Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune,

Transkript

1 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, Næringsforeningen i Stavanger-regionen viser til Stavanger kommunes høringsbrev, og avgir her vår uttalelse til forslaget til kommuneplan for perioden Kommuneplanen utgjør det langsiktige planmessige fundamentet for all virksomhet av betydning i Stavanger kommune de neste 15 årene, og er dermed et svært viktig dokument. Næringsforeningen vil i uttalelsen legge hovedvekten på de delene av planforslaget som har særlig betydning for næringsliv, sysselsetting og innovasjon. Nærmere bestemt vil vi rette et særskilt fokus på: Infrastruktur og kollektivtilbud Arbeidskraft og kompetanse Boligpolitikk og byutvikling Stavangers viktigste næringsområder Vi slutter oss til det næringspolitiske hovedmålet om at «Stavanger-regionen skal være den storbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet.» Før vi går nærmere inn på de ulike områdene, vil vi gi Stavanger kommune honnør for et grundig og framtidsrettet forslag til ny kommuneplan. Det er særlig positivt at det legges så stor vekt på samarbeid på tvers av kommunegrensene. Stavanger-regionen er i sterk vekst, og utgjør allerede et felles arbeids- bolig- og serviceområde som omfatter ti kommuner ca mennesker. Dette betyr at utfordringene regionen står ovenfor på områder som boligbygging, transport, arealdisponering og rekruttering av kompetent arbeidskraft, i stadig større grad må løses gjennom et tett interkommunalt samarbeid. Infrastruktur og kollektivtilbud En av de desidert største utfordringene de neste ti årene blir å blir å gjennomføre en kraftig oppgradering av infrastrukturen i regionen. I tillegg til en fortsatt oppgradering av veinettet, er det behov for omfattende investeringer i kollektivtilbudet og infrastrukturen for sykkel. Næringsforeningen vil i denne sammenheng særlig

2 understreke hvor viktig det er at «Bussvei 2020»-prosjektet gjennomføres i tråd med planene, og at arbeidet med å oppgradere sykkelveinettet i regionen fortsetter. Gjennomføringen av «Bussvei 2020» vil innebære en kraftig forbedring av kollektivtilbudet særlig i nord-søraksen mellom Stavanger og Sandnes, og i strekket mellom Stavanger sentrum og Madla, Revheim, Sunde og Jåsund. I tillegg er det kritisk viktig at alle de øvrige prosjektene som er planlagt innenfor rammene av Bypakke Nord-Jæren, gjennomføres innenfor tidsfristene. Den sterke veksten på Forus i strekket Forus Øst-Forus Vest-Sola sentrum- Stavanger Lufthavn-Transportkorridor Vest, fortsetter. I dette området ligger alt til rette for kraftig vekst også i årene som kommer. Gjeldende planer for kollektivinfrastruktur i denne øst-vestaksen («Y-aksen») er imidlertid utilstrekkelige, og tar for eksempel ikke opp i seg effektene av en eventuell re-etablering av Forus stasjon. Dette må det tas høyde for i framtidige planer. Gitt at nærmere studier viser et tilstrekkelig trafikkgrunnlag, må målet være å etablere en høyverdig infrastruktur for kollektivtrafikken også i «Y-aksen» og at denne investeringen gjennomføres i forlengelsen av etableringen av «Bussvei 2020». Arbeidskraft og kompetanse En av hovedutfordringene for regionen er å sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft. De sterke voksesmertene og høye boligprisene vi opplever, bidrar til å gjøre regionen mindre attraktiv. Derfor er det viktig at politikkområder som skole, barnehager, kultur og miljø er innrettet slik at vi klarer å både beholde og å tiltrekke oss tilstrekkelig arbeidskraft. Samtidig vil Universitetet i Stavanger, sammen med resten av forsknings- og innovasjonsmiljøet på Ullandhaug spille en stadig viktigere rolle i den regionale kompetansebyggingen i årene framover. Både Stavanger kommune og andre gode krefter på ta ansvar for at dette kritisk viktige miljøet utvikler seg videre på en god måte. I forslaget til kommuneplan (s. 65) sies det at relasjonene mellom Ullandhaugmiljøet og Stavanger Universitetssykehus (SUS) er viktige fordi at «Stavanger Universitetssykehus er en stor kompetanseorganisasjon med betydelig forskningsaktivitet». I tillegg vet vi at det i regionen er et stadig sterkere miljø innen utvikling og kommersialisering av helseteknologi. Gitt at den nødvendige infrastrukturen rundt bygges ut, mener Næringsforeningen at det er svært tunge argumenter for å lokaliserer et nytt Stavanger Universitetssykehus til Ullandhaug. En slik lokalisering vil kunne gi verdifulle synergier i skjæringspunktet mellom forskning og helse, og bidra til å styrke det samlede kompetansemiljøet på Ullandhaug. For øvrige vurderinger knyttet til dette temaet vises det til Næringsforeningens høringsuttalelse til Stavanger kommunes «Melding om universitetsbyen Stavanger.» Boligpolitikk og byutvikling Det er positivt at forslaget til ny kommuneplan framhever behovet for flere studentboliger i Stavanger-regionen. Stavanger-regionen har de høyeste boligprisene i landet, og opplever i tillegg et presset leiemarked med svært høye priser. I dette markedet må også studenter som kommer til regionen finne seg en plass å bo. Skal Stavanger framstå som en attraktiv universitetsby, som tiltrekker seg de gode hodene fra inn og utland, må det være mulig å skaffe seg en god bolig for en anstendig pris. Det er derfor svært viktig at det bygges flere studentboliger, og at dekningsgraden blir konkurransedyktig i forhold til

3 andre universitetsbyer. Tall fra årsskiftet viser at Studentsamskibnaden i Stavanger har en dekningsgrad på 13,6% mot 26,7% i Tromsø og 18,1% i Agder. Næringsforeningen har tatt initiativ til å samle kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, Rogaland Fylkeskommune, Universitetet i Stavanger, Studentsamskibnaden og aktører fra næringslivet for å finne løsninger på dette problemet. I den forbindelse sendte disse samarbeidspartnerne felles brev til kunnskapsministeren både ifm revidert nasjonalbudsjett for 2013 og ved statsbudsjettet for 2014.Det er også sendt en henvendelse til Husbanken for å undersøke alternative finansieringsmodeller for studentboliger, og det kan være mulig å lage en egen modell for vår region. Denne muligheten skal utredes videre i løpet av høsten. Næringsforeningen ønsker et fortsatt tett samarbeid med Stavanger kommune i denne saken. Utover det å bygge flere studentboliger, er den generelle boligpolitikken avgjørende for at Stavanger-regionen skal lykkes med å tiltrekke seg tilstrekkelig med kompetent arbeidskraft. Næringsforeningen støtter Stavanger kommunes mål om nye boliger i året. Dette er imidlertid et svært ambisiøst mål som kun kan nås gjennom et enda tettere interkommunalt samarbeid, og et enda tettere samarbeid mellom kommunen og byggenæringen. Derfor er det positivt at Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg nå har utformet en felles boligpolitikk. For Næringsforeningens sin del så ønsker vi også i tiden framover å være en konstruktiv samarbeidspartner med kommunene i arbeidet med å nå de boligpolitiske målene. Dette er et samarbeid som vil skje i Boligforumet, og i andre egnede fora. Næringsforeningen opplever samtidig manglende bevissthet om økonomiske mekanismer som en svakhet ved planforslaget. Dette fører til at overordnede planer har et svakt fundament og dårlig realiseringspotensiale. Planens videre styrke og svakhet er at den lener seg på byutviklingsstrategi som et hovedgrep og verktøy i samfunnsutviklingen. Verktøyet som er tilgjengelig krever en politisk vilje og et politisk mot, noe vi ikke har vært nødt til å vise da vi i regionen gjennom de siste 30 år har kanalisert all vesentlig bolig og næringsutvikling til «Greenfield» områder. Styrken er at byutviklingsstrategi gir konkrete forutsetninger for hvordan byen konkret skal bygges: hvor, hvordan og hvor mye. Fysisk byutvikling er en sentral del av kommuneplaners virkeområde. Det er det kommuneplaner handler om og som konkretiseres i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanen skal ivareta alle viktige mål og oppgaver i kommunen. En byutviklingsstrategi som sier noe om hvor, hvordan og hvor mye har innvirkning på samfunnet i en større kontekst, identitetsmessig, sosialt og økonomisk. Kostnadsnivået vil igjen gi en effekt på hva slags boligtilbud en får, hvilket arbeidsmarked en kan gå til og hvilke investeringer som er gjennomførbare. Og det er her svakheten i planen ligger. For eksempel er næringsutvikling nesten ikke nevnt. Spørsmålet om hva vi skal leve av favner videre enn kommuneplanens «scope», som i denne omgang synes begrenset til boligbygging, handel og offentlig service. Disse lokaliseres til henholdsvis fortettingsområder langs kollektivaksene og

4 knutepunktstrukturen slik den har vært nedfelt i tidligere kommuneplaner. Konkret gjelder dette henholdsvis «Båndbyen» bydels- og lokalsentrene, og fremtidig universitetsutvikling på Ullandhaug. Restarealene, dvs. områdene utenfor båndbyen og sentrene er i liten grad omtalt i selve plandokumentet, til tross for at disse utgjør 2/3 av kommunens landareal. I denne sammenheng er det interessant å studere nettopp «Bybåndsanalysen» som til tross for navnet inneholder noen interessante scenarier for fortetting innenfor hele kommunen. Potensialet i byomforminsgsområder også utenfor disse aksene erkjennes, men drivkraften og viljen til å investere her har ikke vært så sterk som forventet. Dette skyldes kostnadsnivået, dvs. høy tomtepris og derpå følgende betydelig snevrere mulighet til å kunne realisere en utbygging. De siste 20 års byutvikling i omformingsområdene har vist at det kun er bolig som har kunnet gi nok volum til å forsvare investeringer i disse områdene. Næringsutvikling i byomformingsområdene er omtrent null og har så å si utelukkende blitt kanalisert til billige og allerede byggemodne tomter på Forus og etterhvert til en viss grad Jåttåvågen og Tananger. Dette har medført en konkurransevridning til fordel for Greenfield områder. På samme måte som det meste av kommunens arealer faller utenfor de nevnte kollektivkorridorer og -knutepunkter og dermed i stor grad også utenfor kommuneplanens byutviklingsstrategi, er næringsutvikling i altfor liten grad problematisert i forhold til eksisterende senterstrukturer. Styrking av Stavanger sentrum har vært en hovedmålsetning i kommuneplanene siden tidlig 90-tall. Dette viktige målet må formuleres tydeligere i denne kommuneplanen (vi viser i tillegg til omtalen av den kommende kommunedelplanen for Stavanger sentrum i neste hovedavsnitt). Stavangers viktigste næringsområder Forus sin betydning som næringsområde er omtalt i planforslaget. Næringsforeningen mener likevel Forus sin betydning og potensiale som landets viktigste næringsområde, md fordel kunne vært framhevet sterkere. Denne sterke næringsmuskelen har både plass og potensial til å bidra enda sterkere til den regionale og nasjonale verdiskapingen i tiden framover, og ytterligere investeringer på Forus vil ha svært høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I tillegg til å bygge ut infrastrukturen (jmf avsnitte ovenfor) vil det derfor være riktig å legge til rette for høyere utnyttelse, flere framtidsrettede næringsbygg, flere boliger, nye servicefunksjoner og et generelt grønnere og triveligere utemiljø på Forus. «Forusvisjonen», utformet i regi av Forus Næringspark, kan tjene som en god rettesnor for den videre utviklingen av området. Det er positivt at Stavanger, Sandnes og Sola har startet arbeidet med en felles kommunedelplan for Forus. Dette arbeidet må prioriteres høyt. Målt i antall arbeidsplasser er Stavanger sentrum regionens nest viktigste næringsområde. I likhet med de fleste andre sentra har Stavanger sentrum de siste årene opplevd stagnasjon/lav vekst i forhold til handlesentra utenfor sentrumsområdet. Derfor er det nødvendig at Stavanger kommune legger til rette for vekst i sentrum. Sentrum må, i sterkere grad enn i dag, betraktes som et viktig næringsområde. Dette bør bety både attraktive uteområder, flere boliger og mer aktiv tilrettelegging for nye arbeidsplasser innen varehandel og andre næringer.

5 I denne sammenheng har Næringsforeningen store forventninger til Kommunedelplanen for Stavanger sentrum som snart skal sendes ut på høring. Denne planen bør danne fundamentet for et enda mer attraktivt og vekstkraftig Stavanger sentrum. Avslutning Avslutningsvis vil Næringsforeningen poengtere at grunnlaget for den framtidige næringspolitikken i Stavanger er nedfelt i ulike planer som Strategisk næringsplan, felles boligstrategi, meldingen om universitetsbyen, sentrumsplanen mfl. Dette et viktige planer som alle bidrar til å følge opp/konkretisere den mer overordnede kommuneplanen. Det er svært viktig at Stavanger kommunes politiske og administrative ledelse systematisk følger opp disse dokumentene i årene som kommer, slik at målet om å være «den storbyregionen med størst konkurransekraft og vediskapingsevne i landet» blir nådd. Næringsforeningen ser fram til et fortsatt godt samarbeid på dette området. Med hilsen Harald Minge Administrerende direktør Næringsforeningen i Stavanger-regionen