EN DIGITAL HVERDAG MED BARN

Transkript

1 ARNATVEIT BARNEHAGE Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagens arbeidsmåter og innhold må ses i sammenheng. Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Personalet må være lydhøre for barns undring og kunnskapssøking. Barn skal ha stor frihet til valg av aktiviteter. Å finne den riktige Liv balansen Marit Holck mellom barneinitierte og voksenledete aktiviteter er en utfordring. EN DIGITAL HVERDAG MED BARN Å STYRKE REALKOMPETANSEN I BARNEHAGEN Fra Rammeplan for barnehager 2010 Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagens arbeidsmåter og innhold må ses i sammenheng. Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Personalet må være lydhøre for barns undring og kunnskapssøking. Barn skal ha stor frihet til valg av aktiviteter. Å finne den riktige balansen mellom barneinitierte og voksenledete aktiviteter er en utfordring. Rammeplan for barnehager B E R G E N K O M M U N E

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING s. 3 Kap. 1 PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1. Bakgrunn s Deltakere s Prosjektmøter, nettverksmøter s Prosjektprosess og Tilrettelegging s Økonomi s Forventninger s Ønskelige forandringer, hva vil en oppnå? s Barnehage loven, rammeplanen og planverk i barnehagen s Mål og delmål og problemstilling s.9 Kap. 2 TEORIBAKGRUNN 2.1 Teori og kompetanseheving av personalet s.10 Kap. 3 METODE 3.1. Hva som gikk bra i Arnatveit barnehage? s.12 Hvorfor? s.15 Hva kan bli bedre? s.15 Hvordan kan det bli bedre? s.15 LITTERATURLISTE s.18 Vedlegg Prosjektskisse Fremdriftsplan EN DIGITAL HVERDAG MED BARN 2010 Side 2

3 INNLEDNING: Fagavdeling barnehage og skole har invitert til et treårig utviklingsarbeid med utgangspunkt i plan vedtatt i byrådet i 26.juni 2007: "Stimulerende realfagsomgivelser". Saksnr. 177/07 i Bergen bystyre: Handlingsplan for grunnleggende realfagskompetanse Handlingsplan for grunnleggende realfagkompetanse I 2006 fikk barnehagene ny Rammeplan, Bergen kommune ville ha en kompetanseheving av barnehagene. Som metode ble det fra kommunen sin side igangsatt en kursrekke for personalet i barnehagene, prosjekter og utviklingsarbeid. Arnatveit barnehage har tidligere deltatt i ulike prosjekter bl.a. kompetente barn og unge, Den kulturelle bæremeisen, Se kulen ruller i labyrinten, matematikkprosjekt. I er barnehagen med i Barnehageløftet Digitaleverktøy og NORM. NORM er et realfaglig pilotprosjekt. NORM står for nysgjerrighet - opplevelser - refleksjon mestring Å delta i prosjekter gir oss både inspirasjon, drahjelp og den systematikk som skal til for å drive et prosjektarbeid til barnets beste, og innenfor den retningen som rammeplanen gir klare føringer for. Arnatveit barnehage hadde som mål for disse to prosjektene å styrke realkompetansen i barnehagen. Vi ønsket en bevisstgjøringsprosess hos personalet, og sist men ikke minst en kompetanseheving i forhold til bruken av de digitale verktøyene og fagområde IKT. I evalueringen av prosjektene tar jeg utgangspunkt i Ringstabekk krysset. Hva gikk bra? Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan? Å få være prosjektleder innenfor dette prosjektet har gitt meg: ny kunnskap innenfor IKT og digitale verktøy på barns primisser utfordringer med personalet sine kunnskaper og tid til gjennomføring muligheten til å iverksette ideer innenfor fagområdet og refleksjon Jeg vil takke prosjektgruppen for flotte innspill, diskusjoner og ideer til gjennomføring av prosjektarbeidet. EN DIGITAL HVERDAG MED BARN 2010 Side 3

4 Kap. 1 PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1. Bakgrunn 24.mai 2007 ble de kommunale og private barnehagene i Bergen kommune invitert til å delta i utviklingsarbeid for skoleåret 2007/2008. Bergen kommune mottar etter søknad økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Hordaland for å gjennomføre kompetanseutviklingstiltak i kommunal og privat sektor i forbindelse med Barnehageløftet. Noen av disse midlene er øremerket til pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Arnatveit barnehage har deltatt i 2007/2008 med utviklingsarbeidet Se kulen ruller i labyrinten i 2008/2009 med Antall og mengde og NORM og i 2009/2010 med Digitaleverktøy og NORM Deltakere Gjennom tidligere utviklingsprosjekt har vi fått god erfaring med å la hele barnehagen delta. Det er derfor naturlig for oss å velge samme organiseringen for dette prosjektet. Deltakere: 18 voksne 60 barn Organiseringen ble fordelt slik at den ene pedagogiske lederen ble prosjektleder og de tre andre pedagogiske lederne + styrer ble prosjektgruppen. Denne organiseringen førte til at vi hver uke kunne avse litt tid på pedagogisk ledermøte til prosjektarbeidet. For at et prosjekt skal bli vellykket er det viktig at det er forankret i ledelsen. Organiseringen på avdelingen med barna ble det de pedagogiske lederne som tok seg av, med utgangspunkt i prosjektgruppens og prosjektleders bestemmelser. EN DIGITAL HVERDAG MED BARN 2010 Side 4

5 1.3. Prosjektmøter, Nettverksmøter Prosjektmøter Prosjektgruppen i barnehagen har avsatt tid på pedagogisk ledermøte til å drøfte, og komme med ideer/forslag til: prosjektets progresjon organisering faglig påfyll til personalet praktisk arbeid på avdelingene Nettverksmøter Dette året har vi både deltatt på nettverksgrupper i NORM og på digitaleverktøys / nettverksmøter i byn, sammen med andre barnehager som driver utviklingsarbeid innenfor digitaleverktøy og NORM. I utgangspunktet hadde vi planlagt at to personer fra prosjektgruppen, prosjektleder + en til skulle gå på nettverksmøtene. I praksis klarte vi ikke å gjennomføre dette hver gang. Jeg som prosjektleder har hatt 50% permisjon dette barnehageåret. Vi har derfor delt mer på å gå på nettverksmøter. Vi ønsket og at flere av medlemmene i prosjektgruppen og resten av personalgruppen skulle få delta på de eksterne kursene. På nettverksmøtene har det vært: En liten brifing fra hver barnehage på hva vi arbeidet med, og hvor langt vi var komt En faglig bit fra prosjektkoordinatoren (digitaleverktøy) Diskusjoner om det vi arbeider med Forslag til litteratur og kurs 1.4. Prosjektprosess og Tilrettelegging Prosjektprosess Vi måtte finne ut hvordan innholdet kunne tilrettelegges for å gi barna et godt utbytte. Det var viktig å se på hva lov og rammeplan legger av føringer for å få en bevisstgjøringsprosess i personalet. Valget ble å bruke metoder / verktøy som fremmet refleksjon og som legger tilrette for at personalet "oppdager" selv. Eks. lese/etterlese, forelese, lesegrupper, soløvelsen, dialogspillet, ufullendte setninger m.m. Fra tidlig i høst har vi arbeidet på pc sammen med barna, med fotoapparat, blåkamera, printer, skanner, videokamera, digital tavle, med mer. Noen av 4-åringene har laget film. Fremdriftsplanen for høsten 2009 og våren 2010 ligger som vedlegg nr.1. Film fra 4-åringene ligger som vedlegg nr.2. Tilrettelegging Prosjektet vil bli en del av det helhetlige innholdet i barnehagen. Det er med i kvalitetsutviklingsplanen og planlegges inn i aktivitetsplanen og årsplanen vår. På innholdsdelen og i det praktiske arbeidet i barnehagen var det viktig med faglig påfyll, inspirasjon, erfaringsutveksling og bevisstgjøring. Vi i prosjektgruppen ønsket en kompetanseheving av personalet på fagområdet IKT i barnehagen. EN DIGITAL HVERDAG MED BARN 2010 Side 5

6 1.5. Økonomi Arnatveit barnehage er med i 2 prosjekter. Digitale verktøy og NORM. Tildelt midler i 2009: - NORM, tildelt: ,- - Digitale verktøy (kan brukes i 2010) ,- Plan for innkjøp: 3 stk Ultrabærbar ,- 3 stk RCF move med håndnik ,- Innkjøp til NORM prosjektet: 2 stk HP 2530P: (Ultrabærbar) ,- 1 RCF MOVE 60S m/uhf og CD/MP3 spiller 3.500,- 1 Trådløs håndmik for move ,- Smartboard 685,87 m/tilbehør og installasjon ,- JVC potable CD system 3 295,- HP Photosmart C5380 AIO 1 495,- 3 stk videokamera ,- 2 stk høytalere med ledning etc ,- Diverse utstyr, pc vesker, minnepenner, minnebrikker, med mer ,- Plan for innkjøp: Informasjonsskjermer i garderobene ,- 1 st skriver (lokal) 3 000, Forventninger Barnehagen har 60 barn fordelt på 4 avdelinger. Personalet har en lang erfaring med å arbeide prosjektorganisert. Vår suksess med prosjektarbeid er bl.a. at alle barn og voksne deltar. Å organisere et prosjekt krever et grundig forarbeid, at alle er involvert, engasjert og ikke minst fordeling av arbeidsoppgaver. Vi i prosjektgruppen ønskte en kompetanseheving i forhold til digitale verktøy. Både som fagområde i barnehagen og som en bevisstgjøringsprosess av allerede lært kunnskap i personalgruppen. For å få alle med var det viktig å fokusere på bruken av de digitale verktøyene. Hva kunne man og hvilken kunnskap EN DIGITAL HVERDAG MED BARN 2010 Side 6

7 måtte en tillære seg. Noen var redd for å ødelegge utstyret, og synes det er vanskelig. Andre tok det raskt, og gikk på med friskt mot. Det var viktig at alle deltok, viste nysgjerrighet og at hver avdeling, hver ansatt hadde en progresjon og fulgte fremdriftsplanen Ønskelige forandringer, hva vil en oppnå? Vi ønsket å oppnå et miljø der det ble naturlig å bruke de ulike digitale verktøyene sammen med barna. Vi ønsket at arbeidet med IKT skulle synliggjøres i hverdagen. Det skulle fokuseres på personalets holdninger til fagområdet og hvordan de voksne sammen med barna bruker de ulike digitale verktøyene. En kompetanseheving i personalgruppen og en bevisstgjøring på det vi allerede gjør, var og av sterk interesse. Personalutviklingsprosessen /prosjektarbeidets læring: NORM prosjektet og prosjektet Digitale verktøy er relatert til andre prosjekt t.d. Kunstprosjektet Føtter Vi har brukt digitale verktøy både som arbeidsmåte( kopimaskin ved å ta kopi av barnas føtter) og digitalt kamera ( barna har tatt egne bilder av føtter) og som dokumentasjon ( Bilder tatt av voksne for å beskrive prosesser og produkt) Medbestemmelse og myndiggjorte medarbeidere er filosofien bak hvorfor vi velger å arbeide prosjektorganisert. Det er en strukturert måte å arbeide på, som gir retning for arbeidet, læringsutbytte og som danner grunnlag for vurdering. Det å arbeide prosjektorganisert gir resultater som: - personalet er mer åpne for innspill og utfordringer - prosjektarbeid er lærerikt, gir inspirasjon og entusiasme - prosjektet nedfelles i barnehagens planer - faste dager settes av og det arbeides systematisk -oppretter interne prosjektgrupper som forbereder, beskriver og evaluerer arbeidet EN DIGITAL HVERDAG MED BARN 2010 Side 7

8 1.8. Barnehage loven, rammeplanen og planverk i barnehagen Barnehageloven Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Lov om barnehager 1 Arnatveit barnehage arbeider etter gjeldende Lov om barnehager Rammeplanen Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål som barnehagen skal arbeide etter Langtidsplanen Dette er et overordnet plandokument med et tidsperspektiv på 4 år som skal sikre progresjon i arbeidet med barn og læring. Den skal beskrive barnas utbytte av det faglige innholdet Årsplan Vi har valgt å skrive årsplanen vår som en halvårsplan. Hvert halvår kommer det ut en ny plan. Dette for å sikre at nye områder som vi bestemmer oss for å delta i, kommer snarest mulig inn i planverket Kvalitetsutviklingsplan Denne planen er for personalet og har et tidsperspektiv på 4 år. Den skal sikre at personalet får kompetanse på, og kunnskap om de områdene virksomhetsplan og halvårsplanen skisserer. Planen skal sikre at kompetanse kommer i forkant av aktiviteter / introduksjonen til barna Månedsplan Månedsplanen skal komme ut i forkant av hver måned. Den blir skrevet av hver avdeling. Her vurderer en forrige måned og forteller hva som skal skje den kommende måneden. Her knytter en de andre planene ned til det praktiske arbeidet på hver avdeling. De ulike interne planene til Arnatveit barnehage, kan leses på barnehagen sin nettside. EN DIGITAL HVERDAG MED BARN 2010 Side 8

9 1.9. Mål og delmål Generelt: Når vi skulle formulere forslag til mål, delmål og problemstilling i dette prosjektet ønsket vi å fortsette med en rød tråd fra utviklingsarbeidet 2008/2009. Vi opplever og tilrettelegger for en rød tråd gjennom planverket Rammeplan langtidsplan årsplan månedsplan Oppgaven videre for prosjektgruppen var å arbeide individuelt, for så å ta dette med på pedagogisk ledermøte / prosjektgruppemøte. Der diskuterte vi oss frem til de beste forslagene. Målene og problemstillingen ble presentert for resten av personalet høsten MÅL: Styrke realkompetansen i barnehagen. Arbeide med digitale verktøy sees i sammenheng med NORM prosjektet. DELMÅL: - oppgradering av digitale verktøy - Lære å bruke det digitale utstyret PROBLEMSTILLING: Hvordan skal vi arbeide systematisk med digitalt utstyr? EN DIGITAL HVERDAG MED BARN 2010 Side 9

10 Kap. 2 TEORIBAKGRUNN Teori og kompetanseheving av personalet TA VALG, LAG EN PLAN, STILL KRAV (Nina Bølgan 2009) Den viktigste faktoren for kvaliteten i barnehagen er kompetansen hos de menneskene som arbeider der. Nina Bølgan sier at for å styrke barnehagen som læringsarena er det nødvendig å styrke de tilsettes kompetanse. I Kompetanse i barnehagen (Kunnskapsdepartementet 2007) blir kompetanse definert som evnen til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Det blir pekt på at læring og kompetanse er knyttet til handling og samhandling i ulike fellesskap, og at læring og kompetanse både er noe individuelt og kollektivt. Læringskulturen i barnehagen er viktigere enn de kunnskapene, ferdighetene og holdningene som den enkelte medarbeider har. Graden av læring avhenger av hvordan omgivelsene støtter opp under læring i form av menneskelige, økonomiske og fysiske ressurser. Å ha digital kompetanse handler både om å kunne bruke digitale verktøy og evnen til å stille kritiske spørsmål ved måten vi bruker verktøyene på. Før alle tok i bruk den digitale tavlen, den digitale lupen, Hvordan skal vi arbeide kamera, fotoskriver, pc, programvarer, systematisk med digitalt utstyr? videokamera med mer, kartla vi kompetansen i personalgruppen. Hvem kunne hva, og hvem hadde interesse for hva. Etter denne kartleggingen av de grunnleggende ferdighetene, som vi i prosjektgruppen tenkte alle kunne lære seg, startet vi internt å lære hverandre opp. Både gjennom barnehagedagen, men og på personalmøter og planleggingsdager. Vi har og deltatt på ulike eksterne kurs, kamera, ulike programvarer og video kurs med programvarer. Noen av oss har vært på eksterne smartboard kurs, men vi har og hatt inne folk fra photo phone som har forelest og vist til hele personalet hvordan en kan bruke den digitale tavlen. Både voksne og barn må øve seg EN DIGITAL HVERDAG MED BARN 2010 Side 10

11 Vi har og brukt det digitale kamera for å dokumentere DKB-prosjektet Føtter Vi har fulgt fremdriftsplanen godt. Dette har medført at både barn og voksne har hatt en progresjon i utviklingen. Mona T. Knutsen, pedagogisk leder på avdeling Maurtua Lov om barnehager 2 sier at Barnehager skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter Iløpet av dette året har personalet i barnehagen og barna utviklet en større IKT kompetanse. De er nysgjerrige og inntreserte. Modellen nedenfor beskriver prosjektgruppen som består av fire pedagogiske ledere og styrer. Fagdidaktisk IKT-kompetanse Fagkompetans Pedagogisk kompetans IKT Kompetanse Kilde: Kirsti Lyngvær Engelien, UIO/ILS EN DIGITAL HVERDAG MED BARN 2010 Side 11

12 En liten praksisfortelling og en bevisstgjøring for den voksne. Fra første dag var barna svært interessert i å ta bilder. Mange sa de hadde tatt bilder før. Blind jente 5år;" rakk raskt opp hånden og sa hun ville ta bilde og det hadde hun gjort før. Hun ville ta bilde av jente 5 år. Dette hjalp barn og voksne henne med. Utfordringen da bildene skulle tas, var at barna som jenten ville ta bilde av ikke gjorde som den blinde jenten ønsket eller det tok for lang til før fotografen var ferdig. Barna som ble fotografert gjorde grimaser som kunne være støtende og ikke kunne henges opp. Her skulle vi vært 2 voksne. Kap. 3 METODE HVA SOM GIKK BRA I ARNATVEIT BARNEHAGE Alle barn og ansatte i barnehagen deltar i prosjektet. Dette medfører tilhørighet til prosjektet, ny kunnskap, barn og voksne på tvers av huset. Vi er stolt av det vi har gjennomført. Både barn og voksne er nysgjerrige på det digitale utstyret, og hva f.eks. 4 åringene holder på med (laget miniatyr leirplass, og laget film av prosessen). Det er spennende med både fotoapparat, videokamera, lupe og digital tavle. Vi har dette året klart å bruke verktøyet i daglig foreldresamarbeid, og de fleste barna har vært aktive bidragsytere med innspill til SMS som skal svares på. EN DIGITAL HVERDAG MED BARN 2010 Side 12

13 Mobilen brukes av personale. Alle telefonnr til foreldre og samarbeidspartnere er lagt inn. Alle i personalet behersker mobiltelefon. Alle kan også bruke det digitale kameraet, og flere kan skrive ut bilder på fotoskriver. Et barn har hatt med bilder på Cd etter ferie, og bildene ble vist på lerret. Barna har tatt bilder med det digitale kameraet, men det er ulik interesse for bruken av det. Noen barn er flinke til å finne motiv og å lage en plan, andre tar bilde av akkurat det som er foran de når de får kameraet i hendene. De spør heller ikke om å få ta bilder. Da vi startet opp prosjektet i høst, snakket vi med barna om hvordan vi skal behandle kameraet, at vi må ha reimen inn på armen osv. De eldste barna, Vennegruppen, har vært med og lagt bilder inn på Pc, og selv skrevet navnet sitt på mappen. Barna vil helst ta vare på/legge inn alle bildene de har tatt, altså vil ikke velge vekk bilder. De fleste barna ønsker å sitte lenge ved Pc å se på og snakke om bildene sine, spesielt de eldste. Da det var tid for at bilder skulle legges inn på Pc, har 3 og 4 åringene vist lite eller ingen interesse for å forlate leken for å komme inn til Pc. De eldste barna på begge avdelingene har vært med Mona og/eller Liv Marit på digital tavle. De laget sitt eget produkt, som er blitt skrevet ut når teknikken har stått oss bi. Barna har vist stort engasjement og lært raskt. EN 2 ÅRINGS UTFORSKNING Barnet er 2 år og prøver seg forsiktig med å tegne med fingeren. Etter kort tid utvikler hun bruken av tegneredskapene. Hun bruker alle pennene og viskelæret. Etterpå er hun ved datamaskinen for å hente opp et bilde av seg selv, som hun kunne tegne på. Barns glede EN DIGITAL HVERDAG MED BARN 2010 Side 13

14 KOMMUNIKASJONSKORT / BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. Jente, nå 5 år som selv ikke kan bruke kameraet, ble fotografert av andre barn og voksne. Vi har tatt bilder av ulike pålegg, brød, osv. Bilder i forbindelse med riding osv, til bruk i daglig kommunikasjon. DS Barna har hatt med sin personlige Ds. De har vært flere sammen om å bruke den etter avtalt tid med personale. Ds'en er det digitale verktøyet som har vært hyppigst brukt gjennom året PHOTOSTORY kurs. Etter at Mona og Liv Marit var på photostory kurs har vi brukt dette flere ganger. Bl.a. for å lage film med 4-åringene. 4-åringene tegnet en leirplass, bygde en felles leirplass i 3D, tok bilder i prosessen, lagde photostory film av materialet sitt. Pga. liten tid på slutten har man valg å legge til musikk i stede for lydspor av barna. 5 Åringene Har egne dager der de får utforske den digitale tavlen. De barna som var mest interessert av 3-4 åringene fikk også arbeide med den digitale tavlen. EN DIGITAL HVERDAG MED BARN 2010 Side 14

15 HVORFOR? Vi er stolt av det vi har fått til i prosjektet så langt. Alle barn og ansatte i barnehagen har deltatt i prosjektet. Dette medfører tilhørighet og ny kunnskap. Vi har arbeidet på tvers av huset, noe jeg har sett på som positivt. En gjennomtenkt prosjektskisse og fremdriftsplan. Var et godt verktøy. Der kunne personalet se hva som skulle gjøres når, og hva man hadde ansvar for. HVA KAN BLI BEDRE? Den daglige aktiviteten med alle barnas individuelle behov og daglige gjøremål, gir i perioder liten tid til å lære hverandre opp. Alle i personalgruppen ønsker å lære, vi må derfor arbeide videre med intern opplæring slik at alle kan føle mestring og kunne bruke det sammen med barna. Det er ikke alle som har lært seg de digitale verktøyene i løpet av Innplemtering i daglig dagen Hurtigere reprasjoner på utstyr som blir ødelagt Få lagt inn alle programvarene man trenger, til hver enkelt bruker. HVORDAN KAN DET BLI BEDRE? Sette av mer fast tid til en voksen som kan både ha ansvar for prosjektet, men og for det digitale utstyret. Man kan og konsentrere det mer i årsplanen, slik at det i perioder blir mer intensivt. Man kan og i ettertid se at den interne opplæringen burde være litt mer styrt, slik at ingen kunne la være å prøve. EN DIGITAL HVERDAG MED BARN 2010 Side 15

16 LITTERATURLISTE: Bølgan Nina Barnehagens digitale tilstand. Nasjonal kartlegging av utstyr Bølgan Nina Du gjør bare sånn! Haug, Kristinn Holte Artikkel: Barnehagebarn trenger digital kompetanse Samuelsson, Ingrid Pramling og Carlsson, Maj Asplund Det lekende lærende barnet i en utviklinspedagogisk teori Åberg Ann og Hillevi Lenz Taguche Lyttende pedagogikk Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006 Kunnskapsdepartementet Vedlegg Prosjektskisse se tidligere innlevering høsten 2009 Fremdriftsplan se tidliggere innlevering januar 2010 Video 4åringene EN DIGITAL HVERDAG MED BARN 2010 Side 16