ANALYSE ROGALAND 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANALYSE ROGALAND 2013"

Transkript

1 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND Netthandel Handelsbalanse STAVANGERREGIONEN Stavanger sentrum Sandnes sentrum Lura Forus Hillevåg-Mariero Madla Hinna Sola Kleppekrossen Bryne Nærbø DALANE Egersund RYFYLKE Jørpeland HAUGALANDET Haugesund sentrum Raglamyr Karmsund Kopervik Åkrehamn og Skudeneshavn Tysvær kommune Vindafjord kommune Vedlegg Kommuner-samlet omsetning, dekningsgrad og omsetning pr innbygger-tabell Omsetning pr varegruppe og handelsted Stavangerregionen Omsetning pr varegruppe og handelsted Haugalandet Dekningsgrad 2012 for kommunene i Rogaland Endring i dekningsgrad for kommunene i Rogaland figur...29 Analyse Rogaland

2 1 ROGALAND Detaljvarehandelen i Rogaland 1 omsatte for nesten 33 milliarder kroner 2 i 2012, en vekst på 4,2 prosent fra Hvis vi ser på handelstedene i Rogaland, er veksten innenfor dagligvarehandelen noe høyere enn landsgjennomsnittet på 3,5 prosent, og gjenspeiler at fylket også har hatt en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet det siste året. Rogaland Vekst 2012 Nasjonal vekst Dagligvarer ,6 % 3,5 % Klær og sko ,1 % 1,7 % Byggevarer ,3 % 6,9 % Annen utvalgshandel ,9 % 3,0 % Interiør m.m ,1 % 5,1 % Møbler og elektro ,0 % 2,4 % Sport- og fritidsutstyr ,8 % 1,8 % Handel via internett ,5 % 5,5 % Tabell 1: Omsetning for handelstedene innen et utvalg av varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Byggevarer og interiør har hatt en vekst over landsgjennomsnittet, hvilket gjenspeiler den byggeaktiviteten som pågår i fylket. Samtidig ligger Rogaland under landsgjennomsnittet for sport- og fritidsutstyr. Den samme utviklingen er tilfellet i Hordaland med 11 prosent økning i byggevarer, og en nedgang i omsetningen for sport- og fritidsutstyr. Agderfylkene har hatt en nedgang i omsetningen for alle varegruppene, men har til gjengjeld en økning på 20 prosent innen netthandel. 1.1 Netthandel Netthandel utgjør ca. 1 prosent av den totale detaljvareomsetningen i Rogaland for Netthandel har hatt en betydelig økning med 8,5 prosent i vareomsetning i Rogaland sammenlignet med samme periode året før. Dette er godt over landsgjennomsnittet på 5,5 prosent økning. Den samme trenden gjelder for Agderfylkene, med en vekst på 20 prosent i netthandel sammenlignet med samme periode året før. Hordaland har hatt en økning på 5 prosent. Det er spesielt innenfor samlekategorien «annet vareutvalg» som har økt for Rogaland, og domineres av et fåtall av aktører som driver spisse nettauksjoner. Rogaland har også hatt en økning innenfor netthandel med helsekost. Det er fortsatt samlekategoriene «annet vareutvalg» og «bredt vareutvalg» som har størst omsetning, sammen klær og sko. Det er verdt å merke seg nedgangen av netthandel innenfor elektro. 1 Rogaland basert på total omsetning for alle kommuner. 2 SSB inkluderer også omsetningstall for drivstoff til motorvogner og detaljvarehandel med fritidsbåter i sin definisjon av total detaljvarehandel. I varehandelsrapporten er disse varegruppene trukket ut. I Rogaland utgjør omsetningen i disse varegruppene rundt 17 milliarder kroner. Analyse Rogaland

3 Rogaland Vekst 2012 Nasjonal vekst Internetthandel totalt ,5 % 5,5 % Internett - annet vareutvalg ,4 % 18,5 % Internett - bredt vareutvalg ,2 % 9,1 % Internett - bøker og papir ,0 % Internett - elektro ,9 % 0,0 % Internett - helsekost ,0 % 1,5 % Internett - IKT utstyr ,0 % Internett - klær og sko ,4 % 1,5 % Internett - møbler og interiør ,2 % Tabell 2: Omsetningstall for foretak med internetthandel i Rogaland (1000kr) fordelt på varegrupper. Kilde SSB. 1.2 Handelsbalanse Figur 1: Dekningsgrad for 2012 og endring i dekningsgrad fra 2011 til Størrelsen på sirklene indikerer volum total detaljhandel i kommunen. Kilde Asplan Viak/SSB. Analyse Rogaland

4 Kommunenes dekningsgrad beskriver kommunens markedsinngrep i form av forholdet mellom kommunens faktiske detaljvareomsetning og beregnet omsetning basert på det potensielle markedet som kommunens innbyggere og representerer. Data for arbeidsplasser i forhold til dekningsgrad er ikke beregnet da arbeidsplassdata for 2012 ikke foreligger. Verdier over 100 prosent tilsier at kommunen har hatt et handelsoverskudd. Haugesund, Stavanger og Sandnes har størst omsetning i detaljvare i 2012, med en handelsbalanse over 125 prosent, tett etterfulgt av Klepp og Time. Hjelmeland, Suldal og Vindafjord er de kommunene med lavest handelsbalanse nord i regionen. Sauda, Finnøy og Gjesdal er de kommunene som har hatt størst endring i dekningsgraden fra 2011 til Sokndal og Hjelmeland er de to kommunene som har hatt størst nedgang i dekningsgraden fra 2011 til STAVANGERREGIONEN I Stavangerregionen ble det omsatt detaljvarehandel for nesten 17 milliarder for 2012, basert på total detaljvarehandel for de utvalgte handelsområdene. Dette er en vekst på 2,7 prosent fra året før. Fordelt på de utvalgte handelsområdene er det klart Lura som har størst omsetning, med 3,4 milliarder kroner i 2012, som tilsvarer 2,2 prosent vekst i forhold til Lura har både kjøpesentrene Kvadrat og IKEA Hillevåg-Mariero, Sandnes sentrum og Stavanger sentrum hadde alle en omsetning på over 2 milliarder kroner. Stavanger sentrum holder fortsatt fast på sin lederposisjon som senter for regionen, tett etterfulgt av Mariero-Hillevåg. Sterkest vekst hadde Tasta med hele 18,4 prosent vekst fra samme periode i Dette skyldes trolig åpningen av Tastasenteret (oktober 2012). Omsetningen for Tasta er sammenlignbar med omsetningen for Hinna og Nærbø i størrelsesorden. Det er verdt å merke seg at Forus har en nedgang i omsetningen i detaljvarehandelen med 4,2 prosent fra samme periode året før. Stavangerregionen Vekst 2012 Bryne ,3 % Forus ,2 % Hillevåg-Mariero ,1 % Hinna ,3 % Kleppekrossen ,5 % Lura ,2 % Madla ,7 % Nærbø ,4 % Sandnes sentrum ,0 % Sola ,5 % Stavanger sentrum ,2 % Tasta ,4 % Tabell 3: Omsetning (1000kr) for utvalgte handelsområder. Kilde SSB. Analyse Rogaland

5 Dersom vi summerer tallene i ulike varegrupper for handelsområdene ser vi at dagligvarer 3 er klart størst. I Stavangerregionen utgjør denne gruppen en tredjedel av totalomsetningen. Veksten har vært på 3,5 prosent. Byggevarer har hatt en vekst på 9,3 prosent og er eneste varegruppe med betydelig vekst. Dette er sammenlignbart med Bergensregionen som også hadde en betydelig vekst i varegruppen for byggevarer. Sport- og fritidsutstyr som tidligere har hatt en sterk vekst, flater ut i Møbler og elektro har hatt en svak nedgang. Dette var også tilfellet i henhold til omsetningstall for Stavangerregionen Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,7 % Dagligvarer ,5 % Klær og sko ,5 % Byggevarer ,3 % Annen utvalgshandel ,1 % Interiør m.m ,9 % Møbler og elektro ,6 % Sport- og fritidsutstyr ,5 % Tabell 4: Omsetning (1000kr) innenfor ulike varegrupper i Stavangerregionen. Kilde SSB. Tydelige strøk Det er fremdeles en klar arbeidsdeling mellom de ulike senterområdene i Stavangerregionen i forhold til de enkelte varegruppene. Mens dagligvarehandelen fordeler seg jevnt over de fleste områdene, er handel med klær og sko, samt annen utsalgshandel 4, i stor grad konsentrert til et fåtall områder i regionen. Stavanger sentrum ligger på topp på denne listen, men taper omsetning til bydelene. Sandnes sentrum ligger på 3. plass, men har bare halvparten av volumet til Stavanger sentrum og Lura. Bryne og Hillevåg-Mariero har stort volum av omsetningen for klær og sko, med kjøpesentrene M44 og Brynesenteret på Bryne og Kilden på Mariero-Hillevåg. Hinna har hatt en kraftig vekst med 37,5 prosent fra 2011, men volumet for omsetningen er relativt lite sammenlignet med de andre handelssentrene. Det samme gjelder Tasta som har hatt en vekst på 260 prosent innenfor varegruppen klær og sko, fra 9,2 millioner i omsetning i 2011 til 33,4 millioner i omsetning i Denne veksten i omsetningen gjør at Tasta går forbi Forus i omsetning for denne varegruppen, og ligger på høyde med Nærbø. 3 Denne gruppen inneholder enkelte varegrupper (vinmonopol og tobakkshandel) som ikke er inkludert i noen av de andre syv gruppene under. Av denne grunn vil tallene skille seg noe fra summen av de syv andre varegruppene. Dette gjelder også resterende tabeller i rapporten. 4 Annen utvalgshandel; bøker, papir, parfymeri, apotekvarer, foto, ur, gull- og sølvsmed, plater/cd/dvd, musikkinstrumenter, spesialhandel og bredt vareutvalg etc. Analyse Rogaland

6 Klær og sko Vekst 2012 Bryne ,0 % Forus ,8 % Hillevåg-Mariero ,8 % Hinna ,5 % Kleppekrossen ,6 % Lura ,7 % Madla ,5 % Nærbø ,4 % Sandnes sentrum ,8 % Sola ,2 % Stavanger sentrum ,5 % Tasta ,3 % Tabell 5: Omsetning innenfor varegruppen klær og sko i Stavangerregionen (1000kr). Kilde SSB. En sterk konsentrasjon finner man også innenfor bransjen sport- og fritidsutstyr. Her utgjør handelen på Forus, Lura og Sandnes sentrum til sammen to tredjedeler av samlet omsetning i hele regionen. Innenfor denne varegruppen er det viktig å merke seg at Lura har hatt en nedgang i omsetningen på 7,1 prosent, mens Bryne og Nærbø har hatt merkbar vekst i omsetningen i forhold til samme periode året før. Sport- og fritidsutstyr Vekst 2012 Bryne ,7 % Forus ,4 % Hillevåg-Mariero ,7 % Hinna Kleppekrossen ,4 % Lura ,5 % Madla ,5 % Nærbø ,9 % Sandnes sentrum ,6 % Sola ,2 % Stavanger sentrum ,5 % Tabell 6: Omsetning innenfor varegruppen sport- og fritidsutstyr i Stavangerregionen (1000kr). Kilde SSB. I forhold til varegruppen møbler og elektro har Lura en omsetning på 1,3 milliarder i 2012, og er ledende handelssenter for varegruppen i regionen. Forus hadde en nedgang på 10 prosent fra samme periode året før. Sandnes sentrum og Madla hadde en økning på henholdsvis 21 og 15,5 prosent fra året før. Analyse Rogaland

7 Møbler og elektro Vekst 2012 Bryne ,0 % Forus ,7 % Hillevåg-Mariero ,6 % Hinna Kleppekrossen Lura ,0 % Madla ,5 % Nærbø Sandnes sentrum ,1 % Sola Stavanger sentrum ,1 % Tabell 7: Omsetning innenfor varegruppen klær og sko i Stavangerregionen (1000kr). Kilde SSB. 2.1 Stavanger sentrum Stavanger sentrum hadde en samlet detaljhandel på 2,57 milliarder kroner i Dette er stabilt i fra året før. Det vil altså si at Stavanger sentrum ikke har hatt noen vekst i detaljvarehandelen, slik de andre handelssentrene i regionen har hatt, foruten Forus. Det er spesielt byggevarer som har hatt en merkbar vekst i området på 11 prosent, men volumet i omsetningen er beskjedent i forhold til de andre varegruppene. Det er dagligvarer, sammen med klær og sko, og annen utvalgshandel som er de største varegruppene i sentrum. Spesielt dagligvarer har økt med 5 prosent i fra 2011, med en samlet omsetning på 773 millioner kroner. Annen utvalgshandel har økt med 3,4 prosent. Stavanger sentrum Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,2 % Dagligvarer ,0 % Klær og sko ,5 % Byggevarer ,8 % Annen utvalgshandel ,4 % Interiør m.m ,2 % Møbler og elektro ,1 % Sport- og fritidsutstyr ,5 % Tabell 8: Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Tidligere trend har vist at de plasskrevende varegruppene er på vei ut av Stavanger sentrum, men det har vært en økning i omsetningen for byggevarer, med 11,8 prosent i fra Varehandelen i sentrum er stabil på -0,2 prosent i fra 2011, og det er heller ikke noen økning å spore i total omsetning for kjøpesentra i Stavanger sentrum. Arkaden Torgterrassen hadde Analyse Rogaland

8 en nedgang med 1,3 prosent i omsetning fra samme periode året før. I forhold til kjøpesenter er det kun Magasin Blaa 5 som har en økning på 4 prosent i forhold til omsetningen året før. 2.2 Sandnes sentrum Sandnes sentrum hadde i 2012 en samlet detaljvareomsetning på 2 milliarder kroner, som tilsvarer en vekst på 3 prosent fra året før. Over en tredel av detaljvareomsetningen er knyttet til dagligvarehandel. Denne varegruppen har tidligere hatt en svak utvikling, men hadde en økning på 1,8 prosent i Klær og sko og annen utvalgshandel er de to største varegruppene etter dagligvare. Sandnes sentrum hadde en nedgang på nesten 6 prosent i omsetningen for annen utvalgshandel i 2012, mens varegruppen for klær og sko hadde tilsvarende vekst. Samtidig hadde Lura en vekst på 5,5 prosent innenfor varegruppen annen utvalgshandel i samme periode. Kjøpesentrene i Sandnes står for en relativt stor andel av samlet omsetning i Sandnes sentrum. Av kjøpesentrene er det Amfi Vågen som har hatt den største veksten med 3 prosent økning fra samme periode året før. Sandnes sentrum Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,0 % Dagligvarer ,8 % Klær og sko ,8 % Byggevarer ,4 % Annen utvalgshandel ,8 % Interiør m.m ,9 % Møbler og elektro ,1 % Sport- og fritidsutstyr ,6 % Tabell 9: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.3 Lura Lura rommer både kjøpesenteret Kvadrat og IKEA, og er Stavangerregionens største handelsområde, målt etter omsetning. Totalt ble det omsatt detaljvarer for 3,4 milliarder kroner innenfor dette området i 2011, en vekst på 2,2 prosent fra året før. Møbler og elektro utgjør områdets største varegruppe, med en samlet omsetning på over 1,3 milliarder kroner. Det innebærer en økning på 1 prosent fra året før. Interiør har hatt en kraftig vekst med 15 prosent økning i omsetningen fra året før. Det samme gjelder byggevarer, som hadde en tilsvarende økning med 14 prosent. Sport- og fritidsutstyr har hatt en nedgang med 7,5 prosent sammenlignet med året før. Annen utvalgshandel hadde også en negativ utvikling med en nedgang på 3,1 prosent. Kvadrat kjøpesenter hadde en omsetning på nesten 1,9 milliarder kroner i 2012, som tilsvarer en økning på 1 prosent sammenlignet med året før. 5 Av de kjøpesentrene som har rapportert inn tall for omsetning 2012; Arkaden Torgterrassen, Straen senteret, magasin Blaa, Mediegården og Galleri 4. Analyse Rogaland

9 Lura Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,2 % Dagligvarer ,3 % Klær og sko ,7 % Byggevarer ,0 % Annen utvalgshandel ,1 % Interiør m.m ,6 % Møbler og elektro ,0 % Sport- og fritidsutstyr ,5 % Tabell 10: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.4 Forus Forus hadde en samlet detaljvareomsetning på 1,4 milliarder kroner i 2012, som tilsvarer en nedgang på 4,2 prosent sammenlignet med året før. I 2011 hadde derimot Forus en økning i sin omsetning med hele 10 prosent. Den positive utviklingen har dermed stagnert for Forus i Møbler og elektro utgjør en tredel av omsetningen, men hadde en nedgang med hele 10,7 prosent sammenlignet med året før. Byggevarer hadde også en strek nedgang med nesten 10 prosent i Veksten ligger først og fremst innenfor klær og sko, samt dagligvarer. De store sportskjedene som er etablert i området omsatte til sammen for nærmere 367 millioner kroner i året som gikk. Denne omsetningen er med på å befeste Forus sin posisjon som regionens tyngste aktør innenfor denne varegruppen. Tvedt-senteret omsatte for 877 millioner kroner i 2012, som tilsvarer en økning på 3,8 prosent sammenlignet med året før. Forus Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,2 % Dagligvarer ,2 % Klær og sko ,8 % Byggevarer ,9 % Annen utvalgshandel ,1 % Interiør m.m ,5 % Møbler og elektro ,7 % Sport- og fritidsutstyr ,4 % Tabell 11: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.5 Hillevåg-Mariero Hillevåg-Mariero hadde i 2012 en omsetning innenfor detaljvarehandelen på 2,1 milliarder kroner, som tilsvarer en vekst på hele 7,1 prosent sammenlignet fra året før. Flere år med sterk vekst har ført til at Hillevåg har passert Sandnes sentrum i samlet omsetning, og at området nå er det tredje største handelstedet i Stavangerregionen. Dagligvarer utgjør 42 prosent av den samlede omsetningen i området, og varegruppen hadde en vekst på 3,8 prosent sammenlignet med året før. Interiør hadde en strek nedgang med 12,4 prosent Analyse Rogaland

10 sammenlignet med omsetning for Varegruppen for klær og sko, samt byggevarer, er de nest største varegruppene i området. Byggevarer hadde en økning i sin omsetning på hele 25,1 prosent sammenlignet med året før. Byggevarer har i løpet av de siste årene hatt en kraftig vekst i dette området, i tråd med at byggevare er flyttet ut av Stavanger sentrum. Kjøpesenteret Kilden står for en tredel av samlet omsetning i området og hadde en vekst på 2,2 prosent sammenlignet med året før. Hillevåg-Mariero Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,1 % Dagligvarer ,8 % Klær og sko ,8 % Byggevarer ,1 % Annen utvalgshandel ,2 % Interiør m.m ,4 % Møbler og elektro ,6 % Sport- og fritidsutstyr ,7 % Tabell 12: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.6 Madla Det ble omsatt detaljvarer for 991 millioner kroner på Madla i Dette tilsvarer en vekst på 3,7 prosent sammenlignet med året før. Dagligvare står for nærmere halvparten av omsetningen i området, og denne varegruppen hadde en vekst på 3,4 prosent sammenlignet med året før. Både varegruppen for klær og sko, samt annen utvalgshandel, er de nest største varegruppene og hadde en vekst med henholdsvis 2,5 og 3,4 prosent sammenlignet med Interiør hadde en negativ utvikling med nedgang på 4,2 prosent. Kjøpesenteret Madla Amfi står for store deler av den samlede omsetningen i bydelen, og hadde en vekst på 6,3 prosent sammenlignet med Madla Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,7 % Dagligvarer ,4 % Klær og sko ,5 % Byggevarer Annen utvalgshandel ,4 % Interiør m.m ,2 % Møbler og elektro ,5 % Sport- og fritidsutstyr ,5 % Tabell 13: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.7 Hinna Hinna har i 2012 hatt en positiv utvikling med en total omsetning for detaljvarer på 427 millioner kroner, som tilsvarer en vekst på 4,3 prosent. Hinna har de siste årene hatt en svak utvikling, men ser nå ut til å ha snudd trenden. Dagligvareomsetningen holder en stabil vekst med 1,8 prosent i forhold til året før, mens klær og sko har hatt en kraftig vekst med hele Analyse Rogaland

11 37,5 prosent. Varegruppen interiør har også hatt en økt omsetning tilsvarende økning på 10 prosent. Området har en styrket omsetning, men volumet på omsetningen tyder på at Hinna er en liten aktør i handelsbildet i regionen. Hinna Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,3 % Dagligvarer ,8 % Klær og sko ,5 % Byggevarer Annen utvalgshandel ,1 % Interiør m.m ,0 % Møbler og elektro Sport- og fritidsutstyr Tabell 14: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.8 Sola Sola sentrum hadde en omsetning på over 1 milliard kroner i 2012, som tilsvarer en vekst på 1,5 prosent sammenlignet med året før. Det er særlig vekst innenfor annen utvalgshandel som gjør veksten mulig. Varegruppen interiør har en vekst på 13 prosent, men er en mindre varegruppe i omsetningsvolum. Dagligvarer hadde en kraftig vekst i 2011, men denne ble relativt kortvarig, da resultatet ble en nedgang på over 8 prosent sammenlignet med året før for denne varegruppen. Sola har fremdeles en relativ beskjeden omsetning innenfor klær og sko, og varegruppen har også gått tilbake det siste året. Sola Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,5 % Dagligvarer ,2 % Klær og sko ,2 % Byggevarer Annen utvalgshandel ,4 % Interiør m.m ,1 % Møbler og elektro Sport- og fritidsutstyr ,2 % Tabell 15: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2.9 Kleppekrossen Kleppekrossen hadde en samlet omsetning innenfor detaljvarer på 735 millioner kroner i Dette tilsvarer en vekst på 6,5 prosent fra året før. Dagligvarer står for nærmere halvparten av den totale omsetningen i området, og endte på 343 millioner kroner i 2012, som tilsvarer en vekst på 5 prosent. Området har hatt en sterk vekst innenfor byggevarer med 92,3 millioner kroner i omsetning, som tilsvarer 12,3 prosent vekst. Kleppekrossen er på Analyse Rogaland

12 5. plass i regionen innenfor denne varegruppen. Kjøpesenteret Jærhagen hadde en vekst på 2,6 prosent i Kleppekrossen Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,5 % Dagligvarer ,0 % Klær og sko ,6 % Byggevarer ,3 % Annen utvalgshandel ,5 % Interiør m.m ,6 % Møbler og elektro Sport- og fritidsutstyr ,4 % Tabell 16: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Bryne Bryne har posisjonert seg som regionens sterkeste vekstsenter i flere år, og har også hatt en positiv utvikling i Med en samlet omsetning på over 1,3 milliarder kroner hadde Bryne en vekst på 4,3 prosent i 2012, en utvikling på høyde med de øvrige bysentrene i regionen. Bryne har befestet sin posisjon som regionsenter for Jæren, og er det 5. største handelsområdet i Stavangerregionen. Dagligvarer hadde en strek vekst med 8,9 prosent i 2012, sammenlignet med året før. Interiør og møbler og elektro hadde også en økning i sin omsetning. Klær og sko er den nest største varegruppen på Bryne og hadde en omsetning på 240 millioner kroner i 2012, noe som tilsvarer en økning på 2 prosent. Byggevarer hadde en nedgang på 5,8 prosent sammenlignet med omsetningen for Kjøpesenteret M44 bidrar fremdeles til vekst i Bryne sentrum, og hadde en strek vekst på hele 16,8 prosent det siste året. Bryne Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,3 % Dagligvarer ,9 % Klær og sko ,0 % Byggevarer ,8 % Annen utvalgshandel ,2 % Interiør m.m ,6 % Møbler og elektro ,0 % Sport- og fritidsutstyr ,7 % Tabell 17: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Nærbø Nærbø hadde en samlet detaljvareomsetning på 351 millioner kroner i 2012, en vekst på 1,4 prosent fra året før. Halvparten av omsetningen er knyttet til dagligvarer, og denne varegruppen hadde en nedgang på 0,2 prosent sammenlignet med Omsetningen av klær og sko økte med 5,4 prosent i 2012, og samlet omsetning endte på nesten 35 millioner Analyse Rogaland

13 kroner. Det har også vært en vekst innenfor sport- og fritidsutstyr på nesten 12 prosent. Amfi Nærbø har bidratt strekt til denne veksten. Senteret hadde en samlet vekst på 2,6 prosent i året som gikk. Nærbø Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,4 % Dagligvarer ,2 % Klær og sko ,4 % Byggevarer Annen utvalgshandel ,4 % Interiør m.m Møbler og elektro Sport- og fritidsutstyr ,9 % Tabell 18: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland

14 3 DALANE Samlet omsetning innenfor detaljvarehandelen i Dalane endte på 1,4 milliarder i Dette tilsvarer en vekst på 3 prosent sammenlignet med Omsetningen i Eigersund kommune står for 75 prosent av den samlede omsetningen i regionen, og det er den positive utviklingen i dette området som er dominerende for regionen. Også Lund kommune har hatt en positiv utvikling det siste året, med en betydelig økning i dagligvarer og byggevarer. Tilsvarende har Sokndal hatt en betydelig nedgang med 6,6 prosent for 2012, som et resultat av en kraftig reduksjon av omsetning innenfor dagligvarer. Dalane Vekst 2012 Bjerkreim kommune ,8 % Eigersund kommune ,6 % Lund kommune ,4 % Sokndal kommune ,6 % Tabell 19: Omsetningstall (1000kr) for kommunene i Dalane. Kilde SSB. Svikten i dagligvareomsetningen i Sokndal ser ut til å ha blitt plukket opp i regionen, da varegruppen hadde en samlet vekst på 3,2 prosent sammenlignet med året før. Regionen har hatt en betydelig vekst innenfor klær og sko med en samlet omsetning på 135 millioner kroner, hvilket tilsvarer en vekst på 6,2 prosent sammenlignet med året før. Varegruppen for møbler og elektro har hatt en betydelig nedgang med hele 40 prosent sammenlignet med året før. Dette skyldes i hovedsak nedgang for varegruppen i Eigersund kommune. Dalane Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,9 % Dagligvarer ,2 % Klær og sko ,2 % Byggvarer ,0 % Annen utvalgshandel ,8 % Interiør m.m ,6 % Møbler og elektro ,0 % Sport- og fritidsutstyr ,9 % Tabell 20: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 3.1 Egersund Det ble omsatt detaljhandelsvarer for 965 millioner kroner i Egersund i Dette tilsvarer en nedgang på hele 5,8 prosent fra året før. Det skyldes i hovedsak en kraftig reduksjon innen varegruppen for møbler og elektro med hele 64,1 prosent. Dagligvarer er den største varegruppen i Egersund og også her var det en nedgang på 2,7 prosent i omsetningen i 2012 sammenlignet med Varegruppen annen utvalgshandel har også hatt en reduksjon med 10 prosent i sin omsetning i Klær og sko, samt interiør, ser ut til å stå for veksten i regionen, men klarer ikke å veie opp for nedgangene i de øvrige varegruppene. Kjøpesenteret Amfi Eikunda er en svært viktig faktor for en positiv utvikling for Egersund sentrum, og hadde hele 5,9 prosent vekst i Analyse Rogaland

15 Egersund Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,8 % Dagligvarer ,7 % Klær og sko ,8 % Byggevarer ,2 % Annen utvalgshandel ,1 % Interiør m.m ,0 % Møbler og elektro ,1 % Sport- og fritidsutstyr ,8 % Tabell 21: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland

16 4 RYFYLKE Omsetningen innen detaljvarehandel i Ryfylke endte på 1,54 milliarder kroner i Dette er en økning med 5 prosent fra året før. Finnøy kommune har den klart sterkeste veksten i Ryfylke, og hadde med en omsetning på 143 millioner kroner en vekst på 9,5 prosent i Også Sauda og Strand kommune har hatt en sterk utvikling det siste året. Strand kommune står for halvparten av detaljvareomsetningen i Ryfylke, og hadde en samlet omsetning på nesten 800 millioner kroner. Kommunen er den 9. største kommunen i Rogaland målt etter omsetning i detaljvarehandelen. Ryfylke Vekst 2012 Finnøy kommune ,5 % Forsand kommune Hjelmeland kommune ,2 % Sauda kommune ,6 % Strand kommune ,5 % Suldal kommune ,6 % Tabell 22: Omsetningstall (1000kr) for kommuner i Ryfylke. Kilde SSB. Dagligvare er den dominerende varegruppen i regionen, og totalt ble det omsatt for 921 millioner kroner i Ryfylke i Dette er en samlet vekst på 4 prosent. Annen utvalgshandel er den nest største varegruppen i volum, og hadde en vekst på 5,1 prosent sammenlignet med året før. Byggevarer hadde en omsetning på nesten 128 millioner, og hadde en vekst på 11,4 prosent i Varegruppen for møbler og elektro hadde en økt omsetning med nesten 16 prosent, og har dermed større omsetning i volum enn varegruppen for klær og sko. Ryfylke Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,0 % Dagligvarer ,0 % Klær og sko ,2 % Byggevarer ,4 % Annen utvalgshandel ,1 % Interiør m.m ,1 % Møbler og elektro ,8 % Sport- og fritidsutstyr Tabell 23: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 4.1 Jørpeland Jørpeland hadde en samlet omsetning på 647 millioner kroner i Dette innebærer en vekst på hele 6,5 prosent fra året før. Jørpeland står for over 80 prosent av den samlede detaljvareomsetningen i Strand kommune. Virksomhetene på Tau har ikke hatt noen negativ innvirkning på Jørpelands samlede markedsandel i detaljvareomsetningen. Dagligvarehandelen på Jørpeland er den største varegruppen og hadde en omsetning på nesten 270 millioner kroner, som er en vekst på hele 8,8 prosent sammenlignet fra Møbler og elektro hadde også en svært sterk vekst i 2012, med en økning på 15 prosent fra Analyse Rogaland

17 året før, og endte med en omsetning på 90 millioner. Videre hadde byggevarer en merkbar økning med 11,6 prosent sammenlignet med året før. Varegruppen for annen utvalgshandel er den nest største varegruppen på Jørpeland i omsetningsvolum, og hadde en nedgang på 5,2 prosent fra Jørpeland Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,5 % Dagligvarer ,8 % Klær og sko ,9 % Byggevarer ,6 % Annen utvalgshandel ,2 % Interiør m.m ,1 % Møbler og elektro ,0 % Sport- og fritidsutstyr Tabell 24: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland

18 5 HAUGALANDET Haugalandet hadde en samlet omsetning innenfor detaljvarehandelen på nærmere 7,4 milliarder kroner i 2012, en økning på 2,5 prosent sammenlignet med Haugesund kommune står for nesten 60 prosent av den totale omsetningen i detaljhandel for Haugalandet, og hadde en økning på 2,5 prosent fra året før. Det er Tysvær kommune som har den sterkeste prosentvise veksten med en omsetning på nesten 327 millioner, hvilket utgjør en vekst på hele 5,5 prosent i Karmøy kommune er nest størst i regionen og står for 30 prosent av den totale detaljvareomsetningen. Vindafjord kommune hadde en økning med 3,8 prosent i 2012 og endte med en samlet omsetning på 452 millioner kroner. Sveio kommune i Hordaland er tatt med for vise en sterk vekst på 8,5 prosent i detaljvareomsetningen i kommunen, som tilsvarer en omsetning på 107 millioner kroner i Haugalandet kommuner Vekst 2012 Total detaljhandel ,5 % Haugesund kommune ,5 % Bokn kommune ,0 % Tysvær kommune ,5 % Karmøy kommune ,8 % Vindafjord kommune ,8 % Sveio kommune ,5 % Tabell 25: Omsetningstall (1000kr) for kommunene på Haugalandet. Kilde SSB. Haugesund sentrum har fremdeles en svak utvikling slik trenden har vært de siste årene, med en omsetning på 1 milliard i Det er en nedgang på 3,6 prosent fra året før. Raglamyr hadde en omsetning på 2,3 milliarder kroner i 2012 med en vekst på hele 6 prosent. Karmsund hadde en vekst på 4,4 prosent med en omsetning på 608 millioner kroner. Til sammenligning hadde Kopervik en nedgang på nesten 1 prosent, hvilket styrket Karmsund sin posisjon i området. Tysvær kommune omsatte for 326 millioner i 2012, en vekst som tilsvarer 5,5 prosent. Heiane på Stord er inkludert i rapporten som handelssted for Haugalandet. Omsetningen til Heiane er ikke tatt med i den totale omsetningen for regionen, da det er et annet fylke. Heiane er i størrelsesorden i omsetning med Åkrehamn og Skudeneshavn til sammen, med en vekst på 3,5 prosent i Haugalandet handelsområder Vekst 2012 Haugesund sentrum ,6 % Karmsund ,4 % Kopervik ,9 % Raglamyr ,0 % Åkrehamn og Skudeneshavn ,9 % Tysvær kommune ,5 % Vindafjord kommune ,8 % Heiane ,5 % Tabell 26: Omsetningstall (1000kr) for handelstedene i regionen. Kilde SSB. Total detaljvareomsetning for handelsstedene var på 5,7 milliarder kroner i 2012, hvilket er en nedgang på 1 prosent fra året før. Nedgangen skyldes relativt stor nedgang i mange bransjer. Analyse Rogaland

19 Dagligvarer er den største varegruppen i regionen, og totalt hadde denne varegruppen en omsetning på 2,3 milliarder kroner, en økning på 3,3 prosent sammenlignet med Annen utvalgshandel har nest størst omsetning på 926 millioner kroner, med en svak utvikling på 2,4 prosent. Klær og sko ligger på en tredjeplass i størrelsesorden, og har en vekst på 3,7 prosent. Regionen har også hatt en kraftig vekst innenfor byggevarer, interiør, og møbler og elektro. Haugalandet Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,1 % Dagligvarer ,3 % Klær og sko ,7 % Byggevarer ,1 % Annen utvalgshandel ,4 % Interiør m.m ,1 % Møbler og elektro ,9 % Sport- og fritidsutstyr ,9 % Tabell 27: Omsetningstall (1000kr) for de utvalgte varegrupper for handelstedene. Kilde SSB. Heiane hadde en vekst på 3,5 prosent i sin detaljvareomsetning i 2012, og er nå på størrelse med Åkrahamn og Skudeneshavn. Klær og sko har vokst enormt, men omsetningen er fortsatt bare rundt en femtedel av den vi finner på Leirvik. Byggevare og møbler og elektro er fortsatt viktige varegrupper på Heiane. Sport- og fritidsutstyr har også hatt en god vekst i Heiane Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,5 % Dagligvarer ,7 % Klær og sko ,2 % Byggevarer ,9 % Annen utvalgshandel ,3 % Interiør m.m ,3 % Møbler og elektro ,0 % Sport- og fritidsutstyr ,7 % Tabell 28: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 5.1 Haugesund sentrum Det var en samlet omsetning innenfor detaljvareomsetningen på 1,03 milliarder kroner i Haugesund sentrum i Dette tilsvarer en nedgang på 3,6 prosent fra året før. Det svake resultatet skyldes først og fremst en nedgang i plasskrevende varegruppe byggevarer, som har halvert sin omsetning fra 2011 til Også innenfor de tradisjonelle sentrumshandelsbransjene som klær og sko og annen utvalgshandel har Haugesund sentrum hatt en svak utvikling. Det er kun innenfor møbler og elektro at det har vært en positiv utvikling det siste året. Kjøpesenteret Markedet hadde en positiv utvikling med en vekst på 4,2 prosent i 2012 sammenlignet med året før. Analyse Rogaland

20 Haugesund sentrum Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,6 % Dagligvarer ,0 % Klær og sko ,6 % Byggevarer ,6 % Annen utvalgshandel ,0 % Interiør m.m ,5 % Møbler og elektro ,9 % Sport- og fritidsutstyr ,1 % Tabell 29: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 5.2 Raglamyr Raglamyr er det klart største handelsområdet på Haugalandet målt etter omsetning og hadde en vekst på hele 6 prosent i 2012, med en omsetning på 2,3 milliarder kroner. Dagligvarer er den største varegruppen med en omsetning på 580 millioner kroner i 2012, en vekst på over 3 prosent. Plasskrevende varer står for over 40 prosent av omsetningen i området, og har også vært de varegruppene som har vokst sterkest i området. I 2012 ble det omsatt byggevarer for 484 millioner og møbler og elektro for nærmere 451 millioner i området. Byggevarer har dermed hatt en vekst på 14 prosent, mens møbler og elektro har hatt en vekst på 6,6 prosent. Omsetningen for annen utvalgshandel gikk tilbake med 1,4 prosent sammenlignet med året før. Sport- og fritidsutstyr hadde en økning på 4,4 prosent, med en omsetning på 217 millioner kroner i Kjøpesenteret Amanda Storsenter på Raglamyr hadde en vekst på 4,6 prosent. Raglamyr Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,0 % Dagligvarer ,1 % Klær og sko ,0 % Byggevarer ,0 % Annen utvalgshandel ,4 % Interiør m.m ,7 % Møbler og elektro ,4 % Sport- og fritidsutstyr ,4 % Tabell 30: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 5.3 Karmsund I Karmsundet ble det omsatt detaljvarer for 609 millioner kroner i 2012, noe som gir en årsvekst på 4,4 prosent. Veksten har vært størst innenfor interiør med en vekst på hele 31 prosent sammenlignet med året før. Klær og sko er den største varegruppen i Karmsund og hadde en omsetning på 240 millioner kroner i 2012, en vekst på 5,6 prosent sammenlignet med Plasskrevende varer som møbel og elektro hadde en kraftig nedgang i Analyse Rogaland

21 omsetningen i 2012 på over 35 prosent. Dagligvarer hadde en omsetning på 134 millioner kroner og kan vise til en vekst på 5,5 prosent i Kjøpesenteret Oasen hadde en vekst i omsetningen i detaljhandel på 1,7 prosent i Karmsund Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,4 % Dagligvarer ,5 % Klær og sko ,6 % Byggevarer Annen utvalgshandel ,2 % Interiør m.m ,8 % Møbler og elektro ,1 % Sport- og fritidsutstyr Tabell 31: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 5.4 Kopervik I Kopervik ble det omsatt detaljvarer for 521 millioner kroner i 2012, og tilsvarer en negativ utvikling med 1 prosent. Det er størst nedgang i annen utvalgshandel som hadde en omsetning på 94 millioner kroner, og tilsvarer en nedgang på over 12 prosent. Dette er også den nest største varegruppen i handelssenteret målt i omsetning. Dagligvarer er den største varegruppen med en omsetning på 232 millioner kroner som tilsvarer en vekst på 4 prosent sammenlignet fra året før. Kopervik Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,9 % Dagligvarer ,0 % Klær og sko ,9 % Byggevarer ,4 % Annen utvalgshandel ,2 % Interiør m.m ,0 % Møbler og elektro ,5 % Sport- og fritidsutstyr Tabell 32: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 5.5 Åkrehamn og Skudeneshavn Omsetningen i handelsområdene Åkrehamn og Skudeneshavn kom til sammen på nesten 720 millioner kroner i Dette tilsvarer en årsvekst på nesten 4 prosent. Dagligvarer utgjør halvparten av samlet omsetning for detaljvarer i regionen, og veksten innenfor denne varegruppen var på over 7 prosent i forhold til Omsetningen for klær og sko endte på 70 millioner kroner, som tilsvarer en nedgang på 1,3 prosent i Annen utvalgshandel hadde også en nedgang på over 1 prosent, med samlet omsetning på 87 millioner kroner. Møbler og elektro hadde en sterk vekst på nesten 15 prosent sammenlignet med året før, og er den 4. største varegruppen i handelsregionen. Analyse Rogaland

22 Kjøpesenteret Amfi Åkrehamn hadde en vekst i omsetningen på over 10 prosent i 2012 fra året før. Åkrehamn og Skudeneshavn Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,9 % Dagligvarer ,1 % Klær og sko ,3 % Byggevarer ,1 % Annen utvalgshandel ,1 % Interiør m.m ,8 % Møbler og elektro ,8 % Sport- og fritidsutstyr Tabell 33: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 5.6 Tysvær kommune Tysvær kommune hadde en omsetning på 327 millioner kroner i 2012, som utgjør en årsvekst på 5,5 prosent. Innenfor kommunen har de varegruppene vi har fått statistikk fra hatt en positiv utvikling i året som har gått. Både dagligvarer og klær og sko hadde en økning i årsomsetningen på nesten 5 prosent. Kjøpesenteret Aksdal senter er et av de sentrene som ikke har oppgitt omsetning for Tysvær kommune Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,5 % Dagligvarer ,8 % Klær og sko ,9 % Byggevarer Annen utvalgshandel ,3 % Interiør m.m Møbler og elektro Sport- og fritidsutstyr Tabell 34: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 5.7 Vindafjord kommune Vindafjord kommune hadde en omsetning i detaljvarehandel på 452 millioner kroner i 2012, som tilsvarer en årsvekst på 3,8 prosent. Dagligvarer er den klart største varegruppen i kommunen og utgjør halvparten av den totale omsetningen i kommunen. Dagligvarer hadde en økt omsetning på 3,5 prosent i fra året før. Størst vekst hadde byggevarer med 10 prosent vekst i 2012, og er den tredje største varegruppen i kommunen. Analyse Rogaland

23 Vindafjord kommune Vekst 2012 Total detaljvarehandel ,8 % Dagligvarer ,5 % Klær og sko ,6 % Byggevarer ,5 % Annen utvalgshandel ,9 % Interiør m.m ,6 % Møbler og elektro Sport- og fritidsutstyr Tabell 35: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland

24 6 VEDLEGG 6.1 Kommuner-samlet omsetning, dekningsgrad og omsetning pr innbyggertabell Dekn_2011 Dekn_2012 Endring i dekningsgrad Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Detaljomsetning Detaljomsetning Rogaland ,1 % 72,6 % 1101 Eigersund ,6 % 99,9 % -1,6 % 1102 Sandnes ,0 % 134,5 % -1,8 % 1103 Stavanger ,6 % 104,8 % 1,1 % 1106 Haugesund ,7 % 167,3 % -1,4 % 1111 Sokndal ,0 % 50,8 % -9,3 % 1112 Lund ,7 % 58,6 % 1,6 % 1114 Bjerkreim ,1 % 32,2 % -2,7 % 1119 Hå ,2 % 53,4 % 0,4 % 1120 Klepp ,8 % 65,4 % 0,9 % 1121 Time ,1 % 111,2 % 0,0 % 1122 Gjesdal ,9 % 80,4 % 7,4 % 1124 Sola ,5 % 83,3 % 3,4 % 1127 Randaberg ,7 % 73,0 % 0,4 % 1129 Forsand ,0 % 0,0 % 1130 Strand ,5 % 92,6 % 1,2 % 1133 Hjelmeland ,6 % 53,6 % -6,9 % 1134 Suldal ,9 % 64,5 % -2,1 % 1135 Sauda ,6 % 90,8 % 3,7 % 1141 Finnøy ,3 % 65,5 % 5,2 % 1142 Rennesøy ,9 % 38,6 % -3,2 % 1144 Kvitsøy ,7 % 40,3 % -3,4 % 1145 Bokn ,9 % 28,5 % -4,6 % 1146 Tysvær ,2 % 42,9 % 1,7 % 1149 Karmøy ,3 % 76,0 % -1,7 % 1151 Utsira ,0 % 0,0 % 1160 Vindafjord ,5 % 72,2 % -0,3 % Analyse Rogaland

25 6.2 Omsetning pr varegruppe og handelsted Stavangerregionen Analyse Rogaland

26 6.3 Omsetning pr varegruppe og handelsted Haugalandet Analyse Rogaland

27 Analyse Rogaland

28 6.4 Dekningsgrad 2012 for kommunene i Rogaland Analyse Rogaland

29 6.5 Endring i dekningsgrad for kommunene i Rogaland figur Analyse Rogaland

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2013

ANALYSE HORDALAND 2013 ANALYSE HORDALAND 2013 INNHOLD 1 HORDALAND... 2 1.1 Handelsbalanse... 2 1.2 Netthandel... 3 2 BERGENSREGIONEN... 5 2.1 Bergen sentrum fortsatt på topp innenfor klær og sko... 6 2.2 Bergen sentrum... 7

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE HORDALAND 2014 ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet Varehandelsrapporten 2015 Rogaland Haugalandet Landet Detaljvarehandelen vokste noe mer 2014 enn snittet for 2008-2014. Internett igjen den klare vinneren, med en vekst på 14,8 % fra 2013 til 2014, klart

Detaljer

ANALYSE ROGALAND 2014

ANALYSE ROGALAND 2014 ANALYSE ROGALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.

Detaljer

Lyngdal Alleèn 5 4580 Lyngdal Tlf: 02002 Fax: 38344552 Man - fre: kl. 09.30 til kl. 15.30 Tors: kl. 09.30 til 17.00

Lyngdal Alleèn 5 4580 Lyngdal Tlf: 02002 Fax: 38344552 Man - fre: kl. 09.30 til kl. 15.30 Tors: kl. 09.30 til 17.00 Agder: Farsund Barbros gate 3 4550 Farsund Telefon: 02002 Man - fre: 09.30-15.30 Tors: 09.30-17.00 Flekkefjord Elvegaten 14 4400 Flekkefjord Faks: 38 32 48 35 Man - fre: 09.30-15.00 Tors: 09.30-17.00 Grimstad

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

Varehandelsrapporten Bergen 15. juni 2017 V Regiondirektør Erik M. Throndsen

Varehandelsrapporten Bergen 15. juni 2017 V Regiondirektør Erik M. Throndsen Varehandelsrapporten Bergen 15. juni 2017 V Regiondirektør Erik M. Throndsen Varehandel hva er det? Dagligvarer Sport og spill Internett Annen utvalgshandel Møbler og elektro Byggevarer Klær og sko Dette

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Varehandel og personlig tjenesteyting

Varehandel og personlig tjenesteyting Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder Egersund 30. mai Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling

Detaljer

Varehandelsseminar. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder. Stavanger 29.

Varehandelsseminar. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder. Stavanger 29. Varehandelsseminar Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder Stavanger 29. mai Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 7 065 2,8 1 588 29 Delvis ledige 1 775 0,7 218 14 Arbeidssøkere på tiltak 659 0,3-146 -18 Kvinner av Helt ledige 2 782 2,4 512 23

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarkedet i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 175 2,1 874 20 Delvis ledige 1 676 0,7 198 13 Arbeidssøkere på tiltak 689 0,3-108 -14 Kvinner av

Detaljer

16. juni 2016 Runar Skarstein Regiondirektør - Bedriftsmarked

16. juni 2016 Runar Skarstein Regiondirektør - Bedriftsmarked 16. juni 2016 Runar Skarstein Regiondirektør - Bedriftsmarked Varehandelsrapporten 2016 Utvikling, trender og framtid - agenda 01 02 03 04 05 Varehandelsrapporten 2015 Hva var det vi sa? Hva ser vi nå?

Detaljer

Generasjonsanalyse, metode

Generasjonsanalyse, metode Generasjonsanalyse, metode Ut fra de nasjonale ungdata- undersøkelsene som NOVA gjennomfører nasjonalt har jeg laget en analyse om hvordan ungdom i Rogaland forteller at de har det. 14.310 ungdomsskoleelever

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsstatistikk Norge 212 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsbedriftene i Norge omsatte for 13, milliarder kroner ekskl. mva i 212. Dette er sju prosent mer enn året før. Veksten i netthandelen var i

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp Målene med KVP Stavanger 16. november 2016 Bekjempe fattigdom Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid Redusere langtidsmottak

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Under tilsyn % Us og behandlet

Under tilsyn % Us og behandlet Barn og ungdom, født 1994-2011 Gruppe A * Nord-Rogaland 26 266 24 482 93,2 15 580 59,3 710 8 902 Nord-Jæren/Ryfylke 15 601 15 318 98,2 10 691 68,5 669 4 627 Stavanger 30 093 29 131 96,8 17 841 59,3 1 002

Detaljer

Vestlandsløftet i Rogaland

Vestlandsløftet i Rogaland Rådmannsmøte Bryne 14.6.2013 Vestlandsløftet i Rogaland Prosjektleder Egil Rasmussen, Stavanger kommune Rogaland og ehelse Stavanger og Karmøy sammen med sine respektive sykehus la fra 2003 grunnlaget

Detaljer

Ny statistikkportal for Rogaland. Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen

Ny statistikkportal for Rogaland. Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen Ny statistikkportal for Rogaland Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen Hvorfor? 15.12.2015 15.12.2015 Statistikk UTTALE statistˈikk (Store Norske Leksikon) (til stat; opprinnelig

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Poststemplene i Rogaland

Poststemplene i Rogaland Poststemplene i Rogaland Tillegg til 2. utgave som kom i 2015 21.11.2015 Hallvard Slettebø Stempelgruppen i Rogaland 1 Innhold Haugesund kommune... 3 Haugesund... 3 Karmøy kommune... 4 Karmsund... 4 Sandnes

Detaljer

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland Verdiskapingen i landbruket i Rogaland Landbrukskonferansen 2013 Landbrukspolitisk konferanse, Sandnes, 5. mars Ivar Pettersen En god historie Stor verdiskaping, stor satsing Er det verdt det? Stort potensial

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Statleg tilsyn med kommunar i Rogaland og Rogaland fylkeskommune 2011 Fylkesmannen og Helsetilsynet i Rogaland, Mattilsynet og Statens kartverk

Statleg tilsyn med kommunar i Rogaland og Rogaland fylkeskommune 2011 Fylkesmannen og Helsetilsynet i Rogaland, Mattilsynet og Statens kartverk Statleg tilsyn med kommunar i Rogaland og Rogaland fylkeskommune 2011 og i Rogaland, og Skriftlig tilsyn = tilsyn der all kontakt med kommunen skjer skriftlig Landsomfattande tilsyn/nasjonalt tilsyn =

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 5,5 4,8 4,7 4,4 4,4 1101 Eigersund 6,0 5,4 4,8 4,7 5,0 1102 Sandnes 5,6 5,0 5,0 4,4 4,5 1103 Stavanger 5,1 4,4 4,2 4,2 4,1 1106 Haugesund 6,4 5,5 5,4 4,9 4,8

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 9 535 3,7-1 753-16 Delvis ledige 4 271 1,7-163 -4 Arbeidssøkere på tiltak 2 309 0,9 767 50 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 9 590 3,8-2 158-18 Delvis ledige 3 534 1,4-444 -11 Arbeidssøkere på tiltak 2 008 0,8 378 23 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 7 991 3,1-3 714-32 Delvis ledige 3 582 1,4-944 -21 Arbeidssøkere på tiltak 2 381 0,9 166 7 Kvinner

Detaljer

SPAREBANK 1 SR-BANK DETALJHANDELEN I ROGALAND - 2005 SLUTTRAPPORT

SPAREBANK 1 SR-BANK DETALJHANDELEN I ROGALAND - 2005 SLUTTRAPPORT SPAREBANK 1 SR-BANK DETALJHANDELEN I ROGALAND - 2005 SLUTTRAPPORT 1 DETALJHANDELEN I ROGALAND - 2005 SPAREBANK 1 SR-BANK SLUTTRAPPORT Emne: Kommentar: Forfatter Ola Saua Førland Nøkkelord Prosjektnr Rapportnavn

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 12 779 4,9 158 1 Delvis ledige 4 491 1,7 730 19 Arbeidssøkere på tiltak 2 208 0,8 720 48 Kvinner av

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Rogaland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET.

FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET. FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET. 14. Oktober 2014 Monica Dahlmo, rådgivar 1 Korleis oppnå miljømål? 2 Landbruket i Rogaland (2010 tall) 2,9 mrd kr i samla verdiskaping fra primærproduksjon (brutto) 2 mrd

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av arbeidsstyrken Helt ledige 11 617 4,5 662 6 Delvis ledige 4 617 1,8 832 22 Arbeidssøkere på tiltak 2 355 0,9 906

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling Sammenligningsgrunnlag:

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL SAMMENSLÅING AV JÆREN- OG DALANE TINGRETT

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL SAMMENSLÅING AV JÆREN- OG DALANE TINGRETT Saksutredning: HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL SAMMENSLÅING AV JÆREN- OG DALANE TINGRETT Trykte vedlegg: Høringsnotat Forslag til sammenslåing av er Utrykte vedlegg: 1. Bakgrunn: Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 11 950 4,6 3 027 34 Delvis ledige 3 502 1,3 1 531 78 Arbeidssøkere på tiltak 1 462 0,6 767 110 Kvinner

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken

Detaljer

Mankoliste stempelillustrasjoner Rogaland

Mankoliste stempelillustrasjoner Rogaland Mankoliste stempelillustrasjoner Rogaland Kontakt Hallvard Slettebø hallvard@slettebo.no hvis du har noen av disse stemplene. Hvis du sender skann så bør de være i 600 dpi og lagret i tif-format. (Noen

Detaljer

Ryfast og så vidare. Ryfast men hvor skal vi? Jan Soppeland Adm.dir Greater Stavanger

Ryfast og så vidare. Ryfast men hvor skal vi? Jan Soppeland Adm.dir Greater Stavanger Ryfast og så vidare Ryfast men hvor skal vi? Jan Soppeland Adm.dir Greater Stavanger Hvor er vi sånn globalt sett? Viktigste næringer i Storregionen (sysselsatte i parantes) Regionintegreringen i tall

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland JANUAR / NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland JANUAR / NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland JANUAR 2016 12.11.2016/ NAV Rogaland Rogaland. Antall varsler juni 2014 januar 2017 Varsler om permitteringer i september 16 og oktober 16 som følge av streiken er ikke tatt

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Årsmelding åringer uten karieserfaring i % Antall 5-åringer. Tannhelsedistrikt. % us. dmft=0 % dmft=0. Nord-Rogaland ,8

Årsmelding åringer uten karieserfaring i % Antall 5-åringer. Tannhelsedistrikt. % us. dmft=0 % dmft=0. Nord-Rogaland ,8 5-åringer uten karieserfaring i 85 80 Antall 5-åringer us. dmft=0 dmft=0 Nord-Rogaland 1 481 83 1 017 82,8 75 Nord-Jæren & Ryfylke 946 76 589 82,3 70 65 Stavanger 1 757 82 1 204 83,8 Sandnes 1 459 79 953

Detaljer

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen Konjunkturseminar september 2014 Vibeke Hammer Madsen Det viktigste budsjettet for Solberg-regjeringen! 2 2 Hva sier våre virksomheter? Kun 23 prosent opplever markedsituasjonen som god, 64 prosent mener

Detaljer

Årsmelding åringer uten karieserfaring i % Antall 5-åringer. % us dmft=0 % dmft=0. Tannhelsedistrikt. Nord-Rogaland ,2

Årsmelding åringer uten karieserfaring i % Antall 5-åringer. % us dmft=0 % dmft=0. Tannhelsedistrikt. Nord-Rogaland ,2 Tannhelse Rogaland Norge 5-åringer uten karieserfaring i 85 80 Antall 5-åringer us dmft=0 dmft=0 Nord-Rogaland 1 507 80 1 021 84,2 75 Nord-Jæren & Ryfylke 987 81 669 83,8 70 65 Stavanger 1 689 75 1 058

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2017 Virke Byggevarehandel Virke analyse og bransjeutvikling KOMMENTARER // første tertial Et sterkt første tertial Byggevarehandelen fortsetter med en positiv utvikling anført

Detaljer

Sola Kommune Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren

Sola Kommune Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord- Utgave: 1 Dato: 2011-12-08 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse Tananger konsekvenser

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE Institutt for Bransjeanalyser Juni 2009 1 F o r o r d Analysen Handelen i Oslo 2008 er

Detaljer

KRAFTTAK FOR EIT BETRE FYSISK MILJØ VED SKULENE I ROGALAND

KRAFTTAK FOR EIT BETRE FYSISK MILJØ VED SKULENE I ROGALAND KRAFTTAK FOR EIT BETRE FYSISK MILJØ VED SKULENE I ROGALAND Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 14.10.2015 1 Kartlegging 2013 - Hdir Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus og kommunenes tilsynspraksis etter

Detaljer

Vestlandsindeks 4Q Bedriftene med lange ønskelister til jul. Stavanger Hallgeir Isdahl Direktør SPV Markets

Vestlandsindeks 4Q Bedriftene med lange ønskelister til jul. Stavanger Hallgeir Isdahl Direktør SPV Markets Vestlandsindeks 4Q 2012 - Bedriftene med lange ønskelister til jul Stavanger 30.11. 2012 Hallgeir Isdahl Direktør SPV Markets Vestlandsindeks Vestlandsindeks er en temperaturmåler på næringslivet på Vestlandet

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Regionanalyse Ryfylke

Regionanalyse Ryfylke Regionanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 36/2009 1 TF-notat Tittel: Regionanalyse TF-notat nr: 36/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 12. november 2009

Detaljer

KOSTRA-rapportering for 2015

KOSTRA-rapportering for 2015 KOSTRA-rapportering for 2015 SSB foreløpige KOSTRA-tall pr 15. mars Alle har rapportert rekneskapstal Rettefrist 15.4 Endeleg publisering onsdag 15.6 Kvalitetssikring! Ressursbruk på rapportering Viktig

Detaljer

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 Time kommune Handelsanalyse Bryne Underlag for kommunedelplan for 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 2014-03-19 Side 2 av 37 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Formål 5 2 Situasjonsbeskrivelse 6 2.1

Detaljer

Netthandel i Trøndelag og på Nordvestlandet Undersøkelse blant 3100 innbyggere om handel på internett

Netthandel i Trøndelag og på Nordvestlandet Undersøkelse blant 3100 innbyggere om handel på internett Netthandel i Trøndelag og på Nordvestlandet 201 Undersøkelse blant 100 innbyggere om handel på internett Bakgrunn Det er intervjuet 100 innbyggere i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag samt Møre og Romsdal om

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS

BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS UTFORDRINGEN IDAG 3 829 flyktninger venter på bosted Kommunene har gjort en stor innsats i bosettingsarbeidet

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Rogaland

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Rogaland Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Rogaland Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Konjunkturbarometer vare- og netthandel

Konjunkturbarometer vare- og netthandel Konjunkturbarometer vare- og netthandel Varehandelens betydning i Trøndelag og Møre og Romsdal Andel av omsetning fordelt på bransjer Varehandel Industri ellers 19 % Privat tjenesteyting 9 % Bygg og anlegg

Detaljer

Framtidens barnehage Meld. St. 24 (2012-2013)

Framtidens barnehage Meld. St. 24 (2012-2013) Framtidens barnehage Meld. St. 24 (2012-2013) Fylkesmannen i Rogaland Regelverkssamling 12. juni 2013 Prosjektleder Marit R. Solheim Om stortingsmeldingen Prosess Kunnskapsgrunnlag Tiltak Videre arbeid

Detaljer

Avdeling 1 Avdeling 2 Avdeling 3 Avdeling 4

Avdeling 1 Avdeling 2 Avdeling 3 Avdeling 4 AVDELINGSOPPSETT GUTTER OG JENTER 2014 6-10 år GUTTER 10 ÅR Forus og Gausel 1 Forus og Gausel 2 Austrått 1 Ganddal 4 Havørn 3 Hundvåg 3 Hana 1 Hana 2 Hinna 1 Jarl 2 Havdur 1 Sandnes Ulf 1 Jarl 1 Randaberg

Detaljer

Adresseliste. Høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Rogaland

Adresseliste. Høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Rogaland Adresseliste Høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Rogaland Kommunene: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal Bokn Haugesund Karmøy Tysvær Vindafjord Utsira Gjesdal Hå Klepp Randaberg

Detaljer

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv?

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv? ROGALAND Et godt fungerende arbeidsliv? Hva er omfanget av svart arbeid? 2-5% av det norske BNP anslås å være svart omsetning. Jan-Egil Kristiansen i Skatt øst til NRK 29.5.2014: Anslår at svart arbeid

Detaljer

Mankoliste stempelillustrasjoner Rogaland

Mankoliste stempelillustrasjoner Rogaland Mankoliste stempelillustrasjoner Rogaland Kontakt Hallvard Slettebø hallvard@slettebo.no hvis du har noen av disse stemplene. Hvis du sender skann så bør de være i 600 dpi og lagret i tif-format. (noen

Detaljer

Partnerskap for folkehelse i Rogaland

Partnerskap for folkehelse i Rogaland Partnerskap for folkehelse i Rogaland Høringsrunden Meningen er å få til en bevisstgjøring om tema, deling av erfaringer over flere nivå, hvor den enkelte høres. Kort presentasjonen for å holde tiden:

Detaljer

Implementering av utbyggingsprogram Rogaland

Implementering av utbyggingsprogram Rogaland Implementering av utbyggingsprogram Rogaland SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73590260 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2007

HANDELEN I OSLO 2007 HANDELEN I OSLO 2007 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2008 HANDELEN I OSLO 2007 1 F o r o r d Analysen Handelen i 2007

Detaljer

TILRÅDING TIL NY KOMMUNESTRUKTUR I ROGALAND. Nett: telenor Konferansekode: 9vpthy. Hashtag for dette arrangementet: #fmro

TILRÅDING TIL NY KOMMUNESTRUKTUR I ROGALAND. Nett: telenor Konferansekode: 9vpthy. Hashtag for dette arrangementet: #fmro Nett: telenor Konferansekode: 9vpthy Hashtag for dette arrangementet: #fmro TILRÅDING TIL NY KOMMUNESTRUKTUR I ROGALAND Fylkesmannen i Rogaland, 27. august 2016 Tilrådinga blir lagt ut på fylkesmannen.no/rogaland

Detaljer

Markedsinformasjon 3. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling

Markedsinformasjon 3. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling Markedsinformasjon 3. tertial 2017 Virke Byggevarehandel Virke analyse og bransjeutvikling KOMMENTARER // tredje tertial 2017 Et svakt tertial for byggevarehandelen En solid vekst i proffomsetningen til

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Utfordringer i kommunene nå og fremover

Utfordringer i kommunene nå og fremover Kommunal- og moderniseringsdepartementet Utfordringer i kommunene nå og fremover Statssekretær Paul Chaffey Stavanger, 7. des 2017 Lavere oljeproduksjon Eldre befolkning Urolig verden Teknologi Kommunesektorens

Detaljer

Unge som faller utenfor skole og arbeid. Helge Eide Seksjonssjef KAD Opplæringsavdelingen

Unge som faller utenfor skole og arbeid. Helge Eide Seksjonssjef KAD Opplæringsavdelingen Unge som faller utenfor skole og arbeid Helge Eide Seksjonssjef KAD Opplæringsavdelingen Gjennomføringsbarometeret, 2 9. desember 2011 Rogaland og Hordaland Det store flertallet fullfører Det nasjonale

Detaljer

Hvor står vi nå? 1. november Runar Skarstein Regiondirektør Bedriftsmarked Direktør Internasjonal Cash Management

Hvor står vi nå? 1. november Runar Skarstein Regiondirektør Bedriftsmarked Direktør Internasjonal Cash Management Hvor står vi nå? 1. november 2016 Runar Skarstein Regiondirektør Bedriftsmarked Direktør Internasjonal Cash Management 28. oktober 2016 Runar Skarstein Regiondirektør - Bedriftsmarked Forsiktig optimisme

Detaljer

varehandelsrapporten *** 2009 *** de beste overlever

varehandelsrapporten *** 2009 *** de beste overlever varehandelsrapporten *** 2009 *** de beste overlever Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen. Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge. For mer info om bruk, formater og spesialvarianter,

Detaljer

kjøpesenterindeks NOVEMBER

kjøpesenterindeks NOVEMBER kjøpesenterindeks NOVEMBER - 2016 Snø og kulde i første del av november, Black Friday og en ekstra handledag ga 7 prosent vekst i november. Omsetningen Black Friday var 2,5 ganger høyere enn gjennomsnittlig

Detaljer

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit Konjunkturseminar juni 2015 Lars E Haartveit En varslet omstilling hva gjør forbrukerne? Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 De leser hva media skriver, men tror fortsatt det skal gå relativt bra med egen økonomi

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Totalomsetningen i Norge ble NOK 52.618 mill, + 2,6 %, dvs en økning på NOK 1.328 mill fra 2010.

Totalomsetningen i Norge ble NOK 52.618 mill, + 2,6 %, dvs en økning på NOK 1.328 mill fra 2010. PRESSEMELDING FRA: KJØPESENTERDIVISJONEN I OLAV THON GRUPPEN/AMFI SAK: KJØPESENTRE I OLAV THON GRUPPEN/AMFI NØKKELTALL FOR 2011 Olav Thon Gruppen inklusive datterselskapet Amfi Drift AS eier eller forvalter

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best

Detaljer

Boligsosial konferanse

Boligsosial konferanse Boligsosial konferanse 12.03.2013 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi iverksetter integrerings- og mangfoldspolitikken på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sitt ansvarsområde.

Detaljer

KOSTRA-rapportering for 2014

KOSTRA-rapportering for 2014 KOSTRA-rapportering for 2014 SSB foreløpige KOSTRA-tall pr 15. mars Kvalitetssikring Ressursbruk på rapportering Viktig å sikra nytteverdien Data må kunna samanliknast Rettefrist 15.4 Endeleg publisering

Detaljer

Om Stavanger by og Stavangerregionen

Om Stavanger by og Stavangerregionen Om Stavanger by og Stavangerregionen Stavangerregionen utgjør storbyregionen på Jæren og i Ryfylke og omfatter 13 kommuner. Selve det sammenhengende byområdet består av kommunene Stavanger, Sandnes, Sola

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014

utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Suldal utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Prognoser 2015. Lars E Haartveit

Prognoser 2015. Lars E Haartveit Prognoser 2015 Lars E Haartveit Omstillingsbehovet: Oljeinvesteringene skulle ned prisfallet setter fart i nedgangen Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 Men langt fra noen krise man ser for seg Utviklingen i anslag

Detaljer