Konklusjon: Kommunenes frist til å komme med innspill til agendaen settes 3 uker før møtetidspunkt. Endelig agenda sendes ut 2 uker før møtet.

Transkript

1 REFERAT Møte: Faggruppe matrikkel Dat: nvember 2018 Til stede: Jan Inge Trgersen Arne Nysveen Arnulf Haugland Lars Elsrud Anne Kirsten Stensby Unn Disch Kihle (Dag 2) Anders Braaten Astrid S. Øie Britt Anne Bergfjrd Jan Erik Førde Marit Bekkhus Referent: Anders Braaten Kpi til: Sak 24/2018 Innkalling g referat fra frrige møte LE ønsket velkmmen g rienterte m div. fra nyhetsbildet i senere tid sm berører våre fagmråder. LE gjrde fr øvrig ppmerksm på at KS ikke har ppnevnt vararepresentanter fr representanter fr småkmmunene. A Til innkallingen: Det var ingen kmmentarer til selve innkallingen, men det ble kmmentert at sakslisten gjerne må sendes ut til møtedeltakerne ne tidligere. Kartverket vil i denne frbindelse bemerke at gjennmgang av kvalitetsindikatrene g Jira-saker ikke var satt på agendaen på grunn av bl.a. endrede frutsetninger fr systemutvikling. Kmmunenes frist til å kmme med innspill til agendaen settes 3 uker før møtetidspunkt. Endelig agenda sendes ut 2 uker før møtet. Kartverket B Til referatet fra frrige møte: Referatet fra frrige møte har vært sendt ut til deltakerne, men innhldet i sak 20/18 har kmmet inn i etterkant av dette. Det endelige referatet er beklageligvis ikke lagt ut i frkant av dette møtet

2 Til sak 18/18: Det må her presiseres at dette gjelder rekvisisjnsskjemaene. Det var fr øvrig en kmmentar til sak 15/18 hva gjelder det sm er beskrevet under Etterskrift. Det bør vurderes m dette skal stå i referatet. Kartverket Sak 25/2018 Riksantikvaren g SEFRAK SEFRAKpplysninger ut av matrikkelen? Riksantikvaren ønsker å frvalte SEFRAK-dataene selv i eget register. ASØ rienterte m hvrdan Trndheim kmmune, i nært samarbeid med Byantikvaren, har bygget pp en egen kulturminnebase hvr alle relevante data fra ulike kilder samles. Basen består av kart, database g bilder. I bunnen ligger kmmunens kulturminneplan. GeNrge bør legges til rette fr å presentere slike løsninger. Det er sannsynligvis en utfrdring at SEFRAK-data i matrikkelsammenheng så langt i liten grad er blitt utviklet videre. Dersm Kartverket g Riksantikvaren skal drøfte dette nærmere kan det være ønskelig at en representant fra kmmunene g Fylkeskmmunene deltar slik at kmmunenes g fylkeskmmunenes interesser blir ivaretatt. Se fr øvrig knklusjn i sak 35/18. Kartverket. Sak 26/2018 Saker fra kmmunene I Prblemer med å få fjernet feilregistrert revet/brent i B-delen. Dette gjelder sannsynligvis feilkding tilbake fra GAB-tiden. Det er et ønske m at slike feil enklere skal kunne rettes pp i matrikkelen. LE presenterte en løsning i Kartverkets klient sm kan bidra til å løse dette. Denne gjelder kun fr bygg hvr det allerede er registrert en status. Er ikke status registrert er dette ne mer kmplisert. Dette kan rettes vha. brukstilfellet «Endre bygningsdata» g «Riv bygning». LE freslår at dette blir en del av innhldet i en fagdag fr bygning, jf. gså restanselisten sak 6/18 A3. Plassering av sirkeleiendm der eiendmmen helt mangler i matrikkelkartet

3 Fra kmmunenes ståsted er det ønskelig at rettebestemmelsene bør åpne fr at matrikkelenheter uten teig skal kunne registreres i kartet med «sirkel» fr å kunne plassere dem fysisk i kartet. Kmmunene bør gi uttrykk fr dette i frbindelse med høring av endringer i matrikkelfrskriften når denne kmmer på høring. Blir deler av histrikken knyttet til eiendmmer g adresser brte ved fylkessammenslåinger? Se sak 30/18. Spørsmål ang. listene KV har sendt ut med retting av bruksnavn i matrikkelen Kartverket har sendt ut lister fr retting av bruksnavn i matrikkelen. Kmmunene har mange spørsmål til hva det skal rettes til. Mye av infrmasjnen sm ligger i dette feltet er av str verdi fr kmmunene. Det bør gså være mulig, på en enkel måte, å rette åpenbare feil. LE refererte svar på disse spørsmålene fra Stedsnavnmiljøet i Kartverket. AN sender ver mttatt «retteliste» til Kartverket fr nærmere vurdering av hvrfr/hvrdan disse listene skal håndteres. Kmmunene må få en kvittering fra Kartverket fr at dette er utført fr feltet «låses» mt SSR. Det må sjekkes ut hvrdan disse «rettelistene» er frmidlet ut til kmmunene. Nen kmmuner har ikke fått slike lister, andre har fått en fellesliste fr flere kmmuner. Kan dette skyldes ulik utsendelse i de ulike reginene? Ansvar: Kartverket g kmmunene Sak 27/2018 MF g MUF Hvrdan redusere restansene? AKS rienterte m status på MF (798 stk) g MUF (3045 stk) sm sendes ut til Fylkesmannen g kmmunene månedlig. 1. Ønsker kmmunene avvikslister tilsendt hver måned? 2. Tema fr fagdag? 3. Mer direkte ppfølging av hver enkelt kmmune? 4. Organisert samarbeid mellm kmmunene? 5. Ønsker kmmunene å sette brt jbben? Innspill fra kmmunene: Det bør vurderes m innsyn i søknad m MUF skal kreves ved tilsyn med kmmunene. Fylkesmannen må fatte slike vedtak fr å statuere et eksempel

4 Det bør analyseres nærmere hvr i kmmunene slike saker ppstår g kmmunene må gis spesifikk veiledning på hvrdan saksbehandlingen i slike saker skal fregå. Frslag til masterppgave ved NMBU eller Høgsklen på Vestlandet. Bør «saksbehandleren» innenfr det matrikulære arbeidet «løftes pp»? Det bør fremgå klarere knsekvensene av at planen ikke lar seg realisere i praksis eller at entreprenør ikke har fulgt planen. Mange av frutsetningene fr dette arbeidet legges allerede i planarbeidet. Kmmunene bør statuere eksempler i frm av at grensene settes ut ihht. plan uavhengig av m planen er fulgt eller ikke. Feil plasserte bygninger: Plitikerne kan faktisk vedta at det er tillatt å ppføre bygninger ver eiendmsgrense dersm nabene er enige. Enkelte kmmuner er veldig knsekvente på at planer skal følges. Evt. uverensstemmelser må ryddes privatrettslig. Bør ikke glemme at mange MUF-er fullføres innen fastsatt frist. Den skriftlige dkumentasjnen (tillatelsen) fr MUF skal være en del av prtkllen. Kmmunenes egenutviklede rekvisisjner legger sm hvedregel at MUF kan msøkes kun gjennm et avkryssingsfelt. Det bør gjennmføres fagdag hvr man analyserer hvrdan slike søknader skal behandles, g gså hvrdan fremgangsmåten fr fullføring skal være. De gde kmmunene frteller hvrdan de utfører slike ppgaver. Ansvar: Kartverket g kmmunene Sak 28/18 Gedatastrategien Denne saken ble verført til sak 21/18. Sak 29/2018 Opphør av prduksjn g utsendelse av bruksenhetsadressemerker Status Prsessen i faggruppa LE rienterte litt m histrikken knyttet til prduksjn g utsendelse av bligadressemerker sm startet med Bligadresseprsjektet. Strbykmmunegruppa rienterte deretter m hvrdan kmmunene ppfatter denne saken. Få vet at blignummer er en del av den ffisielle adressen. Viktigheten av dette kunne vært kmmunisert bedre, både fra Kartverket g kmmunene. I Trndheim kmmune er det nye blignummer pr år. Enebliger må gså ha blignummer. I frhld til adressering er det svært viktig at kmpleksiteten i bygningsmassen fremheves i kursing av kmmuneansatte. Må ses nærmere på i sammenheng med sak 32/18 (nettbasert kurs). I adresseringsvedtak bør blignummer fremgå i tegningsgrunnlag fr bygningen. Kan bruke - 4 -

5 adressebrikker (databrikker) i stedet fr etiketter slik at det kan utvikles løsninger slik at man kan navigere seg helt frem til inngangsdøren. Hva kan vi lære av erfaringene av denne saken? Kmmentarer: Adresseetikettene i sin nåværende frm er ikke egnet til merking utendørs. Det må derfr kmme en ny løsning fr dette. Kmmunene peker på at det uheldige er at beslutningen km så frt. Kmmunene har behv fr rapprter/lister slik at blignummer kan innhentes på annen måte. Kartverkets løsning med at eiere selv kan skrive ut g sette pp etikett er litt uheldig frdi det er str risik fr feilmerking. Hadde man hatt bedre tid kunne kmmunene tatt initiativ til å utvikle egne løsninger. Kartverket pekte på at vi siden 2015 (se sakene , g ) har varslet ønske m at rdningen skulle pphøre innen utgangen av Og at vi har bedt m departementets vurdering før vi gjør dette. Kartverket g departementet har imidlertid ikke diskutert alternative løsninger. Strbykmmunene mener det bør utvikles en rapprt fr flerbligbygg slik at disse adresseetikettene kan bestilles/skrives ut på en enkel måte g sendes ut. Dette er viktig fr at kmmunene skal håndtere dette på en ensartet måte. Strbykmmunene spør m Kartverket kan utvikle en løsning hvr prduksjn av adresseetiketter kan bestilles av kmmunene (PrintOnDemand)? Kmmunene er bekymret fr en rdning sm legger pp til at eierne selv bestiller g setter pp merker. Strbykmmunene har i eget brev til Kartverket i etterkant av møtet tatt pp at de ønsker se på en nasjnal fellesløsning fr stat g kmmune. Dvs. en løsning/tjeneste sm er tilgjengelig g brukerrientert både fr kmmune, stat, utbygger (ansvarlig søker) g innbygger. Kmmunene pplever at blignummer i stadig større grad etterspørres av ulike aktører. Pakkelevering, NAV, hjemmehjelp m.fl. Krrekt g entydig adressering er helt avgjørende mht. at prsessene etter plan- g bygningslven nå vil bli digitalisert (Gelett). Kmmunene vil sannsynligvis kunne gi øknmisk støtte til å utvikle slike løsninger. Dette kan sannsynligvis gså sees i sammenheng med Masterplan matrikkel. ASØ infrmerte fr øvrig avslutningsvis m sin tanke m at databrikker bør erstatte adresseetikett slik at navigasjnssystemer kan lede helt fram til inngangsdør (smart city). Det ble fra Kartverket rientert m at det er satt av ne midler fr prduksjn gså litt utver i Prduksjn vil fregå frem til avsatt pengesum er brukt pp, eller senest avsluttes ved utgangen av mars. Kartverket skal undersøke muligheten fr å lage en rapprt sm listet flerbligbygg både fritidsblig, blig g annet enn blig. Viser ellers til sak 13/18 i referatet fra matrikkelfaggruppemøte august

6 Sak 30/2018 Saker fra kmmunene II Mulig prsjekt fr ajurhld av blignummer i brettslag Prsjekt fr å rydde i matrikkel/grunnbk Bruksenhetsnummer Tilgang til brettsregisteret Endring av bygg i eldre brettslag Kmmunene har et sterkt ønske m å heve kvaliteten på bruksenhetsnummer i brettslag. Det freslås et prsjekt hvr infrmasjnen rettes g samrdnes i matrikkelen, brettsregisteret g grunnbka. Kmmunene har behv fr infrmasjn m hvem sm br hvr i brettslag i ulike sammenhenger, ikke minst i frhld til beredskap. De sm br i brettslag må få infrmasjn m madressering, de bør gså kunne få nabvarsel i saker etter plan- g bygningslven. Det er derfr svært viktig at bretter knyttes til bruksenhetsnummer. Det bør vurderes et frstudie på en metdikk fr å knytte bretter til bruksenhetsnummer, f.eks. i Ringerike kmmune. Status på kmmune- g reginrefrmen ved knvertering av matrikkelen: AB rienterte m Kartverkets prinsipper fr mnummerering av matrikkelenheter g hvrdan dette systemteknisk håndteres ved gjennmføring av kmmune- g reginrefrmen samt Kartverkets frslag til løsning fr å unngå «gjenbruk» av matrikkelnummer. Strbykmmunene presenterte et erfaringsntat fra kmmune- g reginrefrmen hvr det pekes på flere utfrdringer. Dette ntatet blir underlag fr kmmunikasjn med kartverket g strbygruppa angående systemknverteringen ved refrmendringene sm skjer fra Hvedpunktene i ntatet var: manglende kmmunikasjn med Kartverket/Tinglysning før knverteringen mulighet til frbedring manglende histrikk i matrikkelen fr utgåtte eiendmmer, frretninger, relasjner til utgåtte bygg sv. ikke løst utgåtte eiendmmer behlder gammelt kmmunenummer, men ikke bygg g adresse fr eksempel ved bruk av dagens digitale tjenester (GI) ved ppslag på histrisk eiendm, bygg eller adresse blir ikke dkumentene tilgjengelig. Kmmunens levende arkiv har ikke kmmunenummer sm en del av referansenøkkelen ikke løst Kmmentarer: Småkmmunenes representant lurte på m histrikken knyttet til eiendmmer, bygninger g adresser ble brte ved fylkessammenslåingen? Det ble nevnt at Trndheim kmmune v/ Astrid Sfie Øie hadde hatt møte med kartverket ( ) angående gjenbruk av utgåtte eiendmsidenter. Der ble knklusjnen den samme sm fr Faggruppe matrikkel. Ikke gjenbruk. Trndheim kmmune viste eksempel angående en seksjnert / reseksjnert eiendm

7 Kartverket g kmmunene ble enige m løsning fr å hindre «gjenbruk» av matrikkelnummer. Det legges til grunn at det må være en sperre mt «gjenbruk» av matrikkelnummer, ikke bare et varsel. Dette kan ikke være valgfritt fr kmmunene. Frslaget til løsningen i matrikkelklienten aksepteres av kmmunene. Vi fikk generelt presentert prinsippene i knverteringen. Kmmunegruppen (små g strby) hadde en del spørsmål knyttet til histriske data, både på frretninger, eiendm, bygg g adresse sm ikke ble besvart. Det ble bestemt at dette kunne ikke løses i dette møtet pga de sm representerte kartverket dag 1 ikke hadde den type systemkmpetanse sm trengs fr å besvare spørsmålene direkte. Kartverket kan infrmere ut m de prinsippene sm ligger til grunn fr knvertering av matrikkelenheter samt de t frslagene til løsning sm er presentert ut til kmmunene g andre. De øvrige utfrdringene sm ble pekt på knyttet til å ivareta histrikk i matrikkelen g sm ikke løses gjennm denne avklaringen her, vil bli tatt videre i andre fra (det er avtalt møte mellm Kartverket g Strbykmmunene 11. januar 2019). Kartverket g kmmunene Sak 31/2018 Gjennmgang av restanselista Denne saken ble utsatt. Sak 32/2018 Nettbasert lvkurs fra 2020 Kartverket planlegger å gjøre lvkurset nettbasert. Planen er å bruke 2019 på å utvikle dette slik at dette kan tas i bruk fra Det ble fr øvrig rientert m dette gså i det frrige faggruppemøtet. I denne frbindelse vil det i januar 2019 bli kjørt et krasj-kurs i bruk av verktøyet sm skal brukes fr å utarbeide dette lvkurset. Innhldet g ppbyggingen av kurset er utarbeidet i samarbeid med representanter fra kmmunene. Kmmunene gis anledning til å delta i dette krasj-kurset, f.eks. gjennm en representant fra småkmmunene g en representant fra strbykmmunegruppa. Kartverket har imidlertid ikke rm fr å dekke representantenes reisekstnader i denne frbindelse. Kmmunene viser til at KS har en egen læringsprtal (KS-Læring) g ber m at Kartverket vurderer å ta i bruk denne prtalen. Her ligger alle relevante kurs fr ansatte i kmmune-nrge. Dette er en løsning sm krever pålgging. Kmmunene har nen synspunkter på innhldet i kurset. Fr egne ansatte sm tar - 7 -

8 kurset er dette psitivt at alle fr økt frståelse fr andre deler av matrikkelarbeidet enn det de selv skal arbeide med. Utfrdringen er gjerne knsulenter sm kun er inne fr å gjøre spesifikt arbeid. Dette arbeidet må kntrlleres av kmmunens ansatte. Hva gjelder føring av kmpliserte bygningspplysninger g adressering kunne det være ønskelig at deltakerne får mer innføring i fremgangsmåten. Ved å gjøre m lvkurset til en nettbasert løsning har man en annen mulighet til å fylle dette med mer innhld, man er heller ikke like styrt av tiden man skal bruke på kurset. Det er psitivt at man senere kan lgge seg på g friske pp kunnskapene m ønskelig. Kurset i føring av knsesjnspplysninger i matrikkelen var veldig bra. En slik løsning gir en helt annen mulighet til å definere pp et pensum hvr kursdeltakerne selv må lete frem g sette seg inn i grunnlaget. Det undersøkes nærmere m KS-Læring kan tas i bruk gså fr nettbasert lvkurs. Kmmunene avklarer internt hvem av faggruppemedlemmene sm skal delta i dette arbeidet g melder aktuelle navn tilbake til Kartverket snarest mulig. Kartverket g kmmunene Sak 33/2018 Div. tema Ang GAB Det er et ønske m å slå av GAB i Kartverket (er avlevert til Riksarkivet) Kmmunene antar at det sm følge av kmmune- g reginrefrmene vil kunne bli flere henvendelser rundt dette. Det samme gjelder i frbindelse med kvalitetsheving av pplysningene i matrikkelen. Det kan i disse prsessene være svært aktuelt å gå tilbake til GAB fr bl.a. å kvalitetssikre at data er knvertert på rett måte. GAB bør ikke slås av før etter 2020 av hensyn til alle endringsprsessene kmmunene har vært igjennm g ikke minst skal igjennm fremver. Kmmunene utelukker ikke at de kan bidra øknmisk fr å hlde denne basen i drift til kmmune- g reginrefrmene er gjennmført. Kartverket - 8 -

9 Matrikkelen g autritative data + bygningsinfrmasjnsmfang LE rienterte m hva sm ligger i begrepet «autritative data», jf. pplysninger sm ligger på nettet i tilknytning til DOK, g gikk deretter igjennm innspill sm er gitt til arbeidet sm pågår i utvalget LvDialg, sm er et underutvalg i Gelettprsjektet. Det er nødvendig g ønskelig så enkelt g billig sm mulig å samle inn infrmasjn sm skal registreres i matrikkelen. Men, frdi matrikkelen har den rllen den har, g infrmasjnen har den statusen den har. Så er det viktig at innsamlet infrmasjn ikke tas videre inn i matrikkelen uten at den først er vurdert til å være riktig / riktig nk til at ffentlig frvaltning g private persner kan legge denne til grunn g dermed ha ppfylt sin utgreingsplikt eller undersøkelsesplikt. D.v.s. at det må gjøres en vurdering g behandling, sm ppfyller kravet til ffentlig vedtak, før den innsamla infrmasjnen tas videre inn i matrikkelen. Hvis infrmasjnen ikke kan gis slik autritativ status, så ser jeg heller ingen grunn til at den skal tilflyte matrikkelen. Hvr enkelt en så kan gjøre en slik saksbehandling vil være en vurdering i grenseflaten mellm (fte) byggesaksmyndighet på ene siden, g frvaltningsrettens krav til invlvering av parter i frbindelse med at det gjøres et vedtak på andre siden. Flere strbykmmuner ligger langt framme hva gjelder å mest mulig krrekte data. De er gså pptatt av kildehenvisning på alle pplysningene sm føres i matrikkelen. Kmmunene er derfr litt verrasket ver at DiBK ønsker å legge til grunn at «alle» skal kunne melde inn slike pplysninger, gså m andres eiendmmer. Alle kmmunale systemer sm legger til grunn registrerte pplysninger i matrikkelen er avhengige av at pplysningene er mest mulig krrekte. Tilsvarende er gså eiendmsmeglere avhengige av at det er infrmasjn m lvligheten av bygget/bjektet sm skal selges. Hva skal matrikkelens rlle være inn i det digitale samfunnet. Skal den kun innehlde lvlige bygninger, eller skal den innehlde alle bygninger med publikumsinnmeldte pplysninger? Strbykmmunene håndterer slike saker ne ulikt. Det kan gdt være at bygningsrelatert infrmasjn i matrikkelen blir begrenset til å være bygningspunkt g at andre pplysninger ligger i/hentes fra andre registre, eksempelvis FKB. En begrunnelse er at kmmunene g staten har ulike behv g hensyn. Dette drøftes videre i sak 21/18. Alle - 9 -

10 Metdikk retting av eiendmsgrenser SLE gjennmgikk g rienterte m utsendt materiale fra Matrikkelføringsseksjnen vedr. frslag til metdikk fr retting av eiendmsgrenser. Denne metdikken vil, når den er endelig, bli tilgjengeliggjrt fr kmmunene. Det gjenstår blant annet å få på plass en bedre beskrivelse av fremgangsmåte fr å gereferere kart-/tegningsgrunnlag sm skal ligge til grunn fr matrikkelføring. Kmmunene synes at de fremgangsmåter sm er beskrevet er veldig bra. Kmmunene ville lagt til grunn samme rutiner fr eget arbeid i slike saker. JIT nevnte i denne sammenheng at det kan være ønskelig med en frm fr lgg fr hva slags kvalitetsarbeid sm faktisk er gjrt i de ulike kmmunene. LE nevnte at dette sannsynligvis vil bli en del av masterplan matrikkel. Jrdskifterettene har i str grad skannet sine kart. Disse bør/må gerefereres på lik linje med ferdigvegskart g knduktørkart (jernbanegrunn). Dette arbeidet bør sees i sammenheng med arbeidet med å gjøre lvkurset nettbasert. I tillegg bør Kartverket tenke mer databasehensyn slik at maler mv. kan tas inn i kmmunale systemer. Kan det vurderes m det i matrikkelbrevet fremgår tydeligere hvilke grenser sm har gd kvalitet g hvilke sm ikke har gd kvalitet. Dette er fr øvrig et tema sm vil bli tatt pp i frbindelse med masterplan matrikkel, jf. gså sak 21/18. Kartverkets erfaring med dette arbeidet g beskrivelsene er veldig gde. Ser at de kmmuner sm har brukt dette har løst dette på en veldig gd måte. Et annet resultat av dette samarbeidet er at Statens vegvesen har fått økt frståelse av arbeidet med eiendmsregistrering. Dkumentene skal etter hvert gså være UU-tilpasset før de blir gjrt tilgjengelige. Det er et mål at disse kan tilgjengeliggjøres i 1. tertial Det ble freslått at histrikk knyttet til veg g jernbane bør tas inn i lvkurset sm underlag fr hvrdan eiendmsgrenser har ppstått. Kmmunene kunne ønske at det tilgjengeliggjøres versikter på nett ver hvrdan de enkelte kmmunene ligger an i frhld til utvalgte kvalitetsindikatrer. F.eks. med en kding av status i frm av smilefjes, jf. Mattilsynets merking av spisesteder. Tas til rientering

11 Sak 21/2018 Masterplan matrikkel (Se behandling av samme sak i tidligere faggruppemøter) LE rienterte m masterplan matrikkel (3-årsplan), sammensetning av referansegruppen g planen fr arbeidet med masterplanen. Det legges pp til at dette arbeidet rganiseres i 3 delprsjekter: I Teknisk g funksjnell gjeld II Nyutvikling/endringer i matrikkellven III Datakvalitet. I tillegg har dette arbeidet en side inn mt andre prsjekter; hhv. kmmune- g reginrefrmprsjektene g arbeidet med en egen publikumsprtal (med infrmasjn fra hhv. matrikkel g grunnbk). Det fregår fr øvrig mange andre eksterne prsjekter hvr matrikkelen er sentral, f.eks. Gelett. Disse er imidlertid ikke mtalt i rapprten. KS har gså et eget, lignende prsjekt: «MinSide». Det ble freslått at dette bør sees i sammenheng med Kartverkets publikumsprtal. Publikumsprtalen er imidlertid en knkret bestilling til Kartverket fra KMD. Det blir spesielt viktig i dette arbeidet å ha fkus på følgende: - Alle ffentlige virksmheter skal (i den grad det er mulig) bruke matrikkelen sm kilde til infrmasjn i sin tjenesteprduksjn (nasjnal felleskmpnent) - Øke kvaliteten på matrikkeldata. Matrikkeldata er autritative. Egen presentasjn. LE rienterte deretter m funn fra brukerundersøkelsen. 4 ulike brukerundersøkelser til hhv. - Kntaktpersner lkal matrikkelmyndighet i alle kmmuner. - Ledere i landets kmmuner. - ND parter med bruker i matrikkelen. - Virksmheter med avtale. Egen presentasjn. Strkmmunene: Masterplan vs Gedatastrategi Gedatastrategien har fire mråder den fkuserer på. Vi må sm lkale g sentral matrikkelmyndighet finne hvr vi i størst mulig grad har felles interesser her g diskutere der kmmunene g staten har avvikende interesser % av bygningene i Osl kmmune mangler areal. Dette medfører at kmmunale avgifter kreves inn på manglende grunnlag. Tilbakemeldinger på manglende areal må håndteres i kmmunene g da må de ha et apparat. Gedatastrategien har fkus på sikre kjernedatasett, urbanisering, 3D, Over g under bakken, sensr/kamera/it, effektivisering-gevinstrealisering i alle ledd

12 Data-teknlgi g verktøy. Sentrale tiltak sm vedrører matrikkelen: etablere prgram fr kvalitetsheving av dataene. Veginfrmasjn ligger i dag i 4 ulike registre. Dette bør samrdnes i ett register. Krav m 98% andel med vegadresser. Masterplan matrikkel gedatastrategi et knglmerat av ulike prsjekter: utfrdring fr kmmunene hvilke man skal invlvere seg/delta i. Føring av bygningsendringer i matrikkel g FKB: ebyggesak er pt. ikke egnet til å fange pplysninger m kmpliserte bygninger fr registrering i matrikkelen. Slike utfrdringer bør prblematiseres i innledningen til rapprten fr masterplan matrikkelen. Gedatastrategien legger pp til at bruker/saksbehandler skal finne alle relevante pplysninger ett sted (men dataene kan hentes fra ulike baser). Kmmunene har mange utfrdringer med å skaffe seg versikt ver hvrdan byutviklingen har skjedd eksempelvis de siste 10, 20 eller 30 år. Dette kan kanskje løse frhldet med eksempelvis døde hjemmelshavere? Dette kan føres i kntaktinstansfelter i matrikkelen, men man skal være svært varsm med å bruke dette feltet. Kmmunene ser fr seg en fremtidig lkal base med «kunderegister» sm lkalt henter pplysninger fra flere steder enn matrikkelen, men med ppdatering mt matrikkel g FKB. Dette er særlig en utfrdring fr persner sm sitter i uskiftet b. Dette bør avklares med skifteretten g tinglysingen g gså pekes på videre i gedatastrategi-arbeidet. Egen presentasjn. Hva skal vi ppnå med spørreundersøkelsen? Gjennmgang av diverse svar Status i arbeidet pr. nå Veien fremver, herunder massivppdatering g annen kvalitetsheving Sak 34/2018 Endringer i matrikkelbrevet LE rienterte m at man tenker å se nærmere på innhldet i matrikkelbrevet i arbeidet med masterplan matrikkel. Kravene er definert i lv/frskrift. - Skal innehlde alt registrert innhld i matrikkelen

13 - Attestert - Bevis fr i ettertid å dkumentere at undersøkelsesplikten er ppfylt, f.eks. ved kjøp av eiendm. Hva vil være en gd ppbygging av et matrikkelbrev? Flere mmenter knyttet til matrikkelbrev har tidligere vært drøftet i faggruppen, f.eks. elektrnisk signatur, mfanget av matrikkelbrevet ved varsling av endringer på matrikkelenheter g adgangen til å regulere gebyret fr å utstede matrikkelbrev. Kmmunene hadde følgende kmmentarer til matrikkelbrevet: Matrikkelbrev sm sendes ut fr å varsle m en reell endring er ikke gdt egnet til å presentere hva sm har skjedd av endringer. Dette fremgår ikke i kartdelen av matrikkelbrevet. Det er ønskelig at matrikkelbrevet har mer fkus på eiendmskartet. Mange sliter med å frstå hva sm ligger av pplysninger i matrikkelbrevet, eksempelvis nøyaktighetskding på grensepunkter. Målemetde må gså avklares nærmere. Innhldet må presenteres på en måte sm gjør at menigmann bedre kan frstå innhldet i matrikkelbrevet. Tiltakshaver bør ikke fremgå i matrikkelbrevet, dette er pplysninger sm ikke blir brukt. Dette kan evt. flyttes ver i kmmunal tilleggsdel. Unøyaktige krdinater: Hvrfr ppgis desimaler på krdinater sm har dårlig nøyaktighet? De må gjerne ligge i registeret, men i matrikkelbrevet må det gså i krdinaten fremgå at disse er unøyaktige. Z-verdi på krdinater vises ikke. Det er ønskelig at det i matrikkelbrevet settes av plass til kmmunens lg i tillegg til Kartverkets lg slik at matrikkelbrevet fremstår sm enda mer ffisielt. Matrikkel-lgen sier ikke partene ne. Det bør sees nærmere på hvrdan matrikkelbrev fr en eierseksjn bør utfrmes, bør fellesareal være med, vises i matrikkelkartet. Tilsvarende fr andel i jrdsameie/realsameie g grunneiendm med festegrunner. Dersm man får etablert en løsning ala MinSide så kan det legges ut t dkumenter: matrikkelbrev g et utdrag av dette sm viser knkret den endringen sm er gjrt. En løsning ala MinSide bør gså legge til rette fr å håndtere digital varsling av partene i saker etter matrikkellven. Kartverket bør samtidig vurdere m det er felter sm strengt tatt ikke trenger å fremgå av matrikkelen. Disse pplysningene har ikke ne i et matrikkelbrev å gjøre. Slike pplysninger bør flyttes ver i kmmunal tilleggsdel (eks. drikkevannskilde). Mange slike pplysninger brukes kun på etableringspunktet av bygningen. De er imidlertid ikke underlagt nen frm fr ajurhldsplikt

14 En str mangel ved matrikkelbrevet er at saksnummer i kmmunalt saksarkiv ikke fremkmmer. Dette er svært viktig fr kmmunene å ha dersm en part ønsker å søke etter ytterligere infrmasjn sm ligger på saken i kmmunen. Saken ble drøftet g tatt til rientering. Sak 35/2018 Om 2019, møteplan i lys av budsjett Strbykmmunene rienterte m bakgrunnen fr at dette er satt på agendaen til dette møtet. De nye eiendmsskattereglene skal tre i kraft fra 2020 g bidrar i str grad til å undergrave kmmunenes priritering av kvalitetsheving av infrmasjnen i matrikkelen, frdi man kun legger til grunn frmueverdi ved beregning av eiendmsskatt. Dette er basert kun på arealer sm ppgis av den enkelte i skattemeldingen hvert år g gir stre utslag/variasjner. Kartløsningen til Trndheim kmmune viser alle saksdkumenter g grunnbksutskrift. Kmmunene har krt frist på seg til å legge til rette fr de nye reglene. Tiden kmmunene har til dette arbeidet «spises» delvis pp av den «frys»-periden fr matrikkelen sm Kartverket vurderer å innføre fr å håndtere gjennmføring av kmmune- g reginrefrmene ved vergangen fra 2019 til LE: Kartverket har ikke hatt nen dialg med skattemyndighetene knyttet til dette. Det har imidlertid vært en dialg knyttet til å implementere pplysninger fra SERG i matrikkelen (p-rm), jf. lvendringen sm fulgte av Prp. 118L ( ). Nå er det lagt til rette fr at dette blir en del av høringen av bygningsstrategien. Fra kmmunene er det ønskelig at p-rm innarbeides i matrikkelen sm eget felt frdi de har frtsatt behv fr «krrekt» bruksareal. Infrmasjn m p-rm er persnlig (egenrapprtering), mens bruksareal følger bligen. Det er ikke tilstrekkelig fr kmmunene at dette verføres til matrikkelen en gang pr. år. Ideelt sett bør dette være en løpende ppdatering mt SERG frdi Skatteetaten fører disse pplysningene løpende. Får kmmunene tilgang til lister fra SERG kan man gså få tilgang på pplysninger sm kan være egnet til å kble bretter til bruksenhetsnummer i matrikkelen. Se eget ntat fra Trndheim kmmune. Kartverket beskriver denne prblemstillingen (m.fl.) i rapprten fr masterplan matrikkel sm en av flere eksterne prsesser sm vil være egnet til å påvirke (her: redusere) fkuset på kvalitetsheving av infrmasjnen i matrikkelen

15 Kartverket. LE rienterte m bakgrunnen fr at dette tas pp i faggruppemøtet. Kartverket har varslet KS m at Kartverket vil endre praksisen med å dekke kmmunerepresentantenes reise- g pphldsutgifter til faggruppemøter i Møtefrekvens: f.eks. X antall dagmøter g X antall halvdags skype-møter, evt. annen løsning? Opprinnelig var det endagsmøter, evt. t-dagersmøte på slutten av året fr å kunne kmme ajur med sakene. Kmmunerepresentanter fra Østlandet dekket sine reisekstnader, men «langveisfarende» fikk dekket sine reisekstnader. Kmmunene mener at 2-dagersmøtene gir mye bedre anledning til å frdype seg i saker samt at man rekker å behandle flere saker. I tillegg får man bedre tid til å diskutere saker grundig. Et annet frhld er at møtedeltakerne blir bedre kjent ved at det gjennmføres fysiske møter g det er en frutsetning at man kjenner hverandre fr å kunne gjennmføre gde skype-møter. Skype-møter er imidlertid krevende når det skal føres en dialg m saker. Det er gså ønskelig at temaene i møtene bør utvides til å gjelde mer verrdnet systemløsninger. Kmmunene mener at man bør ppretthlde 2-dagersmøter, men man bør vurdere m ikke KS bør dekke kmmunerepresentantenes utgifter til disse møtene. Kmmunerepresentantene avklarer med KS m de kan dekke deltakernes reise- g pphldskstnader i frbindelse med faggruppemøtene. Møteplanen fr 2019 legges ikke endelig før dette spørsmålet er avklart. Ansvar: Kmmunene. Sak 36/18 Dialg med skatteetaten Strbykmmunene rienterte m bakgrunnen fr at dette er satt på agendaen til dette møtet. De nye eiendmsskattereglene skal tre i kraft fra 2020 g bidrar i str grad til å undergrave kmmunenes priritering av kvalitetsheving av infrmasjnen i matrikkelen, frdi man kun legger til grunn frmueverdi ved beregning av eiendmsskatt. Dette er basert kun på arealer sm ppgis av den enkelte i skattemeldingen hvert år g gir stre utslag/variasjner. Kartløsningen til Trndheim kmmune viser alle saksdkumenter g grunnbksutskrift. Kmmunene har krt frist på seg til å legge til rette fr de nye reglene. Tiden kmmunene har til dette arbeidet «spises» delvis pp av den «frys»-periden fr matrikkelen sm Kartverket vurderer å innføre fr å håndtere gjennmføring av kmmune- g reginrefrmene ved vergangen fra 2019 til

16 LE: Kartverket har ikke hatt nen dialg med skattemyndighetene knyttet til dette. Det har imidlertid vært en dialg knyttet til å implementere pplysninger fra SERG i matrikkelen (p-rm), jf. lvendringen sm fulgte av Prp. 118L ( ). Nå er det lagt til rette fr at dette blir en del av høringen av bygningsstrategien. Fra kmmunene er det ønskelig at p-rm innarbeides i matrikkelen sm eget felt frdi de har frtsatt behv fr «krrekt» bruksareal. Infrmasjn m p-rm er persnlig (egenrapprtering), mens bruksareal følger bligen. Det er ikke tilstrekkelig fr kmmunene at dette verføres til matrikkelen en gang pr. år. Ideelt sett bør dette være en løpende ppdatering mt SERG frdi Skatteetaten fører disse pplysningene løpende. Får kmmunene tilgang til lister fra SERG kan man gså få tilgang på pplysninger sm kan være egnet til å kble bretter til bruksenhetsnummer i matrikkelen. Se eget ntat fra Trndheim kmmune. Kartverket beskriver denne prblemstillingen (m.fl.) i rapprten fr masterplan matrikkel sm en av flere eksterne prsesser sm vil være egnet til å påvirke (her: redusere) fkuset på kvalitetsheving av infrmasjnen i matrikkelen. Kartverket