Sola Kommune Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren

Transkript

1 Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord- Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord- Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: nr navn Oppdragsbeskrivelse: Beskrivelse Oppdragsleder: Ivar Fett Fag: Analyse Tema Forurensning Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Paal Grini Bergljot Anda

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Sola kommune for å utarbeide en handelsanalyse på bakgrunn av reguleringsplan for Tananger sentrum. Analysen skal først og fremst belyse konsekvensene av videreutvikling av bydelssenteret. Ivar Fett har vært kontaktperson for oppdraget. Paal Grini har gjennomført analyser og skrevet rapport. Gjennomsyn og kvalitetssikring er gjennomført av Bergljot Anda. Ivar Fett har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Stavanger, Ivar Fett Oppdragsleder Bergljot Anda Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Beskrivelse av planområdet og omland Analyser Forutsetninger Dekningsgradsberegninger Konsekvenser for senterstrukturen på Nord-, analyse basert på handelsmodell Konklusjoner...24

5 4 1 INNLEDNING Tananger står foran en kraftig befolkningsvekst i form av boligbygging i Tananger-Jåsund. Med de planene som foreligger forventes en befolkningsøkning på nær de neste 30 årene. I den forbindelse vil det være behov for utvikling av Tananger sentrum, som skal være det bærende servicesenteret i bydelen. Samlet med eksisterende bosatte, tilsvarer dette om lag innbyggere i Tananger er samtidig en av regionens største arbeidsplasser, med store ekspansjonsmuligheter. Med forventet vekst i oljeinvesteringer i årene som kommer, vil området ha lokalisert svært mye kjøpekraft. Utfordringen blir derfor å finne fram til en rett dimensjonering for senteret i forbindelse med regulering av Tananger sentrum. Dette notatet skal belyse mulige konsekvenser av forslag til reguleringsplan for Tananger sentrum. Analysene skal belyse konsekvenser i henhold til metode for beregning av dekningsgrad for bydelssenter, slik den benyttes i regionen i dag. I tillegg skal analysen vurdere konsekvenser i forhold til vedtatt senterstruktur i FDP for langsiktig byutvikling på. Analysene vil derfor bli gjennomført etter to forskjellige metoder: Dekningsgradsanalysene benyttes dimensjonerende, og er først og fremst normativ. Den dimensjonerer handelstilbudet i henhold til avgrensning av omland basert på tilgjengelighet og konkurranseflate. Metoden i seg selv gir ingen svar på hvilke konsekvenser en eventuell utbygging har. En vil derfor i tillegg benytte seg av en gravitasjonsmodell, som i utgangspunktet simulerer kundenes mulige valg for innkjøp basert på senterstruktur, bosettingsmønster og arbeidsplasslokalisering.

6 5 2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET OG OMLAND Som nevnt innledningsvis er det planlagt en solid befolkningsvekst i Tananger bydel de neste 30 årene. Området vil med andre ord utvikle seg til en by på størrelse med Grimstad i løpet av få år. De nye planlagte områdene inneholder til sammen 5 nye nærsentra, hver med en øvre arealgrense på 1000 kvm BRA forretning. Det vil i hovedsak tilsi en typisk REMA1000/KIWI etc. Større aktører med bredere utvalg er dermed utelukket fra å etablere seg som nærsentra. Underveis vil vi imidlertid problematisere behovet for større dagligvare ulike steder på halvøya. I tillegg legges det opp til en stor ekspansjon av arbeidsplasser i området, med store utlagte næringsarealer og relativt høye krav til utnyttelse jmf. regionale føringer. I utgangspunktet foretas om lag 67% av reisene som start i eget hjem. Det vil si at bosted har betydning for omlag 2/3 av alle handlereiser(tøi, 1087/2010). De øvrige handlereisene foretas som en reisekjede. Det vil si at vi foretar en kjede av reiser (for eksempel hjem arbeid handle hjem). Det betyr at for en relativt stor andel av handlereisene vil det være andre utgangspunkt enn bopel som vil ha betydning. Videre at bl. a. arbeidssted vil være et viktig utgangspunkt for handlereisene (14 % av handlereisene). I de videre dimensjonerende analysene (dekningsgradsberegninger) vil etter råd fra Rogaland fylkeskommune ikke dette vektlegges..

7 Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord 6 Figur 1 Viser definerte handelsområder på Nord-. Basert på postsoner.

8 7 3 ANALYSER I Stavangerregionen ble det i perioden bygd hele kvm BRA Kjøpesenter og Butikkbygning. I tillegg kommer kombinasjonsbygg som ikke framkommer av denne statistikken. Årlig gjennomsnitt tilsvarte kvm BRA pr. år. Omsetning pr. kvm i kjøpesentra ligger også noe under landsgjennomsnittet. Med sterk befolkningsvekst og kjøpekraft må en forvente at dette tallet vil fortsatt holde seg høyt i årene som kommer. I følgende avsnitt vil en belyse hvilke faktorer som påvirker forventet etterspørsel etter nytt forretningsareal, og hvordan dette forventes å utvikle seg framover BRA totalt - Ferdigstilt Stavangerregionen Totalt Butikkbygning Kjøpesenter Figur 2 BRA tatt i bruk. Kilde SSB, Forutsetninger I handelsanalysene brukes følgende forutsetninger for beregning av arealbehov: Forventet befolkningsvekst/arbeidsplasstilvekst Forventet forbruksvekst Forventet arealeffektivitet fordelt på varegruppe Bruksareal defineres i henhold til RPB om kjøpesentra Befolkningsveksten benytter kommuneplanen for Sola som utgangspunkt. Det vil si boligtallet som vedtatt arealplan legger opp til. Arbeidsplasstilveksten i Tananger baserer seg på RFK s Scenario «konsentrert byvekst fra mot Beregning av arbeidsplasstilvekst og befolkningsvekst for øvrige deler av regionen, benytter også RFK s Scenario «Konsentrert Byvekst» fram mot 2040.

9 8 RANDABERGBUSS 3200 Konsentrert byvekst Befolkningstilvekst MADLABUSS 6200 SØRBØ-HOVE / JÅTTEN SOLABANE FORTETTING STAVANGER/SANDNES BYBÅNDET SENTRUM ØVRIGE KOMMUNESENTRA BYOMFORMINGSOMRÅDER EKS IST ERE NDE KO MM UNE PLA NER ORSTADBUSS 3000 SANDNES ØST Figur 3 Viser prinsippene i fordeling av bosatte etter Scenario "Konsentrert byvekst". Tallene som er benyttes i analysene er justerte i henhold til ny framskrivning pr

10 9 Langt mer variabel er utvikling i forbruksvekst. Usikkerheten er stor, og effekten er tilsvarende stor. Forbruksveksten hadde en formidabel vekst på 2000-tallet. Tidligere analyser som baserte seg på perioden før finanskrisen inntraff, forventet en like sterk vekst framover. Finanskrisen medførte imidlertid ett par år nedgang i forbruk, før den steg kraftig i 2010, for igjen å flate ut i viser fortsatt en relativt rolig vekst, og i følge SSB forventer en at varekonsumet de nærmeste årene vil være noe mer moderat enn tidligere antatt. Figur 4 Eksempel på ulike vekstbaner for varekonsum, basert på henholdsvis 3,5 % - 2,5 % og 1,5 % forbruksvekst. Viser vekstforløpet som ble beregnet i FDP-arbeidet, kontra faktisk utvikling siste 2 år, Kilde SSB Figur 3 illustrerer hvordan ulike baner for konsumvekst vil påvirke resultater av analysen. En ser også at tidsperspektivet får stor betydning. Ved å framskrive en situasjon vil en tilnærmelsesvis få et uendelig arealbehov. Vi legger til grunn en forbruksvekst på 2,5% i analysene, som følger alternativet «Middels vekst med utgangspunkt i 2011» i figur 3. Behovet for å avklare tidsperspektivet i analysen blir derfor svært viktig. På den ene siden vil et senterområde ved realisering være overdimensjonert i en tidlig fase, mens det i en periode vil være tilpasset, for videre å bli underdimensjonert lenger fram i tid. Dersom vi dimensjonerer Tananger bydelssenter etter forutsetningene i 2040, vil dette kreve svært store dimensjoner, og det er idet hele tatt vanskelig å begripe at folk skal kunne konsumere så mye varer som en slik beregning vil vise. Vi har derfor valgt å ta utgangspunkt i en relativt nær framtid, dvs. 2025, og legger oss på banen «Middels vekst med utgangspunkt i 2011». Vi legger kommuneplanens arealdel til grunn for vekst i befolkning, noe som vil gi totalt innbyggere i Antall sysselsatte

11 10 i henhold til konsentrert byvekst, vil vokse med om lag nye arbeidsplasser. I henhold til faktisk utvikling, er dette et svært konservativt anslag (Betydning av arbeidsplassene benyttes kun i konsekvensanalysen). Forventet arealeffektivitet for beregning av framtidig kjøpekraft, holdes relativt konstant. Imidlertid er dette en svært variabel størrelse. I Andhøys kjøpesenterregister varierer arealeffektiviteten for kjøpesentra innenfor et standardavvik på 50 %. I det videre arbeidet vil vi imidlertid forholde oss til en rapport utarbeidet av TØI i forbindelse med rulleringsarbeidet av Regionalplan for (TØI 1051/2010). Tallene er basert på nasjonale gjennomsnittstall (eks. MVA): Dagligvarehandel: kr pr. kvm bruksareal Utvalgsvarer: kr pr. kvm bruksareal Elektro- og møbler: kr pr. kvm bruksareal Byggvare/hagesentra: kr pr. kvm bruksareal I de videre analysene baserer vi oss på gjennomsnittet for disse anslagene. Dvs. om lag kr pr. kvm dagligvare osv. 3.2 Dekningsgradsberegninger I dekningsgradsberegningene legger vi kun til grunn bosatte som kjøpekraft i henhold til krav fra Rogaland Fylkeskommune. Dvs at vi fordeler all omsetning i regionen på bosatte, det betyr lav eller ingen kjøpekraft generert bra arbeidsplasser. For Tananger sin del, med relativt høy andel ansatte, vil dette for dagens dekningsgrad få utslag, i og med at forholdet mellom ansatte og bosatte i dag ligger på om lag 1:1, mens det for regionen for øvrig ligger på om lag 1:2. I følge kommuneplanen skal det etableres 5 dagligvare á 1000 kvm innenfor Tananger. Det betyr at om lag kvm BRA av beregningsgrunnlaget blir tillagt nærsentra Referansebanen Dagens dekningsgrad Basert på denne beregningsmetodikken har området i dag en dekningsgrad på om lag 68 % for dagligvare, 29 % for utvalgsvare og nær 100 % for byggevare. Befolkningen framskrives fra dagens bosatte til bosatte (potensiale i dagens vedtatte kommuneplan), og det legges til grunn en forbruksvekst på om lag 2,5 %. Med dagens dekningsgrad vil arealbehovet i 2025 ligge opp mot kvm BRA for bydelssenteret. For dagligvare har en forutsatt utvikling av 5 nærsentra, som tar om lag kvm BRA hver. Tabell 1: Dagens dekningsgrad Omsetning pr kvm BRA Omsetning 2010 i 1000 kr eks. MVA Omsetning 2025 i 1000 kr eks. MVA Kvm BRA Dagligvare Utvalgsvare Møbler og hvitevarer

12 11 Byggevare Totalt Alternativ 1 Økning av dekningsgraden med om lag 100% for dagligvare, samt økt bredde for utvalgsvare. Et bydelssenter, sammen med nærsentra bør imidlertid kunne tilby en høyere dekningsgrad, om lag 100 % for dagligvare (vi holder da fortsatt en fast andel av arealbehovet i nærsentrene), 30 % for utvalgsvare og møbler/hvitevarer. 100% for byggevare holdes fast. Arealbehovet for dagligvare er nå svært høyt, og vil realistisk sett forvente økt avlastning i nærsentrene, enten ved etablering av større dagligvareforretninger med ulike konsept eller svært høy arealeffektivitet. Arealbehovet for utvalgsvare og plasskrevende i form av byggevare, ligger på om lag kvm BRA. Tabell 2: Økt dekningsgrad for dagligvare og større bredde i utvalgsvarer. Omsetning pr kvm BRA Omsetning 2010 i 1000 kr eks. MVA Dagens dekningsgrad Omsetning 2025 i 1000 kr eks. MVA BRA Dagligvare % Utvalgsvare % Møbler og hvitevarer % Byggvare % Totalt Alternativ 2 Økning av dekningsgrad til 50 % for utvalgsvare I dette alternativet økes dekningsgraden vesentlig for utvalgsvare og møbler/hvitevarer. Dette gir tilsvarende stor vekst i arealbehovet. Totalt kvm BRA hvorav kvm BRA til utvalgshandel, møbler/hvitevarer og byggvare. En forventer fortsatt etablering av 5 nærsentra. Tabell 3: Økt dekningsgrad for utvalgsvarer og møbler/hvitevarer. Omsetning pr kvm BRA Omsetning 2010 i 1000 kr eks. MVA Dagens dekningsgrad Omsetning 2025 i 1000 kr eks. MVA BRA Dagligvare % Utvalgsvare % Møbler og hvitevarer % Byggvare % Totalt

13 Konklusjon dekningsgradsberegninger Med utgangspunkt i godkjent areal til boligbygging i arealplan, vil arealbehovet til handel i 2025 ligge på om lag kvm BRA dersom en legger til grunn en dekningsgrad tilsvarende 100 % for dagligvare og 30 % for utvalgsvare, møbler/hvitevarer og byggevare. En stor del av arealbehovet er imidlertid knyttet til dagligvare, som en kan forvente vil være mer distribuert i bydelen med en viss økning i enkelte nærsentra. Dette forventes å skje enten gjennom utvidelser, eller ved økning av arealeffektiviteten. Erfaringsmessig kan arealeffektiviteten i dagligvarebutikker bli svært høye, og det er grunn tro at dette vil skje. I alternativ 2 har en lagt opp til en høyere dekningsgrad for utvalgshandel, opp mot 50 %. Bakgrunnen for dette er at Tananger har allerede i dag en relativt høy dekningsgrad for utvalgsvare, og ligger geografisk relativt isolert fra bybåndet. Det er derfor interessant å se hvilken effekt en eventuell styrking av Tananger vil få på den øvrige senterstrukturen, og hvor følsomme øvrige sentra er for en utvikling i Tananger. Et arealtall på opp mot kvm BRA er i utgangspunktet antatt å være relativt høyt. Vi har ikke i beregningene tatt høyde for andre typer tjenester som forventes etablert i bydelsenteret, og som vil krever en del areal. Ser en på øvrige, nye bydelssentra i regionen, som Tasta og Madlatorget, opereres det med kvm BRA tall på og , derav henholdsvis og er av satt til handel (iht til kommuneplanen), tilsvarende omlag 25 % av totalarealet. Det betyr at kun en liten andel av forretningsarealene benyttes til handel. Dette betyr at våre analyser er basert på et absolutt maksimum, der en ikke tar høyde for øvrige tjenester i form av frisører, kafeer etc. I tillegg er det ikke tatt høyde for annen type plasskrevende enn byggevare. 3.3 Konsekvenser for senterstrukturen på Nord-, analyse basert på handelsmodell Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på har basert målsettinger om videre utvikling av varehandelen i regionen på et senterhierarki bestående av region(by) sentra, bydelssentra og lokalsentra. Etter klassisk sentralstedsteori betyr dette at sentrene skal tilby økende grad av tjenester alt etter størrelse. Jo større sentrene er jo mer spesialisert tilbud skal de gi. Den mest grunnleggende funksjonen i senterstrukturen er gjerne dagligvare. Dette finner en også igjen i den reelle verden. Handleturer til dagligvare er vesentlig kortere, bransjen er i stor grad distribuert ut i boområder, og vi finner høy dekningsgrad selv på mindre steder. I større sentra, vil tilbudet gradvis tilta, inntil en finner tilbud som vare finnes nær sagt på landsdelsnivå, for eksempel IKEA. (varene de tilbyr er for så vidt ikke regionale, men merkevaren er det). Det er imidlertid noen problemer knyttet til denne definisjonen. Regionen har i stor grad en polysentrisk struktur, med flere likeverdige sentra. I tillegg harmoniserer handlemønster, boog arbeidsplassmønster mindre og mindre med vedtatt senterstruktur. Avstandene er i tillegg relativt små i regionen, noe som gir sterkt overlappende omland, samtidig som eventuelle konsekvenser blir fordelt utover på stadig flere sentra. For å belyse hva de ulike alternative arealstørrelsene vil ha for den øvrige senterstrukturen i regionen, benyttes derfor en enkel gravitasjonsmodell basert på prinsippene i ATPhandelsmodellen utviklet av Asplan Viak gjennom «Framtidens byer». Ressurstilgangen gjør

14 13 at modellen er forenklet i forhold til den som er beskrevet i rapporten. Mens hovedmodellen baserer seg på grunnkretsrelasjoner, har vi måttet basere modellen på handelssoner, slik de framkommer av kartet (figur 6.). Nå ligger imidlertid Tananger såpass langt unna de øvrige vedtatte sentrene i regionen, at dette ikke skal ha avgjørende betydning for resultatet, selv om tolkningen gjøres mer forsiktig. Figur 5 Hele Stavanger-regionen er delt inn handelsområder, med relativt klare senterområder, områdene er imidlertid relativt grove. I og med at Tananger blir liggende såpass langt unna konkurrerende sentra, vil en grov modell gi et relativt godt bilde på konkurranseflater og effekter. Bakgrunnen for modellen er klassisk sentralstedsteori som tidligere beskrevet, men den er modernisert som følge av økt mobilitet (TØI, Rapport 513/2001). I dekningsradsanalysene

15 14 forutsetter en at omland er statiske, med tydelige grenser. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Vi handler basert på valg mellom flere ulike sentra avhengig av hva vi skal ha og hva det enkelte senteret tilbyr. Det er også dette som er problemstillingen når en skal vurdere effekter for senterstrukturen. Spørsmålet blir om utvidelsen vil medføre en økt attraktivitet som påvirker vedtatt/planlagt senterstruktur i ønsket/uønsket retning. Basert på faktiske analyser av handlereiser, vet vi at disse i hovedsak er relativt korte. Jo nærmere et tilbud er, jo høyere sannsynlighet er det for at vi vil benytte det. Eksemplet under er fra RVU Som analysene viser vil 60 % av dagligvarereisene og 30 % av andre innkjøp være kortere enn 1 km. 3 av 4 dagligvarereiser skjer innenfor 2 km. Grafen er imidlertid ikke lineær, og når avstanden når en viss lengde vil avstand ikke være fullt så viktig lengre. Det betyr at jo lengre reisene er, jo mindre betyr avstand for valg av handlested % Andel av reiser etter avstand RVU % 50.0 % 40.0 % 30.0 % 20.0 % 10.0 % Alle andre innkjøp Andre private ærend (bank, post, reiseby Innkjøp av dagligvarer 0.0 % Inntil 1 km Figur 6 Andel av handlereiser etter avstand, RVU Dette er fordelen ved bruk av en gravitasjonsmodellen. Den betrakter sannsynligheten for at kunden velger et gitt senter med utgangspunkt i de to variablene; rekkevidde og senterets attraktivitet. Dersom analysene viser at senteret får en større rekkevidde enn vedtatt i overordna plan, vil konsekvensen bli negativ iht. til vedtatt struktur. Blir rekkevidden mindre,, dvs. at lekkasjen blir for stor i forhold til den funksjon det skal fylle, vil noen områder kunne være «ubetjente» handelsmessig.

16 15 Figur 7 viser hovedprinsippene i klassisk sentralstedsteori, omlandet dvs. kundegrunnlaget blir bestemt av senterets attraktivitet og reisevilje/mulighet. Fra reisevaneundersøkelser og for så vidt også dekningsgradsanalyser ser vi at reisevilje/behov er varierende for ulike varegrupper. For dagligvare er reisene betydelig kortere enn for de øvrige handlereisene, dette gjenspeiler seg også i varehandelens etableringsmønster. Dagligvare finner vi distribuert i regionen, mens øvrige varegrupper konsentreres i ulike sentra med varierende regional dekning. Kartfiguren på neste side viser hvordan større sentra i regionen får et stadig større innslag av spesialiserte fagvarer, mens mindre sentra har en klar dominans av dagligvarer. Som en ser, har Tananger og for så vidt også Solakrossen et klart preg av å være rettet mot lokal handel. Dagligvareinnslaget er stort og dominerende. For mer spesialiserte sentra, Stavanger sentrum og Forus/Lura, er innslaget av mer spesialisert handel relativt stort. For enkelte varegrupper er feks. møbler og elektro fullstendig og angir at varegruppen fordrer en større reisevilje og reisebehov.

17 16 Figur 8 Viser fordeling av omsetningsvolumer for ulike varegrupper i Stavanger-regionen, Kilde RVU 2005

18 17 Resultat av modellkjøringen gir en gitt omsetning i et senter. I og med at denne er kjent, får en et godt begrep på hvor godt modellen treffer og hvor stor forklaringskraft modellen har. I og med at en for Tananger sin del har benyttet en forenklet modell, er usikkerhet noe større, enn ved bruk av en fullstendig modell. På den annen side ligger Tananger såpass avsondret fra de øvrige sentrene i regionen, at modelleringen i utgangspunktet vil være mindre følsom for detaljeringsgrad enn de øvrige sentrene i regionen. I og med at modellen i utgangspunktet fordeler omsetning som grunnlag for reiser, vil en også få beregnet antall kilometer reise pr. dag. Med kunnskap fra RVU kan vi også gjøre en forenklet beregning for reisemiddelfordeling, og dermed gi et anslag for antall utkjørte kilometer i de ulike alternativene. Forutsetninger i modellen. Reisemotstand angis etter formelen e β*avstand der β er en konstant utledet etter hvor sannsynlig det er at vedkommende kunde vil foreta en handlereise etter en gitt avstand. Formelen er enkel, men beskriver svært godt funn i RVU-data. Det benyttes ulik Beta-verdier for ulike varegrupper. De verdiene som benyttes er utledet etter reisevaneundersøkelser i Trondheim, men reiser i vår region følger samme mønster. Soneinterne reiser er beregnet som gjennomsnittsavstand for bosatte til hovedsenteret i hver sone. For dagligvare er det satt en generell gjennomsnittsverdi på 500 meter, i og med at dagligvare i all hovedsak er distribuert relativt jamt i tettstedene. Attraktiviteten til senteret blir beregnet på bakgrunn av senterets størrelse, og hvor høy omsetning de har av ulike varegrupper. Som nevnt i forrige avsnitt er det relativt god sammenheng mellom senterstørrelse og tilbud, og dermed også attraktivitet. Handlereiser skjer i stor grad som kjedereiser, dvs. at vi handler i forbindelse med andre gjøremål. I henhold til undersøkelser av RVU (TØI 1087/2010), vet vi at om lag 33 % av alle handlereiser er knyttet til en eller annen form for kjedereise. Bosted er imidlertid fortsatt viktigst med om lag 67% av utgangspunktet for reisene. Den vanligste formen for reisekjeder er knyttet arbeidsreisen, om lag 14 % av handlereisene starter ved arbeidsplass, i tillegg er en del av reisene knyttet til flere handleturer, henting og bringing etc. som øker betydningen av arbeidsplasser. Kjøpekraften i modellen blir derfor fordelt mellom befolkning og arbeidsplasser etter følgende formel befolkning + 0,4*sysselsatte. Dvs at om lag 17 % av arbeidsreisene knyttes til arbeidsplass, 83 % til bosted. Dette er igjen utledet fra Trondheimsdata, som ikke er svært forskjellig fra Stavanger-regionen. Som en ser er imidlertid direktebetydningen av arbeidsplass og bosted?? noe høyere i modellen enn det som er funn i RVU 2005 (TØI 1087/2010). Figuren på neste side er basert på RVU 2005 for Stavangerregionen, den viser hvordan utbredelsen av handlereiser og arbeidsreiser foregår. I hovedsak følger de samme omfang og retning som arbeidsreisene. I og med at bysentrene i mindre og mindre grad blir et naturlig målpunkt for daglige reiser, er det også sannsynlig at færre og færre handlereiser går ditt, med påfølgende vekst i handelssentra nær arbeidsplass eller bydelssentra, som ligger naturlig i forhold til daglig reisemønster.

19 18 Hvordan handel og senterstruktur utvikler seg i regionen vil sannsynligvis bli utledet av hvordan bo- og arbeidsmarked utvikler seg, lik vi ser det reflektert i varehandelsrapportene til SR-Bank(Asplan Viak ). Her trengs mer kunnskap. Figur 9 Viser hovedtrekkene i arbeidsreiser og handlereiser for bosatte i 3 ulikeområder i Stavanger/Sandnes, Sunde, Stavanger sentrum og Sandnes sentrum. Kilde RVU 2005 for Stavangerregionen, Iris, 2006/Asplan Viak.

20 19 Reiselengder og reisemiddelvalg Det er også ønskelig å vurdere transportbehovet i de ulike alternativene. For å beregne dette har vi lagt inn en «modal split» i modellen, dvs. at vi fordeler reisene etter forventet reisemiddelandel. For eksempel vet vi at korte reiser benytter gang og sykkel, mens kollektivandeler varierer en del fra reisemål til reisemål. Hvor høy kollektivandelen er på handlereiser til de ulike sonene, baserer seg på RVU % 80% Reisemiddelandel etter avstand 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Bil Gang Sykkel Kollektiv 0% Inntil 1 km Figur 10 Valg av reisemiddel etter avstand, modell benyttet for å vurdere reisemiddelvalg i modellen. Kilde: RVU 2005 Stavangerregionen. Reisene for de ulike varegruppene beregnes separat, og forholdet mellom dem fordeles på bakgrunn av RVU 2005 for Stavangerregionen. Der fordeles 70% av handlereisene til dagligvare, 22 % fordeles til utvalgsvare og snaut 8% fordeles til Møbler og elektro. Plasskrevende varehandel er ikke med i beregningene og det forventes at andelen totale reiser blir noe mindre grunnet dette. Befolkning og arbeidsplasser Det er lagt til grunn en befolknings- og arbeidsplasstilvekst, basert på Rogaland fylkeskommune sitt scenario «Konsentrert Byvekst». Det er dette som er lagt til grunn for KVU-beregningene. Scenariet er basert på SSB s befolkningsframskrivning for I og med at disse beregningen har 2025 som horisont, er befolkningen redusert tilsvarende en rettlinja vekst fra 2012 til I hovedsak fordeler «Konsentert byvekst» - scenariet, både befolkning og arbeidsplasser i det sentra bybåndet mellom Stavanger og Sandnes. Det betyr at Sola får en relativt beskjeden andel. I våre analyser har vi imidlertid lagt inn innbyggere i Tananger i henhold til kommuneplanen. Arbeidsplasstilveksten holdes imidlertid beskjeden, slik at forholdet mellom bosatte og arbeidsplasser blir på om lag 1: 2,6. Dvs. motsatt av dagens

21 20 situasjon med høy arbeidsplassandel i forhold til bosatte. Dette betyr at lokale arbeidsplasser kun generer 12 % av handlereisene i området. Utgangspunkt for vurderingene Vi vurderer ikke konsekvensen for alle sentrene i regionen, men et utvalg av handelsområder som grenser opp til, eller har betydning for Tananger som handlested. For handel vurderer en hvordan den relative størrelsen på senteret endres som følge av etableringen. I og med at det forutsettes at et senters rolle i senterstrukturen bestemmes av utvalg og størrelse, vil det være det være den relative størrelsen som er avgjørende. Tabellen under viser hvilke sentre som vurderes i analysen, og hvilken relativ funksjon de i dag har i senterstrukturen. Med unntak av Sunde-Kvernevik, er dette sentra som enten er definert som bydelssentra eller høyere i systemet. En eventuell rehabilitering og effekt av nytt Kverneviksenter er således ikke med. For dagligvare vil ikke senterstrukturen være så relevant. Dagligvarehandel foregår i hovedsak relativt nært hjemmet, og størrelsen på omsetning er i hovedsak korrelert med befolkningen i nærområdet. Utvalgsvare vil i denne sammenheng være den mest interessante. Utvalgshandel omfatter mer typisk sentrumshandel, og det er her en finner de mer utvidete handelsfunksjonene. I vurderingene er det derfor konsekvenser for utvalgsvare som først og fremst vil bli fokusert. Etter dagens situasjon, har sentrene som analyseres følgende andel av ulike varegrupper. Dagens forhold mellom sentrene Forus Lura Madla Sola Stavanger sentrum Sunde- Kvernevik Tananger Dagligvare 7.2 % 16.8 % 25.4 % 19.5 % 18.3 % 7.8 % 5.1 % Utvalgsvare 11.6 % 35.1 % 12.4 % 3.3 % 36.8 % 0.2 % 0.6 % Møbler og Hvitevare 26.8 % 62.5 % 2.1 % 0.0 % 8.7 % 0.0 % 0.0 % Som en ser av tallene, er dekningsgraden for dagligvare relativt stor også for mindre sentra. Årsaken til dette er at dagligvraehandel i stor grad foregår nær hjemmet, og behovet dekkes i stor grad i nærmiljøet. Det er vanskelig å se at dagligvare gjenspeiler et spesialisert tilbud. For utvalgsvare ser en imidlertid et tydeligere mønster, her er nær sagt all omsetning knyttet til få store sentra, og aller sist ser en at møbler og elektro, representeres i stor grad av et stort regionalt målpunkt- Forus og Lura. Tanangers rolle er relativt beskjeden her, og reflekterer i stor grad innbyggertallet. Dagligvareomsetning er noe lav, men for utvalgsvare har Tananger en relativt god andel, sett i relasjon til beskjedent folketall. Sett i forhold til innbyggertall har Tananger faktisk bedre inngrep enn Solakrossen, som har et svært svakt inngrep/dekning for utvalgsvare alternativet I forbindelse med disse vurderingene, kjøres også et 0-alternativ. Dvs. et alternativ som baserer seg på dagens senterstruktur og styrkeforhold sentrene i mellom. I og med at referansebanen vil medføre en relativt sterk utbygging, så vil også senterstrukturen i

22 21 regionen endres tilsvarende. Et 0-alterntiv baserer seg på at dagens senterstruktur «fryses» hva attraktivitet angår. Det vil med andre ord kun være eventuell befolkningsvekst/ arbeidsplasstilvekst som endrer forutsetningene for senterstørrelsen. Det mest påfallende i scenariet er kraftig vekst i Stavanger sentrum sine andeler. Dette er for så vidt naturlig, med tanke på premissene for «Konsentrert Byvekst». I dette alternativet svekkes Sola, som er gitt en svakere befolkningsvekst enn øvrige deler av regionen. I de videre alternative vurderingene vil derfor mye av svekkelsen av Solakrossen være basert på fordeling av befolkning og arbeidsplasser, ikke på grunn av styrking av Tananger sentrum. Dette vil imidlertid bli drøftet i et eget alternativ. 0-alternativet forutsetter styrking av dagligvare på Tananger, men utvalgsvare er fortsatt uberørt grunnet svak attraksjonskraft. 0-alternativet Forus Lura Madla Sola Stavanger s Sunde- Kvernevik Tananger Dagligvare 7.0 % 16.9 % 25.2 % 17.6 % 19.4 % 7.6 % 6.4 % Utvalgsvare 10.9 % 32.7 % 12.6 % 2.7 % 40.2 % 0.2 % 0.6 % Møbler og Hvitevare 26.0 % 59.3 % 2.6 % 0.0 % 12.1 % 0.0 % 0.0 % Referansebanen beholde dagens dekningsgrad Tananger vil som følge av økt befolkningsutvikling få et klart sterkere senter, selv om dekningsgraden er den samme. Senteret forventer å ta markedsandeler fra alle de øvrige sentrene. Dette gjelder i hovedsak dagligvarer. Med stort befolkningsgrunnlag vil også en fortsatt dekningsgrad på nærmere 30% på utvalgsvare også gi en svak økning negativ effekt for omkringliggende sentra. Referansebanen Forus Lura Madla Sola Stavanger s Sunde- Kvernevik Tananger Dagligvare 6.8 % 16.4 % 24.0 % 16.6 % 18.8 % 6.8 % 10.6 % Utvalgsvare 10.8 % 32.5 % 12.5 % 2.7 % 39.9 % 0.2 % 1.4 % Møbler og Hvitevare 26.0 % 59.3 % 2.6 % 0.0 % 12.1 % 0.0 % 0.0 % Effekter på transport Effekten på regional transport forventes svakt positive, dvs. at i forhold til totalt reisebehov med bil, vil effekten gi noe lavere biltransport. Lokalt vil de være mer merkbare, men fortsatt relativt beskjedne. Attraktiviteten sett i regionalt perspektiv er fortsatt lav. Endring i kjørte kilometer i forhold til 0-alternativet Regionen -1.1 % Bosatte og arbeidsplasser i Tananger -2.5 %

23 Alternativ 1 Økning av dekningsgrad Økes dekningsgraden til 100 % for dagligvare, vil Tananger ta ytterligere markedsandeler. En svak økning til 30% for utvalgsvare, samt 30% dekningsgrad for møbler og hvitevarer, forventes å gi svak endring for den øvrige senterstrukturen. Endringen på dagligvare er imidlertid klart tydeligere. Alternativ 1 Forus Lura Madla Sola Stavanger s Sunde-Kvernevik Tananger Dagligvare 6.5 % 15.8 % 22.6 % 15.5 % 18.1 % 5.9 % 15.5 % Utvalgsvare 10.8 % 32.5 % 12.5 % 2.7 % 39.9 % 0.2 % 1.5 % Møbler og Hvitevare 25.1 % 57.3 % 2.5 % 0.0 % 11.6 % 0.0 % 3.6 % Effekter på transport Det forventes nå en tydeligere nedgang i befolkningens reisebehov, sett i relasjon til 0- alternativet. Totalt for regionen får en også tydeligere mindre reisebehov. Det betyr at senteret fortsatt forventer å fylle en lokal funksjon, med redusert reisebehov som resultat. Det lokale reisebehovet reduseres nå tydelig. Endring i kjørte kilometer i forhold til 0-alternativet Regionen -1.9 % Bosatte og arbeidsplasser i Tananger -6.1 % Alternativ 2 Økning til 50 % dekningsgrad for utvalgsvare I dette alternativet har en økt dekningsgraden til 50%. Effekten er nå mer merkbar for de øvrige sentrene, andelen av regionens sentra er imidlertid fortsatt beskjeden. Madla for eksempel, som andelsmessig og befolkningsmessig ikke er svært mye større, har en andel av utvalgsvare på over 12 %. Tananger har i dette alternativet økt sin andel til 2,5 %. I regional sammenheng er selv alternativ 2 en relativt beskjeden størrelse, selv om det her er på størrelse med Sola sentrum Alternativ 2 Forus Lura Madla Sola Stavanger s Sunde-Kvernevik Tananger Dagligvare 6.5 % 15.8 % 22.6 % 15.5 % 18.1 % 5.9 % 15.5 % Utvalgsvare 10.7 % 32.2 % 12.3 % 2.6 % 39.5 % 0.2 % 2.5 % Møbler og Hvitevare 25.1 % 57.3 % 2.5 % 0.0 % 11.6 % 0.0 % 3.6 % Effekter på transport Fortsatt gir alternativ 2 en positiv virkning på kjørte kilometer for handelsreiser med start i Tananger. Men nå begynner Tananger å trekke på regionens befolkning, noe som gjør at nettoeffekten på transport i regionen nærmer seg «break even» Det vil si at nettoeffekten på transport ved å øke senterstørrelsen ytterligere vil medføre økning av transportbehovet i

24 23 regionen, som følge av handelslekkasje fra andre områder. Alternativet ligger med andre ord relativt nær en optimalisering i forhold til bilreiser. Nettoeffekten for Tananger er som forventet fortsatt klart bedre. Endring i kjørte kilometer i forhold til 0-alternativet Regionen -2.0 % Bosatte og arbeidsplasser i Tananger -8.6 % Alternativ 2b Styrking av Sola sentrum I analysene er det først og fremst Sola som framstår som svekket. Det vil derfor være naturlig å gjennomføre en analyse, som viser effekten av et styrket Sola sentrum. I framskrivningsalternativene som benyttes, har Tananger gått forbi Solakrossen i antall innbyggere, en kan derfor forvente at effekt på transport ikke vil så positive som for Tanangers sin del. En har også i dette tilfellet gitt Solakrossen en svært sterk forbedring av konkurransekraften i forhold til dagens situasjon. Konkurranseflaten er særlig sterk mot Forus og Lura, og her hentes også de fleste markedsandelene. (1,4 % markedsandel av totalt 2,9% for utvalgsvare. 0.9 % hentes fra Stavanger sentrum) Tananger svekkes også noe, men ikke dramatisk. Forus Lura Madla Sola Stavanger s Sunde-Kvernevik Tananger Dagligvare 6.3 % 15.3 % 22.2 % 17.6 % 17.9 % 5.8 % 14.9 % Utvalgsvare 10.4 % 31.1 % 11.9 % 5.5 % 38.6 % 0.1 % 2.4 % Møbler og Hvitevare 23.9 % 54.8 % 2.4 % 4.6 % 11.1 % 0.0 % 3.2 % Effekt på transport Som forventet vil ikke en slik vekst gi store positive effekter, heller ikke regionalt. Solakrossen er lagt inn som relativt stor, særlig på utvalgsvare, uten at omlandet det vil si bosatte i Solakrossen er økt. I og med at attraktiviteten nå er såpass høy for Sola sin del, vil den trekke flere lengre reiser enn Tananger, og effekten vil være negativ i forhold til transportbehovet. Endring i kjørte kilometer i forhold til 0-alternativet Regionen -1.6 % Bosatte og arbeidsplasser i Tananger -6.8 %

25 Konklusjoner I utgangspunktet er det relativt vanskelig å gjennomføre en konsekvensanalyse på regionalt nivå, der en ikke har klar oversikt eller felles forståelse for hvordan regionen bør/skal se ut i en gitt framtid. I analysene har en basert den regionale utviklingen av bosatte og arbeidsplasser i et gitt scenario av flere mulige. I og med at utviklingen av senterstrukturen i svært stor grad vil være avhengig av hvordan bo og arbeidsmarkedet ser ut, vil resultatet av analysen i stor grad være basert på utformingen av det gitte scenariet. I analysene har en beregnet 3 ulike alternative senterløsninger, som gir følgende tall: Referansebanen: Alternativ 1: Alternativ 2: kvm BRA kvm BRA kvm BRA Det er kun arealbehov for varehandel som omfattes av analysene. Ingen av alternativene forventes å gi store endringer på bestående senterstruktur, forutsatt at de øvrige senterområdene beholder sin attraktivitet og markedsandel de neste 15 årene. Med de analysene vi har lagt til grunn vil Tananger sentrum, med foreslåtte utvidelser, gi en netto positiv effekt for antall bil-kilometer i regionen. Selv i alternativ 2, vil regionen fortsatt ha en netto reduksjon i CO2 fra transport, men dette er nok en øvre grense før senteret eventuelt vil medføre økt transport. Som alternativene viser vil Tananger med sine kvm BRA fortsatt være relativt beskjeden i størrelse, sammenlignet med f.eks. Madla bydelssenter. Der står kjøpesenteret alene for hele kvm BRA. Når det gjelder Sola sentrum, så svekkes det først og frem fordi scenariet for framtidig befolkningsvekst er benyttet. I beregningene framstår Solakrossen derfor som et relativt beskjedent sentrum. I alternativ 1 og 2, vil derfor Solakrossen med omsetning på 1.2 milliarder eks. MVA framstå som et mindre sentrum enn Tananger. Effekten på Solakrossen er imidlertid ikke særlig sterk, når vi varierer styrken til Tananger. Langt større markedsandeler hentes fra de større sentrene i regionen. Grunnen til dette er at Solakrossen med sin beskjedne utvalgshandel, kun orienterer seg mot lokalt marked, dvs. handlereiser som i mindre grad blir påvirket av regionale endringer. En sterk befolkningsvekst i Tananger vil også virke tosidig på Solakrossen. Konkurranseflaten mot Tananger skjerpes, men samtidig får Solakrossen en konkurransefordel som følge av økt befolkning i omlandet. Som analysene viser ligger også konkurranseflata til Solakrossen først og fremst mot Forus og Lura. Selv med en relativt sterk utvikling i Solakrossen vil derfor Tananger fortsatt ha relativt stort arealbehov.