Tilstandsrapport for grunnskolen Sigdal 2014

Transkript

1 . Sigdal kmmune Tilstandsrapprt fr grunnsklen Sigdal nvember 2014

2 Kan innehlde data under publiseringsgrense. Innhld 1. SAMMENDRAG HOVEDOMRÅDER OG INDIKATORER Lærertetthet Antall elever g lærerårsverk LÆRINGSMILJØ Støtte fra lærer g læringskultur Mbbing på sklen Mestring g vurdering fr læring Elevdemkrati g medvirkning RESULTATER Nasjnale prøver lesing 5. trinn Nasjnale prøver lesing ungd. trinn Nasjnale prøver regning 5. trinn Nasjnale prøver regning ungd. trinn Nasjnale prøver engelsk 5. trinn NASJONALE PRØVER 5. TRINN, ENGELSK Nasjnale prøver engelsk ungdmstrinn Karakterer matematikk, nrsk g engelsk Grunnsklepeng GJENNOMFØRING Overgangen fra grunnskle til VGO SYSTEM FOR OPPFØLGING (INTERNKONTROLL) KONKLUSJON Side 2 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

3 Kan innehlde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Tilstandsrapprten viser at Sigdalsklene har hatt en psitiv utvikling siste året. Lesing i ungdmssklen g 5. trinn ligger på nasjnalt nivå. Det mest psitive er at engelsk resultatene i 5. trinn nå ligger på nasjnalt nivå, g ver snittet i Buskerud. På barnesklene har de satt inn tiltak fr å frbedre undervisningen. De har blant annet skiftet engelsk bøker, bruker det engelske språket i andre fag, har kjøpt inn småbøker g lærer snakker engelsk i timen.de øvrige resultatene på nasjnale prøver i Sigdalssklen er lavere enn fr Buskerud g i landet fr øvrig inneværende år. Resultatene er imidlertid varierende fr de enkelte sklene. Ser man på resultatene fr ett år m gangen, er det klart en faktr at ulike elevkull kan gi stre utslag i en liten kmmune. Dersm man følger resultatene ver tid, vil man imidlertid kunne si ne m tendenser i materialet. Tendensen viser at det er en trend at resultatene fr Sigdal når det gjelder de nasjnale prøvene har gått ned de siste årene. Sklene har i sine dialgmøter høsten 2014 drøftet hva sm kan ligge i disse resultatene, g sammen med deltakerne på møtet drøftet frem til tiltak fr å frbedre undervisningen. Et av fkusmrådene var i hvilken grad klarer vi å gi nk utfrdringer til elevene våre. Er det slik at de elevene sm ikke får nk utfrdring, er de samme sm lager ur i klassermmet? Dette er spørsmål sm sklene er pptatt av, g ønsker å ha mer fkus på tilrettelegging fr de sm har behv fr flere utfrdringer. Svake resultater kan henge sammen med at det de siste årene har vært vanskelige driftsrammer. En faktr vi må ta inn ver ss er at nasjnale prøver måler hvrdan våre elever har nådd kmpetansemålene i Kunnskapsløftet. I den frbindelse er det et relevant å se på de lkale læreplanene g lærebøkene våre. Målene vi har fr timen, skal ha direkte sammenheng med kmpetansemålene i Kunnskapsløftet. Ingen sklebøker er i dag gdkjente, sklene må selv utarbeide gde lkale læreplaner, slik at vi er sikre på at det vi «gjør»/ bruker tid på inne i timen utvikler eleven i tråd med målene i Kunnskapsløftet. Barnesklene jbber i disse dager med ppdatering av sine lkale læreplaner. Dette er en kntinuerlig arbeid, da læreplanene er i stadig endring. Det anbefales fra Utdanningsdirektratet at skler sm har hatt svake prestasjner ver tid, kartlegger/ undersøker hva innhldet i timene brukes til, g ppdaterer sine lkale læreplaner. De de nasjnale prøvene er i utvikling. Skleåret 2014 vil være et år 0 fr måling av resultater. Utdanningsdirektratet har utviklet et dataprgram sm vil kunne gi sklene et vertøy fr å bruke resultatene på en mer hensiktsmessig måte etter at prøven er tatt. I dag er det slik at enhver ppgave gir 1 peng, uansett m ppgaven er vanskelig eller lett. I det nye systemet vil en kunne beregne ulike vekting av ppgavene. I tillegg vil hver lærer få ut knkret hva hver klasse/ elev har behv fr å trene mer på. Våren 2014 ble det gjennmført eksamen i engelsk fr alle elevene i Sigdal. Resultater fra avgangsprøven viser at elevene ved Sigdal ungdmsskle skårer lavere enn elever i Buskerud g i landet fr øvrig. Men de skårer høyere enn i fjr. Resultatet viser at vi er nærmere gjennmsnittlig nivå i år enn i fjr. Standpunktkarakter g eksamenskarakter er ikke i samsvar. Dette er frhld sm rektr har analysert g er klar ver. Årsaken kan være at elevene ved vurderingen i faget gjennm året viser en høyere kmpetanse enn hva de får frem på den delen sm blir etterprøvd ved eksamen. Det kan gså bety at vurderingen gjennm året ikke er lik nrmen fr vurdering til eksamen. Grunnsklepeng utgjør elevens samlede resultater. Elever fra Sigdal skårer mtrent likt sm elever fra Buskerud, men litt lavere enn landet fr øvrig.det kan påvirke grunnsklepengene at sklene har ulikt sprik mellm standpunkt karakterer g eksamenskarakterer. En skle sm har en vurderingspraksis der det gis høye standpunktkarakterer sm ikke står i samsvar med elevens faktiske kmpetanse målt ved eksamen, vil eksempelvis få høyere skår på grunnsklepeng. Elevundersøkelsen viser at de fleste elevene ved sklene i Sigdal pplever gd støtte fra læreren sin, g barnesklene ligger på et gjennmsnittsnivå mht. mbbing. På Sigdal ungdmsskle ser resultatene alvrlige ut. Sklen skårer vesentlig dårligere enn Buskerud g landet fr øvrig. Resultatene fra andre miljøundersøkelser sm ungdmssklen har gjennmført dette skleåret avviker imidlertid kraftig fra denne. Sklen har analysert de ulike innsamlingsdata, g satt inn ulike tiltak. Sklen nevner gså antall undersøkelser sm ungdmmene skal svare på. Mengden av undersøkelser kan ha påvirket validiteten på resultatet. Ungdmssklen har i løpet av 2013/14 utarbeidet en POSITIV KOKEBOK fr sklemiljøet. Den skal implementeres, samt at arbeid med MOT skal har strt fkus. I dialgmøtet på undmssklen var sklemiljøet drøftingstema. På hvilken måte kan vi bidra til et mer psitivt sklemiljø? Tiltak sm ble nevnt: Se hverandre psitivt, hilse på hverandre, smile, være rllemdeller, være stlte av hverandre g engasjement fr sklen. Sklen hlder et bredt fkus på tema, g vil frtsette å bruke LP gruppene til utvikling av sklemiljøet. Resultatene fr barnesklene viser at mange elever mestrer leksene sine g ppgavene de skal gjøre på egen hånd uten å be m hjelp, g de frstår det sm læreren gjennmgår g frklarer. I skleåret 2013/14 har ungdmssklen vektlagt kmpetanseutvikling fr å styrke praksisnær metdikk i grunnleggende ferdigheter. er et priritert mråde fr barnesklene. De har prøvd ut ulike vurderingsfrmer, g deler erfaringer med hverandre. Resultatene viser at elevene har lærere sm frklarer de målene g frteller hva sm er bra med arbeidet. Sigdal ungdmsskle ligger ne under Side 3 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

4 Kan innehlde data under publiseringsgrense. gjennmsnittet fr nasjnalt nivå i mrådet fr «vurdering fr læring». Vksnes rettigheter etter Opplæringslven 4-A1 ivaretas ved tilbud i vksenpplæringen i Mdum. Det at det er lite behv fr slik pplæring, g det kan skyldes at det er en høy terskel fr innbyggere å ta fatt på et utdanningsfrløp i vksen alder, samt at det er relativ lav arbeidsledighet. Når det gjelder spesialundervisning fr vksne gis denne i Sigdal. Når det gjelder spesialundervisningen i Sigdalssklen viser fr skleåret at det er i verkant 7 prsent av elevene sm har enkeltvedtak sm gir rett til spesialundervisning. Dette ligger lavere enn andre kmmuner, g kan være et utslag av at sklene i større grad klarer å gi en tilpasset pplæring innenfr rdinært undervisningstilbud. Dette kan være en naturlig følge av at det gis pplæring i mindre grupper g dermed er lettere å tilrettelegge undervisningen fr elevenes ulike behv. I Den gde skle er det nedfelt et mål m at alle elevene i Sigdal skal kmme inn på første valget sitt til videregående skle. Alle elevene fikk tilbud m skleplass i videregående pplæring. Når det gjelder gjennmføring av videregående skle har 78% prsent av elevene sm gikk ut i 2013 fullført vg1. Dette er et svakere resultat enn fr Side 4 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

5 Kan innehlde data under publiseringsgrense. 2. Hvedmråder g indikatrer Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatren viser gjennmsnittlig lærertetthet på trinn ned på sklenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i frhldet mellm elevtimer g lærertimer, g gir infrmasjn m størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatren inkluderer timer til spesialundervisning g til andre lærertimer sm tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatren viser gjennmsnittlig lærertetthet på trinn ned på sklenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i frhldet mellm elevtimer g lærertimer, g gir infrmasjn m størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatren inkluderer timer til spesialundervisning g til andre lærertimer sm tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lkale mål Den gde skle "Sigdalssklen har tilstrekkelig med ressurser". Tegn på gd praksis er: Det er en grunnbemanning på hver skle tilsvarende en lærer pr time pr klasse. Det bør ikke være mere enn 15 elever i en el praktiske fag. Sklene tilføres en tilstrekkelig timeressurs til å ivareta elever med helt spesielle behv. Det bør være en vikarressurs på sklene. Indikatr g nøkkeltall Sigdal kmmune skleeier Kmmunegruppe 02 Buskerud fylke Nasjnalt Lærertetthet trinn 12,1 11,3 13,7 13,3 Lærertetthet trinn 14,8 12,8 14,5 14,3 Sigdal kmmune skleeier, Grunnskle, På barnetrinnet har lærerne færre elever i undervisningsgruppen enn nasjnalt. I virkeligheten er undervisningsgruppene større enn tidligere, da en vesentlig del av lærerressursen går til enkeltelever/små grupper rundt elever med spesielle behv. På ungdmstrinnet er lærertettheten stabil, g i samsvar med nasjnalt nivå Side 5 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

6 Kan innehlde data under publiseringsgrense Antall elever g lærerårsverk Antall elever Indikatren pplyser m tallet på elever sm er registrert ved grunnskler per 1. ktber det aktuelle skleåret. Indikatren mfatter barn g unge sm etter pplæringslven 2-1 har rett g plikt til grunnsklepplæring, g sm får denne pplæringen ved en grunnskle. Tallene mfatter ikke vksne elever sm får grunnsklepplæring. Årsverk fr undervisningspersnale Indikatren viser sum årsverk fr undervisningspersnalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning g beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet g 656 timer på ungdmstrinnet. I denne indikatren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lkale mål Den gde skle "Sigdalssklen har tilstrekkelig med ressurser" Tegn på gd praksis skal være at: Alle medarbeiderne i sklen har hensiktsmessig fagutdannelse. Det bør være en grunnbemanning på hver skle tilsvarende en lærer pr time pr klasse. Det bør ikke være mere enn 15 elever i en del praktiske fag. Det bør være en vikarressurs på sklen Indikatr g nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk fr undervisningspersnale 40,0 37,5 39,0 40,5 Sigdal kmmune skleeier, Grunnskle Elevtallet i Sigdalssklen har variert rundt 430 elever de siste årene. I beflkningsprgnsene fra SSB varierer elevtallet i Sigdalssklen mellm 286 g 421 de neste 20 årene, beregnet ut fra lav nasjnal vekst. I tallene er både fødselstall, innvandring g frventet tilflytting tatt med. Denne prgrsen viser en nedgang i elevtallet på 100 elever i 2023/2024. En slik utvikling vil få betydning fr elevtallet både ved den enkelte skle, g i den enkelte klasse. I dag varierer trinnstørrelser fra ca 7-20 elever på barnetrinnet. Utfrdringene på sikt blir hvrdan vi skal ppretthlde et gd t fagmiljø, g hvrdan vi kan klare å ivareta elevenes læringsmiljø på ptimal måte når miljøene blir så små. Et annet vurderingsspørsmål er selvfølgelig det øknmiske grunnlaget fr å ppretthlde skletrukturen kmmunen har i dag. Elevtallet vil kunne endre seg dersm det blir beflkningsøkning i sklekretsene sm følge av økt bligbygging. Med dagens sklestruktur har Sigdal kapasitet på ca 150 elever pr. skle. Antall årsverk varierer ne på bakgrunn av ressurser til elever sm kmmer inn fra andre kmmuner med egne ressurser.sklene i Sigdal har faglært persnell med unntak av nen barne g ungdmsarbeidere sm ikke har utdannelse utver videregående skle. Side 6 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

7 Kan innehlde data under publiseringsgrense Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever g lærlinger skal inkluderes g ppleve mestring. Skleeiere g skleledere er pålagt å gjennmføre Elevundersøkelsen fr elever på 7. g 10. trinn g Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser sm ligger i Skleprten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapprtprtal. I tilstandsrapprten er disse læringsmiljøindekser bligatriske: Støtte fra lærer g læringskultur Mbbing på sklen Mestring g vurdering fr læring Elevdemkrati g medvirkning Andel elever sm har pplevd mbbing 2-3 ganger i måneden eller ftere (prsent) Alle elever har i følge 9a i pplæringslven rett til et gdt fysisk g psykssialt miljø sm fremmer helse, trivsel g læring. Læringsmiljø er de samla kulturelle, relasjnelle g fysiske frhldene ved sklen sm har betydning fr elevenes læring, helse g trivsel. ( Wendelbrg m.fl. 2012:13). Undersøkelser viser at elevenes pplevelse av læringsmiljøet har str betydning fr deres mtivasjn, innsats g prestasjner. Bakken g Seippel (2012) påpeker at den viktigste fellesnevneren ved de sklene sm har hatt sterkest psitiv karakterutvikling etter innføringen av kunnskapsløftet, er at elevene pplever læringsmiljøet sm spesielt gdt. Med dette menes at de kjenner målene, har gde relasjner til lærerne, de får pplæring tilpasset deres nivå, det er r g rden i klassermmet g elevene mtiveres fr innsats. Elevene møter sklen med ulike faglige frutsetninger g ulik hjemmesituasjn. Dette kan ikke den enkelte lærer eller skle gjøre så mye med, men det kan arbeides med å skape gde relasjner mellm lærer g elev. Læreren kan ta utgangspunkt i elevens ståsted g dermed sørge fr at elevene i større grad mestrer ppgavene på sklen. De kan bidra til å skape kultur fr læring i elevgruppen. Elevundersøkelsen anses sm et verktøy fr videreutvikling g kvalitetssikring av læringsmiljøet fr elevene. Side 7 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

8 Kan innehlde data under publiseringsgrense Støtte fra lærer g læringskultur Indeksen viser elevenes pplevelse av emsjnell g faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr p Indeksen viser m elevene pplever at sklearbeidet er viktig fr klassen g m det er rm fr å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr psitivt resultat. psitivt resultat. Lkale mål Den gde skle "Alle elever pplever et trygt g inkluderende miljø på sklen g på skleveien" Tegn på gd praksis er: Elever pplever msrg g annerkjennelse g rs av psitive vksne. Elevene pplever klassetilhørighet i et gdt klassemiljø. «Det er gdt læringsmiljø i timene» Tegn på gd praksis er: Undervisningen starter pp raskt etter at timen har begynt Elevene pplever at det er gde arbeidsfrhld i timene. Elevene har et psitivt frhld til læring. Elevene pplever at de får undervisning tilpasset sitt faglige nivå. 1. Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Peride Grunnskle Indikatr g nøkkeltall Sigdal kmmune skleeier Kmmunegruppe 02 Buskerud fylke Nasjnalt» Støtte fra lærerne 4,4 4,3 4,4 4,3 Sigdal kmmune skleeier, Grunnskle, Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Peride Grunnskle Indikatr g nøkkeltall Sigdal kmmune skleeier Kmmunegruppe 02 Buskerud fylke Nasjnalt» Støtte fra lærerne 3,8 3,9 4,0 3,9 Sigdal kmmune skleeier, Grunnskle, Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Peride Grunnskle Indikatr g nøkkeltall Sigdal kmmune skleeier Kmmunegruppe 02 Buskerud fylke Nasjnalt» Læringskultur 3,7 3,7 3,8 3,8 Sigdal kmmune skleeier, Grunnskle, Side 8 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

9 Kan innehlde data under publiseringsgrense. Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Peride Grunnskle Indikatr g nøkkeltall Sigdal kmmune skleeier Kmmunegruppe 02 Buskerud fylke Nasjnalt» Læringskultur 3,7 3,7 3,8 3,8 Sigdal kmmune skleeier, Grunnskle, Elevene ved sklene i Sigdal pplever strt sett gd støtte fra læreren sin. Det er litt variasjn på de tre barnesklene. På Prestfss skle er scren ne lavere. Hva årsaken til dette kan være er vanskelig å si nå, vi har ingen resultater å sammenlikne med. Den reviderte undersøkelsen innehlder nye mråder. Alle sklene jbber med LP mdellen, g vil frtsette med dette. Spørsmålet de tidligere årene har handlet m elevens trivsel med lærerne, g her har resultatene vært psitive. Sklenes resultater på sklekultur er litt under nasjnalt nivå, men likt med de kmmunene vi kan sammenlikne ss med. Vi har ingen resultater vi kan sammenlike, da dette er et nytt spørsmål i undersøkelsen. Side 9 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

10 Kan innehlde data under publiseringsgrense Mbbing på sklen Gjennmsnittsverdien fr indikatren Mbbing på sklen er beregnet ut fra hvr mange sm pplever at de blir mbbet g hvr fte de blir mbbet. Verdien gir ikke antall elever sm i snitt mbbes. En g samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mbbes sjelden eller at færre krysser av at de mbbes hyppig. I Skleprten tyder et gjennmsnitt ned mt verdien 1 på lite mbbing i sklen. Lkale mål Den gde skle "Alle elever pplever et trygt g inkluderende miljø på sklen g på skleveien" Tegn på gd praksis er: Elevene gir tilbakemeldinger i elevundersøkelsen sm viser at de ikke pplever mbbing på sklen. 1. Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk Sigdal kmmune skleeier, Grunnskle Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Peride Grunnskle Indikatr g nøkkeltall Sigdal kmmune skleeier Kmmunegruppe 02 Buskerud fylke Nasjnalt» Mbbing på sklen 1,3 1,3 1,3 1,3 Sigdal kmmune skleeier, Grunnskle, Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Peride Grunnskle Indikatr g nøkkeltall Sigdal kmmune skleeier Kmmunegruppe 02 Buskerud fylke Nasjnalt» Mbbing på sklen 1,8 1,3 1,2 1,3 Sigdal kmmune skleeier, Grunnskle, Resultatene fra elevundersøkelsen viser at barnesklene i kmmunen ligger på et gjennmsnittsnivå. I hadde kmmunen tilsyn fra Fylkesmannen fr å se m kmmunen følger lvverket, mht. til å sikre elevenes psykssiale arbeidsmiljø. I den frbindelse ble alle rutiner sm sklene har fr å frebygge, avdekke g håndtere mbbing gjennmgått ved den enkelte skle, g avvik ble lukket. Sklene jbber frtsatt etter LP metdikken sammen med skler i Midtfylket, med faste kllegagrupper på sklen, nettverk g tilbud m fagdager. Dette fr kntinuerlig å ha fkus på sklens læringsmiljø. Alle sklene har fkus på elevsamtalen. På Sigdal ungdmsskle ser resultatene alvrlige ut. Sklen screr vesentlig dårligere enn Buskerud g landet fr øvrig. Resultatene fra andre miljøundersøkelser (sklens egen AMU fr elever g ungdataundersøkelsen ) sm ungdmssklen har gjennmført dette skleåret avviker imidlertid kraftig fra denne. Det er ulikheter på trinnene. Mens 10. trinn screr klart dårligst på elevundersøkelsen, er dette ne mderert i sklens AMU undersøkelse, g helt mtsatt i flkehelseundersøkelsen, der 10 trinn trives best av alle på sklen. Dette gir grunnlag fr å analysere hvrfr resultatene blir slik, g ev. finne ut hva vi kan fr å sikre validiteten av slike undersøkelser i fremtiden. Antall undersøkelser elevene skal ta i løpet av et år må vurderes, mht. at elevene skal ta undersøkelsene seriøst. Arbeidet med det psykssiale miljøet må frtsette. Ungdmssklen har i løpet av skleåret utarbeidet en POSITIV KOKEBOK fr sklemiljøet. Denne skal implementeres, samt at MOT arbeidet skal ha strt fkus. Side 10 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

11 Kan innehlde data under publiseringsgrense Mestring g vurdering fr læring Indeksen viser elevenes pplevelse av mestring i frbindelse med undervisning, lekser g arbeid på sklen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr psitivt resultat. Indeksen kartlegger elevenes pplevelse av de fire prinsippene i vurdering fr læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr psitivt resultat. Lkale mål Den gde skle " Elevene pplever mestring g har psitiv faglig utvikling" Tegn på gd praksis: Elevene har gd frståelse av hva sm er læringsmålene fr undervisningen. Elevene pplever klare g tydelige tilbakemeldinger i læringsarbeidet. Elever pplever lærere sm frmidler fag variert, g med praktiske aktiviteter Elevene pplever at de får undervisning sm er tilpasset sitt faglige nivå. 1. Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk- mestring Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Peride Grunnskle Indikatr g nøkkeltall Sigdal kmmune skleeier Kmmunegruppe 02 Buskerud fylke Nasjnalt» Mestring 4,1 4,0 4,1 4,0 Sigdal kmmune skleeier, Grunnskle, Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk- mestring Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Peride Grunnskle Indikatr g nøkkeltall Sigdal kmmune skleeier Kmmunegruppe 02 Buskerud fylke Nasjnalt» Mestring 3,7 3,9 4,0 3,9 Sigdal kmmune skleeier, Grunnskle, Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk vurdering fr læring Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskle Indikatr g nøkkeltall » fr læring - Sigdal kmmune skleeier 3,8» fr læring - Kmmunegruppe 02 3,8» fr læring - Buskerud fylke 3,9» fr læring - Nasjnalt 3,8 Sigdal kmmune skleeier, Grunnskle Side 11 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

12 Kan innehlde data under publiseringsgrense. Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk vurdering fr læring Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskle Indikatr g nøkkeltall » fr læring - Sigdal kmmune skleeier 2,9» fr læring - Kmmunegruppe 02 3,2» fr læring - Buskerud fylke 3,3» fr læring - Nasjnalt 3,2 Sigdal kmmune skleeier, Grunnskle Resultatene fr barnesklene viser at mange elever mestrer leksene g ppgavene de skal gjøre på egen hånd uten å be m hjelp, g de frstår det sm læreren gjennmgår g frklarer. Ved ungdmstrinnet er det fr lagt vekt på kmpetanseutvikling fr å styrke praksisnær metdikk i grunnleggende ferdigheter sm lesing, skriving g regning. Ved å benytte mere praksisnær metdikk sm gir utfrdring til alle elevene vil de elevene sm er mere praktisk rienterte gså kunne ppnå mestring i læringsarbeidet. fr læring er priritert mråde fr barnesklene. Resultatene viser at det er vanlig at elevene har lærere sm frklarer dem målene, frteller hva sm er bra med arbeidet g hva de kan gjøre fr å bli bedre i fagene. Lærerne bruker fast tid til å sette fkus på vurdering. De prøver ut ulike vurderingdfrmer, g deler erfaringer med hverandre. I en del fag/temaer tas kriterier i bruk, slik at elevene vet hva de vurderes pp i mt. Elevene er kjent med g frstår innhld i målene fr de ulike fagene. Det er avsatt tid til dette viktige arbeidet i sklenes fellestid. Lærerne har deltatt på fagdager. Sigdal ungdmsskle ligger ne under gjennmsnittet fr nasjnal nivå på mrådet «vurdering fr læring». Dette til trss fr at sklen har hatt fkus på dette, etter at sklen jbbet mye med vurdering fr et par år siden. Det kan være grunn til å se nærmere på hva sm eventuelt kan bedre dette. Sklens eget vurderingsdkument belyser viktigheten av at elevene frstår g deltar aktivt i vurderingsarbeidet, fr på den måten å skape mtivasjn g fremadrettet fkus i arbeidet med fagene. Side 12 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

13 Kan innehlde data under publiseringsgrense Elevdemkrati g medvirkning Indeksen viser elevenes pplevelse av mulighet fr å medvirke i arbeidet med fagene, g m de får bli være med å bestemme klasseregler g delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr psitivt resultat. Lkale mål Den gde skle «Elevene pplever at de vksne tar innspill fra elevrådet» 1. Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Peride Grunnskle Indikatr g nøkkeltall Sigdal kmmune skleeier Kmmunegruppe 02 Buskerud fylke Nasjnalt» Elevdemkrati g medvirkning 3,6 3,7 3,7 3,7 Sigdal kmmune skleeier, Grunnskle, Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Peride Grunnskle Indikatr g nøkkeltall Sigdal kmmune skleeier Kmmunegruppe 02 Buskerud fylke Nasjnalt» Elevdemkrati g medvirkning 3,4 3,1 3,2 3,2 Resultatet fr ungdmssklen er psitivt, siden sklen tradisjnelt har scret dårlig på dette mrådet tidligere elevundersøkelser. Sklen håper at den økede aktiviteten sm retter seg mt hver enkelt elev bl.a i vurderingsarbeidet skal bidra til at elevene føler at de er mer med i læringsarbeidet. Sklen pplever selv at de har et velfungerende elevråd. Side 13 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

14 Kan innehlde data under publiseringsgrense Resultater Om Resultater 1. Alle elever sm går ut av grunnsklen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter sm gjør dem i stand til å delta i videre utdanning g i arbeidslivet. I tilstandsrapprten er disse resultatindikatrene bligatriske: nasjnale prøver på 5., 8. g 9. trinn i lesing g regning standpunkt- g eksamenskarakterer i nrsk hvedmål, matematikk g engelsk grunnsklepeng Utdanningsdirektratet anbefaler skleeiere å ta med følgende indikatrer i tilstandsrapprten: nasjnale prøver i engelsk på 5., 8. g 9. trinn Lkale mål Den gde skle Resultatet på nasjnale prøver i Sigdalssklen skal ver tid gjenspeile at man er på nasjnalt nivå eller bedre. Side 14 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

15 Kan innehlde data under publiseringsgrense Nasjnale prøver lesing 5. trinn 1. Nasjnale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål fr den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kmpetansemål i læreplaner fr fag i LK06. De nasjnale prøvene i lesing mfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne infrmasjn 2. frstå g tlke 3. reflektere ver g vurdere tekstens frm g innhld Elevenes resultater på nasjnale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvr mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjnen viser en versikt ver prsentvis frdeling av elever på mestringsnivåer. Sigdal kmmune skleeier Frdelt på peride Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskle Illustrasjnen er hentet fra Skleprten Fr skleåret ligger Sigdal kmmune på nasjnalt nivå på lesing 5. trinn. Fr skleåret viser seg at Sigdal har færre elever enn nasjnalt nivå på mestringsnivå 1, flere på mestringsnivå 2 g færre på mestringsnivå 3. Dette er psitive trekk, men spørsmålet er m det er kullvariasjn eller m det er endringer i pplæringen sm gir resultat. Det vil vise seg. Det sm imidlertid er klart er at det i undervisningen har vært arbeidet mye med lesing sm verktøy fr læring, g ikke bare sm en teknisk ferdighet. Sklene rapprterer gså at de i større grad frhlder seg til den lkale læreplanen i lesing sm grunnleggende ferdighet i alle fag. Side 15 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

16 Kan innehlde data under publiseringsgrense Nasjnale prøver lesing ungd. trinn 1. Nasjnale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene fr den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kmpetansemål i læreplaner fr fag i LK06. Dette innebærer at nasjnale prøver i lesing ikke er en prøve i nrskfaget. De nasjnale prøvene i lesing mfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne infrmasjn 2. frstå g tlke 3. reflektere ver g vurdere tekstens frm g innhld Elevenes resultater på nasjnale prøver på ungdmstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvr mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjnen viser en versikt ver prsentvis frdeling av elever på mestringsnivåer. 1. Sigdal kmmune skleeier Frdelt på peride Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskle Illustrasjnen er hentet fra Skleprten Tallene fra 8.trinn viser at leseresultatene er gde i fr skleåret , ne sm gså vedvarer fr skleåret Det er en psitiv utvikling med en nedgang i elever på mestringsnivå 1 g 2 fra 35,8 prsent til 23,5 prsent g tilsvarende en økning av elever på de høyeste mestringsnivåene fra 26,2 prsent til 38,2 prsent. Tendensen har vedvart ver tid g viser altså en signifikant psitiv utvikling. Det viktige arbeidet fr ungdmstrinnet er å ppretthlde g videreutvikle elevenes lesing. Fr skleåret er det ved ungdmstrinnet iverksatt tiltak fr å styrke kmpetansen fr lærerne i lesing sm grunnleggende ferdighet i alle fag. Side 16 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

17 Kan innehlde data under publiseringsgrense Nasjnale prøver regning 5. trinn 1. Nasjnale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål fr den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kmpetansemål i læreplaner fr fag i LK06. Dette innebærer at nasjnale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk sm fag. De nasjnale prøvene i regning dekker tre innhldsmråder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvrdan elevene anvender regning i ulike faglige g dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene frstår hvrdan de: kan løse en gitt utfrdring kan løse prblemet ved hjelp av regneperasjner kan vurdere m svarene er rimelige kan ha effektive strategier fr enkel tallregning Elevenes resultater på nasjnale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvr mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjnen viser en versikt ver prsentvis frdeling av elever på mestringsnivåer. Nasjnale prøver 5. trinn, Regning Sigdal kmmune - - 2,09 1,88 2,05 1,94 1,55 1,77 Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Peride Grunnskle Illustrasjnen er hentet fra Skleprten. Resultatene fr nasjnal prøve i regning er under nasjnalt- g fylkesnivå. I sklenes tilstandsrapprter fr 2014 legger alle rektrene vekt på at det må arbeides systematisk med å utvikle elevenes kmpetanse i regning sm grunnleggende ferdighet. Det må jbbes med begrepsinnlæring, frståelse g prblemsløsning i undervisningen. Eggedal skle sier de vil øke trykket på «matematiske samtaler», g øke bruken av knkretiseringsmateriell. På Nerstad skle vil de trene på å anvende matematikken i praktiske situasjner. Nasjnale prøver stiller stre krav til uthldenhet g Side 17 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

18 Kan innehlde data under publiseringsgrense. knsentrasjn ver tid, så det er viktig «å øve» elevene på å jbbe selvstendig g knsentrert ver en lengre peride Nasjnale prøver regning ungd. trinn 1. Nasjnale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål fr den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kmpetansemål i læreplaner fr fag i LK06. Dette innebærer at nasjnale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk sm fag. De nasjnale prøvene i regning dekker tre innhldsmråder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvrdan elevene anvender regning i faglige g dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: frstår g kan reflektere ver hvrdan de best kan løse en gitt utfrdring, kan løse prblemet ved hjelp av regneperasjner kan vurdere m svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier fr enkel tallregning Elevenes resultater på nasjnale prøver på ungdmstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvr mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjnen viser en versikt ver prsentvis frdeling av elever på mestringsnivåer. 1. Sigdal kmmune skleeier Frdelt på peride Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskle Side 18 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

19 Kan innehlde data under publiseringsgrense. Illustrasjnen er hentet fra Skleprten I regning på 8.trinn skårer elevene bra i frhld til tidligere i regning. Det er en signifikant nedgang av elevene på mestringsnivå 1 g 2 g en tilsvarende signifikant økning av elever sm skårer på nivå 3 g 4. Andelen av elevene sm skårer på det høyeste nivå 5, er variabelt. Det betyr at sett i frhld til nasjnalt nivå er elevene i Sigdal bedre på de laveste mestringsnivåene, men svakere på mestringsnivå 5. En str andel av elevene, nesten 50 prsent av elevene har kmpetanse i regning på mestringsnivå 3. I år har vi gså en økning av elever i mestringsnivå 4, nesten 35%. Sigdal ungdmsskle registrerer at gde resultater på barnesklen, ser ut til å generere ytterligere fremgang på ungdmssklen Nasjnale prøver engelsk 5. trinn 1. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene sm er integrert i kmpetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kmpetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne infrmasjn frstå hvedinnhldet i enkle tekster frstå vanlige rd g uttrykk knyttet til dagligliv g fritid frstå betydningen av rd g uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, smård g enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjnale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvr mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjnen viser en versikt ver prsentvis frdeling av elever på mestringsnivået. 3. Nasjnale prøver 5. trinn, Engelsk Side 19 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

20 Kan innehlde data under publiseringsgrense. Nasjnale prøver 5. trinn, Engelsk Sigdal kmmune Skleåret ,25 1,86-1,62 2,01 - Utviklet av Cnexus AS 1. Sigdal kmmune skleeier Frdelt på peride Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskle Illustrasjnen er hentet fra Skleprten Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Peride Grunnskle Differanse Nerstad 1,6 1,9 + 0,3 Prestfss 1,9 2,1 +0,3 Side 20 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

21 Kan innehlde data under publiseringsgrense. Eggedal 1,4 2 +0,6 Nasjnalt Buskerud 2 1,9-0,1 Sigdal 1,6 2 +0,4 Resultatene fr engelsk på 5.trinn viser at Sigdal ligger på nasjnalt nivå i 2013, g har hatt en meget psitiv utvikling. Sklene har reflektert ver fjrårets resultater. De har satt inn tiltak i undervisningen i samsvar med kravene sm stilles i de nasjnale læreplanene. Det handlet blant annet m å sette elevene i stand til å hente ut pplysninger fra ukjent tekst i engelsk, lese engelsk skjønnlitterære tekster g bruke språket aktivt i undervisningen fra første klasse. Klassene har gså trent på selvstendig arbeid ver tid Nasjnale prøver engelsk ungdmstrinn Nasjnale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål fr den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kmpetansemål i læreplaner fr fag i LK06. Dette innebærer at nasjnale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk sm fag. De nasjnale prøvene i regning dekker tre innhldsmråder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvrdan elevene anvender regning i faglige g dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: frstår g kan reflektere ver hvrdan de best kan løse en gitt utfrdring, kan løse prblemet ved hjelp av regneperasjner kan vurdere m svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier fr enkel tallregning Elevenes resultater på nasjnale prøver på ungdmstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvr mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjnen viser en versikt ver prsentvis frdeling av elever på mestringsnivåer. 1. Sigdal kmmune skleeier Frdelt på peride Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskle Side 21 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

22 Kan innehlde data under publiseringsgrense. Illustrasjnen er hentet fra Skleprten Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk Side 22 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

23 Kan innehlde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Peride Grunnskle Illustrasjnen er hentet fra Skleprten Engelsk 2010/ / / /14 5. trinn nasjnalt 8. trinn nasjnalt Eggedal 1,4 2 Prestfss 1,6 2 Nerstad 2,4 2 Sigdal ungdmsskle 2,7 3 gjennmsnitt 1,8 2 2,7 3 Side 23 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

24 Kan innehlde data under publiseringsgrense. I Sigdal kmmune ser vi at engelsk skiller seg ut fra år til år. I fjr lå vi på gjennmsnittet. I år ligger vi under gjennmsnittet. Ser man på resultatene fra de ulike mestringsnivåene ver tid, finner man en signifikant nedgang i andelen elever på de t laveste mestringsnivåene de siste fire årene. Videre en tydelig ppgang av elever på nivå t g tre. I år har vi færre elever på nivå fire g fem. Dette kan selvsagt henge sammen med kullvariasjn. Men det er nyttig å kunne gå inn i en analyse. Prestfss skle skriver i sin rapprt at engelsk har har vært sklens utfrdring i lengre tid. Ut i fra kartleggingsprøvene fr 3. trinn g nasjnale prøver på 5. trinn 2013/14, så kan det se ut sm m det er i ferd med å skje en psitiv utvikling Karakterer matematikk, nrsk g engelsk 1. Standpunktkarakterer g karakterer fra eksamen i grunnsklen g i videregående pplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir infrmasjn m kmpetansen eleven har ppnådd i faget. en skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kmpetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kmpetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nkså gd kmpetanse i faget 4 uttrykker at eleven har gd kmpetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget gd kmpetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært gd kmpetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises sm gjennmsnitt Lkale mål Den gde skle Elevene i Sigdalssklen ppnår gde skleprestasjner. Tegn på gd praksis: Grunnsklepeng sm viser karaktergrunnlag sm elevene går ut med fra grunnsklen i Sigdal skal ver tid gjenspeile at man er på nasjnalt nivå eller bedre. Side 24 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

25 Kan innehlde data under publiseringsgrense. 1. Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk Offentlig Alle Begge kjønn Peride Grunnskle Illustrasjnen er hentet fra Skleprten Resultatene i skriftlige fag på 10.trinn i 2014 var svake, men likevel er resultatet fr matematikk bedre i år enn i fjr. Elevene sm var avgangselever ved Sigdal ungdmsskle i 2014 har ppnådd dårligere karakterer i nrsk, g engelsk sammenlignet med andre kmmuner, Buskerud fylke g nasjnalt. I matematikk er standpunkt karakter på samme nivå med kmmuner vi kan sammenlikne ss med. Avgangselevene gjennmførte i 2014 skriftlig eksamen i engelsk. Eksamenskarakterene ligger lavere enn andre elever i Buskerud g i landet frøvrig. Årets tiende klasse hadde bedre gjennmsnittskarakter til eksamen i engelsk enn elevene i fjr. Sigdal ungdmsskle har i arbeid fr satt fkus på tiltak fr å bedre elevenes læringsutbytte g uthldenhet i læringsarbeidet.det betyr at man i større grad ønsker å se på utviklingen av den enkelte elev ver tid g drøfte eventuelle tiltak i undervisningen fr å øke læringsutbytte. I tilstandsrapprten bekrefter rektr at prestasjnen til disse elevene kan være et generelt uttrykk fr nivået til elevgruppa på dette trinnet. Hvis en ser på resultatene fr disse elevene i lesing, regning g engelsk i 8. g 9. trinn vil en finne igjen den samme tendensen der. Slik sett er det en sammenheng mellm elevene g resultatene de har ppnådd gjennm skleløpet. Samtidlig må en knstatere at en ikke har maktet å løfte disse elevene i de skriftlige fagene de årene de har vært på ungdmssklen. Side 25 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

26 Kan innehlde data under publiseringsgrense Grunnsklepeng Grunnsklepeng er et mål fr det samlede læringsutbyttet fr elever sm sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes sm kriterium fr pptak til videregående skle. Grunnsklepeng er beregnet sm summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer g ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut peng fr eleven. Grunnsklepeng presenteres sm karaktergjennmsnitt med én desimal. Lkale mål Den gde skle Elevene i Sigdalssklen ppnår gde skleprestasjner. Tegn på gd praksis: Grunnsklepeng sm viser karaktergrunnlag sm elevene går ut med fra grunnsklen i Sigdal skal ver tid gjenspeile at man er på nasjnalt nivå eller bedre. 1. Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk Frdelt på peride Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskle Det er en økning i antall grunnsklepeng fr avgangselevene i 2014 sett i frhld til året før. Nasjnalt snitt er på 40, mens Sigdal ligger på 39,2. Ser man på de siste skleårene viser det seg at Sigdal har svært varierte resultater. I fjr var det relativ dårlig scre, mens året før var mtrent sm i år. Scren på grunnsklepeng ligger nært pp til gjennmsnittet i Buskerud/ Nrge. Siden dette ikke er tilfelle fr de skriftlige fagene, nevner rektr i tilstandsrapprten fr sklen : «det kan være naturlig å spørre seg m vi er fr snille med karakterene i de muntlige g praktiske fagene, eller er det andre faktrer sm bidrar til denne manglende sammenhengen?» Det å benytte grunnsklepeng sm indikatr på å sammenlikne skler kan være vanskelig ettersm det frhindrer at sklene har en lik vurderingspraksis. En skle sm har dårlig samsvar mellm eksamen g standpunktkarakterer i flere fag ver tid, vil kunne ppnå flere grunnsklepeng fr elevene enn en skle sm har tilsvarende strengere standpunkt vurdering enn eksamen. Side 26 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

27 Kan innehlde data under publiseringsgrense Gjennmføring Om Gjennmføring Alle elever g lærlinger sm er i stand til det, skal gjennmføre videregående pplæring. Kmpetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektratet anbefaler skleeiere å ta med denne indikatren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskle til VGO Prsentdelen av elevkullet sm er registrert i videregående pplæring høsten etter uteksaminering fra grunnsklen. Lkale mål Den gde skle Elever i Sigdalssklen får en kmpetanse sm gir utviklingsmuligheter videre. Tegn på gd praksis: Flere elever enn før kmmer inn på førstevalget sitt ved pptak til videregående skle. Sigdalselevene fullfører videregående skle. 1. Sigdal kmmune skleeier Sammenlignet gegrafisk Offentlig Alle Begge kjønn Peride 2013 Grunnskle Indikatr g nøkkeltall Sigdal kmmune skleeier Kmmunegruppe 02 Buskerud fylke Nasjnalt Elever (16 år) sm er registrert i videregående pplæring samme år sm avsluttet grunnskle 100,0 98,5 97,9 Sigdal kmmune skleeier, Grunnskle, Alle elevene i Sigdal fikk tilbud m videregående pplæring. Av elevene sm startet på videregående skle høsten 2013 har 78 prsent gjennmført vg1. Det er dessverre en svakere prsent enn fr Da var det en gjennmføringsprsent på 85,7% fr vg1. Andelen sm fullfører g består innen fem år har på nasjnalt nivå ligget stabilt mellm 67 g 70 prsent siden 1999-kullet. Sammenlignet med fjrårets tall har andelen sm fullfører g består fem år etter at de begynte i videregående pplæring gått ne pp. Statistikken viser at 70,6 prsent av elevene sm begynte i videregående pplæring i 2008 fullførte g best innen fem år. Til sammenligning fullførte g best 74,26 % av elevene fra 2008-kullet i Sigdal kmmune. Det er psitivt at vi har en har en større gjennmføringsandel enn nasjnalt nivå. Side 27 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014

28 Kan innehlde data under publiseringsgrense. 4. System fr ppfølging (internkntrll) Det er viktig å merke seg at utvalget sm kstnadsberegnet ulike mdeller fr sklestruktur i Sigdal kunne legge frem beregninger sm viser at ressurstilgangen fr grunnsklen i Sigdal ligger under målsetting sm er vedtatt av kmmunestyret i Den gde skle. Barnesklene ble tilført vikarressurs i løpet av Knklusjn Tilstandsrapprten fr 2014 gir infrmasjn m læringsresultat g læringsmiljø i Sigdalssklen i skleåret Resultatene ses i lys av nasjnale føringer g lkale mål i Den gde skle sm ble vedtatt av kmmunestyret Når det gjelder faglige resultater fra nasjnale prøver, er det et mål at elevene i Sigdal skal skåre på nasjnalt nivå eller bedre. Fr skleåret viser nasjnale prøver at resultatene i lesing g engelsk ligger på nasjnalt nivå. Dette er en psitiv utvikling. Når det gjelder regning på 5.trinn ligger vi under både i Buskerud g på nasjnalt nivå. På 8.trinn viser det seg at resultatene i lesing ligger på nivå med både Buskerud g landet fr øvrig. I regning g engelsk skårer elevene lavere enn øvrige elever på samme trinn i Buskerud g nasjnalt. Våren 2014 ble det gjennmført skriftlig avgangseksamen i engelsk. Grunnsklens eksamenskarakterer viser at elevene ved Sigdal ungdmsskle dette året har lavere resultater enn både elever i Buskerud g landet fr øvrig. Vksnes rettigheter etter Opplæringslven 4-A ivaretas ved tilbud i vksenpplæringen i Mdum. Spesialundervisningen i Sigdalssklen viser fr skleåret at det er i verkant 7 prsent av elevene I Sigdalssklen sm har enkeltvedtak. Dette ligger lavere enn andre kmmuner, g kan være et utslag av at sklene i større grad klarer å gi en tilpasset pplæring innenfr rdinært undervisningstilbud. Elevtallet ved sklene i Sigdal viser en negativ utvikling. I følge prgnse fra SSB kan vi ha 100 færre elever i sklen m ti år. Utfrdringene på sikt blir hvrdan vi kan ppretthlde et gdt fagmiljø, g hvrdan vi skal klare å ivareta elevenes læringsmiljø på en ptimal måte når miljøene blir så små. Et annet vurderingsspørsmål er selvfølgelig det øknnmiske grunnlaget fr å kunne ppretthlde sklestrukturen kmmunen har i dag. Internkntrllen viser at Opplæringslvens bestemmelser er ivaretatt i Sigdalssklen, men at det kan være aktuelt å se nærmere på utøvelse av nen bestemmelser i lvverket fr vurderingsfrskriften. Ressurstilgangen i sklen ligger under målsetting sm er vedtatt av kmmunestyret i Den gde skle, men at tilføringen av vikarressurs i 2014 har vært psitivt fr sklene. Side 28 av 28 - Tilstandsrapprt fr grunnsklen i Sigdal nvember 2014