Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015"

Borgar Olsen
8 måneder siden
Visninger:

Transkript

1 Velferdsteknologi med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

kroniske sykdommer Eldre, ensomhet og sosiale nettverk

2 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer Eldre, ensomhet og sosiale nettverk Fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne

3 Utvikling og utprøving 31 kommuner, 10 prosjekter Teknologier som prøves ut: Trygghetspakker (mobil trygghetsalarm, fallalarm, sensorer) Digitale medisindispensere Lokaliseringsteknologi Digitalt tilsyn på natt Elektroniske dørlåser Løsninger i sykehjem og boliger med heldøgns tjenester Logistikkløsninger for kjøreruter Utviklingsfase ut 2016 Spredningsfase fra 2017

4 Veikart for tjenesteinnovasjon V 1. 0 J U L I

5 Velferdsteknologiens ABC En opplæringspakke i velferdsteknologi Emner: Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi Lovverk og etikk Fra brukerbehov til ny løsning Utprøving og vurdering ved bruk Overgang til drift Utviklet av KS, Sintef og Høgskolen i Telemark på oppdrag av Helsedirektoratet Ligger ute i versjon 0.1 på KS.no

6 Gevinstrealisering og anbefalinger Kommer til jul 2015

7 Avstandsoppfølging «Stortinget har besluttet å bevilge 30 millioner til etablering av et stort nasjonalt prosjekt innen teknologi og tjenester for behandling og pleie hvor kronisk syke blir fulgt opp av helsepersonell på avstand ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger.» NCD: Hjerte/kar, Kols, Kreft og Diabetes Prosjektet skal omfatte følgeforskning av brukererfaringer og helseøkonomiske konsekvenser. Anslagsvis brukere Prosjekter i Trondheim, Oslo, Sarpsborg og Stavanger Utprøving i 2018 og spredning fra 2019

8 Barn og unge med funksjonsnedsettelser og fritid Tilskuddsordningen skal bidra til å ta frem kunnskap og prøve ut kommersielt tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger slik at barn og unge med nedsatt funksjonsevne enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter der fritidsaktiviteter aktivt støtter opp under habiliterings- og rehabiliteringsprosesser. Ordningen skal også bidra til at foreldre skal kunne kombinere arbeid med omsorg for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Prosjektet vil ha følgeforskning Oppstart i 2016

9 Eldre, ensomhet og sosial kontakt «Utvikle og prøve ut teknologiske verktøy som kan mobilisere eldre, pårørende, unge og eldre på måter som kan motvirke ensomhet og som kan bidra til å vedlikeholde og styrke eldres muligheter til å opprettholde sitt sosiale nettverk. Tiltaket skal legge til rette for møteplasser og samhandling mellom generasjoner, for eksempel gjennom tilbud om datahjelp fra unge til eldre mennesker.» Tilskuddet retter seg mot frivillige landsdekkende organisasjoner Prosjektet vil ha følgeforskning Oppstart i 2016 Hvordan kan man bruke teknologi for å motvirke ensomhet?

10 Flere ting Anbefalinger til arkitektur og infrastruktur Pilotering i 2016 Første versjon i 2017 Living lab Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder (Grimstad) Utprøvingsarena for velferdsteknologi (kommune/næringsliv) Universitetet i Agder (testlab) Normen for informasjonssikkerhet (www.normen.no) Veileder i personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi Ny versjon kommer Responssentertjenester Når vi går fra trygghetsalarmer til ting som sender forskjellige signaler må dette håndteres annerledes

11 En definisjon av velferdsteknologi NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» Er dette sant?

12 Et mangfold av tekniske løsninger

13 80/20 visjon «Når man indfører ny teknologi, utgjør selve teknologien kun 20 pct af de ændringer, der bliver sat i gang. Det meste handler om arbejdsgange gås efter og omlægges, så de giver det bedste utdbytte af teknologien, ellers falder man hurtig tilbage til de gamle vaner» Dorte Kusk, 2010 Endringer av arbeidsmåter, vaner og tenkning Brukerens og pasientens helsetjeneste Hverdagsrehabilitering Behovsdrevet innovasjon

14 Brukermedvirkning og lovverket Brukermedvirkning er en nedfelt rett i lovverket, blant annet gjennom pasient- og brukerettighetsloven. Denne sier at pasienter og brukere av helsetjenesten har rett til å medvirke på ulike måter i saker som har med dem å gjøre. Pasientens helsetjenester! Brukermedvirkning på tre sentrale punkter: I utformingen av tjenestetilbudet Ved valg av undersøkelses og behandlingsmetoder Rett til å medvirke ved valg av tilgjengelige og forsvarlige undesøkelses og behandlingsmetoder Ved gjennomføringen av tjenestene Samspill mellom tjenesteytere og brukere!

15 Varsling og lokaliseringsteknologi I mange tilfeller vil vurdering knyttet til bruk av velferdsteknologi være et tiltak på linje med andre hjelpemidler og tiltak i helse- og omsorgstjenestene Det området som kan være spesielt er vurdering av tiltak med varslings- og lokaliseringsteknologier Varslings- og lokaliseringsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenestene kan i noen tilfeller innebære et inngrep i en persons privatliv og frihet Aktuelle lovhjemler er: Pasient og brukerrettighetslovens 4-6a Pasient og brukerrettighetslovens kapittel 4A Helse og omsorgstjenestelovens kapittel 9

16 Tidlige dager 64 % av fylkesmennene har ikke mottatt vedtak om bruk av lokalisering enda 53 % av kommunene har ikke tjenestemottakere som bruker GPS som en del av tjenestetilbudet, det vil si frivillig (khol. 3-2 og pasrl. 6-4a) eller ikke frivillig (pasrl. kap 4a og khol. kap 9). De kvalitative svarene fra kommunene understøtter tallene som tyder på at det er tidlige dager Mange av svarene peker på at de er i gang, men på ulike plasser

17 Omfanget av erfaringer er lite I den halvparten av kommunene (15 stk.) som har brukere som har vedtak på lokalisering, har 53 % av kommunene (7 kommuner) fattet 1-5 vedtak 13 % (2) har fattet 6-10 vedtak 7 % (1) har fattet mellom vedtak. Resten (5) har ikke fattet noen nye vedtak dette året Dette medfører at det erfaringsgrunnlaget man har, i forhold til vurderingene som ligger til grunn for vedtaket og selve prosessen med å fatte vedtak dersom man tenker at det er annerledes å fatte vedtak om bruk av lokalisering enn andre tjenester.

18 Livet är fullt av möjligheter, Stig-Helmer

Like dokumenter

Status velferdsteknologi PER-CHRISTIAN WANDÅS OMSORGSKONFERANSEN 2015

Status velferdsteknologi PER-CHRISTIAN WANDÅS OMSORGSKONFERANSEN 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet 31 utviklingskommuner Spredningsfase fra medio 2017 Avstandsoppfølging