Være med på å utarbeide verktøy og standarder for at kommunene lettere skal kunne ta i bruk velferdsteknologi på en god måte.

Transkript

1

2 Nasjonale velferdsteknologiprogrammet «Samveis «startet i Være med på å utarbeide verktøy og standarder for at kommunene lettere skal kunne ta i bruk velferdsteknologi på en god måte. Mål: Trygghetspakken» er basert på en helhetstenkning av brukers behov og er en del av tjenesterekken av helse og omsorgstjenester Ulike velferds-teknologiske løsninger er testet og i drift. Målgruppe Vestre Toten: Eldre som bor hjemme Søndre land: Mennesker med nedsatt funksjonsevne Følge- med forskning Senter for omsorgsforskning

3 Mål Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene innen 2020 For brukere og pårørende Selvstendighet og egenmestring Økt trygghet for brukere og pårørende Gi muligheter for økt sosial deltakelse og kontakt med hjelpeapparatet - Forebyggende, tidlig innsats, rehabilitering, For kommunen/samfunnet Øke kvaliteten i tjenestene og gi samfunnsøkonomisk effekt Krever: Nye samarbeidsformer mlm kommune, brukere, pårørende, nærmiljøet, spesialisthelsetj og næringslivet. Hvordan måler vi dette? Velferdsteknologi skal være en del av tjenesten og ikke noe som ligger på siden av

4 Tjenesteinnovasjon og tjenestedesign Hvilke briller skal vi bruke?

5 Utfordringen: Hvordan starter vi? Hvordan kartlegger vi brukerne og hvilket skjema skal vi bruke? Hvordan skal vi få ut teknologi og hva skal vi få ut hva har innbyggerne bruk for? Vi møtte andre «prosjekter «ute i tjenesten. Hva driver vi på med? Har vi en «fellesnevner». - «Alle» vil innføre noe nytt... - «Alle» skal kartlegge. - «Alle» skal ha noe i fagsystemet.. - «Alle «krever noe av de sammen menneskene. - Her trenger vi hjelp. - Vi fikk dette gjennom prosessveiledning i «Samveis»

6 Innsiktsarbeid Hvor møter vi brukerne og hvor starter vi?

7 Problemstillingen: Dagens situasjon: Kommunene har ulike tilnærminger og praksis knyttet til kartlegging av innbyggernes behov Det benyttes flere ulike kartleggingsskjema, med ulike begreper for de samme ting Samme innbygger kartlegges av flere ulike fag-team Det fulle potensialet i fagsystemet utnyttes ikke under kartleggingen informasjon ligger lagret på flere ulike steder og informasjonen er ikke helhetlig Kartlegging vi har i dag ivaretar ikke informasjonsbehov knyttet til velferdsteknologi Forslag til problemstilling: Hvordan bør kartlegging utføres i Vestre Toten og Søndre Land for å sikre: Kartlegging med fokus på brukermedvirkning og brukeransvar Økt trygghet og forståelse for innbyggerens forventninger Tilrettelegge for godt tverrfaglig samarbeid/team Tildeling av tjenester som møter innbyggernes behov ut fra kommunens rammer Effektive arbeidsprosesser og god informasjonsflyt mellom team i kommunen God utnyttelse og tilpassing av fagsystemer og velferdsteknologi

8 Mål for prosjektet Kvalitet: Økt egenmestring og trygghet for innbyggeren Innbyggeren får riktig tjeneste til rett tid Færre besøk ute hos innbyggeren med gjentagende spørsmål Kommer tidligere inn med forebygging (ikke bare brannslokking) Teknologi skal være til god hjelp og støtte (Integrert på en god måte, bidra til mestring, trygghet og sikkerhet for brukere og pårørende) Brukermedvirkningen skal tilrettelegges slik at brukers forventninger skal bli sett og hørt Tilstrebe optimal utnyttelse av fagsystemet «Gerica» som ivaretar standardisering og lovverk Henvisnings- og søknadsskjema skal støtte vurderingsprosessen for helse- og omsorgstjenester (synliggjøre behovet hos bruker, forenkle kartleggingsprosessen, gi riktige forventninger) Arbeidsprosesser: Godt tverrfaglig samarbeid Kartleggingsprosess tilpasset alle brukergrupper Kontinuerlig fokus på brukerbehov Sikre fokus på innbyggerens historikk for forståelse av brukers utfordringer Synliggjøre skillelinjene mellom kommunens- og innbyggers ansvar og bruk av kompetanse Sikre at tjenestebegrep som brukes i tildelingsprosessen er forståelig, tydelig, gir gode forventninger og har et innovasjonsperspektiv «Trygghetspakken» er en del av tjenesterekken og tildeling av tjenesten Læring/kompetanse: Den som jobber nære innbyggeren skal kunne observere brukerens behov De som kartlegger skal være autorisert helsepersonell med forståelse og kunnskap om fag, kommunens rammer og innbyggerens situasjon og nettverk Alle ansatte har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og oversikt over hvem som gjør hva Ivareta og tilrettelegge for at pårørende sine ressurser og kunnskap blir vektlagt Ivareta kommunenes ansvar for å tilrettelegge for god læring (bruker, pårørende, ansatte, ledere, innbygger) Holdningers betydning (hos bruker, pårørende, nærmiljø, ansatte og ledere) for fokus på egenmestring. Vurdere hvordan bruk av teknologi være et virkemiddel? Økonomiske gevinster: Spart tid fordi det blir færre kartlegginger og bedre informasjonsflyt i IT-systemene Spart tid på saksbehandling Færre feil i tjenester og hjelpemidler Færre hjemmebesøk Frigjort tid til andre formål Færre klagesaker

9 Målrealisering Innføring av nytt søknadsskjema for kommunale helse og omsorgstjenester. Det er laget forslag til nytt søknadsskjema fra å «bestille tjeneste til å beskrive et behov» innført i en kommune. Kartlegging av brukerbehov. Nytt kartleggingsskjema er utarbeidet, tatt i bruk i en kommune. Utarbeidelse og innføring av nye tjenestebeskrivelser som ivaretar utnyttelsen av velferdsteknologi. Det er laget forslag til tjenestebeskrivelsen for velferdsteknologi. Denne er under bearbeidelse og forankring før den kan godkjennes. Vi har møtt på utfordringer knyttet til forståelse for hvorfor det er nødvendig med skille på velferdsteknologi som en servicetjeneste slik vi har vært vant at trygghetsalarmen blir brukt, og at man kan knytte teknologien opp mot ulike tjenester som helsehjelp, opplæring, praktisk bistand og avlasting. (skal vi gjøre som de andre, eller tro på at vi sitter med fasiten?) Opplæring velferdsteknologi Velferdsteknologiens ABC «Aktiv i eget liv» i Søndre land. Det er laget opplæringsplan for elektronisk medisinstøtte og mobil alarm. Presentasjoner til bruk med tema: Hva er «Velferdsteknologi» Etikk og velferdsteknologi Innovasjon og gevinstrealisering Innbyggeropplæring. Det er under planlegging et opplæring/demorom som skal brukes til å vise/ha opplæring på ulik type teknologi i tillegg til at dette skal brukes som trening på hverdagsaktiviteter før hjemreise i nye Hovli og nye Raufosstun.

10 Målrealisering forts. Fokus på endringsledelse og holdningsendring i tjenesten Ansatte skal ha tilstrekkelig kompetanse til å identifisere behov hos bruker, følge opp teknologien og melde avvik. Det har vært en utfordring for prosjektet å gå inn i avdelinger å gi råd på endring av holdninger og kultur for lettere å kunne implementere teknologien. Det er nødvendig med mer opplæring og støtte til ledere på tema endringsledelse. Vi har ikke fått kjørt kurs på dette da det er planlagt et tilnærmet likt kurs i regionen. Viktig å ha egne ansatte som har ekstra fokus på dette i hver avdeling. Elektronisk pasientjournal (EPJ) Det er laget forslag til hvordan saksbehandlerprosessen bør foregå i EPJ. Det er laget prosedyre for Gerica som er under justering. Denne tilrettelegger for tverrfaglig samarbeid. Det er laget mal på tiltaksplan. Begge kommunene er i endring med bruken av Gerica og er i ferd med å ta i bruk nye tiltaksplaner. Dette har forsinket prosessen med bruk og utprøving av ny tiltaksplan for prosjektet. Dette er et stort arbeid som det anbefales at det arbeides mer med. Det er ikke gjort endringer for saksbehandling,i SL pga valgt å beholde avkryssing på skjema, rutiner for samtykkevurdering og dokumentasjon er foreslått. Teknologien er lagt inn i tjenesten. Det arbeides mot leverandør for å få tilstrekkelig informasjon i mobil løsning. På grunn av manglende kunnskap i dokumentasjon og tiltaksplan i EPJ har dette arbeidet tatt lang tid og er ikke implementert. Stor gruppe ansatte har ikke hatt tilgang til ny tiltaksplan noe som har hatt innvirkning på prosjektarbeidet Det er gitt innspill til Det Nasjonale programmet på behov i EPJ. Teknologi Implementering av velferdsteknologi krever at ansatte til enhver tid vet hvordan teknologien fungerer til hvilken hensikt, melde endringsbehov, måloppnåelse gevinster og hvordan man skal håndtere avvik. Vi må få god oversikt på hvor lenge lagerbeholdningen varer og hvilken kostnad dette gir. Utnyttelse og uttak av gevinster innføring av de nye tjenestene gir. (hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi) Det er gjennomført opplæring i tjenestedesign og gevinstrealisering for politikere, ledere og fagledere. Det er utarbeidet gevinstrealiseringsskjema for å kunne dokumentere gevinster og sikre brukers og ansattes opplevelser ved implementering av velferdsteknologi. Det har vært et utfordrende arbeid å ta dette i bruk i tjenestene. Implementeringen er usikker. Etter hvert er ønsket at nødvendig data skal bli tatt ut fra EPJ i stedet for et skjema å forholde seg til. Inntil videre har det vært nyttig å se på hvilke kvalitetsmålinger vi kan gjøre og hvordan vi kan få en baceline for gevinster vi kan realisere til andre formål og oppgaver for å få et grunnlag å arbeide ut fra. I Vestre Toten kommune er det under etablering et mestringsteam.

11 Gevinster og realisering av disse. Velferdsteknologi handler ikke om teknologi, men hvordan vi greier å realisere gevinster. Bruker: Bedre kvalitet på tjenesten, mer samordnet tjeneste, større brukertilfredshet, mer individuelt tilpassede tjeneste. Ansatte: riktig bruk av kompetanse, bedre tid, bedre organisering, mindre frustrasjon, bedre trygghet for bruker. Kommunen: Reduserte driftskostnader, bedre omstillingsevne, effektiv drift, større bruker/ansatte tilfredshet gir godt omdømme. Spart tid eller penger kan brukes på andre steder som gir bedre tjenester. Gevinstrealisering gir og økt fokus på kvalitative gevinster (vi kan ikke måle dette i kroner og ører) som kommer kommunen og innbyggerne til gode.

12 Gevinst mobil alarm Forventet gevinster: Fremme et mer aktivt liv, Hindre leteaksjoner, Trygge tjenester, Gi bruker frihet Gi bruker mestring og selvstendighet, Trygghet for pårørende og nærpersoner Bruker ønsker å komme seg mer ut, Bruker ønsker å bevege seg tryggere ute og inne. Spart tid, kilometer, unngåtte kostnader Har etter 6 mnd med 6 brukere en måloppnåelse på 73%,

13 Dør /vindu alarm og Mobil alarm m/gps. Registrerer bevegelse ut og/eller inn. Eks om bruker går ut mlm kl og John bor i omsorgsbolig, han er begynt å bli dement. Han er fysisk sprek og lager seg middag og vasker huset selv, med litt hjelp. Familien er bekymret og ønsker sykehjemsplass da han «tuller» med dag og natt. Han går på butikken kl på natten. John har et sterkt ønske om å bo hjemme så lenge som mulig. Han vet han er dement og dette plager han da han føler han mister kontrollen. Hjemmesykepleien er og ser til han flere ganger om natten. Han våkner og blir redd «Jeg våkner og tenker hvem har tatt nøkkelen til huset mitt og låser seg inn. «Han får døralarm og Mobil alarm med GPS og geofence på natt. Når han går ut, ringer alarmen hos RAB. De ringer han opp på alarmen og sier at det er natt eller ringer tjenesten. Han går da ofte å legger seg.

14 Økonomi hos John på 6 mnd: Spart tid hos bruker: ,- Spart kjøretid: ,- Spart kilometer: Utsatt behov for høgere omsorgsnivå: ,- Spart , - på 6 mnd. Det har vært unngått leteaksjoner, men dette er ikke godt nok dokumentert til at tallene kan brukes. Det har og vært flere besøk hjemme da alarmen hadde feil. Dette er og for usikre tall til å bruke.

15 10 brukere har prøvd ut Pilly Forventet Gevinst: Spart tid hos bruker Spart antall kilometer Spart kjøretid Utsatt behov for økte tjenester Tidlig innsats ift. Demens og hukommelsesproblemer. Mestring og selvstendighet i hverdagen. Frihet. Tryggere medisinering og jevnere serumkonsentrasjon. Unngå stress og belastning ift. å huske på medisinene. Unngå overdosering. Vi har 74 % måloppnåelse på brukertilfredshet til nå etter 1 års drift.

16 Økonomi på 10 brukere med Pilly Spart 0,65 årsverk som kan brukes til kvalitetsforbedring i tjenesten. Unngåtte kostnader Spart på km: ,- Spart på kjøretid: fra base til bruker(kan variere). Spart på tid hos bruker: Tils ,- Årlig lisens: ,- Investering og vedlikehold 9 166,- Multidose ,- Både spart og unngåtte kostnader: ,- årlig.

17 Sammendrag Det vært stort fokus på pasientsikkerhet og brukermedvirkning gjennom måten kommunene har arbeidet med tjenesteinnovasjon på. Kvaliteten i kommunenes tjenesteyting skal kjennetegnes med at brukere får brukt sine ressurser og mestre hverdagen så godt som mulig med de utfordringer dette gir. Dette må fortsatt være fokus. Samtidig skal kommunen drive effektivt og bruke sine ressurser på riktig måte for å håndtere utfordringen med økende antall innbyggere som trenger kommunale helse og omsorgstjenester. Vi har i stor grad nådd disse målene med «de riktige brukerne» i prosjektet. Det er nå lagt til rette for en god dialog med bruker for å få brukt ressurser og nettverket på en optimal måte. Utfordringer er at brukere og pårørende kan være skeptisk til tilbudet om trening og/eller teknologi i stedet for hjelp i hverdagen. Vi ser og at det er en utfordring at spesielt sykehuset forespeiler pasienten tjenester på vegne av kommunen. Dette gjør arbeidet med motivasjon og bruk av egne resurser ekstra utfordrende da bruker og pårørende har en annen forventning enn det de får tilbud om. Vi har tro på at mer opplæring og kunnskap på området kan hjelpe på dette, men vi må ta tiden til hjelp, da vi ser at det er endringer i holdningene til befolkningen og vi må la de nye tiltakene i tjenestene få etablert seg.

18 Avslutning Arbeidet med tjenesteinnovasjon, gevinstrealisering og tjenestedesign har vært tøft, men nyttig. Gevinstkartlegging og realisering av gevinster er det viktigste i arbeidet med innføring av velferdsteknolgi. (kvalitet på tjenesten, effektivisering og besparelser) Det er helt avgjørende for endinger i tjenester at dette arbeidet blir vektlagt videre i drift. Tildelingskontoret må være ledende i dette arbeidet i tillegg til at det er stor grad av medarbeider involvering i prosessene. Å arbeide tett på medarbeiderne med veiledning gir god forankring både i organisasjonen og i administrasjonen for verdien av hverdagsmestring. Vi har en veg å gå på at holdninger velferdsteknologi er å «få ut noen duppeditter «alle ledd i organisasjonen. Dette krever systematisk arbeid og tett lederoppfølging. Den virkelige innovasjonen skjer ikke før vi er i drift. Det er da vi får fram detaljer og ser hva endringene som er gjort betyr. Bruk av kommunene IKT systemer er viktig for en god implementering Kartlegging gjort i arbeidet med tjenesteinnovasjon og erfaringer i Prosjekt «Trygg hjemme» viser blant annet at kommunene kan ha utfordringer med å ta i bruk spesielt velferdsteknologi slik at kvaliteten og implementeringen sikres, samt synliggjøre gevinster. Da har vi lite å slå i bordet med når vi skal forhandle i budsjettet.

19 Trygghets - og omsorgstjenester skal være en kombinasjon av teknologi og god faglig kompetanse.