TILSTANDSRAPPORT 2018

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT 2018 Grunnsklene i Indre Fsen kmmune Vedtatt av Indre Fsen kmmunestyre dat

2 Innhld 1 Innledning Bakgrunn g hjemmelsgrunnlag Krav m sklebasert vurdering Sklenes tilstandsrapprter Satsingsmråder Rapprtens ppbygning Sammendrag Evaluering av satsingsmrådene Sklemiljø Medvirkning g mtivasjn Resultater g vurdering Inkludering Fysisk aktivitet g ksthld Fagfrnyelsen Knklusjn Rådmannens innstilling Vedlegg Fireårsplan fr styringsdialgen Olweus kvalitetsplan

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn g hjemmelsgrunnlag Opplæringslvens pålegger kmmunene å etablere et frsvarlig system sm sikrer at alle lvens krav ppfylles. Frarbeidene til Opplæringslven legger føringer fr skleeiers frsvarlige system: - Systemet skal være egnet til å avdekke eventuelle frhld sm er i strid med lv g frskrift. - Det frutsettes jevnlig resultatppfølging g vurdering av m lvverket etterleves. - Systemet skal sikre at det blir satt i verk tiltak fr å gjenpprette lvlig tilstand dersm lvbrudd avdekkes. - Skleeier står fritt til å utfrme sitt eget system sm er tilpasset lkale frhld. Disse minimumskravene skal knyttes til all virksmhet i sklen. Fr skleeier innebærer dette at - sklebasert vurdering gjennmføres systematisk g jevnlig - det lkale arbeidet på sklene kvalitetssikres Sm en del av skleeiers ppfølgingsansvar skal det hvert år utarbeides en tilstandsrapprt m grunnsklepplæringen (jf. pplæringslvens andre ledd). Den årlige rapprten skal drøftes av skleeier, dvs. kmmunestyret. 1.2 Krav m sklebasert vurdering Kapittel 2 i Frskrift til pplæringslven setter krav m at sklene jevnlig skal vurdere i hvilken grad rganisering, tilrettelegging g gjennmføring av pplæringen sikrer at målene sm er fastsatt i Læreplanverket fr Kunnskapsløftet LK06 nås. Skleeier har ansvar fr å se til at - vurderingen blir gjennmført etter frutsetningene - etablere administrative system g innhente infrmasjn sm trengs fr å vurdere tilstanden g utviklingen i pplæringen - sørge fr at nasjnale undersøkelser m mtivasjn, trivsel, mbbing, elevmedvirkning, elevdemkrati g det fysiske miljøet blir gjennmført g fulgt pp lkalt - at elevene deltar i de kartlegginger sm utdanningsdepartementet krever, g at reglene fr fritak følges 1.3 Sklenes tilstandsrapprter Sm et ledd i Indre Fsen kmmunes system fr å etterleve lvens g frskriftens krav til skleeier, har Indre Fsen kmmune bestemt at hver skle skal utarbeide en skriftlig rapprt ver tilstanden i sklen annethvert år. I tilstandsrapprten skal sklen - redegjøre fr rganisering, tilrettelegging g gjennmføring av pplæringen - gi en vurdering av hvrvidt arbeidsmåtene medvirker til å nå de målene sm er fastsatt i LK06 g kmmunens strategiske dkumenter. Sklens tilstandsrapprt skal bidra til 3

4 - økt refleksjn ver eget arbeid - kvalitetsheving i sklen - at kmmunen ppfyller kravene i frskriftens kapittel 2 - at skleeier får tilstrekkelig kunnskap til å se m pplæringen g sklens vurdering blir gjennmført etter frutsetningene i lven Sklenes tilstandsrapprter ble gjennmgått i Oppvekstutvalgets møte Tilstandsrapprtene fra sklene er interne dkument unntatt ffentlighet, jf. ffentlighetslvens 14 første ledd. Tilstandsrapprtene fra de seks grunnsklene i kmmunen danner grunnlaget fr utarbeidelse av dette dkumentet sm er kmmunens årlige tilstandsrapprt m grunnsklepplæringen. Den samlede tilstandsrapprten fr grunnsklene i Indre Fsen kmmune er et ffentlig dkument. 1.4 Satsingsmråder Da kmmunestyret behandlet Tilstandsrapprt 2014 fr grunnsklene i Rissa kmmune i nvember 2014, ble det fattet vedtak m ni satsningsmråder fr periden I behandlingen av Tilstandsrapprt 2016 i nvember 2016 ble det enighet m at det var fr ambisiøst å be sklene jbbe med så mange satsningsmråder samtidig. Listen ble derfr redusert til fem, g punktene ble likestilt ved at de ikke ble nummerert. I Fellesnemnda fr Indre Fsen kmmune 5. ktber 2017, ble det fr første gang presentert en felles tilstandsrapprt fr alle de seks grunnsklene i den nye kmmunen. I dette møtet ble det fattet vedtak m at - fellesnemnda sluttet seg til de fem satsingsmrådene sm Rissa kmmunestyre vedtk i tilstandsrapprten fr 2018 skal innehlde en evaluering av målppnåelsen innenfr de fem satsingsmrådene g munne ut i felles satsningsmråder fr neste fireårsperide. - fellesnemnda sluttet seg til fireårsplanen fr styringsdialgen sm ble vedtatt i Rissa kmmune De fem satsingsmrådene sm ble vedtatt er: - Sklemiljø Indre Fsen-sklenes arbeid fr å frebygge g håndtere mbbing g annen antissial atferd skal revitaliseres g dekke alle mråder sm reguleres av Opplæringslvens 9A. Sklene skal ppretthlde sin sertifisering sm Olweus-skler. Persnalveiledningen fr Olweus-prgrammet skal brukes aktivt fr å hlde ppe trykket i dette arbeidet. - Medvirkning g mtivasjn Indre Fsen-sklene skal frtsatt jbbe med å dyktiggjøre lærerne sm relasjnsbyggere. Det handler m å kjenne elevene g de fresatte, bry seg m dem, ha stre frventninger til at elevene kan lære g ppnå framgang, behandle dem med respekt g la dem være med på å bestemme ver sin egen arbeidsdag. Indre Fsen-sklene skal i samarbeid mellm skleledelsen, de ansatte, elevene g de fresatte utvikle et felles språk g en felles frståelse av hva sm ligger i begrepet elevmedvirkning, g utvikle ulike strategier fr å dyktiggjøre lærerne på nettpp dette punktet. 4

5 Sklenes arbeid med elevdemkrati skal gis et løft. Rllene til kntaktlærer, elevrådskntakt, elevrådsmedlemmer g ungdmsrådsmedlemmer skal defineres klarere. Det elevdemkratiske arbeidet skal knyttes nærmere til sklenes mål. - Resultater g vurdering Indre Fsen-sklene skal påse at elevene utvikler gde grunnleggende ferdigheter. Sklene skal frtsette å utvikle gd underveisvurdering, blant annet gjennm faglig påfyll av frskningsbasert kunnskap g deling av gd praksis, både innad på sklene g i lærende nettverk på tvers av sklene. I samarbeid med de videregående sklene skal grunnsklene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skleslag. En vurderingskultur der en gir fr høye grunnsklepeng, er ikke bra fr elevene, g kan i neste mgang føre til et mdømmeprblem fr videregående skle. - Inkludering Indre Fsen-sklene skal i nært samarbeid med PPT jbbe fram mt en målsetning m at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, g lykkes i klassefellesskapet. De ressursene sm i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klassen. Minritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er frsvarlig. Alle elevene skal få faglige utfrdringer tilpasset sitt nivå. - Fysisk aktivitet g ksthld Indre Fsen-sklene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt g i undervisningssammenheng. Sklene skal frtsette med utprøving av ulike mdeller fr kantinedrift/sklemåltid, spisetider mv, g ha fkus på sunn mat g gde ksthldsvaner. 1.5 Rapprtens ppbygning I følge fireårsplanen fr styringsdialgen [1] mellm plitisk nivå g ppvekstsektren, skal tilstandsrapprten i 2018 innehlde knklusjn g evaluering av satsingsmråder fr innværende fireårsperide. Denne tilstandsrapprten er bygd pp med utgangspunkt i de 5 satsingsmrådene sm ble vedtatt fr sklene. Satsingsmrådene dekker samtidig de mrådene sm skleeier er pålagt å vurdere i henhld til frskriften. Disse mrådene er: - mtivasjn - trivsel - mbbing - elevmedvirkning - elevdemkrati - det fysiske miljøet [1] Fireårsplanen fr styringsdialgen er gjengitt sm vedlegg i kapittel 6 5

6 Hvert underkapittel i kapittel 3 består av fire deler: 1. Lkale mål gitt av kmmunestyret 2. Innsats en beskrivelse av hva man har fretatt seg i periden fr å nå målet. 3. Resultater hva man har ppnådd av målbare resultater. 4. Vurdering g veien videre hvrdan resultatene er i frhld til målet g hvilke tiltak sm bør gjennmføres fr å øke målppnåelsen. 2 Sammendrag Tilstandsrapprt 2018 fr grunnsklene i Indre Fsen kmmune er en ppfølging av tilstandsrapprten sm ble lagt fram fr Fellesnemnda i ktber i 2017, g bygger på tilstandsrapprtene fra de seks grunnsklene sm ble presentert fr Oppvekstutvalget i mai I rapprten brukes de ferskeste tilgjengelige resultatene fra Skleprten, sm er Utdanningsdirektratets resultatprtal fr sklene. Krt ppsummert viser rapprten følgende: - Selv m vi ser en svak nedgang, er antall elever sm rapprterer at de blir mbbet 2-3 ganger i måneden eller ftere, høyere enn i resten av landet. Av disse sier 60 elever at de blir mbbet ukentlig. - Alle sklene arbeider etter Olweus-standard, men t av sklene mangler frtsatt sertifisering. - Alle sklene i Indre Fsen er med i kmpetanseløftet innenfr relasjnell klasseledelse gjennm Fsen-nettverket. - Selv m det er frskjeller fra skle til skle, skårer elevene i Indre Fsen gjennmsnittlig lavere på nasjnale prøver i lesing, regning g engelsk enn nasjnalt gjennmsnitt, men når vi kmmer til grunnsklepeng har sklene i Indre Fsen kmmune bedre resultat enn gjennmsnittet i landet sm helhet g kmmunegruppe % av elevene i Indre Fsen kmmune har enkeltvedtak m spesialundervisning, g andelen lærertimer sm brukes til spesialundervisning utgjør 23 %. I landet er tallene henhldsvis 8 % g 18 %. Andelen elever sm får denne spesialundervisningen i klassermmet er 61 %, mens det i landet sm helhet er 40 %. - Alle sklene i Indre Fsen har, selv m det er stre variasjner, fkus på både fysisk aktivitet g utprøving av matpplevelser i sklen, men alle ønsker økte ressurser fr å kunne utvide særlig muligheten til å innføre flere prøverdninger av sklemat. - Indre Fsen kmmune ligger frhldsvis høyt når vi sammenligner grunnsklepengene med landsgjennmsnittet. Dette er ikke nødvendigvis psitivt, men må sees i sammenheng med f.eks. eksamensresultatene. Hvis det er fr str differanse her, kan det tyde på en vurderingspraksis sm ikke samsvarer med frventningene i frhld til kmpetansemålene. - Sklene vil i løpet av de neste årene være nødt til å sette i gang et grundig arbeid med innføringen av ny læreplan. 6

7 3 Evaluering av satsingsmrådene 3.1 Sklemiljø Lkale mål Indre Fsen-sklenes arbeid fr å frebygge g håndtere mbbing g annen antissial atferd skal revitaliseres g dekke alle mråder sm reguleres av Opplæringslvens 9A. Sklene skal ppretthlde sin sertifisering sm Olweus-skler. Persnalveiledningen fr Olweus-prgrammet skal brukes aktivt fr å hlde ppe trykket i dette arbeidet. Innsats Den 1.august 2018, trådte nytt kapittel 9A elevenes sklemiljø i pplæringslven i kraft. Denne endringen innebærer en enda større aktivitetsplikt enn tidligere. I tillegg er det nå Fylkesmannen sm er første klageinstans fr elever/fresatte, ikke sklen, slik det var tidligere. Alle sklene i Indre Fsen bruker retningslinjene i Olweus-prgrammet i sitt arbeid fr å frebygge g håndtere mbbing g annen antissial atferd. Disse retningslinjene er nå revidert fr å møte de nye bestemmelsene i kapittel 9A. De tidligere «Rissa-sklene» er tidligere blitt sertifisert sm Olweus-skler, mens «Leksviksklene» kun har innført Olweus sm arbeidsmetde g kvalitetssikringsverktøy pp mt kapittel 9A. Flere av sklene er nå blitt re-sertifisert, g det settes denne høsten i gang tiltak fr å få sertifisert de t siste sklene gså. Målet er at alle sklene skal ha gyldig sertifisering innen utgangen av skleåret 2018/2019. Alle sklene gjennmfører både den bligatriske Elevundersøkelsen fr 7. g 10. trinn g Olweus-undersøkelsen fr alle elever fra 4. til 10. trinn. På de tre laveste trinnene har sklene sine egne trivselsundersøkelser, der elevene får kmme med infrmasjn m hvrdan de har det ved sklen. Spørsmålene blir stilt på litt frskjellige måter, ne sm kan gi ne utslag i resultatene. Det er relativt stre frskjeller i resultatene fra år til år, særlig på Elevundersøkelsen. Dette er variasjner en må regne med når det er t spesifikke klassetrinn sm gjennmfører undersøkelsen hvert år. Det er nye elever sm blir spurt hvert år. Resultatene de t siste årene viser at det har vært en liten økning i antallet elever sm sier de blir mbbet på både 7. g 10.trinn [2] I Olweus-undersøkelsen kan vi finne ut mer m utviklingen ver tid. Også her har vi variasjner fra år til år, ne sm kan si ne m trykket på den innsatsen sklen legger ned i dette arbeidet siste år. Hvedtrenden sm sklene rapprterer her, varierer fra skle til skle. Nen av sklene har hatt nedgang det siste året, mens andre rapprterer m en liten økning. Det ser ikke ut til å være nen sammenheng i m sklene er sertifiserte eller ikke. Det ser heller ikke ut til å være nen sammenheng i m sklene er små eller stre. Det sm [2] I g med kmmunesammenslåingen, er det bare de t siste årenes resultater sm kmmer pp i Skleprten. 7

8 imidlertid er klart, er at alle sklene har en nullvisjn når det gjelder mbbing g krenkelser, g alle har satt i gang et intensivt arbeide fr å kmme så nært denne visjnen sm mulig. Til trss fr at freldrene har mulighet til å klage sklene inn fr Fylkesmannen hvis de føler sklene ikke har ppfylt aktivitetsplikten sin, er det ikke meldt inn nen klager på sklene i Indre Fsen kmmune skleåret 2017/2018. Dette til trss fr at alle sklene har infrmert alle heimene m denne utvidede rettigheten. Dette tar vi sm et tegn på at sklene har fått på plass et gdt system fr håndhevelse av aktivitetsplikten, ne Olweus-sertifiseringene gså vil være et bevis på. Fsen-nettverket 22. nvember 2017 ble det publisert en artikkel i frskning.n [3] med tittelen Hva er det sm faktisk fungerer mt mbbing? Artikkelen er basert på frskning gjrt av Ingunn Marie Eriksen ved NOVA g Selma Therese Lyng ved AFI. Funnene i denne frskningen stemmer verens med funn gjrt i studier gjrt gså i utlandet. De peker på tre tiltak sm fungerer mt mbbing: Læreren mer til stede i friminuttet Læreren må kjenne elevene gdt Ssiale aktiviteter Det mest sentrale i dette er lærernes arbeid fr å skape gde relasjner til elevene g sklens relasjner til freldrene. Frskningen viser at fr å lykkes, må lærerne ha et psitivt elevsyn g frsterke psitiv atferd framfr å sanksjnere negativ atferd. I tillegg er det viktig å priritere relasjnsarbeid, samt at skleledelsen støtter g følger pp. Elever sm utsetter andre fr mbbing, pplever at de har et dårligere frhld til lærerne. Fr å skape gde relasjner mellm sklen g freldrene, ne sm er essensielt fr å lykkes i antimbbearbeidet, må freldrene bevisstgjøres på eget ansvar i å avdekke mbbing. Samtidig må de gis nen verktøy fr å få til dette. Frskningen viser gså at lærerstyrte, ssiale aktiviteter er gde tiltak fr å få til et gdt miljø ved sklene. Miljøbygging handler m å skape gde relasjner mellm elevene. Slike tiltak kan gså virke mt sin hensikt, hvis miljøet i klassen er dårlig fra før. Om ssiale tiltak gjennmføres på rutine, ut fra en tanke m at det å gjøre ne hyggelig ikke-faglig sammen i seg selv virker sammensveisende g psitivt, kan de faktisk frsterke mbbing g utenfrskap. De vksne må ta aktiv regi fr å unngå det. Alle grunnsklene i Indre Fsen kmmune er en del av Fsen-nettverket [4]. Dette lærende nettverket sm er et felles nettverk mellm alle de 19 sklene på Fsen ble startet i Styret fr nettverket består av medlemmene i OFO (Oppvekstfrum Fsen). De har vedtatt en plan sm gjelder fr nettverket fr periden Hvedtema fr nettverket er relasjnskmpetanse. I tillegg fkuseres det på felles utvikling av kmmunenes g sklenes kultur g struktur fr læring. Innhldet i denne satsingen med relasjnskmpetanse baserer seg på frskningsfunn m hva sm fungerer i arbeidet mt mbbing. Vi håper derfr å kunne se resultater fra dette i tiden framver. [3] [4] 8

9 Resultater Ttalt 811 elever deltk i Olweus-undersøkelsen ved de 6 sklene i Indre Fsen i I g med at Rissa g Leksvik var t separate kmmuner da siste Olweus-undersøkelse ble gjennmført, vil resultatene basere seg på funn gjrt i hver av de t kmmunene. I denne rapprten tar vi kun med hvedfunn. Mer detaljerte data kan finnes i de t kmmunerapprtene, sm følger sm vedlegg til denne tilstandsrapprten. a. Antall elever sm rapprterer m mbbing Ttalt 7,5 % av elevene sm har svart på Olweus-undersøkelsen i de 6 sklene, sier at de blir mbbet en eller flere ganger i uken. Dette er til sammen 60 elever. 2,6 % sier at de blir mbbet 2-3 ganger per måned. Dette er 21 elever ttalt. Det vil si at 81 av våre elever i Indre Fsen kmmune sier at de blir mbbet på sklen, g flertallet av disse ukentlig. Selv m dette er en nedgang siden skleåret 2015/2016, er tallet altfr høyt i frhld til de mål vi har satt fr sklene. Når vi ser på frdelingen mellm guttene g jentene, har antallet gutter sm rapprterer at de blir mbbet, gått markant ned, mens antallet jenter har økt. Det er vanskelig å si hva årsaken til dette er. Hvis vi ser på de t kmmunene hver fr seg, ser vi nen frskjeller i hvilke aldersgrupper sm svarer at de blir mbbet 2-3 ganger i måneden eller ftere. I Rissa-sklene er det flest elever på de laveste trinnene sm sier at de blir mbbet, mens det i Leksvik-sklene er flere på de høyeste trinnene. I begge kmmunene er det flest jenter sm svarer at de blir mbbet 2-3 ganger i måneden eller ftere. Frhldet mellm gutter g jenter er henhldsvis 5,3 vs. 11,0 i Leksvik-sklene g 9,2 vs. 13,6 i Rissa-sklene. Rissa-sklene. Kilde: Olweus-undersøkelsen 2017: 9

10 Leksvik-sklene. Kilde: Olweus-undersøkelsen 2017: En annen utvikling vi kan se, er antallet elever sm sier mbbingen har hatt en varighet på ver ett år. Her har tallene gått ned med 10 prsent i Leksvik-sklene, mens den har hatt en økning på 10 prsent i Rissa-sklene siden målingen året før. Om vi tar med tallene fra skleåret 2015/2016, ligger tallene så å si på det samme, med en liten nedgang i Rissasklene. b. Steder på sklen der elevene blir mbbet Elevene sm rapprterer at de har blitt mbbet, frteller at det meste av mbbingen fregår på skleplassen g andre plasser på sklen [5]. Tidligere har elevene rapprtert m at en gd del av mbbingen har fregått i klassermsituasjner både i timene g utenm, men dette ser ut til å ha hatt en klar nedgang. Her har sklene gjrt en gd jbb. Men det kan se ut sm m mbbingen er flyttet til andre mråder på sklen. c. Frmer fr mbbing Det har ver flere år vært en klar dreining fra den tradisjnelle, fysiske mbbingen til verbal mbbing. Dette er gså en klar trend i siste undersøkelse. Innhldet i den verbale mbbingen ser ut til å være løgn, rykter g utseende. De siste årene har digital mbbing vært et hett tema i media. Ut ifra de svarene vi har fått i Olweus-undersøkelsen, er ikke dette hvedarenaen fr mbbing i verken Rissa- eller Leksvik-sklene. Det vi imidlertid ser, er at andelen elever sm sier at de blir mbbet digitalt er høyere i Rissa-sklene enn i Leksvik-sklene. (25% vs. 40%). Årsakene til dette kan være mange. I g med at elevene svarer på spørsmål m mbbing på sklen, g at Leksviksklene har innført mbilfrie skler, kan man j spekulere i m dette har en medvirkende årsak til at andelen er såpass lav i Leksvik-sklene. d. Indre Fsen kmmune sammenlignet med nasjnale tall I skleprten kan vi finne sammensatte resultater fra elevundersøkelsen på nasjnalt nivå. Hvis vi sammenligner resultatene fra Indre Fsen kmmune med disse, finner vi at Indre Fsen ligger en gd del høyere med hensyn til mbbing, fr både 7. g 10.trinn. Dette [5] Rapprten definerer ikke nærmere hva «annen plass på sklen» innebærer. Her må sklene selv undersøke hvr dette er på hver enkelt skle. 10

11 gjelder gså m vi sammenlikner ss med gjennmsnittstallene fr kmmunegruppe 11 g Trøndelag fylke. Kilde: Skleprten.n Vurdering av målppnåelse g veien videre Alle sklene har satt inn tiltak fr å møte kravene i det nye kapittel 9A i pplæringslven. Ingen av sklene har skleåret 2017/2018 fått saker versendt til fylkesmannen frdi de ikke har ppfylt aktivitetsplikten. Alle sklene arbeider etter Olweus-standard, selv m ikke alle enda er sertifisert. Ttalt sett har vi en svak nedgang i antall elever sm rapprterer at de blir mbbet 2-3 ganger per uke eller mer, men tallet på antall elever sm sier at de blir mbbet ukentlig er altfr høyt. Når vi samtidig ser at vi ligger ver både fylkes- g nasjnalt nivå, må vi sette inn nye tiltak fr å redusere antallet elever sm blir mbbet i sklene våre. Mbbingen sm tidligere fregikk i klassermmene, har gått ned. Ved siste måling er det sklegården g andre steder ved sklen sm er hvedarenaen. 11

12 Det er den verbale mbbingen sm ligger høyest i alle sklene. Den digitale mbbingen er lavere i Leksvik-sklene enn i Rissa-sklene. Tiltak: Alle sklene skal ha gyldig sertifisering innen utgangen av 2019 Olweus-arbeidet skal rerganiseres ressursen fr Olweus-instruktør skal verføres fra Åsly skle til PPT Olweus-arbeidet skal ses i sammenheng med fkusmrådene relasjnsarbeid g inkludering det skal gjennmføres årlige intrduksjnskurs fr nyansatte inne utgangen av ktber hvert år skleeier skal etterspørre rapprt på gjennmføring av kvalitetssikringsarbeidet i henhld til Olweus-standard etter hvert skleår Alle sklene skal kjøre en screening på hvr det fregår mbbing på hver skle, g sette inn tiltak fr å avverge mbbingen. 12

13 3.2 Medvirkning g mtivasjn Lkale mål Indre Fsen-sklene skal frtsatt jbbe med å dyktiggjøre lærerne sm relasjnsbyggere. Det handler m å kjenne elevene g de fresatte, bry seg m dem, ha stre frventninger til at elevene kan lære g ppnå framgang, behandle dem med respekt g la dem være med på å bestemme ver sin egen arbeidsdag. Indre Fsen-sklene skal i samarbeid mellm skleledelsen, de ansatte, elevene g de fresatte utvikle et felles språk g en felles frståelse av hva sm ligger i begrepet elevmedvirkning, g utvikle ulike strategier fr å dyktiggjøre lærerne på nettpp dette punktet. Sklenes arbeid med elevdemkrati skal gis et løft. Rllene til kntaktlærer, elevrådskntakt, elevrådsmedlemmer g ungdmsrådsmedlemmer skal defineres klarere. Det elevdemkratiske arbeidet skal knyttes nærmere til sklenes mål. Innsats Sklene rapprterer at de jbber systematisk fr at elevene skal ha reell medvirkning, g gjennm det føle mestring g mtivasjn fr sklen. - Alle sklene har elevråd. Nen har ett, nen har t (barnetrinn g ungdmstrinn) - Alle sklene har minimum t utviklingssamtaler per skleår, g elevsamtaler i henhld til Olweus-standarden. - Det er skler sm har utarbeidet en felles definisjn i ansattgruppa på hva de legger i begrepet elevmedvirkning, fr å få en felles frståelse fr dette. En av årsakene til at elevene ved våre skler ikke føler at de har reell medvirkning, kan være at de likestiller det å medvirke med det å bestemme eller få viljen sin. Et mål fr det videre arbeidet kan derfr være å skape en felles frståelse fr definisjnen av medvirkning blant elever g lærere ved alle sklene våre, g på den måten skape et felles ståsted/utgangspunkt. På samme måte sm gde relasjner lærer-elev, elev-elev, skle-freldre mtvirker mbbing, virker gde relasjner psitivt på elevenes mtivasjn, følelse av mestring g trivsel ved sklen. I g med den kmpetansehevingen på relasjnsarbeid sm er satt i gang gjennm Fsen-nettverket, håper vi å kunne se en bedring på disse punktene framver. Resultater Elevundersøkelsen fr skleåret viser at resultatene på spørsmålene m elevdemkrati g medvirkning, mestring g mtivasjn på 10. trinn strt sett har hldt seg stabile fra 2013 g fram til nå. Da er større variasjner på 7. trinn. Her ser vi ttalt sett en nedgang i hvr frnøyde elevene er i frhld til mestring g mtivasjn, mens de mener at elevdemkrati g medvirkning har blitt bedre. Om vi sammenligner ss med de nasjnale tallene, ligger sklene i Indre Fsen kmmune samlet sett ne lavere enn det nasjnale nivået på de aller fleste målepunktene, med unntak av elevdemkrati g medvirkning g mestring på 10. trinn. 13

14 Nasjnale tall : - Elevdemkrati g medvirkning 3,8 - Mestring 4,1 - Mtivasjn 3,9 Kilde: Skleprten.n Nasjnale tall : - Elevdemkrati g medvirkning 3,3 - Mestring 3,9 - Mtivasjn 3,5 Kilde: Skleprten.n Vurdering av målppnåelse g veien videre Selv m sklene i Indre Fsen kmmune ikke har nådd målene innenfr dette satsingsmrådet, mener vi at vi er gdt i gang. Det er et strt fkus på relasjnskmpetanse gjennm arbeidet i Fsen-nettverket. Samtidig er det startet et felles løft fr å utvikle felles maler g retningslinjer innenfr flere mråder i sklene våre.. 14

15 Tiltak: Utarbeide nye samtalemaler fr elevsamtaler g utviklingssamtaler med fkus på elevstemmen Utarbeide felles frståelse fr gde relasjner på alle sklene, både fra elev- g lærerståsted Utarbeide gde rllebeskrivelser fr kntaktlærer, elevrådskntakt, elevrådsmedlem sv. 3.3 Resultater g vurdering Lkale mål Indre Fsen-sklene skal påse at elevene utvikler gde grunnleggende ferdigheter. Sklene skal frtsette å utvikle gd underveisvurdering, blant annet gjennm faglig påfyll av frskningsbasert kunnskap g deling av gd praksis, både innad på sklene g i lærende nettverk på tvers av sklene. I samarbeid med de videregående sklene skal grunnsklene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skleslag. En vurderingskultur der en gir fr høye grunnsklepeng, er ikke bra fr elevene, g kan i neste mgang føre til et mdømmeprblem fr videregående skle. Innsats Grunnleggende ferdigheter Alle sklene gjennmfører de nasjnale prøver i lesing, regning g engelsk i henhld til de statlige føringene. De nasjnale prøvene kartlegger i hvilken grad elevenes grunnleggende ferdigheter er i samsvar med målene slik de er integrert i kmpetansemål i læreplanene fr fag i LK06. Fr barnetrinnet: lesing finne infrmasjn frstå g tlke reflektere ver g vurdere tekstens frm g innhld regning kan løse en gitt utfrdring kan løse prblemet ved hjelp av regneperasjner kan vurdere m svarene er rimelige kan ha effektive strategier fr enkel tallregning engelsk finne infrmasjn frstå hvedinnhldet i enkle tekster frstå vanlige rd g uttrykk knyttet til dagligliv g fritid frstå betydningen av rd g uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke grammatiske strukturer, smård g enkle setningsmønstre 15

16 Fr ungdmstrinnet: lesing finne infrmasjn frstå g tlke reflektere ver g vurdere tekstens frm g innhld regning frstå g reflektere ver hvrdan de best kan løse en gitt utfrdring kan løse prblemet ved hjelp av regneperasjner kan vurdere m svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier fr enkel tallregning engelsk finne infrmasjn frstå g reflektere ver innhldet i tekster av ulike lengde g frskjellige sjangere beherske et rdfrråd sm dekker dagligdagse situasjner frstå betydningen av rd g uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i frstå bruken av grunnleggende regler g mønstre fr grammatikk g setningstyper Vurdering I frskrift til pplæringslven 3-1 Rett til vurdering slås det fast at elevene har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i lven. Retten til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering g sluttvurdering. I 3-2 står det at frmålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis, g uttrykke kmpetansen til eleven underveis g ved slutten av pplæringa. Vurderinga skal gi gd tilbakemelding g rettledning til elevene. Vurdering fr læring Selv m sklene tidligere var tilknyttet hvert sitt fylke g hvert sitt Fylkesmannsembete, har alle sklene i Indre Fsen i løpet av de siste årene deltatt i den statlige satsingen Vurdering fr læring. Målet fr satsingen var å gi sklene et kmpetanseløft i frhld til sin vurderingspraksis med fkus på å kartlegge resultater, g innføring av en vurderingspraksis sm gjennm underveisvurdering gir infrmasjn m den faglige utviklingen. Gjennm dette får vi en vurderingspraksis sm fremmer læring g tilpasset pplæring. Det er særlig fire prinsipper sm er sentrale fr å få til en læringsfremmede underveisvurdering. Disse fire prinsippene er frskningsbaserte g en del av frskrift til pplæringslven: 1. Elevene skal frstå hva de skal lære g hva sm er frventet av dem. 2. Elevene skal få tilbakemeldinger sm frteller dem m kvaliteten på arbeidet eller presentasjnen. 3. Elevene skal få råd m hvrdan de kan frbedre seg. 4. Elevene skal være invlvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid g utvikling. 16

17 Vurdering fr læring i det krte, mellmlange g lange tidsspennet 17

18 Ungdmstrinn i utvikling Ungdmstrinn i utvikling (UiU) var en nasjnal satsing med tilbud m støtte til lkalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing g skriving. Selv m kmmunens skler består av både barne- g ungdmsskler, har alle sklene vært en del av denne satsingen under betegnelsen SKUV (sklebasert kmpetanseutvikling). Alle sklene valgte klasseledelse sm et av utviklingspunktene. I tillegg kunne de velge ett av mrådene fr grunnleggende ferdigheter lesing, skriving eller regning. Her varierte det litt hva sklene valgte. Realfagkmmunesatsingen Leksvik g Rissa kmmuner ble i 2016 realfagkmmuner. Etableringen av realfagkmmuner var et av hvedtiltakene i strategien «Tett på realfag Nasjnal strategi fr realfag i barnehagen g grunnpplæringen ( )». Alle grunnsklene i kmmunen deltk i satsingen, g da særlig på småtrinnet, men gså mellmtrinnet deltk i større eller mindre grad. I tillegg gjennmførte grunnsklene i Leksvik kmmune et separat utviklingsarbeid i samarbeid med Leksvik videregående skle g Matematikkbølgen. Alle sklene har deltatt i alle utviklingssatsingene, g har gjennmført at gdt stykke arbeid både innad på virksmhetene, g i nettverk g nettverkssamlinger. De rapprterer m endret vurderingspraksis, en ny frståelse fr de grunnleggende ferdighetene g frbedret undervisningspraksis. Men det er gså mråder hvr vi ikke ser den utviklingen vi kunne ha ønsket. Variasjnene viser seg ikke bare mellm de frskjellige sklene, men gså innad i sklene. Dette er nrmalt i en utviklingsprsess. Alle respnderer ulikt på endringer. Målet er at vi etter hvert skal se en endring i hele rganisasjnen. Resultater Nasjnale prøver De nasjnale prøvene blir gjennmført av 5., 8. g 9.trinn hvert år. På 5. trinn innplasseres elevene på 3 mestringsnivå. Mestringsnivåene blir satt etter at alle skler i landet har gjennmført prøvene. Resultatet på hver skle/hver kmmune viser derfr nivået på elevene i frhld til gjennmsnittet i landet fr øvrig. 18

19 1. 5.trinn Nasjnale prøver i lesing på 5. trinn. Kilde: Skleprten.n Nasjnale prøver i regning på 5. trinn. Kilde: Skleprten.n 19

20 Nasjnale prøver i engelsk på 5. trinn. Kilde: Skleprten.n Resultatene fr 5. trinn viser at sklene i Indre Fsen har langt færre elever på høyeste nivå enn både kmmunegruppe 11 g nasjnalt både i lesing g regning. Vi har flere på nivå 2, men gså flere på laveste nivå. Dette betyr at det ttale bildet viser at nivået på lesing g regning på 5. trinn i Indre Fsen ligger lavere enn det vi ønsker. Når vi ser på resultatet i engelsk, er resultatene ne annet. Der har vi flere på høyeste nivå enn kmmunenivå 11. Samtidig har vi færre på nivå 2 enn både kmmunenivå 11 g nasjnalt, men vi ligger en gd del ver på laveste nivå. Sammenlagt betyr dette at nivået på de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning g engelsk på 5.trinn gjennmsnittlig ligger mye lavere enn det vi ønsker. 20

21 2. 8. trinn På 8.trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivå, hvr 1 er lavest. Presentasjnen viser en versikt ver prsentvis frdeling av elever på mestringsnivåer. Nasjnale prøver i lesing på 8. trinn. Kilde: Skleprten.n 21

22 Nasjnale prøver i regning på 8. trinn. Kilde: Skleprten.n Nasjnale prøver i engelsk på 8. trinn. Kilde: Skleprten.n 22

23 Når vi sammenligner sklene i Indre Fsen med kmmunenivå 11 g nasjnalt nivå, ser vi gså her at vi har lave skår på høyeste mestringsnivå. Dette gjelder i alle de tre prøvene. Det sm er frskjellig fra funnene på 5. trinn, er at vi samtidig har lave prsenttall på laveste nivå. Tendensen synes å være at vi får flere g flere på midten trinn På 9. trinn er frdelingen på mestringsnivåene annerledes g langt bedre. I regning ligger 41 % av elevene på de t beste mestringsnivåene, mens 26 % ligger på de t laveste. I lesing er de tilsvarende tallene 40 % g 22 %. Dette er en utvikling vi ser hvert eneste år. Våre elever ligger under nasjnalt nivå på nasjnale prøver gjennm barnetrinnet, men når de har kmmet gdt i gang på ungdmstrinnet, kryper de pp på nasjnalt nivå. Grunnsklepeng Grunnsklepeng er et mål fr det samlede læringsutbyttet fr elever sm sluttvurderes med karakter. Karakteren brukes sm kriterium fr pptak til videregående skle. Grunnsklepeng er beregnet sm summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer g ganget med 10. Grunnsklepeng presenteres sm karaktergjennmsnitt med en desimal. Sammenstillingen av gjennmsnittlige grunnsklepeng viser en jevn økning fr sklene i Indre Fsen kmmune. Den viser gså at vi ligger ver både gjennmsnittet i 23

24 kmmunegruppe 11 g nasjnalt. Dette er en gledelig utvikling sm vi håper vi kan se gså i tiden framver. Vurdering fr læring I elevundersøkelsen svarer elevene på spørsmålene: Frklarer lærerne hva sm er målene i de ulike fagene slik at du frstår dem? Frklarer læreren gdt nk hva det legges vekt på når sklearbeidet ditt vurderes? Har læreren snakket m hva sm kreves fr å ppnå de ulike karakteren i halvårsvurderingen i fag? Frteller læreren deg hva sm er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg m hva du bør gjøre fr å bli bedre i fagene? I den kmmunale rapprten kan vi finne igjen en gjennmsnittlig skår i punktet «vurdering fr læring». Et annet punkt sm gså kan gi ss en pekepinn i frhld til hvrdan elevene pplever vurderingssamarbeidet med lærerne, er punktet «støtte fra lærerne». Kilde: Skleprten.n I frhld til punktet «støtte fra lærerne» ligger vi jevnt med gjennmsnittet i landet fr øvrig. På punktet «vurdering fr læring» derimt, ser vi at sklene i Indre Fsen skårer gjennmsnittlig litt lavere enn både kmmunegruppe 11 g nasjnalt nivå. Vi ligger jevnt med resten av sklene i Trøndelag fylke. Spørsmålet sm sklene skårer lavest på er, «Snakker lærerne med deg m hva du bør gjøre fr å bli bedre i fagene?». Vurdering av målppnåelse g veien videre I g med at sklene i Indre Fsen gjennmsnittlig skårer lavt innenfr de fleste mrådene både på nasjnale prøver g vurdering fr læring, har vi frtsatt en vei å gå før vi kan si ss frnøyd med målppnåelsen. Det sm er gledelig, er nivået på grunnsklepeng. Dette viser at det til trss fr lave resultater på andre parametere, har vi skler sm gir elevene et gdt læringsutbytte g tr på at de kan lykkes med sklearbeidet sitt. Tiltak: Fkusere på g øke kmpetansen rundt vurderingspraksis i sklene. Planleggingsdag 30. nvember med Simen Spurkeland, med fkus på elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. 2 x 2 dager samling i Fsennettverket med Thmas Nrdahl med fkus på helhetlig vurderingspraksis i sklene i sammenheng med kartleggingsarbeidet. 24

25 Revidere plan fr kartlegging g ppfølging av kartlegging slik at denne blir et verktøy fr sklene. Frtsette arbeidet med samtalemaler slik at disse blir et verktøy fr å få elevstemmen inn gså i vurderingsarbeidet. Bruke verktøyene i Cnexus Engage på en samlet g frnuftig måte. Øke kmpetansen i hvrdan vi kan bruke de gde verktøyene sm ligger i PAS i arbeidet med å utvikle resultatene i nasjnale prøver til gde verktøy fr tilpasset pplæring g ppfølging. Ha sm mål at alle lærere i ungdmssklene med jevne mellmrm skal delta sm sensrer i sentralt eller lkalt gitt eksamen, g delta på sensrkurs. 25

26 3.4 Inkludering Lkale mål Indre Fsen-sklene skal i nært samarbeid med PPT jbbe fram mt en målsetning m at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, g lykkes i klassefellesskapet. De ressursene sm i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klassen. Minritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er frsvarlig. Alle elevene skal få faglige utfrdringer tilpasset sitt nivå. Ønsket framtidssituasjn er at alle er inkludert g lykkes i den klassen der de hører hjemme. Fr å nå ønsket framtidssituasjn må PP-tjenesten bruke mer tid på å veilede barnehager g skler i frhld til det rdinære tilbudet, g bruke mindre tid på sakkyndighetsarbeid på individnivå. I arbeidet med sakkyndige utredninger skal elevens ønsker g behv g pplevelse av situasjnen ivaretas, g freldre til elever med særskilte utfrdringer, skal få gd infrmasjn m hvrdan hjelpen til deres barn blir rganisert, gjennmført g evaluert. Innsats Deltakelse i prsjektet «Inkludering på alvr» Utdanningsdirektratet inviterte våren 2017 kmmunene i Vest-Agder g Sør-Trøndelag til å søke m deltakelse i mdellkmmuneprsjektet «Inkludering på alvr». Det verrdnede målet med prsjektet er å utvikle mdeller sm fkuserer på inkludering av alle barn g elever i barnehage g skle gjennm bedre utnyttelse av lkale g statlige tiltak i utvalgte reginer. Rektrene, PPT g Oppvekstutvalget drøftet saken, g det var full enighet m at Indre Fsen skulle søke m å bli en av de tre mdellkmmunene i Trøndelag. Dette kunne være en fin måte å arbeide i retning av det plitisk vedtatt målet m inkludering. Kmmunens søknad ble innvilget. Prsjektet er et samarbeid mellm Indre Fsen kmmune, Statped Midt g Fylkesmannen i Trøndelag. I tillegg samarbeider vi med de fem andre deltakerne i mdellkmmuneprsjektet: Meldal kmmune g Trndheim kmmune/trøndelag fylkeskmmune Marnardal kmmune, Kristiansand kmmune g Vest-Agder fylkeskmmune Mens de andre kmmunene startet prsjektarbeidet høsten 2017, fikk Indre Fsen, pga. innspurten i arbeidet med kmmunesammenslåingen, utsettelse til januar Indre Fsen kmmune hadde avspark fr prsjektet 2. januar Prsjektperiden går ver 2 ½ år ut skleåret 2019/2020. Prsjektet har til rådighet de midlene sm Indre Fsen kmmune får fra Utdanningsdirektratet, til sammen 1 mill. kr fr hele prsjektperiden. I tillegg bruker vi kr, sm Rissa kmmune mttk fra KS/Kunnskapsdepartementet da kmmunen mttk Skleeierprisen i Indre Fsen kmmune har utfrmet en prsjektplan fr arbeidet med inkludering. Planen er skrevet av styringsgruppa fr prsjektet, g Oppvekstutvalget har sluttet seg til planen. Prsjekteier er ppvekstsektren i Indre Fsen kmmune v/ppvekstsjefen. PPT er prsjektansvarlig, g har ansatt en prsjektleder i 30 % stilling. 26

27 Prsjektet skal munne ut i en mdell fr inkluderingsarbeid, sm kan ha verføringsverdi til andre kmmuner. Resultater Definisjn av begrepet inkludering Indre Fsen kmmune har frmulert en freløpige definisjn av begrepet inkludering. Definisjnen skal bearbeides videre i virksmhetene i løpet av 2018, slik at alle får en felles frståelse av hva inkludering innebærer. Frslag til definisjn: Inkludering handler m at alle mennesker i alle sammenhenger skal regnes sm en del av et fellesskap. Inkludering bygger på prinsippet m likeverd. Det betyr ikke at hver enkelt skal behandles likt, men respekteres uavhengig av etnisk, ssial g øknmisk bakgrunn, funksjnsnivå, kjønn, seksuell rientering g religin. I barnehager g skler innebærer inkludering at den enkelte pplever tilhørighet g fellesskap med jevnaldrende, g at pplæringen er tilpasset evner g behv slik at barn g elever lærer g utvikler seg både menneskelig g faglig. Ordskyen nedenfr viser hva de ansatte i grunnsklene, vksenpplæringen, PPT g sklehelsetjenesten i Indre Fsen kmmune legger i begrepet inkludering. 162 persner la inn sine svar under avsparket fr mdellkmmuneprsjektet 2. januar Omfang g rganisering av spesialundervisning skleåret 2017/ % av elevene i Indre Fsen kmmune har enkeltvedtak m spesialundervisning. I landet er denne andelen 8 %. 71 % % av elevene sm får spesialundervisning, er gutter. I landet er gutteandelen 68 %. Andelen lærertimer sm brukes til spesialundervisning, utgjør 23 % av det ttale undervisningstimetallet. I landet er andelen 18 %. Det brukes en ne større andel undervisningstimer til spesialundervisning i Leksvik- enn i Rissa-sklene (25 % mt 21 %). 27

28 Organiseringen av spesialundervisningen er slik: Andel elever med enkeltvedtak m spesialundervisning Indre Fsen Hele landet sm får denne undervisningen hvedsakelig i den rdinære klassen 61 % 40 % i grupper på 6 elever eller flere - 8 % i grupper på 2-5 elever 27 % 39 % alene 12 % 13 % (Kilde GSI ) Det er markert frskjell mellm Leksvik- g Rissa-sklene når det gjelder rganisering av spesialundervisningen. I Leksvik-sklene får 78 % av elevene med spesialundervisning, denne undervisningen i den rdinære klassen. I Rissa-sklene er tallet 51 %. I hele landet er det 40 % sm får spesialundervisningen i klassermmet. Andel av elevene sm får spesialundervisningen én-til én, er likt i Leksvik- g Rissa-sklene g mtrent sm resultatet fr landet under ett. Rektrene presiserer at gd spesialundervisning er fleksibel. Det er derfr vanskelig å tallfeste nøyaktig hvr spesialundervisningen "hvedsakelig" drives, frdi dette kan varierer gjennm året. Vurdering av målppnåelse g veien videre I dag gjennmføres mtrent 60 % av spesialundervisningen ved sklene i Indre Fsen kmmune i klassermmet. I prsjektplanen er det frmulert et mål m at innen 2023 skal 85 % av elevene sm har vedtak m spesialundervisning, få denne undervisningen i den rdinære klassen. I frhld til landet fr øvrig, der andelen er 40 %, kan det ved første øyekast se ut sm m vi allerede er på gd vei til å nå dette inkluderingsmålet. Fr å kvalitetssikre de tallene sm legges inn i grunnsklens infrmasjnssystem GSI, må vi imidlertid gjennm prsjektet Inkludering på alvr utvikle en felles frståelse av hva det betyr i praksis at spesialundervisningen gjennmføres i den rdinære klassen. Her er det andre kmmuner sm har kmmet lenger enn ss, g sm vi kan ta lærdm av. Essunga kmmun i Sør-Sverige gjennmfører klassermsundervisningen med t lærere i klassermmet. I stedet fr å plukke ut de elevene sm trenger spesiell tilrettelegging, g ta dem med i en mindre gruppe med en egen spesialpedagg, er alle elevene med på gjennmgangen av nytt stff fr samlet klasse. Presentasjnen av nytt lærestff er det gjerne spesialpedaggen sm har. Hun har metder g en pedaggisk innsikt sm gjør at de aller fleste får et faglig utbytte allerede i første runde. Resten av undervisningsøkta er man t pedagger til å veilede elevene under arbeidet, g gi dem ppgaver g utfrdringer tilpasset deres nivå. Denne måten å undervise på krever at de t lærerne bruker nødvendig tid til felles planlegging, gjennmføring g evaluering av undervisningsøktene. Erfaringene fra Essunga kmmun viser at denne måten å undervise på, kan gi langt bedre resultater fr alle elever enn den «klassiske» måten, der man plukker ut de elevene sm ikke får utbytte av den rdinære undervisningen, g gir dem en egen undervisning alene eller i ei lita gruppe. Penget er å gjøre ne med den rdinære undervisningen. Vi må plassere ansvaret hs de vksne, der det hører hjemme, i stedet fr å legge skylden fr elevenes manglende læringsutbytte, ver på elevene. Fr å lykkes med dette, har Essunga kmmun erfart at det trengs et system der man raskt kan mfrdele ressurser utfra de ulike behv sm ppstår. Man trenger gså et pedaggisk støttesystem sm kan bistå klasselærerne slik at de blir bedre i stand til å gi gd g variert undervisning sm treffer alle elevene. 28

29 Prsjektet Inkludering på alvr har nettpp startet i vår kmmune. Vi har freløpig bare jbbet med kartlegging av dagens situasjn på sklene, g fått faglig påfyll m inkluderende pplæring. Vi ser dette prsjektet sm en videreføring av arbeidet med å utvikle gd klasseledelse g gde relasjner mellm lærere g elever g mellm elevene. Vi beveger ss altså stadig innver mt kjernen Vi er på ingen måte i mål med dette arbeidet. Arbeidet med inkludering må gis høy priritet i årene framver. 3.5 Fysisk aktivitet g ksthld Lkale mål Lkale Indre mål Fsen-sklene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt g i undervisningssammenheng. Sklene skal frtsette med utprøving av ulike mdeller fr kantinedrift/sklemåltid, spisetider mv, g ha fkus på sunn mat g gde ksthldsvaner. Indre Fsen-sklene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt g i undervisningssammenheng. Sklene skal frtsette med utprøving av ulike mdeller fr kantinedrift/sklemåltid, spisetider mv, g ha fkus på sunn mat g gde ksthldsvaner. Innsats 1. Fysisk aktivitet Fra læreplanverket LK06: «Elever på årstrinn har rett til jevnlig fysisk aktivitet utenm krppsøvingsfaget. Til sammen utgjør dette 76 timer. Frmålet er å legge til rette fr en mer variert g aktiv skledag fr alle elever uavhengig av funksjnsnivå. Aktiviteten er ikke ment å være pplæring i fag, men skal mfattes av retten g plikten til grunnsklepplæring.» Frskrift til pplæringslven 1-1a: «Elevar på årstrinn skal jamleg ha fysisk aktivitet utanm krppsøvingsfaget. Tilsaman skal dette utgjere 76 timar innanfr årstrinn, jf. fag- g timefrdelinga. 29

30 Den fysiske aktiviteten skal tilretteleggjast slik at alle elevar, utan msyn til funksjnsnivå, kan ppleve glede, meistring, fellesskap g variasjn i skledagen. Reglane m individuell vurdering i kapittel 3 g reglane m krav til pedaggisk kmpetanse fr undervisningspersnale i kapittel 14 gjeld ikkje. Elles gjeld pplæringslva med tilhøyrande frskrifter.» - Alle sklene i Indre Fsen kmmune rapprterer m at de har lagt til rette fr utbredt fysisk aktivitet i tillegg til de lvpålagte krppsøvingstimene. Hvrdan denne tilretteleggingen varierer litt fra skle til skle. - Stadsbygd skle rapprterer m en «fattig» sklegård sm ikke innbyr til variert fysisk aktivitet g lek. De benytter derfr nærmrådet i så str grad sm de kan. Sklen er i et samarbeide med FAU fr å se på ppgraderinger sm kan skape et bedre miljø fr fysisk aktivitet i friminuttene ved sklen. - Testmann Minne skle satt i gang flere tiltak ut ver den bligatriske krppsøvingen: ukentlig turdag fr 1.trinn 45 minutter timeplanfestet fysak hver uke fr mellmtrinnet valgfaget Innsats fr andre har tilrettelegging av friminuttsaktivitet fr yngre elever sm en av sine ppgaver 4 dager per uke ballturnering fr ungdmstrinnet i langfriminuttet t dager per uke miljøterapeuter sm er ute i alle friminutt g hjelper de sm strever med å kmme i aktivitet - Ved Åsly skle arrangerer elever fra mellmtrinn sm er trivselsledere ulike aktiviteter fr elever på småtrinnet. I tillegg er de t timene med fysak sm er pålagt frdelt på 3., 5. g 7.trinn. - Mælan skle har en ansatt sm har trivselsaktiviteter sm ansvarsmråde. Dette er et ppulært tiltak hs elevene, g aktivitetene har gd ppslutning. I tillegg har alle elevene 30 minutter sammenhengende friminutt hver dag, hvr de har gd anledning til fysisk aktivitet. I frbindelse med byggeprsessen det siste året, har mulighetene vært mer begrenset, men vi håper at det nye utemrådet vil inspirere til økt aktivitet g trivsel. - Ved Fevåg Hasselvika skle har elevene minutter friminutt hver dag. Utemrådet blir brukt til aktiv lek. - Vanvikan skle har investert i et Spider klatrenett, ne sm har vært meget ppulært fr elevene. De lvpålagte timene til fysak er frdelt på femte g sjette trinn. Timefrdelingen fr krppsøving er gjrt slik at de andre trinnene har mer tildelt krppsøving enn disse t. I tillegg legges det pp til mye fysisk aktivitet i de frskjellige fagene. 2. Sklemåltid Retningslinjer m mat i sklen fra Helsedirektratet sier bl.a. at: bør det tilrettelegges fr måltider med maksimalt 3-4 timers mellmrm bør det legges fysisk til rette fr måltid sm fremmer matglede, ssialt samvær, trivsel g helse bør elevene sikres nk tid til å spise, minimum 20 minutter. bør elevene få tilsyn av en vksen i matpausen bør kaldt drikkevann alltid være tilgjengelig, sm tørstedrikk g til måltidene. Bør elevene tilbys rdninger sm sikrer tilgang til grønnsaker, frukt eller bær daglig bør det tas hensyn til elever med matallergi g matintleranse 30

31 dersm juice tilbys, bør enhetene ikke verstige 250 ml bør ikke brus, saft g annen drikke tilsatt sukker eller søtstff samt kffeinhldig drikke tilbys det bør brukes brød- g krnprdukter med mye fiber g fullkrn g lite fett, sukker g salt Ut i fra sklenes egne rapprter, legger alle sklene pp til gde matpplevelser sm bygger på Helsedirektratets retningslinjer g de lkale målene satt av kmmunestyret, selv m det er stre frskjeller. Alle sklene har tilbud m skledrikke via abnnementsrdning, men det er bare et par av sklene sm har det samme når det gjelder sklefrukt. Åsly skle har deltatt i RissaMat-prsjektet fra Elevene har fått anledning til å abnnere på et sunt g næringsrikt måltid t ganger i uka til en pris av 25 krner per måltid. De har gså engasjert egen kkk gjennm KulC. Etter sm dette ikke er en fullfinansiert rdning, g at det er en liten del freldrebetaling, er det ikke alle elevene sm deltar i rdningen. Men de elevene sm ikke deltar i rdningen, får nyte matpakken sin i de samme arealene sm benyttes til sklematrdningen. Sklen påpeker behvet fr å nå de utsatte gruppene på en bedre måte, i g med at freldrebetalingen kan medvirke til at sklematrdningen ikke treffer alle. Sklen har gså innført en rdning med havregrøt på SFO. De vurderer gså å tilby havregrøt til de sm får leksehjelp m mrgenen. Stadsbygd skle har det siste skleåret gjennmført et frsøk hvr arbeidslivsfag-gruppa har rganisert sklemåltid fr elever fra 5-10 trinn en dag i uka. Dette har blitt meget gdt mttatt både fra de sm gjennmfører det, g de sm har tilbudet. Når det gjelder gjennmføringen av de rdinære sklemåltidene, har sklen frhldt seg til retningslinjene fra helsedirektratet g setter av minutter på alle trinn. Testmann Minne skle får en dag i uka spnset sklemåltid fr trinn, sm blir rganisert av miljøterapeutene. Samme lag spnser gså sklefrukt en gang i måneden fr 1.-7.trinn. Fevåg Hasselvika skle har innført en krt spisepause etter første økt sm de kaller «lillemat». Her kan elevene spise litt frukt eller litt av matpakken sin. Dette er et tilbud sm er satt i gang fr å hjelpe de elevene sm ikke spiser frkst før de går til sklen. Den rdinære matpausen varer i 25 minutter, slik at alle elevene skal ha gd tid til å frdøye maten sin. En gang i måneden er hele sklen samlet g spiser lunsj sammen. FAU spnser t frukt i uka til alle elevene ved sklen. Denne frukten blir delt pp slik at de får frukt fire dager i uka. Mælan skle rganiserer sklemåltidet på fast tidspunkt hver dag i 20 minutter. Dette har de lagt etter en uteøkt på 15 minutter fr å få r rundt måltidet. I tillegg til skledrikke- g sklefruktrdning, rganiserer 9.trinn yghurtskap hvr de selger utvalgte prdukter til trinn. Vanvikan skle har de siste årene satt i gang flere tiltak fr å gi elevene et gdt tilbud m sklemat de siste årene - 9. trinn selger grve rundstykker g stelff hver nsdag - Tilbud m hjemmelaget pizza en gang per måned til trinn - Ungdmstrinnet har fått et minikjøkkentilbud med vannkker, tastjern g mikrbølgevn Fellestiltak 0-24 år - utsatte barn g unge g familier Kunnskapsdepartementet, Arbeids- g ssialdepartementet, Barne- g likestillingsdepartementet, helse- g msrgsdepartementet g Justis- g 31

32 beredskapsdepartementet har gått sammen m et fellestiltak sm skal avdekke felles utfrdringer g fremme felles tiltak g strategier fr bedre ppfølging av utsatte barn g unge g familier. Det verrdnede målet fr samarbeidet er at færre faller utenfr ved at flere gjennmfører videregående pplæring g kmmer i arbeid g derved klarer seg selv sm vksne. Målene/fkusmrådene fr 0-24-satsingen i Trøndelag er: - Barn g unge skal sikres medvirkning g barn g unges beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger sm berører barn g unge. - Barn g unge skal beskyttes mt vld g vergrep - Gd tverrfaglige samhandlinger mellm aktørene sm arbeider med utsatte barn, unge g familier - Barn g unge får sunn g næringsrik mat g gde måltidspplevelser i løpet av skledagen. Punkt fire i fellestiltaket faller rett inn i de satsingsmråder sm er satt fr sklene i Indre Fsen, g står gså i stil med de retningslinjer sm er satt i handlingsplanen i «Matstrategi fr Indre Fsen kmmune». Det er ikke satt ne tak fr størrelsen på midlene kmmunene kan søke m, men prsjektene må være piltprsjekter g ha verføringsverdi til andre kmmuner. Søknadsfristen er satt til 1. september, Om kmmunen får tildelt midler, vil vi være i stand til å sette i gang tiltak i alle sklene sm sikrer at alle elever kan få tilbud m sklemat et antall dager i uken, g da ikke kun ved freldrebetaling. Resultater Det varierer mellm sklene hvrdan de legger pp til utvidet fysisk aktivitet, men alle sklene har satt i gang tiltak fr å stimulere til å nå målene både gjennm undervisningsmetder, friminutt g fysak. Et par av sklene har gså gjennmført rdninger med f.eks. trivselsagenter, innsats fr andre g miljøterapeuter fr å hjelpe elevene til å være mer fysisk aktive. Dette ser ut til å bidra psitivt til å nå målene, g er ne sm vil bli en viktig del av tilretteleggingen gså framver. Alle sklene arbeider aktivt fr å nå målene m ksthld. Sklene har ulike frutsetninger fr gjennmføring på grunn av fasiliteter g ressurser, men dette er ne vi kmmer til å se på framver. Tilbakemeldingene etter de frsøk sm er kjørt tyder på at sklemåltidet g gde matpplevelser på sklen er et viktig trivselstiltak ved sklene, g blir meget gdt mttatt av freldre g elever. Det sm det må jbbes med framver, er å få ressurser nk til at alle kan inkluderes på lik linje. Vurdering av målppnåelse g veien videre I lkalt mål fr fysisk aktivitet i sklene står det at Indre Fsen-sklene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt g i undervisningssammenheng. Ut ifra det sklene selv rapprterer, har alle sklene selv m det er frskjeller satt i gang tiltak fr å nå målene sm er satt. Når det gjelder sklemat g utprøving av ulike mdeller fr kantinedrift, sklemåltid, spisetider mv, er det gså her frskjeller mellm sklene. Det vi ser er at alle sklene har frsøkt å få gde matpplevelser fr sine elever, g gde rutiner rundt sklemåltidene. De har gså gjrt mye fr å gjennmføre dette i henhld til Helsedirektratets retningslinjer. Tiltak: Frtsette å bruke praktiske arbeidsmåter i terifag Fysak i henhld til retningslinjer satt i læreplanverket 32

33 Kartlegge mengden fysisk aktivitet i sklene, g legge til rette fr minimum 60 minutter per dag Gjennmføre sklemattiltak i henhld til eventuelle innvilgede prsjektmidler 33

34 4 Fagfrnyelsen 15. juni 2015 publiserte Kunnskapsdepartementet NOU 2015:8 Fremtidens skle Frnyelse av fag g kmpetanser. Utredningen presenterte Ludvigsen-utvalgets vurderinger av kmpetanser sm vil være viktige fr elevene framver, hvilke endringer sm må gjøres i fagene fr at elevene skal utvikle disse kmpetansene, g hva sm kreves av ulike aktører i grunnpplæringen fr at frnyelse av sklens fag skal bidra til gd læring fr elevene. Utvalget anbefalte en frnyelse av fagene i sklen g fresl fire kmpetansemråder sm bør vektlegges Fagspesifikk kmpetanse Kmpetanse i å lære Kmpetanse i å kmmunisere, samhandle g delta Kmpetanse i å utfrske g skape Etter dette er det satt i gang et arbeid med å frnye læreplanverket, både den generelle delen g fagdelen. Den nye verrdna delen (tidligere generell del) er allerede vedtatt, men er ikke satt i kraft. Nye læreplaner skal være klare høsten Dette betyr at vi allerede i 2019 må frberede en innføring av nye læreplaner ved sklestart skleåret

35 5 Knklusjn Utkast til tilstandsrapprt 2018 fr de kmmunale grunnsklene i Indre Fsen kmmune ble drøftet i Oppvekstutvalget 30. august I dette møtet deltk gså ppvekstsjef, enhetsleder skle, hvedtillitsvalgt g t av rektrene i dialgen. Utvalget er pptatt av at tilstandsrapprten skal innehlde de bligatriske vurderingstema sm er knyttet til lv g frskrift, der sklene redegjør fr hvrdan de jbber fr å ppfylle krav i lver g frskrifter, g hvilke resultater de ppnår gjerne kan mhandle satsingsmrådene fra frrige runde sm vurderingspunkter i årene framver kan innehlde nen få satsinger, sm skleeier gir i samråd med sklene. Det er viktig at disse satsingene ikke tres ned ver hdene på sklene. Utvalget er pptatt av at arbeidet med fagfrnyelsen vil ta mye tid framver g kreve str innsats av sklene. Andre satsinger må ikke ta fkus brt fra dette arbeidet. Oppvekstutvalget g rektrene freslår å velge inkludering g relasjnsarbeid sm satsinger i neste fireårsperide. Sklenes arbeid med sklemiljøet gjennm Olweusprgrammet er en naturlig del av dette. Frslaget ble sendt ut til sklene på høring, g det km ikke fram nen mtfrestillinger til valg av inkludering g relasjner sm satsingsmråder. 5.1 Rådmannens innstilling 1. Tilstandsrapprt 2018 fr grunnsklene i Indre Fsen kmmune gir et gdt innblikk i hvrdan sklene arbeider fr å nå målsettinger gitt i pplæringslven g læreplanverket fr kunnskapsløftet, g hvrdan man har jbbet med tidligere vedtatte satsingsmråder. 2. Arbeidet med fagfrnyelsen vil kreve str arbeidsinnsats av sklene. Sklenes satsingsmråder skal derfr begrenses til et par mråder i kmmende fireårsperide ( ). 3. I denne periden skal grunnsklene i Indre Fsen kmmune legge spesiell vekt på arbeidet med inkludering g relasjnsarbeid. a. Grunnsklene skal være aktive deltakere i mdellkmmuneprsjektet «Inkludering på alvr». Målet fr dette prsjektet er å utvikle samarbeidsmdeller sm fkuserer på inkludering av alle barn g elever i barnehage g skle. i. Alle elever i Indre Fsen kmmune skal inkluderes i læringsmiljøet, g gjennm det få bedre utbytte både ssialt g faglig av pplæringen. ii. Målet er at minst 85 % av elevene med rett til spesialundervisning, skal få denne undervisningen sammen med de andre elevene i klassen innen b. Grunnsklene skal delta aktivt i Fsen-nettverket, der relasjnsarbeid er hvedtema. i. Sklene skal arbeide systematisk med relasjnen lærer elev, g relasjnene elevene imellm. 35

36 ii. Et gdt g systematisk arbeid med elevenes sklemiljø skaper trygge miljøer der læring kan finne sted. Sklene skal videreutvikle g intensivere sitt arbeid med Olweusprgrammet. 36

37 6 Vedlegg 6.1 Fireårsplan fr styringsdialgen År 1 År 2 År 3 År 4 Innen 1. februar OU drøfter tema de ønsker belyst i virksmhetens tilstandsrapprt Innen 1. februar OU drøfter tema de ønsker belyst i virksmhetens tilstandsrapprt Innen 1. april Barnehager g skler ferdig-stiller sine tilstandsrapprter Innen 1. mai Virksmhetenes tilstandsrapprter presenteres av styrere g rektrer i eget temamøte i OU Innen 1. juli Utkast til samlede tilstandsrapprter fr barnehagene g sklene drøftes i OU. Styrere g rektrer deltar Innen 15. september OU fremmer frslag til tilstandsrapprt med knklusjn g midtveisevaluering av satsingsmråder fr inneværende fireårsperide Innen 1. nvember KST behandler tilstandsrapprtene fr barnehagene g grunnsklene i et temamøte m ppvekst. Knklusjn med midtveisevaluering av satsingsmrådene fr inneværende fireårsperide vedtas. Styrere g rektrer deltar. Innen 15. nvember Vedtatte satsinger i ppvekstsektren sm har budsjettmessige knsekvenser innarbeides av rådmannen i frslaget til neste års budsjett. Innen 25. nvember OU behandler budsjett fr ppvekstsektren Innen 15. desember KST vedtar neste års budsjett Innen 15. september OU fremmer frslag til tilstandsrapprt fr grunnsklene. Rektrene deltar Innen 1. nvember KST behandler tilstandsrapprt fr grunnsklene (bligatrisk etter pplæringslven 13-10) Rektrene deltar Innen 15. nvember Vedtatte satsinger i ppvekstsektren sm har budsjettmessige knsekvenser innarbeides av rådmannen i frslaget til neste års budsjett. Innen 25. nvember OU behandler budsjett fr ppvekstsektren Innen 15. desember KST vedtar neste års budsjett Innen 1. april Barnehager g skler ferdig-stiller sine tilstandsrapprter Innen 1. mai Virksmhetenes tilstandsrapprter presenteres av styrere g rektrer i eget temamøte i OU Innen 1. juli Utkast til samlede tilstandsrapprter fr barnehagene g sklene drøftes i OU. Styrere g rektrer deltar Innen 15. september OU fremmer frslag til tilstandsrapprter med - Knklusjn g evaluering av satsingsmråder fr inneværende fireårsperide - Satsingsmråder fr neste fireårsperide Styrere g rektrer deltar Innen 1. nvember KST behandler tilstandsrapprtene fr barnehagene g grunn-sklene i et eget temamøte m ppvekst. Knklusjn med evaluering av satsingsmrådet fr inneværende fireårsperide g satsingsmråder fr neste fireårsperide vedtas Styrerne g rektrene deltar Innen 15. nvember Vedtatte satsinger i ppvekstsektren sm har budsjettmessige knsekvenser innarbeides av rådmannen i frslaget til neste års budsjett Innen 25. nvember OU behandler budsjett fr ppvekstsektren Innen 15. desember KST vedtar neste års budsjett Innen 1.juli De vedtatte satsingsmrådene fra KST sin behandling høsten år 3 innarbeides i øknmi g handlingsplan fr neste fireårsperide Innen 15.september OU fremmer frslag til tilstandsrapprt fr barnehagene g grunnsklen. Styrerne g rektrene deltar. Denne vedtas av det nyvalgte KST KOMMUNEVALG Innen 1. nvember Sklering av nye OUmedlemmer. KST behandler tilstandsrapprt fr grunnsklen (bligatrisk etter pplæringslven 13-10) Rektrene deltar Innen 15. nvember Vedtatte satsinger i ppvekstsektren sm har budsjettmessige knsekvenser, innarbeides i rådmannens frslag til neste års budsjett Innen 25. nvember OU behandler budsjett fr ppvekstsektren Innen 15. desember KST vedtar neste års budsjett 37

38 6.2 Olweus kvalitetsplan Her følger kvalitetsplanen fr Mælan skle- Alle sertifiserte skler skal ha en tilsvarende plan sm viser hvrdan de arbeider med sklemiljøet. Denne planen er fra 2017, g skrevet før Opplæringslvens nye 9A trådte i kraft 1. august Hvedinnhldet i kvalitetsplanen vil bli mtrent det samme når den justeres fr å være i verensstemmelse med den nye lvteksten. Kvalitetsplan fr Mælan skle Olweus-prgrammet g Opplæringslvens kapittel 9a Intrduksjn av virksmheten Mælan skle er én av fire kmmunale grunnskler i Rissa kmmune, i Sør Trøndelag fylke. Sklen ligger innerst i Stjørnfjrden i Husbysjøen, ca. 3 mil i fra Rissa sentrum. Sklen ligger i krt avstand til både skg, fjell g sjø g dette rmmet prøver vi å inkludere inn i undervisninga g ulike tema vi er igjennm. Vi er en barne- g ungdmsskle, g har ca. 90 elever. Rissa kmmune har sm mål å legge til rette fr et trygt, aktivt g kreativt ppvekstmiljø med tjenester av gd kvalitet g gdt innhld, hvr barn pplever mestring. Prgramerklæring 1. april 2003 trådte de nye endringene i Opplæringslven i kraft. I lven blir det psykssiale miljøet mtalt spesielt. Der blir det slått fast at alle elever i grunnsklen har rett til et gdt fysisk g psykssialt miljø sm fremmer helse, trivsel g læring jf Opplæringslvens 9a-1. Det blir videre understreket at sklene aktivt g systematisk må arbeide fr å fremme et gdt psykssialt miljø hvr den enkelte eleven kan ppleve trygghet g ssial tilhørighet jf Opplæringslvens 9a-3 første ledd. Dette gir viktige føringer fr hvrdan arbeidet på dette mrådet skal gjennmføres ved Mælan skle. Sm rektr vil jeg aktivt g systematisk arbeide fr at Mælan skle skal være en skle hvr alle ansatte, elever g freldre skal samarbeide m å mtvirke mbbing g antissial atferd. Budskapet til de sm hlder på med mbbing, skal være helt klart: Vi aksepterer ikke mbbing ved Mælan skle, g vi vil arbeide fr å frebygge g hindre at dette skal skje. 38