«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

Transkript

1 BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder

2 Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet Bakgrunn Deltakerkommuner Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag «Bo lengre hjemme» i Stjørdal kommune og Selbu kommune Prosjektgruppe og samarbeidspartnere Rettslige og etiske rammer for bruk av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenesten Mål Hovedmål Delmål: Gevinster Kvalitet Produktivitet Kompetanse Økonomi

3 1. Om prosjektet Prosjektet «Bo lengre hjemme» er et samarbeidsprosjekt mellom Telenor Objekts, Visma og Værnesregionen. Prosjektperioden er estimert å vare i 3 måneder. Dette er et beta-prosjekt, det vil si et forprosjekt, som retter seg mot brukere som mottar bistand fra pleie og omsorgstjenesten i kommunene. Det handler om å ta i bruk allerede eksisterende teknologi. Teknologien er blitt utprøvd i mindre skala i norske kommuner, og Værnesregionen legger opp til å prøve ut dette i et større omfang. For å klare dette må organisasjonen bygge kompetanse rundt bruk av denne type teknologi. I tillegg må det gjøres tilpasninger i vårt pleie- og omsorgssystem, med bla. Mottak av alarmer direkte inn i den elektroniske pasientjournal. 2. Bakgrunn Vi vil i årene fremover få sterkere fokus på å utnytte de mulighetene teknologien gir, men dette vil ikke være avgjørende for evnen til å møte omsorgsutfordringene. Teknologi kan være med på å understøtte en ny utvikling som har fokus på hjelp til selvhjelp, selvstendighet, sosial deltakelse, aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering. Man håper at teknologi kan fremme egenstyring og uavhengighet og være en bidragsyter til at man føler egenmestring (Helse og omsorgsdepartementet 2011). NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» påpeker at ved bruk av teknologi kan bidra til å redusere ensomhet, som igjen kan være med på å opprettholde en god helse. Innenfor teknologiområdet har det skjedd mye de siste årene som kan bidra til at flere brukergrupper kan nyttiggjøre seg slik teknologi. Brukergrensesnittet er tilpasset ved blant annet berøringsskjermer, utbygging av mobilkommunikasjon (bredbånd), lavere priser og implementering. Generelt har sosiale medier økt kraftig de siste årene. Helsedirektoratets visjon for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er «Utvikling gjennom kunnskap». De har satt som hovedmål at man skal være pådriver for kunnskap og 2

4 kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Utviklingssenteret har fokus på at brukermedvirkning skal legges til grunn ved utvikling av tjenester. Kommunene i Værnesregionen har et sterkt ønske om å finne framtidsrettede løsninger og legge til rette for bruk av velferdsteknologi, både for å skape trygghet rundt beboere og deres pårørende, men også tilrettelegge for et sikkert og effektivt tjenestetilbud. 2.1 Deltakerkommuner Det er Stjørdal kommune og Selbu kommune som deltar i beta-prosjektet i Værnesregionen. Det er to kommuner, slik at man kan sammenlikne og se på likheter og ulikheter mellom de to kommunene, samt man bygger opp kompetansenettverk som kan benyttes til erfaringsutveksling og kompetansespredning. 2.2 Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag I Stjørdal kommune er prosjektet i regi av utviklingssenteret for hjemmetjenester i Nord- Trøndelag. Etableringen av utviklingssentrene ble sett på som et viktig tiltak for videre utvikling av helse- og omsorgstjenesten i tråd med føringene i Omsorgsplan I Midt- Norge har Ålesund kommune i Møre og Romsdal og Åfjord kommune i Sør-Trøndelag samme status som Stjørdal kommune, med hvert sitt Utviklingssenter for hjemmetjenester. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord- Trøndelag har skissert mulige framtidsprosjekter, der velferdsteknologi er et av de skisserte prosjektene som et nytt utviklingsprosjekt. 3

5 3. «Bo lengre hjemme» i Stjørdal kommune og Selbu kommune Kommunene og utviklingssenteret ønsker å ta i bruk velferdsteknologi for å skaffe seg erfaring på området, og for å bedre kvaliteten i pleie og omsorgssektoren. Prosjektet retter seg mot brukere som mottar tjenester fra hjemmebasert omsorg i Stjørdal kommune og Selbu kommune. Man har hovedfokus på å ta i bruk allerede eksisterende og standardisert løsninger. Fagrapporten «Velferdsteknologi» (06/2012) beskriver at kunnskapen om implementering av velferdsteknologi er mangelfull pr i dag og ny kunnskap må komme gjennom praktisk bruk og utprøving av utstyr. For at man skal klare å skaffe seg god erfaring på dette området må organisasjonen bygge kompetanse rundt bruk av denne type teknologi. Velferdsteknologi skal være et supplement til dagens tjenestetilbud for at brukerne skal kunne mestre sin egen hverdag på en mer selvstendig måte. Sensorteknologien som skal tas i bruk skal i gitte tidspunkter alarmeres rett inn i brukers journal i Mobil profil. På den måten får man en enhetlig journal. 3.1 Prosjektgruppe og samarbeidspartnere Det er etablert ei prosjektgruppe bestående av prosjektleder, IT- konsulenter, fagkoordinatorer ved fagenhetene, systemansvarlige for elektronisk pasientjournalsystemet, personer fra Telenor Objekts, Ascom, Visma. Disse personene skal utvikle programmet sammen, slik at det blir en godt brukergrensesnitt både for brukere og ansatte. Disse personene får økt kunnskap og ansvar, og skal være pådrivere ut i sine enheter på dette området. Det er rådmennene i Værnesregionen som utgjør styringsgruppen i prosjektet. Rådmennenes engasjement sikrer at den enkelte kommune har et solid og vedvarende fokus på prosjektet. Styringsgruppen i utviklingssenteret består av en rekke sentrale aktører som bidrar med faglig kompetanse, samt gi innspill til oppfølging av resultater av fagutvikling og forskning og 4

6 planlagte aktiviteter for erfaringsutveksling. I denne gruppen sitter blant annet representant fra HiNT, HiST, RO, NTNU, Senter for omsorgsforskning Midt Norge, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Værnesregionen, Utviklingssenter for sykehjem i Nord-Trøndelag- Verdal kommune, Helse Midt-Norge, Stjørdal kommune, Fysio-/ergoterapitjenesten, Brukerrepresentant Eldrerådet/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Brukerrepresentant Mental Helse Stjørdal. Flere av disse vil under hele eller deler av prosjektet trekkes inn og være delaktig som samarbeidspartnere. Tjenesteyterne i pleie og omsorgssektoren er sammen med brukerne, hovedaktører i dette prosjektet. Det er de som skal ta imot signaler fra sensorer, samt bistå brukeren i deres hjem for opplæring og bruk av teknologien. De skal være motivatorer ut til brukerne, for at man skal lykkes med det må tjenesteyterne få god informasjon og opplæring underveis i prosjektet. Man må ha informasjonsmøte og kartlegge behov for opplæring, for deretter å gi nødvendig opplæring. På den måten sikrer man at ansatte har den kompetansen som de har behov for ved oppstart av prosjektet. For at man skal være sikre at sensorteknologien fungerer slik den skal er det viktig at man har godt samarbeid med systemansvarlig for pasientjournalsystemet og Visma. Også med nettleverandører og IT- avdelingen i Værnesregion. Prosjektet jobber tett sammen med leverandører og systemutviklere for å kvalitetssikre at teknologien fungerer slik det skal, med blant annet tilpasset brukergrensesnitt. Man må også kartlegge leverandører opp mot kostnader og hvilke teknologiske løsninger som er mest kostnadsmessig å bruke. 5

7 4. Rettslige og etiske rammer for bruk av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenesten i hele prosjektperioden skal rettslige rammer være førende for utøvelsen av tjenester i Stjørdal kommune. Pasient- og brukerrettighetsloven gir brukere rett på tjenester ut fra sitt hjelpebehov. Kommunen har ansvar for å tilby tjenester etter 3-1 og 3-2. Det er forvaltningskontoret som fatter vedtak om tildeling av tjenester. Innenfor de rammene av de gjeldende lover kan kommune selv avgjøre hvordan man vil organisere sin tjeneste. Det vil i praksis si at kommunen kan tilby velferdsteknologiske løsninger som et ledd i pleie og omsorgstjenester. Tiltak skal likevel bare gjennomføres på grunnlag av samtykke eller annet rettslig grunnlag. I prosjektet vil man ha fokus på at brukere skal samtykke i at velferdsteknologiske løsninger blir tatt i bruk. Det legges stor vekt på god dialog og samarbeid med brukere og pårørende for at dette prosjektet skal bli vellykket. Det er utarbeidet prosedyre for innhenting av samtykke, det er laget et informasjonsskriv som blir delt ut/ gått gjennom til både brukere og pårørende. Det er i prosedyren beskrevet krav til dokumentasjon av samtykket i elektronisk pasientjournal. Velferdsteknologi har som mål at det skal bidra til trygghet for den enkelte, men det vil også inneholde et element eller potensial for overvåkning, ved at det gis mulighet til å observere personer når de tilsynelatende er alene, både i eget hjem og eventuelt ute også. Bruker kan ha opplevelsen av å være overvåket, som igjen kan påvirke brukers atferd negativt. Derfor skal man alltid stille krav om faglig forsvarlighet som et grunnleggende krav, som sikrer at metodene som blir benyttet skal ha forankring i fagkunnskap, og det skal være sammenheng mellom tiltak som anvendes og hva man ønsker å oppnå. Dette skal være dokumentert inngående i pasientjournalsystemet. Det skal også ligge et faglig skjønn på om hvorvidt man skal ta i bruk velferdsteknologi, det vil si at det skal faglig vurdering som skal uttale om behov for Underveis i prosjektperioden må man vurdere nytteverdien i bruk av denne type sensorløsninger til brukere som bor i eget hjem. Man må legge føringer i hvordan ta i bruk 6

8 denne type løsninger etter endt prosjektperiode. Dette må også fremlegges politisk i de aktuelle kommunene. Det er etablert kontakt med representanter fra Fylkesmann i Nord og Sør-Trøndelag, for å sikre den faglige rammen omkring brukerne og organisasjonen. 5. Mål 5.1 Hovedmål Velferdsteknologien skal bidra til økt trygghet og mestring hos bruker slik at bruker kan være mest mulig selvstendig. Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Nord- Trøndelag skal opparbeide seg kompetanse og implementere omsorgsteknologi som et supplement til tradisjonell tjenesteyting i hjemmetjenesten. Forankre prosjektet og bruk av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenestene i årene fremover. 5.2 Delmål: Etablere gode relasjoner og informasjonslinjer med våre samarbeidspartnere, inkludert brukerrepresentanter. Ansatte som skal utøve tjenesten skal ha kunnskap og kjennskap til teknologiske løsninger som blir brukt og ha kjennskap til internkontroll opp i mot dette området. Ved valg om velferdsteknologi skal det alltid vurderes etiske betraktninger i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytteverdi. Identifisere og kartlegge eventuelle barrierer med bruk av velferdsteknologi. 7

9 Tett dialog med leverandører i utvikling av helhetlig systemløsninger som understøtter behovene. 6. Gevinster 6.1 Kvalitet Ved å gjennomføre dette prosjektet ønsker man at brukerne får økt kvalitet på tjenesten de mottar ved å skape trygghet, sikkerhet, selvstendighet, sosial kontakt og kommunikasjon. 6.2 Produktivitet Brukerne får tilpasset bistand i sitt eget hjem som reduserer behov for institusjonsplass. Det er ønskelig at teknologien bidrar til at helsepersonell jobber mer effektivt, og kan bruke mer tid på pasientkontakt og helsefaglige oppgaver 6.3 Kompetanse Den erfaringen kommunene skaffer seg ved å delta i dette prosjektet gjør til at ansatte får økt sin kompetanse og får en kompetanseutvikling i tråd med nasjonale føringer for satsningsområder i pleie og omsorgssektoren. 7. Økonomi Det er søkt midler fra fylkesmann i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 8