Levende verdier i sykehjemmet

Transkript

1 Levende verdier i sykehjemmet "Trygg g glad i Rød avdeling" Et verdiprsjekt ved Haugvll sykehjem, Enhet Omsrgstjenester Haugvll, Sarpsbrg Kmmune 2013

2 Sammendrag Verdiprsjektet Levende verdier i sykehjemmet -"Trygg g glad i Rød avdeling", har fregått ved Enhet Omsrgstjenester Haugvll, Sarpsbrg kmmune, i stre deler av Ideen var å implementere våre egne verdier "Trygghet - Glede - Ærlighet - Kvalitet" uten at det skulle bli stre rd g lite knkrete resultater. Vi ville gjøre en jbb, et prsjekt, sm skulle bidra til økt trivsel i det daglige fr pasienter, pårørende g ansatte i avdelingen. I tillegg til Gunn, en særdeles åpen g fltt pårørende/brukerrepresentant, har prsjektgruppa bestått av 8 persner, alle ansatt i vår kmmune, hvrav 4 fagpersner fra avdelingen (inkl teamleder), samt vernembud, kvalitetsrådgiver g en dyktig veilederressurs. Prsjektleder er undervisningsansvarlig i enheten. Arbeidet i gruppa har dreid seg mye m verdispørsmål g nytenkning i lys av etikk g lvverk. «Levende verdier» har hele tiden vært gdt frankret i ledelsen ved at enhetsleder har ledet styringsgruppa. Hvedfkus fr prsjektarbeidet har vært trivsel fr pasienter g pårørende, sett gjennm verdibrillene trygghet, glede, ærlighet g kvalitet. Kartlegging fregikk i første del av prsjektperiden ved hjelp av strukturerte dybdeintervjuer med 5 pasienter g 7 pårørende. Vi spurte m temaer knyttet til verdisettet, sm den enkeltes pplevelse av trygghet g verdighet, men gså m srger, gleder, interesser g hva sm var viktig fr den enkelte. Vi fikk kunnskap m at det er trivsel i avdelingen, men at vi har utfrdringer når det gjelder infrmasjn, særlig i frbindelse med innflyttingen. Det km fram at pårørende g nen av pasientene har ønske m mer aktiviteter - at det skulle skje mere! I tillegg fikk vi vite hva pasientene kan ha glede av å snakke m. Intervjusvarene var knkrete g ærlige, g ble brukt sm veiviser fr det videre arbeidet, kategrisert i følgende 5 temamråder: 1. Individuell "trivselsplakat" sm viser beberens trivselsbehv, basert på intervjuer. 2. Refleksjnssamtaler - etisk refleksjn i persnalgruppa. 3. Infrmasjn - brsjyrer fr sykehjemmet g avdelingene. Dette har vi gså tidligere hatt, men vinklingen ble annerledes g skreddersydd etter innkmne svar. 4. Prsedyrer - rutiner med frnyet fkus på trygghet g kvalitet. Helt nytt er strukturerte pasientsamtaler i løpet av første g tredje uke etter innflytting. Nytt er gså markering ved dødsfall i avdelingen, med bilde samt levende lys, fr å hedre den avdøde g gi økt trygghet til pasientene sm er igjen på avdelingen. 5. Aktiviteter er blitt fkusert. Her gjenstår å få satt det i gdt system i avdelingen. Vi ser at regelmessighet, fkus g pplæring er viktig her. Et så strt g viktig tema at det frtjener et eget prsjekt i seg selv. Det har vært mange arbeidsmøter i prsjektgruppa, g styringsgruppa har fulgt prsjektet tett. På vaktrmmet har persnalet fått løpende infrmasjn g invitasjn til aktiv deltakelse. Ukentlige etiske refleksjnssamtaler i persnalgruppa har vært tiltak sm har kmmet pasienter, pårørende g ansatte til gde. Alle persnalmøtene i periden ble i sin helhet viet prsjektet. Ansatte er blitt sett g hørt, ne sm sammen med verdi-buttns g jakker med prsjekt-lg, har bidratt til en styrket vi-følelse i avdelingen. Selv m prsjektperiden er ver skal prsjektets arbeid g resultater videreføres i avdelingen. Det vil gså få ringvirkninger i enheten, ved arbeidet/erfaringene sm nå er gjrt. I løpet av første halvdel av 2014 er alle nye g reviderte rutiner implementert i øvrige avdelinger i enheten.

3 Vår beste dag Km g lytt til lyset når det gryr av dag Slen løfter sin trmpet mt munnen. Lytt til hvite smmerfuglers vingeslag; Denne dag kan bli vår beste dag! Stien sm vi gikk i går er like ny; Hemmelig sm ved vårt første mrgengry; Mangt skal vi møte g mangt skal vi mestre Dagen i dag den kan bli vår beste dag. Km g lytt til dypet når vi rr mt dag, Hør, maneten stemmer sine strenger. Løfterik er tnen i et fiskevak, Denne dag kan bli vår beste dag! Fjrden vår er like ny g blå g blank, Blikket ditt er fritt g ryggen like rank, Mangt skal vi møte g mangt skal vi mestre Dagen i dag den kan bli vår beste dag. Kjære lytt til mørke når vår dag er gått, Natten nynner ver fjerne åser. Mangt har dagen skjenket ss av strt g smått, Mer, kan hende, enn vi har frstått. Månen ver tun g tak er like ny, Men tier stille m vårt neste mrgengry. Mangt skal vi møte g mangt skal vi mestre Dagen i mrgen - den kan bli vår beste dag! Erik Bye

4 Frrd En prsjektperide er ver, g ettertanken g realiseringens tid er her. Denne rapprten fra vårt verdiprsjekt "Levende verdier i sykehjemmet - trygg g glad i Rød avdeling" er laget med tanke på at flere enn ss selv skal få glede av arbeidet vi har gjrt. Vi har hatt nen herlige måneder fra februar til ktber, med full frihet til å tenke trivsel g glede fr alle! Så mange spennende diskusjner, g fr en ære å få intervjue pasienter g pårørende! Vi bruker mye plass i denne rapprten, til å frtelle m prsessen i første halvdel av prsjektperiden. Vi velger å gjøre det slik frdi det er dette arbeidet sm aller mest har krevd brøyting, pløying g graving. Vi har lest g diskutert, vi har vært spørrende g vi har reflektert. Det var et viktig arbeid å gjøre før vi gikk i gang med å samle infrmasjn, g "legge hdet på stabben", sm vår leder Lene uttrykte det. Fr når man spør pasienter g pårørende hvrdan de har det g hva de mener - ja da må vi tåle å høre hva de har å gi til svar. Svar sm var både ris g masse rs, g sm la føringer fr arbeidet i andre halvdel av prsjektperiden - et strt arbeid hvr vi på fem mråder ville sette inn virkemidler sm samlet skal sikre høyere standard g bedre kvalitet på vår tjeneste. Denne rapprten er ikke detaljert i den frstand, men vi har jbbet med så mye. Hvis du sm leser ønsker å vite mer m ne av arbeidet, da er du velkmmen til å ta kntakt med undertegnede. "Dagen i dag den kan bli vår beste dag". Disse rdene av Erik Bye har vært vår trfaste følgesvenn på møter i prsjektgruppa g på persnalmøter. Vi har minnet hverandre m at hver g en pasient skal føle seg møtt g sett - at vi skal gi et gdt minne eller en spesiell pplevelse til glede - hver eneste dag. Det handler mye m å vite hva sm gir glede fr den enkelte. På vegne av meg selv g styringsgruppa vil jeg takke hver g en sm har bidratt til å gjøre vårt verdiprsjekt levende g verdig. Spesiell takk til pasienter, pårørende g alle ansatte i Rød avdeling. Det har vært en str ære å få bli bedre kjent med dere gjennm gde samtaler g samhandling! Takk gså til prsjektgruppas deltakere, g dere rådgiverne g hjelperne der ute. Takk til Fylkesmannen fr øknmisk støtte! Haugvll, 02/01/14 Marit Hrnnes, prsjektleder Trgrim Steiring g ektefellen Bjørg Steiring har gitt ss tillatelse til bruk av bilder i presentasjner av prsjektet. Tusen takk, kjære dere!

5 Innhld 1.0 Fra idè til ppstart - et prsjekt i seg selv! 1.1 Søknad m prsjektmidler 1.2 En gd arbeidsgruppe 1.3 Vedtak m utsatt behandling, med krav m ny frbedret søknad 1.4 Et prsjekt med pasientfkus, brukerrepresentant g etikk på plass 1.5 Presentasjn av styrings- g prsjektgruppa, samt andre ressurser 1.6 Fra fr strt til verkmmelig 2.0 Prsjektetarbeidet - hensikt g målsettingen 2.1 Hensikten med prsjektet 2.2 Prsjektets 3 frhåndsdefinerte mål 3.0 Arbeidet starter 3.1 Kartlegging ved intervjuer Intervjuguide pasientintervju Intervju med 5 pasienter Intervjuguide pårørendeintervju Intervju med 7 pårørende Intervjusvarene Evaluering av intervjuarbeidet 4.0 Utviklingsarbeid g resultater 4.1 Individuell "trivselsplakat" fr hver beber 4.2 Refleksjnssamtaler med ansatte i avdelingen 4.3 Aktiviteter i avdelingen 4.4 Infrmasjn 4.5 Utvikling av nye prsedyrer 5.0 Drift av prsjektet 5.1 Øknmi 6.0 Å dele det gde arbeidet 7.0 Evaluering av prsjektarbeidet sm helhet Vedlegg: Skjema fr evaluering (ansatte)

6 1.0 Fra idè til ppstart - et prsjekt i seg selv! I frbindelse med ppstartdager fr nytt Haugvll sykehjem i februar/mars 2011, utarbeidet ansatte følgende verdisett: Trygghet, Glede, Ærlighet, Kvalitet. Gjennm hele 2012 jbbet vi systematisk med å fkusere verdiene i enheten. På bakgrunn av dette arbeidet fikk vi lyst til å lage et større verdiprsjekt sm skulle gripe enda tydeligere g dypere inn i hverdagslivet i sykehjemmet. Vi ønsket å gjøre et grundig arbeid sm sammen skulle eies av pasienter, pårørende g ansatte. Hvedfkus skulle være å sikre at pasienter, pårørende g persnalet hver eneste dag pplever nettpp trygghet, glede, ærlighet g kvalitet. Vi så fr ss persnalet sm nøkkelpersner her - g at man gjennm dem skulle styrke pasientenes trivsel. Verdiene våre, hldningene g trening i etisk refleksjn skulle gjenspeiles i ansattes interesse fr den enkelte, i empati g væremåte. Vi ville skape gde verktøy fr raskt å gi trygghet til pasienter, pårørende g ansatte. Vi tenkte på mange muligheter her, en av dem var en type "plakat" med plass til bilde av pasienten, g en enkel fremstilling av temaer sm raskt gjør ss litt kjent med vedkmmende, g sm er viktig fr pasientens mulighet til trivsel. Denne ideen fulgte ss helt i mål. 1.1 Søknad m prsjektmidler Ved en tilfeldighet fikk vi kjennskap til at vi kunne søke m prsjektmidler, "Frie midler", fra Fylkesmannen via Utviklingssenter fr sykehjem g hjemmetjenester. Her så vi en fltt mulighet, frdi det kster penger å drive fagutviklingsarbeid. Særlig er det dyrt å "frikjøpe" ansatte til slikt arbeid! Nen må j gjøre arbeidet i avdelingen når prsjektarbeid pågår. Enhetsleder var selvsagt med i prsessen fra første stund. Vi budsjetterte med at enheten skulle bidra med halvparten av frikjøpskstnadene. 1.2 En gd arbeidsgruppe Vi måtte få i stand en gd prsjektgruppe. Undervisningssykepleier, med geriatrisk videreutdanning, skulle være prsjektleder g jbbet med søknaden. Hun fikk en mrsm jbb med å sette sammen et "drømmeteam". Vår psitive enhetsleder ble med sm leder fr styringsgruppa. Teamleder i en av sykehjemsavdelingene, sm gså er sykepleier, skulle være med både i styringsgruppa g i arbeidsgruppa. Hun fikk en naturlig rlle i å finne aktuelle kandidater i ansatte fra avdelingen, t helsefagarbeidere (e.l.) g en sykepleier, sm alle sa ja etter å ha tenkt seg m. Og heldige ss sm har et vernembud i enheten, sm gløder fr pasienter, fag g kvalitet! Hun sa med en gang ja til å delta i prsjektgruppa! Vi visste at en viktig del av arbeidet i prsjektet skulle være å intervjue pasienter g pårørende, men hadde ikke på det tidspunktet klart fr ss detaljene her. Vi så fr ss å intervjue mange pasienter g pårørende fr å kartlegge den enkelte pasients behv g ønsker fr dagliglivet i det sm er hjemmet deres nå; Haugvll sykehjem. Vi var kjent med at vi hadde en nyansatt kvalitetsrådgiver i kmmunen, med bakgrunn fra tilsynsmyndigheten, g med bred erfaring fra lignende intervjusituasjner. Kunne hun tenke seg å delta i vår prsjektgruppe? Heldigvis var svaret psitivt! Fra før hadde vi et veldig fruktbart samarbeid med en spesialsykepleier ansatt i kmmunen, med bakgrunn fra rus, psykiatri g veiledning. Han hadde tidligere hldt undervisning fr ss i enheten, g vi hadde merket ss hans kunnskaper m prsesser i arbeidsmiljøet, g at han var pptatt av evaluering g veiledning. Mye av denne kmpetansen kunne bli nyttig fr prsjektet. Han ville vi ha med ss, i hvert fall i ressursgruppa, g gså han sa ja!

7 1.3 Vedtak m utsatt behandling, med krav m ny frbedret søknad Siste arbeidsdag før jul. Vi hadde ikke fått svar på søknaden. En telefn til Undervisningssykehjemmet berliget. Vi skulle nk få støtte, men vi måtte jbbe litt mer med søknaden. Kriteriene fr tildeling av midler var ikke helt ppfylt, men ved å gjøre en jbb her, g endre fkus fra de ansatte til pasientene, var vi langt på vei. Vi måtte gså få med en brukerrepresentant i prsjektgruppa, g vi måtte knytte ss pp mt KS sitt etikkprgram, sm kmmunen har avtale med. Vi følte gså selv at det ville bli riktig å rette fkuset mer direkte på pasientene. Vi kunne frtsatt jbbe mye med styrking av de ansatte, slik vår pprinnelige intensjn var. 1.4 Et prsjekt med pasientfkus, brukerrepresentant g etikk på plass Pasient/ pårørenderepresentanten var nå frespurt g hadde takket ja. Hun var datter g nærmeste pårørende til en mannlig pasient i avdelingen. Arbeidsgiveren hennes ga henne fri til å delta på prsjektmøter i arbeidstiden sin, g dette bidraget er vi svært takknemlige fr. Så var det etikken, da. Den hadde vi faktisk tenkt en del på. Vi hadde sett fr ss å vektlegge hldninger blant de ansatte, g skape en læringsarena g et gdt endringsklima. Ved å gi trening i å identifisere etiske prblemstillinger, reflektere ver dem g handle, slik at pasientene pplever respekt g verdighet, ville vi trlig være langt på vei, mente vi. Her km nå KS g Etikkhåndbka inn sm gdt terigrunnlag, g vi fikk i tillegg kntakt med en førsteamanuensis på Høgsklen g medlem i NSF Rådet fr sykepleieetikk. Prsjektleder Marit kjente henne frdi hun hadde hatt henne sm inspirerende lærer g veileder i videreutdanninger innen geriatri. Hun sa seg villig til å være en ressurspersn sm vi kunne benytte ss av under veis. Etter å ha sendt ny søknad med spesifikt fkus på pasientene, med en engasjert pasient/pårørende representant i prsjektgruppa, g med implementering av KS sitt etikkprgram, km endelig vedtak m tildeling av "Frie midler". 1.5 Presentasjn av styrings- g prsjektgruppa, samt andre ressurser Styringsgruppa fr prsjektet så slik ut: Lene Simensen Rød, enhetsleder (leder) Bente K. Jhansen, teamleder, Rød avdeling Marit Hrnnes, prsjektleder (sekretær) Prsjektgruppa (arbeidsgruppa) så slik ut: Gunn Slydahl, pasient/pårørenderepresentant Ann-Mari Garmey, hjelpepleier Rød avdeling Martina Ramberg, hjelpepleier Rød avdeling Elin Hagen, sykepleier Rød avdeling Renathe Brgm, kvalitetsrådgiver, Sarpsbrg kmmune (Kvalitet, intervju) Ruben Grytten, Kmpetansesenter Rus g psyk.helse (Veiledning g evaluering) Inger Jhanne Seem, Sykepleier / vernembud Enhet Omsrgstjenester Haugvll Bente K. Jhansen, teamleder Rød avdeling Marit Hrnnes, prsjektleder (Geriatrisk sykepleier/undervisningsansvarlig i enheten) Gde ressurser : Lillian Lillemen er førsteamanuensis ved HIØ, g medlem i NSF Rådet fr sykepleieetikk.

8 KS-etikkprgram - Etikkhåndbka Refleksjnskrt Pasientrettighetslven kap. 4a "Tid til refleksjn" Rapprt fra Haugtun Utviklingssenter fr sykehjem i Oppland Enhet Kmmunikasjn g service, infrmasjnsavdelingen, Sarpsbrg kmmune 1.6 Fra strt til verkmmelig Endelig var prsjektgruppa, styringsgruppa g ressursgruppa kmplett, g vi var nesten i gang. Opprinnelig hadde vi sett fr ss å invlvere hele sykehjemmet i prsjektet, men km til frnuft ved hjelp av knstruktive råd fra Utviklingssenter fr sykehjem g hjemmetjenester. Prsjektet skulle nå igangsettes i en av sykehjemmets 4 avdelinger, en rdinær langtidsavdeling med 18 pasienter, frdelt på 16 rm. Prsjektets navn var frtsatt "Levende verdier i sykehjemmet", men det hadde fått undertittelen "Trygg g glad i Rød avdeling". Vi valgte å hlde fram "trygg", sm den første verdien, frdi trygghet er et strt g grunnleggende behv (jmf. Maslvs behvspyramide). Tanken var at vi kunne være et piltprsjekt, g de andre avdelingene g andre sykehjem kunne nyttiggjøre seg våre erfaringer m de ønsket. 2.0 Prsjekt arbeidet - hensikt g målsetting Prsjektet startet 15.februar g ble frmelt avsluttet 20.september. 2.1 Hensikten med prsjektet 1. Bidra til at pasientene pplever trygghet, glede, ærlighet g kvalitet i msrgssituasjnen, ved at persnalet interesserer seg fr hver enkelt sin trivsel g glede i hverdagen. 2. Bidra til at pårørende, sm kjenner pasienten best, g sm fte har str betydning fr pasientens trivsel, inkluderes i avdelingens dagligliv, g systematisk tas med på råd til beste fr pasienten. 3. Skape en vi-kultur ved å bidra til at alle ansatte styrkes g bevisstgjøres ifht enhetens verdigrunnlag. Vi blir trygge på å ta i bruk vår empati g etiske kmpetanse, g vet hvrdan vi skal frhlde ss når vanskelige situasjner g dilemmaer ppstår. Ansatte blir dyktige til å identifisere dårlige hldninger hs seg selv g hverandre i persnalgruppa, g til å skape psitiv endring. 4. Bidra til at gså nyansatte g vikarer får del i våre gde verdier g psitive kultur. 2.2 Prsjektets 3 frhåndsdefinerte mål - At hver enkelt av våre pasienter g deres pårørende tydelig pplever seg møtt, slik vårt verdisett lver. - At ansatte føler eierskap til verdiene, at vi alle får dem "under huden". (Vi skal i dybden, g vi trr at dette skal bli gøy, lærerikt, gi samhørighet i persnalgruppa, økt etisk kmpetanse g enda større kvalitet på tjenestene våre) - At alle de 18 pasientene i det daglige merker at persnalet har interesse fr, g kunnskaper m dem selv g deres liv, g m hva sm gleder, bekymrer g gir srg. De pplever seg sett g møtt g respektert.

9 3.0 Arbeidet starter Oppstartdagen ble et bra "Kick ff" hvr vi fikk mulighet til et felles utgangspunkt g til å bli litt kjent med hverandre. Erik Bye sang "Vår beste dag" fra en CD. Vi tente lys fr prsjektet g det var tale fra vår enhetsleder, Lene, sm handlet m viktigheten av å jbbe kntinuerlig med verdier i enheten vår, g at våre pasienter frtjener kun det beste. Hun minnet ss på at vi har vår arbeidsplass i pasientenes hjem, g at implementering av verdiene vil ha en frebyggende effekt, ved å minske sannsynligheten fr at vi skal glemme dette. Prsjektleder Marit gjennmgikk ideen bak prsjektet, g presenterte deltakerne. Ideen med prsjektet var, sm nevnt, å implementere våre verdier i avdelingen uten at det bare skulle bli stre rd g lite resultater. Vi ville gjennmføre et prsjekt sm skulle bidra til økt trivsel i det daglige fr pasienter, pårørende g ansatte i avdelingen. Derfr ble det gså i nen sammenhenger kalt et "trivselsprsjekt". Gjennm hele prsjektperiden har vi fkusert på økt kmpetanse hs prsjektgruppas deltakere g de øvrige ansatte. Etikk, hldninger g lvverk har vært sentralt. I tillegg har vi jbbet kreativt med ideer g nye måter å gjøre ting på. På selve ppstartdagen, etter at det ffisielle prgrammet var ver, brukte vi nen minutter til egenrefleksjn ver "hva blir viktig fr meg den dagen det er jeg selv sm flytter inn i Rød avdeling". Vi ønsket å bruke dette sm en metde til å leve ss inn i pasientenes virkelighet, g til virkelig å frstå at pasienten er i "sitt eget hjem" når han/hun br i Rød avdeling. Det gjrde ne med ss å tenke igjennm dette. Vi ville ha musikken vår g kunsten vår g et glass vin g dusj g trygghet g frutsigbarhet. Fr ikke å glemme hva vi frventet ss av de ansatte i avdelingen hvr vi skal b. Respekt g verdighet ville vi ha, g vi ville bestemme selv ver alt sm har med ss å gjøre. Selvsagt, dette er grunnleggende rettigheter ethvert menneske har. Vi pplevde at dette ble et gdt utgangspunkt fr å starte prsjektjbben. Vi ble enige m at første del av arbeidet måtte bli å finne ut av pasienters g pårørendes behv g synspunkter. 3.1 Kartlegging ved intervjuer Vi ville vite hva hvrdan pasienter g pårørende synes de hadde det, g hva sm kunne gi øket trivsel. Hva pplevde de sm tilfredsstillende, hva savnet de g hva mente de vi kunne gjøre bedre? Dette kartla vi ved å freta strukturerte dybdeintervjuer av 5 pasienter g 7 pårørende. Vi valgte pasienter g pårørende til intervjuene med tanke på å få et representativt utvalg mht kjønn, funksjnsevne g antatt grad av trivsel. Det var viktig fr ss å få vite hva vi kunne gjøre bedre. Vi la ned et strt arbeid i å lage intervjuguider fr pasientintervju g pårørendeintervju. Hva ville vi vite? Hva skulle vi bruke svarene til? Hvrdan skulle spørsmålene frmuleres fr å få fram mest mulig infrmasjn? Verdiene våre g Kvalitetsfrskriften ble lagt til grunn fr spørsmålene. Temaer ble i hvedsak trygghet, respekt, selvbestemmelse, glede/trivsel g egen histrie/interesser.

10 Vi var blitt gjrt kjent med at da dette er et fagutviklingsprsjekt behøvde vi ikke søke m gdkjenning fr bruk av intervjuer sm metde. Arbeidsgruppa reflekterte rundt etiske aspekter ved utvelgelse av intervjubjekter. Frivillighet var selvsagt. Pasienter med svært lav funksjnsgrad ble valgt brt. Her valgte vi å intervjue pårørende i stedet. I det følgende presenterer vi først intervjuguiden fr pasientintervjuer (3.1.1), så hvrdan intervjuene ble gjennmført (3.1.2). Deretter ser vi på intervjuguiden fr pårørendeintervjuer (3.1.3) med påfølgende beskrivelse av gjennmføringen (3.1.4) Intervjuguide pasientintervju Tema: Trygghet Tema: Glede/Srg Har du et gdt frhld til de ansatte? Ja / Nei: Hva trr du det kmmer av? Føler du at de ansatte kjenner deg? Synes du de ansatte viser respekt fr deg g familien din? Vet de ansatte hva sm er viktig fr deg, g hvrdan du vil ha det? Føler du at du kan stle på de ansatte? Får du prate med legen når du trenger det? Føler du at legen tar deg på alvr? Føler du deg trygg her på avdelingen? Ja/Nei: Hva trr du gjør at du føler deg trygg/utrygg? Kan du legge deg/stå pp når du selv vil? Kan du spise når du selv vil? Føler du at du må vente lenge på hjelp? Hva er viktig fr deg i livet? Hva gjør deg trist? Når du var trist g lei deg før, hva gjrde du da? En det lv å ha en dårlig dag? Hva gjør deg glad? Mennesker å snakke med? Humr? Aktiviteter å gjøre ne sammen? Familien? Sang/musikk/underhldning Fest g feiring Hva likte du spesielt gdt å hlde på med før? Hbbyer? Familie/barn/venner? Bake/lage mat? Hus g hjem / hagestell? Gå turer? Gå i butikker? Gå i kirke/menighet/freningsliv? TV/radi/musikk/lese? Er det ne du du savner i dag? Har du nk r g tid fr deg selv?

11 3.1.1 Intervju med 5 pasienter Med tanke på å få mest mulig ærlige svar ble pasientene intervjuet av prsjektleder, sm ikke er ansatt i avdelingen. Hun har gså erfaring fra intervjuer, både sm jurnalist g fra frskningsppgaver i utdanningen. Planen var pprinnelig at 3 av de ansatte sm var med i prsjektgruppa skulle utføre disse intervjuene, frdi de kjenner pasienten best. Vurderingen ble at vi trlig kunne få enda mer åpne g ærlige svar ved at pasient/intervjuer ikke har et pasient/pleier frhld. Alle de 5 pasientene vi spurte, 3 kvinner g t menn, var villige til å la seg intervjue. Det gikk nen dager fra de ble invitert til selve intervjuet ble gjennmført. Samtalene fregikk der pasienten ønsket: På røykermmet, på pasientrmmet, i fellesareal, på kjøkkenet. Tidspunkt på dagen var m frmiddagen, da dette er en tid hvr de fleste pasientene er mest pplagt. Intervjusvarene ble ntert under veis i intervjuet. En av pasientene hadde bestemt seg fr å ikke si ne m ting sm ikke var så bra, men når intervjuet fregikk ble vedkmmende veldig åpen. Intervjuer valgte neste dag å spørre denne pasienten m det var k at intervjusvarene ble brukt, ne vi fikk klarsignal til. 2 av pasientene bekymret seg fr m ne av det de sa kunne skape vanskeligheter fr dem. Disse ble lvet at svarene skulle annymiseres når de ble brukt i det videre arbeidet. At dette var en pplevelse, gir grunn til ettertanke hs ss på Haugvll, sm vi tar med videre. Flere av intervjubjektene ga uttrykk fr at det var fint å bli intervjuet, frdi det samtidig ble en gd samtale Intervjuguide pårørendeintervju Barn/ektefelle/andre nærstående (Strek under) Tema: Pårørende selv i avdelingen Hvrdan er det å være pårørende i rød avdeling? Føler du deg velkmmen i avdelingen? Også i fellesarealene? (Hvrfr?) Føler du at du må følge pp at msrgen fr din beber blir ivaretatt? Hvrdan pplever du at du blir du møtt hvis du etterspør ting sm har med din beber å gjøre? Tør du å si ifra hvis det er ne du reagerer på? (Hvrdan pplever du å blir møtt da?) Gir du tilbakemeldinger til ansatte m det sm du pplever er bra? Er det ne du savner? Tema: Infrmasjn Fikk du gd nk infrmasjn da din pasient flyttet inn her? Følte du at du g din pasient ble infrmert gdt nk? Hvrdan pplever du at infrmasjnen er i daglige? Fr lite? Fr mye? Fr persnlig? Gd infrmasjn? Opplever du deg hørt g sett når du selv infrmerer m din pasient? Blir ting fulgt pp? Tema: Hva med deg selv? Føler du at du at ansatte bryr seg m hvrdan du har det i din situasjn sm pårørende? Får du bekreftelse, rs, anerkjennelse fr det du gjør/har gjrt? Tema: Din pasient Hva tenker du kunne gjøres fr at din pasient kan føle enda større trygghet, glede g trivsel i Rød avdeling? Hva har han/hun vært pptatt av g hatt glede av? Familieliv? Venner?

12 Matlaging /Naturen / blmster/ hage/ fisking/ jakt? Sjø/fjell/hytte/båt? Reiser? Hbbyer? Spesielle radi/tv-prgrammer? Sprt? Sang/musikk? Yrkesliv? Freningsliv eller menighet? Andre ting? Intervju med 7 pårørende 7 pårørende til 6 pasienter ble intervjuet av teamleder g prsjektleder. Utvalget speilet pasientgruppen: m de var pårørende til mann/kvinne, slektsfrhld (barn, ektefelle) til pasienten, "deres pasients" funksjnsgrad g antatte grad av trivsel. Til slutt sikret vi ss at vi gså intervjuet pårørende sm fte kntaktet persnalet m ting de var misfrnøyd med, likeså pårørende sm fte ga uttrykk fr å være tilfreds. En av de pårørende hadde sett ppslag på tavla med invitasjn til deltakelse, g meldte seg frivillig, mens de andre ble spurt av persnalet. Vi spurte den sm std ppført sm "nærmeste pårørende", men åpnet fr at de selv kunne velge hvem fra familien sm skulle kmme, g m de skulle være en eller flere. Pårørende fikk utlevert spørsmålene på frhånd, slik at de kunne frberede seg til intervjusamtalen g eventuelt snakke sammen i familien. Intervjuene fregikk i Finstua på sykehjemmet, g hadde en varighet på mellm 3/4 g 1 1/4 time. Pårørende ble gså gitt anledning til å snakke m andre temaer enn de vi spurte m. Alle svar ble ntert. I tilfeller hvr intervjubjektet svarte generelt g psitivt, valgte vi å presisere at det er særlig viktig å få fram negative ting, fr at vi skal kunne frbedre vår service Intervjusvarene Svarene fra alle intervjuene ble gjennmgått, bearbeidet g presentert på persnalmøte i avdelingen. Etter presentasjnen fikk ansatte jbbe i grupper med temaer fra intervjusvarene, men gså m eget arbeidsmiljø g trivsel. Vi hadde nå et strt materiale å jbbe videre ut fra. Vi hadde nå fått bekreftet at det generelt er ganske gd trivsel i avdelingen (pasienter, pårørende g ansatte). Vi skal ikke gå inn på alt sm km fram i intervjuene, men frhlder ss til det sm ble valgt ut til å jbbe videre med i prsjektet. Ne av dette kmmer gså fram i de videre kapitlene. «Vi blir gdt mttatt. Alle ansatte hilser g er blide. Jeg prøver å ikke mase på pleierne fr jeg vet at de har mye å gjøre» (pårørende). Pårørende pplever fr det meste at de kan verlate ansvaret fr «sin» pasient til avdelingen, g at de, særlig etter hvert, blir tatt på alvr hvis de etterspør ting. «I begynnelsen følte jeg meg sm en belastning, men det er bedre nå» «Måtte si det nen ganger, at hårstell er viktig fr mamma» «Føler at ansatte tar prblemet på alvr g gjør ne med det» Vi fikk vite at vi har utfrdringer når det gjelder infrmasjn, særlig i frbindelse med innflytting i avdelingen, g at det er ønske m ne mer aktivitet i avdelingen (særlig ønske fra pårørende). I tillegg fikk vi mye kunnskap m hva pasientene kunne ha glede av å snakke m, g at nen savnet "en å snakke med". Vi fikk bekreftet at det kan være utilfredsstillende å dele rm med en annen pasient, selv m en av de intervjuede pplevde det sm en trygghet. De aller fleste av pasientene har enerm, g fra begynnelsen av 2014 har alle enerm. Dette ble derfr ikke et aktuelt tema å frtsette på.

13 3.1.6 Evaluering av intervjuarbeidet Kartlegging med intervju sm metde ble et større arbeid enn frventet, men ga lønn fr strevet i frm av veldig verdifull infrmasjn! Pasient/ pårørenderepresentanten g hennes far (pasient) hadde sagt seg villig til å være de første sm ble intervjuet, slik at vi kunne gjøre spørsmålene enda mer "t the pint". Nen endringer ble gjrt, særlig der spørsmål pplevdes sm gjentagende g svarene ble de samme. Både pårørendeintervjuene g pasientintervjuene startet med småprat g kaffekpp. Det trr vi er viktig fr å senke skuldrene g skape en atmsfære av åpenhet g tillit. Nen pårørende ppfattet spørsmål m i hvilken grad de selv følte seg gdt ivaretatt sm helt irrelevant, mens andre hadde knstruktive synspunkter på det. Et eksempel her er pårørende til persn med demens (datter) sm kunne ønsket at ansatte hadde frklart henne m hvrdan det er å være pårørende, m egne naturlige reaksjner g m sykdmmen g hva sm kunne frventes i tida sm kmmer. Det ble flere ganger nødvendig å mfrmulere enkelte spørsmål ne i løpet av pasientintervjuet, slik at det ble individuelt tilpasset intervjubjektets ppfattelse/frståelse. Dette trr vi var en nødvendig hjelp fr å få svar på spørsmålene. Spørsmål sm "Hva har vært viktig fr deg i livet" var vanskelig å svare på fr de fleste pasientene. Pårørende g pasienter er høflige g fte beskjedne. Ikke så lett å si det sm ikke er bra. Kanskje lettere å gi gde rd. Både i intervjuer med pårørende g pasienter måtte vi sterkt presisere at vi gså ønsker å vite m ting sm ikke er bra, slik at vi kan gi et bedre tilbud. Dette hadde den gde effekt at vi fikk vite mer m hva vi kan bli bedre på! Det var krevende å ntere svarene under veis i pasientintervjuene. Man kunne med frdel ha gjrt lydpptak av intervjuene, men med fare fr å gå glipp viktig infrmasjn sm intervjubjektene ikke ville ha sagt hvis det var pptak av samtalen. Ved pårørendeintervjuet var vi ftest t intervjuere, hvr den ene kunne ntere mens den andre spurte, ne sm fungerte bra. Vi er selv frnøyd med gjennmføringen av intervjuene. Vi hadde infrmert gdt på frhånd, ne vi trr har str betydning. Ansatte i avdelingen la til rette fr pasientintervjuene på en smidig g gd måte. Alle små g stre knkrete frbedringsønsker fra den enkelte pasient/pårørende, sm ikke hadde direkte med spørsmålene å gjøre, ble tatt vare på i en «gjøremålsliste» sm ansatte har gjennmgått g krysset ut etter hvert sm ppgavene er utført. Vi fikk tilbakemeldinger fra både nen pårørende g pasienter m at de hadde satt pris på å få bli intervjuet.

14 4.0 Utviklingsarbeid g resultater Intervjusvarene viste ss vei. Prsjektgruppa identifiserte fem tydelige utviklingsmråder sm det ble jbbet videre med i prsjektet ( ). 4.1 Individuell "trivselsplakat" fr hver beber «Jeg er ikke så åpen g utadvendt, men liker å høre når andre snakker» (dame). «Liker å diskutere ting sprt g plitikk» (mann). «Liker ikke hagestell, men hus g hjem. Nabene skrøt av at jeg hadde det pent g rent» (dame)», «Tre snekring» (mann), «Gikk på alle ftballkamper»(mann), «Har brdert mye, men hendene er ikke gde til det lenger» (dame), «Leser SA hver dag, g liker å prate med nen sm er klare g har tid» (mann). Helt fra idéstadiet hadde vi tanker m å lage en type «trivselsskjema» eller «trivselsplakat» sm en måte å kvalitetssikre pasientenes trivsel. Nå hadde vi intervjuet pasienter g pårørende g kunne bygge innhldet i vår «trivselsplakat» på infrmasjn herfra. Plakaten danner førsteside i den individuelle pasientpermen sm alle ansatte fte har i hånden. Den skal rutinemessig fylles ut i samarbeid med pasienter g pårørende, ne sm er sikret i frm av nye prsedyrer. Trivselplakaten frtsetter å hete nettpp dette, selv m den er mfrmulert fra å være en "plakat" til bli en frside. Trivselsplakaten er kanskje blitt prsjektets ansikt utad. Den er et knkret "prdukt" g lett å frhlde seg til. Der den er blitt presentert har den vakt psitiv interesse. Trivselsplakaten viser ne av hva tanken med prsjektet har vært. Trivselsplakaten presenteres i sin helhet på neste side:

15 «Jeg trives aller best når..» Skriv litt m rutiner, g hva jeg setter pris på i hverdagen: Navn:... Sivilstand:.. Jeg ppvkst i:. bdde der til.. flyttet til:.. Skle/studier:. Yrke:.. :. Interesser: Freningsliv Samler på... Temaer sm jeg er pptatt av / liker å snakke m: Marker med gul verstykningspenn: Familien Håndarbeid Nærmiljøet Hytta Barnas ppvekst Reiser/ferier Byen/kmmunen TV / Radi Egen ppvekst Jakt / Fiske Kirke/religin Ukeblader/Aviser Kjæledyr/husdyr Sang/musikk /Dans Kunst /kultur Yrkesliv Matlaging Hage/blmster Bil / båt Prsjekt Levende verdier i sykehjemmet, Enhet Omsrgstjenester Haugvll, Sarpsbrg kmmune. mah@sarpsbrg.cm

16 4.2 Refleksjnssamtaler med ansatte i avdelingen Vi valgte veldig raskt å starte refleksjnsgrupper i avdelingen hver fredag i frlengelsen av ansattes felles lunsj. Etikkhåndbka (KS) g en rapprt "Tid til refleksjn" fra Haugtun Utviklingssenter fr sykehjem i Oppland, ble nyttig lesing sm frberedelse til å lede refleksjnsgruppene. Vi brukte gså refleksjnskrt ifht pasientrettighetslven kap 4a. Ansatte tk gdt imt tilbudet m en halv times ukentlig refleksjnstid. Vi valgte å være i avdelingskjøkkenet, med glassdører ut til fellesarealene. Her er det dører å lukke igjen, slik at vi kunne snakke åpent, samtidig var vi i nær tilknytning til avdelingen g tilgjengelig ved ekstra behv. De ansatte sm deltk i samtalene valgte raskt å være åpne med sine temaer: «Gjrde jeg en gd nk jbb fr pårørende da mren hans døde?» (ansatt)), «Synes pasientene det er greit å få en klem?» (ansatt), Samtalene handlet ftest m dagliglivet i avdelingen, m vanskelige pasientsituasjner, m samhandling med pårørende, m pasientenes medbestemmelse kntra tvang, m egne reaksjner. «Er det rett å sette en smertestillende stikkpille sm legen har frrdnet, når pasienten gir uttrykk fr at han ikke vil?» (ansatt), «Hvem bestemmer at en pasient skal pp g gå?» (ansatt) Hvis ikke ansatte selv hadde et tema, kunne vi trekke et refleksjnskrt sm alltid ga gde samtaler. I praksis varte samtalene ftest i ¾ time. Opprinnelig var tanken at ansatte selv kunne lede refleksjnssamtalene på mgang. Dette hadde de ikke lyst til. Det ble derfr prsjektleder Marit sm fikk denne hyggelige ppgaven. I løpet av prsjektperiden fikk hun gså litt pplæring i veiledningsmetdikk, ne sm ga større trygghet i rllen sm leder av refleksjnsgruppene. Det ble gjennmført 19 refleksjnssamtaler i prsjektperiden, g ansatte ønsker å frtsette med slike samtaler, ne ledelsen støtter. 4.3 Aktiviteter i avdelingen "Kan vi starte med gitarkurs fr persnalet?", spurte en ansatt på persnalmøtet. Vi var nettpp i ferd med å gjennmgå de annymiserte intervjusvarene. Et av punktene sm særlig pårørende etterlyste var j at det skulle skje mer i avdelingen. «Trygg g glad i Rød avdeling» er et slagrd sm frplikter. Også de av pasientene sm var "friskest" hadde gitt uttrykk fr ønske m mer aktivitet, eller «nen å prate med». Frslaget m gitarkurs sl gdt an, g da sykepleier Alvhild sa ja til å undervise en gruppe ansatte i gitarspill var det ingen tvil! Gitarkurset ble hldt i løpet av høsten, med seks ansatte sm deltakere.

17 Ansatte på jbb hadde kurset i arbeidstiden g alle deltakerne frpliktet seg til å delta selv m kurset km på en fridag. Gitarpplæringen ble samtidig en aktivitet sm pasientene kunne glede seg ver å følge med på, da den fregikk i avdelingens stue i timen før middag. Trivselsteamet ved sykehjemmet kjøpte inn gitarer til alle avdelinger. Et par av de intervjuede pasientene ønsket seg gammeldans-musikk g at nen kunne kmme g spille trekkspill. Vi har fått i gave en cd-spiller g har gått til innkjøp av hyggelig musikk. På prsjektets avslutningsfest hadde vi besøk av en dyktig trekkspiller sm underhldt. Også andre hyggelige aktiviteter er gjennmført i prsjektperiden. Vi nevner Veteranbildagen i juni, da pasienter g pårørende ble invitert på tur med trivelige sjåfører g biler fra Brg Mtrhistriske klubb. Vi nevner gså Kulturdagen i ktber, med hbbyaktiviteter g baking. Ansatte har jbbet fram en ukeplan fr faste aktiviteter i avdelingen. Her har avdelingen en jbb å gjøre med realiseringen. Det planlegges et aktivitetsprsjekt i hele enheten i 2014, sm vil kunne bli et ekstra løft fr trivsel g glede i avdelingen g i hele sykehjemmet 4.4 Infrmasjn Trygghet er en av våre verdier g viktig fr trivsel. I intervjuene km det fram at pårørende pplevde manglende infrmasjn, spesielt ved innflytting i avdelingen. Gd infrmasjn er viktig fr pplevelse av trygghet, g prsjektgruppa har derfr utarbeidet en infrmativ fargebrsjyre m sykehjemmet sm skal gis til pasient g pårørende i frbindelse med tilbud m pphld i sykehjemmet. Det er gså blitt utarbeidet en fargebrsjyre fr avdelingen - "Velkmmen til Rød avdeling. Denne brsjyren er laget i wrd-frmat, slik at hver avdeling kan tilpasse den spesielt til seg, g skrive ut etter behv. Til ftgrafering g ppsett av brsjyrene har vi fått gd hjelp av infrmasjnsavdelingen i enhet Kmmunikasjn g service, Sarpsbrg kmmune. Et annet tema er infrmasjn m pasient gitt til pårørende. En pårørende ga uttrykk fr å få i verkant mye infrmasjn, særlig når det gjaldt ting hun ikke pplever det sm naturlig at hun vet m sin far. Hun var ikke vant til å vite alt m persnlige ting, g ønsket det heller ikke. Dette svaret førte til gde diskusjner på persnalmøtet, g større bevissthet m hvilken infrmasjn sm skal gis g til hvem. Hva ønsker pasienten g hva ønsker pårørende? 4.5 Utvikling av nye prsedyrer Prsjektgruppa frstd tidlig i arbeidet at det måtte jbbes fram nye prsedyrer i avdelingen g enheten fr å sikre at gd infrmasjn ble gitt g at pasientens medbestemmelse blir ivaretatt. Her følger en del av endringene vi jbbet med: Prsedyre/rutine i frbindelse med mttak av ny pasient er blitt justert slik at infrmasjn sikres g pasientens trygghet ivaretas. Her starter gså utfylling av trivselsplakat, g både pasient g pårørende tilbys samtale i løpet av krt tid. Helt nytt er at ny pasient skal tilbys samtale i løpet av første uke, g etter 3 uker. Dette er med tanke på å sikre pasientens medbestemmelse g gi ansatte mulighet til å bli kjent med pasientens egne ønsker g frventninger. Helt nytt er gså en prsedyre/rutine sm både ivaretar medpasienter g taushetsplikten verfr pasienten selv i frbindelse med alvrlig sykdm/dødsfall i avdelingen. Dette tema km fram i intervjuer g samtaler med pårørende, sm en kilde til utrygghet. Pasientene kan bli urlige når en medpasient plutselig blir brte - plassen blir tm. Ansatte har taushetsplikt. Dette er et vanskelig dilemma hvr vi valgte å rådføre ss med NSF Råd fr sykepleieetikk. Ut fra

18 svaret de ga g egen vurdering av hva sm ppleves sm naturlig i situasjnen ble det laget prsedyre/rutine sm ivaretar flere behv: Rutine fr å ivareta taushetsplikt verfr pasient/medpasienter ved alvrlig sykdm - "stlen er tm". Eksempel: Snakke med den alvrlig syke (eller de pårørende); "De andre pasientene spør etter deg. Kan vi frtelle dem at du er blitt syk g sengeliggende?" Rutine ved dødsfall: Tenne lys neste dag, sette fram bilde av den døde, en rse. Gi anledning til å minnes g snakke sammen m at vedkmmende er død. En tidskrevende del av arbeidet med prsedyrer/rutiner ble å få dem alle til å stemme med hverandre. Det ene leder til det andre, g alt må stemme. Vi valgte å marbeide g slå sammen i stedet fr å legge til nye prsedyrer/rutiner. Vi laget gså vedlegg til prsedyrene, f.eks sjekklister g samtaleskjemaer, sm ble satt inn i prsedyredkumentet etter "slutt på prsedyre". Dette fr å ha ting sm hører sammen på samme plass. Prsedyrene har senere vært drøftet i enhetens kvalitetsteam, g innføres frmelt fra Det vil bli gitt infrmasjn m endringer g tillegg på persnalmøter i undervisningssammenheng. 5.0 Drift av prsjektet Mye av arbeidet fregikk i prsjektgruppa g på persnalmøtene i avdelingen, men gså ved at prsjektleder alene eller i samarbeid med nen fra gruppa har bearbeidet infrmasjn, dkumentert arbeidet, frberedt samlinger mm. Enhetsleder Lenes rlle sm leder av styringsgruppa var viktig fr at prsjektet har fått både handlingsrm g øknmi til å gjennmføres. Hun fulgte prsjektet nært g bidr med ideer, fysisk nærvær g støtte. Teamleder Bente (med i styrings- g prsjektgruppa) hadde en viktig rlle ved å løfte prsjektet fram i avdelingen g legge driften til rette fr at prsjektet kunne gjennmføres. Prsjektleder Marit har hatt prsjektet sm sin største arbeidsppgave i stre deler av prsjektperiden. Styringsgruppa møttes ftest hver 14.dag. Her følger en detaljert versikt ver møter m.m. i prsjektperiden 15/2-20/9:

19 Styringsgruppa timer Prsjektgruppa 6 26 timer Andre arbeidsmøter 6 12 timer Refleksjnssamtaler timer Persnalmøter 3 5 timer Viet prsjektet Møte med pårørende 1 2 timer Infrmasjn g dialg Dybdeintervju pårørende 7 8 timer Representerte 6 pasienter Dybdeintervju pasienter 5 5 timer Veilederpplæring 2 4 timer Evalueringsveiledning 1 2 timer Avslutningsmarkering med «bløtkakefest» g trekkspillmusikk 1 2 timer Pasienter, pårørende, ansatte I juli var det ferie, men ut ver det har vi hldt prsjektfkus g arbeidet målrettet i hele prsjektperiden. 5.1 Øknmi Den langt største utgiften var sm frventet frikjøp av ansatte til deltakelse i prsjektarbeidet. Ut ver dette brukte vi penger til faglitteratur.l., til buttns g jakker med påsydd prsjekt-lg "Trygg g glad i Rød avdeling". Avslutningsfesten fr pasienter, pårørende g ansatte ble gså dekket av prsjektmidler. Enheten bidr med halvparten av frikjøpsutgiftene, sm budsjettert. Vi hadde søkt fylkesmannen m «Frie midler», g fikk innvilget hele søknaden på krner. 6.0 Å dele det gde arbeidet Et peng med å drive prsjekt er at gså andre skal få nytte g glede av arbeidet sm er gjrt. De andre avdelingene i eget hus er en selvfølge. De har gså fått drypp g ppdateringer under veis. Nå sm første evaluering er gjennmført skal vi presentere prsjektet fr alle sm er interessert, ved å sette det pp sm undervisning 3 ganger i løpet av en uke (fr at mange skal få muligheten til å kmme). I juni km en jurnalist g laget en hyggelig avisartikkel m prsjektet «Tid fr å skape trivsel» I nvember fikk prsjektleder invitasjn til å presentere prsjektet i ledergruppa fr helse g ssial i Sarpsbrg kmmune. 20 minutter gikk frt, men vi klarte det bra, g fikk gd respns på innlegget. Gdt med støtte fra enhetsleder under veis. På nettverkssamlingen sm Fylkeskmmunen arrangerte i samarbeid med utviklingssenter fr sykehjem g hjemmetjenester, fikk vi presentere ss på en stand. Mange viste interesse fr trivselsplakaten. Prsjektleder jbber med en artikkel m prsjektet til tidsskriftet «Sykepleien». Kanskje blir den antatt g mange flere kan få innblikk i det gde arbeidet sm vi er så stlte av.

20 7.0 Evaluering av prsjektarbeidet sm helhet Mye fint har skjedd. Det har vært inspirerende g lærerikt. Vi har erfart at når vi spør får vi svar, g at det frplikter. Vi pplever at verdiprsjektet har bidratt til psitiv miljømessig utvikling sm kmmer pasienter g pårørende til gde, men gså faglig vekst fr avdelingen g de ansatte. En pårørende sm er daglig i avdelingen, g sm deltk i en evalueringssamtale etter prsjektavslutning mente å ppleve en enda bedre tne blant persnalet i avdelingen, men han var frtsatt pptatt av at det er fr lite aktivitet sm tilbys pasientene. Det er ikke lett å måle i hvilken grad avdelingens ansatte har hatt et eiefrhld til prsjektet. På vaktrmmet har persnalet hele tiden fått infrmasjn g invitasjn til aktiv deltakelse i prsjektet på en egen tavle, men med begrenset respns fra ansatte. Det faktum at alle persnalmøtene i periden har vært viet prsjektet, har nk hatt større betydning, sammen med buttns med verdiene, g jakker med prsjekt-lg. Ut fra tilbakemeldinger fra ansatte har refleksjnssamtalene vært et gdt tiltak sm kmmer pasienter, pårørende g ansatte til gde. 7 ansatte har fylt ut et evalueringsskjema (vedlegg 3) sm tk fr seg egen innsats g engasjement, vurdering av nytteverdien fr pasienter, pårørende g persnalet, g frslag til hvrdan arbeidet kan videreføres ut ver prsjektperiden. 6 av de 7 mente å ha bidratt psitivt i prsjektet ved å være aktivt med i samtaler g når endringer skulle innføres. De 6 mente gså å ha blitt bedre på å gi infrmasjn til pasienter g pårørende, g alle de syv mente å ha enda større fkus på brukermedvirkning. Alle pplevde å ha lært ne m etiske dilemmaer g å reflektere ver praksis. Tiltak sm ble nevnt fr å videreføre arbeidet var: Gde rutiner, minne hverandre på tiltakene, Frtsette det gde arbeidet vi gjør, Frtsette refleksjnssamtalene, Frtsette med å fkusere på det psitive det sm fremhever hldninger g verdier. Alle 7 mente at prsjektet hadde hatt psitiv innvirkning i avdelingen, g 5 var sikre på at pasienter g pårørende merket at det har kmmet ne gdt ut av arbeidet. 6 av 7 mente at verdiprsjektet har medført psitiv endring fr dem selv sm serviceytere. Å innføre bruk av trivselsplakaten har dg vært en utfrdring, men her er vi trygge på at når nye prsedyrer innføres fra januar 2014 blir dette en naturlig del av arbeidet. Vi sm har arbeidet i prsjektet, g sm ikke slipper taket i det vi mener å se enda større fkus på pasientenes trivsel. Vi ser at det er større fkus på pårørendes gde rlle, g vi får gde tilbakemeldinger fra pasienter g pårørende. Vi ser fr ss enda tydeligere resultater utver i 2014 når flere av tiltakene har fått tid til å bli en del av avdelingens dagligliv. I juni 2014 skal vi gjennmføre en ny evaluering, tilsvarende den vi har hatt i desember. Det blir spennende å se hvilke endringer sm da kmmer fram.

21 Vedlegg PROSJEKTEVALUERING ANSATTE Prsjekt "Levende verdier i sykehjemmet - Trygg g glad i Rød avdeling" har nå pågått siden februar/mars. Spørreundersøkelsen er annym, men besvares av alle ansatte sm et ledd i evalueringen av prsjektet. Vi blir veldig takknemlige fr kmmentarer sm utdyper svaret! Har du deltatt/ invlvert deg i prsjektet ved å snakke psitivt m prsjektet? Nei (kryss) Ja (kryss) Kmmentar:... lære verdisettet vårt g reflektere ver hva det kan innebære fr deg g pasient/ pårørende?...være aktiv i refleksjnssamtalene?...tenke ver det sm ble reflektert m i samtalene, g prøve å ta i bruk ne av det sm ble snakket m?... lære ne m etiske dilemmaer?... gjøre ne fr å imøtekmme ønskene sm km frem i intervjuene?... være aktiv på persnalmøter hvr prsjektet har vært tema?... tenke på pasientenes rett til selvbestemmelse g medbestemmelse?... gi enda bedre infrmasjnen til nye pasienter/ pårørende?... bli enda bedre kjent med pasientene, deres liv g interesser? ( f.eks i samtaler med pasient/pårørende, eller ved å ta i bruk trivselsplakaten )... freslå eller ta initiativ til hyggelige aktiviteter i avdelingen?... være psitiv g knstruktiv når andre freslår aktiviteter?... ved dødsfall i avdelingen lage en liten minnestund med pasientene, med duk, lys, blmst g evt. bilde? Har du, sm ansatt i Rød avdeling, nen tanker m hvrdan vi kan videreføre g ppretthlde de tiltakene vi har gjrt i løpet av prsjektet? (Eks: Aktiviteter, refleksjnssamtaler, trivselsplakat, infrmasjn g rutiner) Svar: Til slutt ønsker vi din ppfatning av følgende utsagn: Enig (kryss) Uenig (kryss) Kmmentar: Prsjektet har hatt psitiv innvirkning i avdelingen generelt! Pasientene merker at det er kmmet ne psitivt ut av prsjektet! Pårørende merker at det er kmmet ne psitivt ut av prsjektet! Prsjektet har medført psitiv endring fr meg sm serviceyter!

22