Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato:

2 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Regulering Sætre Utarbeidelse av planforslag Regulering Sætre Plan By- og tettstedsutvikling Detaljplan (PBL) Kirsten Hegsvold Hanne B Norli

3 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Hurum kommune for å gjøre en handelsanalyse som belyser forholdet mellom omsetning i Sætre og forbruket i befolkningen. Kirsten Hegsvold har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Hanne B. Norli har vært kvalitetssikrer. Sandvika, Kirsten Hegsvold Oppdragsleder

4 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Noen definisjoner Dekningsgrad og gjennomsnittlig forbruk Markedsområde Varegrupper Beregningsgrunnlag Analyser Hurum og Sætre Dekningsgrader og gjennomsnittlig forbruk Markedspotensial Forventet etterspørselsvekst Konklusjon...15 Vedlegg Referanser...17

5 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 5 1 BAKGRUNN Asplan Viak er engasjert av Hurum kommune for å utarbeide forslag til områderegulering for Sætre sentrum øst. Hurum kommune er planmyndighet og forslagsstiller til planen. Planen skal legges til grunn for en langsiktig stedsutvikling i Sætre, gi en avklaring på volum av bebyggelse som kan etableres innefor området, og hvilke funksjoner det skal tilrettelegges for. I planområdet skal det kunne tilrettelegges for et bredt spekter av sentrumsfunksjoner. I den forbindelse skal det utarbeides en handelsanalyse som belyser forholdet mellom omsetningen i Sætre og forbruket i befolkningen, for blant annet å avdekke om det er handelslekkasje innen spesielle varegrupper i tettstedet. I dag er cirka 660 m 2 bygget ut til dagligvare. I reguleringsplanen for Sætre sentrum øst legges det opp til 3460 m 2 med dagligvare. I tillegg planlegges det med 3200 m 2 med handel/kontor. Det som er planlagt av fremtidig ny handel blir da 2800 m 2 med dagligvare og 3200 m 2 med uspesifisert handel. 2 NOEN DEFINISJONER 2.1 Dekningsgrad og gjennomsnittlig forbruk Dekningsgraden for varehandel er definert som forholdet mellom omsetning i en handelssone og samlet forbruk for bosatte i samme sone, uttrykt i prosent. Som regel er handelssonene gitt av kommunegrensene, men det kan også gjøres beregninger på et mer detaljert nivå i form av større tettsteder. Forholdet mellom omsetning og forbruk i hver enkelt sone kan si noe om eventuelle handelslekkasjer sonene i mellom. Dekningsgrad kan beregnes både for varehandelen samlet, og for utvalgte varegrupper, etter følgende formel: Gjennomsnittlig forbruk pr person kan beregnes med utgangspunkt i totalomsetningen for en større region, fordelt på antall bosatte i samme region. Dekningsgrad rundt 100 prosent betyr at det er god balanse mellom handel og forbruk. Det er gjerne kommuner som har regionssentre som har dekningsgrader på over 100 prosent. Generelt vil de fleste kommuner ligge noe under 100 prosent. Lav dekningsgrad betyr at det er en handelslekkasje til andre soner. Høy dekningsgrad betyr at sonen tiltrekker seg handlende fra andre soner.

6 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 6 Omsetningsstatistikk innhentes fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), som leverer dette på kommunenivå og postsonenivå for forskjellige varegrupper. Statistikk på postsonenivå leveres kun dersom det er minst tre aktører innenfor samme bransje i den aktuelle postsone. 2.2 Markedsområde Et markedsområde er det geografiske nedslagsfeltet til en handelsvirksomhet, og defineres av bosetningsmønster, virksomhetens størrelse i form av omsetning, og innslag av konkurrerende virksomheter i nærheten. Handelstilbudets vareutvalg er også avgjørende, da folks reisevillighet varierer for ulike varegrupper. Gitt en kjent handelsutbygging (handelsareal) og varetypesammensetning kan man beregne handelstilbudets forventede årlige omsetning, og tilhørende kundegrunnlag for å nå denne omsetningen (antall kunder/personer). Kundegrunnlaget legges til grunn for å beregne handelstilbudets geografiske markedsområde, og vurdere konkurranseforhold i forhold til andre tilbud i nærheten. Det er flere større handelstilbud utenfor Hurum kommune. Noen av de viktigste er Rortunet i Røyken kommune og Drammen sentrum. Rortunet er det nærmeste større handelstilbudet for bosatte både i Sætre og i resten av kommunen. For bosatte i Sætre er det gjennomsnittlig 16 km til Rortunet og 27 km Drammen sentrum, mens det for bosatte i Tofte er 38 km til Rortunet og 44 km til Drammen sentrum. Vi har valgt å definere markedsområde som kommunene Hurum, Røyken, Sande, Svelvik, Lier, Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker, samt tettstedene Sætre og Tofte, fordi en del av handelen gjøres i nabokommunene. I analysen har vi omtalt disse kommunene som Nedre Buskerud-regionen. Figur 1. Kart som viser større handelskonsentrasjoner i nabokommunene til Hurum. Nærmeste større tilbud er Rortunet i Røyken kommune og Drammen sentrum.

7 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Varegrupper Detaljvarehandel er summen av dagligvarer, utvalgsvarer og plasskrevende varer. Dagligvarer er i hovedsak matvarer, mens utvalgsvarer omfatter mange ulike varer, blant annet klær, sko, husholdningsapparater, sportsutstyr og møbler. Som plasskrevende varer regnes blant annet blant annet møbler, hvitevarer, byggevarer og hagesenter. Vi tar ikke med plasskrevende varer som egen kategori i analysen, fordi utbyggingen primært gjelder dagligvarer og utvalgsvarer. Omsetning i varehandelen defineres med bakgrunn i bransjekoder basert på NACEstandarden, en internasjonal standard for registrering av private og offentlige virksomheter. Bruk av NACE-standarden gjør det mulig å skille på omsetning for ulike varegrupper. Se vedlegg 1 for hva som inngår i de forskjellige varegruppene i beregningene. 2.4 Beregningsgrunnlag I beregningene har vi lagt til grunn omsetningsstatistikk for henholdsvis detaljvarer, dagligvarer og utvalgsvarer for Omsetningsstatistikken er levert av Statistisk Sentralbyrå, og er basert på regnskapstall innrapportert til Brønnøysund-registeret. Handelsområder i Hurum definert etter postnummer: Område Postnummer Sætre 3475 Tofte ANALYSER 3.1 Hurum og Sætre Sætre er kommunesenter i Hurum, og har et handelstilbud innen dagligvarer og noen utvalgsvarer, i tillegg til offentlige service- og tjenestetilbud. Det bor 9000 personer i Hurum kommune per Kommunen består av fire tettsteder, Sætre og Tofte er de to største, mens Klokkarstua og Holmsbu er vesentlig mindre. Tabell 1. Folkemengde i Sætre og andre tettsteder i Hurum per (kilde SSB) Tettsteder Befolkning Sætre og Storsand Tofte og Filtvet Klokkarstua og Verket 800 Holmsbu, Kana og Rødtangen 1 100

8 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 8 I analysen inkluderer vi Storsand, fordi deres nærmeste handelssted er Sætre. De to områdene omtales som Sætre. I andre del av analysen tar vi med den planlagte utbygging på Storsand og i Sætre, fordi den vil øke etterspørselen i Sætre. Figur 2. Kart over Hurum kommune, med tettsteder/tettbebyggelse, sentrumsområder og handelstilbud

9 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Dekningsgrader og gjennomsnittlig forbruk Basert på SSB s omsetningsstatistikk og befolkningsstatistikk for 2009 har vi beregnet gjennomsnittlig forbruk pr person i Nedre Buskerud-regionen for henholdsvis detaljvarer, dagligvarer og utvalgsvarer. Tabell 2. Samlet omsetning pr kommune i Nedre Buskerud-regionen i 2009 for detaljvarer, dagligvarer og utvalgsvarer (tall i 1000 kr) Kommune Antall bosatte Detaljvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum Drammen Lier Øvre Eiker Nedre Eiker Sande Svelvik Røyken Sum Kilde: Omsetningsstatistikk 2009 og befolkningsstatistikk 2009, SSB Vi ser på samlet omsetning i kommunene for de tre gruppene detaljvarer, dagligvarer og utvalgsvarer. For Hurum var det størst omsetning av dagligvarer, som er en underkategori av detaljvarer. For å finne forbruket per person tar vi omsetning i kroner og deler på totalt antall bosatte i de åtte kommunene i Nedre-Buskerud regionen. Gjennomsnittlig forbruk per person av dagligvare blir da nesten kroner. Tabell 3. Gjennomsnittlig forbruk per innbygger for bosatte i Nedre Buskerud-regionen i 2009 (tall i kr) Varegruppe Forbruk Detaljvarehandel Dagligvarer Utvalgsvarer Dekningsgraden indikerer om det er handelsoverskudd eller handelsunderskudd i kommunen. I Hurum var dekningsgraden 75 prosent for dagligvarer, som betyr at det er handelsunderskudd i kommunen, og at folk reiser til andre kommuner for å handle. For utvalgsvarer var det en dekningsgrad på kun 26 prosent, som betyr at en stor del handles utenfor kommunen. Drammen og Nedre Eiker har dekningsgrader på over 100 prosent, som betyr at de tiltrekker seg handlende fra andre kommuner.

10 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 10 Tabell 4. Dekningsgrad for dagligvarer og utvalgsvarer i Hurum og andre kommuner i Nedre Buskerud-regionen Kommune Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum 75 % 26 % Drammen 113 % 144 % Lier 97 % 92 % Øvre Eiker 78 % 45 % Nedre Eiker 115 % 145 % Sande 81 % 45 % Svelvik 71 % 30 % Røyken 93 % 43 % Beregningene viser at bosatte i Hurum kommune gjør store deler av sine innkjøp i andre kommuner. Mange må reise relativt langt for å foreta disse innkjøpene, som for eksempel til Rortunet eller Drammen sentrum. Tabell 5. Omsetning i tettstedene Sætre og Tofte (tall i 1000 kr) Varegruppe Sætre Tofte Detaljvarehandel Dagligvarer Utvalgsvarer Estimert omsetning, da det er færre enn tre aktører i tettstedet Tabell 6. Dekningsgrad for tettstedene Sætre og Tofte Tettsted Dagligvarer Utvalgsvarer Sætre 58 % 18 % Tofte 97 % 50 % Tabell 6 viser at dekningsgraden for både dagligvarer og utvalgsvarer er lavere i Sætre enn for Tofte. Tofte har nesten ingen handelslekkasje for dagligvarer. Halvparten av utvalgsvarene handles andre steder enn i Tofte. For utvalgsvarer er det en stor handelslekkasje til nabokommunene, og for denne varegruppen vil det være marked for flere aktører i Hurum kommune. For dagligvare er det også plass til et større tilbud. Det er mye sommerturisme i Hurum. I 2009 var det 2283 fritidsboliger i Hurum kommune (Statistikkbanken, SSB). Dette er over 50 prosent av boligmassen. Den høye andelen fritidsboliger fører til betydelig befolkningsøkning i kommunen i sommerhalvåret, noe som påvirker fordelingen av handelsomsetningen gjennom året. Omsetningen i sommermånedene juli og august (4. termin) ligger 36 prosent over gjennomsnittet for dagligvarer. Dette påviker beregningene av dekningsgraden. Dersom vi hadde korrigert for omsetningstallene for 4. termin, så hadde dekningsgraden blitt lavere. For Sætre er handelslekkasjen større enn for Tofte og kommunen sett under ett, noe som kan ha sammenheng med at det er kortere avstand fra Sætre til handelstilbud i

11 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 11 nabokommunene enn for resten av befolkningen i Hurum, i tillegg til at eksisterende handelstilbud er for lite i forhold til markedsgrunnlaget. Det er marked for flere etableringer innen denne varegruppen i Sætre. 3.3 Markedspotensial Det er gjort en beregning av markedspotensialet dersom Hurum og Sætre har full egendekning på handel for henholdsvis dagligvarer og utvalgsvarer (100 prosent markedsandel). Tabell 7. Markedspotensial for dagligvarer og utvalgsvarer i Hurum og Sætre (tall i 1000 kr) Omsetning i dag Ved 100 % markedsandel Differanse Område Dagligvarer Utvalgsvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum Sætre For å beregne hvor stort handelsareal som potensielt kan utbygges for å nå 100 prosent markedsandel i henholdsvis Hurum og Sætre benyttes erfaringstall for omsetning pr m 2 salgsareal 1 : Dagligvarer: kr pr m 2 Utvalgsvarere: kr pr m 2 Vi har brukt kr pr m 2 for dagligvarer og kr pr m 2 for utvalgsvarer. Vi antar at det ikke blir noen vesentlig økning i arealeffektiviteten for salgsarealene. Tabell 8. Utbyggingspotensialer i Hurum og Sætre for dagligvarer og utvalgsvarer (i m 2 ) Område Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum Sætre Beregningene viser at det kan være grunnlag for å etablere nærmere 1100 m 2 dagligvarehandel og 2800 m 2 utvalgsvarehandel i Sætre. 3.4 Forventet etterspørselsvekst Det forventet at hver enkelt av oss vil handle forholdsvis mer (forbruksvekst) som følge av velstandsutvikling og utvidet tilbud. Forbruksveksten for husholdninger har vært stor de siste årene, mellom 4-5 prosent økning per år, men for år 2008 og 2009 var veksten mye lavere. Den var 1,6 prosent i 2008 og 0,2 prosent i 2009, som kan ha sammenheng med finanskrisen. 1 Kvarud analyse på oppdrag for Rogaland fylkeskommune, 2007

12 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 12 I 2010 var veksten i husholdningskonsumet 3,7 prosent. SSB lager prognoser for utviklingen i husholdningers forbruk. De siste prognosene anslår en vekst på 3,4 prosent i 2011, 5,1 prosent i 2012, 5,5 prosent i 2013 og 4,5 prosent i 2014 (SSB, 2011). Vi velger å bruke et forsiktig anslag på forbruksveksten med 2 prosent per år i analyseperioden. Det vil gi en samlet vekst på 22 prosent frem til Befolkningsfremskrivning basert på prognoser fra SSB SSBs befolkningsframskrivning med middels nasjonal vekst (MMMM) ligger til grunn for beregning av befolkningsutviklingen i regionen. Framskriving etter middels vekst baserer seg på mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og nettoinnvandring. Framskrivningene gjøres på kommunenivå. For å få de på tettstedsnivå har vi brukt samme fordeling som i Befolkningen i Sætre forventes å øke til litt over 4000 innbyggere i 2019, som gir en befolkningsvekst på 4,2 prosent (tabell 9). Tabell 9. Befolkningsframskriving for markedsområdet i 2019 Område Befolkning 2009 Befolkning 2019 Hurum Sætre Kilde: Befolkningsframskrivninger, SSB Vi analyserer størrelsen på arealbehovet basert på SSB sine framskrivinger av befolkningen og en forbruksvekst på 2 prosent per år. Tabell 10. Forventet forbruk i 2019 (tall i 1000 kr), basert på 4 % befolkningsvekst og 2 % forbruksvekst per år Dagens forbruk Estimert forbruk i 2019 Økning Område Dagligvarer Utvalgsvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum Sætre Det gir grunnlag for 688 m 2 med ny dagligvare og 929 m 2 med utvalgsvarer i Sætre, som vi ser i tabell 11. Tabell 11. Utvidelsesbehov basert på SSBs befolkningsfremskrivning og forbruksvekst på 2 % per år (i m 2 ) Område Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum Sætre

13 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Følsomhetsanalyse med høyere forbruksvekst og utbygging på Storsand og i Sætre Vi har brukt et forsiktig anslag på forbruksveksten. Vi kan holde på befolkningsveksten fra middels alternativet til SSB, som er 4,2 prosent og justere forbruksveksten til 4 prosent per år. Det gir en forbruksvekst på 48 prosent for den tiårsperioden vi ser på ( ). Utvidelsesbehov for dagligvare blir 1381 m 2 og 1865 m 2 for utvalgsvarer i Sætre. Tabell 12. Utvidelsesbehov basert på SSBs befolkningsfremskrivning og forbruksvekst på 4 % per år (i m 2 ) Område Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum Sætre SSB s befolkningsfremskriving tar ikke hensyn til konkrete utbyggingsplaner i en kommune, og vil dermed ikke fange opp eventuelle større endringer i en kommunes utbyggingstrend. På Storsand sør for Sætre er det planlagt utbygging av nye boliger, noe som gir en økning på nærmere 20 prosent av dagens boligmasse i Hurum. Dersom dagens befolkningstetthet legges til grunn (2,15 bosatte pr bolig) gir dette mellom 1500 og 2000 nye bosatte i og ved Sætre og Storsand tettsted. Dette er en økning på prosent i forhold til dagens befolkningsmengde i Sætre, og en økning på nesten 20 prosent for Hurum. Storsand er en stor utbygging, og det vil ta tid før området er ferdig utbygd. Høringsperioden for revidert planforslag gikk ut Hurum kommune jobber nå med å behandle innspill, for å kunne fatte endelig vedtak om planen. Byggestart kan tidligst forventets i begynnelsen av 2012, med en byggeperiode på år. I beregningene har vi antatt at 50 prosent av utbyggingen vil være realisert innen Dette gir en befolkningsvekst på 10 prosent for Hurum og 25 prosent for Sætre. Det legges opp til bygging av 110 nye boenheter i Sætre med størrelse på m 2 per enhet. I forslag til områdeplan anslås det m 2 totalt. Vi antar 2,15 bosatte per boenhet. Da vil befolkningen øke med nesten 250 personer til. Antar at hele utbyggingen er realisert innen 2019, som betyr at befolkningen antas å øke med ytterligere 250 personer til 5100 personer (32 prosent befolkningsvekst). Vi bruker samme forbruksvekst på 16 prosent, og gjennomsnittsforbruk på kroner for dagligvarer. Tabell 13. Utvidelsesbehov basert på utbygging på Storsand og i Sætre og forbruksvekst på 2 % per år (i m 2 ) Område Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum Sætre Dersom vi tar hensyn til at halve utbyggingen på Storsand er realisert og hele utbyggingen i Sætre, og forbruksvekst på 22 prosent, så vil det bli behov 1550 m 2 med dagligvarer og 2094 m 2 med utvalgsvarer.

14 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 14 Tabell 14. Utvidelsesbehov basert på utbygging på Storsand og i Sætre og forbruksvekst på 4 % per år (i m 2 ) Område Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum Sætre Dersom forbruksveksten blir 4 % per år, så vil utvidelsesbehovet bli 2428 m 2 og 3279 m 2 som vi ser i tabell Vurdering av utvidelsesbehov Behovet for utvidelse av tilbudet av dagligvarer og utvalgsvarer varierer med forventet befolkningsvekst og forbruksvekst. Vi har sett på forbruksvekst på 2 prosent per år og på 4 prosent per år i kombinasjon med middels nasjonal vekst (MMMM). Det er planlagt utbygging av boliger både i Sætre og på Storsand. Det er usikkert hvor mye av utbyggingen som realisert i analyseperioden på 10 år. Vi har antatt at halvparten av utbyggingen på Storsand og hele utbyggingen i Sætre blir gjennomført innen Dette har vi analysert sammen med forbruksvekst på 2 prosent per år og 4 prosent per år. Tabell 15. Samlet arealoversikt for dagligvarer i Sætre Forbr.vekst/bef.vekst SSBs prognose Utbygd i Sætre og Storsand 2 % per år % per år Tabell 16. Samlet arealoversikt for utvalgsvarer i Sætre Forbr.vekst/bef.vekst SSBs prognose Utbygd i Sætre og Storsand 2 % per år % per år Det samlede arealbehovet vil variere fra 688 m 2 til 2428 m 2 for dagligvarer og 929 m 2 til 3279 m 2 for utvalgsvarer for Sætre etter med størrelsen på forbruksveksten og befolkningsveksten.

15 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 15 4 KONKLUSJON Vi har brukt en analyseperiode på ti år fra referanseåret 2009, og gjort en vurdering av forventet etterspørsel og tilbud i Vi har beregnet dekningsgraden for ulike varegrupper, for å kunne si noe om det er handelsoverskudd i markedsområdet eller om det er plass til flere aktører. I dag er det handelslekkasje for undersøkte varegruppene i Hurum kommune og Sætre tettsted, og deler av befolkningen må reise relativt langt for å dekke sine innkjøp. Omsetningstallene fra SSB er ikke korrigert for sesongvariasjoner. Det er en økning i omsetningen i sommermånedene på grunn av sommerturisme. Dette påvirker beregningene av dekningsgraden. Dersom tallene hadde vært korrigert ville dekningsgraden blitt noe lavere. Det betyr at det kan være plass til enda litt mer handel i Sætre. Fremtidig boligbygging i Hurum er ventet konsentrert til Storsand ved Sætre tettsted, hvor det kan ventes opp mot 2000 nye innbyggere i kommunen. I tillegg planlegges det en utbygging av cirka 100 boliger i Sætre. Vi har antatt at halvparten av boligene på Storsand bygges ut og alle 110 enhetene bygges ut i Sætre. For å møte økt etterspørsel som følge av planlagt utbygging i kommunen vil det være behov for å etablere cirka 2400 m 2 salgsareal for dagligvarer og cirka 3300 m 2 salgsareal for utvalgsvarer. I analysen ser vi at arealbehovet vil avhenge av forbruksveksten og befolkningsveksten. Lav forbruksvekst og befolkningsvekst etter SSB sine prognoser gir et arealbehov på cirka 700 m 2 for dagligvarer og 900 m 2 for utvalgsvarer. En reguleringsplan for Sætre sentrum er under utarbeidelse. Reguleringsplanen legger opp til at det kan bygges 2800 m 2 med dagligvarer, og 3200 m 2 med uspesifisert handel. Dette ligger nært de resultatene vi har kommet frem til i analysen med 4 prosent forbruksvekst per år og 32 prosent befolkningsvekst som følge av utbygging i Sætre og på Storsand Det er beregnet en trafikkvekst i Sætre sentrum fra prosent, som følge av ny handel i sentrum, se egen trafikkanalyse. Samtidig vil det være en betydelig transportbesparende gevinst i at hovedtyngden av befolkningen i en region har et dagligvaretilbud tilpasset et lokalt marked. Dette gir både kortere og færre bilturer, og større muligheter for å gå og sykle i forbindelse med innkjøp. Etablering av handel i sentrum vil med stor sannsynlighet redusere det samlede transportarbeidet, og tilhørende klimagassutslipp i forbindelse med innkjøp for bosatte i Hurum kommune.

16 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 16 Vedlegg 1 Dagligvarer: Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger Utvalgsvarer: Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger 47.5 Butikkhandel med andre husholdningsvarer, eksklusive Butikkhandel med jernvarer, fargevarer og glass 47.6 Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler, eksklusive Butikkhandel med fritidsbåter 47.7 Annen butikkhandel i spesialforretninger

17 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 17 Referanser (2011) Sætre øst Trafikkutredning (2010) Handelsanalyse Berger, Skedsmo Kommune (2010) Handelsanalyse Evje sentrum (2007) Handelsanalyse Hvam Hanssen, Jan Usterud og Per Polden (2000) Handelsanalyse for Ski kommune. Omsetning og dekningsgrad 1997 og 2005., TØI notat 1162/2000, TØI, Oslo Hurum kommune (2009) Strategisk næringsplan for Hurum kommune Miljøverndepartementet (2008) - Forskrift om rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre SSB Omsetningsstatistikk, befolkningsframskrivninger, bedriftsregister SSB (2011) Økonomiske analyser 3/2011, SSB, Oslo.