Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer

Transkript

1 Fall og velferdsteknologi 1

2 Prosjektgruppe Pia Bengtsson Mette Flogstad Edel S. Myhre Aasne Langerød Anne Lene Heldal Tove H. Skyer Prosjektrapport: ne.no/documents/ Helse%20og%20ve lferd/velferdsteknol ogi/prosjektrapport %20Fall%20Skien % pdf Ressurspersoner: Asle Hagen og Møyfrid Lillehaug

3 Omfang Kartlegge markedet Bli kjent med et utvalg løsninger Kartlegge brukere Matche løsninger og brukere Pilotere løsninger Tjenesteutvikling Evaluering Etikk

4 Prosjektets målsettinger Effektmål Brukere får bedrede muligheter til å mestre egen hverdag Brukere får økt trygghet Kommunen får økt kunnskap om velferdsteknologiske løsninger, sett i sammenheng med fallproblematikk Resultatmål Beskrive hvordan bruker har opplevd bruken av teknologi som kan forebygge og varsel fall Beskrive hvordan ansatte erfarer å ta i bruk teknologi for varsling av bevegelse og fall for eldre beboere og personer med demens

5 Prosjektets målsettinger arbeidsmål/delmål Velferdsteknologiske løsninger for fallforebygging og varsling av fall er kartlagt Prosjektgruppen har testet ut og gjort seg kjent med de velferdsteknologiske falltiltak som skal piloteres Brukere er kartlagt, og seks av disse er vurdert som målgruppe for tiltak rettet mot fall Brukere og pårørende har fått innføring i de utvalgte tiltakene, tiltakene er testet ut og bruken er evaluert De utvalgte teknologiske tiltakene er evaluert og sett i sammenheng med ordinære helse- og omsorgstjenester Produktevaluering/tilbakemelding er gitt til leverandører

6 Metode Kvalitativt arbeid: Småskala pilotering Forståelse for hvordan teknologien påvirker brukere, pårørende og ansatte Helhetlig kartlegging Fokus på riktig tiltak til riktig bruker Tjenesteutvikling og involvering av ordinære tjenester Praktisk utprøving og evaluering

7 Utstyr tatt inn i prosjektet 1 Optisk Sengevakt (Curacom) Veggmontert detektor Passiv varsling Ingen lyd Alarmsignal kan tidsforsinkes Tilbehør til sykesignalanlegg Målgruppe: Brukere som har fallfare på natt

8 Utstyr tatt inn i prosjektet 2 Fallalarm Enkel (Cognita) Posisjonering og alarmvarsling Mottak via smarttelefon Sensor registrerer liggende stilling Passiv varsling Toveis samtale Utendørs (og innendørs) Målgruppe: Brukere med fallfare som ferdes utomhus uten følge

9 Utstyr tatt inn i prosjektet 3 Vigi fall (Carepartner) Målgruppe: Brukere som forflytter seg selvstendig men har fallfare. Trenger varlingsmulighet innomhus, 24t i døgnet. Helautomatisk Registrerer harde og myke fall Passiv varsling Sensor festes med vanntett plaster Fri-soner etableres Toveis samtale Innendørs

10 Kartlegging av brukere Prosjektmedarbeiderne kjenner brukermassen har foreslått aktuelle kandidater i prosjektmøtene Prosjektgruppa har sammen kommet frem til hvilke aktuelle kandidater som bør kartlegges videre IPLOS-vurdering er hentet ut fra EPJ Ergoterapeut har gjennomført kartleggingssamtaler Samtykkekompetanse ble vurdert

11 Før oppstart av pilotering Prosedyrer Opplæring av ansatte Personalet på bokollektivene Hjemmesykepleien Nattvaktene Superbrukere Manuelle tilsyn opprettholdes Montering hos brukere Individuell tilpasning av utstyr Opplæring av brukere Informasjon til pårørende

12 Optisk Sengevakt kasus «Anna»: Aldersdemens. Bor i døgnbemannet kollektiv for personer med demens. Har ikke innsikt i egen situasjon. Går med rollator. Står i perioder opp om natten og vandrer. Har hatt flere fall. Kan ikke benytte ordinær trygghetsalarm. Ikke samtykkekompetent, men motsetter seg ikke tiltaket. Ingen tidsforsinkelse på alarm. «Kari»: Aldersdemens og leddgikt. Bor i døgnbemannet kollektiv for personer med demens. Redusert hukommelse. Ikke orientert for tid. Går med rollator. Fall har forekommet. Noe våken på natt, bl.a. ifm toalettbesøk. Samtykkekompetent. Er orientert om tiltaket. Ti minutters tidsforsinkelse på alarm.

13 Optisk Sengevakt erfaringer fra gruppeintervju med personalet Opplevd før-situasjon: Ansatte følte behov for ekstra tilsyn Opplevd nå-situasjon: Bruker 1 sine pårørende sier de er veldig trygget Bruker 2 sier at hun er glad for tryggheten Stor trygghet for de ansatte Det tekniske fungerer ikke helt optimalt Personalet ønsker sengevakt til alle beboerne Håndtering av Optisk Sengevakt har blitt en del av de ansattes arbeidsrutiner Superbrukerne ønsker regelmessig repetisjon

14 Optisk sengevakt prosjektgruppas erfaringer 1 Optisk Sengevakt er tilbehør til sykesignalanlegg Alternativ løsning kan gi ekstra utfordringer Kartlegging og etisk refleksjon er avgjørende for gode vurderinger Kan forebygge fall Kan potensielt erstatte behov for tilsyn Tidsforsinkelse er en viktig funksjon Har ikke back-up batteri ved strømbrudd Fineste innstilling er ikke funksjonell

15 Optisk sengevakt prosjektgruppas erfaringer 2 Fjernkontrollen er ikke universelt utformet Ekstra tilpasning av utstyret Lite krevende opplæring av ansatte Justeringer av teknologien har gitt færre feilalarmer Rutiner og prosedyrer for personalet må følges opp Teknisk kompetanse i kommunen er nødvendig for montering og oppfølging

16 Fallalarm Enkel - kasus «Bjørg»: Afasi etter hjerneslag, leddgikt. Bor i tilrettelagt leilighet. Noe redusert håndfunksjon. Redusert balanse. Har hatt mange fall. Går med rollator inne og ute. Har trygghetsalarm inne. Går turer ut, flere ganger i uken. Handler selv. Har ikke nytte av mobiltelefon for varsling.

17 Fallalarm Enkel erfaringer fra gruppeintervju med personalet Opplevd før-situasjon: Ansatte var bekymret når brukerne gikk ut på egenhånd Opplevd nå-situasjon: Bruker 1 sier hun er glad for å ha alarmen og føler seg trygg. Bruker den hver gang hun skal ut. Bruker 2 bruker ikke alarmen. Hj.spl. har ikke hatt ressurser til adekvat oppfølging. Ansatte mener alarmen er nyttig og trygger Ansatte skulle ønske de hadde bedre tid til oppfølging Ansatte ønsker regelmessig repetisjon

18 Fallalarm Enkel prosjektgruppas erfaringer 1 Vakttelefoner som skal motta alarmvarsler må ha deaktivert mobilsvartjeneste. Vakttelefon må være smarttelefon Opplæring tar tid! Programmering/oppsett av alarmen må håndteres via PC. Opplæring i bruk av kartapplikasjonen til Google maps kan være utfordrende. Google Maps er upresis og har feil i kartbildet

19 Fallalarm Enkel prosjektgruppas erfaringer 2 Fallalarm Enkel egner seg ikke innomhus for personer som sitter bakoverlent. Fallalarm Enkel krever SIM-kort/mobilabonnement Dårlig lydkvalitet på toveis kommunikasjon Svært viktig at alarmen nullstilles etter utløst alarm Individuell tilpasning nødvendig

20 Vigi fall - kasus «Berit»: Slitasje i hofte. Ustø og svimmel. Har hatt mange fall. Har hatt lårhalsbrudd. Går med rollator. Bor i tilrettelagt leilighet. Selvhjulpen i det aller meste. Redd for å falle. Har trygghetsalarm.

21 Vigi fall erfaringer fra intervju med bruker Opplevd før-situasjon: Redd for å falle, spesielt i dusjsituasjon. Opplevd nå-situasjon: Fortsatt redd for å falle, men sier Vigi fall gir ekstra trygghet. Har hatt fall, og Vigi fall fungerte som den skulle Har benyttet ordinær trygghetsalarm parallelt Har ikke ubehag med plaster eller plasterbytte Har ikke ubehag med sensor «Den kan alle bruke, tror jeg»

22 Vigi fall erfaringer fra gruppeintervju med personalet Alarmen er nyttig, og trygger Rutine for plasterskift har fungert Brukerne har ikke reagert på plasteret Fungerte som den skulle Stor fordel for alle parter hvis det virker Absolutt noe å satse på videre

23 Vigi fall - prosjektgruppas erfaringer 1 Opplever teknologien som avansert men solid Riktig IT-kompetanse / teknisk kompetanse og support er avgjørende Mer ansvar på teknisk ansvarlig i kommunen når leverandør er langt unna Krevende å tilpasse frisoner Dansk leverandør og fransk produsent er språkmessig utfordrende ved behov for support

24 Vigi fall - prosjektgruppas erfaringer 2 Teknisk ansvarlig må ta imot varsler om vedlikehold Krever SIM-kort/mobilabonnement Avgjørende med god mobildekning (GSM-nett)

25 Generelle erfaringer fra prosjektarbeidet 1 Uforutsette hendelser dukker opp Implementering i ordinære tjenester er krevende Implementering i ordinære tjenester bidrar til tjenesteutvikling og gir verdifull informasjon og læring Tiltak må baseres på hva som er viktig for brukerne Tilgang på helsejuridisk kompetanse er en fordel Nødvendig å kunne vurdere samtykkekompetanse

26 Generelle erfaringer fra prosjektarbeidet 2 Detaljer er viktig! Tids- og ressursbruk må avklares og forankres hos alle aktuelle ledere før oppstart Tid og ressurser er avgjørende Viktig å komme i gang så snart som mulig Aktuelle brukere kan bli uaktuelle før man får iverksatt Individuell oppfølging, tilpasning og justering er helt nødvendig - for hver enkelt bruker Positivitet!

27 Lykke til i egen kommune! Laget av Toril Laberg 2011