordene og telleramsen. (Solem og Reikerås) I følg rammeplanen-06 s. 43 under Antall, rom og form, står det at barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Ut fra dette ønskte vi en kompetanseheving og en systematisering av ulike pedagogiske verktøy som omhandlet stimulering av antall og mengde. For barn kan det være forvirrende at samme tall brukes til ulike ting. Ofte er det vanskelig for barnet å forstå hvilken funksjon tallet har akkurat i den situasjonen de er i. (Solem og Reikerås) Barna må få utfordringer som gjør at de får disse viktige erfaringene. Som voksne har vi ansvar for at dette blir mulig. 9

10 2.3. Aktuelt teoristoff iforhold til egen problemstilling, og er problemet diskutert ilitteraturen Barns utvikling av en god forståelse av antall og mengde og et matematikkstimulerende miljø blir diskutert både i bøker og artikler som t.d. Begynneropplæringen av Marit Johnsen Høines Små barn i matematikkens verden av Doverborg og Samuelsson Matematikklek av Mette Gustavsen Gi barna matematikk når de er mest lærelystne av Stedøy-Johansen og Settemsdal Det matematiske barnet av Solem og Reikerås Taluppfattningens pussel av Olof Magne Matematikk i barnehagen, antall rom og form av Jahr og Øgaard I Rammeplanen og temaheftene som hører til Antall, rom og form i barnehagen av Elin Reikerås Hender / fingrer er det første telleredskapet vi bruker 10

11 KAPITTEL Metoder for innsamling avdata Arnatveit barnehage har de siste par årene arbeidet med ulike typer dokumentasjon. Metoder vi brukte for å samle inn data i dette prosjektet var: observasjoner praksisfortellinger fotografering dialogspillet (for de voksne) 3.2. Bruk av metode /dokumentasjon Observasjoner Personalet observerte barna både i frie lekeaktiviteter og når de var organisert i verksted. Observasjonene ble skrevet ned i en bok Praksisfortellinger Etter hvert som barna kom med små fortellinger eller utsagn om matematikk og romforståelse ble det notert ned i en notisbok som var tilgjengelig på hver avdeling Fotografering Det ble tatt mange bilder gjennom dette prosjektet. Vi brukte og fotografering som en formidling av prosjektet til foreldrene Dialogspillet Vi har brukt dialogspillet ved flere anledninger. Ved å bruke det i dette prosjektet ønsket vi å fokusere på holdninger, kompetanse, praksis og fleksibilitet. Å være i endring, å lytte til andre uten å kommentere, er noe av det vi blir utfordret på i dialogspillet. 11

12 KAPITTEL Resultater /drøftinger Når vi startet med dette prosjektet hadde vi flere forventninger. Hvordan skulle vi klare å videreutvikle det matematikkstimulerende miljøet vi hadde skapt i barnehagen? Hvordan skulle vi få hele personalgruppen med videre? Og hva ville barna lære? Ville resten av personalgruppen og barna ta med seg noe av det vi kom til å fokusere på og bruke det? Gjennom erfaring vet vi at barn lærer ved at de får utfordringer. Noe mestrer barna helt alene, andre utfordringer trenger de hjelp til fra en voksen eller et annet barn til å klare. Olof Magne skriver i artikkelen Taluppfattningens pussel en forklaring på hvordan barn tillærer seg den matematiske kunnskapen. Han beskriver at barn leter frem en puzzlebit (f.eks. finger telling). Barnet kan gjennom lek finne ny / nye brikker som passer sammen (områder). Slik bygger barnet opp ferdighetene sine til kunnskapen er fullstendig, (som et helt puzzlespill ). For at vi skulle lykkes med problemstillingen / målene våre var det viktig for prosjektgruppen å ha en tydelig målsetning for hva vi skulle arbeide med. Kompetanseheving på personalet sin kunnskap om antall og mengde og matematikkdidaktikk for barnehagen var nødvendig. Tydelig målsetning for matematikk i barnehagen Forutsetningene for envellykket innføring avmatematikk i barnehagen Systematisk arbeid med matematikk Personalets kunnskap om matematikk og matematikkdidaktikk for barnehagen Denne modellen til Elena Bøhler beskriver hva vi har fokusert på for at prosjektarbeidet vårt skulle bli vellykket. Ut fra Rammeplanen -06 er det pedagogene i barnehagen sitt ansvar å tilrettelegge for et matematikkstimulerende miljø i barnehagen. De ansatte i Arnatveit barnehage har i løpet av høsten-08 og våren-09 både lest, fått etterlesninger fra forelesninger, spilt Dialogspillet, gått på nettverkssamlinger og kurs og hatt korte innslag om antall og mengde på personalmøter og planleggingsdager. Jeg er blitt kurset i MIO kartleggingssystem og har formidlet dette gjennom en forelesning til hele personalgruppen på personalmøte Vi har gjennom hele barnehageåret hatt verkstedsgrupper der barna er på tvers av avdelingene i faste grupper ca. en gang pr. mnd. Vi ville at matematikken skulle synliggjøres i hverdagen. Innenfor antall og mengde har vi fokusert spesielt på å leke med telleramsen, 12

13 kardinaltall, ordinaltall, tall som identitet, antallsord, parkobling, bakovertelling og symbol som angir antall. En jente (4 år) sitter og leker med modellerkitt, da litt faller på gulvet. Å nei, sier jenten. Jeg mistet hele halvparten på gulvet! Matematikkverkstedsgruppene sitt innhold ANDEDAMMEN KNØTTENE MAURTUA BIKUBEN Fra konkret til symbol t.d. x pr. barn. Lese og skrive tall inaturlige sammenhenger. Ordinaltall (første, andre, tredje). Fokus på telleremsen gjennom sang, rim, regler og ulike leker. Telle baklengs, øve muntlig på +og -. Ordne tallene irekkefølge eks.? 5? Fabulere, leke med høye tall 100, 200, 1000, Kardinaltall. -Åtelle. -Like mange selv omde er oppstilt ulikt. Gå på tur ogpeke ut tall iomgivelsene / nærmiljøet. Tall som identitet. Tallord (mange, alle, flere, lite, færre). Tallrekke. Ut fra dette var det hver avdeling sitt ansvar å planlegge, konkretisere, diskutere og finne ut hvordan en ønsket å tilrettelegge den angitte aktiviteten for alle barna i matematikkverkstedsgruppen sin. (ca.14 barn og 3-4 voksne pr. matematikkverkstedsgruppe). For at tallordenes forskjellige betydning skulle bli synlige for barna i barnehagen, måtte barna få muligheten til å reflektere over dem og møte dem i forskjellige sammenhenger. Tallord som: ordenstall måltall identifikasjon antall tallordene i tallremsen tallremsen. Vi observerte i barnehagen at barna teller når det er meningsfullt for dem å telle og når barna syns det er morsomt. Vi ser at barn teller fordi vi voksne teller/bruker matematikken eller fordi barnet rett og slett har bruk for det. Vi observerte og at for de små barna var antall knyttet opp mot konkrete ting. 13

14 Matematikkverkstedder vi er ute: Herholder jente 4år på medå sammenligne antallfingrer medantall konkreteriforholdtil tallsymbolet 10. Bildeviser at hun har lagt lappen med symbolet 10 vedsiden av den høyre armensin. Telling hjelper oss til å holde oversikt over antall og rekkefølge. Det hjelper oss når vi vil sammenlikne eller dele mengder, og når vi vil vite om vi har nok. Vi kunne observere at de barna som ordnet bilene eller dyrene i rekkefølge etter for eksempel størrelse, ikke automatisk hadde ord for det de gjorde. Foreldre forteller at alt skal telles hjemme; leker, boller, poteter osv. Barna teller når bordet dekkes, og de er opptatt av å telle på fingrene hvor mange år de er. En far var overrasket over at barnet hans (1år 9 mnd) kunne telle til 20 uten at de hadde øvet på det! En mor la merke til at barnet kunne telle til over 20, men at han til og med forstod mengde opp til 5! Gjennom sanger, rim, regler, eventyr og lek har barna fått anledning til å bruke ulike tellemåter: høretelling,flyttetelling, bakovertelling, telle med flere om gangen og telle halve. Det er viktig at vi gir barna rike erfaringer og at de opplever stor glede ved å leke med / bruke antall og mengde i dagligdagen. Vi har og arbeidet en del med pådekking og ordensbarn. I januar ( ) laget vi til en hel matematikkdag der hver verkstedsgruppe skulle bygge hver sin isskulptur. I forkant av denne dagen samlet foreldre, barn og personalet i barnehagen inn embalasje i ulike størrelser og kvalitet (plast, papp, kartong, tupperwarer med mer) som vi kunne fryse vann m/konditorfarge i. I noen former la vi ulike gjenstander som: binders, små lekefigurer, reflekser, sand, glitter og maling inni. Barna var svært ivrige deltakere. Det var mye undring blant barna og praten rundt aktiviteten var stor. (hvem har den lengste/korteste/høyest/laveste formen, hvem har flest former, hvem får den største / minste skulpturen? Hvor mange dager ville skulpturen stå før den smeltet eller ble ødelagt? Etter hvert som prosessen skred frem leitet barna etter flere former/ting å fryse i. De eldste ønsket å finne flest mulig former, de ønsket og å finne den lengste formen å fryse i. Når vi skulle sette sammen isbitene var det barna selv som bygde skulpturene. De eldste barna hjalp de som var yngre. 14

15 En fantastisk dag. Noen av barna trakk denne byggingen av isskulpturer videre når de skulle ut i snøen noen uker senere å leke. 15

16 Oppdagelsen av et system i telleramsen er en viktig oppdagelse. Etter tjue går det samme mønsteret igjen; først sier vi hvor mange tiere vi har, deretter hvor mange enere. Det nye vi må lære, er telleordene tretti, førti, femti osv. Men når vi har forstått systematikken, går det an å telle selv om vi ikke husker alt. (Solem og Reikerås s.141) Herser vi et eksempel på hvordan denne gutten(5år) fabulerer og lekerseg medhøyetall under et matematikkverksted. Med bevisste voksne rundt seg, voksne som ser matematikken i barnas lek, kan barna bygge viktige matematiske begreper og gjøre erfaringer som vil være viktige for mer formell matematikklæring når de begynner på skolen. (Stedøy-Johansen og Settemsdal) Ut fra Rammeplanen er det flere kriterier for hvordan vi skal opptre som voksen i barnehagen. Arnatveit barnehage har vektlagt at de voksne skal være lyttende og oppmerksomme, vi skal støtte barnet, personalet skal være bevisst sin egen begrepsbruk, styrke nysgjerrighet, matematikkglede og lyst, undre oss sammen med barna, sørge for tilgang til matematikkstimulerende materialer, utforske, oppdage og skape sammen med barna og dele erfaringer med barna. I Arnatveit barnehage har vi gjort svært mye positivt. I forhold til problemstillingen og målet vårt har vi laget til en matematikkperm som vi har kaldt for matematikk i hverdagen. Inni denne permen setter vi fremdriftsplanen og prosjektskissen, kopier av lysark fra forelesninger som omhandler antall og mengde, vi setter og inn eventyr, sanger, rim og 16

17 regler. I tillegg er vi blitt bevisst hvilke mangfold vi har i barnehagen, hvilke pedagogiske verktøy vi har tilgjengelig og sist men ikke minst hvor engasjerte og nysgjerrige barna er. Vi har startet en utvikling i barnas forståelse av antall og mengde. Både barn og voksne har vist nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å arbeide med matematikk i barnehagen. Personalet er seg mer bevisst egen begrepsbruk og bruker et mer presist språk. Vi er to personer i personalgruppen som tar 10 st.p. matematikk dette kalenderåret. Dette kommer selvfølgelig barna og de andre voksne til gode etter hvert som nye ting blir lært. KAPITTEL Avslutning og videreføring av utviklingsarbeidet Avslutning Vi skal ha en avslutning av dette prosjektet i juni Dette blir en hel matematikkdag ute, der vi verkstedsvis skal fokusere på forskjellige typer leker, som tar for seg ulike sider ved antall og mengde. Vi skal og på talljakt i nærmiljøet. Videreføring av utviklingsarbeidet Årets matematikkprosjekt avsluttes i juni. Når høsten kommer skal hele personalgruppen sammen med barna, lære seg å bruke det digitale utstyret vi får gjennom NORM prosjektet. Målet med dette prosjektet er å tilrettelegge for læreprosesser som fremmer n ysgjerrighet, o pplevelser, r efleksjon, og m estring i møte med realfagene. Jeg har sammen med noen få av barna i barnehagen prøvd litt på den digitale tavlen, både jeg og barna synets det er kjempe spennende. Utfordringen vår her er kompetanseheving og engasjement hos personalet til både å bruke/lære seg å bruke den digitale tavlen og la barna få bruke den, men og det å slippe barna til på pc, blåkamera, digitalekamera, videokamera, fotoapparat, mm. Litteraturliste 17

18 Devold, Else H. Fem, seks-det kommer en heks GAN Aschehoug 2008 Doverborg, Samuelsson, Små barn i matematikkens verden Hyrve, Foss, Klages, Sataøen Lokalt utviklingsarbeid i barnehagen 2001 Gyldendal Norsk Forlag Høines Marit Johnsen, Begynner opplæringen Jahr, Einar og Øgaard Oddveig, Matematikk i barnehagen, Antall, rom og form 2006 Sebu forlag Reikerås, Elin Temahefte om antall, rom og form i barnehagen 2006 Kunnskapsdepartementet Solem H. Ida og Elin K. L. Reikerås, Det matematiske barnet 2001 Caspar Forlag AS Artikler: Gi barna matematikk når de er mest lærelystne! Av Stedøy-Johansen og Settemsdal Taluppfattningens pussel av Olof Magne Tangenten tidskrift for matematikkundervisning Matematikk for små barn inspirasjon for store Redaktør for dette hefte: Magni Hope Lossius Caspar forlag 2008 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006 Kunnskapsdepartmentet Størstedelen av personalgruppen har deltatt på kurs i: Digital tavle, filmredigering, fotoredigering, ulike forelesninger i matematikk mm. Det er og blitt arrangert en fagdag i Arna med tema Matematikk - overgang barnehage skole, der både skole og barnehagepersonal deltok. Foreleser: Magni Hope Lossius Vi har og brukt nettsider som: Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Prosjektskisse Fremdriftsplan 18