Fall og velferdsteknologi

Transkript

1 Rapprt Fall g velferdsteknlgi Frfattere: Tve Hlst Skyer, Tne Øderud g Dag Ausen, SINTEF Utgitt: 5. nvember 2015

2 1. Sammendrag Gjennm prsjektet "Fall g velferdsteknlgi" har medarbeidere i testet ut løsninger fr varsling av fall eller situasjner med fallrisik fr bruker. Hensikten med uttestingen har vært å få kunnskap m hvrdan bruker pplever ulike teknlgiløsninger g hvilke erfaringer de ansatte gjør seg knyttet til samspillet i tjenesten. Det har gså vært et ønske å identifisere gevinstptensialet fr brukere, ansatte g helsetjenesten i kmmunen. Tre ulike løsninger er testet ut hs seks brukere. Prsjektgruppa har vurdert en rekke løsninger underveis, men valgte ut disse tre sm de mest aktuelle. Løsningene er testet ut på hjemmebende brukere i bkllektiv g msrgsbliger tilknyttet døgnbemannet tjeneste. Erfaringene fra uttestingen viser at både brukere, pårørende g ansatte er psitive til å ta i bruk velferdsteknlgien. Velferdsteknlgi gir nye muligheter, g det er spesielt ptensialet fr trygghet sm løftes frem. Teknlgiløsningene er imidlertid sårbare g krevende å få til å fungere stabilt rundt enkeltbrukere. Individuell kartlegging av behv g tilpasning av teknlgiløsningene til disse er en frutsetning fr at teknlgien skal gi gevinster fr bruker, ansatte g tjenesten. På trss av dette er det likevel psitive erfaringer knyttet til løsningene. Basert på erfaringene fra uttestingen, er det startet et arbeid med å ta i bruk Optisk Sengevakt i rdinær drift, primært knyttet til nattevakt. Dette arbeidet bør sees i sammenheng med prsesser knyttet til nye løsninger fr varsling på de ulike institusjnene i Skien g digitalisering av trygghetsalarmtjenesten generelt. Side 2 av 33

3 Innhld 1. Sammendrag Innledning Fallprblematikk Målsetting Gjennmføring av pilt i Skien... 7 Metde... 7 Innvasjn... 7 Organisering... 7 Rekruttering av brukere... 8 "Gamle Ekdals nye hjem" sm utprøvingsarena fr teknlgi... 8 Beskrivelse av teknlgi... 9 Optisk Sengevakt (Curacm)... 9 Fallalarm Enkel (Cgnita)... 9 Vigi fall (Carepartner)... 9 Innkjøp g installasjn av utstyr... 9 Kunnskaps- g datainnsamling Brukerhistrier Resultater g erfaringer Trygghet g frebygging av fall g skader Rekruttering g kartlegging av brukere Erfaring med piltering av teknlgi Opplæring Kunnskapsbygging g tverrfaglig samarbeid Behv fr alarmmttak, respnssenterløsning g teknisk kmpetanse Mulige gevinster Knklusjner g anbefalinger fr videre arbeid Referanser Vedlegg 1: Sjekkliste fr kartlegging av behv Vedlegg 2: Mulige velferdsteknlgiske løsninger rettet mt fall Vedlegg 3: Intervjuguide fr gruppeintervju med ansatte Vedlegg 4: Spørreskjema til brukere Vedlegg 5: Prsedyrer fr bruk av teknlgiløsningene Side 3 av 33

4 2. Innledning Prsjektrapprt: Fall g velferdsteknlgi har gjennm sin Handlingsplan fr velferdsteknlgi etablert prsjektet "Trygg hjemme så lenge jeg vil". Hensikten er at innbyggerne i skal kunne b lengre hjemme ved hjelp av teknlgiske løsninger, g ppleve trygghet g større egenmestring der de br. Velferdsteknlgi skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen, gi støtte til pårørende eller bidra til å frbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse g kvalitet på tjenestetilbudet. Piltprsjektet "Fall g velferdsteknlgi" er en del av s satsing på velferdsteknlgi g har til hensikt å prøve ut teknlgi fr å varsle g frebygge fall. Prsjektet inngår i de reginale innvasjnsprsjektene Trygghetspakken (SINTEF, 2015) g Samspill (SINTEF, ), g er en del av kmmunens aktivitet i Samveis Nasjnalt prgram fr velferdsteknlgi (Helsedirektratet, 2015). De verrdnede prblemstillingene i disse prsjektene adresserer hvrdan teknlgi g tjenester kan bidra til at eldre kan b trygt hjemme så lenge sm mulig, hvrdan de nye tjenestene bør utfrmes g hvrdan ulike aktører børsamhandle fr at velferdsteknlgi kan bli et nyttig g gdt verktøy. Både Trygghetspakken g Samspill er prsjekter med finansiering av FU-aktivitet gjennm Reginale frskningsfnd. samarbeider her med en rekke kmmuner m utvikling av et kunnskapsgrunnlag på mrådet. SINTEF er frskningspartner g prsjektleder fr begge samarbeidsprsjektene samt fr Samveis-pilten i Skien. Denne rapprten gir en krt intrduksjn til fallprblematikk generelt g ppsummerer erfaringer fra uttestingen av teknlgi fr varsling g frebygging av fall i i periden Rapprten mhandler erfaringer knyttet til brukere g ansatte i tjenesten sm har vært invlvert i piltprsjektet, g er ment sm et kunnskapsgrunnlag i det videre arbeidet med å gi kmmunens innbyggere mulighet til å ppleve trygghet. Prsjektet har krevd mye tid g persnalressurser, g det har vært viktig å ha en helhetlig tilnærming til prblemstillingen. Mange utfrdringer har bidratt til mye g viktig læring, g vi er både verrasket g impnert ver hvr psitive brukere, pårørende g ansatte har vært. Prsjektgruppen ønsker å rette en str takk til alle brukere, pårørende g ansatte sm har vært invlvert i utprøvingen av fallalarmer g fallfrebyggende teknlgi. Dere har bidratt med engasjement, entusiasme, egne ressurser g verdifulle erfaringer sm har vært helt avgjørende fr resultatet. Takk gså til Bjørn Halvrsen g May Omland fr alle psitive g knstruktive tilbakemeldinger g støtte underveis, g til SINTEF fr gd veiledning g et lærerikt g gdt samarbeid. Vi håper kunnskapen frmidlet gjennm denne rapprten kan gi inspirasjn til andre. Gd lesing! Side 4 av 33

5 3. Fallprblematikk Prsjektrapprt: Fall g velferdsteknlgi Rundt 80 % av alle skader g ulykker blant eldre skyldes fall, g fall er dermed den hyppigste ulykkestypen blant eldre. De fleste persnskader etter fall har lav alvrlighetsgrad, men j eldre en persn er, j større er sannsynligheten fr at skaden blir alvrlig (Helsedirektratet, 2013). Hvert år faller halvparten av alle ver 80 år. Det samme gjør én av tre ver 65 år, g av de sm faller er halvparten utsatt fr fall igjen (Frskning.n, 2011). Fall skyldes vanligvis ikke en enkeltfaktr alene, men det er ftest en kmbinasjn av årsaker hs persnen g i mgivelsene. Risik g frekmst av fall øker med økende alder. Andre faktrer sm dispnerer fr fall g fallskader er tidligere fall, demens eller annen frm fr kgnitiv svikt, nedsatt mbilitet, lavt aktivitetsnivå, dårlig ernæring, bruk av flere medikamenter g bruk av berligende medisiner, svemedisiner eller alkhl. Videre kan frykt fr å falle g manglende tiltr til egen mestring kan gi økt fallrisik. Faktrer i mgivelsene sm er asssiert med fall er, dårlig lys, dørterskler, løse tepper, glatte underlag, uegnet fttøy g plutselige frstyrrelser (Helsedirektratet, 2013). J eldre man blir, j svakere blir reaksjnsevne g krdinerings-evne, slik at man ikke rekker å ta seg fr når man faller. Høyrisikgruppen fr hftebrudd er aldersgruppen 70 år g eldre, Gjennmsnittlig alder ved hftebrudd er 82 år hs kvinner g 79 år hs menn (Helsedirektratet, 2013). Studieresultatene varierer når det gjelder fall g kjønn (Helsedirektratet, 2013). Enkelte studier antyder at kvinner er mer utsatt fr fall, g at syv av ti hftebrudds pasienter er kvinner. Mens andre ikke har funnet kjønnsfrskjeller når det gjelder frekvens av fall (Helsedirektratet, 2013). Skader sm følge av fall er en av de største enkeltårsakene til innleggelse i sykehus hs eldre (Pettersen, 2002). Halvparten av fallene skjer i hjemmet eller i nærheten av hjemmet (Kpjar B, 1995). Fr ca 10 % av tilfellene resulterer fall i en alvrlig skade. 90 % av de sm dør sm følge av en fallskade eller fallulykke, er eldre persner ver 65 år (Helsedirektratet, 2013). Dødeligheten etter hftebrudd blant eldre er høy. En nrsk studie av 942 hftebruddspasienter g en kntrllgruppe viste dødelighet på ver 20 % etter ett år g mtrent 60 % etter fem år hs hftebruddspasientene. Dødeligheten hs kntrllgruppen var på 6 % g 25 % (Diamantpulus A P, 2013). Persnen blir fte sengeliggende, g direkte dødsårsak kan være lungebetennelse eller andre lidelser. Hftebruddet kan være den underliggende dødsårsak. Hadde vedkmmende unngått hftebruddet, ville hun/han kunne fått flere aktive g ppegående år (Helsedirektratet, 2013). Ca 30 % av de sm faller utvikler frykt fr nye fall (Vellas BJ, 1998), ne sm igjen påvirker livskvalitet g aktivitetsnivå g kan føre til ssial islasjn g i ytterste knsekvens til innleggelse på sykehjem. Skader etter fallulykker kan ha stre persnlige mkstninger fr den enkelte g stre øknmiske knsekvenser fr det nrske samfunnet. Skadenes alvrlighetsgrad øker med økende alder. Hvert år behandles i verkant av 9000 persner ver 50 år fr hftebrudd i Nrge. Behandling g rehabilitering av et gjennmsnittlig hftebrudd kster ca kr. det første året (Hektnen, 2014). De ttale kstnadene er beregnet til å være mkring tre milliarder krner årlig (Helsedirektratet, 2013). En av utfrdringene med fallulykker er at det fte tar lang tid før hjelpen kmmer. En engelsk studie har dkumentert at de helsemessige knsekvensene av fall er større dersm persnen blir liggende lenge (Fleming, 2008). 95 % av falltilfellene ppstd når persnen var alene, g i 99 % av disse hadde persnen en trygghetsalarm, sm i 80 % av tilfellene ikke ble benyttet (Fleming, 2008). Det er viktig å Side 5 av 33

6 frstå hvrfr dette skjer, g det er ønskelig å arbeide med å frbedre situasjnen ved hjelp av tilrettelagt g tilpasset teknlgi fr både aktiv g passiv varsling av fall. Selv m fallprblematikk er velkjent g fkusert fra mange ulike fagmiljøer, både nasjnalt g internasjnalt, er det imidlertid få publiserte studier sm mfatter evaluering av teknlgiløsninger med reelle brukere i reelle situasjner (Farshchian B, 2015). Dette skyldes nk delvis at teknlgiløsningene sm tilbys i markedet ikke er rbuste nk ennå slik at frskning g utprøving fretas i simulerte mgivelser g med frivillige persner (f.eks. studenter), g dels at det er krevende å få tilgang til reelle brukere, da dette fte er persner i en sårbar situasjn. De siste årene har flere bedrifter presentert alternative løsninger til mer tradisjnell fallsensrer sm må bæres av bruker. F.eks. jbber den nrske bedriften XCenter 1 med trygghetsløsninger sm skal kunne fange pp fall i et institusjnsmiljø eller i et hjem ved bruk av IR-teknlgi. Snitr 2 har tidligere vist hvrdan deres ultralydteknlgi kan brukes på tilsvarende måte. Disse løsningene er under utvikling g uttesting i samarbeid med enkelte kmmuner g vil frhåpentligvis intrduseres i markedet i løpet av 1-3 år. I Samveis har enkelte kmmuner testet ut fallsensrer med varierende resultat. Nrske frskningsmiljø har gså vært invlvert i et strt EU-prsjekt sm har jbbet med prblemstillingen (Farseeing, ) g testet ut enkelte teknlgiløsninger (Dahl Y, 2015). Likevel er det få rapprter sm presenterer knkrete erfaringer fra praksisnær uttesting på brukere. Erfaringene i Skien gir derfr et gdt bidrag til en mer praksisnær kunnskap m bruk av løsninger fr varsling g frebygging av fall. 4. Målsetting Handlingsplan på velferdsteknlgi i har sm mål at innbyggere i kmmunen skal kunne b lengre hjemme ved hjelp av velferdsteknlgiske løsninger, g ppleve trygghet g større egenmestring i sin hverdag der de br. Med dette sm utgangspunkt er det utarbeidet følgende målsetting fr piltprsjektet "Fall g velferdsteknlgi": Brukere får bedrede muligheter til å mestre egen hverdag Brukere får økt trygghet Kmmunen får økt kunnskap m bruk av velferdsteknlgiske løsninger fr varsling g frebygging av fall Videre ønsker piltprsjektet å: Beskrive hvrdan bruker har pplevd bruken av teknlgi sm kan frebygge g varsle fall. Beskrive hvrdan ansatte erfarer å ta i bruk teknlgi fr varsling av bevegelse g fall fr eldre bebere g persner med demens. Utprøving, kunnskapsbygging g erfaringsutveksling vil være viktig gjennm hele prsjektperiden Side 6 av 33

7 5. Gjennmføring av pilt i Skien Metde Kvalitative metder er blitt valgt frdi man ønsker en dypere frståelse av hvrdan bruk av teknlgi fr frebygging g varsling av fall vil påvirke hverdagen til brukere, pårørende g ansatte. Praktisk utprøving g evaluering av nye teknlgiske løsninger g nye tjenester, kunnskapsbygging g erfaringsutveksling har vært viktig gjennm hele prsjektperiden. Innvasjn Innvasjn kan bidra til å utvikle nye løsninger g tjenester, g "Fall g velferdsteknlgi" i Skien kmmune har tatt tak i utfrdringene med fall blant eldre. Å ta i bruk ny teknlgi g utvikle nye tjenestemdeller er en viktig del av innvasjnsarbeidet, men det er først når dette tas i daglig bruk i kmmunen, gir nytte fr brukeren g resultatene kmmer, at det virkelig er en innvasjn. Innvasjnsarbeid er kmplekst g krevende, g ny kunnskap g nye løsninger kmmer ikke av seg selv. Dette krever målrettet arbeid ver tid g at man har mt g anledning til å prøve nye løsninger g gå nye veier. Organisering Prsjektet er rganisert sm ett av flere delprsjekter under kmmunens satsing på velferdsteknlgi. Kmmunens satsing ledes av fagsjef May Omland. Prsjektleder fr "Fall g velferdsteknlgi" er ergterapeut Tve H. Skyer. Styringsgruppen er prsjekteier g består av kmmunalsjefens ledermøte, tillitsvalgte g hvedvernembud. Deltakere i prsjektgruppen har vært: Tve H. Skyer, ergterapeut, Erg- g fysiterapitjenesten Pia Bengtssn, teamansvarlig Østli/Vestli, Klyvetunet Mette Flgstad, hjelpepleier, dagsenter fr demente, Klyvetunet Edel S. Myhre, hjelpepleier, hjemmetjenesten Klyve 1 Aasne Langerød, helsefagarbeider, hjemmetjenesten Klyve 1 Anne Lene Heldal, prsjekt Velferdsteknlgi Asle Hagen, servicetekniker i kmmunen, har bistått med teknisk kmpetanse. Juridisk rådgiver Møyfrid Lillehaug, har gitt kmpetanseheving g veiledning på vurdering av samtykkekmpetanse. Hun har gså gitt råd i andre juridiske spørsmål. I tillegg har andre kmmunale ressurser vært tilgjengelige. Kmpetanse fra både erg- g fysiterapitjenesten, IT-enheten g ansatte i hvedsatsingen på velferdsteknlgi har vært benyttet. Prsjektleder fr "Fall g velferdsteknlgi" rapprterer til leder fr hvedprsjektet m velferdsteknlgi. I ppstartfasen ble det gjennmført jevnlige prsjektmøter hvr alle delprsjektledere deltk sammen med hvedprsjektgruppen g rapprterte m utviklingen i de respektive delprsjektene. SINTEF har bidratt med faglig veiledning, erfaringsverføring, kunnskapsinnhenting g hjelp til rapprtering. Side 7 av 33

8 Rekruttering av brukere Et utvalg av bebere på Klyvetunet er kartlagt. Seks brukere er vurdert til å være i målgruppen fr tiltak mt fall. T brukere br i bkllektiv fr persner med demens g fire brukere br i rdinær msrgsleilighet. Alle regnes sm hjemmebende. Bkllektivene har eget persnale. Omsrgsleilighetene bemannes av hjemmetjenesten. På natt bemannes bkllektivene g msrgsleilighetene av en felles nattvakt. Vurdering av samtykkekmpetanse har vært sentralt i kartleggingsarbeidet med de brukerne prsjektgruppen på frhånd visste hadde demens. Juridisk rådgiver gav prsjektgruppen økt frståelse fr det aktuelle lvverkets innhld, g veiledet ved behv. Ergterapeuten fretk en vurdering av samtykkekmpetansen sm en innledning til ytterligere kartlegging. Kartlegging av brukere er gjennmført av ergterapeut i samarbeid med brukers primærkntakt g eventuelt pårørende. Ergterapeut har kartlagt funksjn, aktivitetsmønster g behv fr teknlgi fr varsling g frebygging av fall. SINTEFs «Verktøy fr kartlegging av brukerbehv velferdsteknlgi» er benyttet sm sjekkliste (SINTEF, Verktøy fr kartlegging av brukerbehv - velferdsteknlgi, 2014). I tillegg har ergterapeuten benyttet en rekke tilleggsspørsmål (Vedlegg 1: Sjekkliste fr kartlegging av behv). Velferdsteknlgi stiller stre krav til en gd frståelse av brukernes behv g gså hvrdan ulike teknlgiske løsninger kan ivareta disse behvene gjennm individuelle tilpasninger. Alle utvalgte brukere mttk tjenester fra kmmunen før ppstart. Prsjektgruppen har valgt å la utprøvingen av velferdsteknlgisk utstyr kmme i tillegg til disse. Ingen persnlige tilsyn eller hjelp fra kmmunen har blitt stppet. Brukerne/pårørende har fått infrmasjn m at de får behlde utstyret på utlån så lenge de behøver det, dersm det viser seg å fungere sm tiltenkt. Ingen mkstninger belastes brukerne, hverken under eller etter pilteringsperiden. "Gamle Ekdals nye hjem" sm utprøvingsarena fr teknlgi Hvedutvalget fr Helse g velferd i har etablert "Gamle Ekdahls nye hjem" sm en "test-/demleilighet" sm kan bidra til å prøve ut ulike velferdsteknlgiske løsninger sammen med blant annet brukere, pårørende, ansatte i kmmunen g næringslivet. "Gamle Ekdahls nye hjem" er en møteplass sm benyttes til felles innvasjn g læring, g ble valgt sm utprøvingsarena fr innledende vurdering g testing av teknlgiske løsninger fr frebygging g varsling av fall. Prsjektgruppen gjrde seg gdt kjent med ulike løsninger tilgjengelig på markedet gjennm utprøving g testing i "Gamle Ekdahls nye hjem". Løsninger sm er vurdert finnes beskrevet i vedlegg 2. Etter en lengre peride med egentesting av ulike løsninger, valgte prsjektgruppen å piltere følgende løsninger: Optisk Sengevakt fra Curacm, Fallalarm Enkel fra Cgnita g Vigi fall fra Carepartner. Parallelt med egentestingen gikk prsjektgruppen gjennm en prsess med å vurdere hvilke brukergrupper hver enkelt løsning passer fr eller ikke passer fr. Side 8 av 33

9 Beskrivelse av teknlgi Optisk Sengevakt (Curacm) Optisk Sengevakt er en detektr sm genererer alarm når pasienten frlater sengen eller går fra sengen uten å returnere innenfr spesifisert tidsramme. Passiv varsling, utløses autmatisk. Ingen lyd når alarm genereres. Alarmanrp går til nattvaktens vakttelefn. Kan frebygge fall ved å detektere vandring på natt hs persner med fallfare. Tilbehør til sykesignalanlegg, men har her blitt kplet til digital trygghetsalarm, frdi Klyvetunet ikke har sykesignalanlegg. Sensren mnteres på vegg ver seng. Må tilpasses den enkelte gjennm vurdering av behv fr tidsfrsinkelse. Fallalarm Enkel (Cgnita) Psisjnering g alarmvarsling til mttak på smarttelefn. Sensr registrerer stillingsendring fra ppreist til liggende sm defineres sm fall. Passiv varsling, ved at varsling m fall utløses autmatisk. Telefnlinje åpnes fr tveis samtale etter generert alarm. Mulighet fr aktiv varsling fr brukere sm selv kan trykke på alarmknappen fr å varsle. Benytter Ggle Maps sm kartapplikasjn: Når alarm genereres, sendes en SMS med kartpsisjn til mttaker. Selges til innendørs g utendørs bruk, men er her valgt utelukkende til utendørs bruk. Skal lades hver natt. Krever mbilabnnement. Må tilpasses den enkelte gjennm innstillinger i prgramvare. Vigi fall (Carepartner) Helautmatisk fallalarm til bruk innendørs. Registrerer både harde g myke fall: Sensr fr hastighet g sensr fr stillingsendring fra ppreist til liggende. Passiv varsling; alarm utløses autmatisk ved fall. Sensr festes på verkrppen med vanntett plaster. Sensr skal være på krppen døgnet rundt. Frisner etableres i seng g eventuelt på sfa eller i lenestl hvr bruker hviler i liggende stilling. Mulighet fr tveis samtale etter generert alarm. Kan brukes i dusj dersm plasteret er tett. Alarm kan utløses aktivt ved å trykke på en knapp på tilhørende terminal. Krever mbilabnnement. Må tilpasses individuelt med frisner g plassering av sensr. Innkjøp g installasjn av utstyr Kntakt med leverandører m innkjøp av utstyr er gjennmført av de ansvarlige fr hvedsatsingen på velferdsteknlgi i kmmunen. Installasjn av utstyr hs bruker er gjennmført av servicetekniker i kmmunen sammen med prsjektgruppen fr "Fall g velferdsteknlgi". Prsjektgruppen så tidlig behv fr en teknisk ressurs inn i arbeidet, frdi installasjn, drift g vedlikehld krever teknisk kmpetanse ut ver hva helsepersnell tradisjnelt har kmpetanse på. Individuelle tilpasninger på Optisk Sengevakt g Fallalarm Enkel, har prsjektgruppen håndtert selv. Optisk Sengevakt kbles vanligvis til sykesignalanlegg, g dersm utstyret skal brukes der det ikke er sykesignalanlegg, er det nødvendig med alternativ løsning fr versendelse av alarmsignal. På Side 9 av 33

10 Klyvetunet er det ikke sykesignalanlegg, g det er benyttet en trygghetsalarm fr å sende alarmsignal fra sengevakten til nattvaktens telefn. Leverandøren av Vigi fall er et dansk firma, g alarmen er utviklet g slgt fra Frankrike. Samarbeidet har vist ss at det er krevende å få tett ppfølging når leverandøren er langt unna, samt at språkfrståelsen utfrdres når tekniske detaljer skal mtales på ulike språk. Prsjektleder har hatt kntakt med alle leverandørene. Knkrete spørsmål m utstyret har blitt besvart, g firmaene har gitt pplæring g instruksjner i bruken av utstyret. Alle de tre leverandørene har hatt prduktvisning på sin teknlgi, fr hele prsjektgruppa. Vigi fall har gitt behv fr spesielt tett kntakt med leverandør. Dette frdi prsjektgruppen har pplevd teknlgien sm avansert, g frdi prgrammeringen har vært utfrdrende å håndtere. Leverandørene får tilbakemeldinger m prsjektgruppas frslag til frbedringer ved utstyret. Kunnskaps- g datainnsamling Kvalitative metder sm intervju g jevnlig erfaringsutveksling er benyttet. Det er høstet erfaringer i periden , g det er gjennmført: Individuell kartlegging av hver bruker (6) Jurnalføring/ lggføring av hendelser ved bruk av fallalarm g sengealarm. Gruppeintervju med ansatte på slutten av utprøvingsperiden (3) Individuelle intervju/samtaler med brukere/ pårørende (4) Tabell 1: Oversikt ver metder fr datainnsamling g beskrivelse av infrmanter g ressurspersner Type datainnsamling Hvr fte Deltakere g krt beskrivelse Gruppeintervju Mai 2015 Samle erfaringer med Optisk Sengevakt. Deltakere (7) var primærkntakter, persnale på dag g natt, prsjektmedarbeidere Gruppeintervju Okt 2015 Samle erfaringer med Fallalarm Enkel. Deltakere (4) var primærkntakter, ansatte i hjemmesykepleien, prsjektmedarbeidere Gruppeintervju Okt 2015 Samle erfaringer med Vigi fall. Deltakere (7) var primærkntakter, ansatte i hjemmesykepleien, nattevakter, prsjektmedarbeidere Individuelle intervju Okt 2015 Semi-strukturert intervju med t brukere av Vigi fall fallalarm Individuelle intervju Okt 2015 Strukturert intervju basert på spørreskjema med t brukere av Fallalarm Enkel Prsjektmøter/ erfaringstilbakemelding Prsjektmøter/ erfaringstilbakemelding Ukentlige møter. Ukentlige møter i ppstartfasen. Erfaringsutveksling mellm prsjektmedarbeidere i prsjektgruppen fr Fall. Erfaringer g tilbakemeldinger diskuteres. Erfaringsutveksling mellm hvedprsjektgruppen fr velferdsteknlgi g prsjektledere fr delprsjektene. Erfaringer g tilbakemeldinger diskuteres. Lggføring/ jurnalntater Kntinuerlig Alle hendelser g frandringer jurnalføres Side 10 av 33

11 Alle gruppeintervju (3) med ansatte ble gjennmført av SINTEF i lkalene til Erg- g fysiterapitjenesten på Klyve. Det ble utarbeidet skriftlig intervjuguide (Vedlegg 3: Intervjuguide fr gruppeintervju med ansatte), g det ble tatt skriftlige ntater fra hvert intervju. Intervju av brukere ble fretatt hjemme hs bruker, delvis av persnalet g delvis av SINTEF (Vedlegg 4: Spørreskjema til brukere). Intervju g datamaterialet ble gjennmgått av prsjektleder g SINTEF g funn ble strukturert g systematisert. Prsjektet er rutinemessig meldt Nrsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) g gdkjent her fr innsamling av persnpplysninger fr frskning. 6. Brukerhistrier Dette kapitlet beskriver histriene til utvalgte brukere g deres pplevelser med bruk av Optisk Sengevakt, Fallalarm Enkel g Vigi fall fr varsling g frebygging av fall. Navnene på persnene er ikke deres virkelige navn. Samtykkeerklæringer er innhentet fr tillatelse til å bruke histriene. Anna har demens, bruker rllatr g br i døgnbemannet kllektiv fr persner med demens. I perider står Anna pp m natten g har falt flere ganger, heldigvis uten alvrlige skader. I bkllektivet er det nattevakt sm fast kmmer innm tre ganger hver natt g ser m hun sver g har det bra. Dersm hun står pp g faller mellm t tilsyn kan det i verste fall gå ett par timer før Anna får nødvendig hjelp av nattevakten på neste tilsyn. Det bekymrer persnalet g pårørende at Anna kan bli liggende relativt lenge uten at hun klarer å tilkalle hjelp g med de kmplikasjnene dette kan medføre. Anna kan ikke nyttiggjøre seg av en rdinær trygghetsalarm siden hun glemmer hvrdan den brukes. En alarm sm varsler persnalet når Anna går ut av sengen, vil gjøre at de kmmer raskt til fr å frebygge fall g hjelpe dersm hun har falt. Anna er ikke samtykkekmpetent i frhld til bruk av varslingsteknlgi, g ergterapeuten inviterer pårørende g primærkntakt til en kartleggingssamtale. De gjennmgår situasjnen, g pårørende er enige i at de skal prøve en "Optisk Sengevakt" sm autmatisk varsler nattevakten når Anna går ut av sengen. De mener at dette vil være trygt fr Anna g at hun vil gdta tiltaket. Den Optiske sengesensren mnteres på veggen ver sengen g den blir aktivert hver kveld. Når Anna står pp sender systemet et varsel til nattevakten sm umiddelbart går til Anna fr å se m hun trenger hjelp. Nattevaktene erfarer gså at det kan kmme alarmer sm viser seg å være falske, men frdelene ved at persnalet kan kmme rask til stedet er større enn ulempene ved en eventuell feilalarm. Bkllektivet har stedlig bemanning hele døgnet. Det gir nattevakten en ekstra trygghet at vedkmmende får varsel m vandring eller mulig fall. Kari har demens g leddgikt g br i et tilsvarende bkllektiv fr persner med demens sm Anna. Hun bruker gså rllatr g har falt enkelte ganger på natt. Kari er ikke rientert fr tid, men hun er samtykkekmpetent. Hun har fr vane å stå pp g gå på talettet m natten. Vanligvis går hun rett tilbake til sengen. Kari har gså fast tilsyn av nattevakten tre ganger hver natt. Persnalet er bekymret fr at Kari skal falle i frbindelse med talettbesøk g få behv fr hjelp. Ergterapeuten fretar en kartlegging i samarbeid med primærkntakt g pårørende, g kmmer frem til at «Optisk Sengevakt» bør være et gdt tiltak. Persnalet diskuterer dette med Kari g de blir enige m å prøve en "Optisk Sengevakt". Denne gir et autmatisk varsel dersm Kari ikke er tilbake i sengen etter et valgt antall minutter. Kari vil helst klare seg selv, g synes dette er fint. Nattevakten erfarer at dette gir en ekstra trygghet på natt slik at man slipper å være bekymret fr fall mellm de faste tilsynene. Ved ppstart stilles tidsfrsinkelsen på fem minutter. Etter hvert pplever nattevakten at alarmen utløses uten at det er en hendelse, brtsett fra en gang sm Kari virkelig trengte hjelp. Siden alarmen gikk var nattevakten raskt på plass g kunne hjelpe. På bakgrunn av de falske alarmene økes tidsfrsinkelsen til 10 minutter, g antall falske alarmer reduseres. Side 11 av 33

12 Berit br i en tilrettelagt msrgsleilighet. Hun er selvhjulpen i det aller meste, men hun sier hun føler seg ustø, selv med rllatr. Berit har slitasje i venstre hfte, g fr ett år siden var hun uheldig g falt. Dette resulterte i et lårhalsbrudd på høyre side. Hun har heldigvis kmmet seg gdt etter dette, men hun er svært redd fr å falle. Berit er gså mye svimmel, g på kartleggingsbesøket av ergterapeuten g primærkntakten frteller hun at svimmelheten kan kmme plutselig. Dette har frårsaket mange fall. Berit har trygghetsalarm, g denne har hun vært nødt til å bruke mange ganger. Siden hun er selvhjulpen i dusjsituasjn g trygghetsalarmen ikke kan benyttes i dusjen, har Berit behv fr å tilkalle hjelp dersm hun skulle være uheldig å bli svimmel g falle mens hun dusjer. Ergterapeuten g primærkntakten freslår at Berit får prøve en fallalarm sm heter «Vigi fall». Denne har en sensr sm festes på krppen med vanntett plaster, slik at den kan brukes gså i dusjsituasjner. Sensren løser ut en alarm hvis den merker et hardt fall eller hvis den registrerer at Berit inntar en liggende stilling. Berit sier ja til å prøve ut fallalarmen etter å ha fått infrmasjn m hvrdan den fungerer g hva sm må til fr å ta den i bruk. Siden fallalarmen skal være på krppen døgnet rundt, syv dager i uken, lages det frisne i sengen der hvr Berit ligger g sver. I kartleggingen kmmer det gså pplysninger m at hun pleier å sve middag i lenestlen i stua, men siden stlen ikke kan legges bakver, bestemmer ergterapeuten at det ikke er nødvendig med frisne her. Hjemmesykepleien får pplæring fr å ta imt alarmer på dag g kveld, mens nattvaktene får pplæring med tanke på alarmer på natt. Utløste alarmer ringes direkte til de aktuelle vakttelefnene, g etter et par uker i drift faller Berit. Det første fallet hun pplever, løser ikke ut alarmen frdi hun siger sakte g lander i sittende stilling. Hun får løst ut trygghetsalarmen sm hun frtsatt bruker. Det andre fallet hun pplever, skjer på natt, g hun faller når hun har reist seg fra sengen fr å gå på talettet. Fallet løser ut fallalarmen. Berit hører fallalarmen sende et anrp til nattvakten, g like etter kmmer nattvakten g hjelper henne. Hun fikk heldigvis ingen brudd eller andre alvrlige følger av fallet. Nattvakten frteller at alarmen fungerte sm han har fått pplæring m. Etter en drøy måneds utprøving frteller Berit at hun synes fallalarmen fungerer fint. Hun sier det går fint å bytte plaster ukentlig, g at sensren ikke er ubehagelig hverken når hun sitter, ligger eller dusjer. «Jeg merker den ikke. Jeg tenker ikke på at den er der,» sier hun. Berit blir spurt m hun ønsker å frtsette med fallalarmen, g da svarer hun: «Det kan j være gdt å sikre seg. Den gir ekstra trygghet.» Bjørg br gså i en tilrettelagt msrgsleilighet. Hun har afasi etter hjerneslag, leddgikt g smerter i høyre kne etter en gammel skade. Bjørg går med rllatr, både ute g inne. Balansen er redusert g hun har falt mange ganger. Hun har en trygghetsalarm til bruk inne i leiligheten, men ute har hun ingen varslingsmulighet. Bjørg tar seg turer ut, nesten hver dag. Nen ganger går hun til nærbutikken fr å handle, andre ganger går hun seg en tur. Om Bjørg skulle falle ute, trenger hun en varslingsmulighet siden hun ikke kan bruke verbalt språk i mbiltelefn. Ergterapeuten g primærkntakten har et hjemmebesøk hs Bjørg. De blir enige m at det er hensiktsmessig med en fallalarm sm sender varsel til hjemmesykepleien dersm hun faller ute. Hun får en "Fallalarm Enkel" sm autmatisk varsler hjemmesykepleien hvis Bjørg faller g kmmer i liggende stilling. Når hjemmesykepleien mttar alarmanrp får de en tekstmelding med infrmasjn m hvr Bjørg befinner seg, g det åpnes en tveis kmmunikasjnslinje slik at de kan varsle Bjørg m at hun vil få hjelp. Fallalarmen må hektes på bukselinningen hver gang hun skal ut, g sm påminnelse henges det et ppslag på utgangsdøren. Fallalarmen må lades hver natt, men fr å lage så enkle rutiner sm mulig, finner ergterapeuten ut at fallalarmen bør settes til lading så frt Bjørg kmmer hjem g skal ta av seg alarmen. Opplæring blir gitt fr at Bjørg skal kunne lade fallalarmen selv. Det er fr krevende fr Bjørgs håndfunksjn å lade slik sm brukermanualen beskriver. Dette resulterer i at ergterapeuten spesialtilpasser ladeutstyret. På denne måten klarer Bjørg å sette fallalarmen til lading selv. Bjørg tar fallalarmen i bruk fra første dag, g hun gir uttrykk fr å være svært frnøyd med å ha den på seg. Til å begynne med følger primærkntakten pp at fallalarmen blir brukt, men det viser seg at Bjørg raskt venner seg til å bruke den. Enkelte innstillinger på fallalarmen må justeres etter de første dagers erfaringer, men siden fungerer den fint. Etter nen uker i drift viser det seg at hjemmesykepleien må ha en påminnelse m prsedyren fr håndtering av en utløst alarm, sm de før ppstart har fått pplæring i. Påminnelsen møter de psitivt g sier at «det er enkelt g greit, men man må vite m det». Side 12 av 33

13 7. Resultater g erfaringer Prsjektrapprt: Fall g velferdsteknlgi Erfaringene sm presenteres tar utgangspunkt i brukernes pplevelser g ansatte sine erfaringer med bruk av teknlgi fr å varsle bevegelse g fall. Det er kun seks brukere sm har deltatt i utprøvingen med de begrensningene dette gir. Erfaringene er imidlertid psitive selv m det frtsatt er tekniske utfrdringer g det er behv fr å videreutvikle g tilpasse både teknlgien g tjenestene til en situasjn med daglig drift. Trygghet g frebygging av fall g skader Tilbakemeldinger fra ansatte viser at bruk av teknlgi fr å varsle vandring eller fall blant eldre gir økt trygghet fr ansatte i tjenesten, men gså fr brukere g pårørende. «Det gir først g fremt trygghet.» Ansatt Optisk Sengevakt ble benyttet kun på natt fr persner med demens g ga trygghet fr pårørende g ansatte. Mange bebere har faste tilsyn flere ganger hver natt. Ansatte beskriver at de fte er bekymret fr at det kan skje ne med en beber mellm hvert tilsyn, g alarm sm varsler gir avlastning g trygghet. «Str trygghet at det er alarm, når man har ansvar fr hele huset.» Ansatt Nen har behv fr hjelp g støtte med en gang de står pp, g med alarmer sm utløses autmatisk ved bevegelse g vandring så kan ansatte raskt kmme g se til eller hjelpe beber. «Trygghet i at jeg kan møte bruker med en gang hun har kmmet pp.» Ansatt Fr andre kan en alarm sm varsler dersm vedkmmende ikke er tilbake i sengen etter en bestemt tid være nyttig. Ansatte blir varslet g beber får nødvendig tilsyn g hjelp så raskt sm mulig uten å vente. Ved manuelt tilsyn hender det at beber blir frstyrret g våkner. Fr de sm eventuelt får svemedisin er det en ekstra fallrisik dersm de våkner. Autmatisk varsling kan gi bedre søvnkvalitet fr beber g gir en rligere vakt fr ansatte. «Slippe alle disse manuelle tilsynene g liste seg inn døra, fr ikke å vekke bruker.» Ansatt Fallalarm Enkel ble benyttet fr å varsle fall utendørs når bruker er ute, g Vigi fall ble benyttet fr å varsle fall innendørs. «Gir meg ekstra trygghet dersm jeg skulle falle.» Bruker Flere av brukerne uttrykker at det føles trygt å bruke en fallalarm g de ønsker å frtsette bruken, mens andre ikke ønsker å bruke teknlgien ut ver prøveperiden grunnet tekniske utfrdringer med å få utstyret til å fungere. Fallalarm Enkel g Vigi fall sender varsel til vakttelefn dersm bruker faller, g bidrar til en tryggere hverdag fr bruker, pårørende g ansatte i tjenesten. «Str frdel fr alle parter hvis det virker.» Ansatt Side 13 av 33

14 Rekruttering g kartlegging av brukere Prsjektgruppen har arbeidet grundig med å etablere kunnskap m hvrdan man skal kartlegge brukerbehv. Det finnes generelle kartleggingsverktøy fr å vurdere behv fr velferdsteknlgi (SINTEF, Verktøy fr kartlegging av brukerbehv - velferdsteknlgi, 2014) g fr å vurdere risik fr fall. Men prsjektgruppen fant ikke ett enkelt verktøy sm kunne benyttes direkte inn i arbeidet med å kartlegge behv fr varsling av fall. Prsjektgruppen brukte tid på å etablere kunnskap m hva man må vite m brukerne g hvrfr. Dette fr å kunne matche riktig teknlgi g tiltak til aktuelt behv. Det ble lagt vekt på at det er brukernes behv sm skal være retningsgivende fr hvilke løsninger sm velges. Bebere på Klyvetunet kultur- g aktivitetssenter i Skien er vurdert ut fra prsjektmedarbeidernes kjennskap til dem gjennm sitt daglige virke. Seks av disse ble kartlagt nærmere g vurdert sm målgruppe fr tiltak rettet mt fall. Kartleggingen ble utført på bakgrunn av ergterapeutens erfaring med kartleggingsarbeid, g ble gjennmført sm en samtale. Prsjektgruppen utviklet en sjekkliste sm mfatter hvilke aktiviteter sm er viktig fr bruker fr å få en meningsfull hverdag, infrmasjn m sykehistrie, fysisk styrke g funksjn, balanse, beskrivelse av eventuelle tidligere fall g falltendens, bruk av hjelpemidler, trygghetsalarm, fjernkntrll g mbiltelefn, infrmasjn m bligens tilgjengelighet, familie, venner g assistanse fra hjemmesykepleie g beskrivelse av tur g vandremønster, se Vedlegg 1: Sjekkliste fr kartlegging av behv. De ulike brukerne har frskjellig behv, g utstyret sm ble valgt i pilten bidrar på hver sin måte til å dekke disse behvene. Tabellen under gir en freløpig ppsummering av prsjektgruppens erfaringer med hvilket utstyr sm kan passe fr de ulike brukergruppene. Tabell 2: Brukergrupper sm kan ha nytte av utstyret sm er benyttet i utprøvingen. Optisk sengevakt Fallalarm Enkel Vigi fall Persner med demens sm vandrer på natt g sm har fallfare. Persner sm ikke kan varsle m behv fr hjelp på natt. Nattvakt får beskjed m persnen har gått ut av seng, g kan sjekke m denne trenger hjelp til ne. Ikke nødvendig fr persner sm aktivt kan varsle m behv fr hjelp. Persner sm har fallfare g trenger varslingsmulighet utmhus. Persner sm ikke kan bruke vanlig mbiltelefn. Ikke egnet fr persner sm kan glemme å ta alarmen på seg før hjemmet frlates. Ikke egnet fr persner med demens. Persner sm har fallfare g trenger varslingsmulighet innmhus. Persner sm trenger varslingsmulighet hvr kmmunens vanlige trygghetsalarm ikke kan benyttes, sm f.eks i dusjen. Persner sm ikke aktivt kan varsle m behv fr hjelp. Ikke egnet fr persner sm ikke har frståelse fr at plasteret g sensren må sitte på krppen g hvrfr de må ha det der (f.eks persner med demens eller annen kgnitiv svikt). Ved bruk av varslings- g lkaliseringsteknlgi er det nødvendig å vurdere m persnene sm mttar tjenester har samtykkekmpetanse. Vurdering av samtykke er en del av den rdinære kartleggingen g gjennmføres i tjenesten. Det er imidlertid ønskelig å øke ansattes kmpetanse på mrådet, g arbeid med å etablere gde rutiner fr vurdering av samtykke er i gang. Side 14 av 33

15 Erfaring med piltering av teknlgi Ansatte har generelt hatt en psitiv hldning til å prøve ut velferdsteknlgi fr varsling g frebygging av fall. Flere uttrykte at det var interessant å prøve ne nytt dersm det var til nytte fr brukerne, g dernest fr tjenesten. Men ansatte erfarte gså at teknlgien ikke alltid fungerte sm frventet g det kunne være både tidkrevende g ressurskrevende å teste ut ny teknlgi samtidig sm man skulle ppretthlde rdinær drift. «Mr så lenge det fungerer.» Ansatt Ansatte pplevde først g fremst et ønske m mer tid fr ppfølging av brukerne etter pplæring g utlevering av utstyr til disse. Fallalarm Enkel har fungert gdt hs én bruker, men ikke sm tiltenkt hs den andre. Førstnevnte pplevde raskt mestring i bruk av utstyret, mens den andre burde fått tettere ppfølging i ppstartsfasen. «Jeg skulle ønske vi hadde hatt mer tid. Da trr jeg vi kunne fått det til å fungere.» Ansatt Også Vigi fall har fungert hensiktsmessig hs én bruker, men ikke gdt hs den andre. Hs sistnevnte ble utprøvingen avsluttet ne tidligere enn tiltenkt. Det km svært mange feilalarmer, g det var ikke tilstrekkelig med tid igjen til å følge pp med nødvendige justeringer g ekstratilpasninger av utstyret før prsjektets avsluttende fase. «Det renner inn med alarmer, uten at bruker har falt.» Ansatt Generelt erfarte persnalet at det ble generert falske alarmer i enkelte situasjner g at det er vikitig å sette av tid g ressurser til å justere alarmene individuelt til hver enkelt bruker. Frdi tilpassingen av Vigi fall har vært krevende med leverandør langt unna g begrenset teknisk kmpetanse tilgjengelig i kmmunen, ble den ene utprøvingen valgt avsluttet. Optisk Sengevakt er den teknlgien de ansatte har gitt tydeligst g mest psitiv tilbakemelding på, selv m feilalarmer frekmmer innimellm. «Det er j ne av det beste vi har, bør få det integrert på alle avdelingene.» Ansatt Dette har medført ppstart av Optisk Sengesensr inn i drift i bkllektivene fr persner med demens, på Klyvetunet. Andre institusjner i kmmunen har gså meldt interesse fr denne teknlgien. I frbindelse med driftssetting av Optisk Sengevakt, ut ver utprøvingen i prsjektarbeidet, har prsjektgruppen gitt tydelige råd m viktigheten av kartlegging, individuell tilpasning g ppfølging av utstyret. Optisk Sengesensr er i utgangspunktet tilbehør til sykesignalanlegg. Ansatte på Klyvetunet har uttrykt et ønske m å få signalanlegg på hele huset, siden de ikke har det per dags dat. Det var gså et klart ønske m å integrere bruk av velferdsteknlgi sm en del av pasientjurnal systemet Csdc. Side 15 av 33

16 Prsjektgruppa har ppsummert erfaringene sine med utprøving g bruk av de tre løsningene sm er piltert. Tabell 3: Erfaringer fra piltering av tre ulike teknlgier fr varsling av fall Teknlgi Erfaringer Optisk Sengevakt Fall kan ptensielt frebygges, ved at persnen følges tilbake til seng Kan ptensielt erstatte behv fr regelmessige, persnlige tilsyn av nattvakt. Frdelaktig at persnen kan gå på talettet g tilbake til seng uten at alarm sendes. Detektrens fineste sensitivitet er ikke funksjnell, frdi alarm sendes så frt persnen snur seg i sengen. Individuell ppfølging, tilpasning g justering er helt nødvendig fr hver enkelt bruker. Ellers risikerer man en lang rekke feilalarmer, f.eks. frdi bruker burde hatt tidsfrsinkelse på alarmanrpet men ikke har det. Viktig å være ppmerksm på at innstillinger nullstilles ved strømbrudd. Sengevakten frtsetter å fungere når strømtilførselen er tilbake, men eventuelle tidsfrsinkende innstillinger har da falt brt. Alarmens telefnnummer bør lagres i kntaktlisten på nattvaktens telefn. Ved anrp ser man da umiddelbart at det gjelder alarm i en bestemt leilighet. Optisk Sengevakt anbefales kblet pp mt sykesignalanlegg Om utstyret skal brukes et sted det ikke er sykesignalanlegg, er det nødvendig med alternativ løsning fr versendelse av alarmsignal. Vi har benyttet en trygghetsalarm fr å sende alarmsignal fra sengevakten til nattvaktens telefn. Fjernkntrllen har liten skrift g utydelige lysdider. Fjernkntrllens knapper bør dekkes til fr å unngå at ansatte utilsiktet kmmer brti eller endrer innstillinger. Kun av/på knappen må være tilgjengelig fr å unngå feilinnstillinger. Fallalarm Enkel Dårlig lydkvalitet på tveis kmmunikasjnslinje. Vlum bør stilles så høyt sm mulig. Egner seg ikke til innebruk fr persner sm sitter lent bakver eller med lett tiltet bekkenparti, da dette kan utløse alarmen. Alarmen er str fysisk g er f.eks. merkbar i bukselinningen. Mange knapper sm kan trykkes på. Kan være kmplisert fr mange eldre g persner med redusert kgnitiv funksjn. Svært viktig at alarmen nullstilles etter utløst alarm. Dette gjøres ved å hlde inne en knapp på alarmen. Hvis dette ikke gjøres, er den ikke klar fr nytt alarmvarsel. Alarmen bør kunne nullstilles autmatisk når alarmanrpet besvares av en ansatt.. Antall sekunder før nedtelling til sending av varsel, bør tilpasses individuelt. Ansatte synes i nen tilfeller at kartapplikasjnen Ggle Maps er vanskelig å rientere seg i. Opplæring i bruk av kartapplikasjnen Ggle Maps kan være utfrdrende. Vakttelefner sm skal mtta alarmvarsler må ha deaktivert mbilsvartjeneste. Ellers anses alarmanrpet sm besvart g håndtert dersm anrpet tas imt av mbilsvartjeneste. Telefnene sm skal ta imt alarmanrpet, bør ha alarmens telefnnummer lagret i kntaktlisten. Ved anrp ser man da umiddelbart at det gjelder alarm i en bestemt leilighet. Telefnen sm står først i ringesløyfen må være en smarttelefn g kunne åpne kartpsisjn i Ggle Maps Prgrammering/ppsett av alarmen må håndteres via PC Krever SIM-krt/mbilabnnement Laderutiner ble spesialtilpasset av ergterapeuten basert på vurdering av brukernes håndfunksjn Side 16 av 33

17 Teknlgi Vigi fall Erfaringer Viktig å vite m persnen vanligvis ligger på siden frdi sensren skal festes på siden av krppen. Viktig å vite m svært sensitiv hud frdi plaster skal benyttes kntinuerlig. Plaster skal byttes ukentlig, men bør sjekkes på et av hjemmesykepleiens tilsyn før persnen skal dusje. Krevende g vanskelig å tilpasse frisner. Viktig å sjekke sengens plassering under kartlegging, med tanke på tilpassing av frisne. Plasteret hlder vann unna sensren i dusjsituasjn. Telefnene sm skal ta imt alarmanrpet, bør ha alarmens telefnnummer lagret i kntaktlisten. Ved anrp ser man da umiddelbart at det gjelder alarm i en bestemt leilighet. Viktig å vite at det er gd mbildekning der alarmen skal mnteres. Terminalen bruker GSM nettverk. Krever SIM-krt/mbilabnnement. Leverandør anbefaler abnnement via dem frdi deres løsning alltid bruker mbilnettet sm har best dekning. Servicetekniker må ta alt ansvar fr prgramvare g prgrammering frdi dette krever spesiell pplæring g kmpetanse. Prsjektgruppa har pplevd teknlgien sm slid, men avansert. Riktig IT-kmpetanse / teknisk kmpetanse g supprt er avgjørende. En ressurspersn må kunne installere g håndtere medfølgende prgramvare, samt mntere utstyr g infrarøde sensrer. En teknisk ansvarlig må ta imt autmatiske varsler m vedlikehld av utstyret (behv fr batteribytte) Dansk/fransk leverandør er språkmessig utfrdrende ved behv fr supprt. Man får mer ansvar selv, når leverandøren befinner seg så langt unna. Opplæring Prsjektgruppen g ansatte i tjenesten sm har vært invlvert i pilteringen, ga psitive tilbakemeldinger på at de hadde fått tilstrekkelig pplæring g at de kunne få hjelp m nødvendig. Videre ble utfrdringene med pplæring av alle ansatte når det er vaktrdninger, turnus, vikarer g nyansatte løftet frem. Flere kmmenterte at de ønsket r g tid til frdypning når de hadde pplæring, men i praksis har det vist seg at det stadig kmmer telefner g avbrytelser sm frstyrrer pplæringen. Ved ett par anledninger måtte planlagt pplæring utsettes frdi akutte ppgaver ute i tjenesten måtte pririteres. Det ble lagt vekt på at det var viktig med repetisjn slik at ansatte til enhver tid hadde tilstrekkelig kunnskap g trening med å bruke utstyret. Ansatte ytret ønske m å ha et rm hvr utstyret er installert g hvr de kan gjøre seg bedre kjent med teknlgien g jevnlig trene på å bruke den. Kunnskapsbygging g tverrfaglig samarbeid Prsjektgruppa har jbbet strukturert med å etablere et kunnskapsgrunnlag hs medarbeiderne fr pilten. Innledningsvis hadde gruppa fkus på generell kunnskapsppbygging knyttet til fallprblematikk. En kmmunal fysiterapeut bidr med faktainfrmasjn m fall, samt en enkel innføring i fysilgi g viktige muskelgrupper i tilknytning til fallprblematikk. Side 17 av 33

18 Prsjektgruppa brukte mye tid på å gå gjennm ulike kartleggingsverktøy g diskutere bredden i hvrdan den ønsket å kartlegge. Det ble etablert kunnskap m hva man må vite m brukerne g hvrfr. Dette fr å kunne matche riktig tiltak til riktig behv. Bevissthet rundt brukerkartlegging g avdekking av brukers reelle behv, ble løftet frem. Parallelt utarbeidet prsjektgruppa en strategi fr rekruttering av brukere. Strategien ble blant annet basert på prsjektmedarbeidernes gde kjennskap til alle beberne på Klyvetunet. Kmmunalmrådets juridiske rådgiver bidr til kmpetanseheving g frståelse fr hvrdan samtykkekmpetanse vurderes. Hun gav gså veiledning underveis, g hjelp til å avklare andre juridiske spørsmål. Før teknlgi kunne velges, identifiserte prsjektgruppa ulike behv persner med fallfare kan ha i hverdagslivet. Gruppa ble deretter enige m å ha fkus på teknlgi sm skulle frebygge eller varsle fall. Ulike teknlgiske løsninger ble vurdert g er listet pp i Vedlegg 2. Etter å ha valgt ut tre løsninger, benyttet prsjektgruppa «Gamle Ekdal» sm arena fr egentesting. Dette bidr til egen læring g mestring av løsningenes funksjner, g gav viktig kunnskap m styrker g svakheter ved utstyret. Denne kunnskapen m detaljer ved hver teknlgiløsning, var avgjørende fr det videre arbeidet med å finne riktig utstyr til riktig bruker, pplæring av brukere g ansatte g ppfølging i pilteringen. Invlvering g pplæring av ansatte på Klyvetunet g i hjemmesykepleien har vært tidkrevende g utfrdrende, men gså lærerikt g helt nødvendig. Frdi ansatte i tjenestene har vært med i prsessen, har vi fått viktig kunnskap m hva implementering av velferdsteknlgi krever, midt i en hektisk arbeidshverdag. Uten denne praksisnære kunnskapen, hadde ikke prsjektgruppa lært nk m velferdsteknlgi i et helhetlig perspektiv. Tverrfaglig samarbeid har vært avgjørende fr arbeidet. Først g fremst har prsjektgruppas tverrfaglige sammensetning vært viktig, men invlvering av Erg- g fysiterapitjenesten, IT-enheten, aktuelle enhetsledere, ansatte i ledelsen fr velferdsteknlgisatsingen, juridisk rådgiver g ansatte på Klyvetunet g i hjemmesykepleien har tilført viktig kmpetanse. Serviceteknikers bidrag har vært helt avgjørende fr prsjektets gjennmføring. Det tverrfaglige samarbeidet har vært viktig fr pilteringen, g det er gså nødvendig fr videre implementering i daglig drift. Prsjektgruppas prsess har vært krevende g har tatt lengre tid enn pprinnelig planlagt. Evalueringer g justeringer er gjrt frtløpende etter sm gruppa har tilegnet seg nye erfaringer, g dette har vært nødvendig fr å bevare fkuset på en helhetlig tilnærming til arbeidet med velferdsteknlgi. Behv fr alarmmttak, respnssenterløsning g teknisk kmpetanse Prsjektgruppa har erfart at kmmunen har fr få tekniske ressurser fr implementering, drift g ppfølging av velferdsteknlgiske løsninger. I utprøvingen har teknisk assistanse vært tilgjengelig i kntrtiden g dette har vært en sårbar løsning. Når man implementerer utstyr sm skal trygge brukerne g sikre varsling når de trenger hjelp, må teknlgien fungere hele døgnet g alle årets dager. Om utstyret svikter, må ansatte ha tilgang på teknisk kmpetanse g nødvendige ressurser fr umiddelbar ppretting av eventuelle feil g mangler. I pilten har prsjektgruppen g servicetekniker håndtert dette frdi utprøvingen av utstyr har kmmet i tillegg til andre etablerte tiltak fra kmmunale tjenester. I daglig drift er det nødvendig å sikre 24 timer beredskap 365 dager i året. Side 18 av 33

19 Samspill g samarbeid mellm ulike kmmunale fagmråder g enheter har vært avgjørende, g det har vært utfrdrende å planlegge g beskrive et entydig tjenestefrløp fr bruk av velferdsteknlgi fr varsling g frebygging av fall. Spesielt har mttak av alarmer g håndteringen av disse vært utfrdrende. Prsjektgruppa har pplevd at det er et tungt ansvar å planlegge fr mttak g håndtering av alarmer når kmmunen ikke har mttaks- g respnssenterløsning. I piltperiden har ansatte på Klyvetunet g i hjemmesykepleien tatt i mt g håndtert alarmanrp, g samtidig utført pleie- g msrgsppgaver. Prsjektgruppen erfarer at det er viktig å etablere en mttaks- g respnssenterløsning fr daglig drift, g det er psitivt at kmmunen har igangsatt dette arbeidet. Gd pplæring av ansatte på Klyvetunet g i hjemmesykepleien har vært viktig. Prsjektgruppa utarbeidet en prsedyre fr hver enkelt teknlgi, g disse gir ppskrifter på hvrdan ansatte skal frhlde seg til utstyret, samt hvrdan genererte alarmer skal håndteres. 8. Mulige gevinster Under er det listet pp de gevinstene sm er identifisert gjennm piltprsjektet fr bruker g kmmunen. De er gruppert sm øknmiske gevinster (direkte) g kvalitative gevinster. Identifiserte gevinster fr bruker Øknmi Kvalitet Frebygge fall ved at persnalet blir varslet m vandring g raskt kan bistå bruker Bruker får raskt hjelp, dersm fall frekmmer Unngå skader/ redusere mfang av skader Unngå sykehusinnleggelse Utsette funksjnssvikt Økt trygghet Oppretthlde fysisk aktivitet Økt livskvalitet Bevare egenmestring. Eventuell tidsfrsinkelse på alarmsignal gir bruker frihet til f.eks. å gå på talettet selv. Varslingsmulighet utmhus kan bevare egenmestring ved at bruker frtsatt kan ta turer ut på egenhånd. Identifiserte gevinster fr tjenesten Øknmi Redusere eller unngå kstnader til sykehuspphld g rehabilitering sm følge av skader etter fall Mulig reduksjn av antall manuelle tilsyn på natt Kvalitet Optisk sengevakt gir økt trygghet på natt Frebygger fall ved vandring på natt ved at det detekteres at bruker går ut av seng Fallalarm gir økt trygghet Fallalarm gir umiddelbart varsel til ansatte m eventuelle fall selv m bruker ikke klarer å varsle. Side 19 av 33

20 Det er en rekke frutsetninger knyttet til dette gevinstbildet. Det viktigste er at teknlgiløsningen sm brukes fr å løse et behv fungerer teknisk uten feil. Prsjektgruppa har erfart at det er utfrdringer knyttet til dette fr alle de tre løsningene sm er testet ut. 9. Knklusjner g anbefalinger fr videre arbeid Utprøving av ulike teknlgiløsninger fr varsling av fall eller situasjner med fallrisik fr bruker har gitt verdifull kunnskap m behvet fr slike løsninger, hvrdan de kan fungere i samspill med tjenesten, g hva sm skal til fr at løsningene skal kunne inngå sm en del av tjenesten sm Skien kmmune tilbyr sine innbyggere. Det er tekniske utfrdringer knyttet til alle de tre løsningene sm er testet ut, men det er samtidig mulig å få de til å fungere tilfredsstillende etter individuelle tilpassinger g med riktig teknisk kmpetanse g adekvat ppfølging. Uttestingen viser et tydelig gevinstbilde knyttet til økt trygghet fr bruker g frebygging av situasjner med str fallrisik, f.eks. på natt. Erfaringene fra uttestingen viser at teknlgiløsningene er sårbare g kan være krevende å få til å fungere stabilt rundt enkeltbrukere. Individuell kartlegging av behv g tilpasning av teknlgiløsningene til disse er en frutsetning fr at teknlgien skal gi gevinster fr bruker, ansatte g tjenesten. De ansatte uttrykker et klart ønske m å ta i bruk løsninger sm gir økt trygghet fr bruker g bedre varsling ved fall eller frvarsel m farlige situasjner. Dersm en bruker faller er det viktig at bruker får hjelp så raskt sm mulig fr å unngå g begrense ytterligere skader. Bruk av Optisk Sengevakt har fungert så gdt at det er startet pp et arbeid fr å ta denne i bruk sm en del av tilbudet til bebere på Klyvetunet. Det jbbes gdt med å ta denne løsningen ver i rdinær drift, primært knyttet til nattevakt. Dette arbeidet bør videre sees i sammenheng med prsesser knyttet til nye løsninger fr varsling på andre institusjner i Skien g digitalisering av trygghetsalarmtjenesten generelt. Prsjektgruppa anbefaler at implementering av løsninger g videre arbeid med fallteknlgi bygger på erfaringer fra prsjektgruppa g sees i sammenheng med Handlingsprgrammet til Skien kmmune. Områder sm bør vektlegges er: Etablere helhetlig tjenestefrløp sm inkluderer mttak g respnssenterløsninger g teknisk bistand i et "24/7" perspektiv. Legge til rette fr tverrfaglig samarbeid; teknisk, klinisk, juridisk Etablere rutiner fr individuell kartlegging av brukerbehv g utvikle g implementere verktøy/ sjekklister fr kartlegging Individuelle tilpasninger av teknlgiløsningene Utarbeide tydelige prsedyrer fr håndtering av teknlgiløsningene Gjennmføre tilstrekkelig pplæring av ansatte g gi mulighet fr gd ppfølging av brukerne. Det må videre utarbeides et helhetlig tjenestefrløp hvr alle relevante fagmiljø g enheter i kmmunen er invlvert. Dette vil invlvere mttaket av alarmer g varsler fra teknlgiløsningene, g dette arbeidet bør derfr sees i sammenheng med prsesser knyttet til nye løsninger fr varsling på de ulike institusjnene i Skien samt digitalisering av trygghetsalarmtjenesten generelt. Side 20 av 33