1. Hva er fordelene og ulempene med forslaget om å innføre fritt landmålervalg? (Gruppe 1A svarer på spørsmål a, gruppe 1B på 1B og gruppe 1C på 1C )

Transkript

1 Høringsseminar gruppeppgaver GRUPPEOPPGAVER 1. Hva er frdelene g ulempene med frslaget m å innføre fritt landmålervalg? (Gruppe 1A svarer på spørsmål a, gruppe 1B på 1B g gruppe 1C på 1C ) Departementet freslår i utredningen at ppmåling av eiendmmer skal utføres sm prfesjnsregulert tjenesteyting med fri prisdanning. Kmmuner kan på visse vilkår frtsatt tilby ppmålingstjenester. (Se utredningen side 34 ++) Hva er frdelene g ulempene med frslaget m å innføre fritt landmålervalg? Hvilken betydning får frslaget fr: a. Kmmuner? Brudd på kjeden i saksbehandlingen. Negativt fr de andre gedatappgavene sm kmmunen utfører. Vil resurser vil frsvinne? Kmmunene vil bruke tid å finne frem infrmasjn til private blir dette «gratis jbb» fr kmmunene? Det må være en frutsetning at det er etablert digitalt arkiv. Mister kmmunikasjn mellm vedtaksmyndighet g utfører. Likebehandling frutsigbarhet utfrdringer gebyr/»gitt pris»? Vanskelig å skille ut landmåling i eget fretak. Lkalkunnskap frsvinner. Kan kmmunen bli stilt til ansvar fr gamle feil? Vanskeligere å rette feil sm ppdages. Arkivutfrdringer. Samrdning eiendmskmpetanse byggesaker/ delesak/eierseksjnssaker blir brte Frdeler: Bedre støtte til rekvirent fr å få gjennmført en eiendmsetablering med tilhørende rettigheter (veiledning) Krav til kmpetanse er bra! b. Private ppmålingsfirma? Inhabilitet

2 Høringsseminar gruppeppgaver Nærhet til de sm behandler plan- g delesøknad frsvinner. Hvis landmålere slutter i kmmunen kan det føre til at gså kartkmpetanse frsvinner. Fr få firma i dag. Mister lkalkunnskap. Kmmunen kan ikke lenger subsidiere g dermed friste med rimelige tmter. Frdeler: Fri pris vil føre til at ppmåling i mange tilfeller rimeligere. Frdel at 7 trer i kraft sm mhandler krav m klarlagt grense før tinglyst hjemmelsvergang. Vil føre til kvalitetsheving av matrikkelen. Plassering av bygg mt usikker grense. Mest effektivt at denne kartlegges før stikningsplan utarbeides. Mer effektiv tjeneste. Kmpetansekrav. Autrisasjn. Hurtighet de private er bedre til å hive seg rundt. c. Grunneier/kunden? Autriteten med dagens myndighetsutøvelse frsvinner. Dyrt fr enkeltsaker med str kmpliserte/ stre avstander. Merverdiavgift tillegges. Dersm nabskapet er anstrengt, - vil man stille med «sin egen landmåler» (sm advkat)? Vil fleksibiliteten ved dagens rdning frsvinne (f.eks justering innenfr lvens rammer)? Retting i matrikkelen vil svekkes, grunnet lange avstander til Kartverket på Hønefss. Vil den knfliktfrebyggende knferanse/kmmunikasjn sm kmmunen har med grunneier frsvinne? Veiledningsplikten etter frvaltningslven er gratis Blir det nå betaling fr veiledning? Frsvinner kmpetansen fra kmmunene? Private fretak har ikke arkivgrunnlag g må betale fr å få tilgang til kmmunens arkiver. Frdeler: Ved stre utbyggingsprsjekter vil det bli kstnadsbesparende. Man kan «betale seg frem i køen». Kmpetente utøvere sm kan velges fritt. 2. Kartverket vertar all føring av matrikkelen hva skjer da? (Side 45++) Departementet freslår at Kartverket skal få et større selvstendig ansvar fr å føre kmpliserte saker. De begrunner dette med at flere sakstyper krever føring både i matrikkelen g grunnbka. Det freslås videre at de kmmunene sm har ønske, kapasitet

3 Høringsseminar gruppeppgaver g faglig kmpetanse, kan frtsatt føre eiendmspplysninger etter avtale med Kartverket. Dette understreker et likeverdig frhld mellm partene. Det legges pp til at kmmunene frtsatt får ansvar fr føring av adresse- g bygningspplysninger i matrikkelen. Vi ber gruppen vurdere følgende: Frdeler g ulemper med at Kartverket vertar matrikkelføringen av eiendmspplysninger. Matrikkelføringsmiljøet i kmmunene splittes pp. Samhandling mellm ulike føringstyper frsvinner. Kan miste all eiendmsfaglig kmpetanse i kmmunene. Landmåler har kunnskap m mrådet sm kan ha betydning fr føringen. Bred kmpetanse ver hele landet blant de sm fører registeret, ikke bare hs en instans. Registeret henger sammen med adresse, bygg g eiendm. Må føres samme sted. Seksjnering henger sammen med bygning, g bør føres samme sted. Mer byråkratisk. Hva med gebyr? Frdeler: Samrdnes med tinglysningen. Ikke lkale varianter. (Kan det likevel være variasjner. Erfart dette fra tinglysningen). Andre mmenter: Kartverket kan gdt føre matrikkelen fr jrdskiftesaker g vegsaker fra Vegvesenet. Hvem skal ha tilsynsfunksjn fr matrikkelføringen når det er Kartverket sm fører? Behlde føringen sm i dag. Kmmunene har ansvaret fr føringen, g Kartverket kan føre fr de sm vil. Hvrfr kan ikke privat landmåler føre matrikkelen selv? Når lven først endres kan vel dette gså endres? Hvem skal ta ansvaret fr eiendmskartet når private fretar ppmåling g Kartverket fører matrikkelen? Kvalitetsheving av matrikkelen dette gjøres i dag av kmmunene. De er bedre rustet til å gjøre dette, på grunn av lkalkunnskaper, enn Kartverket. 3. Innføring av Matrikkellven 7, mhandler krav m klarlagt grense før tinglyst hjemmelsvergang (Side 68 +) Departementet freslår i høringen at det ligger gdt til rette fr å innføre 7 i kmmuner sm har gdt utfylt matrikkel g gd ppmålingskapasitet. De nevner da at dette særlig

4 Høringsseminar gruppeppgaver gjelder større bykmmuner. Med den freslåtte refrmen vil kapasiteten i privat sektr etter hvert øke g 7 vil kunne gradvis kunne innføres alle deler av landet. Innføring av 7, hvilke knsekvenser kan det få? Frdeler: Psitivt tiltak! Vil øke kvaliteten på matrikkelen på sikt Mulig sm en del av meglerpakken Kstnadene på rett plass g til rett tid Ulempe: Mulig kapasitetsprblem Fritt landmålervalg vil ikke bedre dette Utdann flere g gjør det attraktivt å være landmåler 4. Innføring av autrisasjnsrdning (Side 40 ++) Departementet mener at det er nødvendig å innføre krav m autrisasjn fr ansvarlig landmåler dersm ppmåling gjøres m til en tjenesteyting (fritt landmålervalg). Det gjelder både fr kmmuner sm ønsker å frtsette med å utføre ppmåling sm tjeneste g fr privat virksmhet. Ansvarlig landmåler har ansvar fr at landmåling utføres i henhld til lv g frskrifter g i henhld til gd landmålerskikk. Autrisasjn frplikter landmåler til å pptre nøytralt, g landmåler risikerer å miste sin autrisasjn m vedkmmende ikke gjør det. Departementet mener at 3-årlig utdanning innen bachelr- nivå bør ligge til grunn fr autrisasjn. Utdanning må innehlde tekniske, eiendmsfaglige g juridiske emner. Det freslås at landmåler må ta et visst antall timer etterutdanning per år fr å ppretthlde autrisasjnen. En str antall av dagens kmmunale landmålere antas å ha nødvendig realkmpetanse. Det gjelder gså Statens Vegvesen g i private fretak sm driver eiendmsppmåling. Departementet freslår at slike utøvere skal få autrisasjn på linje med nye utøvere. Departementet legger pp til fleksible løsninger fr autrisasjn i startsfasen men det kreves tilfredsstillende kunnskaper m tekniske g juridiske spørsmål g erfaring. Tidsbegrenset autrisasjn kan gså være aktuelt. Og endelig freslår departementet at alle sm søker m autrisasjn må gjennmgå en særskilt prøve fr å dkumentere at søkeren har nødvendig kunnskaper fr autrisasjn. Departementet freslår at autrisasjn gis av sentral matrikkelmyndighet, det vil si Kartverket. Kartverket bør videre arrangerer prøver sm søkere av autrisasjn må bestå, samt gdkjenne kurs fr vedlikehld av autrisasjn.

5 Høringsseminar gruppeppgaver Vi ber gruppa drøfte frdeler g ulemper ved innføring av vennevnte autrisasjn. Ulempe: Legges pp til økt byråkrati med kmpetansekravene. Kmpetanse bør være fr utførende, ikke ansvarlig. Byråkratisk med eksamen g årlig ppdatering Frdeler: Kmpetansekrav, kunnskap m landmåling, (sm er enklest), eiendmsjus g matrikkel. Kmpetansekrav bør gså innføres fr matrikkelførere de bør ha eiendmskmpetanse Annet: Psitivt at matrikkelfører har nærhet til landmåler Matrikkelføring 38d hva menes med myndig persn (myndig ver 18 år)? 5. Eiendmsppmåling i distriktene Dagens gebyrregulativ sikrer samme pris fr ppmåling av samme størrelse av eiendmmer i en g samme kmmune uavhengig av beliggenhet. Hvilke knsekvenser vil fritt landmålervalg få fr ppmåling av eiendmsgrenser i distriktene g andre kmpliserte eiendmmer? Mange eiendmmer blir fr kstbare å måle pp på grunn av avstand g beliggenhet. Dette kan føre til at vi får en ufullstendig matrikkel Kan miste muligheten til utføre matrikkelppdatering Ikke nk inntektsgrunnlag til å etablere kmmunalt fretak? Det kan utvikles et privat mnpl. Er det ønskelig? 6. Hvilke muligheter ser kmmunen fr seg å knkurrere m kundene i et markedsstyrt situasjn? Vi har allerede fått svertet vårt mdømme når høringsntatet beskriver kmmunale arbeidere sm: Side 39 i høringsntatet: Departementet antar at ventetiden i saker der rask utførelse er viktig kan krtes ned når private fretak får anledning til å knkurrere m ppmålingstjenester g rask respns blir en viktig knkurransefaktr. Departementet antar at private landmålere vil være mer fleksible med hensyn til å utføre ppmåling på en tid sm passer rekvirenten g de andre partene. Kmmunene er i utgangspunktet bundet til å utføre ppmåling i den rekkefølge de er rekvirert. Dessuten kan kmmunale landmålere vanskeligere stille pp utenfr rdinær arbeidstid. Fr ppdragsgivere sm ikke har det like travelt, vil kmmunen sm landmålerfretak kunne være attraktiv på andre måter.

6 Høringsseminar gruppeppgaver Frutsetningen er at det dannes et kmmunalt fretak. Dette er avhengig av plitisk styre i hver kmmune. Lite sannsynlig at det etableres på grunn av: Øknmi Priritering av kmmunens samlede resurser Ser ikke det sm realistisk at kmmune Nrge ikke ppretter et kmmunalt fretak 7. Hvilke knsekvenser vil frslag til endring ha fr tilgang til matrikkelinfrmasjn g histrisk eiendmsinfrmasjn? Arkivene må digitaliseres g tilgjengelig gjøres Ny løsning bør være lett tilgjengelig i matrikkelen spesifisert hva sm skal leveres til matrikkelfører. F. eks prtkll, gamle skylddelinger, måledkumentasjn sv. Partene blir ikke ivaretatt. Bare den ene parten stiller kanskje med dkumentasjn Vanskelig/tungvint å få tak i infrmasjn. Skal vær enkelt aktør ha sitt eget arkivsystem, blir det enda vanskeligere. Gebyr fr tilgang til infrmasjn. Dette vil øke kstnadene fr kunden. Kmmunen må fremdeles sikre at den har høy kmpetanse innen fagfeltet g kunne finansiere persnell sm kan rettlede kunder g hjelpe til med dkumentasjn på en gd måte. Tilsvarende meglerpakke? Gebyr fr tilgang til infrmasjn. Dette vil øke kstnadene fr kunden. Kmmunen må fremdeles sikre at den har høy kmpetanse innen fagfeltet g kunne finansiere persnell sm kan rettlede kunder g hjelpe til med dkumentasjn på en gd måte. Tilsvarende meglerpakke? Marianne Meinich 29. september