Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Transkript

1 Velferdsteknologiens ABC Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

2

3

4

5

6

7

8

9

10 Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging Hvorfor? Ansatte som har jevnlig kontakt med pasienter og brukere har en viktig rolle i å oppdage behov for formidle dette internt Det kan være nyttig å bruke ulike metoder for å få en grundig forståelse av situasjonen og hvilke muligheter som finnes Målrettede samtaler, observasjoner og kartleggingsskjemaer er de vanligste metodene for ansatte ift å oppdage behov og følge opp tiltak

11 Sentrale tema i emne B Presentasjon av mulige teknologiske løsninger Trygghetsskapende teknologier Mestringsteknologier Utrednings- og behandlingsteknologier Velværeteknologier Noen velferdsteknologiske løsninger som er i bruk i kommunene i dag og hvilke behov de skal dekke (formål med teknologien) Innføring og bruk av velferdsteknologi må alltid ses i sammenheng med de omgivelsene og den situasjonen pasienter og brukere er i Mange velferdsteknologiske produkter kan brukes til ulike formål og dekke flere behov Utviklingen går raskt og ny produkter som dekker andre behov kommer stadig på markedet

12

13

14

15

16 Sentrale tema i Emne C Lovverket: I helse- og omsorgstjenestene vil bruk av velferdsteknologi som regel vurderes på samme måte som andre hjelpemidler og tiltak som tas i bruk Et område skiller seg ut og kan være spesielt. Det gjelder tiltak der man tar i bruk varslings- og/eller lokaliseringsteknologier (for eksempel bruk av GPS, døralarmer m.m.). Regnes som et inngrep i privatliv og frihet Det er særlig to sett av lovregler det er viktig å kjenne til når det gjelder varslings- og lokaliseringsteknologi. Dette er: Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4, samtykke til helsehjelp Helse- og omsorgstjenesteloven kap 9, rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt over personer med psykisk utviklingshemming

17 Fra ny veileder for saksbehandling (januar 2016), tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven Det er særlig fire spørsmål som er viktige og som til en viss grad har betydning for hvilket lovverk og hvilke regler som kommer til anvendelse: 1. Er det snakk om inngripende teknologi? Hvis ja, må det foreligge et rettsgrunnlag, enten samtykke eller hjemmel i lov 2. Er pasienten/brukeren samtykkekompetent? Konkrete vurderinger 3. Er det teknologi for medisinsk varsling e.l., eller er det mer trygghetsskapende (lavterskel) teknologi? Motstand eller ikke motstand? Hjemles i pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 eller 4A hvis motstand. Helse- og omsorgstjenestelovens kap 9 hvis personen har diagnosen psykisk utviklingshemming 4. Tilbys teknologien som ledd i nødvendige helse- og omsorgstjenester, eller tilbys den for å dekke et behov som kommunen ikke har plikt til å dekke? Hvis nødvendige tjenester gjelder forskrift om egenandeler. Hvis ikke kan kommunen kreve at personen betaler for tilbudet selv

18

19 Eksempel fra saksgang i Trondheim kommune

20 Etikk og etiske teorier Etiske teorier og prinsipper er retningslinjer som kan hjelpe oss til å utføre en forsvarlig helse- og omsorgstjeneste Emne C inneholder bl.a.: En kort oversikt over etiske teorier Støtte til å reflektere over handlingers etiske aspekter og konsekvenser Støtte til å utvikle etisk kompetanse Litt om etisk refleksjon som metode En rekke refleksjons- og gruppeoppgaver Bygger på materiell m.m. som er utviklet av KS i samarbeid med forskningsmiljøer og en rekke kommuner

21

22 Sentrale tema i emne D Emnet handler om hvordan man finner riktige velferdsteknologiske løsninger til tjenestemottakerne Hva betyr det å delta i en utprøving og hvordan kan det gjøres konkret? Virker teknologien? Hvordan involvere pasienter/brukere, pårørende? Hvem har ansvaret for oppfølging osv?

23 Sjekkliste med punkter som må diskuteres og avklares 1. MÅL: Hva er formålet med utprøvingen? Hva er viktigst å lære noe om? 2. KONSEKVENSER: Hvilke planlagte og uforutsette konsekvenser kan de nye tiltakene føre til for dem som er involvert? 3. OMFANG OG PROSESS: Hvilke og hvor mange ansatte skal delta? Hvilke teknologiske løsninger skal prøves ut? 4. TID: Hvor lenge skal utprøvingen vare? Hvem skal delta: Bruker, pårørende, ansatte, leverandører? Hvordan skal de ulike deltakerne involveres og hva slags oppgaver og roller skal de ha? 5. INFORMASON: Hvem trenger hvilken informasjon? Hvordan skal erfaringer og synspunkter føres tilbake til ledere og ansatte slik at det danner grunnlag for en ordinær tjeneste?

24 Sjekkliste med punkter som må diskuteres og avklares 6. OPPLÆRING: Hva slags behov har de ulike deltakerne for opplæring? Hvem har ansvaret for opplæringen? 7. FEILHÅNDTERING: Hvordan håndtere underveis og av hvem? 8. LÆRING: Hvordan fange opp kunnskap om utprøvingen? Hvordan formidle videre? 9. EVALUERING: Virker tiltakene som forventet? Hvordan veie konsekvenser mot hverandre og måle effekter? 10. DOKUMENTASJON: Hvordan dokumentere erfaringer underveis på en strukturert måte?

25

26 Oppfølging av ny løsning hva er viktig å huske på? Tekniske hendelser som for eksempel: Lading/lavt batteri Feil ved teknologien Dekning Nettverksproblemer Er teknologien stabil og sikker, virker den «hver gang»? Vurdering av menneske, organisasjon og teknologi ved utprøving Tjenestemottakernes opplevelser og erfaringer Organisasjonens opplevelser og erfaringer Teknologien: Fungerer den som den skal? Møter løsningen behovet hos pasient/bruker?

27

28

29 Implementering og overgang til ordinær drift Emne C dreier seg mest om forhold internt i kommunen og hvordan hele virksomheten må jobbe sammen for å sikre at nye løsninger tas inn i den ordinære driften på en god måte Prosjekter og utprøvinger drives for å skaffe kunnskap og erfaring som kan tas i bruk i ordinær drift. God planlegging fra start til slutt er nøkkelen til en vellykket overgang Det er utfordrende og vanskelig å overføre kunnskap og læring som opparbeides i et prosjekt til resten av organisasjonen. Men slett ikke umulig! Overgang fra prosjekt til drift krever bred forankring på alle nivå i organisasjonen Lederne har et ansvar for å motivere og forklare nye roller- og ansvarsområder. MEN det er et FELLES ansvar å sørge for at nye løsninger tas inn i driften på en god måte

30 Sjekkliste for overgang til drift 1. Prosjektevaluering: Er det evaluert og oppsummert resultater fra prosjektet? Har ansatte fått tilgang til dette? Har du deltatt i diskusjoner om hva resultatene kan bety for deg som ansatt og for tjenesten som helhet? 2. Tjenesteinnovasjon og teknologi: Er det anskaffet teknologi og beskrevet endringer i tjenestene? Har du vært involvert? 3. Forankring: Har involverte i og utenfor organisasjonen deltatt i diskusjoner rundt ny organisering, arbeidsprosesser, roller og ansvar? 4. Implementeringsplan: Er det laget en plan? Er det plassert ansvar for drift og oppfølging av de nye løsningene? Har ansatte deltatt i diskusjoner om hvordan læring fra prosjektet skal tas i bruk? 5. Gevinstrealiseringsplan: Er det etablert tydelige roller og ansvar for oppfølging av gevinster i drift? Har ansatte deltatt i diskusjoner om hva som kan være gevinster?

31