Årsrapport- Velferdsteknologi Midt-Buskerud

Transkript

1 2018 Årsrapport- Velferdsteknologi Midt-Buskerud Foslien, Rebekka Ruud, Toril

2 Innhold 1. Innledning Formål Målgruppe og mål Bakgrunn Prosjektplan og «grunnmur» Prosjektarbeid Økonomiske gevinster/forventede gevinster Oppsummering/ konklusjon... 7

3 1. Innledning Det oppfordres til samarbeid mellom kommuner og erfaringsutveksling nasjonalt vedrørende velferdsteknologi. På bakgrunn av dette valgte Modum, Sigdal og Krødsherad å gå sammen om å søke midler hos Fylkesmannen i Buskerud, og etablerte et felles prosjekt, «Velferdsteknologi Midt- Buskerud». Prosjektet fikk tildelt kr ,- for Det ble ansatt to prosjektledere i 50 % stilling hver, Rebekka Foslien og Toril Ruud. Nye tilskuddsmidler for 2018:kr ,-. Det søkes videre prosjektmidler for Modum kommune er vertskommune. Styringsgruppen for prosjektet er Helse- og sosialsjefene i de tre kommunene. Det er besluttet at prosjektet tar utgangspunkt i allerede eksisterende «nasjonale anbefalinger for velferdsteknologi». Prosjektet arbeider med en langsiktig plan for implementering av velferdsteknologi. 2. Formål Formålet med prosjektet er å bygge en «grunnmur» for systematisk og samordnet innsats for innføring av velferdsteknologi, samt bidra til fleksibilitet og fremtidsrettede tjenester. Arbeidet danner utgangspunktet for videre plan for integrering og implementering av teknologiske løsninger i tjenesten. 3. Målgruppe og mål Målgruppen er brukere av kommunale helse og omsorgstjenester i hjemmet. «Bygge en samordnet struktur for innføring av velferdsteknologi i Midt-Buskerud» 4. Bakgrunn Det er flere samfunnsmessige faktorer som påvirker det lokale utfordringsbildet og fremtidsaspektet i helse- og omsorgssektoren i Midt-Buskerud. Innføring av velferdsteknologi innebærer innovasjon og nytekning omkring hvordan tjenestene er organisert i dag, og hvordan vi kan skape bærekraftige tjenester i fremtiden. Som følge av de nasjonale føringene skal velferdsteknologi være innført i kommunene innen år 2020.

4 5. Prosjektplan og «grunnmur» Prosjektplan En del av prosjektplanen omhandler en grunnmur som består av flere prosesser som skal koordineres parallelt med definerte lokale satsningsområder. Det er dannet arbeidsgrupper i hver kommune som består av fagpersoner og ressurspersoner som aktivt arbeider med satsningsområdet. Prosjektplan Velferdsteknologi Midt-Buskerud Grunnmur Grunnmuren gir en helhetlig forståelse for prosessen, steg for steg. God forankring i alle ledd bidrar til trygg implementering, effektivisering og bedre ressursbenyttelse. Grunnmur velferdsteknologi 6. Prosjektarbeid Kartlegging og utredning av satsningsområder Modum Sykesignalanlegg og digitale trygghetsalarmer, digitalt tilsyn og medisineringsstøtte. Sigdal- Sykesignalanlegg og digitale trygghetsalarmer, digitalt tilsyn og lokaliseringsteknologi Krødsherad- Sykesignalanlegg og digitale trygghetsalarmer, medisineringsstøtte og digitalt tilsyn. Informasjon Prosjektlederne holder jevnlig foredrag for ulike frivillige og politisk valgte organisasjoner. Målet er å nå ut til flest mulig innbyggere, og skape interesse og forståelse for velferdsteknologi som en ressurs. Representanter for de tre eldrerådene involveres aktivt for å sørge for brukermedvirkning i prosjektet. Det er i tillegg gitt informasjon til ansatte, ledere, politikere og rådmenn i ulike fora. Det arbeides med informasjonsmateriell generelt for «Velferdsteknologi og digitalisering», sammen med regionrådskoordinator og digitaliseringssjef. Utarbeidelse av brosjyre til innbyggerne. Kompetanseheving Oppstart september 2018 med opplæringspakken for ansatte: «Velferdsteknologiens ABC». Deltakere fra de tre kommunene er representert.

5 Utarbeide tjenesteforløp Innhenter allerede eksisterende kunnskap fra andre kommuner og erfaringer i de nasjonale prosjektene. Lokale tilpasninger og samarbeid med de lokale arbeidsgruppene danner grunnlaget for gode rutiner for å kvalitetssikre alle deloppgaver. Kartlegge behov for endringer i infrastruktur Pågående samarbeidsprosess; digitaliseringssjef/digit- gruppa, nærliggende kommuner. Koordinerer og ser sammenhenger for videre fremdrift i anskaffelser av velferdsteknologi. Utredning av felles løsninger Styringsgruppen har vedtatt å utrede felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer /trygghetspakker for de tre kommunene. Man ser fordeler med felles anskaffelse, både med tanke på økonomiske gevinster og lokalt samarbeid om de tekniske løsningene. Det pågår utredning av lokale behov til bruk i utarbeidelse av kravspesifikasjon/anbudsprosess i Økonomiske gevinster/forventede gevinster Modum kommune: Modum har valgt å fokusere på utprøving av elektroniske medisindispensere, og er i tillegg del prosessen med utredning av felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer sammen med de to andre kommunene. Samtidig er utskifting av gamle sykesignalanlegg ved Frydenberg rehabiliteringssenter, samt ved Geithus- og Vikersund bo- og dagsenter vedtatt som en av investeringene i Økonomiplan I utgangspunktet var det avsatt midler til nye sykesignalanlegg ved alle tre institusjonene. Ved deltakelse på et seminar med Husbanken ble det opplyst om muligheten for å søke tilskuddsmidler til investering av nye sykesignalanlegg. I samarbeid med de tre virksomhetslederne ble det gjort en kartlegging av faktiske behov. Konklusjon ble at det ved Geithus bo- og dagsenter var tilstrekkelig å benytte oppgraderte trygghetsalarmer med mulighet for tilkobling av ulike sensorer, fremfor sykesignalanlegg. Det ble videre søkt Husbanken om tilskuddsmidler til investering ved Frydenberg og Vikersund bo- og dagsenter. VBD har høsten 2018 iverksatt arbeidet med oppgradering av sykesignalanlegg fra Ascom. Oppstart ved Frydenberg antas i slutten av november GBD har høsten 2018 oppgradert sitt system med digitale trygghetsalarmer, kamera ved utgangsdører og mobiltelefoner for mottak av alarmer.

6 Gevinster: I «andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger», IS-2557, rapporteres det om gevinster som økt omsorgskapasitet, unngått oppbemanning på natt og kraftig nedgang i fall med skade ved innstallering av nye sykesignalanlegg. Økonomiske gevinster pr i dag: Sykesignalanlegg- Vikersund bo og dagsenter/frydenberg Estimert kostnad totalt: kr ,- Husbankfinansiering: inntil kr ,- Total besparelse: kr ,- GBD Digitale trygghetsalarmer i stedet for sykesignalanlegg Estimert kostnad: kr ,- Kostnader ved oppgradering : ca. kr ,- Besparelse: kr ,- Total besparelse, VBD, Frydenberg og GBD: kr ,- Medisineringsstøtte Hjemmetjenesten (nord, sør og mestringsenheten) Oppstart vår 2019, starte med minimum 10 brukere, 5 i hver sone Forventede gevinster: - Bruker: Medisin til riktig tid, utsette behov for hjemmetjeneste, økt selvstendighet/mestring - Tjenesten: bedre ressursbenyttelse, effektivisering av oppgaver i hjemmetjenesten, færre avvik ift medisinutlevering, bedre kvalitet på tjenesten, reduserte kjørekostnader, færre besøk per. dag Digitale trygghetsalarmer: Forventede gevinster: Større fleksibilitet, rigget for fremtiden, bo hjemme lengre, utsette behov for tjenester, tryggere håndtering av alarmene. Sigdal kommune Sigdal kommune prioriterer utskifting av analoge trygghetsalarmer til digitale.. Nåværende alarmsystem er sårbart og ressurskrevende i forbindelse med at mottak av alarmer håndteres av personalet på Sigdalsheimen. Dette gir liten fleksibilitet og bruk av unødvendige mellomledd. Risiko med at ansatte ved Sigdalsheimen er opptatt, som igjen medfører forsinket respons på alarmer.

7 Sigdal ønsker også å utarbeide rutiner og se på organisering for bruk av lokaliseringsteknologi som GPS og mobile trygghetsalarmer for mennesker med kognitiv svikt og orienteringsvansker. Målet er å ha etablerte rutiner klart når behovet oppstår. Digitale trygghetsalarmer og utredning av mottak for alarmer Forventede gevinster: Større fleksibilitet. Frigjøring av tid for personalet ved Sigdalsheimen. Trygghet for hjemmeboende og beboerne ved Eldresentret i Eggedal og Prestfosstun med direkte varsling til hjemmetjenesten eller et eksternt responssenter. Nye trygghetsalarmer med flere funksjoner kan koble flere sensorer til alarmene rigges for fremtiden, bo hjemme lengre, økt selvstendighet, utsette behov for tjenester GPS: Forventede gevinster - For bruker og pårørende: mindre tvang/konflikter, økt livskvalitet, økt fysisk aktivitet, økt trygghet, pårørende kan stå lengre i jobb. - For kommunen: hindre leteaksjoner, utsette behov for tjenester fra kommunen og evt. sykehjemsplass, mindre ressursbruk. Kostander ved innkjøp av GPS til ca. kr. 2000, er liten kontra kostander ved en sykehjemsplass til ca. 1.mill.kr. Krødsherad kommune: Krødsherad startet med utprøving av elektroniske medisindispensere våren Bakgrunnen er store kjøreavstander og bedre ressursutnyttelse i hjemmetjenesten. Nytt sykesignalanlegg monteres i forbindelse med bygging av nytt sykehjem, og kommunen inngår i samarbeidet med de to andre kommunene om behovskartlegging for felles anskaffelse av trygghetsteknologi. Kommunen har tilsvarende utfordring som Sigdal, med at mottak av alarmer pr i dag gjøres via ansatte på Kryllingheimen. Gevinster: Digitale trygghetsalarmer og utredning av mottak for alarmer Forventede gevinster: Frigjøring av tid for personalet ved Kryllingheimen. Trygghet for brukerne med direkte varsling til hjemmetjenesten eller et eksternt responssenter. Nye trygghetsalarmer med flere funksjoner kan koble flere sensorer til alarmene rigges for fremtiden, bo hjemme lengre, økt selvstendighet, utsette behov for tjenester. Medisindispenser: Oppstart vår 2018, satt ut 5/10 dispensere i hjemmetjenesten Foreløpige gevinster: Medisiner tatt til riktig tid: 98,8 % - Forventede gevinster: Bruker: Medisin til riktig tid, utsette behov for hjemmetjeneste, økt selvstendighet/mestring - Tjenesten: bedre ressursbenyttelse, effektivisering av oppgaver i hjemmetjenesten, færre avvik ift medisinutlevering, bedre kvalitet på tjenesten, reduserte kjørekostnader, færre besøk per. dag

8 9.0 Oppsummering/ konklusjon Fokus på kontinuerlig informasjon, involvering og inkludering skaper engasjement og eierskap. I de nasjonale prosjektene er disse elementene avgjørende for å sikre en god forankrings prosess. Erfaringer fra andre kommuner som har arbeidet med velferdsteknologi over lang tid, viser at forankring i alle ledd og kontinuerlig og god oppfølging/opplæring er en forutsetning for å skape nye bærekraftige helse og omsorgstjenester, men dette krever også tid. Velferdsteknologi ses i sammenheng med digitalisering generelt i kommunene. Prosjektlederne har hatt en koordinerende rolle i hver av kommunene, og holder trådene samlet innenfor velferdsteknologifeltet. I samarbeid med regionrådskoordinator og digitaliseringssjefen arbeides det også med å se hvordan velferd og teknologi henger sammen på tvers av sektorer. Etter å ha arbeidet i prosjektet i ett år, holdt foredrag og involvert ulike interessenter, har vi sett en utvikling fra skepsis og nysgjerrighet, til interesse, motivasjon og etterspørsel. Innbyggerne viser forståelse for sammenhengen mellom økt digital kunnskap og nytten av velferdsteknologi. Prosjektlederne ser at for å nå det nasjonale målet om implementering av velferdsteknologi innen 2020, er vi på god vei, og fokus videre bør rettes mot tjenestedesign, gevinstrealisering, implementering, drift og oppfølging.