Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Rana kommune. Handelsutredning Mo i Rana. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Handelsutredning Mo i Rana Utgave: 2 Dato:

2 Handelsutredning Mo i Rana 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsutredning Mo i Rana Utgave/dato: 2 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Handelsutredning, Mo i Rana Oppdrag: Handelsutredning Mo i Rana Oppdragsbeskrivelse: Handelsanalyse som belyser konkurranseforholdet mellom alternative lokaliseringer av handel i. Analysen er grunnlag for arbeidet med rullering av Kommundelplan for Mo og omegn. (Tilbud: Handelsutredning Mo i Rana) Oppdragsleder: Kirsten Hegsvold Fag: Analyse og utredning Tema Kommunal og regional planlegging Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kirsten Hegsvold, Øyvind Dalen og Faste Lynum Faste Lynum

3 Handelsutredning Mo i Rana 2 FORORD har engasjert Asplan Viak til å utarbeide en handelsanalyse for Mo i Rana. Utredningen skal være et grunnlag for arbeidet med rullering av gjeldende kommunedelplan for Mo og omegn fra Sentrumsavgrensing og lokalisering av handel er tema som inngår i dette arbeidet. Kristin Klaudiussen har vært s kontaktperson. I Asplan Viak har Kirsten Hegsvold vært oppdragsleder og Øyvind Dalen oppdragsmedarbeider. Faste Lynum har vært kvalitetssikrer. Sandvika, september 2013 Kirsten Hegsvold Oppdragsleder Faste Lynum Kvalitetssikrer

4 Handelsutredning Mo i Rana 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Mål for sentrumsutvikling og overordnede statlige føringer Konsentrasjon av funksjoner Handelsutvikling og arealbehov Dekningsgradsanalyse Fremtidig arealbehov Konsekvenser av alternativ lokalisering av ny handel Innledning Modellberegninger ATP-handel Sentrumsavgrensing Oppsummering...36 Referanser...39 Vedlegg Vedlegg

5 Handelsutredning Mo i Rana 4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Gjeldende kommunedelplan for Mo og omegn fra 2007 omfatter Mo sentrum og tilgrensende områder, og bydelene Gruben (inkludert Brennåsen og Hammeren), Selfors, Ytteren, Båsmo og Åga/Hauknes. I rulleringen av planen er sentrumsavgrensing og lokalisering av handel tema som skal utredes. Hovedhensikten med handelsanalysen er å belyse sammenhengen mellom lokalisering av handel og sentrumsutvikling, slik at en kan vurdere virkninger av ulike strategier for lokalisering av varehandel. Dette skal gi et bedre grunnlag for å styre handelsutviklingen i regionen, blant annet for å bidra til at en når felles mål om et attraktivt og levende regionsenter, og et kompakt bysentrum. Analysen gjennomføres i to trinn: 1. Handelsutvikling og arealbehov: Analyse av handelsutvikling og behov for utvidelse av handelsarealene. 2. Konsekvenser av alternative lokaliseringer av handel: Vurdering av virkninger av utvidelse av sentrum og/eller etablering av nye handelsområder I analysen er det blant annet gjennomført modellberegninger, med ATP-handelsmodellen, for å belyse hvordan ulike handelsetableringer påvirker konkurranseforhold og CO2-utslipp. 1.2 Mål for sentrumsutvikling og overordnede statlige føringer har definert en sentrumsavgrensning for Mo sentrum. Dagens sentrumsavgrensing er avgrenset av togstasjonen, Lars Meyers gate, Ranheimgata, Bekkedalsalleen og Sørlandsveien. Den er cirka 800 meter i utstrekning fra nord til sør, og cirka 300 meter på det bredeste. Figur 1-1 viser eksisterende sentrumsavgrensing i Mo, fra kommuneplan for Rana

6 Handelsutredning Mo i Rana 5 Figur 1-1. Foreliggende avgrensning av sentrum for detaljhandel, fra kommuneplan for Rana , delplan byutvikling I kommunedelplan byutvikling er følgende hovedmål for sentrum lagt til grunn: «Et attraktivt og levende regionsenter. Et kompakt bysentrum der folk trives, og handel og kultur blomstrer». Handelstilbudet i Mo i Rana har tradisjonelt vært lokalisert i sentrum, men de siste årene er det etablert handelsvirksomhet utenfor dagens sentrumsavgrensing, ved Byporten, Toraneset/Langneset, Verkstedveien, Ranenget og Mo industripark Vest. I henhold til gjeldende kommuneplan for er det et mål at Mo i Rana videreutvikles som regionsenter og moderne bysenter med urbane kvaliteter og et spesialisert tilbud innen kultur, handel og service. Statlige føringer for arealbruksutvikling er blant annet gitt gjennom rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging (Miljøverndepartementet, 1993). Målsettingen med retningslinjene er å legge til rette for utvikling av arealbruk og transportsystem slik at en fremmer samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Videre fremheves det at et langsiktig, bærekraftig perspektiv skal legges til grunn i planleggingen, og at det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre ble fastsatt i Hensikten med bestemmelsen er å styrke byer og tettstedssentre, og legge rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Bærekraftige by- og tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene ble videre fremhevet som mål. I henhold til bestemmelsen kan kjøpesentre kun etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller

7 Handelsutredning Mo i Rana 6 fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. For områder som ikke omfattes av en slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn m 2 (Miljøverndepartementet, 2011). Miljøverndepartementet har nå utarbeidet et nytt forslag til ny statlig planbestemmelse for kjøpesentre og handel (Miljøverndepartementet, 2013). Forslaget er nå ute på høring. Planbestemmelsen er tenkt å avløse den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre. Hensikten med statlig planbestemmelse for kjøpesentre og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, er å styrke handelstilbudet i sentrum og å legge til rette for en bærekraftig byutvikling med redusert transportbruk. Fortetting og konsentrasjon av funksjoner kan gi en bærekraftig byutvikling med et levende og attraktivt bysenter. 1.3 Konsentrasjon av funksjoner Konsentrasjon av handel, senterfunksjoner, arbeidsplasser og bosatte innenfor eller i sentrumsområdene (se Figur 1-2) kan bidra til å skape levende bysentra og reduserte klimagassutslipp, i tråd med målene for regionen. Konsentrasjon av handel gir også størst konkurransekraft. Noen generelle karakteristika ved konsentrasjon versus spredning av funksjoner: Figur 1-2. Konsentrasjon av funksjoner gir attraktive sentrum, kortere handlereiser, miljøvennlig transport og redusert CO2 produksjon. Konsentrasjon 1 o Mest attraktivt for handelsvirksomheten som helhet, konsentrasjon gir størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen o Større økonomiske ringvirkninger for annen virksomhet o Sterkere impuls til den kreative byen o Større bidrag av investeringskapital til krevende byutviklingsprosesser 1 Vestfold fylkeskommune (2009), fagnotat

8 Handelsutredning Mo i Rana 7 Spredning o Mindre verdifullt for handelsvirksomheten totalt sett, men kan gi bedre muligheter for etablering av enkelte handelskonsepter. o Mindre økonomiske ringvirkning av handel for samfunnet for øvrig. o Kan undergrave et utbyggingsmønster med kompakte byer og tettsteder Handel er en av flere funksjoner som bør ligge i bysentrum for å skape et levende og attraktivt sentrum.

9 Handelsutredning Mo i Rana 8 2 HANDELSUTVIKLING OG AREALBEHOV I dette kapitlet gjøres det blant annet en analyse av handelsutviklingen fra 2009 til 2012 gjennom en dekningsgradsanalyse og en analyse av omsetningsutviklingen, samt en analyse framtidig arealbehov. Kapitlet omfatter følgende hovedpunkter: 1. Dekningsgradsanalyse 2. Omsetningsutvikling ( ) 3. Demografi og sysselsetting 4. Kjøpekraft 5. Fremtidig arealbehov 2.1 Dekningsgradsanalyse Metode Formålet med dekningsgradsanalysen er å kartlegge dagens situasjon, det vil bl.a. si hvorvidt det er handelslekkasje, balanse eller handelsunderskudd i regionen. Som grunnlag for dekningsgradsanalysen er det innhentet omsetningsdata fra SSB. Dekningsgradsanalysen for dagens situasjon er gjennomført med utgangspunkt i omsetningsdata for 2012 og befolkningsstatistikk for Mo og omegn. Dekningsgraden for varehandel er definert som forholdet mellom omsetning i en handelssone og samlet forbruk for bosatte i samme sone, uttrykt i prosent. Dekningsgradsanalyser gjennomføres ofte på kommunenivå, men det kan også gjennomføres mer detaljerte beregninger for byområder eller større tettsteder, eventuelt også på regionalt nivå. Forholdet mellom omsetning og forbruk i hver enkelt sone sier noe om eventuelle handelslekkasjer mellom sonene. Dekningsgrader er både beregnet for varehandelen samlet, og for utvalgte varegrupper, etter følgende formel: ( ) ( ) 100 % Gjennomsnittlig forbruk per person er beregnet med utgangspunkt i totalomsetningen for en Nordland (eventuelt baseres på generelle tall på nasjonalt nivå), fordelt på antall bosatte i Nordland. En dekningsgrad på 100 prosent betyr at det er god balanse mellom handel og forbruk i regionen. Generelt vil de fleste kommuner ligge noe under 100 prosent. Lav dekningsgrad betyr at det er en handelslekkasje til andre regioner. Høy dekningsgrad betyr at sonen tiltrekker seg handlende fra andre regioner. Omsetningsstatistikk er innhentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), som leverer dette på kommunenivå og postsonenivå fordelt på varegrupper. Statistikk på postsonenivå leveres kun dersom det er minst tre aktører innenfor samme bransje i den aktuelle postsonen.

10 Handelsutredning Mo i Rana 9 Markedsområde Et markedsområde er det geografiske nedslagsfeltet til en handelsvirksomhet, og defineres av bosetningsmønster, virksomhetens størrelse i form av omsetning, og innslag av konkurrerende virksomheter i nærheten. Handelstilbudets vareutvalg er også avgjørende, da kundenes reisevillighet varierer mellom varegrupper. Gitt en kjent utbygging (i form av m 2 handelsareal) og varetypesammensetning kan man beregne handelstilbudets forventede årlige omsetning, og tilhørende kundegrunnlag for å nå denne omsetningen (antall kunder/personer). Kundegrunnlaget legges til grunn for å beregne handelstilbudets geografiske markedsområde, og vurdere konkurranseforhold i forhold til andre tilbud i nærheten. Varegrupper Omsetning i varehandelen defineres med bakgrunn i bransjekoder basert på NACEstandarden, en internasjonal standard for registrering av private og offentlige virksomheter. Bruk av NACE-standarden gjør det mulig å skille på omsetning for ulike varegrupper. Analysen omfatter handel med detaljvarer, og inkluderer i prinsippet all handel som foregår over disk. I analysen er detaljvarehandel inndelt i fire kategorier: Dagligvarer: Matvarer og andre husholdningsvarer Utvalgsvarer: Klær, sko, bøker, leker, sportsutstyr m.m. varer som i stor grad selges i sentrumsområder og på kjøpesenter Plasskrevende varer, kategori 1: Møbler, hvitevarer, fargevarer, motorutstyr Plasskrevende varer, kategori 2: Byggevarer/hagesenter Detaljert oversikt over hva som inngår i de ulike varegruppene fremgår av vedlegg Handelstilbud og omsetning Handelstilbudet i Mo i Rana har tradisjonelt vært lokalisert i sentrum, men de siste årene er det i større grad blitt etablert handelsvirksomhet utenfor dagens sentrumsavgrensing. Det er blant annet ved Byporten, Toraneset/Langneset, Verkstedveien, Ranenget og Mo industripark Vest. Det har gått i retning av en spredning med flere lokaliseringer av handel utenfor dagens sentrumsavgrensing. Handelsomlandet til Mo i Rana er vurdert ut fra avstander til nabokommuner og i hvilken gard nabokommunene har et dekkende handelstilbud selv. Det er regnet med at det primære handelsomlandet til Mo i Rana omfatter kommunene Rana, Nesna, Hemnes og Lurøy. Kjøretiden fra Mo i Rana er ca. 40 minutter fra Hemnes, en drøy time fra Nesna og nesten to timer fra Lurøy (inkl. ferje).

11 Handelsutredning Mo i Rana 10 Figur 2-1. Moholmen, det opprinnelige sentrum i Mo. Kilde: Norsk Form. Nesna, Hemnes og Lurøy er relativt små kommuner som sammenliknet med Rana har et begrenset handelstilbud. Det primære handelsområdet hadde totalt nesten innbyggere i Av dette utgjør befolkningen i Rana ca. 75 prosent. Tabell 2-1 viser innbyggertall lagt til grunn for beregning av dekningsgrader. Tabell 2-1 viser samlet omsetning av detaljvarer i de fire kommunene i Detaljvarer er her definert som summen av alle varegrupper. Samlet omsetning var nesten 2,5 milliarder kroner. Av dette utgjorde Ranas andel nesten 90 prosent, over 2 milliarder kroner. Tabell 2-1. Omsetning av detaljvarer i kommunene Rana, Nesna, Hemnes og Lurøy i 2012 (1000 kr). Kilde: Omsetningsstatistikk, SSB. Kommune Antall bosatte Detaljvarer Andel av omsetning i området Rana % Nesna % Hemnes % Lurøy % Sum % Handelstilbudet på Nesna, Hemnes og Lurøy er både mindre og med færre varegrupper enn i Rana. Tabell 2-2 viser gjennomsnittlig forbruk per innbygger i Nordland (total omsetning fylket/antall innbyggere). Forbruk per innbygger vist i Tabell 2-2 er lagt til grunn for beregning av dekningsgrader.

12 Handelsutredning Mo i Rana 11 Tabell 2-2. Gjennomsnittlig forbruk per person i 2012 (kr) for Nordland. Kilde: Omsetningsstatistikk og befolkningsstatistikk SSB, og egne beregninger. Varegruppe Forbruk Detaljvarehandel Dagligvarer Utvalgsvarer Møbler og hvitevarer (plasskrevende 1) Bygg og hage (plasskrevende 2) Plasskrevende varer (1+2) Det gjennomsnittlige forbruket per person var ca kroner per innbygger for detaljvarer, ca kroner for utvalgsvarer og ca kroner for plasskrevende varer Beregnede dekningsgrader og utvikling i perioden Dekningsgrader beregnes etter formelen i kapittel 2.1.1, der omsetning, gjennomsnittlig forbruk per person og innbyggertall inngår. Dekningsgradsanalysen for er basert på gjennomsnittlig forbrukstall for Nordland. Hovedresultatene er vist i Tabell 2-3. Dekningsgraden for var 117 prosent for detaljvarer totalt, drøye 130 prosent for utvalgsvarer og plasskrevende varer, og i overkant av 100 prosent for dagligvarer. Lavere dekningsgrad for dagligvarer er naturlig, da innkjøp av dagligvarer i større grad foregår lokalt. Lurøy og Nesna har rundt 100 prosent dekning for dagligvarer, mens Hemnes kun har 65 prosent, dvs. at beboerne i Hemnes i betydelig grad reiser ut av kommunen også for å handle dagligvarer. Rana har en overdekning for alle varegrupper, noe som illustrerer at Mo fungerer som et regionalt handelssenter. Rana tiltrekker seg handlende fra nabokommunene, der handelstilbudet er mindre. Det framgår bl.a. at Lurøy kun har dagligvarer og byggevarer og hagesenter, ikke utvalgsvarer. Nesna og Hemnes har utvalgsvarer, men i Nesna er det færre enn tre aktører, så der er det ikke levert data. Samlet sett har de tre kommunene Nesna, Hemnes og Lurøy en betydelig underdekning av detaljvarer, dvs. at det er en handelslekkasje fra disse kommunene. Tabell 2-3. Beregnede dekningsgrader for Rana, Nesna, Hemnes og Lurøy, 2012 (prosent). Møbler og hvitevarer Bygg og hage Plasskrevende varer Kommune Detaljvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Rana Nesna Hemnes Lurøy Tabell 2-4 viser hvordan dekningsgraden i har utviklet seg i perioden For dagligvarer og utvalgsvarer har dekningsgraden vært stabil. For plasskrevende varer har den økt, spesielt for møbler og hvitevarer der dekningsgraden var 109 prosent i 2009 og 134 prosent i Samlet for alle varegrupper har s dekningsgrad økt.

13 Handelsutredning Mo i Rana 12 Tabell 2-4. Dekningsgrader for (prosent). Møbler og hvitevarer Bygg og hage Plasskrevende varer År Detaljvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Handelstilbudet i Mo i Rana er fordelt på flere steder. Data er innhentet fra SSB for postnumrene 8622 (Sentrum og Vika), 8624 (Mobekken (inkl. Verkstedveien), Mobekkleira og Moskjæran) og 8626 (MIP-vest, Ranenget og Tverråneset), jf. Figur 2-2. Postnummer 8626 omfatter et areal som er betydelig større enn Mo industripark, men hovedtyngden av handelen i sonen er sannsynligvis lokalisert i industriparken. Figur 2-2. Postnummergrenser. Kilde: Kartgrunnlag fra Statens kartverk, hentet fra posten.no Figur 2-3 og Figur 2-4 viser hvordan omsetningen i de fire sonene har utviklet seg i perioden Av de viste sonene har sentrumssonen høyest omsetning. Omsetningen i sentrum og Vika har imidlertid gått ned fra ca. 750 millioner kroner i 2009 til 710 millioner kroner i Dette tilsvarer en reduksjon i markedsandel fra 40 til 33 prosent. Samlet omsetning i sonene Mobekken (inkl. Verkstedveien)/Mobekkleira/Moskjæran og MIPvest/Ranenget/Tverråneset var vesentlig mindre enn i sentrum i Omsetningen i disse sonene har imidlertid økt kraftig de siste årene, og i 2012 var den samlede omsetningen i disse to sonene større enn omsetningen i sentrum. Markedsandelen til Mobekken (inkl. Verkstedveien)/Mobekkleira/Moskjæran og MIP-vest/Ranenget/Tverråneset har økt med henholdsvis 3 og 7 prosentpoeng.

14 Handelsutredning Mo i Rana Årlig omsetning - detaljvarehandel Årlig omsetning i 1000 kr Sentrum og Vika Mobekken (inkl. Verkstedveien)/Mobekkleira/ Moskjæran MIPvest/Ranenget/Tverråneset Resten av Rana Omsetningsår Figur 2-3. Årlig omsetning i handelssonene, (i 1000 kr). Kilde: Omsetningsstatistikk, SSB. Markedsandel per handelssone - detaljvarehandel 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 40% 19% 12% 30% 37% 21% 14% 28% 35% 21% 15% 28% 33% 22% 19% 25% Sentrum og Vika Mobekken (inkl. Verkstedveien)/Mobekkleira/ Moskjæran MIPvest/Ranenget/Tverråneset 10% Resten av Rana 5% 0% Figur 2-4. Markedsandeler for handelssonene sentrum og Vika, Mobekken (inkl.verkstedveien)/mobekkleira/moskjæran, MIP-vest/Ranenget/Tverråneset og resten av Rana (detaljvarehandel). Kilde: Omsetningsstatistikk, SSB og egne beregninger.

15 Handelsutredning Mo i Rana 14 Utvikling i omsetning for utvalgsvarehandel - sonenivå Figur 2-5 og Figur 2-6 viser omsetningsutviklingen for utvalgsvarer i perioden Utvalgsvarer omsettes i stor grad i Sentrum, men omsetningen i Sentrum og Vika har gått ned fra 2009 til Sentrum og Vikas markedsandel er redusert fra 70 prosent i 2009 til 62 prosent i Samtidig har omsetningen i sonen Mobekken (inkl. Verkstedveien), Mobekkleira og Moskjæran økt Årlig omsetning - utvalgsvarehandel Årlig omsetning i 1000 kr Sentrum og Vika Mobekken (inkl. Verkstedveien)/Mobekkleira/ Moskjæran MIPvest/Ranenget/Tverråneset Resten av Rana Omsetningsår Figur 2-5: Årlig omsetning i handelssonene innenfor varegruppen utvalgsvarer, (i 1000 kr). Kilde: Omsetningsstatistikk, SSB.

16 Handelsutredning Mo i Rana 15 80% 70% 60% 70% Markedsandel per handelssone - utvalgsvarehandel 67% 64% 62% Sentrum og Vika 50% 40% 30% 20% 10% 0% 16% 1% 13% 19% 0% 14% 20% 1% 16% 21% 1% 15% Mobekken (inkl. Verkstedveien)/Mobekkleira/Mos kjæran MIP-vest/Ranenget/Tverråneset Resten av Rana Figur 2-6. Markedsandeler for handelssonene Sentrum og Vika, Mobekken (inkl. Verkstedveien)/Mobekkleira/Moskjæran, MIP-vest/Ranenget/Tverråneset og resten av Rana, (utvalgsvarehandel). Kilde: Omsetningsstatistikk, SSB og egne beregninger. Utvikling i markedsandeler for plasskrevende varer - sonenivå Det er handelssonen Mobekken (inkl. Verkstedveien)/Mobekkleira/Moskjæran som har hatt den høyeste omsetningen av plasskrevende varer i analyseperioden. Den var drøye 220 millioner kroner i 2012, mens sentrum og Vika hadde en omsetning på 68 millioner kroner samme år. Sentrum og Vikas andel av omsetningen har gått ned i perioden. Samtidig har markedsandelene til Mobekken (inkl. Verkstedveien)/Mobekkleira/Moskjæran og MIPvest/Ranenget/Tverråneset gått opp, jf. Figur 2-7.

17 Handelsutredning Mo i Rana 16 60% Markedsandel per handelssone - plasskrevende varer 50% 48% 48% 44% Sentrum og Vika 40% 30% 20% 10% 19% 39% 14% 29% 15% 12% 25% 14% 14% 24% 14% 22% 20% Mobekken (inkl. Verkstedveien)/Mobekkleira/Mos kjæran MIP-vest/Ranenget/Tverråneset Resten av Rana 0% Figur 2-7. Markedsandeler for handelssonene sentrum og Vika, Mobekken (inkl. Verkstedveien)/Mobekkleira/Moskjæran, MIP-vest/Ranenget/Tverråneset og resten av Rana (plasskrevende varer). Kilde: Omsetningsstatistikk, SSB og egne beregninger. Det har vært en handelsutvikling de siste årene som har styrket handelsetableringer utenfor sentrum, og som har bidratt til en byspredning «Drabedrifter» Enkelte handelsvirksomheter skiller seg ut i den forstand at det har et utvalg og et tilbud som tiltrekker seg handlende fra en større region. Handelsvirksomheter med regional trekkraft vil også kunne tiltrekke seg kunder som samtidig vil benytte flere handelstilbud i det samme område. Videre vil de kunne gjøre det mer attraktivt for andre handelsvirksomheter å etablere seg i det samme området. Det vil si at de vil fungere som «drabedrifter» for det aktuelle handelsområdet. Mange av «drabedriftene» ligger utenfor dagens sentrumsavgrensing. «Drabedriftene» i Tabell 2-5, ligger alle i handelsområder utenfor sentrum. Den sterke veksten i omsetning i enkelte handelssoner må ses i sammenheng med nyetablering av «drabedrifter». I perioden fra 2009 til 2012 er det etablert flere virksomheter som antas å ha regional trekkraft, jf. Tabell 2-5.

18 Handelsutredning Mo i Rana 17 Tabell 2-5: Nyetableringer med antatt regional trekkraft Handelsvirksomhet Varegruppe Lokalisering Etableringsår Coop Obs Dagligvare og/eller Mo industripark Vest 2011 plasskrevende 2 Plantasjen Plasskrevende 2 Mo industripark Vest 2009 Biltema Plasskrevende 1 Ranenget 2011 Clas Ohlson Plasskrevende 1 Vis a vis Byporten 2012 H&M Utvalgsvarer Byporten 2010 Jula Plasskrevende 1 Byporten 2010 Home & Cottage Plasskrevende 1 Byporten 2010 Coop Obs Hypermarked og Plantasjen ligger i Mo industripark vest. Kjernevirksomheten til Coop Obs er dagligvarehandel (Coop, 2013). Coop etablerte seg juni 2011 med et handelsareal på m 2. Fra 2010 til 2012 økte omsetningen i Mo industripark vest med ca. 130 millioner kroner, jf. Figur 2-3. Dersom omsetningsøkningen i sin helhet var handel på Coop Obs tilsvarer dette en omsetning på kr per m 2. Dette er ikke urealistisk for denne typen handel, men det gir ikke uten videre grunnlag for å konkludere med at Coop Obs har bidratt til å øke handelen i området for øvrig. H&M ble etablert ved Byporten i april i 2010, med et areal på ca m 2. H&M er den eneste virksomheten i Figur 2-7 som inngår i varegruppen utvalgsvarer. Byporten er en del av handelsområdet i Mobekken (inkl. Verkstedveien), Mobekkleira og Moskjæran. Omsetningen innenfor varegruppen utvalgsvarer i denne sonen økte med ca. 23 millioner kroner fra 2009 til Økningen er relativt liten sammenliknet med størrelsen på H&M. Jula og Home & Cottage er definert som plasskrevende varer (møbler og hvitevarer), og ble begge etablert i området Mobekken (inkl. Verkstedveien), Mobekkleira og Moskjæran i Fra 2009 til 2011 økte omsetningen innenfor varegruppen plasskrevende varer i dette området fra ca. 145 til ca. 225 millioner kroner, dvs. med ca. 80 millioner kroner. Clas Ohlson er for ny til at effekten av etableringen kan vurderes med basis i tilgjengelig omsetningsstatistikk. Analysen av sonedata viser at det har vært en økning i omsetningen i områdene hvor bedriftene i Tabell 2-5 er etablert, men uten detaljerte omsetningsdata er det vanskelig å vurdere i hvilken grad de faktisk har fungert som «drabedrifter». Da vi ikke har tilgang til omsetningsdata for enkeltaktører er det ikke grunnlag for å trekke entydige konklusjoner. 2.1 Fremtidig arealbehov Fremtidig arealbehov for utvalgsvarer og plasskrevende varer er beregnet med utgangspunkt i prognoser for befolkningsutvikling, omsetningsdata, forventet forbruksvekst og arealeffektivitetsgevinst. Det er beregnet hvilket handelsareal det vil bli behov for i 2018, 2024 og 2040 for utvalgsvarer og plasskrevende varer for regionen, det vil si kommunene Rana, Nesna, Hemnes og Lurøy Innledning Mo i Rana ligger i og tilhører Helgelandsregionen. Det er Nordlands nest største by, og den tredje største byen i Nord-Norge.

19 Handelsutredning Mo i Rana 18 Mo i Rana ligger innerst i Ranfjorden, sør for Saltfjellet og Polarsirkelen. Tidligere ble byen kalt «Jernverksbyen». Befolkningen i kommunen økte kraftig som følge av etableringen av Norsk jernverk på slutten av 1940-tallet. Befolkningen vokste fra rundt til på 20 år, for deretter å stabilisere seg på rundt innbyggere fra midten av 1970-tallet (Rana kommune). Norsk jernverk AS ble lagt ned på slutten av 1980-tallet. For å legge til rette for ny industrivirksomhet ble Mo industripark Mo etablert i etterkant av dette. I industriparken er det både prosessindustri, verkstedsindustri og servicebedrifter knyttet til dette. Bedriftene i Mo industripark hadde 20 prosent vekst fra 2005 til Figur 2-8. Mo industripark. Kilde: vivilheim.no I Mo industripark er det cirka arbeidsplasser. Andre store arbeidsplasser er blant annet Statens innkrevingssentral med 370 ansatte og Nasjonalbiblioteket. I tillegg er det en del arbeidsplasser i sentrum knyttet til handels- og servicenæringen. Det var nesten ansatte innenfor varehandel i Arbeidsplasstyngdepunktene er i Mo industripark og i sentrum Befolkningsutvikling Tabell 2-6 viser hvordan befolkningsutviklingen i de fire kommunene har vært i perioden fra 2009 til Alle kommunene har hatt en befolkningsvekst. Samlet vekst i perioden utgjør ca. 1 prosent.

20 Handelsutredning Mo i Rana 19 Tabell 2-6. Befolkningsutvikling for Rana, Nesna, Hemnes og Lurøy. Kilde: Befolkningsstatistikk, SSB. Kommune Rana Nesna Hemnes Lurøy Sum Bosatte Årlig vekst i % 0,0 % 0,9 % 0,6 % Bosatte Årlig vekst i % 0,0 % 1,2 % 0,3 % Bosatte Årlig vekst i % 1,3 % 0,3 % -0,3 % Bosatte Årlig vekst i % 0,9 % 0,6 % 1,3 % Bosatte Årlig vekst i % 0,2 % 0,8 % 0,5 % Tabell 2-7 og Tabell 2-8 viser befolkningsprognoser og utvikling fram mot Prognosene er hentet fra SSBs scenario med middels nasjonal vekst, med middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels innvandring (MMMM). Dette gir en vekst på nesten innbyggere i disse fire kommunene fram til Befolkningen vil i henhold til prognosene øke i tre av de fire kommunene, mest i Nesna (19 prosent) og Rana (13 prosent). I Lurøy kommune er det forventet en befolkningsnedgang. Samlet vekst i det primære handelsomlandet utgjør 12 prosent. Til sammenligning er forventet befolkningsvekst i perioden prosent i Nordland fylke og 30 prosent i landet som helhet. Tabell 2-7. Befolkningsprognoser for kommunene i det primære handelsomlandet, Kilde: Befolkningsframskrivninger, SSB alternativ (MMMM) Nesna 5 % 5 % 9 % 19 % Hemnes 2 % 3 % 4 % 9 % Rana 4 % 4 % 5 % 13 % Lurøy -1 % -1 % -6 % -8 % Sum 3 % 3 % 5 % 12 % Tabell 2-8. Befolkningsframskrivninger for kommunene i det primære handelsomlandet, Kilde: Befolkningsframskrivninger, SSB alternativ (MMMM) Nesna Hemnes Rana Lurøy Sum

21 Handelsutredning Mo i Rana Sysselsettingsutvikling for det primære handelsomlandet til Mo i Rana I 2012 var det totalt nesten sysselsatte i kommunene Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy, (Tabell 0-1 i vedlegg 1). Det var flest sysselsatte innenfor helse- og sosialtjenester med nesten personer. Innenfor varehandel var det ca sysselsatte. Av de sysselsatte i de fire kommunene er nesten sysselsatt i. Hvis en ser bort fra helse- og sosialtjenester er varehandel den næringen som har flest sysselsatte. Innenfor varehandel har det vært en nedgang på 1 prosent fra 2008 til 2012, mens noen av de andre store næringene som bygge- og anleggsvirksomhet og offentlig administrasjon har hatt en vekst, se

22 Handelsutredning Mo i Rana 21 Tabell 2-9. Det ser ut til at sysselsettingsveksten innenfor offentlige næringer har vært større enn innenfor private næringer. Tabell 2-10 viser hvordan sysselsettingen i de fire kommunene har utviklet seg fra 2008 til Samlet har antall sysselsatte økt med 1,3 prosent. Den relative økningen har vært størst i Nesna og Hemnes, med henholdsvis 3,2 og 2,6 prosent. For sysselsettingsutvikling foreligger det ikke offisielle prognoser. Sysselsettingsdata for 2024 er framskrevet med samme vekstfaktor som befolkningsutviklingen, med utgangspunkt i fordelingen i 2012.

23 Handelsutredning Mo i Rana 22 Tabell 2-9. Sysselsatte i, 2012 næringsfordelt. Kilde: Sysselsettingsstatistikk, registerbasert SSB. Næring/sysselsatte Jordbruk, skogbruk og fiske % Bergverksdrift og utvinning % Industri % Elektrisitet, vann og renovasjon % Bygge- og anleggsvirksomhet % Varehandel, motorvognreparasjoner % Transport og lagring % Overnattings- og serveringsvirksomhet % Informasjon og kommunikasjon % Finansiering og forsikring % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift % Forretningsmessig tjenesteyting % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring % 85 Undervisning % Helse- og sosialtjenester % Personlig tjenesteyting % 00 Uoppgitt % Sum % Tabell Sysselsettingsutvikling for Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy. Kilde: Sysselsettingsstatistikk, registerbasert SSB, og egne beregninger. Kommune/sysselsatte Nesna -1,2 % -0,6 % 1,9 % 3,1 % 3,2 % Hemnes -0,7 % 1,5 % 1,8 % 0,0 % 2,6 % Rana -1,0 % 0,7 % 2,4 % -1,0 % 1,0 % Lurøy 1,2 % -0,3 % -0,8 % 0,7 % 0,8 % Sum -0,8 % 0,6 % 2,1 % -0,6 % 1,3 %

24 Handelsutredning Mo i Rana Forbruksvekst og arealeffektiviseringsgevinst For landet som helhet har gjennomsnittlig forbruksvekst for husholdninger har vært på 3,5 prosent i gjennomsnitt per år for perioden (SSB, 2012). Dette er en historisk høykonjunkturtid i Norge, på tross av finanskrisen i I analysen av arealbehov er det gjennomført beregninger med både lav forbruksvekst (1,5 prosent per år) og høyere forbruksvekst (3 prosent per år). Med forbruksvekst menes at hver person handler mer hvert år. Det er lagt inn en arealeffektiviseringsgevinst på 0,5 prosent. Arealeffektiviseringsgevinst innebærer høyere omsetning per m Beregnet arealbehov for 2018, 2024 og 2040 Det er beregnet et arealbehov for utvalgsvarer og plasskrevende varer for hele regionen, det vil si kommunene Rana, Nesna, Hemnes og Lurøy. Beregningen av arealbehov er basert på middels nasjonal befolkningsvekst. Det er laget en beregning av arealbehov ved lav forbruksvekst og en ved høyere forbruksvekst. Som grunnlag for beregning av arealbehov er det regnet med en gjennomsnittlig omsetning på kr/m 2. Dette er basert på erfaring fra tidligere utredninger, og tall fra Andhøys kjøpesenterstatistikk, ARA-plan 2 som viser at omsetningen i Oslo og Akershus var drøye per m 2 for detaljvarehandel i Tabell Arealbehov (m2) for utvalgsvarer for Rana, Nesna, Hemnes og Lurøy kommune i 2018, 2024 og Middels nasjonal befolkningsvekst og 1,5 prosent forbruksvekst per år. Utvalgsvarer Antall bosatte Beregnet omsetning Arealbehov Det vil være et arealbehov for regionen med rundt m2 med utvalgsvarer i 2018, cirka i 2024, og nesten m 2 i 2040, jf. Tabell 2-11 med lav forbruksvekst. Tabell Arealbehov (m2) for plasskrevende varer for Rana, Nesna, Hemnes og Lurøy kommune i 2018, 2024 og Middels nasjonal befolkningsvekst og 1,5 prosent forbruksvekst per år. Plasskrevende varer Antall bosatte Beregnet omsetning Arealbehov For plasskrevende varer vil det være et arealbehov på rundt 2000 m2 i 2018, rundt 4000 m2 i 2024 og om lag m2 i 2040, se Tabell En høyere forbruksvekst med 3 prosent per år vil skape et større arealbehov for både utvalgsvarer og plasskrevende varer fra 2024, se Tabell 2-13 og Tabell Tabell Arealbehov (m2) for utvalgsvarer for Rana, Nesna, Hemnes og Lurøy kommune i 2018, 2024 og Middels nasjonal befolkningsvekst og 3 prosent forbruksvekst per år. 2 Fra Andhøys kjøpesenterstatistikk,

25 Handelsutredning Mo i Rana 24 Utvalgsvarer Antall bosatte Beregnet omsetning Arealbehov Tabell Arealbehov (m2) for plasskrevende varer for Rana, Nesna, Hemnes og Lurøy kommune i 2018, 2024 og Middels nasjonal befolkningsvekst og 3 prosent forbruksvekst per år. Plasskrevende varer Antall bosatte Beregnet omsetning Arealbehov Arealet som er brukt videre i handelsanalysen er basert på utregning av fremtidig arealbehov for handel. Det er gjort analyser med handelsmodellen for de to varegruppene utvalgsvarer og plasskrevende varer, og arealene for de to varegruppene er basert på arealbehov i 2024.

26 Handelsutredning Mo i Rana 25 3 KONSEKVENSER AV ALTERNATIV LOKALISERING AV NY HANDEL 3.1 Innledning Hensikten med arbeidet er som nevnt å belyse sammenhengen mellom lokalisering av handel og sentrumsutvikling, slik at en kan vurdere virkninger av ulike strategier for lokalisering av varehandel. For å belyse dette er det gjennomført modellberegninger for å vise konsekvensene av alternative scenarier. I disse scenariene er nye handelsetableringer vurdert i sentrum, ved Byporten, Toraneset/Langneset, Verkstedveien og Mo industripark Vest. I analysen er det lagt spesiell vekt på vise hvordan handelsetableringer utenfor sentrum vil påvirke handelen i sentrum. I henhold til analysen av fremtidig arealbehov (kapittel 2.1) vil det være behov for økt handelsareal i størrelsesorden m 2 for utvalgsvarer og m 2 for plasskrevende varer fram mot 2024 for regionen. Disse størrelsene er benyttet som grunnlag for å definere scenariene i modellberegningene. Følgende alternativer for etablering av nytt handelsareal er analysert: Handelsområde Utvalgsvarer Plasskrevende varer (kategori 1 + 2) 1. MIP Vest og Verkstedveien (Handelsområdet fra Obs til Langnes) 2. Byporten (Handelsområde ved Byporten/Clas Ohlson) 3. Sentrum og Byporten (Utvidelse av sentrumsavgrensingen til å inkludere Byporten/Clas Ohlson) m 2 (5 000 i hvert område) m 2 (4 000 i hvert område) m m m 2 (5 000 i hvert område) 4. En kombinasjon av m 2 på hver av områdene MIP Vest, Verkstedveien, Byporten og Sentrum 5. Sentrum (ingen endring i sentrumsavgrensing eller nye handelsområder utenfor sentrum (beholder dagens sentrumsavgrensing)) 6. MIP Vest (Handelsområde i Mo industripark Vest) m 2 (4 000 i hvert område) m 2 på hver av områdene MIP Vest, Verkstedveien, Byporten og Sentrum m m m m 2

27 Handelsutredning Mo i Rana Modellberegninger ATP-handel Modellstruktur ATP-handel er basert på ATP-modellen (areal- og transportplanleggingsmodellen), et GISbasert verktøy utviklet at Asplan Viak til bruk i samordnet areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er utvidet med en modul for handelsanalyser, som gjør det mulig å modellere fordeling av handel og innkjøpsturer i en region, samt konsekvenser for omsetning, markedsandeler, transportarbeid og tilhørende CO 2 -utslipp som følge av etablering av nye eller utvidelse av eksisterende handelstilbud. Modellen er godt egnet til å studere konkurranseforhold mellom sentrumsområder og eksterne kjøpesentre. Sentrale inngangsdata i modellen er omsetningsdata, befolkningsdata og arbeidsplassdata. Handelsmodulen i ATP-modellen bygger på en gravitasjonstankegang, hvor reiseavstanden mellom handelstilbud og kunde er bestemmende for hvor man mest sannsynlig handler. I modellen beregnes forutsetninger for varehandel som en funksjon av følgende tre forhold: Hvor kjøpekraften finnes (boliger og arbeidsplasser) Hvor handelstilbudet finnes (omsetning) Innkjøpsreisenes avstandsfølsomhet (målt i reiseavstand/reisetid) Inngangsdata til modellen er basert på stedfestet informasjon om bosetting, handelsbedrifter og andre bedrifter (adressenivå, som aggregeres til grunnkretsnivå). Det etableres en avstandsmatrise basert på definerte handelssoner, med ett handelstyngdepunkt i hver sone. Dette tyngdepunktet er utgangspunktet for beregning av avstander i modellen (gjennomsnittlig avstand hjem-handelstilbud for bosatte i hver enkelt grunnkrets). For hver grunnkrets beregnes en gjennomsnittlig reiseavstand til alle handelstilbud i analyseområdet. Handelstyngdepunktet i hver sone er valgt med basis i handelstilbudenes fordeling Inngangsdata og forutsetninger Som inngangsdata i modellen inngår: Sysselsettingsdata Befolkningsdata Befolkningsprognoser OD-matrise Omsetningsdata Reisevanedata Markedsområdet i analysen er kommunene Hemnes, Lurøy, Nesna og Rana. Det er lagt inn befolkningsdata, sysselsettingsdata og omsetningsdata for basisåret 2012 for de fire kommunene i markedsområdet. Befolkningsprognosene er basert på scenariet med middels nasjonal vekst (SSB). Framskrivning av omsetningsdata er basert på middels nasjonal befolkningsvekst, en forbruksvekst på 1,5 prosent per år og en arealeffektiviseringsgevinst på 0,5 prosent per år.

28 Handelsutredning Mo i Rana 27 OD-matrise OD-matrisen er en avstandsmatrise basert på definerte handelssoner, med ett handelstyngdepunkt i hver sone. Dette tyngdepunktet er utgangspunktet for beregning av avstander i modellen. Omsetningsdata Omsetningsdata for markedsområdet, som er kommunene Rana, Nesna, Hemnes og Lurøy er lagt inn for basisåret 2012, for utvalgsvarer og plasskrevende varer. Fremtidig omsetning beregnes med utgangspunkt i dagens omsetning, forventet befolkningsvekst, forbruksvekst og arealeffektiviseringsgevinst. I modellen fungerer markedsområdet som et lukket område, dvs. at det ikke tas hensyn til handel utenfor dette området. Reisemiddelfordeling I modellen beregnes transportarbeid og CO 2 -utslipp for hvert alternativ. Som grunnlag for å beregne dette må det på hver relasjon foreligge data om reisemiddelvalg. Det er ikke gjennomført egne reisevaneundersøkelser for. Asplan Viak har imidlertid gjennomført en reisevaneundersøkelse for Salten på oppdrag for Nordland fylkeskommune (2009). Reisevaneundersøkelsen viser at kollektivandelen på reiser med innkjøp av dagligvarer som hovedformål var 1 prosent, og 2 prosent på andre innkjøpsreiser i Salten. Tilsvarende var andelen gående og syklende henholdsvis 24 og 10 prosent. Urbanet Analyse har gjort et uttrekk av reisevanedata fra reisevaneundersøkelsen (RVU) for 2009 for noen av de største byområdene i Norge. I Bodø var kollektivandelen 5 prosent samlet for alle reiser. Det antas at kollektivandelen i Mo i Rana er noe lavere enn i Bodø. Videre er kollektivandelen generelt lavere for innkjøpsreiser enn for alle reiser sett under ett. Selv om kollektivandelen på innkjøpsreiser i Mo i Rana kan være noe høyere enn i Salten må enn ut fra dette regne med at kollektivtransport i liten grad blir benyttet på innkjøpsreiser. Hovedalternativet til bil vil fortrinnsvis være gang/sykkel, og tilbøyeligheten til å gå eller sykle er i stor grad en funksjon av avstand. Andel gående og syklende som funksjon av avstand er anslått med basis i tidligere erfaringer. Tabell 3-1 viser hvilken reisemiddelfordeling som er lagt til grunn, avhengig av reiselengde og om handelsvirksomheten er lokalisert i eller utenfor sentrum. Tabell 3-1. Reisemiddelfordeling lagt til grunn for modellberegningene Reiseavstand Handel i sentrum Handel utenfor sentrum Frakm tilkm Bil Gang/sykkel Koll Bil Gang/sykkel Koll % 55 % 1 % 49 % 50 % 1 % % 22 % 2 % 84 % 15 % 1 % % 13 % 3 % 93 % 5 % 2 % % 9 % 4 % 94 % 3 % 3 % % 6 % 4 % 96 % 1 % 3 % Analyseår Analysene skulle i utgangspunktet gjennomføres for tre tidshorisonter; kort sikt (2018), mellomlang sikt (2024) og lang sikt (2040). Videre er det regnet med jevn befolkningsvekst i alle soner. I hovedtrekk vil resultatene da bli like i 2024, og i 2018 og 2040, selv om utslagene vil bli noe mindre i 2018 og noe større i Ut fra dette er modellberegningene kun gjennomført for 2024-situasjonen.

29 Handelsutredning Mo i Rana 28 Vekst Det er antatt en forbruksvekst på 3 prosent, som er noe under SSB sine makroøkonomiske prognoser for landet som helhet. I tillegg er det antatt en arealeffektiviseringsgevinst på 0,5 prosent per år. Beregningsresultater I handelsmodellen beregnes konsekvenser av ulike lokaliseringer av fremtidig handel i form av endrede markedsandeler, endret omsetning, endret transportarbeid og CO 2 -utslipp. Resultatene er presentert og omtalt under Endring i markedsandeler Tabell 3-2 viser beregnede endringer i markedsandel for hvert alternativ. I alternativ 5, der all ny handelsvirksomhet fram til 2024 etableres i sentrum, vil øke sentrums markedsandel innenfor varegruppene utvalgsvarer og plasskrevende varer med 13 prosentpoeng. Alle de andre lokaliseringsalternativene vil bidra til å redusere sentrums markedsandel. Med alternativ 1,2 og 6 vil markedsandelen til sentrum bli redusert med ca. 16 prosentpoeng. I alternativ 3, med utbygging i sentrum og ved Byporten, vil sentrums markedsandel kun bli marginalt redusert. Tabell 3-2. Endring i markedsandeler for utvalgsvarer og plasskrevende varer i 2024 ved utvidelse av ulike handelsområder (prosentpoeng). Alternativer Sentrum Toraneset Ranenget MIP Vest Byporten Verkstedveien Alternativ 1 MIP Vest og Verkstedveien -16,4 % -2,8 % -0,6 % 14,1 % -2,8 % 12,0 % Alternativ 2 Byporten -16,6 % -2,8 % -0,7 % -0,7 % 27,7 % -3,3 % Alternativ 3 Sentrum og Byporten -1,6 % -2,8 % -0,7 % -0,7 % 12,6 % -3,3 % Alternativ 4 Kombinasjon -7,8 % -2,2 % -0,4 % 5,5 % 4,0 % 3,7 % Alternativ 5 Sentrum 13,0 % -2,6 % -0,6 % -0,7 % -2,6 % -3,1 % Alternativ 6 MIP Vest -16,3 % -2,8 % -0,6 % 28,8 % -2,7 % -3,2 % Bildet er i stor grad det samme om en ser på plasskrevende varer alene. Tabell 3-3 viser endring i markedsandeler for hvert alternativ. Det framgår at sentrumsalternativet med

30 Handelsutredning Mo i Rana 29 lokalisering av all ny handel i sentrum kan øke markedsandelen til sentrum med nesten 17 prosentpoeng. Alternativ 1,2 og 6 vil i henhold til beregningene redusere sentrums markedsandel med rundt 14 prosentpoeng. Dersom all ny plasskrevende handel fordeles på Byporten og Sentrum i alternativ 3 der all ny plasskrevende handel frem mot 2024 er fordelt på Byporten og sentrum, vil sentrums markedsandel kun bli marginalt påvirket. Tabell 3-3. Endring i markedsandeler for plasskrevende varer i 2024 ved utvidelse av ulike handelsområder (prosentpoeng). Alternativer Sentrum Toraneset Ranenget MIP Vest Byporten Verkstedveien Alternativ 1 MIP Vest og Verkstedveien -14,5 % -3,4 % -1,5 % 14,6 % -2,7 % 11,4 % Alternativ 2 Byporten -14,6 % -3,4 % -1,5 % -1,2 % 29,2 % -4,5 % Alternativ 3 Sentrum og Byporten 1,2 % -3,4 % -1,5 % -1,2 % 13,4 % -4,5 % Alternativ 4 Kombinasjon -3,9 % -2,0 % -0,9 % 4,0 % 3,2 % 2,0 % Alternativ 5 Sentrum 16,7 % -3,3 % -1,5 % -1,1 % -2,6 % -4,4 % Alternativ 6 MIP Vest -14,4 % -3,3 % -1,5 % 30,2 % -2,6 % -4,4 % Endring i omsetning Tabell 3-4 viser beregnet endring i omsetning i alternativ 5, der all ny handel med utvalgsvarer og plasskrevende varer lokaliseres i sentrum. For sentrum er omsetningsøkningen i dette alternativet beregnet til cirka 250 millioner kroner, eller i overkant av 20 prosent (sammenlignet med en framskriving av dagens situasjon). Tabell 3-4. Omsetning og endring i omsetning (1000 kr) i sentrumsalternativet (alternativ 5). Utvalgsvarer og plasskrevende varer. Sone uten tiltaket 2024 med tiltaket Endring i omsetning Nesna Hemnes Lurøy Rest Mo i Rana Sentrum Toraneset Ranenget MIP vest Byporten Verkstedveien Sum

31 Handelsutredning Mo i Rana 30 Tabell 3-5 viser tilsvarende resultater for alternativ 2, der all ny handel med utvalgsvarer og plasskrevende varer lokaliseres ved Byporten. Beregnet omsetningsøkning ved Byporten utgjør da nesten 546 millioner kroner. Beregnet reduksjon i omsetning i sentrum utgjør da 327 millioner kroner. Tabell 3-5. Omsetning og endring i omsetning i alternativ 2, Byportenalternativet (1000 kr) - Utvalgsvarer og plasskrevende varer. Sone 2024 uten 2012 tiltaket 2024 med tiltaket Endring i omsetning Nesna Hemnes Lurøy Rest Mo i Rana Sentrum Toraneset Ranenget MIP vest Byporten Verkstedveien Sum Endring i omsetning (1000 kr) Sentrumsalternativet Byportenalternativet Figur 3-1. Endring i omsetning i sentrumsalternativet og Byportenalternativet (1000 kr). Sentrum vil tape mest med utbygging av all fremtidig handel ved Byporten, og minst ved at alt lokaliseres i sentrum, se Figur 3-1.

32 Handelsutredning Mo i Rana Endring i omsetning for alle alternativer Dersom all handel lokaliseres til sentrum så vil sentrum kunne øke omsetningen med drøye 250 millioner kroner sammenlignet med en framskrivning av dagens situasjon, se tabell 3-6. I alle andre alternativer vil sentrum tape omsetning sammenlignet med referansealternativet. Hvis hele det framtidige handelsarealet for utvalgsvarer og plasskrevende varer legges til Byporten, så vil det øke Byportens omsetning med nesten 550 millioner kroner, og sentrum vil da tape 327 millioner kroner. Tabell 3-6. Endring i omsetning for alle alternativer (1000 kr) i Alternativer Sentrum Toraneset Ranenget MIP Vest Byporten Verkstedveien Alternativ 1 MIP Vest og Verkstedveien Alternativ 2 Byporten Alternativ 3 Sentrum og Byporten Alternativ 4 Kombinasjon Alternativ 5 Sentrum Alternativ 6 MIP Vest Sentrum vil få lavere omsetning med alternativ 1-4, og alternativ 6, enn ved en framskrivning av dagens situasjon. Reduksjonen i omsetning kan være fra 32 millioner kroner med alternativ 3, til nesten 330 millioner kroner med alternativ Endring i CO2-utslipp Tabell 3-7 viser beregnede endringer i CO2-utslipp i hvert alternativ, sammenliknet med en framskriving av dagens situasjon. Endringene er generelt små. Til sammenligning er det beregnet at en person slipper ut ca 10 tonn pr år. Tabell 3-7. Endring i CO2-utslipp i 2024 ved utvidelse av ulike handelsområder (tonn). MIP Vest og Verkstedsveien Byporten Sentrum og Byporten Kombinasjon Sentrum MIP Vest Hele markedsområde Usikkerhet i modellberegningene Data fra Bedriftsregisteret: Erfaring viser at enkelte virksomheter er registrert med feil adresse, noe som kan medføre at de blir lokalisert til feil sone. Det antas at dette har relativt liten betydning for hovedresultatene. Avstandsfølsomhet: Avstandsfølsomheten er representert ved β-verdier som er et uttrykk for hvordan tilbøyeligheten til å handle reduseres med økt avstand/reisetid til handelsvirksomheten. Verdiene er basert data fra Trondheimsområdet fra 2001.

33 Handelsutredning Mo i Rana 32 Verdiene vil kunne variere noe fra sted til sted, og over tid, men det antas at endringene over tid vil være relativt små. Vektlegging av handelssenterets størrelse: I modellen er handelstilbudets omfang avgjørende for handelssonens tiltrekningskraft. Det er her benyttet en «skaleringsfaktor» som sier noe om hvor stor vekt handelstilbudets omfang tillegges sammenlignet med reisemotstanden. Skaleringsfaktoren er basert på erfaring fra tidligere modellberegninger, men det antas at den vil kunne variere noe. Vekst: Det er usikkerhet knyttet til størrelsen på effektivitetsveksten, forbruksvekst, vekst i kjøpekraft, befolknings- og sysselsettingsutvikling. Omsetningsdata fra SSB: Det foreligger manglende tall i datamaterialet fra SSB, som forekommer når det er tre eller færre aktører. Noen av tallene er implementerte.