TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015"

Grete Nesse
1 år siden
Visninger:

Transkript

1 TRYGGHETSALARMER Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015

2 Innbyggertall per : ( i høysesong) Areal: km2 (dvs. 1,5 ganger så stort som Vestfold fylke) Kommunesenter: Trysil sentrum (Innbygda) Lever i spenningen mellom skogsbygd og internasjonal destinasjon

3 Befolkningssammensetning Kriteriedata IS 2012 med folketall per IS 2013 med folketall per IS 2014 med folketall per IS 2015 med folketall per IS 2016 med folketall per IS 2017 med folketall per IS 2018 med folketall per Innbyggertall i alt Innbyggere 0-1 år (fra 2013), tidligere 0-2 år Innbyggere 2,5 år (fra 2013), tidligere 3-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 0-17 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år og over

502 Innbyggere 0-1 år (fra 2013), tidligere 0-2 år Innbyggere 2,5 år (fra 2013), tidligere 3-5 år 172 113 98 89 90 90 90 197 257 252 228 222 215 209 Innbyggere 6-15 år 712 682 685 700 696 692 688

4 MÅL Sentrale føringer krever at vi omstiller oss for å møte morgendagens omsorgsutfordringer (Meld. St ) «Trysil kommune skal utvikle tilbud som ivaretar hele mennesket og gir muligheter for livskvalitet og utvikling på grunnlag av den enkeltes forutsetninger.» (Kommuneplanens langsiktige del ) Hovedmålet er at velferdsteknologi skal være integrert i helse og omsorgstjenestene innen 2020 (Meld. St )

livskvalitet og utvikling på grunnlag av den enkeltes forutsetninger.

5 HJEMMETJENESTEN PER AUGUST 2015 Ca 300 brukere av helsetjenester og personlig assistanse (122 av disse har både/og tjenester) Ca 115 brukere av trygghetsalarmer (ca 35 %)

6 MÅL FOR HJEMMETJENESTEN Et meningsfylt liv i eget hjem Sikre innbyggerne nødvendig omsorg og helsehjelp av god kvalitet Tilrettelegge for mest mulig selvstendige livssituasjoner

7 VI HADDE Et utslitt analogt system uten ekspansjonsmuligheter Egen sentral fra 1996 Ofte utrykning ved «falsk alarm» Ingen IKT-backup på kveld og helg Ustabilt under tordenvær Ingen automatisk rapportering

8 I PERIODEN HAR VI FÅTT Digitalt system som går over GSM-nettet System uten nedetid Stabilitet (tordenværsikkert!) Mottakssentral med lydlogg og siling av utløste alarmer Månedsrapporter over utløste alarmer, antall og type Web-basert programmering God support fra leverandør

) Mottakssentral med lydlogg og siling av utløste alarmer

10 ERFARINGER SÅ LANGT Heldig/bra å starte med det nye alarmsystemet (det gamle var utdatert og sprengt) «Alle så behovet» Velvilje på alle kanter (positiv personalgruppe) Trenger ny organisering (nå kun 30 % stilling for installering) Bevissthet om dette som hjelpemiddel i Hjemmetjenesten på linje med hverdagsrehabilitering, frivillighet, bofellesskap, dagsenter for å unngå/utsette institusjonalisering Behov for kompetanseheving og kulturendring

installering) Bevissthet om dette som hjelpemiddel i Hjemmetjenesten på linje med hverdagsrehabilitering,

11 FORELØPIG HAR VI TESTET (FORELØPIGE PILOTER) Fallalarm Døralarm Nattkamera (Stillbilder; stiller inn hyppighet; aldri lagring) Sporing med GPS

12 HELDIGITALT SYSTEM GIR OSS MULIGHETER..som bygger opp under den totale måloppnåelsen At alle skal oppleve mestring og ha livskvalitet på grunnlag av den enkeltes forutsetninger.til å videreutvikle trygghetsalarmen slik at den inneholder funksjoner som er selvutløsende Fallsensor, røykdetektor, elektronisk døråpner, mobiltelefon og sporingsløsning

livskvalitet på grunnlag av den enkeltes forutsetninger.

13 MULIGHETER FORTS Sensorer Telenor Objects sensorer som kan kobles til trygghetsalarm

14 ØKONOMISK PERSPEKTIV Brukermedvirkning og trygghet kan ikke måles i penger. Har spart utgifter ved at vi har: 1) Utsatt sykehjemsplasser (trygg hjemme lenger) 2) Færre besøk og mindre kjøring i hjemmetjenesten (spart en kveldsvakt hver dag) Tidligere kjørte man ut på alle alarmer - nå siler mottaket ut de som ikke er reelle.

lenger) 2) Færre besøk og mindre kjøring i hjemmetjenesten (spart en kveldsvakt

15 ORGANISERING Løpende dokumentasjon av testpiloter Opprettet egen arbeidsgruppe for velferdsteknologi i 2014 o Arbeider med prosjektplan plan for pilotering og implementering av velferdsteknologi i hjemmetjenesten Trysil er vertskommune for regionalt arbeid med velferdsteknologi Prosjekt Velferdsteknologi Sør Østerdal Regionen

implementering av velferdsteknologi i hjemmetjenesten Trysil er vertskommune for

16 KNIRKEFRI OVERGANG? Fra analogt til digitalt.. JA God oppfølging fra profesjonelle leverandører o Spennende med neste steg - som innebærer kobling direkte mot pasientjournal

17 VEIEN VIDERE Sette velferdsteknologi i system Prosjektplan Informasjon og opplæring Internkontroll Tjenestetilbud Utprøving av flere typer teknologi

18 TAKK FOR OSS! Britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune

Like dokumenter

Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi. Prøysenhuset Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi Prøysenhuset 29.11.2016 Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder Hjemmetjenestens visjon Meningsfullt liv i eget hjem - Ansatte