Sluttrapport Velferdsteknologi
|
|
- Rikke Kristiansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sluttrapport Velferdsteknologi Utarbeidet av Alta kommune Vidar Thomassen og Hege Stenbakk Husbanken Hammerfest Referanse: 2013/ / Saksbehandler Torill Pettersen 1
2 Kort oppsummering av prosjektet Alta kommune kan for tidsperioden forvente en vekst på ca. 50 % av antall personer over 67 år, med hovedvekt i aldersgruppen år. Tilsvarende økning forventes i årene , men da med forholdsvis størst vekst i aldersgruppen over 80 år. Med «eldrebølgen» står vi foran en dobbelt demografisk utfordring; den aldrende befolkningens økte behov for helse- og omsorgstjenester, samtidig som tilgangen til arbeidskraft synker. Slik tjenesten er utformet i dag vil befolkningens behov for bistand etter hvert overgå den tilgjengelige arbeidskraften 1. Forebyggende tiltak og riktig og fornuftig bruk av teknologi som bidrar til å fjerne risikofaktorene, eller redusere konsekvensene av fall, ensomhet og kognitiv svikt vil være en god investering for framtida. Alta kommune ønsker å bygge videre på velferdsteknologiske løsninger innenfor disse områdene i videreføring av tidligere gjennomførte prosjekter. Kommune har sammen med Visma og Telenor Objects inngått samarbeid i innovasjonsprosjektet Bo lenger hjemme 2. Vi fikk i løpet av prosjektperioden gjennom endringsønsker som vi mente ville være avgjørende for vår deltakelse i prosjektet. Alta kommune ble derfor den første kommunen i landet som kunne ta i bruk velferdsteknologi på følgende måte: Basiskomponenten er trygghetsalarmen. Løsningen gjør det mulig å koble til flere ulike sensorer ved endret behov. Varsling, oppfølging og dokumentasjon skjer i én integrert løsning (Fra sensor via kommunikasjon og datainnsamling direkte til pasientjournal). Gjennomføring og erfaringer I prosjektet har vi pilotert flere løsninger og skaffet oss mange erfaringer, og vi vil her presentere de viktigste. Døralarm Vi har testet ut 4 døralarmer hos hjemmeboende brukere med kognitiv svikt. Døralarmene har vært konfigurert slik at de har sendt varsel dersom ytterdør har blitt åpnet i et gitt tidsrom, for eksempel mellom kl og Pårørende føler trygghet ved at det blir sendt varsel dersom pasienten går ut Døralarmen reduserer behovet for nattilsyn for hjemmetjenesten. Nå kan de rykke ut dersom alarmen utløses i stedet for å dra på tilsyn flere ganger hver natt God oversikt over utløste alarmer og tidsbesparende arbeidsprosess fordi varslene dokumenteres automatisk i pasientjournalen Pasienten føler trygghet ved at alarmen også varsler dersom noen kommer inn om natten. Konklusjon: Døralarmen innføres som tjeneste. Vi ønsker i senere prosjekt å teste bevelgelsessensor sammen med dørsensor for å kunne motta sikrere varsler på om bruker faktisk går ut. Fallalarm Det ble testet 6 fallalarmer. Disse er integrert i trygghetsalarmknappen som er festet på armen til bruker. Den skal utløses ved akselerasjon eller slag, og armen må holdes i ro i ca 30 sekunder før alarmen utløses. Dersom
3 personen beveger på alarmen vil ikke alarmen utløses. Alarmen kan også utløses som trygghetsalarm ved å trykke på knappen på sensoren. Det ble avdekket flere tilfeller der alarmen ikke ble utløst. Dette kunne være på grunn av at akselerasjonen eller slaget ikke ble registrert, eller at personen hadde beveget på armen etter fall. Det ble utløst en stor andel falske alarmer. Dette kunne bl.a skyldes at armen ble lagt hardt på f.eks. armlen eller et bord og deretter holdt i ro. Konklusjon: Tjenesten valgte å ikke tilby fallalarm som en tjeneste da de mente at teknologien foreløpig er for dårlig. Integrasjon mot journalsystemet Visma Profil Når alarm utløses vil varslingen automatisk registreres på pasienten i journalsystemet (det opprettes automatisk eget dokumentasjonsområde i pasientjournalen ved førstegangs varsling). Varsling vil også komme fram på nettbrettet (Mobil Omsorg) der den behandles. Denne integrasjonen er arbeidsbesparende og øker kvaliteten i dokumentasjonen for mottakere av alarmvarsler. Løsningen er imidlertid ikke god nok når det gjelder flytting av alarm fra eksisterende- til ny bruker, og for bestilling av nye alarmer. Siden løsningen ikke kan administreres fullt ut i fagsystemet medfører det både ekstraarbeid og fare for feilkilder på grunn av behovet for sideløsninger. Den tekniske løsningen er kompleks og leverandørene har ikke hatt full kontroll på dette. Det har vært perioder med nedetid som har ført til at man ikke har fått alarmvarslene inn i journalsystemet, men kun på telefon. Dette har skapt stor usikkerhet i tjenesten. Konklusjon: Inntil videre fjernes integrasjonen i journalsystemet. Tjenesten ønsker å avvente med denne integrasjonen til leverandør kan levere en løsning som er bedre og mer stabil. Endring av arbeidsprosesser Alarmvarsler går direkte til hjemmesykepleier, ikke via alarmsentral. Alle varsler opprettes og dokumenteres automatisk i pasientjournalsystemet. Varslene mottas og avsluttes på nettbrettet (Mobil Omsorg). Tjenesten får god oversikt over utløste alarmer. De kan selv prioritere utrykning etter samtale med pasient (hasteutrykning, fordele alarmer, falske alarmer) Lokal kunnskap om pasientgruppa er en fordel ved mottak og vurdering av alarmoppringingen. Fører til merarbeid for mottaker da alle «falske» alarmvarsler også mottas Mottak av alarmer som er satt opp med tovegskommunikasjon (trygghetsalarm og fallalarm) på mobiltelefon/vakttelefon til tjenesten er ikke optimal da det kreves en egen tastekombinasjon både for mottak- og avslutning av alarmvarsel. I enkelte tilfeller har ikke varslene gått etter definert oppsett med varsling på «alarmtelefon 1» før «alarmtelefon 2», men kun på «alarmtelefon 2». I noen tilfeller har det ikke kommet inn alarmvarsler på telefon, men kun på nettbrett. Dette har skapt usikkerhet i tjenesten Konklusjon: Tjenesten ønsker at alarmene skal gå via bemannet alarmsentral for å unngå usikkerhet i mottak av alarmer(at alle alarmer kommer inn), og i tillegg få utført siling av «falske» alarmer, da dette vil være tidsbesparende for tjenesten. 3
4 Erfaringskonferansen Vi gjennomførte en velferdsteknologikonferanse for kommunene i Finnmark, Troms og Nordland som avslutning av prosjektet. Programinnhold for konferansen: Foredragsholdere fra kommuner som har jobbet med velferdsteknologi som delte sine erfaringer med arbeidet de har gjort Representanter fra ulike brukergrupper presenterte synspunkter og forventninger til ny teknologi/velferdsteknologi. Husbanken: informasjon om tilskuddsordninger og Husbankens rolle NST: Informasjon om hvordan FUNNKe prosjektet vil videre organiseres i KomUT nord. Kåre Hagen (NOVA): Foredragsholder med bred erfaring på feltet etter arbeidet med NOU 2011:11 (Innovasjon i omsorg) Konklusjon: Det var ca 120 påmeldte til selve konferansen. Det ble i tillegg gjennomført direkte streaming på Youtube etter ønske fra kommuner som ikke kunne delta i Alta. Gode tilbakemeldinger etter konferansen viser at dette er en bra måte for kommunene å knytte kontakter på og dele erfaringer med hverandre. Oppnåelse av prosjektets mål Hovedmålet i prosjektet var: «Velferdsteknologi skal bidra til økt trygghet og mestring hos brukerne slik at disse skal kunne bo lenger hjemme». Vi hadde i tillegg definert følgende delmål: Tidsbesparende: omsorgspersonell får mer tid til omsorgsarbeid Økt kvalitet: varsling, oppfølging og dokumentasjon i én integrert løsning. Alltid oppdatert dokumentasjon på alarmvarsler/behandling av disse. Arrangere erfaringskonferanse for kommuner i Finnmark og Nord-Troms Innføring av døralarm som tjeneste har vist at pasient har kunnet bo lengre hjemme. Tilbakemelding fra tjenesten er at alarmen fører til økt sikkerhet og trygghet, både for pasient, pårørende og tjenesten. Tidligere arbeidsprosess medførte at hjemmetjenesten måtte dra på gjentatte tilsyn for å sjekke om pasienten hadde gått ut. Tjenesten kunne likevel ikke vite om pasienten gikk ut etter de hadde vært der. Vandring ut kunne føre til kritiske situasjoner, spesielt på vinterstid. Ved å ta i bruk døralarm reduseres antall tilsyn, da de nå får varsel dersom døra åpnes i et gitt tidspunkt. Dette gjør at tjenesten kan rykke ut i de tilfeller alarmen faktisk utløses, og unngår dermed å komme på et tilsyn der man kanskje både uroer og vekker pasienten. Ønsket er å kombinere døralarmen med en bevegelsessensor, noe som vil gi et «riktigere» varsel på om pasienten faktisk går ut eller bare åpner døra. Etter testing av fallalarm konkluderte tjenesten med at teknologien ikke er god nok fordi den ga for usikre varsler. Dersom en slik alarm skal tas i bruk mener tjenesten den må gi sikre varsler på alle fall for å unngå å gi falsk trygghet til pasient og pårørende. Erfaringer etter testing viser at dette er en løsning som ønskes tatt i bruk når teknologien blir bedre. En fallalarm vil være et svært hensiktsmessig hjelpemiddel som vil kunne gi økt trygghet slik at pasient kan bo lengre hjemme. Et slikt hjelpemiddel vil også kunne redusere antall tilsyn tjenesten iverksetter for å følge opp disse pasientene. Erfaringer ved å ta i bruk en «helhetlig» løsning, alle alarmvarsler dokumenteres direkte i pasientjournalen på den enkelte pasient, har vist at det fører til økt kvalitet på dokumentasjonen. Det blir automatisk opprettet riktige «dokumentasjonsområder» i pasientjournalen ved førstegangsutløsning av alarmen. Hvert alarmvarsel avsluttes fortløpende på nettbrettet (Mobil Omsorg), slik at det blir satt «ferdig behandlet». Det er i tillegg mulig å ta ut ulike rapporter på både definerte utrykninger og tidsbruk. Uten denne løsningen må det innføres 4
5 administrative rutiner slik at det for hver ny alarmbruker opprettes riktige dokumentasjonsområder inne i pasientjournalen. (Også på brukere som ikke mottar andre tjenester enn trygghetsalarm). Den enkelte alarmmottaker må selv huske å dokumentere i journalen på utført oppdrag, det vil ikke være tilgang til oversikt over ubehandlede alarmer. Dersom det i forkant ikke har blitt opprettet dokumentasjonsområde i pasientjournalen så kan det ikke dokumenteres i Mobil Omsorg, men kun i Profil inne på hvert sonekontor. Da løsningen til Visma og Telenor Objects foreløpig er teknisk uferdig og byr på mange utfordringer, med farer for feilkilder og administrativt mere arbeid, vil det avventes med å videreføre løsningen. Tjenesten ønsker imidlertid å ta i bruk en slik løsning når den er klar til bredding. Deltakelse på konferanser der kommuner kan møtes og få gode innspill og knytte uformelle kontakter har vist seg nyttig for vårt arbeid med velferdsteknologi. Dette ønsket vi å videreføre ved å arrangere en erfaringskonferanse for kommuner i Finnmark og Troms. Muligheten til å kunne dra nytte av andres erfaringer og dele på kunnskap er for mange kommuner avgjørende da de kanskje mangler kompetanse på disse områdene. I tillegg vil det være ressursbesparende både økonomisk og personellmessig da det kan forhindre «feilinvesteringer» og igangsetting av arbeidsprosesser som ikke er gjennomførbar. Evaluering av prosjektet Trygghet i egen bolig Tilbakemeldinger fra pasient og pårørende viser at teknologi kan bidra til større trygghet i egen bolig. Et eksempel er døralarm. Denne bidrar til at pasient føler seg ivaretatt på en god måte. Også pårørende føler større trygghet ved bruk av denne løsningen. Enkelte pasienter ble også beroliget av at døralarmen varsler hvis noen kommer inn om natten. Etter pilotering og evaluering har kommunen valgt å tilby døralarm som en tjeneste. Vi ser imidlertid at teknologien på enkelte områder enda ikke fungerer tilfredsstillende. Når det gjelder fallalarm så var løsningen for dårlig; i enkelte tilfeller ble ikke alarmen utløst ved fall. Her var det åpenbare svakheter i teknologien som gjorde at både pasienter, pårørende og tjenesten mente at løsningen ga en falsk trygghet. Kommunen ønsker å tilby fallalarm som en tjeneste dersom den teknologiske løsningen blir bedre slik at den gir reelle varsler. Innføring av nye digitale trygghetsalarmene har ført til større muligheter for tekniske varsler og overvåking av utstyr. De varsler blant annet dersom batteriet på sensor eller hjemmesentral blir dårlig. Feil som oppstår vil fanges opp raskt. Tidligere har man vært avhengig av manuelle rutiner for å sjekke status på det tekniske utstyret. Suksessfaktorer Ved evaluering av prosjektet har prosjektgruppa funnet flere suksessfaktorer. De viktigste er: Tjenesten har vært involvert fra starten i prosjektet. De har definert hvilke behov de teknologiske løsningene skal dekke Prosjektet har vært godt forankret, både administrativt, politisk og ut i organisasjonen Prosjektgruppa har jobbet tett sammen med leverandører for å utvikle gode løsninger God dialog med de to øvrige kommunene som har pilotert lignende løsning Eksterne prosjektmidler har sikret økonomien i prosjektet Sammensetning av prosjektgruppe. Fag og teknisk har jobbet sammen i prosjektet Prosjektgruppa har et stort nettverk i hele landet. Dette er brukt aktivt i forhold til erfaringskonferansen Usikkerhet Under evalueringen fant prosjektgruppa følgende momenter for usikkerhet: Mangel på standarder fører til at forskjellige teknologiske løsninger ikke snakker sammen. Dette skaper utfordringer for kommuner som skal velge løsninger fordi man blir bundet til en leverandør. I 5
6 2015 har Helsedirektoratet satt fokus på standarder innenfor velferdsteknologi, men det vil fortsatt ta flere år før disse standardene er utbredt. Teknologien som brukes/tas i bruk er i mange tilfeller umoden. Det savnes erfaringer, og de som skal ta løsningene i bruk har ofte urealistisk forventninger til hva teknologien skal kunne løse. Viktige læringspunkter Evaluringen av prosjektet viste følgende viktige læringspunkter: Organisasjonsendringer krever mye forarbeid og oppfølging med informasjon og grundig opplæring., Det innføres nye arbeidsprosesser og tjenester.organisasjonen må definere roller og ansvar for tjenestene som ytes Kravspesifikasjon: Det er viktig med god kunnskap om produkt og løsning for å kunne utarbeide en god og detaljert kravspesifikasjon. Det skjer raske endringer innenfor velferdsteknologi og det er krevende å holde seg oppdatert. Pris/økonomi: Det er vanskelig å påvise kortsiktige økonomiske gevinster. Ofte ser man mer langsiktige gevinster og gevinstene kan gi god samfunnsøkonomi uten å gi besparelser direkte i organisasjonen. Det er viktig med skriftlig avtale på hva som leveres, denne bør være detaljert. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom forventet leveranse og det som leveres. Veien videre Alta kommune har i prosjektperioden tilegnet seg stor kompetanse på velferdsteknologi. Denne kompetansen vil de nærmeste årene brukes på videre satsing på området. Vi ser at noen løsninger allerede er gode nok til å driftsettes (for eksempel døralarm), mens andre løsninger (for eksempel fallalarm) ikke gir god nok trygghet. Konklusjonen i prosjektet er at riktig teknologi kan bidra til økt trygghet og mestring, men løsningene må være indviduelt tilpasset og godt utprøvd. Det må i tillegg gis grundig opplæring til de som skal administrere løsningene. I neste fase av kommunens satsing på velferdsteknologi har pasienter og tjenesten kommet med forslag til nye løsninger som kommunen bør vurdere. Eksempler på dette er: lokaliseringsteknologi for pasienter med kognitiv svikt smarthusteknologi, for eksempel styring av lys, temperatur, elektroniske dørlåser, med mer sengealarm, varsling hvis pasienten blir bort fra senga lengre enn en angitt tidsgrense spillteknologi for beboere på institusjon og dagsenter demo/visningsleilighet for velferdsteknologi Kommunen satser på å utarbeide en strategisk plan for innføring av velferdsteknologi i tjenesten. Det er i tillegg opprettet en egen stilling som skal ivareta- og jobbe videre med velferdsteknologi-løsninger. 6
Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013
Videreføring av velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenesten i Alta kommune Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Innhold Navn på prosjektet... 3 Hovedmål med prosjektet... 3 Bakgrunn
DetaljerFra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi
Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon
DetaljerBo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014
Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...
DetaljerBo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen
Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,
DetaljerVelferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås
Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie
DetaljerStrategi for velferdsteknologi i Færder kommune
Færder kommune Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune 2018 2021 Velferdsteknologi skal være en integrert del av det ordinære tjenestetilbudet innen 2020. 1. Innledning Strategi for velferdsteknologi
DetaljerVelferdsteknologiens Abc
Velferdsteknologiens Abc Grimstad, 16.sep 2019 Ved avdelingsleder, Renate N. Olstad Disposisjon Behov Bakgrunn Hvilken teknologi kan vi følge opp fra RS? Kvalitetssystem og prosedyrer Målsetning for svarprosedyren,
DetaljerProgram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune
Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling.
DetaljerPASIENTROLLEN I ENDRING VELFERDSTEKNOLOGI TRYGGHET OG SELVSTENDIGHET
PASIENTROLLEN I ENDRING VELFERDSTEKNOLOGI TRYGGHET OG SELVSTENDIGHET KLINIKT 2019 03.04.19 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Inger Larsen, programleder Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen
DetaljerInnføring velferdsteknologi Agder. Oppstartsseminar velferdsteknologiens ABC 17. og 18. sept. 2018
Innføring velferdsteknologi Agder Oppstartsseminar velferdsteknologiens ABC 17. og 18. sept. 2018 Nasjonalt mål: Velferdsteknologi er integrert i helse- og omsorgstjenesten i alle landets kommuner innen
DetaljerTRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015
TRYGGHETSALARMER Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 Innbyggertall per 01.01.15: 6.569 (50.000 i høysesong) Areal: 3.015 km2 (dvs. 1,5 ganger så stort
DetaljerFra brukerbehov til nye løsninger
Fra brukerbehov til nye løsninger Hva kan Tieto bidra med? Produktvikling og leveranser christian.westli@tieto.com Oppvarming 1 Nå situasjon Teknologien er her. Mulighetene teknologi gir har vært her lenge
DetaljerVelferdsteknologi for brukere i bolig og institusjon
23.10.2015 Velferdsteknologi for brukere i bolig og institusjon Ulf Harry Evensen, prosjektkoordinator velferdsteknologi Plattform for velferdsteknologi For brukere i bolig og institusjon 3 4 Velferdsteknologi
Detaljer«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»
BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...
DetaljerAgenda. 1. Utfordringsbildet. 2. Mål for prosjektet. 3. Prosjektplan. 4. Neste steg
Agenda 1. Utfordringsbildet 2. Mål for prosjektet 3. Prosjektplan 4. Neste steg 1 Agenda 1. Utfordringsbildet 2. Mål for prosjektet 3. Prosjektplan 4. Neste steg 2 Antall brukere av hjemmetjenesten øker,
DetaljerBo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen
Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?
DetaljerForprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune
Forprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune Velferdsteknologi definisjon Helsedirektoratet 2015: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet,
DetaljerFokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP
Østre Agder Fokus Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Bakgrunn for prosjektet Behov for andre løsninger! Utsagn fra nattevaktene: «Noen ganger våkner pasienten av at vi
DetaljerSLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune
SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg
DetaljerVelferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand til å
DetaljerVelferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering
Velferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering Høstkonferansen 18.10.2016 Monica Eivik Stian Brennberg Inger Elden Eva Ripnes Kirsten Willumsen Liv-Bente Sælø Bodø Presentasjonens innhold: Bakgrunn
DetaljerVelferdsteknologi. Velferdsteknologi åpner for at pleietrengende kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold. Magne Thiesen Telenor Objects AS
Velferdsteknologi Velferdsteknologi åpner for at pleietrengende kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Magne Thiesen Telenor Objects AS Telenor Objects AS Telenor Objects er 100% eid av Telenor
DetaljerProsjekt fallvarsling og fallforebyggende teknologi
Prosjekt fallvarsling og fallforebyggende teknologi 3 arenaer for vårt arbeid med velferdsteknologi Gamle Ekdals Nye Hjem kunnskapsbygging, samarbeidsarena, innovasjon og testarena Klyvetunområdet uttesting
DetaljerBo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen
Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?
DetaljerErfaringer med velferdsteknologi
Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?
DetaljerPilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam
Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd
Detaljer2/9/ Velferdsteknologi
12.09.2016 Velferdsteknologi HVA ER VELFERDSTEKNOLOGI? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk
Detaljer22/09-12/10-2015. Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås
22/09-12/10-2015 Velferdsteknologi Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås Velferdsteknologi i Fredrikstad Fra analog til digital trygghetsalarm Fra analog til digital trygghetsalarm Vi
DetaljerLyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»
Lyse Velferd 1 Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Forretningsidé: «Safemate skal gjennom produkter og tjenester være markedets foretrukne leverandør av trygghetsløsninger» 2 VISJON Mer enn et selskap Målet
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for
DetaljerVELFERDSTEKNOLOGI STYRING OG GEVINSTREALISERING
VELFERDSTEKNOLOGI STYRING OG GEVINSTREALISERING I LARVIK KOMMUNE 18.02.16 HAMAR, ELISABETH SØRENSEN 29.02.2016 Velferdsteknologi i Larvik kommune Handlingsplan for velferdsteknologi 2013-2017 Utfordringene
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F07 Arkivsaksnr: 2011/3638-3 Saksbehandler: Solrunn Hårstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Velferdsteknologi- prosjekt ved Utviklingssenter
DetaljerVelferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi muligheter, etikk og jus Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Noen grunnleggende utfordringer Flere som trenger tjenester, men ikke flere ressurser. Hvordan løser vi
DetaljerLokaliseringsteknologi som en del av en helhetlig tjeneste
HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon SAMSPILL Lokaliseringsteknologi som en del av en helhetlig tjeneste Oslo 21.03.2017 Prosjektleder Gro Anita Fosse Lokaliseringsteknologi Testet på 37 personer
DetaljerVELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016
VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016 v/inger Larsen KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Velferdsteknologiprosjekter i Bergen kommune Bergen
DetaljerAnskaffelse av trygghetspakker
Oslo kommune Helseetaten Anskaffelse av trygghetspakker Strategi for å ta i bruk velferdsteknologi for hjemmeboende 12.03.15 Utgangspunkt Morgendagens omsorg, Seniormeldingen Mål: bo lenger hjemme; trygg,
DetaljerKommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi
Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi 03.05.2017 Venke Å. Nyhus Rådgiver service og forvaltning Kristiansand kommune Bakgrunn for prosjektet Okt. 2014:
DetaljerInnføring velferdsteknologi Agder
Innføring velferdsteknologi Agder Sørlandsrådet 14.02.2019 Prosjektleder Innføring velferdsteknologi Agder Marit Svindland Avd. leder kommunalt responssenter Renate Neteland Olstad Behov Demografisk utvikling
DetaljerVelferdsteknologi. Velkommen til vår demo-bolig; Bergvikveien 28. Evenes kommune
Evenes kommune Velferdsteknologi Velkommen til vår demo-bolig; Bergvikveien 28 Dette er en demo-leilighet som viser hvordan velferdsteknologi kan tas i bruk. Hit kan man komme å se og oppleve at man kan
DetaljerPlan. Symposium om velferdsteknologi. Hva er velferdsteknologi og hvorfor satser vi på det? Gevinster og utfordringer Velferdsteknologi i praksis
Symposium om velferdsteknologi Nafo seminaret 25.04.19 Ole Kristian Storli Plan Hva er velferdsteknologi og hvorfor satser vi på det? Gevinster og utfordringer Velferdsteknologi i praksis 1 «Omsorgskrisen
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Sølvsuperuka, Bodø Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS forskning, innovasjon og digitalisering «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
DetaljerVelferdsteknologi - mål og startegier
Saksframlegg Arkivnr. F12 Saksnr. 2014/903-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 11/14 07.04.2014 Kommunestyret Formannskapet Saksbehandler: frid Bogen Velferdsteknologi - mål og startegier
DetaljerErfaringer fra Agder v/silje Bjerkås. Sandnes 14.04.16
Erfaringer fra Agder v/silje Bjerkås Sandnes 14.04.16 Agder Østre Agder Fokus Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Bakgrunn for prosjektet Behov for andre løsninger! Utsagn
DetaljerProgram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune
Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Si litt om : Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Trygghetspakker og alarmsentraler
DetaljerInnovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/12 Tjenesteutvalget 28.11.2012
Søgne kommune Arkiv: F00 Saksmappe: 2012/3493-36464/2012 Saksbehandler: John Øyvind Seland Dato: 20.11.2012 Saksframlegg Rapport fra arbeidsgruppe Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/12 Tjenesteutvalget 28.11.2012
DetaljerPilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam
Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd
DetaljerNye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi
3.mars 2016 Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi Erfaringer fra Fredrikstad Kommunalsjef Nina Tangnæs Grønvold og rådgiver Ulf Harry Evensen Teknologi og nye arbeidsmåter skal bidra til
DetaljerHelse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler
DetaljerInnføring velferdsteknologi Agder 2020
Innføring velferdsteknologi Agder 2020 Kick-off 21. 22.09.2017 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Fase 1: 2013-2016 Utprøving av bruk av velferdsteknologi i 34 kommuner Lister og Østre Agder deltok Gevinster:
DetaljerVelferdsteknologi S ø r - F r o n k o m m u n e
PROSJEKTPLAN TEMA: Velferdsteknologi S ø r - F r o n k o m m u n e Side 1/8 Bakgrunn og mål Bakgrunn Velferdsteknologi er et nasjonalt satsningsområde, og et viktig verktøy i møte med fremtidige utfordringer
DetaljerSaksbehandler: Jon-Kristian Pedersen
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/2028 Arkiv: F00 Saksbehandler: Jon-Kristian Pedersen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 10/18 Eldrerådet 04.06.2018 Rådet for mennesker med nedsatt
DetaljerTeknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer
Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Ingrid Svagård, forskningsleder Helse og omsorgsteknologi, Avdeling Instrumentering, SINTEF IKT Konferanse for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester
DetaljerHelse og velferdsteknologi i Trondheim kommune
Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog
DetaljerVelferdsteknologi i Sarpsborg. Mona Kristoffersen, Sarpsborg kommune
Velferdsteknologi i Sarpsborg Mona Kristoffersen, Sarpsborg kommune Bakgrunn for velferdsteknologi Nasjonal satsning Eldrebølgen Omsorgsplan Hagen utvalget Stortingsmelding 29 Viktige betraktninger Hverdagsmestring
Detaljer«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017
«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 Morgendagen.. Demografien forandres - flere eldre/hjelpetrengende og færre yngre til å bistå Stor gruppe Ressurssterk seniorgenerasjon
DetaljerFokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP
Østre Agder Fokus Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Bakgrunn for prosjektet Behov for andre løsninger! Utsagn fra nattevaktene: «Noen ganger våkner pasienten av at vi
DetaljerFORRETNINGSMODELL. for Kommunal responssentertjeneste. Anders Olsen PA Consulting Group
FORRETNINGSMODELL for Kommunal responssentertjeneste Anders Olsen PA Consulting Group 1 PAs rolle i prosjektet PA Consulting har bistått i utarbeidelse av forretningsmodell for Kommunal responssentertjeneste
Detaljer5 KRAVSPESIFIKASJON PASIENTVARSLINGSSYSTEM FAUSKE KOMMUNE
Vedlegg 5 KRAVSPESIFIKASJON PASIENTVARSLINGSSYSTEM FAUSKE KOMMUNE Innhold Generelt:... 3 Befaring:... 3 Kravspesifikasjon... 3 Dekningsomfang:... 5 Kravspesifikasjon pasientvarsling Fauske sykehjem Generelt:
DetaljerInnføring velferdsteknologi Agder
Innføring velferdsteknologi Agder 27.11.2017 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Fase 1: 2013-2016 Utprøving av bruk av velferdsteknologi i 34 kommuner Lister og Østre Agder deltok Gevinster: Økt kvalitet
DetaljerUTPRØVING AV TRYGGHETS- OG MESTRINGSTEKNOLOGI HVA HAR NORSKE KOMMUNER LÆRT?
UTPRØVING AV TRYGGHETS- OG MESTRINGSTEKNOLOGI HVA HAR NORSKE KOMMUNER LÆRT? Dag Ausen, forskningsleder, SINTEF Digital Elin Sundby Boysen, Mette Røhne, SINTEF Digital Tone Øderud, Lisbet Grut, SINTEF Teknologi
DetaljerVelferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand
DetaljerErfaringer med Velferdsteknologi
Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet
DetaljerTRYGG HVERDAG I EGET HJEM
TRYGG HVERDAG I EGET HJEM - Prosjekt for implementering av velferdsteknologi i Kongsvingerregionen 2017-2019 Prosjektleder Iselin Lerdalen LINKER: https://youtu.be/6sfbg2b3sx8 https://www.youtube.com/watch?v=peamdh3me
DetaljerSAMSPILL TJENESTEINNOVASJON OG BRUK AV VARSLING- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI I DEMENSOMSORGEN
SAMSPILL TJENESTEINNOVASJON OG BRUK AV VARSLING- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI I DEMENSOMSORGEN Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn KS Agenda, 21. mars 2017 SINTEF 2017 "Teknologi for et
DetaljerErfaring med velferdsteknologi i boliger for personer med utviklingshemming. Vibeke Tellmann
Erfaring med velferdsteknologi i boliger for personer med utviklingshemming Vibeke Tellmann Velferdsteknologi i Bodø kommune ForUT teamet, koordinerer velferdsteknologiprogrammet i Bodø kommune Utarbeider
DetaljerDigitalt tilsyn og gevinstrealisering. Agdersamling
Digitalt tilsyn og gevinstrealisering Agdersamling 9.11.17 Østre Agders prosjekt i nasjonalt velferdsteknologiprogram Digitalt tilsyn Forskningsspørsmål: Hvilken betydning har innføring av teknologi på
DetaljerBRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI
DetaljerVelferdsteknologiske løsninger i Vadsø kommune HRO. Status, erfaringer og utfordringer
Velferdsteknologiske løsninger i Vadsø kommune HRO Status, erfaringer og utfordringer Vadsø kommunes mål knyttet til velferdsteknologi: Tatt inn i gjeldende HRO plan at vi skal ta i bruk velferdsteknologi
DetaljerDigitalt tilsyn Tryggere og mer effektiv natt -tjeneste v/silje Bjerkås
Digitalt tilsyn Tryggere og mer effektiv natt -tjeneste v/silje Bjerkås Østre Agders prosjekt i nasjonalt velferdsteknologiprogram Forskningsspørsmål: Hvilken betydning har innføring av teknologi på natt
DetaljerVelferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise
Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.
DetaljerTrygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi
Trygghetspakken i hjemmet Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 19.03.14 Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Trygghetspakken i Lister
DetaljerKommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi
Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi Helsehus og responssenter Steinkjer 07.12. 2016 Prosjektleder Gro Anita Fosse Kommunal responssentertjeneste og
DetaljerProgram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune
Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding 2014 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Modell
DetaljerBakgrunn. Prosjektstart Ny trygghetsalarm fokus på fall. Norskutviklet løsning. Samarbeid med Bærum kommune og Lørenskog sykehjem
5. februar 2019 Bakgrunn Prosjektstart 2012 Ny trygghetsalarm fokus på fall Norskutviklet løsning Samarbeid med Bærum kommune og Lørenskog sykehjem RoomMate - Intelligent digitalt tilsyn Anonymisert fjerntilsyn
DetaljerIntegrert velferdsteknologi og byggdrift
Integrert velferdsteknologi og byggdrift Ellen Tønjum Moldskred digitalebygg.no 15/11-2018 Fremtiden kommer innen velferd På den positive siden Folk først ikke teknologi Fremtidig utvikling av behov for
DetaljerKOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER
KOMMUNESTYRET 15.03.2018 PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER S H J E M M E S P L O M O R G S B O L I G SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER Innhold og omfang tjenester Status
Detaljer1.1 Eksempel fra Fredrikstad kommune
1.1 Eksempel fra Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune har samlokalisert sitt responssenter for analoge og digitale trygghetsalarmer med legevaktsentralen i kommunen. Alarmene besvares av sykepleiere
Detaljer«Trygghetspakke del 1». Brukerbehov, løsning og gevinster
«Trygghetspakke del 1». Brukerbehov, løsning og gevinster 1: Informasjon om bruker Løpenummer pasient EPJ: Ansvarlige for helsehjelpen: Vurderings IDnr: Brukergruppe: Psykisk Utviklingshemmet Eldre Psykiske
DetaljerFire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer
Status Fire oppdrag Trygghet og mestring i hjemmet Spredningsfase fra medio 2017 31 utviklingskommuner Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 400 500 personer Min 4 fylker M-helseprosjekt
DetaljerVelferdsteknologi i Frogn. Aud Palm, enhetsleder
Velferdsteknologi i Frogn Aud Palm, enhetsleder 06.02.2018 Eldrerådet, 22. mai, 2018 Visjon 6. februar 2018 Frogn kommune 2 -hva handler velferdsteknologi om? hvordan vi bruker teknologien som supplement
DetaljerDigitalisering i Oppegård kommune
Digitalisering i Oppegård kommune Lars Henrik Bøhler, rådmann Oppegård kommune Digitalisering Digitalisering er ikke et IT-prosjekt Flytte fokus fra teknologi til prosess og samspill med innbyggerne Omlegging
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN
Saksfremlegg Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret
DetaljerInvitasjon til Dialogseminar for anskaffelse av velferdsteknologi.
Invitasjon til Dialogseminar for anskaffelse av velferdsteknologi. Jeg vil bo hjemme så lenge som mulig, selv om jeg har hatt slag, men jeg skal være trygg og ha det bra. Kan du hjelpe meg med det? Vestre
DetaljerSamarbeidsprosjekt innen velferdsteknologi Lillehammer kommune - Øyer kommune - Eidsiva Vekst AS SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT
Samarbeidsprosjekt innen velferdsteknologi Lillehammer kommune - Øyer kommune - Eidsiva Vekst AS SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT 1.0 INNLEDNING Evalueringsrapporten dokumenterer resultatene fra samarbeidsprosjektet
DetaljerVelferdsteknologi gir gevinster for kommuner og innbyggere!
Velferdsteknologi gir gevinster for kommuner og innbyggere! Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» KS viktigste oppgaver Alle kommuner og fylkeskommuner
DetaljerGevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Foreløpige arbeidsdokumenter Oppdatert per 7. januar Gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram Juni Bratberg Melting 30.9.2016 Utfordringsbildet i helsesektoren: Aldrende befolkning, større
DetaljerVelferdsteknologi i tjenesten til personer med funksjonsnedsettelser. Storefjell, 10. november 2016
Velferdsteknologi i tjenesten til personer med funksjonsnedsettelser Storefjell, 10. november 2016 Helsedirektoratet Roller Samfunnsoppdrag Tilskuddsforvaltning 2 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag Helsedirektoratet
DetaljerTjenesteforløp for bruk av medisindispenser i Bærum kommune. November 2015
Tjenesteforløp for bruk av medisindispenser i Bærum kommune November 2015 Forord Bærum kommune jobber strategisk med å levere stadig bedre og mer effektive tjenester til sine innbyggere. Kommunen har derfor
DetaljerInnovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015
Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune Kristin Standal 12. Mars 2015 Bakgrunn Innovasjon og anskaffelse Eksemplifisert ved Smart Mat Anskaffelse av sykesignalanlegg Trygg i eget hjem - Trygghetspakken
DetaljerVelferdsteknologi i Fredrikstad Utprøving og evaluering. Tulle Koefoed-Jespersen, 2017
1 Velferdsteknologi i Fredrikstad Utprøving og evaluering Tulle Koefoed-Jespersen, 2017 Innhold i presentasjonen Kort Fredrikstad og overordnet intro til velferdsteknologi i Fredrikstad Et dykk inn i velferdsteknologien
DetaljerVelferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015
Velferdsteknologi med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN 2015 26. NOVEMBER 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging
DetaljerROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT
ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere
DetaljerMorgendagens teknologi for eldre mulighet eller trussel? v/lisbeth Hammer Krog ordfører i Bærum kommune
Morgendagens teknologi for eldre mulighet eller trussel? v/lisbeth Hammer Krog ordfører i Bærum kommune Bærum en bærekraftig kommune 191 kvkm 107 kvkm Skog 16 kvkm Jordbruk Bærum har 3. største befolkningstetthet
DetaljerErfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015
Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og
Detaljer«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund: 23.03.15
«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut Farsund: 23.03.15 Frokostprogram 08.00 Frokost 08.45 Innledning 09.00 Trygghetspakken Om prosjektet
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret
Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/1806-4 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret
DetaljerVELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET
VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE
DetaljerVelferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi
Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere
DetaljerArbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende
Oslo kommune Helseetaten Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Morten Thorgersen Helseetaten 19.11.14 Hva jeg vil si litt om? Helseetaten - hjemmetjenestene - trygghetsalarmer Modne og umodne produkter
Detaljer