Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13"

Transkript

1 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser Utgave: 1 Dato:

2 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Øvre Rotvoll - vurdering miljøkonsekvenser Oppdragsbeskrivelse: Utredning av transportarbeid/ CO2-utslipp ved utvikling av nytt bolig- og næringsområde på Øvre Rotvoll i Trondheim. Oppdragsleder: Meer Diana van der Fag: Analyse Tema Forurensning Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Diana van der Meer Diana van der Meer

3 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 3 FORORD Asplan Viak er engasjert av for å vurdere konsekvenser for CO 2 -utslipp med alternative lokaliseringer av planlagt utbygging på Rotvoll Øvre. Analyse av miljøkonsekvenser kan gjennomføres detaljert ved bruk av transportmodeller eller andre beregningsverktøy. Oppdragsgiver ønsker i denne omgang en forenklet analyse egnet som en innledende vurdering av temaet. I analysen av Miljøkonsekvenser ved en utbygging av Øvre Rotvoll er målet å avdekke egenskapene ved en slik etablering. Er en utvikling av Øvre Rotvoll ønskelig og riktig i et overordnet miljøperspektiv? Miljø er i denne sammenhengen relatert til CO 2 -produksjon knyttet til transport. Vi har brukt nettstedet klimagassregnskap.no som basis for beregningene. Diana van der Meer, Jenny Persson og Kari Skogstad Norddal har deltatt i arbeidet hos Asplan Viak, med førstnevnte som oppdragsleder og kvalitetssikrer. Knut Selberg ved Selberg Arkitekter AS har bidratt med kommentarer og innspill til utredning og notat. Trondheim, 13. juni 2012 Diana van der Meer Oppdragsleder

4 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Om samordnet areal og transportplanlegging Metode - klimagassregnskap.no Arealbruk Reisemiddelfordeling varierer mellom bydelene Transportavstander CO 2 -utslipp I et globalt perspektiv I Trondheimsregionen Utbygging på Rotvoll øvre Alternative lokaliseringer Oppsummering Vedlegg dokumentasjon input til modellen...15

5 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn De siste ti årene har klimagassutslippene fra transportsektoren økt med 18 prosent 1. Veitrafikken er den største utslippskilden. Det er et bredt nasjonalt og internasjonalt mål om å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser på et nivå som er lavt nok til å hindre farlig, menneskeskapt påvirkning av jordens klima. Utslipp av klimagasser er et globalt miljøproblem uavhengig av hvor utslippet skjer. Det kan derfor være vanskelig å se effekten og betydningen av lokale tiltak. Lokale tiltak er imidlertid svært viktig ved at det er den enkeltes valg og livsstil som resulterer i økte klimagassutslipp. Overgang til mer miljøvennlige transportmåter, tekniske tiltak og tiltak for å redusere transportbehovet kan bidra til å redusere klimagassutslippene. Øvre Rotvoll AS ønsker å bygge ut et større område på Rotvoll øvre i Trondheim. Asplan Viak er bedt om å vurdere miljøkonsekvensene ved en utbygging på Øvre Rotvoll sammenlignet med tilsvarende utbygging andre steder i Trondheim og regionen. 1.2 Om samordnet areal og transportplanlegging Riktig lokaliseringen av arbeidsplasser og boliger kan redusere transportens energibruk og forurensninger ved å gi kortere reiseavstander og ved å legge til rette for at en høy andel av reiselengden kan tilbakelegges med miljøvennlig transport. Undersøkelser dokumenterer at byplanforhold som: høy befolkningstetthet sentrumsnær lokalisering av boliger og arbeidsplasser er gunstige for å begrense transportarbeidet i større byer. Prinsippene vil gi dem som bor nær sentrum et stort antall arbeidsplasser og servicetilbud i kort avstand fra boligen. Tyngdepunktet for alle arbeidsplasser og servicetilbud vil dessuten ofte ligge i nærheten av sentrum. Sentrumsnære boliger vil dermed få kortere gjennomsnittsavstand til de arbeidsplassene og servicefasilitetene som ligger i byens ytterområder. Dette gjør at det blir kortere gjennomsnittlige reiselengder blant dem som bor sentralt enn blant dem som bor i utkanten av byen. Korte reiseavstander gjør dessuten at en større del av reisemålene kan nås med sykkel eller til fots. I tillegg er det slik at sentralt lokaliserte arbeidsplasser ofte medfører lavere bilandeler på arbeidsreiser sammenlignet med arbeidsplasser i byens ytterområder. Statistisk sentralbyrå har i forbindelse med Framtidens byer utarbeidet en rapport som viser miljøstandarden i de 13 største byene i landet. Rapporten konkluderer med at de tettest utbygde byene er de mest klima- og miljøvennlige fordi de legger beslag på mindre areal pr. innbygger, har mer miljøvennlig transport, mindre bilbruk og lavere klimagassutslipp enn de mer spredtbygde byene Temaheftet Arealplanlegging og Klima, klimapartnere.no.

6 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser Metode - klimagassregnskap.no Asplan Viak er bedt om å vurdere miljøkonsekvensene ved en utbygging på Øvre Rotvoll sammenlignet med tilsvarende utbygging andre steder. For å få fram konsekvensene er CO 2 - utslipp sammenlignet ved en utbygging på Rotvoll øvre med tall for tilsvarende utbygginger på Tiller/ Sandmoen og i Malvik. CO 2 er den viktigste klimagassen. Veksten i klimagassutslipp er først og fremst knyttet til CO 2 både i Norge og andre land. Transportmodulen på klimagassregnskap.no er benyttet som basis for beregningene. Dette er en gratis web-basert modell for klimagassberegninger for bygg og byggeprosjekter. Modellen gir muligheten til å beregne byggets klimaspor eller karbonfotavtrykk. Utviklingsprogrammene Future Built og Framtidens Byer har i sitt kriteriesett for pilotprosjekter at modellen skal anvendes under planlegging og for å dokumentere at det oppnås ca. 50 % utslippsreduksjon sammenlignet med dagens praksis. Modellen inngår også som del av dokumentasjonskravene for å score poeng i BREEAM-NOR. Metodikken er i tråd med prinsippene i internasjonale (ISO), europeiske (CEN) og norske (NS) standarder for klimagassberegninger, livsløpsanalyser og klimaspor. I dette oppdraget har vi bare beregnet klimagassutslipp fra transport i drift, altså etter området er ferdig utbygd. Klimagassutslipp fra transport etter utbygging av et område er avhengig av forhold som: antall personer som benytter seg av området (bosatte/ ansatte/ besøkende) lokalisering antall turer transportmiddelvalg transportavstander Beregningene i transportmodulen er empiribasert. Det betyr at det er data om faktiske reisevaner registrert gjennom intervjuundersøkelser som ligger til grunn for beregningene. I transportmodulen er det definert en rekke «standardverdier» basert på den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra Vi har i tillegg supplert med prosjektspesifikke data om forventet antall personer som benytter seg av området (bosatte/ ansatte/ besøkende) og lokale data om transportmiddelvalg og transportavstander. Analysen baserer seg på følgende framgangsmåte: 1. Opplysninger om arealbruk oppgis. Forventet bruksareal og antall personer pr m2 innenfor ulike arealkategorier (bolig/ kontor/ forretning). 2. Turproduksjon beregnes ut fra standardverdier for antall turer pr dag inn og ut av området. 3. Reisemiddelfordeling og gjennomsnittlige transportavstander oppgis. CO 2 -utslipp beregnes ut fra nøkkeltall om CO 2 -utslipp og transportarbeid for ulike transportformer. Det pågår en teknologisk utvikling både av mer effektive motorer og bruk av mer miljøvennlig drivstoff (biodiesel, hydrogen, el. etc.). Beregningsmodellen faser automatisk inn bruk av ny teknologi i bilparken slik at utslipp per kjøretøykilometer gradvis blir redusert. Programmet åpner for å variere en rekke variabler. For å få et best mulig sammenligningsgrunnlag mellom områdene har vi bare endret på reisemiddelfordeling og gjennomsnittlig transportavstand for de ulike alternativene. Dette er forholdsvis grove beregninger, som er egnet til innledende vurderinger av klimagassutslipp.

7 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser Arealbruk Figur 1 viser hvilke områder på Rotvoll øvre som er aktuell for utbygging. Oppdragsgiver har gitt oss opplysninger om arealstørrelsen til de enkelte delområder, og fordeling mellom ulike funksjoner. Figur 1: Aktuelle utbyggingsområder (kart hentet fra Mulighetsstudien for området utarbeidet av Selberg Arkitekter m.fl). Tabell 1: Antatt fordeling mellom ulike arealformål Område Totalt antall m2 m2-bolig m2 næring/handel m2 næring/kontor A B C D E F Sum Det er benyttet samme arealstørrelser og fordeling av funksjoner for de alternative lokaliseringene av utbyggingsområdet.

8 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser Reisemiddelfordeling varierer mellom bydelene Reisevaneundersøkelsen fra (RVU) viser at reisemiddelfordelingen varierer mellom bydeler. Kart og grafen i figuren under viser hvordan reisemiddelfordelingen varierer mellom bydelene. Figur 2: Reisemiddelfordelingen varierer mellom bydeler 3. Alle reiser. I sentrum er gang- og sykkelandelen på 51 %, kollektivandelen på 8 % og bilandelen på 41 %. Til sammenligning har Sørbyen gang- og sykkelandelen på 27 %, kollektivandelen på 7 % og bilandelen på 67 % 4. Grafen viser at det er særlig andelen gående og syklende som varierer mellom bydelene. Sentrale bydeler har høyere andel miljøvennlig transport enn områder i byens ytterområder og nabokommune. I beregningene skal det oppgis reisemiddelfordeling for ulike typer reiser; Arbeidsreiser Tjenestereiser Innkjøps- og servicereiser Andre reiser Reisemiddelfordelingen mellom ulike typer reiser er hentet ut fra RVU-en for alle reiser i Trondheim, og er deretter justert forholdsmessig ut fra reisemiddelfordelingen i bydelene/ Malvik. 3 Kilde: Trondheim kommune bearbeidet RVU-data I alle beregninger og grafer er reisemiddel under kategorien «annet» tilordnet bil-reiser. Dette kan eksempelvis være drosje, moped, mc osv.

9 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser Transportavstander For å kunne beregne transportarbeidet i et byområde er det nødvendig med gjennomsnittlige transportavstander fordelt på bil og kollektivreiser. Vi har ikke opplysninger om hvordan de gjennomsnittlige transportavstandene varierer mellom bydeler. For å kunne sammenligne ulike lokaliseringer er opplysninger om gjennomsnittlig reiselengde fra RVU-en benyttet og deretter justert avstanden ut fra avstanden til punktet med kortest gjennomsnittlig reiseavstand for alle bosatte i Trondheim. Tilgjengelighetsberegninger viser at Sluppen er det området som har best biltilgjengelighet i reisetid for bosatte i Trondheim kommune. Transportavstanden er beregnet for reiser internt i Trondheim kommune, selv om det naturlige grunnlaget vil strekke seg utenfor kommunen. For beregningene i Malvik kommune er den gjennomsnittlige reiseavstanden fra RVU-en benyttet. Beregningene baserer seg på data om hvordan befolkningsstruktur og avstander til målepunktet er i dag. Det er usikkert hvordan befolkningsstrukturen vil se ut i fremtiden og hvor tyngdepunktet vil ligge. Det foregår stor boligutbygging øst i byen og det vil naturlig føre til at det i framtiden vil bo flere mennesker innenfor kortere avstand til Øvre Rotvoll enn i dag. Man kan også forvente at både kollektivdekning og vegsystem blir bedre med nyetableringer. Rotvoll ligger relativt sentralt i byen og vil dermed ha en lavere gjennomsnittlig transportavstand enn alternative utbyggingsområder lengre ut fra Midtbyen/ Sluppen. CO2- produksjonen vil øke med økt transportavstand, hvis en legger en stabil reisemiddelfordeling til grunn.

10 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 10 2 CO 2 -UTSLIPP 2.1 I et globalt perspektiv Undersøkelser viser at tetthet påvirker CO 2 -utslippene i en by. Figuren under viser sammenhengen mellom CO 2 -utslipp og befolkningstetthet i ulike byer. Det går fram at CO 2 - utslippene reduseres med økt tetthet. Byer genererer mindre CO 2 pr person i gjennomsnitt enn de nasjonale verdiene. Dette legger føringer på hvordan byer bør utvikles framover. Økt tetthet og fokus på samordnet areal og transportplanlegging vil være viktig. Figur 3: Land og byers gjennomsnittlige CO 2- utslipp pr innbygger 5. Figur 4: Sammenhengen mellom CO 2 -utslipp og tetthet i ulike byer i Europa 6. 5 Kilde: McKinsey & co 2008 og World Recources Institute 2009.

11 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser I Trondheimsregionen Samlet klimagassutslipp for Trondheim var tonn CO 2 -ekvivalenter i Dette tilsvarer 2,95 tonn CO 2 pr innbygger. Mobile kilder/ trafikk sto for nesten halvparten av klimagassutslippet i 2006 i Trondheim 7. Beregningene av CO 2 -utslipp avhenger av reisemiddelfordeling og gjennomsnittlige reiseavstander. Midtbyen i Trondheim er et område som har den mest miljøvennlige reisemiddelfordelingen i Trondheimsregionen. Her er det lavest bilandeler, og høye gang-, sykkel- og kollektivandeler. Samtidig er det korte gjennomsnittlige reiseavstander. For å vise effektene på CO 2 -utslipp ved å lokalisere bolig og arbeidsplasser sentralt i en region, er det kjørt en beregning med en lokalisering i Midtbyen sammenlignet med en lokalisering i Malvik. I praksis vil det ikke være mulig å lokalisere en så stor utbygging i Midtbyen, men beregningen er gjort for å vise spennet på skalaen for CO 2 utslipp. Grafen under viser at en lokalisering i sentrum kan halvere CO 2 utslippene sammenlignet med en lokalisering i en nabokommune. Figur 5: Grafen viser beregnet tonn CO 2-ekvivalenter/ år som følge av et område tilsvarende Rotvoll øvre utbygd i Midtbyen sammenlignet med Malvik. 2.3 Utbygging på Rotvoll øvre Området Rotvoll Øvre ligger mellom det som i reisevaneundersøkelsen blir omtalt som bydelene Indre øst og Ytre øst. Det er en forholdsvis stor variasjon i gang- og sykkelandelene mellom disse bydelene i dag. I beregningene under er det antatt at reisemiddelfordelingen til Rotvoll øvre tilsvarer snittet mellom reisemiddelfordelingen til naboområdene Kilde:

12 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 12 Figur 6: Grafen viser beregnet tonn CO 2-ekvivalenter/ år som følge av et område tilsvarende Rotvoll øvre utbygd i bydelene Indre øst, Ytre øst eller på Rotvoll øvre. Verdien til Øvre Rotvoll er interpolert mellom verdier til indre øst og ytre øst I beregningene er dagens reisemiddelfordeling lagt til grunn. Det er vanskelig å si sikkert hvordan en framtidig reisemiddelfordeling vil være. Grafen under viser hvordan beregnet utslipp for Rotvoll varier med reisemiddelfordelinger tilsvarende indre øst og ytre øst sammenlignet med en gjennomsnittlig reisemiddelfordeling for området. Beregnet tonn CO 2 -ekvivalenter/ år varierer med +/- 8 %. Figuren sier noe om følsomheten i beregningene og hvordan CO 2- utslippene vil variere ut fra hvilken reisemiddelfordeling som oppnås etter en ferdig utbygging. Svært aktiv satsning på miljøvennlig transport kan i framtiden medføre en reisemiddelfordeling på nivå med sone Indre øst, og dermed CO 2 utslipp ned mot nivå som beregnet med reisemiddelfordelingen for sone Indre øst. Lite fokus på Miljøvennlig transport kan gi reisemiddelfordeling mer som i sone Ytre øst, og dermed CO 2 -utslipp opp mot nivå som beregnet med reisemiddelfordelingen for sone Ytre øst, se Figur 7. Figur 7: Grafen viser variasjon i beregnet tonn CO 2-ekvivalenter/ år ved variasjoner i RVU-andeler lagt til grunn. Verdier til Øvre Rotvoll er interpolert mellom Indre og Ytre øst

13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 13 Rotvoll øvre har lengre avstand til sentrum enn sonen Indre øst. Dette gjør at en ikke kan forvente like høye gangandeler som i områder nærmere sentrum. Det er liten høydeforskjell mellom Rotvoll øvre og Midtbyen, noe som er med på å legge godt til rette for å bruke sykkel på reiser til/ fra området. Utvikling av en god grønn infrastruktur/ gang- og sykkelnett gjennom Rotvoll Øvre vil også kunne bidra til en økning i sykkelandelen, både for Rotvoll Øvre og for sone Ytre øst. Rotvoll øvre ligger øst for kollektivbuens avgrensning på Strindheim. Bystyret har nylig vedtatt Miljøpakke II. Et av punktene i vedtaket sier at: «Det opprettes kollektivknutepunkt med gode forhold for omstigning mellom sentrumsrettede kollektivruter og tverrforbindelser på Sluppen i sør og på Strindheim/ Rotvoll i øst. Dette vil åpne for bedre kollektivtilbud langs Omkjøringsveien, bedre sammenheng mellom ulike ruter og legge til rette for en fremtidig kollektivring. Byåsen tunnel vil åpne for en ytterligere utvidelse av kollektivtilbudet øst/vest». En utbygging i området vil gi økt kundegrunnlag i området for kollektivtrafikken. I tillegg vil etablering av kollektivknutepunkt i nærområdet og bedre tverrforbindelse mellom Sluppen og Strindheim/ Rotvoll gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt til/ fra området. Sammen med restriktive tiltak for biltrafikken kan dette gi høyere kollektivandeler enn med dagens kollektivbetjening av området. En forbedring av kollektivtilbudet til Øvre Rotvoll vil også kunne komme sone Ytre Øst til gode og dermed kunne gi en økning i kollektivandelen til dette området. 2.4 Alternative lokaliseringer For å få et sammenligningsgrunnlag til en lokalisering av en utbygging på Øvre Rotvoll er det også beregnet forventet CO 2 - utslipp ved alternative lokaliseringer av et tilsvarende utbyggingsområde på Tiller/ Sandmoen og i Malvik. Figur 8: Grafen viser beregnet tonn CO 2-ekvivalenter/ år ved alternative lokaliseringer av et utbyggingsområde tilsvarende Rotvoll øvre. Søylene for Rotvoll øvre varierer med reisemiddelfordeling (indre øst snitt- ytre øst). Grafen viser at de to alternative lokaliseringer av et utbyggingsområde tilsvarende Rotvoll

14 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 14 øvre vil medføre økt CO 2 -utslipp. Uavhengig av hvilken reisemiddelfordeling som legges til grunn for Rotvoll øvre kan det forventes lavere CO 2 -utslipp her enn dersom det bygges ut på Tiller/ Sandmoen eller Malvik. En større utbygging tilsvarende Rotvoll øvre i Malvik vil kunne generere % høyere CO 2 -utslipp enn på Rotvoll med dagens reisemiddeltall og gjennomsnittlige reiseavstander. 3 OPPSUMMERING I Trondheim er det i dag fokus på fortetting og lokalisering av rett virksomhet på rett sted i byplanleggingen. Denne rapporten viser effektene for CO 2 -utslipp ved ulike lokaliseringer av et utbyggingsområde tilsvarende Rotvoll øvre. Alle beregninger og vurderinger er gjort på et overordnet nivå med i hovedsak reisemiddelfordeling og gjennomsnittlige reiseavstander som variabler. Beregningene viser likevel klare tendenser. Ved en utbygging på Rotvoll øvre kan det forventes lavere CO 2 - utslipp enn ved tilsvarende utbygginger i andre deler av byen eller Malvik (et eksempel på lokalisering i en nabokommune). Alle beregningene er gjort i dagens situasjon med dagens utbyggingsmønster og reisemiddelfordeling i Trondheim og Malvik. I framtiden er det forventet en betydelig vekst på østsiden av byen både i Trondheim og Malvik. De gjennomsnittlige reiseavstandene i byen og regionen kan endres noe ved at tyngdepunktet flyttes østover. I så fall vil det kunne forventes lavere CO 2 -utslipp på Rotvoll øvre enn det beregningene for dagens situasjon viser. Reisemiddelfordelingen for et nytt område kan være vanskelig å fastslå. Rapporten viser beregninger for tre ulike nivå for framtidige bilandeler på Rotvoll øvre. Resultatene viser at det er en forskjell på +/- 8 % avhengig av hvilken reisemiddelfordeling som legges til grunn for beregningene. Det viser at for å minimere klimagassutslippene bør det også være en aktiv satsning for å legge til rette for miljøvennlig transport ved en eventuell utbygging av Rotvoll øvre. Det må legges til rette for gående, syklende og kollektivreisende, slik at dette blir dominerende reisemiddel i området for. Sammen med høy tetthet og god beliggenhet i Trondheim er dette forhold som vil gi lave klimagassutslipp pr innbygger knyttet til transport.

15 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 15 4 VEDLEGG DOKUMENTASJON INPUT TIL MODELLEN

16 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 16 Trondheim indre øst Rotvoll Øvre -snitt

17 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 17

18 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 18 Trondheim Ytre øst Tiller/ Sandmoen

19 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 19 Malvik

20 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 20

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105 Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave: 1 Dato:24-08-2105 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave/dato: 1/ 24.

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Helse Møre og Romsdal HF. Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon. Utgave: 1 Dato:

Helse Møre og Romsdal HF. Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon. Utgave: 1 Dato: Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon Utgave: 1 Dato: 2012-06-05 Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Tilgjengelighetsanalyser

Detaljer

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog Lokalisering og knutepunktutvikling Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog Helt på jordet? Kilde:dronefoto.no Side 2 Eller helt etter boka? Side 3 Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikk-mengder Reiseatferd

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport -

Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport - Fagseminar transportanalyser i byområder Framtidens Byer Porsgrunn 28.08.2012 Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport - Eivind Selvig, Civitas. Klimagassregnskap.no er utviklet av Civitas,

Detaljer

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet

Detaljer

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser 30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av

Detaljer

Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk

Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk 19.11.2009 Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Work-shop Kollektivtrafikk ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen)

Detaljer

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING Utgave: 2 Dato: 2014-07-10 www.asplanviak.no Tilgjengelighetsanalyser Rapport

Detaljer

Notat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Saksnr.: /323

Notat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Saksnr.: /323 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata Notat Saksnr.: 201007323/323 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: KADA Til: Byrådsavdeling byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 24.08.2016

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013 Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen Juni 2013 Forord Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Statsbygg, prosjekt nytt bygg for Brønnøysundregistrene.

Detaljer

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN PLAN 2599P BOGANESVEIEN 10-12 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Boganesveien 10-12 Rapporttype Mobilitetsplan Dato 31.08.16 rev. 23.05.17 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING...

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4

1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4 Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 537415 Bragernes kvartal revisjon av trafikknotat Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Egnet for analyse av områder?

Egnet for analyse av områder? www.klimagassregnskap.no Transportmodulen Egnet for analyse av områder? FutureBuild verksted 16.04.12 Njål Arge, Civitas www.klimagassregnskap.no Web-portal Beregningsmodell Utslippsfaktorer (LCA, teknologiutvikling,

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling

Detaljer

Bærekraftig byplanlegging

Bærekraftig byplanlegging Bærekraftig byplanlegging Plan og bygningsloven 1 1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Bærekraft og miljø Et miljøprosjekt

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

30. november 2009. Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009

30. november 2009. Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009 30. november 2009 Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009 Program 10.00 10.15 Velkommen v/ Jan Martinsen SVV 10.15 11.00 Om ATP-modellen v/ Kari Skogstad Norddal 11.00 11.30 Klimanøytral bydel Brøset v/

Detaljer

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene

Detaljer

NOTAT 04.02.2015. Mini-RVUer 2014. Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2

NOTAT 04.02.2015. Mini-RVUer 2014. Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2 NOTAT 04.02.2015 Mini-RVUer 2014 Februar - Mai - August - November Sammenligning med nasjonal RVU 2009/10 Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2 2.

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren?

Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren? Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren? Klimaomstilling 2018, i Sogndal 26. april 2018 Aud Tennøy Siv.ing. og PhD By- og regionplanlegging

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø

Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø FutureBuilt Fagutviklingsprogram: MILJØVENNLIG TRANSPORT 1. desember 2009 Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø Njål Arge Civitas AS www.klimagassregnskap.no for bygg Utvikletpåoppdragfraogisamarbeid

Detaljer

Statens vegvesen. Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Utgave: 1 Dato: 2008-10-13

Statens vegvesen. Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Utgave: 1 Dato: 2008-10-13 Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim Utgave: 1 Dato: 2008-10-13 Vedleggsrapport - Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim 2 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning. Utgave: 2 Dato:

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning. Utgave: 2 Dato: Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning

Detaljer

Brukernettverksmøte for ATP-modellen

Brukernettverksmøte for ATP-modellen Brukernettverksmøte for ATP-modellen 7. februar 2012 Program 10.00 10.15 10.15 10.45 10.45 11.30 11.30 12.00 12.00 13.00 13.00 14.00 14.00 14.45 15.00 16.00 Velkommen Om ATP-modellen og ulike eksempler

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

ATP-modellen Eksempler på praktisk bruk

ATP-modellen Eksempler på praktisk bruk 10.02.2011 ATP-modellen Eksempler på praktisk bruk Kari Skogstad Norddal Asplan Viak GIS-samarbeidet i Buskerud, Vestfold og Telemark: Bruk av GIS i transportplanlegging i byer og tettsteder. ATP-modellen:

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

Bæringenes reisevaner

Bæringenes reisevaner Bæringenes reisevaner Tre av fire reiser foregår innenfor kommunens grenser. Bilandelen er høy, også på de korte reisene. Sykkelandelen er lav, men høyest blant unge. Nesten seks av ti reiser i løpet av

Detaljer

Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer!

Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer! Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer! Tusen tonn CO 2 -ek SSB- statistikk for CO 2 -utslipp i Trondheim

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -

Detaljer

NOTAT TRANSPORTARBEID

NOTAT TRANSPORTARBEID Oppdragsgiver: Helse Møre og Romsdal Oppdrag: 529884 Tilgjengelighetsanalyser Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Del: Dato: 2012-11-25 Skrevet av: Kari Skogstad Norddal Kvalitetskontroll: Bjørn

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN Beregnet til Kongsberg kommune Dokument type Rapport Dato 2013-09-12 RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN Revisjon 0 Dato 2013-09-18 SDG Utført av Kontrollert av KIS Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK Oppdragsgiver: Langholmen Egersund AS Oppdrag: 529990 Trafikkanalyse rv. 502/Gml Eigerøyv Del: Dato: 2012-06-15 Skrevet av: Ivar Fett Kvalitetskontroll: Gorm Carlsen FAGRAPPORT TRAFIKK INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626

Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626 Oppdragsnavn: Høringsuttalelse kommuneplan Nannestad Oppdragsnummer: 619018-01 Utarbeidet av: Simen Stori Dato: 24.09.2018 Tilgjengelighet: Åpen Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626 1.

Detaljer

DETALJERTE RESULTAT FOR DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING

DETALJERTE RESULTAT FOR DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING Oppdragsgiver: Helse Møre og Romsdal Oppdrag: 529884 Tilgjengelighetsanalyser Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Del: Dato: 212-11-16 Skrevet av: Kari Skogstad Norddal Kvalitetskontroll: Espen

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren?

Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren? Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren? Fagseminar miljøstrategi, Hordaland fylkeskommune, 5.6.2013 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder,

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune prioriterer følgende områder for

Detaljer

P L AN 0540 S O L A S YK E H J E M M O BI LI TE TS P L AN

P L AN 0540 S O L A S YK E H J E M M O BI LI TE TS P L AN P L AN 0540 S O L A S YK E H J E M M O BI LI TE TS P L AN Oppdragsgive r Sola kommune Rapporttype Mobilitetsplan Dato 06.08.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Helge Bjørnevi k Kontrollert av Ivar Egge Innhold

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Arealplanlegging og reisevaner

Arealplanlegging og reisevaner Fokus på Østlandet - mest Oslo tettsted, men også tall fra andre storbyområder i landet Arealplanlegging og reisevaner Byutvikling og transport utfordringer i Østlandsområdet Utfordring: Forventet tettstedsvekst

Detaljer

Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune

Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Utgave: 1 Dato: 2008-11-25 Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Miljøpakke for Transport i Trondheim. Juni 2011 Henning Lervåg Prosjektleder

Miljøpakke for Transport i Trondheim. Juni 2011 Henning Lervåg Prosjektleder Miljøpakke for Transport i Trondheim Juni 2011 Henning Lervåg Prosjektleder 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utfordringer: Byvekst Klimautfordringer 5 000 4 500 4 000 Årlig befolkningsvekst

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor?

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Innlegg på kollektivkonferanse i Kristiansand 19.04.12 v/torbjørn Finstad,, leder av kollektivgruppen i Miljøpakken Ansvarsdeling,

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Temamøte ATP og gangtrafikk

Temamøte ATP og gangtrafikk 29.11.2010 Temamøte ATP og gangtrafikk Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Brukernettverket for ATP-modellen Program 10.00-11.00 Om nasjonal strategi for gående v/ Guro 11.00-11.30 Bruk av ATP-modellen i

Detaljer

Lørenskog kommune. Trafikkvurderinger Ødegården. Utgave: 2 Dato: 2015-04-17

Lørenskog kommune. Trafikkvurderinger Ødegården. Utgave: 2 Dato: 2015-04-17 Trafikkvurderinger Ødegården Utgave: 2 Dato: 2015-04-17 Trafikkvurderinger Ødegården 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Trafikkvurderinger Ødegården Utgave/dato: 2 / 17. apr. 2015 Arkivreferanse:

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Lokalisering av en kontorbedrift i Kristiansand 4.11.2013

Lokalisering av en kontorbedrift i Kristiansand 4.11.2013 Lokalisering av en kontorbedrift i Kristiansand 4.11.2013 1 DOKUMENTINFORMASJON: Oppdragsgiver: Vest-Agder Fylkeskommune Rapporttittel: Lokalisering av en kontorbedrift i Kristiansand Utgave/dato: 3 /

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

NOTAT OPPDATERING TRAFIKKBEREGNINGER

NOTAT OPPDATERING TRAFIKKBEREGNINGER Oppdragsgiver: Tyrifjorden Brygge AS Oppdrag: 521184 Verifikasjon trafikktall Tyrifjorden Brygge Del: Dato: 2009-04-22 Skrevet av: Even Lind Kvalitetskontroll: OPPDATERING TRAFIKKBEREGNINGER INNHOLD 1

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING MHT ØSTLIGE BYDELER I TRONDHEIM

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING MHT ØSTLIGE BYDELER I TRONDHEIM SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING MHT ØSTLIGE BYDELER I TRONDHEIM Professor Tor Medalen Institutt for byforming og planlegging NTNU Trondheim 17.12.2014 INNLEGGETS DISPOSISJON Utfordringen hvordan

Detaljer

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Penny Næringseiendom Rapporttype Mobilitetsplan 2015-06-30 GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (13) GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen. Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen. Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fremtidens byer, verksted areal og transport 22. august 2008 Belønningsordningen

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet

Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet jorgen.brun@kmd.dep.no Bedre byluft-forum 23. september 2014 Innledning Areal- og transportplanlegging et virkemiddel i arbeidet med lokal luftkvalitet?

Detaljer

NOTAT. Øya - Trafikkutredning

NOTAT. Øya - Trafikkutredning NOTAT Oppdragsgiver Tronrud Eiendom, Ellen Grønlund Oppdrag: Dato: 26.5.2014. Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Kristin Strand Amundsen - Asplan Viak AS Planområdet ligger i nordre del av Hønefoss senter,

Detaljer

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnundersøkelser ved

Detaljer

Klimaeffekter av knutepunktfortetting. Tormod Wergeland Haug

Klimaeffekter av knutepunktfortetting. Tormod Wergeland Haug Klimaeffekter av knutepunktfortetting Tormod Wergeland Haug Analysen HUT-modellen (Hållbara urbana transporter) 2 delmodeller storsonemodell og kostnadsmodell Uppsala som case Basert på SAMPERS-data Supplert

Detaljer

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum. 4 ATP- modell for sykkel ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik Miljø- og transportpakke i Trondheim Ordfører Rita Ottervik Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

Smarte reisevaner. OSU Bjørvika. Mobilitetsplanlegging - 02.03.2011. Sivilingeniør Paal Sørensen. VISTA Utredning AS

Smarte reisevaner. OSU Bjørvika. Mobilitetsplanlegging - 02.03.2011. Sivilingeniør Paal Sørensen. VISTA Utredning AS Smarte reisevaner OSU Bjørvika Sivilingeniør Paal Sørensen Mobilitetsplanlegging - 02.03.2011 Begreper Mobility Management handler særlig om myke tiltak for å begrense bilbruken. Hensikten er å påvirke

Detaljer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat som bygget Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/08.04.2015/versjon 1 Supplert av Civitas på transport, 26.10.2015, Njål Arge/Elin

Detaljer

Rett virksomhet på rett sted

Rett virksomhet på rett sted Stipendiat Kathrine Strømmen NTNU Trondheim Institutt for by- og regionplanlegging 1 Virksomheters transportskapende egenskaper 1.1 ABC-metoden ABC-metoden er en metode for lokalisering av bedrifter som

Detaljer