Aust-Agder Fylkeskommune. Senterstruktur i Aust-Agder. Dato: [Revisjonsdato]

Transkript

1 Senterstruktur i Aust-Agder Dato: [Revisjonsdato]

2 Senterstruktur i Aust-Agder 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Senterstruktur i Aust-Agder Utgave/dato: Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Senterstruktur Aust-Agder Utredning Grini Paal Analyse By- og tettstedsutvikling Analyse Paal Grini

3 Senterstruktur i Aust-Agder 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Aust-Agder fylkeskommune for å utarbeide senterstrukturanalyse. Anita Henriksen og Berit Gregersen har vært fylkeskommunes kontaktpersoner for oppdraget Paal Grini har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Arendal, Paal Grini Oppdragsleder Øivind Hugsted Utredning

4 Senterstruktur i Aust-Agder 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Senterstruktur Fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering i Aust-Agder Utviklingstrekk innen senterstruktur Sentrestrukturen i Aust-Agder Reisemønsteret i agderbyen Handelsreiser Reisemiddelvalg Case sørlandssenteret Valg av handelssted i forhold til bosted Omsetning og omsetningsutvikling i Aust-Agder Metode Utvikling fra 1970 til Omsetningsutvikling Omsetningsvekst av ulike varegrupper i Norge Differensiering av områder Andel av omsetning i kjøpsentra Utbygging av nytt areal Framtidig arealbehov i Agder Trender Modell for varehandel Forutsetninger for modell Valg av alternativer Konklusjoner...43

5 Senterstruktur i Aust-Agder 5 1 INNLEDNING Fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering vedtatt, , er tatt opp til rullering (fu-sak 46/ ). Denne rapporten danner grunnlaget for vurdering av konsekvenser for eksisterende senterstruktur i Aust-Agder, ved å etablere en eller flere handelsparker langs E-18. Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, som trådte i kraft har som formål.. å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Fylkesdelplanen skal legge til rette for en regional samordning av politikken for lokalisering, etablering og utvidelse av større kjøpesentre, styrke kommunenes by- og tettstedssentra som møtested for handel, næringsliv og kultur. Et hovedvirkemiddel i fylkesdelplanen for å styrke sentrene har vært retningslinjer for lokalisering av handel.

6 Senterstruktur i Aust-Agder 6 2 SENTERSTRUKTUR 2.1 Fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering i Aust-Agder Gjeldene fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering for Aust-Agder legger til grunn en hierarkisk senterstruktur: Byer og tettsteder knytter seg sammen i et hierarkisk system og inneholder et variert tilbud av offentlig service, handel, kulturtilbud og annen privat service. Til stedene er det knyttet et befolkningsgrunnlag som benytter disse tjenestene og har det som et arbeidsmarked. Stedenes plassering i hierarkiet bestemmes i første rekke av befolkningsstørrelsen. Et handelssteds tiltrekningskraft øker med bredden på varetilbudet og opplevd service- og prisnivå. De største handelssentra, som er øverst i hierarkiet, gir det bredeste tilbudet innenfor varer, tjenester og opplevelse, med spesialforretninger som krever et stort befolkningsgrunnlag. De mindre nærsentrene dekker de daglige behov for beboerne i nærmiljøet. For de handlende er tilgjengeligheten (avstand, reisetid og transportmulighet) og kvaliteten på tilbudet avgjørende for i hvilken grad de benytter et tilbud. Først når folk reiser ut for å handle varer eller skaffe seg tjenester som de i utgangspunktet kan få i sitt nærsenter, har man en reell handelslekkasje og et problem for de lokale tilbyderne av varer og tjenester. For å hindre en uønsket konkurranse om etableringer av kjøpesentre, med utilsiktede konsekvenser for handel og tettstedsutvikling i nærliggende kommuner, bør etablering av nye kjøpesentre være tilpasset stedets størrelse, funksjon og handelsomland. Foreliggende rapport beskriver utviklingen i varehandelen de siste årene, sett i forhold til dagens senterstruktur. Videre er det foretatt analyser av forventede virkninger av etableringer av kjøpesentre utenfor dagens sentrerstruktur. 2.2 Utviklingstrekk innen senterstruktur Varehandelens lokaliseringspreferanser og arealbehov har hatt en rivende utvikling parallelt med levestandarden som har økt de siste 10 årene. I tillegg er det antatt at økt mobilitet som følge av økt bilhold og derved også økt grad av suburbanisering, dvs. spredning av tettstedsveksten har ført til en uthuling av den eldre by- og tettstedstrukturen. Ved å beregne tettheten av ansatte i detaljvarehandelen, ser vi at dette mønsteret tydeliggjøres gjennom nye stedsnavn med omfattende handelsvirksomhet.

7 Senterstruktur i Aust-Agder 7 Figur 1 viser etablering av detaljvarehandelen i Sør-Norge basert på tetthet av ansatte i detaljvarehandelen. I enkelte byer har kjøpesenteret tatt helt over som det ledende handelssenteret, slik som for eksempel Porsgrunn, der kjøpesenteret Down Town definerer bysentrum i forhold til detaljvarehandelen. Betydningen av endret reisevillighet som følge av etableringer av eksterne kjøpesentra, har vært et av hovedargumentene for å være restriktiv til etablering av kjøpesentra utenfor sentra by og tettstedsentra. Gjennomførte undersøkelser har imidlertid ikke vist noe entydig mønster. Terje Holsen gjennomførte en relativt omfatende undersøkelse av endringer i handlevaner ved etablering av kjøpesentrene Vinterbro og Ski storseter. Reisevaner knytta til disse kjøpesetrene ble også undersøkt av TØI ved Hanssen og Fosli. Interessant nok viste Holsen sine undersøkelser, som var basert på før og etterintervjuer i tre tettsteder i Ski og Ås kommuner, at reiselengde og hyppighet ble lite endret av kjøpesenteretableringene. Bakgrunnen for dette var at etableringene i stor grad førte til en bedre dekningsgrad i Follo, som igjen førte til færre lange reiser. Dette ble imidlertid igjen oppveid av flere mellomlange reiser, dvs. reiser som før gikk til lokale sentra. TØI s undersøkelser viste også at besøksfrekvensene for de to kjøpesentrene også var relativt like, sett i forhold til avstand til senteret. Dette til tross for at det ene senteret arealmessig var relativt mye større enn det andre. (Vinterbro er på om lag kvm salgsareal, omsetter for om lag 1,2 milliarder brutto. Ski storsenter kvm salgsareal, omsetning 1,7 milliarder.) Geografisk ligger imidlertid Ski storsenter midt i tettstedet og har følgelig et større omland tett opp til senteret. 2.3 Sentrestrukturen i Aust-Agder I utgangspunktet har Aust-Agder en relativt tydelig senterstruktur med sørlandsbyene som ligger som perler på en snor, med kort reiseavstand mellom byene. I figur 2 ser vi at regionsentrene Kristiansand og Arendal har godt samsvar mellom kjøpekraft og sentra, som er definert ut fra antall ansatte i handelsnæringen. Grimstad har også et

8 Senterstruktur i Aust-Agder 8 tydelig senter, men kjøpekraften finnes i større grad noe lengre vekk fra sentrum. For Lillesand ser vi at sentrum er mindre en hva omfanget av kjøpekraften skulle tilsi. Videre ser vi at Sørlandsparken ligger utenfor en normal senterstruktur, dersom en legger til grunn at riktig lokalisering av varehandelen skjer der hvor kjøpekraften finnes. Vi kan også lese av figuren at det finnes betydelig kjøpekraft mellom Arendal og Grimstad. Dette er et uttrykk for at disse byene kan sees som en båndby in spe, som drives frem av boligbygging langs en attraktiv kystlinje, mellom to byer i vekst. Lillesand har også brede skuldre med tanke på kjøpekraft rundt sitt senter, men er samtidig tydeligere avgrenset med områder med lite kjøpekraft mot Grimstad og Kristiansand Ansatte detalj Kjøpekraft Sørlandsparken Arendal Grimstad Lillesand Tvedestrand Risør Figur 2 Forholdet mellom tetthet av ansatte i detaljvarehandelen og lokalisering av kjøpekraft.

9 % andel handelsreiser etter avstand Senterstruktur i Aust-Agder 9 3 REISEMØNSTERET I AGDERBYEN I våre analyser har vi benyttet Reisevanedata fra SINTEF for å kartlegge reiser og handelsreiser spesielt, RVU AGDERBYEN, I følge reisevaneundersøkelsen for Agderbyen foretar hver av egdene som er over 13 år om lag 3,6 turer pr dag. Disse turene tar det i snitt 68 minutter å gjennomføre, og samlet distanse for turene er 35 km. Snittlengden på en tur er 9,9 km. Mer enn halvparten av turene utføres av en bilfører og de motoriserte transportalternativene utgjør til sammen tre fjerdedeler av det samlede transportvolumet. Hver femte tur gjennomføres til fots. En av tjue turer utføres med sykkel, hvilket er det samme som for kollektivtransporten. 3.1 Handelsreiser Handelsreiser blir kalt dynamiske reiser, dvs. vi har et valg om hvor og hvordan den kan foretas. Bundene reiser er de reiser vi må ta, til et gitt sted, for eksempel til arbeid. I løpet av en dag foretar vi også reiser i form av kjeder, dvs. vi starter som regel i hjemmet, så i løpet av dagen foretar vi en reisekjede med ulike formål, før vi reiser hjem igjen. Typisk for dette er handelsreise etter arbeid. På landsbasis starter om lag 1/3 av alle handelsreiser fra arbeidsplass. Dette betyr at mye av handlemønsteret vil styres etter hvor vi arbeider. I gjennomsnitt foretar hver person i Agderbyen 0,63 handelsreiser pr. dag. Handels- og servicereiser er de korteste daglige reisene med 5,9 km, eller i snitt 12 minutter reisetid. Gjennomsnitts distanse gir imidlertid et noe feil bilde, og med at om lag 52 % av handelsreisene er kortere enn 3 km, jf. figur 3. Handelsreisene utgjør om lag 7 % av den totale reiselengden som utføres daglig 1. Gjennomsnitt distanse for handelsreiser <1 km 1-2,9 km 2-4,9 km 5-9,9 km 10-19,9 km >20 km Serie Figur 3 Gjennomsnitts distanse for handelsreiser 1 Kilde: TØI/SINTEF, 2005

10 Senterstruktur i Aust-Agder 10 Nesten halvparten av turene i denne kategorien gjelder dagligvareinnkjøp, og ytterligere en tredel gjelder andre typer innkjøp. De resterende turene gjelder ulike typer ærend til offentlig og privat servicetilbud. En ser imidlertid at kortere reiseavstander gir flere handleturer. Som eksempel foretar innbyggerne i Birkenes 0,45 handelsreiser pr dag, mens de som bor i Kristiansand sentrum foretar en handelsreise daglig. 80 % av alle handelsreisene skjer på hverdager. De fleste handelsreiser foretas innenn egen kommune (fig 3). Grimstad Arendal Tvedestrand Lillesand Søgne Birkenes Krsand Vennesla Sogndalen Utenfor Agderbyen Grimstad 85 % 12 % % % Arendal 4 % 92 % 1 % 1 % % Tvedestrand - 21 % 76 % % % Lillesand % - 19 % % - Birkenes 4 % % 76 % 13 % 3 % Kr.sand % 2 % - 1 % - Vennesla % 79 % % Songdalen % - 73% 7 % - Søgne % - 17 % - 4% 76 % 2 Utenfor Agderbyen - 2 % 3 % % % 83 % Figur 4 Start og mål for handelsreisene I følge undersøkelsen foretar innbyggeren i fylkessentrene Kristiansand og Arendal over 90 % av sine handelsreiser innen egen kommune. Selv i kommuner som har relativt stor andel arbeidspendling ligger andelen av handelsreiser innen egen kommune på rundt 75 % Vel en tredel av de turene som går utenfor egen kommune går til Kristiansand, mens bortimot en femtedel går til Arendal. 3.2 Reisemiddelvalg Bilandelen, dvs. bilfører og passasjer, for handelsreiser i Agderbyen ligger på om lag 71 %. Tilsvarende andel for gang og sykkel er på 23 %, mens kollektiv er på 3,5 %. Kollektivandelen er høyere i bysentra, den største andelen finner vi i Kristiansand med 6 %. Gang og sykkelandelen er relativt høy for reiser under 3 km (23,2 %) men avtar naturlig nok kraftig ved avstand. Kollektiv har en gradvis økning inntil 10 km. 80 % av alle handelsreiser som foretas med kollektiv transport er på under 10 km.

11 Senterstruktur i Aust-Agder 11 Når vi sammenlikner reisemiddelvalget mellom Sørlandssenteret og Kristiansand sentrum ser vi betydelige forskjeller. Det er en langt lavere bilandel for handlereiser til Kristiansand sentrum, dette gjelder også for lengre handelsreiser. Kollektivandelen øker merkbart og det er en betydelig andel som går eller sykler når de skal handle i sentrum. Mens det er 97,4 % som kommer med bil til sørlandsparken, er det tilsvarende tallet for sentrum 69,4 % 120,0 % 100,0 % 9,3 % 3,1 % 80,0 % 60,0 % 21,3 % 17,7 % 31,1 % Annet Buss 40,0 % 20,0 % 51,7 % 65,8 % Bilpassasjer Bil 0,0 % Kristiandsand s Sørlandsparken Figur 5 Reisemiddelvalg til Kristiansand S og Sørlandsparken.

12 % andel av handelsreisene Senterstruktur i Aust-Agder 12 4 CASE SØRLANDSSENTERET Med sine kvm salgsareal er Sørlandssenteret regionens største kjøpesenter utenfor den gamle sentrerstrukturen. Figur 4 viser forholdet mellom andel utførte reiser og reiseavstand til Byene (sentrum), Langs E-18 (eksterne kjøpesentre/avlastningssentre) og Utenfor byene, som gjerne er nær- senter/ forretninger. Handelsreiser er det totale antall reiser som foretas, mens utenom byene er reiser som skjer til de gamle tettstedene. Til handlesområder langs E-18 viser fordelingen av antall reiser i forhold til reiselengde til eksterne kjøpesentre langs E-18 Ut fra denne figuren ser vi at de aller fleste reisene til de gamle sentrene er svært korte, under 3 km. Vi ser også at det foretas klart flere lengre turer til eksterne kjøpesentre enn til byene. Den mest typiske handelsturen til byene er på ca. 2 km, mens den til eksterne kjøpesentre og til de lokale sentrene er på 1 km. Antall reiser til eksterne kjøpesentrene antas å ha en jevn nedgang ned til 5 km. Etter 5 km får de eksterne sentrene flere reiser som er lengre, dette synker igjen for så atter stige igjen. Dette er til forskjell fra byene og Utenfor byene som har en jevnere nedgang i andel reiser etter hvert som reiseavstand øker. 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Byene Langs E-18 Utenfor byene 5,0 % 0,0 % Km (luftlinje) Figur 6 Forholdet mellom andel utførte handlereiser og reiseavstand. Hovedtendensen er handelsstedene, også de eksterne kjøpesentrene, har flest besøk/tilreisende fra befolkningen innenfor en reiseavstand opp til 3 km. De eksterne kjøpsentra i regionen har større andel handelsreiser over 7 km. Andelen av reiser over 7

13 % andel av reiser/kjøpekraft Senterstruktur i Aust-Agder 13 kilometer er imidlertid i underkant av 5 %, og utgjør derfor en relativt liten del av den totale volum av handelsreiser i regionen. Også for handelsreiser til Sørlandssenteret er den høyeste andelen reiser som er kortere enn 1 km, til tross for lite kjøpekraft er registrert innenfor denne avstanden til kjøpesenteret. 0,2 0,18 0,16 0,14 Handelsreiser Sørlandsparken Kjøpekraft(befolkning+arbeidsplass er) 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0, Km avstand fra Sørlandsparken i km (luftlinje) Figur 7. Forholdet mellom lokalisering av kjøpekraft og lengde på utførte handelsreiser til Sørlandssenteret. I luftlinje ligger bydelen Søm om lag 6 km fra Sørlandssenteret mens avstanden til Kvadraturen er 8 km. I følge figuren er det fra disse områdene/avstandene at det både finnes kjøpekraft og registerte handelsreiser. Om en slår sirkelen til 13 km fra senteret kommer en til Vennesla og Vågsbygd. Som vi ser av figur 7 er det betydelig kjøpekraft lokalisert i denne avstanden, men som en ser faller andelen av handelsreiser, selv om kjøpekraften øker. Den økte rekkevidden til sørlandsparken kan derfor i stor grad forklares med lokalisering i forhold til bo- og arbeidsmarkedene. 4.1 Valg av handelssted i forhold til bosted. Ut fra analysen i pkt 3.1, kan vi anta at valg av handelssted i stor grad er betinget av reiseavstand/bosted. Bergninger som er gjort i forhold til kommunene som er med i Areal- og transportprosjektet i Kristiansandsregionen underbygger denne antagelsen. Figur 8 viser fordelingen av reiser til Sørlandsparken/Kristiansand sentrum i forhold til bosted. I de blå områdene på kartet, som har lav andel reiser til Sørlandsparken er det registrert flest handelsreiser til Kristiansand sentrum, mens fra de røde områdene er det et flertall reiser til Sørlandsparken, fremfor Kristiansand sentrum.

14 Senterstruktur i Aust-Agder 14 For kommunene lengst øst, med størst nærhet til Sørlandsparken, samt de østlige bydelene i Kristiansand foretas over 76 % av handelsreisende til Sørlandsparken. Befolkningen i bydelen Kjevik /Ålefjær, som ligger mellom sentrene, foretar mellom 51 % og 60 av sine handelsreiser til Sørlandsparken, mens fra Vennesla er det % av handelsreisene som går til Sørlandsparken. Figur 8 Fordeling av reiser til Sørlandssenteret/Kristiansand sentrum. Bydelene og kommunene som ligger nærmest Kristiansand sentrum har klar preferanse til å velge sentrum som handelssted fremfor Sørlandsparken. Fra Søgne foretas % av handelsreisene til Kristiansand sentrum, om lag halvparten til hvert av stedene, med en hovedvekt til Kristiansand. En tolkning av dette kan være at tilbudet av detaljvarer i Søgne tilfredsstiller de fleste behov, men at en ved enkelte innkjøp må/velger å dra til et større senter av hensyn til utvalget etc. Når en først foretar handleturen fra Søgne kan det også tenkes at mer avstanden til Sørlandsparken ikke oppleves som vesentlig. Fordelingen mellom sentrum og Sørlandsparken blir derfor nokså lik. Strekene viser registrerte fra startsted og til endepunkt for handelsreiser, ikke antall reiser fra de enkelte stedene. Dette stemmer for så vidt med en rekke, både nasjonale og internasjonale undersøkelser. Fra markedsundersøkelser i for eksempel USA, der mobiliteten er generelt svært høy, forutsettes reisevilligheten til et kjøpesenter å være på om lag 15 minutter. For økt innsikt i øvrige undersøkelser henvises det til TØI rapporten Senterstruktur og servicenæringens lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet 2. 2 TØI rapport 513/2001

15 Senterstruktur i Aust-Agder 15 5 OMSETNING OG OMSETNINGSUTVIKLING I AUST-AGDER 5.1 Metode Varegruppeinndeling - begreper Omsetning i varehandelen, defineres etter såkalte bransjekoder, NACE-koder, som har utgangspunkt i en felles europeisk standard. Bransjekodene hjelper oss til å se utviklingen i ulike bransjer. I og med at bransjeglidning, dvs. omsetning av ulike varegrupper skjer på tvers av bransjer, må en tolke dataene med en viss forsiktighet. Framveksten av dagligvaretilbudet på bensinstasjoner er et typisk eksempel på dette, det samme er innslaget av detaljvarepreget tilbud på hagesentra, møbelvarehus og byggvaresenter. I tillegg kan kodingen av enkelte varer medføre skjevheter i statistikken. Deler av bransjer med plasskrevende varer kommer for eksempel under detaljvarehandel. Et tydelig eksempel på og viser hvor forvirrende begrepsbruken kan være er at omsetningen av lystbåter, som er en plasskrevende og kapitalkrevende vare, faller inn under butikkhandel med fritidsutstyr, spill og leker. I forbindelse med planarbeid forholder vi oss også til andre begreper en det som nyttes i bransjeregisteret. I de rikspolitiske bestemmelsene brukes varegruppe som begrep, dvs. om den konkrete varen som selges. For å få en best mulig oversikt over oppbygging av dette, har vi valgt å aggregere bransjekoder og omsetningsdata i forhold til de problemstillingene vi håndterer, også dette må av nevnte grunner tolkes forsiktig og med relativt god innsikt i hva dette dreier seg om. Følgende inndelinger er benyttet i analysearbeidet: Detaljvarehandel: Butikkhandel; dagligvarer, utvalgsvarer, møbler og elektro + deler av byggvare. Dagligvare; Omsetning med hovedvekt på mat og drikke eks. alkohol Utvalgsvarer; Klær og sko, ur og foto, interiør etc. Møbler og hvitevarer; Møbel og interiør, elektrovarer etc. Plasskrevende; o Byggvare (både butikkhandel og engros), Hagesentre, Motorkjøretøy Bransjeinndeling og planarbeid I plansammenheng er det av begrenset verdi å håndtere bransjeinndelingen som grunnlag for analyser. Grunnen til dette er at gyldige planvedtak i utgangspunktet ikke håndterer bransjer eller bransjestyring. En KU som vurderer effekten av ulik bransjeetableringer vil derfor ha begrenset nytte og verdi i forhold til det planvedtaket som skal fattes. Det må derfor skilles tydelig mellom en KU som retter seg mot selve etableringen, og en KU som viser konsekvenser av det planvedtaket som skal fattes.

16 Senterstruktur i Aust-Agder Dekningsgrad Dekningsgrader benyttes for å få en oversikt over utviklingen i omsetningen i forhold til forventet kjøpekraftsutvikling. Kjøpekraften defineres som den forventede etterspørsel fra befolkningen i analyseområdet. I kapittelet 2.1, om handelsreiser har vi beskrevet at ca 1/3 av handelsreiser skjer fra arbeidsplass. Vi har derfor i våre dekningsgradsberegninger vektet kommunenes arbeidsplasser tilsvarende i forhold til forventet kjøpekraft i kommunen. Kjøpekraft blir derfor beregnet som summen av etterspørsel fra befolkning + α * sysselsatte der α = andelen arbeidsreiser fra arbeidsplass. Ofte blir dette uttrykt noe annerledes, som den forventete etterspørselen er summen av etterspørsel fra private husholdninger, næringsliv og storhusholdninger. For å beregne forventet kjøpekraft benyttes gjerne SSB s forbruksundersøkelse. Den viser oss at den typiske husholdning på Sør-vestlandet (Agder og Rogaland) har et forbruk omtrent på linje med landsgjennomsnittet ( i regionen og for hele landet). Vi har derfor lagt til grunn at Aust-Agder har en omsetning lik landsgjennomsnittet Betydning av turisme Den terminvise endringen i løpet av året som følge av sommerturisme slår sterkt ut på omsetningsstatistikken for Aust-Agder. Dette vil framkomme av den terminvise statistikken, ved en økt etterspørsel primært i 4. termin (juli-august). For enkelte kommuner vil denne slå markant ut. For å justere for terminvise svinginger brukes den såkalte normalmånedsmetoden, dvs. en forutsetter at omsetningen i f.eks. terminen mars- april og september-oktober vil være normal i forhold til resten av landet, og justerer derved omsetningen etter dette. Figur 9 Viser hvordan handelen fordeler seg over året i enkelte kommuner i Aust-Agder, sammenlignet med Norge. Summen av terminene er = 1. dvs. tallene er indeksert for å gjøre dem sammenlignbare. Kilde: SSB, 2008

17 Senterstruktur i Aust-Agder 17 Figur 10 Dekningsgrad korrigert for sommer. Som vi så i forrige avsnitt, betyr omsetningen i sommerterminen, juli-august, mye for Aust- Agder. Disse månedene holdes derfor utenfor i dekningsgradsberegningene. Som vi ser av beregningene er dekningsgraden under 100 % for de fleste kommunene. For kystkommunene med dekningsgrad under 100 % er sommersesongen særlig viktig. For regionsentrene Arendal og Kristiansand slår ikke sommersesongen ut når vi ser året under ett. Regionsentrene samt Bykle trekker kjøpekraft hele året. Av den grunn gir ikke sommersesongen særskilte utslag Handelsområder For å få et bedre begrep om lokal handelsutvikling, er det definert ulike handelsområder som er aggregert ut i fra postnummer. Handelssoner er en detaljering av varehandel innenfor den enkelte kommune. Bakgrunnen for etablering av handelssoner, er at SSB s stedfesting av omsetningsdata. På detaljert nivå gis denne ut på postnummer for forretningens adresse, men det må være minimum 3 aktører i det aktuelle området det bestilles data for, for å ivareta anonymitet. Figur 11 Handelsområder i Arendal.

18 Tjenstetilbud Senterstruktur i Aust-Agder 18 Postnummerområder kan bestilles fra Posten, eller det kan genereres med utgangspunkt i adresser i GAB. Handelsområdene genereres med den nøyaktigheten som er nødvendig for å ivareta presisjonen i kartleggingen, samt nødvendigheten av å få detaljert informasjon om de aktuelle varegruppene. I bysentrene er som oftest postnumre svært presise, og utvalget såpass stort, at det er relativt ukomplisert å få relativt detaljerte data. I mer perifere områder vil både størrelsen på postnummerområder og antall aktører redusere presisjonsnivået. Kvalitetssikring gjennom kombinasjon av bedriftsregister og postområder, gir imidlertid muligheter for en mer eksakt stedfesting av omsetningsdataene. En kobling av bedriftsregister og handelsområder, gir også muligheten for å beregne seg fram til handelstyngdepunkter i hvert handelsområde. Handelstyngdepunkt er nødvendig for seinere etablering av modell og reisetidsberegninger. 5.2 Utvikling fra 1970 til 2000 På bakgrunn av TØI s undersøkelse Senterstruktur og servicenæringens lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet, har en mulighet for å se på utviklingen av senterstrukturen i Agder fra om lag I perioden fra 1970 til 2000 fikk de fleste mindre sentra en relativt omfattende utvikling i tjenestetilbudet. Kristiansand og Tvedestrand var de eneste som fikk en nedgang i tjenestetilbudet i perioden. Økningen i de mindre sentrene må sees i sammenheng med en økt velstandsutvikling hvor det ble lagt et grunnlag for flere typer tjenester i lokalmiljøene. Dvs et økt tilbud av varer og tjenester som en for eksempel tidligere måtte til Kristiansand eller Arendal for å få. Flere tilbud kom nærmere dit folk bodde og de regionale handelsstedene fikk en redusert /annen betydning for befolkningen bosatt i de øvrige byene og tettstedene. Samtidig med denne utviklingen, har imidlertid nærbutikkene og mindre sentra forsvunnet eller blitt sterkt redusert. Denne utviklingen karakteriseres av Engebretsen som desentralisert sentralisering nærbutikken har forsvunnet, men markedsgrunnlaget for mindre sentra har økt og desentralisert tjenestetilbudet. Konsekvensen av dette har gitt en utflating av senterstrukturen, der regionsentrene har mistet sin betydning til flere mindre regionale sentra Figur 12 Utvikling av tjenestetilbud i perioden

19 Omsetning i mill. kr 2006-tall Senterstruktur i Aust-Agder 19 Selv om Tjenestetilbudet gikk tilbake i Kristiansand og Tvedestrand, ser vi av figur 13 at omsetningen økte. Landsdelshovedstaden økte omsetningen med omtrent 75 %. Også Tvedestrand hadde en god utvikling, men likevel marginal sett i forhold til velstandsutviklingen og i forhold til regionen for øvrig. Kristiansand og Arendal er begge svært dominerende i sine fylker, i tråd med befolkningsutviklingen for øvrig Figur 13 Utvikling i omsetningen fra Omsetningsutvikling I følge SSB omsatte detaljvarehandelen (eksl. postordre, torghand etc.) i 2007 omsatte detaljvarehandelen i Aust-Agder for hele 6,8 milliarder kroner eks MVA. Såkalte plasskrevende varer som byggvarer, hagesentra og motor, omsatte i 2007 for 2,8 milliarder. Summen av de aktuelle varegruppene vi omhandler (se figur 14), omsatte i 2007 for 8,9 milliarder kr. 21 % 16 % 6 % 27 % 30 % Detaljhandelen er videre delt i dagligvarer, utvalgsvarer og møbler og hvitevarer. Dagligvarer er den klart største gruppen. Den omsatte i 2007 for noe i overkant av 3 Dagligvarer Utvalgsvarer Møbler og hvitevarer Motor Byggevarer/hagesenter milliarder. Figur 14 Viser fordeling av varegrupper etter omsetning for 2007 (Kilde SSB) Utvalgsvarer ellers, dvs. det meste av all annen detaljhandel, omsatte for om lag 2,5 milliarder, altså mindre enn dagligvare aleine.

20 Omsetn. Pr. innbygger i 1000 kr Senterstruktur i Aust-Agder 20 Møbler og hvitevarer/elektro omsatte for om lag 0,5 milliard. Ser vi omsetning i dette perspektivet, så vil for eksempel et bransjesenter med møbler og hvitevarer, uansett ha en begrenset effekt på detaljvarehandelen generelt i og med at den uansett bare omsetter om lag 7,5 % av detaljvarehandelen. Tar vi også med de plasskrevende vil den kun utgjøre 6 % av varehandelen. I perioden lå Aust-Agder stort sett noe under den generelle omsetningsveksten i detaljvarehandelen pr. innbygger i Norge mens Vest-Agder hadde en omsetning som lå om lag på landsnittet, jf. figur 15. Fra og med 2006 vokste omsetningen i Aust-Agder mer enn landsgjennomsnittet, slik at omsetningen i fylket i 2007 lå jevnt med landsgjennomsnittet Rogaland Hordaland aust-agder vest-agder Landet Figur 15 Fylkesvis utvikling i omsetning pr. innbygger i perioden , sett i forhold til landsgjennomsnittet Endringer i dekningsgraden i perioden Figur 17 og 18 viser henholdsvis dekningsgraden i kommunene for 2007 og endringer i dekningsgraden fra Det er Bykle og Evje og Hornes, med dekningsgrad over 120 %, som fremstår som de sterkeste sentrene. Bykle har en sterk posisjon som følge av å være en betydelig hytte- og vintersportsdestinasjon, mens Evje og Hornnes er regionsenter for Setesdal. Regionsentrene Kristiansand og Arendal har som forventet en dekningsgrad godt over 100 % For øvrig er det kun Grimstad og Tvedestrand som har dekningsgrad over 100 % Alle øvrige kommuner ligger under Figur 16 Dekningsgraden for kommunene i Aust- Agder 2007

21 Senterstruktur i Aust-Agder % Svakest dekningsgrad finner vi blant kommuner med lavt innbyggertall og som ligger nært knyttet opp mot Kristiansand. Tilsvarende effekt ser vi i forholdt mellom Bygland og Evje og Hornnes. Endringen i dekningsgrad i perioden fra 2004 til 2007 (figur 18) gir ikke et entydig bilde av utviklingen. Bykle fremstår som et vekstsenter som har styrket sin posisjon over tid. Iveland har også hatt en svært god utvikling, men her er forholdene så små selv små endringer i servicetilbudet vil gi positive utslag. Det mest påfallende er en generell økt dekningsgrad i et belte fra Evje til Arendal, mens Kristiansandsregionen har en relativ tilbakegang. Videre ser vi at Øst-regionen i Aust-Agder har negativ utvikling. Unntaket er Gjerstad som i løpet av de siste årene har hatt en betydelig utvikling på Brokelandsheia. Figur 17 Endringen i dekningsgrad i perioden fra 2004 til Utviklingen i sentrene Når en sammenlikner de ulike sentrenes utvikling fra 2004 til 2007 (fig 19) ser en at en hovedtrend er at de største bysentrene som Kristiansand og Arendal, samt Tvedestrand har hatt tilbakegang i perioden. Det samme gjelder for bydelssentrene Saltrød/Eydehavn, Strømsbusletta og Vågsbygd. Foruten Søgne, som i løpet av de siste årene har utviklet og styrket det lokale tilbudet, er det næringsområdene utenfor sentrum av byene som har økt sine andeler. 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Andel av detaljhandelen i Agder16,0 % Figur 18 Ulike sentra endring i andel detaljvarehandel

22 I tusen kr. Senterstruktur i Aust-Agder 22 Sterkest omsetningsvekst finner vi på Stoa, Sørlandsparken og Harebakken. Deler av nedgangen i Arendal vil sannsynligvis kunne tilskrives at Arenasenteret var under ombygging i denne perioden. Som vi så i forrige avsnittet, betyr omsetningen i sommerterminen, juli-august, mye for Aust- Agder. Disse månedene holdes derfor utenfor i dekningsgradsberegningene. Som vi ser av beregningene er dekningsgraden under 100 % for de fleste kommunene. For kystkommunene med dekningsgrad 100 % er sommersesongen særlig viktig. For regionsentrene Arendal og Kristiansand slår ikke sommersesongen ut når en ser hele året under ett. Regionsentrene samt Bykle trekker kjøpekraft hele året og av den grunn gir ikke sommersesongen særskilte utsalg Omsetning i kommunene Figur 19 Omsetning i detaljvarehandelen pr. kommune, 2007 Figur 19 viser det reelle styrkeforholdet mellom kommunene. Kristiansand er nesten dobbelt så stor som Arendal. Arendal er på sin side godt over dobbelt så stor som neste kommune igjen som er Grimstad. Bortsett fra Grimstad, er det de øvrige kommunene små i forhold til den totale handelen i regionen. Hovedtrekket er imidlertid at regionsentrene mister andeler til fordel for de eksterne handelsparkene/kjøpesentrene tar andeler (fig 20). Grimstad sentrum er eneste av de tradisjonelle sentra som øker andelen. Vågsbygd har fått større betydning som lokalsenter i Kristiansand.

23 Senterstruktur i Aust-Agder 23 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 20 Endring i andeler utvalgsvarer I perioden fra hadde Kristiansand sentrum en nedgang på ca 2,8 % mens Arendal sentrum hadde en tilbakegang på nær 1,5 %, jf. figur 19. Figur 21 viser endringene uttrykt i % i forhold til den totale omsetningen i regionen. Endring ,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % -1,0 % -1,5 % -2,0 % -2,5 % -3,0 % -3,5 % Endring Figur 21 Endring av andeler av handelen i regionen

24 % andel av omsetningen Senterstruktur i Aust-Agder Omsetningsvekst av ulike varegrupper i Norge Når vi ser på omsetningsveksten av de ulike varegruppene ser vi at det er kapitalkrevende varegrupper som har hatt størst omsetningsvekst fra 2004 til Fritidsutstyr, som altså inkluderer fritidsbåter, hadde en vekst på nær 50 %. Deretter følger byggevarer som ligger i overkant av 35 %, Møbler og elektro på ca. 28 %. Typiske sentrumsvarer som klær og sko, og den relativt brede varegruppen annen utvalgshandel ligger på henholdsvis 20 og 17 %. Dagligvarer hadde en vekst på ca 12 %. 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Figur 22 Omsetningsvekst innen ulike varegrupper Differensiering av områder Om en ser på hvilke varegrupper som tilbys på de ulike stedene ser vi at bysentrene er særlig sterke på varegrupper med generell lav omsetningsutvikling mens de nye, eksterne handelsområdene er sterke. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fritidsutstyr (inkl. fritidisbåter) Byggvare Møbler og elektro Interiør m.m. Klær og sko Annen utvalgshandel Dagligvare Figur 23 Lokalisering av varegrupper. Denne sammenstillingen indikerer at mye av omsetningsveksten i perioden skjedde innenfor kapitalkrevende varegrupper som ofte er lokalisert utenfor sentrum av byene.

25 Senterstruktur i Aust-Agder 25 Når vi ser nærmere på områdene østover fra Grimstad og østover (figur 24), finner vi relativt store utslag fra 2007 til En må her legge til grunn at flere av områdene hadde i utgangspunktet et relativt lavt utgangspunkt, slik at selv små endringer vil enkelte steder slå kraftig ut. Streken som er utgangspunkt for søylediagrammet er lagt på 7 % som tilsvarer den gjennomsnittelige veksten for varehandelen fra 2007 til På denne måten får vi fram endringene sett i forhold til gjennomsnittet. Arendal sentrum har tatt tilbake betydelige markedsandeler innenfor utvalgshandel i denne perioden. Dette underbygger antagelsen om at noe av den relative tilbakegangen til Arendal sentrum i de forutgående årene kan forklares med ombygging og utvidelse av Arenasenteret, samtidig med oppføringen av nytt kulturhus. Samtidig som utvalgshandelen tar andeler, er det en kraftig nedgang for de andre varegruppene som dagligvarer, møbler og hvitevarer. Det er verdt å merke seg at Harebakken hadde en reel tilbakegang og at Stoa hadde svakere vekst enn gjennomsnittet for perioden. I tillegg til Arendal er det bare Grimstad E-18, Tvedestrand og Brokelandsheia som hadde vekst over landsgjennomsnittet. Grimstad sentrum hadde negativ endring mens Risør i praksis opprettholdt samme nivå på utvalgshandelen fra det ene året til det andre. 40,0 % Endring i utvalgshandel ,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % -10,0 % % endring -20,0 % -30,0 % -40,0 % -50,0 % Figur 24 Endring i utvalgshandel i handelssentra øst for Arendal Sammenlignet med andre byer Omsetningsveksten i landet var i perioden på om lag 19 %. Byene har generelt sett hatt lavere omsetningsvekst en dette. Stavanger hadde imidlertid en vekst på om lag 21 %, mens Tønsberg, som er regionsenter i Vestfold, hadde en vekst i underkant av 14 %. For

26 Omsetn. I tusen kr Senterstruktur i Aust-Agder 26 øvrig ser vi av figur 25 at de fleste byene har en vekst rundt 10 %. I denne sammenlikningen er Kristiansand sentrum klart lavest. Arendal gjør det relativt bra. 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % % endring ,0 % % endring ,0 % Figur 25 Utvikling i omsetningen i utvalgte byer i perioden Sammenligning av omsetningen i sentra for 2007 viser regionsentrenes størrelse i forhold til utvalgt sentra. Tønsberg og Kristiansand er jevnstore, men Tønsberg passerte Kristiansand sentrum i 2006 (fig 26) Figur 26: Omsetning i utvalgte sentra 2007

27 Andel av omsetningen i handelsområdet Senterstruktur i Aust-Agder Andel av omsetning i kjøpsentra Figur 27 viser utviklingen i andelen av omsetningen i kjøpesentre i handelsområdene. Som vi ser tar kjøpesentre jevnt over klare andeler av handelen med uttak av i Sørlandsparken som over tid har fått et mer sammensatt utvalg av forretninger, ut over kjøpesentre. 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Kristiansand sentrum Sørlandsparken Vågsbygd Lillesand Grimstad Stoa Arendal Tvedestrand Figur 27: Andel av omsetningen i handelsområder i perioden Kilde: SSB/Kvarud Analyse 5.7 Utbygging av nytt areal Befolkningsvekst sammen med økt kjøpekraft i befolkning gir grunnlag for flere forretninger. Samtidig vil kommuner med handelslekkasje kunne ta andeler ved å legge til rette for et utvidet tilbud. Når en ser regionen under ett var forventet behov, ut i fra økning i omsetningen på kvm BRA. Gjennomsnittlig arealutbygging i perioden var kvm BRA. Figur 28 viser lokalisering av nye forretningslokaler i perioden Figur 28 Utbygging av forretningsareal i perioden Kilde Hovedtyngden av etableringene GAB skjer i tilknytning til de største byene og i tilknytning til handelsområder langs E18. For perioden var samlet utbygging på kvm BRA til handel. Hele 38 % av denne utbyggingen skjedde i Arendal.

28 BRA BRA Senterstruktur i Aust-Agder 28 I 2001 var Arendal og Aust-Agder i en posisjon hvor det var etablert betydelige kjøpesentre i Kristiansand og Porsgrunn, mens det i Aust-Agder var kun mindre lokale sentere. I 1997 ble det for eksempel anslått at 9 % av omsetningen på Sørlandssenteret kom fra Kjøpesenter varehus Butikk/forretningsbygning Annen forretningsbygning 0 Figur 29: Utbygging til handel i perioden , kommunevis. Grimstad/Arendalsregionen 3. I perioden 2001 til 2007 har Arendal styrket sin posisjon som handelsby ved en kraftig økning i utbyggingen av handelsareal VENNESLA TVEDESTRAND SONGDALEN SØGNE RISØR LILLESAND KRISTIANSAND GRIMSTAD GJERSTAD FROLAND EVJE OG HORNNES BYKLE BIRKENES Figur 30 Årlig vekst i ferdigstilt areal etter kommune. 3 Fylkesdelplan for kjøpesenteretablering og tettstedsutvikling i Aust-Agder, 2001

29 % endring i konsum i husholdninger BRA Senterstruktur i Aust-Agder 29 Dette kan videre sees i forholdet mellom forventet omsetningsvekst og faktisk utbygd areal (fig 31). Arendal har en utbygging som tilsvarer nesten det dobbelte arealet i forhold til hva en kunne forvente i forhold til omsetningsveksten Faktisk etablert Forventet behov Figur 31: Faktisk utbygging av forretningsareal og forventet ut fra omsetningsvekst i detaljhandelen I samme periode ser vi videre at både Grimstad og Kristiansand hadde en lavere utbygging enn hva en kunne forvente ut fra omsetningsveksten. 5.8 Framtidig arealbehov i Agder Framtidig arealbehov til forretningsformål vil avhenge av befolkningsvekst, og ikke minst forventet forbruksvekst. Beregninger og anslag for framtidig forbruksvekst er forbundet med stor usikkerhet. Forbruksvekst er uttrykk for hva en forventer hver og en av oss øker forbruket med. Denne kommer i tillegg til den veksten vi må forvente ut i fra befolkningsvekst. Forbruksvekst + befolkningsvekst danner grunnlag for vekst i omsetningsvolum. I analysene blir det lagt til grunn scenario basert på høy forbruksvekst på 3,5 %, og et lavt anslag på * 2008* Prognoser Figur 32 Historisk og forventet konsumvekst i husholdningene, kilde: SSB,2009

30 Årlig behov for nytt salgsareal Senterstruktur i Aust-Agder 30 1,5 %. Dette ville kombinert med befolkningsveksten, gi en forventet volumvekst 4 på 2,5 % - 4,5 % pr. år. Etter en lang periode med sterk oppgang i omsetningsvolumet, har en fra sommeren 2007 sett en utflating. Med utgangspunkt i SSB s prognoser, forventes det en normalisering etter finanskrisen i 2012, Volumveksten (dvs. omsetningsvekst i varehandelen i faste priser) forventes da å komme opp igjen på om lag 4 %. Med utgangspunkt i dette forventes arealbehovet er være relativt stort. På en annen side indikerer gjennomsnittelig omsetning pr m 2 for kjøpesentra på Agder ligger betydelig under landsgjennomsnittet som er på kr pr kvm. I Vest-Agder er på kr kvm og kr kvm/ salgsareal for kjøpsentre i Aust-Agder. Det er med andre ord en nokså hard Høy forbruksvekst Lav foruksvekst Figur 33 Fremskrivning av arealbehov for handel ved lav og høy forbruksvekst. konkurranse om kundene. Dette innebærer at forretningsarealer i eksisterende kjøpesentre har potensial til å ta unna for mye av forventet forbruksvekst. 5.9 Trender Befolkningsendringer Etablering av forretningsarealer har vært størst i områdene med størst befolkningsvekst, som vi finner i beltet fra Arendal til Søgne. Øst for Arendal er det befolkningsnedgang i Tvedestrand og Risør. Brokelandsheia i Gjerstad har i perioden vokst fram fra nesten ingenting til å bli et tettsted i vekst. Det kan se ut som at denne veksten for en stor del har gått på bekostning av de indre strøk av kommunen Utvikling av bynæringene Utvikling av bynæringene, det vil si tjenesteyting som for en stor del betjener næringslivet er viktige for sentrum. Hotell og restaurant, forretningmessig tjenesteyting, finansiell tjenesteyting og andre sosiale og personlige tjenesteytinger. Ved at disse næringene 4 Volumvekst er årlig omsetningsvekst i arehandelen i faste priser

31 Senterstruktur i Aust-Agder 31 lokaliseres i sentrum vil de være med å gjøre sentrum attraktivt for flere næringsetableringer, de vel være lett tilgjenglige og de ansatte vil i større grad benytte sentrum. Figur 35 Befolkningsutvikling. Endring i prosent. Figur 34 Endring i bynæringer i perioden Som det fremkommer av figur 35 har disse næringene en svak utvikling i sentrum. I både Arendal, Grimstad og Lillesand har det vært en negativ utvikling for disse tjenestene til randområdene til sentrum. Figur 36 vier utvikling av ansatte på utvalgte steder på steder på Agder på et lavere nivå. Randområder til Kristiansand sentrum som Vågsbygd, Lund, Sørlandsparken, Andøya/Flekkerøya og Dvergsnes/ Strømme har hatt større vekst enn sentrum. Dette mønstret er mindre fremtredende i Arendal, men det har vært en viss vekst av disse næringene på Stoa og Krøgenes. Utviklingen i Grimstad er mer markant med en relativt kraftig reduksjon i sentrum og med vekst langs E18. Risør og Tvedestrand har hatt positiv utvikling mens har vært en tilbakegang i Lillesand.

32 Andøya/Flekker ya Arendal sentrum Krøgenes Brokelandsheia Dvergsnes/Strømme Evje Farsund Grimstad Grimstad E-18 Harebakke Hisøy Hovden/Bykle Kristiandsand s Kvinesdal Lillesand Lyngdal Mandal Mosby/Strai Lund Ris r Stoa Sunde bru S gne Sørlandsparken Tinnheia Tonstad Tvedestrand Vennesla Vigeland/Lindesnes Vågsbygd Sysselsatte Senterstruktur i Aust-Agder Figur 36 Utvikling av sysselsatte i bynæringer i utvalgte områder. 6 MODELL FOR VAREHANDEL 6.1 Forutsetninger for modell For å se på konsekvenser av etableringen av en handelspark i Aust-Agder/Agderbyen, har vi benyttet oss av en analysemodell basert på de faktiske funn vi har gjort under analysearbeidet. Modellen som brukes er basert på teoretiske modeller utviklet på bakgrunn av sentralstedsteorien. Sentralstedsteorien går i korthet ut på at sentra utvikler seg som følge av omlandets, dvs. befolkningens reisevillighet ved anskaffelse av ulike tjenester. Ved økende grad av spesialiserte tjenester vil reisevilligheten øke. Dvs. at et stort senter med bredt tilbud vil utløse en økt reisevillighet i forhold til daglige behov som for eksempel dagligvare. Som vi tidligere har sett underbygges dette godt av reisevaneundersøkelsene vi har hatt tilgjengelig. For å beregne sentrets attraktivitet, har vi benyttet omsetningstall for det enkelte sentret. Dvs. senterets attraktivitet er lik den faktiske plasseringen i senterhierarkiet, basert på omsetningstall. Begrunnelsen for å bruke modellen er basert på et tungt teoretisk og empirisk grunnlag, også i forhold til nye undersøkelser av Vestfold, hva omsetningsdata, reisemiddelvalg og dekningsgrader angår. Den 3-dimesjonale kartfiguren under, viser hvordan dette henger sammen i Agder. Her imidlertid attraktivitet målt som tetthet av ansatte i detaljvarehandelen. Figuren viser hvordan denne tettheten er høyest der tettheten av kjøpekraft er høyest. Tetthet i kjøpekraft er her definert som befolkningens utgangspunkt for handelsreiser, dvs. bosted og arbeidsplass. Dyp rød farge viser da hvor konsentrasjonen av kjøpekraft er størst. Som en ser reflekterer konsentrasjonen av ansatte i detaljvarehandelen i stor grad kjøpekraften, men Sørlandsparken og til dels Stoa avviker fra dette mønsteret relativt tydelig. Begge sentrene

33 Senterstruktur i Aust-Agder 33 ligger imidlertid i klare knutepunkter for daglige reiser og modellen korrigeres for den faktiske tiltrekning sentrene har, i og med at faktisk omsetning og reisemønster er kjent. Figur 37 Viser senterstruktur og "kjøpekraftens lokaliseringsmønster i regionen Modellen er bygd opp slik at befolkning og arbeidstakere, kan velge hvilket senter de vil handel i på bakgrunn av reiselavstand (målt som reisetid med bil, antas å være mest aktuelt ved en handelspark) og størrelsen på det aktuelle sentret.

34 Senterstruktur i Aust-Agder 34 Figur 38 Viser en illustrasjon av hvordan RVU'n er koblet i et GIS-vektøy for å se på sammenhenger mellom daglig reiseadferd og fordeling av handel i regionen.

35 Senterstruktur i Aust-Agder 35 Reisemotstanden er beregnet på bakgrunn av de reelle handelsreisene vi finner fra Reisevaneundersøkelsen, vist i grafen under. Som forventet ut i fra teorien som benyttes, ser vi også at reisemotstanden er forskjellig på dagligvare og annen handel. Det skilles derfor mellom dagligvare og annen handel i modellen. Grunnen til dette er at sentra med stor andel dagligvare vil være utsatt for en mindre (geografisk) konkurranseflate enn handel mulige utvalgsvarer. 14,0 % 120,0 % 12,0 % 100,0 % 10,0 % 80,0 % Alle innkjøp 8,0 % 6,0 % 60,0 % Uten om dagligvare 4,0 % 40,0 % Akkumulert 2,0 % 0,0 % ,0 % 0,0 % Akk. Utenom dagligvare Kilometer Figur 39 Viser beregnete linjer(regresjon) for reiser ved varehandel. Linja brukes som gravitasjonsmodell i i analysemodellen. Regresjonslinja er basert på RVU for Rogaland. Attraktiviteten til senteret er beregnet med utgangspunkt i omsetning. Jo høyere omsetning jo høyere attraktivitet. Fordelen med dette er at vi i utgangspunktet får et tall for forventet omsetning beregnet i modellen, som kan holdes direkte mot senterets faktisk omsetning. Utgangspunktet for modellen (Christallier) mente at det var tilbudet som økte reisevilligheten. Dette er imidlertid vanskelig å måle. For eksempel vil et varehus med stort utvalg bare utgjøre et tilbud. Slik sett vil en høy omsetning bedre uttrykke attraktiviteten lik vi også observerer ved dekningsgradsberegninger. Her ser vi at de største sentrene samtidig har den høyeste dekningsgraden. At konsentrasjon også har betydning, ser en gjennom å måle konsentrasjon av omsetning og sammenligne med omsetningstall for senteret. Høyere konsentrasjon av ansatte gir høyere omsetning. Sett i relasjon til klassisk lokaliseringsteori, bør dette også være en (svært)god indikator for attraktivitet. Høy tetthet av ansatte = høy tetthet av kunder = høy attraktivitet for etablering av ny virksomhet. Sett i relasjon til en konsekvensutredning, vil en kunne anta dette også vil være relevant dersom etableringen fører til en økt konsentrasjon av ansatte, vil dette også øke senterets

36 Senterstruktur i Aust-Agder 36 attraktivitet, dersom sentret ikke vil gi økt konsentrasjon, vil en kunne forvente en - i hovedsak konkurrerende/utarmende effekt. 6.2 Valg av alternativer I plansammenheng er det kun relevant å se på effekt på den generelle detaljvarehandelen. I utgangspunktet vil en gjennom vedtatte arealplaner kun kunne beskrive omsetning av varehandel på generelt grunnlag. I dagens RPB er det heller ikke gjort noe skille på plasskrevende og annen detaljhandel. Det er imidlertid ikke hensiktmessig å analysere hele varehandelen under et. Motorkjøretøy vil for eksempel slå relativt skjevt ut omsetningsmessig. I modellen har en også skilt mellom dagligvare og annen handel. Bakgrunnen for dette er den tidligere viste effekten av reisevillighet. Sentra med stor dagligvareandel vil derfor ha langt mindre følsomhet for konkurranse, og det tas derfor hensyn til dette. Utover dette gjøres det ikke noen vurderinger i henhold til varegrupper, men følsomhet i forhold til dette, vil det bli gjort oppmerksomt på. Vekst i bosatte og arbeidsplasser er basert på SSB s MMMM, som innebærer en forventning om middels fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring for den enkelte kommune. Arbeidsplasstilveksten er avledet av denne. For Kristiansandsregionen er det brukt detaljerte fordelingstall basert på regionens egne arbeider. Alternativene utarbeides med en forbruksvekst på 1,5 og 3,5 %. Horisontåret for beregningene er Referansebanen Referansebanen er en beregning av hvordan dagens omsetning fordeler seg i senterstrukturen, basert på dagens senterstruktur, og styrkeforholdet mellom disse. Endring i bosettingsstruktur og arbeideidsplasser kan endre dette noe. Figur 40 viser hvilket areal en forventet omsetningsvekst på henholdsvis 1,5 % til 3,5 % vil medføre. For Kristiansand sentrum kvm BRA, Arendal sentrum fra kvm kvm BRA. Som tidligere vist er imidlertid ikke dette mye i forhold til det faktiske potensialet som ligger i dagens bygningsmasse i regionen.