Vurdering for læring. Rapport fra ekstern vurdering på Gjølme skole, uke 4, 2017 Vurderere: Stian Selnes og Eva Sæther

Transkript

1 Vurdering for læring Rapport fra ekstern vurdering på Gjølme skole, uke 4, 2017 Vurderere: Stian Selnes og Eva Sæther

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analyseverktøyene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til Opplæringslova, 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Ekstern skolevurdering i Orkdal/Øy-regionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det fremtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer. I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Visjon: På Gjølme skole skal alle barn oppleve å bli sett hver dag, oppleve glede over å lære og mestre, oppleve vennskap og fellesskap. Gjølme skole er en barneskole som ligger i Orkdal kommune, og som har undervisningstilbud fra 1. til 7.årstrinn. Gjølme skole er en fulldelt barneskole. Skoleåret 2016/17 har skolen 134 elever, og det arbeider til sammen 17 lærere og assistenter ved Gjølme dette skoleåret. I tillegg har skolen en vaktmester og tre renholdere. Enheten har også tilbud om skole-fritidsordning for elever fra årstrinn. Gjølme skole ligger idyllisk til i lia ovenfor tettstedet med utsikt over Orkdalsfjorden. Skolen ble bygd i Den ble påbygd og samlokalisert med Gjølme barnehage i I november 2016 gjennomførte skolen en storstilt 50 årsmarkering. I utstrekning er skolekretsen veldig stor, men i antall er elever det kommunenes minste

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av Ståstedsanalysen og interne diskusjoner i forhold til satsingsområder har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Underveisvurderingen i vurdering for læring - 4 -

5 IV. Framtidsbilde Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Tema: Underveisvurderingen i vurdering for læring Kvalitetsmål Elevperspektiv Elevene får vurdering som stimulerer til utvikling og læring, samt deltar aktivt med å vurdere seg selv og andre Lærerperspektiv Lærerne arbeider aktivt med vurdering for læring i undervisningen Tegn på god praksis 1. Elevene forstår hvilke kriterier og læringsmål de arbeider mot i timer og lengre perioder 2. Elevene vurderer seg selv og hverandre 3. Elevene er motiverte for læringsarbeidet 4. Elevene får fremovermeldinger som fremmer læring 1. Lærerne sørger for at elevene har forstått kriterier og læringsmål 2. Lærerne gir fremovermeldinger på elevene sitt arbeid og prestasjoner som fremmer læring 3. Lærerne bruker ulike metoder i vurderingsarbeidet sitt 4. Lærerne følger opp kartlegginger og prøver i arbeidet med å øke læringsutbyttet Foresatteperspektiv Hjem og skole samarbeider om elevens utvikling og læring 1. Foresatte kjenner skolen sin vurderingspraksis 2. Foresatte vet hvordan de best mulig kan støtte opp om læringsarbeidet 3. Foresatte er kjent med elevens måloppnåelse 4. Elevene sin læring og faglige utvikling er tema på utviklingssamtalen Skole/organisasjonsperspektiv Skolen er en lærende organisasjon 1. Ledelsen legger opp til en systematisk erfaringsutveksling og refleksjon rundt god vurderingspraksis 2. Skolen har en felles plan for vurderingsarbeid 3. Beslutninger som er fattet følges lojalt opp av de ansatte 4. Skolen har et system for gjennomføring og oppfølging av elevsamtaler - 5 -

6 V. Tegn på god praksis De fleste elevene på Gjølme skole sier at de trives på skolen - på en skala fra 1 til 5 har de en skåre på 4,7 mot 4,4 på landsbasis. Elevene er motiverte for skolearbeidet (4,5 mot 4,0 nasjonalt) og sier seg fornøyd med vurderingen for læring som de får (4,8 mot 3,9 nasjonalt). Lærerne sier i stor grad, gjennom Ståstedsanalysen, at underveisvurdering brukes systematisk for å fremme elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter og at de legger til rette for at elevene får reflektere over egen læring. Kvalitetsmål: Elevene får vurdering som stimulerer til utvikling og læring, samt deltar aktivt med å vurdere seg selv og andre 1. Tegn: Elevene forstår hvilke kriterier og læringsmål de arbeider mot i timer og lengre perioder Elevundersøkelsen 7.trinn Gjølme skole(skala 1-5): Elevundersøkelsen 7.trinn nasjonalt: I elevundersøkelsen sier elevene ved Gjølme skole seg stort sett fornøyde med hvordan lærerne forklarer mål og kriterier og har høyere skår enn landsgjennomsnittet på dette. Alle de vi intervjuet var samstemte i at de kjente til læringsmålene og at de sto på ukeplanene og på tavla. Dette fikk vi bekreftet i det vi observerte. Vi så at målene i ulike fag står på alle ukeplanene. Vi så også at målene ble muntlig gjennomgått i starten av timen, i tillegg skrives de som regel på tavla. Lærerne fortalte at kriterier brukes gjerne i litt større prosjekt/oppgaver. Det er forskjell i fagene og på hvilket tidspunkt kriteriene gjøres kjent. Noen ganger får elevene dem før oppgaven, andre ganger underveis. Noen lærere sier at det er lettest å gi kriterier på skriftlige eller muntlige oppgaver. Andre sier at det er enklest og mest brukt på de eldste elevene. Dette bekreftes i intervjuet med elevene, kriterier brukes i noen oppgaver. Observasjonene våre bekreftet det samme, at det var mest vanlig at kriterier ble hengt opp i klasserommene og gjort kjent muntlig, på større prosjekt. Vi er imidlertid litt usikre på i hvilken grad elevene er kjent med/bevisst, eller selv bruker begrepet vurderingskriterier, og hvordan disse henger sammen med målene. Ut av dette kan vi konkludere med at elevene forstår hvilke kriterier og læringsmål de arbeider mot i timer og lengre perioder, men at de kanskje kan bevisstgjøres mer på vurderingskriteriene

7 2. Tegn: Elevene vurderer seg selv og hverandre Elevundersøkelsen 7.trinn Gjølme skole(skala 1-5): Elevundersøkelsen 7.trinn nasjonalt: Ståstedsanalysen, Underveisvurdering, Gjølme skole: 10. På vår skole får elevene være med å utvikle vurderingskriterier for læringen 25,0% 58,3% 16,7% I elevundersøkelsen sier elevene ved Gjølme skole at de er involvert i vurderingen av egen læring, - i større grad enn landsgjennomsnittet. Lærerne mener derimot at de ikke er gode nok i forhold til elevmedvirkning, ved utarbeidelsen av kriterier, om en legger Ståstedsanalysen til grunn. I intervju gir elevene uttrykk for at de ikke er med på å vurdere seg selv så ofte. På spørsmål om de får vurdere hverandre beskriver noen av dem kameratvurdering, uten å bruke dette begrepet. Lærerne sier at de bruker kameratvurdering innimellom, men kanskje ikke så ofte som de burde. Under våre observasjoner så vi uansett flere tegn til underveisvurdering i timene. Eksempler på noe av det vi så: Oppstart på økt, lærer viser til elev(er) som var syk/borte i går og ber en navngitt elev til å repetere Etter ei økt: enkeltelever må forklare til lærer og medelever hva de har lært denne økta. Alle elever fikk et kontrollspørsmål i det de gikk ut til friminutt/skoleslutt, sto i kø (enerrekka) Lærerne henter opp forkunnskaper før nytt tema/eller for å oppsummere fra forrige dag/uke elevene hjelper hverandre og lærer bruker bl.a. tankekart, ser ut til å være utbredt metode ved skolen Elevene fikk skjema med vurderingskriteriene og måtte ta stilling til og krysse av i hvilken grad de hadde måloppnåelse I prosjektet «Arkitekten» vurderte elevene hverandres hus, ut fra kriteriene som de alle hadde jobbet etter Ut fra de data vi har kan vi konkludere med at elevene vurderer seg selv og til tider hverandre

8 3. Tegn: Elevene er motiverte for læringsarbeidet Elevundersøkelsen 7.trinn Gjølme skole(skala 1-5): Elevundersøkelsen 7.trinn nasjonalt: Ståstedsanalysen, Læreplanarbeid, Gjølme skole: 11. Elevene er involvert i det lokale læreplanarbeidet 16,7% 33,3% 50,0% I følge Elevundersøkelsen sier elevene at de stort sett er svært motiverte for læringsarbeidet. De opplever også å kunne påvirke arbeidsmetodene relativt mye i fagene, om man sammenligner med landsgjennomsnittet. Lærerne sier derimot i Ståstedsanalysen noe annet, når det gjelder elevinvolvering i planarbeidet. 50 % av lærerne mener at skolens praksis på dette området må endres og tiltak er nødvendig. Etter intervjuene sitter vi igjen med det inntrykket at elevene mener de har påvirkningsmulighet i selve timen, på ulike aktiviteter. Mens lærerne tenker mer på et overordnet plan, som involvering av elevene i utarbeidelsen av læreplaner når det blir snakk om elevinvolvering. Dette spriket har sannsynligvis lite å si for elevenes motivasjon for læringsarbeidet. Sannsynligvis motiverer det elevene mer å kunne velge/påvirke og se konkrete og umiddelbare resultatet av medvirkningen. Vi observerer et generelt høyt læringstrykk i timene. Elevene, uansett alder, er svært delaktige med positiv glød. Det er en god tone og klima i alle klasser. For oss fremstår elevene svært motiverte- uansett tid på skoledagen. Vår konklusjon er at elevene ved Gjølme skole er motiverte for læringsarbeidet

9 4. Tegn: Elevene får fremovermeldinger som fremmer læring Elevundersøkelsen 7.trinn Gjølme skole(skala 1-5): Elevundersøkelsen 7.trinn nasjonalt: Ståstedsanalysen, Grunnleggende Ferdigheter, Gjølme skole: 3. Underveisvurdering brukes systematisk for å fremme elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter 91,7% 8,3% 0,0% Ståstedsanalysen, Underveisvurdering, Gjølme skole: 9. På vår skole gir vi elevene tilbakemeldinger underveis, som de kan bruke for å forbedre seg i fagene 83,3% 16,7% 0,0% Både elever og lærere sier seg svært fornøyde med den praksisen de har rundt framovermeldinger, om en legger Elevundersøkelsen og Ståstedsanalysen til grunn. I intervjuene sier alle at lærerne går rundt og gir elevene framovermeldinger. Det er enighet blant assistenter og lærere om at det er vanskelig å trekke elever «til side», på grunn av små klasserom og fravær av grupperom. I våre observasjoner bekreftes dette. Til tross for dette har de funnet gode måter å løse det på. Bl.a. gjennom stasjonsarbeid. Da kan de voksne gi svært spissa og konkrete tilbakemeldinger som man vet at elevene lærer mest av. Vi observerte at noen lærere gav lapper til assistenten med konkrete mål for enkeltelever. Der fremgikk det hva vedkommende skulle jobbe med/ha fokus på i den økta. Slik fikk de gitt individuelle tilpasninger og nyttiggjort seg assistentressursen godt. Assistentene gir uttrykk for at dette hjelper dem til meningsfylte oppgaver all den tid det ikke finnes tid til felles planlegging mellom lærer og assistent. Læringssamtalen er satt i system og har vært praktisert en tid. Men, lærerne gir uttrykk for læringssamtalene hadde vært litt ambisiøs i oppstarten med hensyn til - 9 -

10 frekvens. Dette er blitt justert, av seg selv, til å bli sjeldnere. Uansett sier alle at de er veldig fornøyde med læringssamtalen/elevsamtalene. De får tid til enkelteleven. Ettersom det er relativt lang tid mellom samtalene kan de ikke gå gjennom alle mål siden sist. Slik krever det en del forarbeid av læreren, for å oppsummere gamle mål og formidle det vesentligste, for videre å kunne gi konkret framovermelding der det er forbedringspotensial. Konklusjon blir at elevene får fremovermeldinger som fremmer læring. Kvalitetsmål: Lærerne arbeider aktivt med vurdering for læring i undervisningen 1. Tegn: Lærerne sørger for at elevene har forstått kriterier og læringsmål Ståstedsanalysen, Underveisvurdering, Gjølme skole: 1. På vår skole har lærerne forventninger om at elevene kan nå målene for opplæringen 91,7% 8,3% 0,0% 15. På vår skole har lærerne strategier for å sjekke elevenes forståelse underveis 75,0% 25,0% 0,0%

11 Elevundersøkelsen 7.trinn Gjølme skole(skala 1-5): Elevundersøkelsen 7.trinn nasjonalt: De aller fleste lærerne og elevene sier at læringsmål og kriterier i stor grad blir forstått, om man ser til Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen. I intervju med lærere, assistenter og elever bekreftes dette, og vi observerer det samme. Vi observerte også at lærene henger opp kriteriene i klasserommet. Mål er på alle ukeplaner, under hvert fag. Vi observerte at lærene gikk rundt, når elevene jobbet, og forvisset seg om at elevene hadde forstått. Andre ganger sto de i døra når elevene gikk ut, og gav dem hvert sitt kontrollspørsmål. Andre ba elevene legge hodet i pulten(for ikke å kunne se andre), ba dem så å rekke opp hånda på spørsmål om de hadde fått til eller forstått det som hadde vært tema. Ut fra dette konkluderer vi med at lærerne sørger for at elevene har forstått kriterier og læringsmål

12 2. Tegn: Lærerne gir fremovermeldinger på elevene sitt arbeid og prestasjoner som fremmer læring Ståstedsanalysen, Underveisvurdering, Gjølme skole: 8. På vår skole får alle elever systematisk tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene 75,0% 25,0% 0,0% 9. På vår skole gir vi elevene tilbakemeldinger underveis, som de kan bruke for å forbedre seg i fagene 83,3% 16,7% 0,0% Elevundersøkelsen 7.trinn Gjølme skole(skala 1-5): Elevundersøkelsen 7.trinn nasjonalt: I følge både Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen gir lærerne på Gjølme elevene sine fremovermeldinger på deres arbeid og prestasjoner, som fremmer læring. I intervju og observasjoner bekreftes dette. Som nevnt tidligere er det en del utfordringer på grunn av manglende grupperom eller andre muligheter til å ta elever til sides. Konklusjonen er at lærerne gir fremovermeldinger på elevene sitt arbeid og prestasjoner som fremmer læring

13 3. Tegn: Lærerne bruker ulike metoder i vurderingsarbeidet sitt Ståstedsanalysen, Underveisvurdering, Gjølme skole: 13. På vår skole bruker lærerne ulike metoder for å vurdere elevenes kompetanse 83,3% 16,7% 0,0% Elevundersøkelsen 7.trinn Gjølme skole (skala 1-5): Elevundersøkelsen 7.trinn nasjonalt: I følge både Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen er lærerne og elevene ved Gjølme av den oppfatning at lærerne bruker ulike metoder i vurderingsarbeidet, for at elevenes læring skal bli best mulig. Dette samsvarer med det vi fikk fortalt i intervju. Ett eksempel kan være andreklasseeleven som fortalte at i første hadde de hatt en bamse, som elevene måtte fortelle hva de hadde lært til. I tillegg til forelagte undersøkelser og intervju, observerte vi at det brukes ulike metoder og lærerne er kreative. Skolen er flink til å anvende praktiske prosjekt som for eksempel «Arkitekten.» Dette sa også foreldrene. Videre så vi at skolen hadde klassesett med ukuleler, og det gjorde det mulig for læreren å evaluere mange samtidig. Tidligere hadde ukesluttprøver vært brukt systematisk i vurderingsarbeidet. Disse var nå delvis lagt bort eller sjeldnere i bruk. Lærerne hadde gjort seg de erfaringene at testresultatene ikke ble hentet ut og brukt konstruktivt av foreldrene og elever, selv om de lå lett tilgjengelig på It s Learning. I tillegg tar det mye tid å utarbeide ukesluttprøvene digitalt, (ofte gjerne ledsaget av datatrøbbel). Dessuten har de sett at elevene gjør det resultatmessig like godt uten ukesluttprøven. Etter vårt opphold på Gjølme kan vi konkludere med at lærerne bruker ulike metoder i vurderingsarbeidet sitt

14 4. Tegn: Lærerne følger opp kartlegginger og prøver i arbeidet med å øke læringsutbyttet Ståstedsanalysen, Underveisvurdering, Gjølme skole: 18. På vår skole bruker lærerne resultater fra kartlegginger og prøver i planlegging av opplæringen slik at den møter elevenes læringsbehov 58,3% 41,7% 0,0% 16. På vår skole justerer lærerne opplæringen underveis slik at den møter elevenes læringsbehov 91,7% 8,3% 0,0% Lærerne ved Gjølme er delte i meningen om skolens praksis er tilfredsstillende, på spørsmålet om de følger opp kartlegginger og prøver, i den hensikt å øke elevenes læringsutbytte i følge Ståstedsanalysen. Mange av dem mener skolens praksis må bedres. På spørsmålet om de justerer opplæringen underveis, på mer generelt grunnlag, for å møte elevenes læringsbehov, er de derimot samstemt positive. Lærerne sier de har en plan/skjema for oppfølging av nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Etter at prøven er gjennomført og rettet, tas resultatet opp i et møte mellom kontaktlærer, spes.ped.lærer og rektor. Tiltak diskuteres på bakgrunn av resultatene. Kan eleven ha hatt en dårlig dag eller er tiltak nødvendig? Om tiltak er nødvendig tas dette opp på det aktuelle teamet. Ledelsen sier at alle lærere har ett ansvar, ikke bare kontaktlærer og faglærere, for at foreskrevne tiltak følges opp. Lærerne uttrykker at forbedringspotensial finnes de er ikke fornøyd. Selv om de har planer føler lærerne at de har mer å gå på. Tidligere brukte de tid på refleksjon over resultatene, men nå i senere tid har fokuset dreid mer til det som skjer før prøvene. Spesielt innen arbeidet med de nasjonale prøvene. Nå ser lærerne mer på oppgavetyper, lesing på dataskjerm og organiseringen. De snakker om at småtrinnet kanskje også burde jobbe litt mer målretta for å forberede elevene på bl.a. nasjonale prøver. De opplever de nasjonale prøvene som gode oppgavetyper, som det generelt sett er lurt å jobbe med Foreldrene uttaler at de ønsker raskere tilbakemelding etter prøver for å kunne støtte eleven i deres læring. En av lærerne fortalte nettopp dette, at hun sendte hjem resultat fra kartleggingsprøver med forslag til øve-aktiviteter ettersom det var så lenge til vårens foreldresamtaler. Tiden er verdifull med tanke på at læring ofte krever mange repetisjoner over tid, og foreldrene er en verdifull ressurs i så henseende. Konklusjonen her må være at lærerne følger opp kartlegginger og prøver i arbeidet med å øke læringsutbyttet, men har et forbedringspotensial

15 Kvalitetsmål: Hjem og skole samarbeider om elevens utvikling og læring 1. Tegn: Foresatte kjenner skolen sin vurderingspraksis Foreldrene sier de er kjent med læringssamtalen/elevsamtalen, foreldresamtalen, kartleggingsprøver, prøver og halvårsrapporter. De forteller at de gjerne skal signere på barnas lese-skjema, lekser eller ukesluttprøver. Det indikerer at de kjenner til mye av skolens vurderingspraksis. Elevene fortalte i tillegg, i intervjuet at foreldene deres var opptatt av hva de drev med på skolen. Foreldrene stilte spørsmål og viste positiv interesse for skolen. Slik vi opplevde det var foreldrene kjent med de informasjons-kanalene som skolen bruker for å gi vurdering. Foreldrene kjente til læringsmålene og visste at de sto på ukeplanen. Elevene fortalte også at foreldrene i stor grad viste interesse for målene og snakket med barna om dem. Elevene var kjent med bruken av vurderingskriterier i undervisningen. Men, vi opplevde ikke at de brukte selve begrepet vurderingskriterier om disse, eller hadde bevissthet om at disse hang sammen med læringsmålene. Det samme inntrykket fikk vi i møte med foreldrene. Slik vi oppfattet det hadde foreldrene mindre kjennskap til vurderingskriterier enn elevene. Ut fra dette kan vi konkludere med at i den grad foresatte kjenner skolen sin vurderingspraksis relaterer de det til kanalene som vurderingen gis, men ser ut til å mangle mer kunnskap om selve vurderingskriteriene og deres funksjon

16 2. Tegn: Foresatte vet hvordan de best mulig kan støtte opp om læringsarbeidet Ståstedsanalysen, Klasseledelse, Gjølme skole: 7. På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling 75,0% 25,0% 0,0% Elevundersøkelsen 7.trinn Gjølme skole (skala 1-5): Elevundersøkelsen 7.trinn nasjonalt: De fleste av både lærere og elever på Gjølme skole er av den oppfatning at foreldrene støtter opp om barnas læringsarbeid, om Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen legges til grunn. Det elevene og foreldrene sier i samtalene med oss vurderere bekrefter undersøkelsene over. Foreldrene sier de støtter opp barna sine og ønsker å bistå i læringa. Foreldrene er bevisst på målene som står på ukeplanen, og synes de er nyttige i arbeidet med det faglige. Noen av foreldrene ønsker at skolen kunne vært flinkere til å gi mer informasjon og tilbakemeldinger rett etter tester og elevvurderinger, slik at de kunne følge opp og støtte barnet tettere. Vi har inntrykk av at elever og foreldre har en sterk identitetsfølelse til skolen, støtter opp og snakker om den i positive ordelag. Skolen formidler en del forventninger til foreldrene, blant annet i infoheftet som deles ut ved skolestart hvert år, hvor det vies en halv side til dette. Her sier skolen noe om foreldrenes ansvar for å legge til rette for, og støtte barnet, slik at det kan trives og oppleve læring/mestring. Forventningene og veiledningen om hvordan foreldrene kan gi faglig støtte er kanskje litt vage. Det hadde vært rom for mer konkret informasjon om betydningen av læringsmål og kriterier. Lærerne sier at foreldrene stort sett er flinke til å følge opp. De fortalte at hvis noen foreldre ikke hadde signert på leselekse-skjemaet over en periode, tok skolen kontakt med dem for å høre hva det skyldtes. Vårt inntrykk var at skolen var svært på «tilbudssiden» om noen foreldre ønsket bistand til hvordan de kunne støtte opp barnets læring. Dette bekreftes i høyeste grad i Foreldreundersøkelsen fra våren 2016:

17 Foreldreundersøkelsen, Dialog og medvirkning, Gjølme skole (skala 1-5) Verken enig Helt enig Litt enig Litt uenig Helt uenig Vet ikke Snitt eller uenig Jeg blir tatt imot på en god måte når jeg kontakter skolen ,9 Konklusjonen er at foresatte vet hvordan de kan støtte opp om læringsarbeidet, men her kan skolen sannsynligvis bli enda tydeligere på sine forventninger til deres støtte. 3. Tegn: Foresatte er kjent med elevens måloppnåelse Ukeplanene ved skolen har en lik mal som alle følger. På planen gjøres læringsmålene kjent. Elevene og foreldre bekrefter i intervjuene at de vet hvor de finner og gjør seg kjent med læringsmålene. Foreldrene er også godt kjent med de informasjonskanalene bruker for å formidle elevenes måloppnåelse. Noen foreldre sier som nevnt tidligere, at de enkelte ganger kunne tenkt seg raskere tilbakemelding etter f.eks. kartleggingsprøver. Konklusjonen er at foreldrene sier de er kjent med elevens måloppnåelse

18 4. Tegn: Elevene sin læring og faglige utvikling er tema på utviklingssamtalen Det kommer tydelig fram i all den datainnsamlingen vi har gjort, at elevenes læring er tema på utviklingssamtalen. I tillegg får elevene og foreldrene informasjon om den faglige utviklingen gjennom flere kanaler, som i halvårsrapporten og læringssamtalene. Skolen sikrer seg i flere sammenhenger ved å la elevene og foreldrene signere på elevarbeider. Når produkt sendes hjem for å signeres gis foreldrene ofte anledning til å kommentere resultatene. Konklusjonen er at elevene sin læring og faglige utvikling er tema på utviklingssamtalen. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon 1. Tegn: Ledelsen legger opp til en systematisk erfaringsutveksling og refleksjon rundt god vurderingspraksis Ståstedsanalysen, Underveisvurdering, Gjølme skole: 2. På vår skole diskuterer vi hvordan lærernes vurderingspraksis kan hjelpe elevene å lære bedre 41,7% 58,3% 0,0% 3. På vår skole diskuterer vi hva lærerne legger vekt på i vurderingen av elevenes kompetanse i fag 25,0% 75,0% 0,0% I ståstedsanalysen sier majoriteten av lærerne at skolens praksis må bedres, når det gjelder felles refleksjoner over vurderingsarbeidet som skal hjelpe elevene i deres læring. Vi som eksterne vurderere har hørt og sett mye god vurdering av elevene på Gjølme skole. Det ble observert i absolutt alle klasser og timer. Det er tydelig at dette har lærerne jobbet med ettersom mye av det samme gikk igjen i flere klasser. Vårt inntrykk er allikevel at lærerne ønsker mer systematikk og refleksjon, slik at de kan sikre seg helhet og at vurderingsarbeidet blir godt nok. Vår konklusjon er at ledelsen kan legge opp til mer systematisk erfaringsutveksling og refleksjon rundt god vurderingspraksis

19 2. Tegn: Skolen har en felles plan for vurderingsarbeid Ståstedsanalysen, Underveisvurdering, Gjølme skole: 4. På vår skole er underveisvurdering en integrert del av opplæringen hos alle lærerne 83,3% 16,7% 0,0% 7. På vår skole er erfaringsutveksling mellom lærerne satt i system 16,7% 66,7% 16,7% Ståstedsanalysen viser at Gjølme skole har god praksis på underveisvurderingen. Men, læreren sier de mangler tid og rom til erfaringsutveksling, for å få et system som kan gjøre dem i enda bedre stand til å vurdere elevene. Under intervjuene sier lærere og ledelsen det samme på spørsmålet om de har en plan for vurderingsarbeidet. De viser til skjemaene de har for læringssamtalene og foreldresamtalene. Lærerne sier de savner og ser nytten av faggrupper i arbeidet med vurdering av elevene, men de innser begrensingene i forhold til at de er en liten skole som gjør det litt vanskelig å danne faggrupper. Tid er også en utfordring, da de er avhengige av både fellestid og teamtid i tillegg. Rektor er klar over dette ønsket, og nevner uoppfordret det samme som lærerne formidlet. I observasjonene så vi at lærerne i praksis gjør mye likt, uansett trinn eller klasse. Timene har lik struktur uten at det er skriftliggjort, ut over reglene om lik oppstart, avslutning og overganger (- etterleves av alle og henger oppe i alle klasserom). Ukeplanene har også lik struktur i alle klasser. Dette tegnet henger sammen med tegn nummer 1. Skolen vil kunne ha nytte av at ledelsen satte vurderingsarbeidet rundt elevene mer i system hvor en kan reflektere over egen praksis opp mot beste praksis, - samt utarbeide en mer detaljert plan/prosedyre for vurderingsarbeidet på skolen. Konklusjonen må være at skolen har en planer for vurderingsarbeid, men de kan utvikles videre til å fokusere mer på underveisvurdering. 3. Tegn: Beslutninger som er fattet følges lojalt opp av de ansatte På spørsmålet om beslutninger følges lojalt opp svarer alle, lærere, assistenter og rektor bekreftende. Vi observerer det samme. Skolens ansatte ser ut til å være rause og inkluderende mot alle, inkludert oss. I intervju tok de hverandre i forsvar på punkt hvor de lett kunne kommet med mer negative antydninger. De er støttende til nye, det hadde både en nyansatt, men erfaren lærer, samt en nyutdannet lærer, erfart. Vi observerte blant annet et par personalmøter, og da kom det tydelig fram at det var stor takhøyde i dobbel forstand på Gjølme. I en skole kommer det daglig inn uforutsette hendelser som krever smidighet fra alle, om en skal unngå konflikter. På Gjølme hvor det er dårlig med lokaler kunne det ha vært mange kimer til diskusjoner

20 Vi så ved flere anledninger at når ting skjærer seg kommer de ansatte opp med løsningsforslag, helt spontant, i stedet for å klage over det som ikke ble som planlagt. Konklusjonen er at beslutninger som er fattet følges lojalt opp av de ansatte. 4. Tegn: Skolen har et system for gjennomføring og oppfølging av elevsamtaler Ja! Dette var satt i system og godt kjent av alle. Lærerne stilte imidlertid kritiske spørsmål til egen praksis, ettersom de hadde gjort justeringer underveis. Elevsamtalene/læringssamtalene hadde i utgangspunktet vært tenkt gjennomført oftere enn det dagens praksis var. Etter hvert ble de sjeldnere fordi det var hensiktsmessig. Ut fra det lærerne formidlet ser det ut til at de legger mye arbeid i læringssamtalen, spesielt i forberedelsene slik at elevene kunne få gode framovermeldinger og nye mål. Konklusjonen er at skolen har et system for gjennomføring og oppfølging av elevsamtaler, - som jevnlig vurderes opp mot hvor hensiktsmessig den er

21 Annet: Gjølme skole er en faglig og sosialt veldrevet skole med høy grad av trivsel og raushet på alle nivå. Det har vært enkelt å komme til denne konklusjonen. Det skyldes at alle kilder vi har hatt tilgjengelige har vært relativt samstemte. Før vurderingsuka hadde vi studert dokumenter som elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og ståstedsanalysen(lærerne). Disse hadde jevnt over høye og positive skåringer, noe som gjorde oss forventningsfulle i forhold til hva vi kom til å møte når vi kom dit. Forhåndsinntrykket stemte godt med den virkeligheten vi møtte. Under intervju med elever, lærere, assistenter, ledelse og foreldre blir personalet bl.a. omtalt som fleksible, løsningsorienterte, flinke, støttende, sammensveiset, rause og tilgjengelige. Disse egenskapene skaper godt læringsmiljø og arbeidsmiljø. Gjølme skole har god struktur og høyt læringstrykk i undervisningen. Skolen har innarbeidet felles rutiner som lærerne følger før, under og etter undervisningen. En god del av disse rutinene er skrevet ned i planer, og som plakater som henger opp på klasserommene. Det kan nevnes rutiner for hva elevene skal gjøre når de kommer inn i klasserommet til oppstart av timer og hva de skal gjøre når klasserommet forlates. Det observeres spesielt gode rutiner ved overgangssituasjoner i undervisningen. Alle lærerne bruker de samme metodene som f.eks klapperegle og 1,2,3 nå kommer en beskjed. Elevene følger lærerens mønster og retter oppmerksomheten mot lærer. Skal elevene forflyttes bruker lærerne faste rekker, enerekke eller gruppelederrekke. Ved å bruke slike faste grupper blir det lite rom for diskusjoner og alle elevene vet hvor de skal stå. Her har Gjølme skole lyktes veldig godt på å skape forutsigbarhet for elevene og seg selv. Det må også nevnes at det kan være utfordringer i forhold til skolebyggets romforhold. Personalet må stort sett legge opp undervisningen i forhold til sitt eget klasserom, da det er begrenset tilgang på grupperom. Skolen har noen få spesialrom, som kan brukes til større prosjekter. Lærerne er da flinke til å se løsninger/hjelpe hverandre i forhold til romproblematikk. I tillegg kommer det frem under alle intervjuene at personalet ved Gjølme skole er flinke til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer, som f.eks. skogen, fjæra og skolens eget uteområde. Selvfølgelig er det noe å strekke seg etter også på Gjølme. Men, det som er av forbedringspotensial, var det gjerne de ansatte selv som formidlet til oss. Det var områder de selv ønsket å bli bedre på. Vi opplever Gjølme skole som en lærende organisasjon. De ansatte stiller kontinuerlig spørsmål til egen praksis, og er utålmodige på om det de gjør er til elevens beste. I personalmøtet så vi at de kan ha forutsetninger til selv å sette fokus og lage system for å forbedre egen praksis. I neste avsnitt vil vi komme med forslag til områder vi tror skolen selv kan endre, i den hensikt å bedre vurderingspraksisen sin

22 VI. Praksis som kan bli bedre Som beskrevet tidligere oppfatter vi Gjølme skole som en veldrevet og profesjonell skole med svært dedikerte ansatte. Av den grunn er det ikke enkelt for oss som likemenn å komme med råd til videre utviklingsarbeid. Vi har vært utrolig heldige som har hatt denne unike anledning til å være «flue på veggen» i alle klasserom. Denne muligheten skulle selvfølgelig alle på skolen hatt. Vi har lært mye av det vi har sett på Gjølme skole, og vil understreke at det er med stor ydmykhet vil drister oss til å komme med forslag til forbedringer. Elevperspektiv: Elevene får vurdering som stimulerer til utvikling og læring, samt deltar aktivt med å vurdere seg selv og andre I Elevundersøkelsen sier elevene ved Gjølme at de opplever muligheten til å påvirke arbeidsmetodene i fagene som relativt liten. Lærerne formidler noe av det samme i Ståstedsanalysen. I intervju og observasjoner av elever og ansatte så vi derimot tegn til det motsatte. Elevene fortalte om «ting» de fikk være med på å bestemme. Vi observerte jevnt over et høyt læringstrykk, med aktive, motiverte og konsentrerte elever som tilsynelatende hadde god støtte til skolearbeidet hjemme. Elevene har, og kjenner vurderingskriteriene. Til tross for dette har de kanskje ikke så høy bevissthet om hvordan de henger sammen med læringsmålene, og selve begrepet vurderingskriterier. Det vil være enkelt å bestemme seg for å være konsekvent i benevnelsen vurderingskriterier(eventuelt Kjennetegn). En mulighet er å ha et likt skjema for vurderingskriteriene, hvor begrepet er overskriften. Slik vil det bli lettere å omtale dem likt også. En mulighet til å vise sammenhengen mellom mål og kriterier er å la vurderingskriteriene være med som vedheng på ukeplanene hvor målene står, eller motsatt; ta inn læringsmålene på skjemaet med kriteriene. Skjemaene må også sendes hjem til foreldrene

23 Lærerperspektiv: Lærerne arbeider aktivt med vurdering for læring i undervisningen Vi erfarte at det foregår kontinuerlig og variert vurdering som stimulerer til aktiv læring hos elevene. I tillegg til de formaliserte lærings, - og foreldresamtalene var lærere og assistenter tett på elevene med framovermeldinger i undervisningen. Til tross for at skolens lokaliteter ikke har ideelle forhold, så organiserte de seg slik at det var mulig å gi tilpassede og gode framovermeldinger til den enkelte elev. Alle lærerne så ut til å ha en automatisert og lik praksis, ettersom undervisningen var så gjennomført over hele skolen. For oss så det ut som om skolen hadde utarbeidet felles retningslinjer for variert og praktisk både undervisning og vurdering. Det hadde de ikke, kunne de fortelle. På Gjølme skole arbeider hver lærer aktivt med vurdering for læring i undervisningen, og elevene uansett klasse, får god vurdering for å lære mer. Lærerne fortalte at det ble mye skriftlig arbeid i forbindelse med foreldresamtalene. Og de stilte spørsmål ved nytten av dette, fordi de syntes foreldre og elever i liten grad brukte rapporten for å øke barnets læring. Vi skjønte det slik at lærerne også brukte mye tid på å forberede seg til elev/læringssamtalene, hvor det også ble fylt ut skjema. Kan det være mulig å senke litt på (egen-)kravet til ny tekst før foreldresamtalene, og heller klippe/lime inn fra elevsamtalene? Kanskje foreldrene synes det er godt at det er det samme som står der, da vil det være både gjenkjennbart og gjentatt? Det som kan synes å mangle, og som personalet selv formidler, er et mer felles fokus og muligheten til å dele, reflektere og systematisere vurderingspraksisen. Ut fra vår bedømmelse har lærene selv, til sammen, mye erfaring og praksis som det er verdt å dele og sette i system. Lærerne sier at de ønsker at rektor er mer ute i klassene, hun er selv også er klar over ønsket. Setter skolen et felles fokus, vil det være en fin anledning for rektor å kunne gi faglig tilbakemelding på helt konkrete kriterier

24 Foresatteperspektiv: Hjem og skole samarbeider om elevens utvikling og læring På Gjølme skole opplever både elever, foreldre og skolen at de samarbeider godt om elevenes utvikling og læring. Alle parter har respekt for hverandre og synes det er lett å få kontakt om det er «noe.» Foreldrene kan tenke seg enda mer tilbakemelding på hvor deres elev står faglig og sosialt, slik at de kan bistå hjemme med øving eller bevisstgjøring. Vi tror at foreldrene kan være til enda mer støtte for barnet om de får vurderingskriteriene hjem, ledsaget av læringsmålene. Da er det enklere for dem å sjekke i hvilken grad eleven har måloppnåelse og hvordan de kan hjelpe dem til et høyere nivå. Da vil de sannsynligvis også oppleve å få mer kontroll over barnets læring, og ikke ha behovet for mange flere tilbakemeldinger på elevens ståsted. I tillegg tror vi skolen kan være enda mer konkret og spesifikk i hvilke faglige forventninger de har til foreldrene. Mange foreldre opplever det som trygt å få detaljerte føringer. I info-heftet som sendes hjem ved skolestart er det allerede satt av et avsnitt til forventninger, og der kan en si litt om mål og kriterier - og hvordan foreldrene kan bruke disse for å gi barna mer faglig og direkte støtte og veiledning gjennom året. Det samme må formidles i møter mellom skolen og heimen. Skole/organisasjonsperspektiv: Skolen er en lærende organisasjon Gjølme skole må betegnes som en lærende organisasjon. Vi ser flere tegn til dette. Et sentralt tegn er at de ansatte stadig stiller kritiske spørsmål til egen praksis, selv om de på flere områder kunne lent seg litt tilbake og sagt seg fornøyd. I tillegg er det høy grad av tillit som gjør det lov å prøve å feile seg fram til beste praksis. Vi observerte også ved flere anledninger at lærere spurte og delte villig vekk med hverandre, i den hensikt å øke elevenes læring. Lærerne ytrer ønske om mer systematikk, deling og refleksjon rundt elevvurderingen, selv om de har mye god praksis på plass. Vi foreslår at skolen lager seg et felles prosjekt som heter «Den gode timen.» Der kan de starte med å definere hva de mener er en god oppstart og avslutning på ei økt, for å gi elevene et stort læringsutbytte. Praksisen og kunnskapen har de allerede, den er bare ikke skriftliggjort og sammenfattet i en egen prosedyre/plan. I planen kan de ha en idé-bank med varierte metoder for oppstart og avslutning som fremmer elevenes læring. Neste steg i prosjektet «Den gode timen» kan være å beskrive innholdet i selve økta. Hva gjør en time variert og praksis-nær? Slik at elevene stimuleres til utvikling og læring? Her bør det også utarbeides en idé-bank med alle de gode praksisene skolene allerede har. Om elevvurdering ikke blir integrert i de to første bolkene, kan det være tredje steg i prosjektet «Den gode timen.» Her har vi sett at lærerne har et rikt repertoar å ta av, som de må dele med resten. Arbeidet med vurderingskriterier vil bli sentralt her. Skolen bør samle sammen eksempler på kriterier de har laget i ulike klasser/fag og reflektere rundt disse. (Hva gjør noen kriterier gode? Hvordan/når bør de brukes? Hvor ofte? Hvordan gjøre dem kjent for elever/foreldre/assistenter?). Faggrupper kan også benyttes når kriterier utarbeides, ettersom kriterier vil kunne variere med fagets egenart

25 Selv om skolen og lærerne selv har mange ressurser, kan det også være lurt med påfyll av anerkjent teori. Etter hvert finnes det mye litteratur på området. I tillegg kan man ha erfaringsutveksling med andre skoler på sikt. Skolevandring er etterspurt på skolen, og de ansatte, samt rektor, har behov for og ønsker tilbakemeldinger på arbeidet de utfører. For rektor vil det å bruke «Den gode timen» som utgangspunkt i en skolevandring, være ypperlig. Da kan hun lett gi tilbakemeldinger til lærerne på helt konkrete og avtalte deler av «Den gode timen», i ettertid. Avslutning: Vi har vært så heldige å få gjøre et «dypdykk» i Gjølme skole noen dager nå i januar. Med vår subjektive og sikkert mangelfulle virkelighetsoppfatning, har vi fortolket og analysert, for deretter å gjøre et forsøk på å si noe om skolens vurderingspraksis. Nå gir vi «stafettpinnen» videre til rektor og personalet ved Gjølme skole. De vil stå helt fritt til eventuelt å bruke noe av det vi peker på. Vi takker for oss og ønsker lykke til videre med vurderingsarbeidet! Lensvik, Stian Selnes og Eva Sæther

26 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Interne: Elever, lærere, assistenter, foreldre, ledelsen ved skolen Eksterne: Stian Selnes, inspektør Lensvik skole og Eva Sæther, kommunalsjef oppvekst og kultur, begge fra Agdenes kommune Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Framdriftsplan - ekstern skolevurdering Gjølme januar 2017 Tid Tiltak Ansvar Høst Velge vurderingstema Rektor 2016 Uke 46 Avtale møte mellom skoleledelsen og vurdererne Vurdererne Rektor Uke Møte mandag 5.desember 2016 Rektor 49 Uke Oversende dokumentasjon Rektor 50 Uke Oversende Framtidsbildet Vurdererne 1-2 Uke Oversende tidsplan for vurderingsuka Rektor 2-3 Uke 4 Vurderingsuke Uke 5 Mandag 30.jan. Gjennomgang av rapport med alle involverte og interessenter Vurdererne

27 Timeplan for vurderingsuka ekstern skolevurdering Gjølme januar 2017 Klokkeslett Program Mandag Vurdererne møter rektor og personalet Samtale med elevgruppe Observasjon 2. klasse Observasjon 4. klasse Samtale med assistentgruppe Lunsj Observasjon av avslutning av prosjektet «Arkitekten» 7. klasse Samtale med lærergruppe fra Samtale med ledelsen Tirsdag Observasjon 5. og 6. klasse Observasjon 1. klasse Lunsj Observasjon 3. klasse Observasjon fellesmøte Samtale med ledelsen Foreldremøte (FAU + foreldrekontakter) Onsdag Disponibelt for observasjon/rapportskriving Lunsj Rapportskriving Samtale med ledelsen Mandag Fram til Rapportskriving og forberedelse til presentasjoner Lunsj Gjennomgang av rapport med skoleledelsen Rapportframlegg for kommunestyret Rapportframlegg for personalet

28 Vedlegg C. Metoder Ståstedsanalyse Skolen har gjennomført Ståstedsanalysen. Lærere og ledelsen har vært med på å svare. Ståstedsanalysen er gjennomgått og diskutert i personalet. Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse har skolen sendt vurdererne diverse relevante dokument som lokale planer og resultater av elevundersøkelsen. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Møter Vurdererne har deltatt i personalmøte og foreldremøte. I tillegg har det vært gruppeintervju med elever, foreldre, assistenter, lærere, ledere og rektor. Observasjon Begge vurdererne har observert i alle skolens klasser. Under observasjonene ble det brukt enkle observasjonsskjema

29 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Intervjuguide elever Tegn på god praksis 1. Elevene forstår hvilke kriterier og læringsmål de arbeider mot i timer og lengre perioder 2. Elevene vurderer seg selv og hverandre 3. Elevene er motiverte for læringsarbeidet 4. Elevene får fremover-meldinger som fremmer læring Spørsmål a. Hvordan starter dere timene? Hvordan avslutter dere timene? b. Vet du hva som menes med en læreplan? c. Har du sett en sånn plan? d. Har noen fortalt deg at det finnes mål for hva dere skal lære, - hver time/noen ganger i uka/en gang i uka? e. Vet du hva vurderingskriterier er og hvordan de brukes? f. Snakker lærerne med deg om hvordan det går i fagene? g. Når bruker de å snakke om det? h. Vet du hva som må gjøres for å nå målene som er satt opp i fagene? hvordan vet du at målene er nådd? a) Har du noen gang tenkt på at du lærer på forskjellige måter? b) Har du noen gang vært med på å vurdere ditt eget arbeid? c) Hvordan gjorde dere dette? d) Har dere et navn på dette? e) Har du noen gang vært med på å vurdere medelevers arbeid? f) Hvordan gjorde dere dette? a) Er du interessert i å lære på skolen? b) Gleder du deg til å gå på skolen? c) Prioriterer du å bruke tid på skolearbeidet (både arbeid i timene og lekser)? d) Når du arbeider med skolefag, fortsetter du å jobbe selv om det du skal lære er vanskelig? e) Vet de hjemme hvilke mål du jobber mot? f) Vet de hjemme hvordan du gjør det på skolen? g) Snakker du noen ganger med foreldrene dine om hvordan det går på skolen? a) Snakker lærerne med deg om hvordan det går med deg i hvert fag? b) Forteller lærerne deg hvordan du skal bli bedre? c) På hvilken måte gjør de det? d) Gjør de det i alle fag? e) Får du tilbakemelding på hva du er flink til og hva du er dårlig på? f) Gir lærerne gode råd om hvordan du kan utvikle deg i fagene?

30 Foreldremøte Spørsmålene besvares først individuelt, før de diskuteres i gruppe. Til slutt legger gruppene fram sine tanker i plenum. Spørsmål om skolen Svar Hva mener dere skolen er flink til? Hva mener dere skolen kan/bør bli flinkere til? Hva mener dere foreldrene kan bli flinkere til? På hvilken måte gjøres dere kjent med elevenes læringsmål og faglige utvikling? Hvordan formidles resultater på tester, kartlegginger og nasjonale prøver til foreldrene? På hvilken måte gjøres dere kjent med skolens vurderingspraksis? På hvilken måte gjøres dere kjent med hvordan foreldrene kan støtte opp om læringsarbeidet hjemme? Struktur på foreldremøtet Velkommen(Max 10 min) - Presentasjon; Powerpoint - Kommentere elevundersøkelsen, gode resultat og høy trivsel ved skolen - Avklare begrepet underveisvurdering - Vi omtaler deres barn som eleven i spørsmålene Gruppearbeid (Max 40 min) - IGP(Individuelt-Gruppe-Plenum) - Skrive ned svar på påstander/spørsmål fra skjema; en sekretær på hver gruppe Avslutning - Rapport vil bli skrevet og gjort kjent for alle interessenter - Takk for i kveld. Takk for hjelpa

31 Intervjuguide lærere justeres i samtale med assistenter Tegn på god praksis Spørsmål 1. Elev a) Hvordan gjør du læringsmål og kriterier kjent for elevene? b) Hvordan vet du at elevene har forstått mål og kriterier? c) Hvordan får elevene være med å vurdere egen og andre elevers læring? d) Hvilke verktøy bruker dere for egenvurdering? e) Hvordan gir du elevene fremovermelding/underveisvurdering som hjelper dem videre i utviklingsarbeidet? Gi eksempler på ulike metoder 2. Lærer f) Hvordan følger dere som kollegium opp resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen? I SSA tema underveisvurdering, sp.m. 18 svarer 40 % av kollegiet at skolens praksis må bedres. Hva mener du kan bedre skolens praksis i å følge opp resultat fra kartleggingsprøver? f) Hvordan jobber dere som kollegium for å øke elevenes motivasjon og medvirkning? I SSA tema elevinvolvering i læreplanarbeid, sp.m. 11 svarer over 80 % av kollegiet at skolens praksis må bedres. I SSA tema elevmedvirkning i underveisvurdering, sp.m.10 svarer over halve kollegiet at skolens praksis må bedres. Hva mener du kan bedre skolens praksis for å involvere elevene mer? 3. Foreldre g) Hvordan praktiserer du elev- og foreldresamtaler? h) Hvordan vet du at foreldrene kjenner læringsmålene til elevene? i) Hvordan gir du tilbakemelding på elevenes måloppnåelse til foreldrene? j) Vet foreldrene hvordan lærerne gir underveisvurdering? k) Hvordan stimulerer du foreldrene til å støtte opp om læringsarbeidet?