ANALYSE HORDALAND 2014

Transkript

1

2 ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen. Varehandelsrapporten tar for seg utvikling i varehandel i handelssentra, men inneholder også nasjonale tall og en overordnet analyse av utviklingstrekk. I år har vi sett nærmere på netthandel og utvikling i konkurranseforhold. I de regionale analysene er det også lagt inn tall for sysselsetting i servering og overnatting. Varehandelsrapporten har vært utarbeidet årlig siden 2003, og årets rapport er den 11. i rekken. Rapporten utarbeides i fire deler, som kan leses hver for seg eller samlet. Del 1 Omhandler nasjonal utvikling. Del 1 inneholder videre en oversikt over datagrunnlag, og forklaringer på begrepsbruk og metode. Vi anbefaler å ha disse tilgjengelig ved lesing av analysene. Del 2 er Analyse for Rogaland Del 3 er Analyse for Hordaland Del 4 er Analyse for Agderfylkene Anne Solheim har vært Asplan Viaks oppdragsleder. Paal Grini står for tallmateriale og grafer. Thomas Mortensen har bistått med presentasjoner. Kvalitetssikrer for overordnet analyse og Rogalandsanalyse er Kjerlaug Kuløy. I Hordaland er rapporten kvalitetssikret av Steinar Onarheim, og i Agder er det Hans Munksgaard som har hatt den oppgaven. Varehandelsanalyse Hordaland

3 Innhold Innledning HORDALAND Netthandel Handel med motorvogner og drivstoff høyere vekst enn landet under ett BERGENSREGIONEN Handelsbalanse Kjøpesentrenes utvikling Bergen sentrum fortsatt størst innenfor klær og sko Servering og overnatting i Bergensregionen Pen økning i handel med motorvogner og drivstoff Bergen sentrum Åsane Fana/Rådal Arna Fyllingsdalen Loddefjord Nesttun Søndre bydel Laksevåg Kleppestø Straume SUNNHORDALAND Handelsbalanse Handel med motorvogner og drivstoff i Sunnhordaland Kjøpesenterutvikling i Sunnhordaland Leirvik Heiane Bremnes Husnes VEDLEGG Omsetningstall for Bergensregionen utvalgte varegrupper Omsetningstall for Sunnhordaland...30 Varehandelsanalyse Hordaland

4 1 HORDALAND Totalt ble det omsatt detaljvarer i Hordaland 1 for 36,9 milliarder kroner 2 i Dette tilsvarer en vekst på 1,8 prosent og er noe lavere enn året før. Dermed ligger veksten i Hordaland litt under landsgjennomsnittet (2,2 prosent). Dagligvarer er den klart største varegruppen, og med en omsetning på 17 milliarder hadde denne varegruppen en vekst på 3,1 prosent i året som gikk, hvilket tilsvarer landsgjennomsnittet. Mens omsetningen innen byggevare kunne vise til en kraftig vekst på i 2012, var den på mer beskjedne 2 prosent i Omsetningen innen klær og sko viser en nedgang på 2,4 prosent og endte på 4 milliarder i Hordaland Vekst 2013 Nasjonal vekst Detaljvaregruppe % 2.2 % Dagligvarer % 3.1 % Klær, tekstiler og skotøy % 0.1 % Annen utvalgshandel % 2.1 % % 2.2 % sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m % 2.2 % Jernvarer, fargevarer og % 1.7 % andre byggevarer Møbler og elektro % 0.0 % Tabell 1:Omsetning (1000 kr.) innenfor et utvalg av varegrupper. Kilde SSB 1 Hordaland basert på total omsetning for alle kommuner 2 SSB inkluderer også omsetningstall for drivstoff til motorvogner og detaljvarehandel med fritidsbåter i sin definisjon av total detaljvarehandel. I varehandelsrapporten er disse varegruppene trukket ut. Varehandelsanalyse Hordaland

5 1.1 Netthandel Internetthandelen har hatt en relativt god vekst i Hordaland og omsatte for 534 mill. kroner i Oversikten viser omsetning over netthandel fra bedrifter lokalisert i Hordaland. Det er likevel svingninger mellom varegruppene. Omsetningen innen gruppen «bredt vareutvalg» gikk ned med 8 prosent i 2013 og endre på vel 16 millioner kroner. Netthandel med klær og sko er den største varegruppen innen netthandel i Hordaland, og her var det en nedgang på nesten 6 prosent, omsetningen endte på 193,7 millioner kroner. Den nest største varegruppen er «Annen spesialisert», her var det en økning i omsetning på 18 prosent, og omsetningen endte på til sammen 182 millioner kroner. Omsetningen innen helsekost og elektro kan vise til økninger mellom 6 og 11 prosent. Øvrige varegrupper omsetter for under 20 millioner kroner eller har færre enn tre aktører og er derfor ikke med i datagrunnlaget. Hordaland Vekst 2013 Nasjonal vekst Handel via internett % 8.4 % Netthandel - Bredt vareutvalg % -7.8 % Netthandel - Klær og sko % -5.9 % Netthandel - Møbler og belysning % 88.7 % Netthandel - Elektro % 11.9 % Netthandel - Bøker og papir % Netthandel - IKT - utstyr % Netthandel - Helsekost % 6.7 % Netthandel - Annen spesialisert % 18.5 % Tabell 2: Omsetningstall for foretak med internetthandel i Hordaland (1000 kr) fordelt på varegrupper. Kilde SSB 1.2 Handel med motorvogner og drivstoff høyere vekst enn landet under ett Varegruppen handel med motorvogner og drivstoff inneholder også handel med bil og fritidsbåter. Hordaland har en noe høyere vekst enn på landsbasis. Det gjelder både siste år og siste 5 år. Region Vekst Vekst 2013 Hele landet ,7 % 2,6 % Hordaland ,0 % 5,4 % Tabell 3 Omsetningstall (i hele 1000). Kilde: SSB Varehandelsanalyse Hordaland

6 2 BERGENSREGIONEN Bergensregionen omfatter Bergen og de største nabokommunene Os, Lindås, Fjell og Askøy. Her ble det omsatt detaljvarer for 28,8 mrd. kroner i Dette utgjør en vekst på 1,8 prosent fra Bergen har alene 80 prosent av omsetningen i disse fem kommunene og 62 prosent av hele Hordaland sin omsetning. Utviklingen i varehandel i bydelene varierer, og veksttakten endres fra år til år. Varehandel er en lokal næring, og endringene i omsetning forteller om hvordan den lokale konkurransen utvikler seg. I 2013 var det handelen i Loddefjord som vokste mest, her steg omsetningen med hele 13 prosent, til 998 millioner kroner. Bergen sentrum er den største handelsregionen, her sank omsetningen ørlite, en årsomsetning på 5,45 milliarder kroner representerer en nedgang på 0,3 prosent. Åsane er den nest største handelsregionen utenom Bergen sentrum, her steg omsetningen med 2,8 prosent, og årsomsetningen ble på 4,3 milliarder kroner. Kleppestø og Laksevåg er to handelsområder som ikke har klart seg like bra, her falt omsetningen med henholdsvis 7,6 prosent og 4,8 prosent. Kleppestø endre dermed med en omsetning på 211 millioner, og Laksevåg på 685 millioner kroner. Loddefjord er handelsregionen med størst vekst i omsetning, og kan vise til en økning på hele 14 prosent av en samlet omsetning på litt under en milliard kroner. Hordaland Vekst Vekst Arna % 2.2 % Bergen sentrum % -0.3 % Fana / Rådal % -1.7 % Fyllingsdalen % 1.6 % Kleppestø % -7.6 % Laksevåg % -4.8 % Loddefjord % 14.1 % Nestun % 0.0 % Sandviken % -0.7 % Søndre bydel (Bergen) % 5.2 % Åsane % 2.8 % Andre områder i Bergensregionen % 2.9 % Tabell 4:Omsetningstall for Bergensregionen (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland

7 2.1 Handelsbalanse I år har vi sett på utviklingen over en lengre periode i handelsbalansene. Dette er gjort for å få et bilde av de langsiktige trendene. Dekningsgrad består av den faktiske omsetningen i kommunen vurdert mot den mulige omsetningen basert på forbruk til detaljhandel fra innbyggere, og arbeidsplasser i kommunen. En dekningsgrad på over 100 prosent betyr at kommunen har en faktisk større detaljhandel enn forventet ut fra mulig omsetning, altså et handelsoverskudd. En dekningsgrad på under 100 prosent betegnes som handelslekkasje, og viser at innbyggere, og arbeidsplasser handler betydelig utenfor kommunen. Er dekningsgraden på 100 prosent, er det balanse mellom detaljhandel og innbyggeres, næringslivs og husholdningers handel i kommunen. Dekningsgraden er som i 2012 fortsatt god i Bergensregionen. Askøy har den laveste dekningsgraden på rundt 70 prosent. Bergen kommune ligger stabilt på en dekningsgrad på ca 120 prosent, hvilket betyr at Bergen trekker til seg betydelig handel fra nærområdene. Dekningsgraden innen handel i Fjell har hatt et betydelig fall fra 2012 til 2013, men er likevel på ca 110 prosent. Fjell har fortsatt et handelsoverskudd. Det samme gjelder Lindås, der dekningsgraden ligger på ca 117 prosent. I Os har dekningsgraden gått litt ned i de seinere år, og ligger nå på vel 90 prosent. Figur 1:Kommunenes dekningsgrad Kilde Asplan Viak. Varehandelsanalyse Hordaland

8 2.2 Kjøpesentrenes utvikling Kjøpesentrene fortsetter å svekke seg mot annen detaljvarehandel i Bergensregionen. Fra en andel rundt 48 prosent toppåret i 2010, har kjøpesentrenes andel krøpet ned mot 44 prosent. Figur 2 Kjøpesentrenes andel av detaljvarehandelen i Bergensregionen. Kilde: Kvarud analyse Målt i omsetning er Lagunen det største kjøpesenteret. Kjøpesenteret Lagunen fikk eget bybanestopp sommeren 2013, og dermed økt tilgjengelighet for kollektivreiser. Lagunen har ønske om utvidelse og har lagt fram planer for dette. Åsane storsenter har den nest høyeste omsetningen innen detaljvarer. Sartor senter har den tredje høyeste omsetningen innen detaljvarer. Sartor senter er i ferd med å bygge ut og har åpnet noe av de planlagte nye arealene. Vestkanten kjøpesenter er det fjerde største og rundet et milliard kroner i omsetning på detaljvarer i Flere av kjøpesentrene arbeider for å øke sitt handelsareale, men er avhengige av godkjenning før byggestart. Varehandelsanalyse Hordaland

9 2.3 Bergen sentrum fortsatt størst innenfor klær og sko Bergen sentrum står for 32 prosent av omsetningen av klær og sko i Bergensregionen, omsetningen falt med 4,8 prosent i I 2012 så omsetningen ut til å stagnere litt med en vekst på beskjedne 1,7 prosent, så ser vi en tydelig nedgang for 2013, med et fall i omsetning på 4,8 prosent. Omsetningen av klær og sko i Bergen sentrum endte likevel på 1,32 milliarder kroner. Omsetningen i Fana/Rådal sto omtrent stille, med et ubetydelig fall på 0,3 prosent, og en samlet omsetning på 497 millioner kroner. Åsane hadde et fall i omsetning på 3 prosent, hvilket gav en omsetning av klær og sko på 446 millioner kroner. Av de mindre handelsregionene kan Loddefjord vise til en positiv utvikling, med en økning i omsetningen på 12 prosent, og en omsetning på 194 millioner. Arna, Laksevåg, Nestun og Søndre bydel hadde alle mindre økninger i omsetning i Klær og sko Vekst Vekst Arna % 2.2 % Bergen sentrum % -4.8 % Fana / Rådal % -0.3 % Fyllingsdalen ,2 % -0,7 % Kleppestø % % Laksevåg % 4.3 % Loddefjord % 12.3 % Nestun % 9.5 % Sandviken Søndre bydel (Bergen) % 0.6 % Åsane % -3.0 % Tabell 5: Omsetning innenfor varegruppen klær og sko i Bergensregionen (1000 kr.) Kilde:SSB Varehandelsanalyse Hordaland

10 2.5 Servering og overnatting i Bergensregionen I årets varehandelsanalyse har vi også sett nærmere på servering og overnatting. I takt med et økende fokus på shoppingopplevelser, blir nærværet av god servering, og andre tjenesteytende næringer tillagt økende vekt. Servering og overnatting er to næringer som blir forbundet med hverandre. Mange overnattingssteder har også servering. Statistisk er det utfordrende å skille omsetningen knyttet til servering fra overnatting. Vi har derfor valgt å se på sysselsettingen innen disse næringene fordi den viser seg å være mer pålitelig og samtidig mer stabil over tid enn omsetningstallene. Cateringvirksomhet inngår i serveringsvirksomhet, men er tatt ut, da en meget stor andel av denne sysselsettingen er hos aktører som leverer til kantiner I Bergensregionen er servering og overnatting mer sentralisert enn i andre regioner, og domineres av Bergen sentrum. Overnattingsnæringen er fullstendig dominert av Bergen sentrum, mens det finnes sysselsatte innen servering i alle handelssentrene. Sysselsatte servering Overnatting Detaljvarehandel Figur 3 Sysselsetting i servering, overnatting og detaljvarehandel i Bergensregionen. I Bergen er det om lag 1150 sysselsatte i overnatting. Det er 572 i øvrige områder, 14 i Nesttun, 6 i Sandviken og 5 i Laksevåg. Når det gjelder servering er det vel 2600 ansatte i Bergen sentrum, mens øvrige områder har vel 450. Av de øvrige områdene er det vel 160 i søndrebydel, 115 i Fana, 104 i Sandviken og 99 i Loddefjord. I de øvrige områdene er det registrert under 50 ansatte i serveringsnæringen. Når det gjelder utvikling over tid ser vi at antall sysselsatte i serveringstjenester i Bergen sentrum er økende, mens det er små endringer i de øvrige handelssentrene. (Figur neste side) Varehandelsanalyse Hordaland

11 Figur 4 Utvikling i sysselsetting i servering over tid. Bergensregionen. Varehandelsanalyse Hordaland

12 2.6 Pen økning i handel med motorvogner og drivstoff Handel med motorvogner og drivstoff har en sterkere utvikling i Bergensregionen enn i Hordaland under ett, og vokste nesten tre ganger så raskt som snittet for landet i Region Vekst Vekst 2013 Hele landet ,7 % 2,6 % Hordaland ,0 % 5,4 % Bergens-regionen ,8 % 6,2 % Tabell 6 Omsetningstall (i hele 1000). Kilde: SSB Den sterkeste veksten i omsetning innen motorvogner og drivstoff de siste årene finner vi i Åsane, men også søndre bydel har hatt en viss vekst I tusen kr eks MVA Figur 5 Utvikling i omsetning motorvogner og drivstoff Varehandelsanalyse Hordaland

13 2.7 Bergen sentrum I Bergen sentrum ble det omsatt for over 5,4 mrd. kroner i detaljvarer i Dette utgjør en nedgang på 0,3 prosent. Klær og sko er en viktig varegruppe og utgjør omtrent en tredjedel av omsetningen. I Bergen sentrum var det en økning i omsetningen av møbler og elektro på 9 prosent i 2013, til sammen utgjorde omsetningen i denne varegruppen 358 millioner kroner. Omsetningen av dagligvarer økte med 3 prosent. Dette er om lag som andre handelsregioner. Samtlige av de øvrige varegruppene hadde fall i omsetningen i 2013, fra sportsutstyr og leker med et fall på 1 prosent, til interiør som hadde en nedgang på hele 8 prosent. Bergen sentrum Vekst Vekst 2013 Detaljvaregruppe % -0.3 % Dagligvarer % 3.1 % Klær, tekstiler og skotøy % -4.8 % Annen utvalgshandel % -1.9 % sportsutstyr, spill og leker % -1.0 % Interiør m.m % -8.0 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % -2.1 % Møbler og elektro % 9.0 % Tabell 7: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland

14 2.8 Åsane I Åsane ble det omsatt varer for 4,3 mrd. Kroner i 2013 og bydelen har nest største omsetning etter sentrum. Veksten var på 2,8 prosent og dermed noe svakere enn året før. Møbler og elektro er varegruppen med størst omsetning i Åsane, og kan vise til en pen vekst på 4,2 prosent og omsetningen endte på 1,55 milliarder kroner. Det er fortsatt en kraftig omsetningsvekst i byggevare, på 25,7 prosent som er den viktigste årsak til økningen. Etablering av Coop Obs Bygg bidrar nok til en del av denne veksten. Dagligvarer kan vise til en vekst på 0,8 prosent, hvilket er noe lavere enn i andre handelsregioner. Omsetningen innen dagligvarer var på 808 millioner kroner. Omsetningen av klær falt med 3 prosent og endte på 446 millioner kroner. Enda mer dramatisk var det for interiør, her falt omsetningen med 9,6 prosent og endte på 244 millioner kroner. Åsane Vekst Vekst Detaljvaregruppe % 2.8 % Dagligvarer % 0.7 % Klær, tekstiler og skotøy % -3.0 % Annen utvalgshandel % -1.8 % sportsutstyr, spill og leker % 1.4 % Interiør m.m % -9.6 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % 25.7 % Møbler og elektro % 4.1 % Tabell 8: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland

15 2.9 Fana/Rådal I Fana/Rådal har omsetningen gått ned med 1,7 prosent i 2013 og stagnasjonen fra foregående år ser ut til å fortsette, med et par hederlige unntak. Omsetningen i Lagunen og Laguneparken innen detaljvaregrupper utgjør om lag 2,2 milliarder av omsetningen i denne handelsregionen. Handel med sportsutstyr og leker kan vise til en økning på hele 7 prosent og viser sannsynligvis en god utvikling for tre store sportsvarehus i Laguneparken. Som i 2012 har nedgangen vært størst innenfor byggevarer, der falt omsetningen med 11,5 prosent og endte på 129 millioner kroner. Omsetningen av klær og sko er omtrent en tredjedel av omsetningen i Bergen sentrum og hadde en nedgang på 0,3 prosent i Det tilsvarer en omsetning på 497 millioner kroner. Innen dagligvarer falt omsetningen med 4,9 prosent, og endte på 527 millioner kroner. Fana/Rådal er en av få handelsregioner som har nedgang i omsetning av dagligvarer. Annen utvalgshandel og interiør kan vise til ubetydelige økninger, begge på mindre enn en prosent av omsetningen. Omsetningen av møbler og elektro endte på 294 millioner kroner, hvilket tilsvarer et fall på 6,4 prosent i omsetning. Fana/Rådal Vekst Vekst 2013 Detaljvaregruppe % -1.7 % Dagligvarer % -4.9 % Klær, tekstiler og skotøy % -0.3 % Annen utvalgshandel % 0.3 % sportsutstyr, spill og leker % 7.0 % Interiør m.m % 0.7 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % % Møbler og elektro % -6.4 % Tabell 9: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland

16 2.10 Arna I Arna ble det omsatt for 564 mill. kroner i Dette tilsvarer en vekst på 2,2 prosent. I underkant av 60 prosent av denne omsetningen hører hjemme på Øyrane torg. Dagligvarer står for over 60 prosent av omsetningen i Arna, og kan vise til en omsetning på 346 millioner kroner, hvilket tilsvarer en økning på 2,5 prosent. Andre varegrupper kan også vise til økning, omsetningen av klær og sko økte med 2,2 prosent, og interiør med 1,5 prosent. Den største økningen finner vi innen annen utvalgshandel, her økte handelen med 7,2 prosent og en omsetning på i underkant av 92 millioner kroner. Det er ikke oppgitt omsetningstall for varegrupper med færre enn tre aktører. Arna Vekst Vekst Detaljvaregruppe % 2.2 % Dagligvarer % 2.5 % Klær, tekstiler og skotøy % 2.2 % Annen utvalgshandel % 7.2 % sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m % 1.5 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Møbler og elektro Tabell 10: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland

17 2.11 Fyllingsdalen Fyllingsdalen omsatte for i overkant av 1 milliard i I likhet med de øvrige bydelene i Bergen har også Fyllingsdalen hatt en solid omsetningsvekst siden 2008, med 25 prosent. I 2013 var imidlertid veksten noe mer moderat med om lag 3,3 prosent. Veksten er imidlertid ujevnt for delt og for enkelte varegrupper har den vært særlig sterk i Interiør hadde en vekst på om lag 12,6 prosent, byggvare om lag 50 prosent, mens sport, spill og leker økte med 7 prosent. Svakest var veksten for møbler og elektro med en tilbakegang på om lag 9 prosent. Gruppenavn Vekst Vekst 2013 Detaljvaregruppe ,2 % 3,3 % Dagligvarer ,7 % 3,7 % Klær, tekstiler og skotøy ,2 % -0,7 % Interiør m.m ,4 % 12,6 % Annen utvalgshandel ,8 % 1,4 % ,5 % 7,1 % sportsutstyr, spill og leker Jernvarer, fargevarer og ,2 % 50,0 % andre byggevarer Møbler og elektro ,8 % Tabell 11:Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 2.12 Loddefjord Loddefjord er den handelsregionen i Bergensområdet som hadde kraftigst økning i omsetning i Omtrent hele omsetningen innen detaljvarer er å finne på Vestkanten kjøpesenter. Omsetningen varehandelen i Loddefjord økte med hele 14 prosent i 2013, og endte i underkant av en milliard kroner. Det var dagligvarer som økte mest, med hele 23 prosent oppgang. Dette tilsvarer en omsetning på 389 millioner kroner. Omsetningen av interiør økte med 18 prosent, til 33 millioner kroner. Innen klær og sko var det også en pen utvikling, her økte omsetningen med 12 prosent og endte på 194 millioner kroner. Loddefjord Vekst Vekst Detaljvaregruppe % 14.1 % Dagligvarer % 22.9 % Klær, tekstiler og skotøy % 12.3 % Annen utvalgshandel % 2.1 % sportsutstyr, spill og leker % 3.1 % Interiør m.m % 18.7 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Varehandelsanalyse Hordaland

18 Møbler og elektro % - Tabell 12: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 2.13 Nesttun Nesttun hadde en omsetning på 766 millioner kroner i 2013, hvilket tilsvarer nullvekst. Det er store interne variasjoner i utviklingen mellom varegrupper, som tidligere år. Dagligvarer står for litt over halvparten av omsetningen og har økt med 5,9 prosent, og til 388 millioner kroner. Omsetningen av klær og sko økte med 9,5 prosent, til 63 millioner kroner. Varegrupper som annen utvalgshandel, sportsutstyr og interiør hadde alle fall i omsetningen. Både sportsutstyr og interiør hadde kraftige fall i omsetningen på prosent. Omsetningen av byggevarer hadde en svært positiv økning, med en vekst på 26,7 prosent og en omsetning på 52 millioner kroner. Nestun Vekst Vekst Detaljvaregruppe % 0.0 % Dagligvarer % 5.9 % Klær, tekstiler og skotøy % 9.5 % Annen utvalgshandel % -8.3 % sportsutstyr, spill og leker % % Interiør m.m % % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % 26.7 % Møbler og elektro % -1.5 % Tabell 13: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland

19 2.14 Søndre bydel Med en samlet vekst i omsetning på 5,2 prosent er søndre bydel bydelen med nest sterkest vekst i bergensregionen i Omsetningen var på 1,8 milliarder kroner, og dagligvarer utgjør over halvparten av dette. Dagligvarer hadde en fin utvikling i 2013, med en økning på 6,4 prosent og litt over en milliard i omsetning. Det er sportsutstyr og byggevarer som har den sterkeste veksten i Søndre bydel, begge kan vise til en vekst på prosent av omsetningen. Med en omsetning i underkant av 15 millioner kroner utgjør sportsutstyr utgjør en liten del av omsetningen i søndre bydel. Til sammenlikning står byggevarer for 134 millioner kroner. Omsetningen av klær og sko står omtrent stille, det samme gjelder annen utvalgshandel. Søndre bydel Vekst Vekst Detaljvaregruppe % 5.2 % Dagligvarer % 6.4 % Klær, tekstiler og skotøy % 0.6 % Annen utvalgshandel % -0.4 % sportsutstyr, spill og leker % 11.0 % Interiør m.m % 3.7 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % 11.9 % Møbler og elektro % 1.7 % Tabell 14: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland

20 2.15 Laksevåg I 2013 var det som i tidligere år nedgang i omsetningen på Laksevåg, omsetningen av detaljvarer endte på 396 millioner, hvilket er en nedgang på 4,8 prosent. Om lag 70 prosent av detaljvarehandelen i Laksevåg hører hjemme i Laksevåg senter. Dagligvarer er den største varegruppen og står for to tredjedeler av detaljvarehandelen i Laksevåg. Omsetningen av dagligvarer falt med 4,2 prosent i 2013 og endte på 263 millioner kroner. Omsetningen av klær og sko økte med 4,3 prosent, til 18 millioner kroner. Annen utvalgshandel hadde også en fin utvikling, med en økning i omsetning på 6,5 prosent, og en omsetning på 33 millioner kroner. Omsetningen innen interiør falt med 6,4 prosent og omsetning av møbler og elektro falt med hele 29 prosent for andre år på rad, til 22,4 millioner. Laksevåg Vekst Vekst Detaljvaregruppe % -4.8 % Dagligvarer % -4.2 % Klær, tekstiler og skotøy % 4.3 % Annen utvalgshandel % 6.5 % sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m % -6.4 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Møbler og elektro % % Tabell 15: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland

21 2.16 Kleppestø Kleppestø hadde klart sterkest nedgang i bergensregionen i 2013 som året før, og endte på en omsetning på 685 millioner kroner. Omsetningen går ned i alle varegrupper, men er sterkest innen klær og sko og sportsutstyr. Innen begge disse gruppene har omsetningen gått ned med vel 20 prosent. Klær og sko omsatte for 43 millioner og sportsutstyr for 22 millioner kroner. Dagligvarer utgjør 57 prosent av handelen på Kleppestø, og her falt omsetningen med 6,1 prosent, til om lag 392 millioner kroner. Omsetningen innen interiør falt med 11,6 prosent, til 20,7 millioner kroner. Kleppestø Vekst Vekst Detaljvaregruppe % -7.6 % Dagligvarer % -6.1 % Klær, tekstiler og skotøy % % Annen utvalgshandel % -7.6 % sportsutstyr, spill og leker % % Interiør m.m % % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Møbler og elektro % -0.5 % Tabell 16: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland

22 2.17 Straume I Straume falt omsetningen av detaljvarer med 10 prosent i 2013, og endte på 1,3 milliarder kroner. Vel 90 prosent av omsetningen av omsetningen er knyttet til Sartor Senter. Sartor senteret bygges nå kraftig ut/om og noe åpnes i sommer, noe i november i I ombyggingsperioden slår nok dette negativt ut på omsetningen. Dagligvarer står for omtrent 35 prosent av handelen, og hadde et fall på vel 9 prosent i Omsetningen her endte på 456 millioner kroner. Omsetningen av klær og sko falt med nesten 25 prosent til 191 millioner kroner. Annen utvalgshandel er den eneste varegruppen som har klart å øke sin omsetning, med 7,6 prosent og handel for 160 millioner kroner. Sportsutstyr hadde en nedgang på 20 prosent, til 51,8 millioner kroner. Interiør falt med 6,4 prosent, til 68,5 millioner kroner. Omsetningen av byggevarer falt med 4 prosent, til 173 millioner. Møbler og elektro falt med 9 prosent, til 167 millioner kroner. Straume Vekst Vekst 2013 Detaljvaregruppe % % Dagligvarer % -9.3 % Klær, tekstiler og skotøy % % Annen utvalgshandel % 7.6 % sportsutstyr, spill og leker % % Interiør m.m % -6.4 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % -4.0 % Møbler og elektro % -9.1 % Tabell 17:Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland

23 3 SUNNHORDALAND Av de fire største handelsområdene i Sunnhordland hadde tre en samlet omsetningsvekst i 2013, mens Bremnes hadde en liten nedgang. Husnes hadde størst økning i omsetning, på 3,5 prosent og en omsetning på nesten 417 millioner kroner. Heiane er det største handelsområdet, med en omsetning på i underkant av 700 millioner kroner og 0,5 prosent vekst. Sunnhordland Vekst Vekst 2013 Bremnes % -0.3 % Heiane % 0.5 % Husnes % 3.5 % Leirvik % 2.0 % Andre områder % 2.5 % Tabell 18: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte handelsområder. Kilde SSB I analysen vises ikke data samlet for regionen, i og med at det enkelte av kommunene er for få aktører til å utgi tall. 3.1 Handelsbalanse I år har vi sett på utviklingen i handelsbalanse over årene Dette er gjort for å få et bilde av de langsiktige trendene. Dekningsgrad består av den faktiske omsetningen i kommunen vurdert mot den mulige omsetningen basert på forbruk til detaljhandel fra innbyggere, og arbeidsplasser i kommunen. En dekningsgrad på over 100 prosent betyr at kommunen har en faktisk større detaljhandel enn forventet ut fra mulig omsetning, altså et handelsoverskudd. En dekningsgrad på under 100 prosent betegnes som handelslekkasje, og viser at innbyggere, og arbeidsplasser handler betydelig utenfor kommunen. Er dekningsgraden på 100 prosent, er det balanse mellom detaljhandel og innbyggeres, næringslivs og husholdningers handel i kommunen. Varehandelsanalyse Hordaland