Møre og Romsdal fylkeskommune. Handelsanalyse for Møre og Romsdal. Utgave: 2. Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møre og Romsdal fylkeskommune. Handelsanalyse for Møre og Romsdal. Utgave: 2. Dato: 2014-08-19"

Transkript

1 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Utgave: 2 Dato:

2 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse for Møre og Romsdal Utgave/dato: 2 / Lagringsnavn Handelsanalyse_Møre or Romsdal_rapport Oppdrag: Handelsanalyse for Møre og Romsdal Oppdragsbeskrivelse: Handelsanalyse Oppdragsleder: Øyvind Dalen Fag: Analyse og utredning Tema Samordnet areal og transportplanlegging Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Øyvind Dalen og Faste Lynum Faste Lynum

3 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide er handelsanalyse for fylket. Handelsanalysen skal danne grunnlag for revisjon av senterstrukturplan for Møre og Romsdal (Regional delplan for attraktive byer og tettsteder). Planen skal blant annet gi retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester i fylket. Max Ingar Mørk har vært s kontaktperson for oppdraget. Øyvind Dalen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Faste Lynum, Kristen Fjeldstad, Yngve Frøyen og Paal Grini har også deltatt i arbeidet. Oslo, Øyvind Dalen Oppdragsleder Faste Lynum Kvalitetssikrer

4 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Handel og senterstruktur i Møre og RomsdaL Nærmere om handelsanalyser Dekningsgrad og gjennomsnittlig forbruk Markedsområde Varegrupper Beregningsgrunnlag dekningsgrader Handel og sentrumsutvikling Bakgrunn Senterstruktur Bransjestyring og bransjeglidning Oppfølging og virkemidler i kommunal planlegging Handelens betydning for byutvikling og regional utvikling Lokalisering i sentrum av byer og tettsteder Status og utviklingstrekk Omsetning på kommunenivå Nærmere om byområdene Sysselsetting i varehandelen Kjøpesentre i Møre og Romsdal fylke Dekningsgrader Handelstrender Modellberegninger ATP-handelsmodell som analyseverktøy Beregningsgrunnlag og sentrale forutsetninger Beregningsresultater Ålesundregionen...85

5 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Molderegionen Kristiansundregionen Ytre Søre Sunnmøre Ørsta-/Voldaregionen Sunndalsregionen Surnadalsregionen Hemneregionen Rauma Strandaregionen Vanylven Smøla Sandøy Beregnet potensial for nytt handelsareal i den enkelte kommune Handel på tvers av fylkesgrensen Scenarier for utvikling av handel i byområdene Generelt Ålesundregionen Molde Kristiansund Vedlegg: Beskrivelse av ATP-handelsmodellen

6 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 5 1 SAMMENDRAG Det er utarbeidet en handelsanalyse som innspill til arbeidet med revisjon av senterstrukturplan for Møre og Romsdal (Regional delplan for attraktive byar og tettstader). Planen skal blant annet gi retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester i fylket. Handelsanalysen belyser en del problemstillinger reist i planprogrammet. Handelsanalysen er basert på omsetningsstatistikk for utvalgte varegrupper levert av SSB, samt modellsimuleringer med ATP-handel. Detaljvarer er i denne analysen definert som all handel til privatpersoner, med unntak for drivstoff, bil, MC og båt. Innenfor denne definisjonen er det videre sett på handel med henholdsvis dagligvarer, utvalgsvarer (klær, sko, sportsutstyr, mm), møbler, hvitevarer med mer (plasskrevende handel), samt byggvarer og hagesenter (plasskrevende handel iht rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter, fastsatt med hjemmel i plan og bygningsloven). Ålesund har den største handelsomsetningen for detaljvarer i fylket, etterfulgt av Molde og Kristiansund. Omsetningen i disse tre bykommunene utgjør i overkant av halvparten av omsetningen i fylket, mens befolkningsmengden til sammenlikning kun utgjør 37 % av innbyggertallet i Møre og Romsdal. Det er salg av dagligvarer i alle kommunene i fylket, og det er registrert en samlet omsetningsvekst for alle kommunene hvor det foreligger omsetningsstatistikk. I 2012 var det salg av utvalgsvarer i alle kommunene i Møre og Romsdal med unntak for Sande og Halsa. For møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr er det registrert omsetning i underkant av halvparten av fylkets 36 kommuner. For byggvarer og hagesenter (inkludert blomsterbutikk) er det registrert omsetning i alle fylkets kommuner med unntak for Sande, Aure og Stordal. Det er observert en gjennomgående nedgang i markedsandel for sentrum i både Ålesund, Molde og Kristiansund, spesielt for utvalgsvarer som er typisk sentrums- og kjøpesentervarer (klær, sko, m.m.). Det er også vist at dagligvarer utgjør en relativt liten andel av sentrumshandelen, med en markedsandel på 16 % i Molde sentrum, 14 % i Ålesund sentrum og 21 % i Kristiansund sentrum. Kristiansund sentrum har en høy markedsandel for utvalgsvarer (over 50 %), mens det er avlastningssentrene som har den største markedsandelen i både Ålesund (58 % for Moa) og Molde (59 % for Lingedalen/Moldegård) for denne varegruppen. De tre bykommunene Molde, Ålesund og Kristiansund har alle en dekningsgrad på langt over 100 % for alle varegrupper. I tillegg har Ulstein en svært høy dekningsgrad. Med unntak for dagligvarer er det generelt lave dekningsgrader for kommunene rundt byene. Det er beregnet potensial for utbyggingsareal for handel i den enkelte kommune, basert på befolkningsframskrivinger (MMMM-prognose fra SSB) samt generell vekst i kjøpekraft i befolkningen. Utbyggingspotensialet er størst i Ålesund, Molde og Kristiansund. I tillegg vil det være et visst utbyggingspotensial for Ulstein. For disse kommunene vil det være utbyggingspotensial for alle varegrupper. For øvrige kommuner i fylket er utbyggingspotensialet mer beskjedent, og i første rekke knyttet opp mot dagligvarer.

7 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 6 Det er gjennomført modellberegninger for å vise hvordan ulike lokaliseringsprinsipper for handel kan påvirke markedsandeler og handlemønster i de tre byområdene Molde, Ålesund og Kristiansund. Rapporten er strukturert på følgende vis: Kapittel 2 gir en kort presentasjon av gjeldende planer og føringer for handel og senterstruktur i Møre og Romsdal. Kapittel 3 beskriver definisjoner, beregninger, forutsetninger og lignende lagt til grunn i analysearbeidet. Kapittel 4 gir en kort gjennomgang av sammenheng mellom handel og sentrumsutvikling. Kapittel 5 omhandler først omsetningsutviklingen på kommunenivå for de enkelte varegrupper fra 2004 til 2012, deretter utvikling i markedsandel for sentrum og eksterne kjøpesentre i Molde, Ålesund og Kristiansund, etterfulgt av en analyse av dekningsgrad på kommunenivå for de samme varegruppene. Kapittelet inneholder også en oversikt over alle kjøpesentrene i fylket, med antall butikker og ander tilbud, samt omsetningstall for Til slutt kommer en beskrivelse av observerte trender for internetthandel og handlevaner på nasjonalt og internasjonalt nivå. Kapittel 6 starter med en beskrivelse av modellverktøyet ATP-handel, som er benyttet til å analysere hvordan handelsreisemønsteret i fylket er i forhold til dagens regionstruktur, eventuelle endringer som følge av større planlagte infrastrukturtiltak, samt en vurdering av konsekvenser av ulike strategier for fordeling av potensielt utbyggingsareal for handel i Molde, Ålesund og Kristiansund frem mot Deretter presenteres modellresultatene for hhv dagens og fremtidig handelsreisemønster (2030-situasjon). Kapittel 7 har videre en gjennomgang av foreliggende handelsregioner i fylket, sett i lys av modellberegninger av handselsreisemønster, vekstpotensial, med mer. Kapittel 7 omhandler resultatet av modellsimuleringer for ulike strategier for å lokalisere potensielt utbyggingsareal for handel i henholdsvis Ålesundregionen, Molde og Kristiansund.

8 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 7 2 HANDEL OG SENTERSTRUKTUR I MØRE OG ROMSDAL En bærekraftig arealpolitikk er en viktig strategi for å imøtekomme flere av hovedutfordringene i norsk miljøpolitikk. Det gjelder bl.a. klimaspørsmålet og bærekraftige byer og tettsteder. Plan- og bygningsloven er et viktig hjelpemiddel. Den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre sammen med reglene om regional og lokal planlegging er sentrale verktøy i arbeidet. Den første rikspolitiske bestemmelsen 1 om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor byer og tettsteder trådte i kraft i februar Den ble fulgt opp med fylkesplaner og fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av handel og service etter plan- og bygningsloven av Evalueringer av kjøpesenterstoppen viste at den har blitt fulgt opp, og at utbyggere har rettet oppmerksomheten mer mot muligheter i sentrumsområder og tettbygde områder, men at det også har vært en utvikling der kjøpesentre etableres utenfor byer og tettsteder. I perioden etter kjøpesenterstoppen trådte i kraft har det vært sterk vekst i detaljhandelen. Det har også utviklet seg nye handelskonsepter og bransjeglidning der detaljhandel og handel med plasskrevende varer smelter sammen. Denne utviklingen, sammen med miljøog klimautfordringene og betydningen av å utvikle robuste og attraktive byer og tettsteder, dannet bakteppet for den nye rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre som trådte i kraft 1. juli Formålet med Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Fylkesdelplan for senterstruktur Møre og Romsdal Gjeldende fylkesdelplan for senterstruktur i Møre og Romsdal ble vedtatt i I planen er det bl.a. gitt retningslinjer for lokalisering av handel og service som innebærer at: Kjøpesentre og andre større nyetableringer og utvidelser innenfor detaljhandel skal lokaliseres innenfor sentrumsareal avgrenset i kommuneplanene, tilpasset tettstedets størrelse og funksjon Handel med plasskrevende varer bør ligge i eller i utkanten av sentrumsarealene Det kan legges til rette for mindre handelsetableringer også utenfor tettstedene, tilpasset kundegrunnlaget 1 Rikspolitisk bestemmelse er det samme som statlig planbestemmelse ( 6-3) etter plan- og bygningsloven av 2008.

9 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 8 I planen er Møre og Romsdal inndelt i 13 regioner, med utgangspunkt i at handelsregioner bør regionaliseres etter samme mønster som bo- og arbeidsmarkedsregionene. Region Ålesundregionen Molderegionen Kristiansundregionen Ytre Søre Sunnmøre Ørsta/Volda-regionen Sunndalsregionen Surnadalsregionen Hemneregionen Rauma kommune Strandaregionen Vanylven kommune Smøla kommune Sandøy kommune Kommuner Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog, Giske, Haram, Sykkylven og Stordal Molde, Vestnes, Fræna, Eide, Aukra, Midsund, Gjemnes og Nesset Kristiansund, Frei, Tustna og Averøy Ulstein, Hareid, Herøy og Sande Ørsta og Volda Sunndal og Tingvoll Surnadal, Rindal og Halsa Aure i Møre og Romsdal, samt Snillfjord og Hemne i Sør-Trøndelag Rauma Stranda og Norddal Vanylven Smøla Sandøy Planprogram Regional delplan for attraktive byar og tettstader (senterstrukturplan med retningslinjer for lokalisering av handel og tenester) Hensikten med den regionale delplanen er å legge føringer for arealbruksutviklingen, slik at en bygger opp under og forsterker kvalitetene i eksisterende tettsteder og regionstruktur. Et sentralt punkt i arbeidet er utarbeidelse av retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner som omfattes av de rikspolitiske bestemmelsene for kjøpesenter. Handelsanalysen vil være en del av grunnlaget for å utarbeide retningslinjer for lokalisering av varehandel. I planprogrammet pekes det på flere punkter som bør belyses gjennom en handelsanalyse: Den enkelte kommunes handelsomland/influensområde Dekningsgrad for detaljhandel i hver kommune Dekningsgrad for detaljhandel innenfor ulike bransjer Sysselsetting i varehandelen i hver kommune Tjenestetilbudet i sentrene Handelsarealet i sentrene og udekket behov/potensial i forhold til kommunestørrelse og handelsomland Vekstpotensial i ulike bransjer Oversikt over lokale kjøpesentre med omsetning, areal, ansatte og antall butikker Kjøpesentrenes andel av omsetningen Konsekvensutredning for transport og miljø ved 2 3 utvalgte scenario Andel av omsetningen som skjer gjennom postordresalg Viktige utviklingstrekk og trender innenfor varehandelen nasjonalt og i Europa

10 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 9 3 NÆRMERE OM HANDELSANALYSER 3.1 Dekningsgrad og gjennomsnittlig forbruk Dekningsgraden for varehandel er definert som forholdet mellom omsetning i en handelssone og samlet forbruk for bosatte i samme sone, uttrykt i prosent. Som regel er handelssonene gitt av kommunegrensene, men det kan også gjøres beregninger på et mer detaljert nivå i form av byområder/ større tettsteder. Forholdet mellom omsetning og forbruk i hver enkelt sone kan si noe om eventuelle handelslekkasjer sonene i mellom. Dekningsgrad kan beregnes både for varehandelen samlet, og for utvalgte varegrupper, etter følgende formel: ( ) ( ) Gjennomsnittlig forbruk pr person kan beregnes med utgangspunkt i totalomsetningen for en større region (eventuelt baseres på generelle tall på nasjonalt nivå), fordelt på antall bosatte i samme region. Dekningsgrad rundt 100 % betyr at det er god balanse mellom handel og forbruk. Generelt vil de fleste kommuner ligge noe under 100 %. Lav dekningsgrad betyr at det er en handelslekkasje til andre regioner. Høy dekningsgrad betyr at sonen tiltrekker seg handlende fra andre regioner. Omsetningsstatistikk innhentes fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), som leverer dette på kommunenivå og postsonenivå for ulike varegrupper. Statistikk leveres kun dersom det er minst tre aktører innenfor samme bransje i den aktuelle kommune/postsone. 3.2 Markedsområde Et markedsområde er det geografiske nedslagsfeltet til en handelsvirksomhet, og defineres av bosetningsmønster, virksomhetens størrelse i form av omsetning, og innslag av konkurrerende virksomheter i nærheten. Handelstilbudets vareutvalg er også avgjørende, da kundenes reisevillighet varierer for ulike varegrupper. Gitt en kjent handelsutbygging (handelsareal) og varetypesammensetning kan man beregne handelstilbudets forventede årlige omsetning, og tilhørende kundegrunnlag for å nå denne omsetningen (antall kunder/personer). Kundegrunnlaget legges til grunn for å beregne handelstilbudets geografiske markedsområde, og vurdere konkurranseforhold i forhold til andre tilbud i nærheten.

11 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Varegrupper Detaljvarehandel 2 er i denne analysen definert som summen av dagligvarer, utvalgsvarer og plasskrevende varer. Dagligvarer er i hovedsak matvarer og andre husholdningsvarer. Utvalgsvarer omfatter mange ulike varer, blant annet klær, sko, husholdningsapparater og sportsutstyr. Som plasskrevende varer regnes gjerne møbler, hvitevarer, byggevarer og varer fra hagesenter, se nærmere om definisjon av plasskrevende handel i kapittel 4.3. Omsetning i varehandelen defineres med bakgrunn i bransjekoder basert på NACEstandarden, en internasjonal standard for registrering av private og offentlige virksomheter. Bruk av NACE-standarden gjør det mulig å skille på omsetning for ulike varegrupper. I handelsanalysen for Møre og Romsdal fylke er følgende varegrupper benyttet 3 : Detaljvarehandel Dagligvarer Utvalgsvarer Summen av 47 ekskl (drivstoff), (fritidsbåter), 47.8 (torg), 47.9 (postordre) (bildeler/bilutstyr) og (MC-utstyr/deler) Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger ekskl Butikkhandel med drikkevarer Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers Butikkhandel med drikkevarer (Vinmonopol) 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger 47.5 eksklusive plasskrevende 1 og 2 (se under) 47.6 eksklusive Annen butikkhandel i spesialforretninger, ekskl blomster 2 Detaljvarehandel er definert i NACE-kodesystemet: Detaljhandel omfatter virksomheter som driver salg av nye og brukte varer i eget navn og for egen regning, vesentlig til personlig bruk eller til private husholdninger, fra utsalgssted, fra torgplass, ved omførsel eller ved postordre/internett. Her grupperes også virksomheter som driver auksjonshandel og kommisjonssalg ellers til privatpersoner og husholdninger, dvs. salg for annens regning i eget navn. 3 Basert på NACE 2007

12 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 11 Plasskrevende 1: Møbler, hvitevarer, fargevarer, motorutstyr Butikkhandel med fargevarer Butikkhandel med tapeter, gulvbelegg Butikkhandel med tepper Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater Butikkhandel med møbler Innredningsartikler ikke nevnt annet sted Detaljhandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler Detaljhandel med motorsykler, deler og utstyr Plasskrevende 2: Byggvarer/Hagesenter Butikker med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggvarer Butikker med trelast Byggvarer ikke nevnt annet sted Butikkhandel med blomster og planter Beregningsgrunnlag dekningsgrader Ved beregning av dekningsgrader det lagt til grunn omsetningsstatistikk 5 for henholdsvis detaljvarer, dagligvarer, utvalgsvarer og plasskrevende varer (1 og 2) på kommunenivå for regnskapsåret 2012, for de kommunene som har nok virksomheter til at SSB kan levere omsetningsstatistikk. For Ålesund, Molde og Kristiansund det i tillegg innhentet omsetningsstatistikk for følgende handelssoner, basert på postsoner: Molde 1. Molde sentrum: Lingedalen/Moldegård (Roseby og Molde Storsenter): 6415 Ålesund 1. Ålesund sentrum: Moa: Kristiansund 1. Kristiansund sentrum: Løkkemyra: NACE-kodesystemet skiller ikke på blomsterbutikker og hagesenter/gartneriutsalg (Plantasjen ol.). Dette kan føre til at det fremkommer hagesenter i områder/kommuner hvor det kun er blomsterbutikk. 5 Omsetningsstatistikken er levert av Statistisk Sentralbyrå, og er basert på regnskapstall innrapportert til Brønnøysund-registeret

13 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 12 Figur 3-1. Fordeling av detaljvarehandel i Møre og Romsdal fylke (med forbehold om feil i datagrunnlaget). Kilde Stedfestet bedriftsregister, SSB

14 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 13 Figur 3-2. Fordeling av senterfunksjoner i Møre og Romsdal fylke (med forbehold om feil i datagrunnlaget). Varehandel er ikke vist i kartet. Kilde Stedfestet bedriftsregister, SSB

15 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 14 4 HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING 4.1 Bakgrunn Pilotarbeidet for miljøvennlige byer. Syv lærdommer og anbefalinger: 1. Sentrums kvaliteter er avgjørende for byens omdømme og konkurransekraft 2. Kollektivtransport og lokalisering av virksomheter bestemmer bærekraft og livskvalitet 3. Områderettet utvikling gir helhet og utløser et samlet potensial 4. Kommunen må ha en aktiv rolle i byutviklingen 5. Byens framtid må drøftes i offentligheten 6. Samarbeidet mellom aktørene bør organiseres i faste former 7. Nettverksarbeid får fram beste praksis i byene 4.2 Senterstruktur Senterstrukturen kan påvirkes gjennom planlegging på regionalt eller kommunalt nivå, avhengig av hva aktørene i fylket blir enige om. I løpet av kjøpesenterstopperioden utarbeidet de aller fleste fylkene «kjøpesenterplaner» og fastsatte en senterstruktur for senter på ulike nivå. Fylkesdelplan for senterstruktur i Møre og Romsdal ble vedtatt i Regionens senterstruktur er en viktig forutsetning for en framtidig lokaliseringspolitikk for handel og kjøpesentre. I mange fylker er senterstrukturen definert i tidligere fylkesplaner, men den kan være under endring, ha for detaljert avgrensning i fylkesdelplan eller på annen måte være moden for revisjon gjennom en ny regional plan. I de fleste regioner vil det være naturlig at avgrensningen av sentre skjer gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. Inntil kommunene har revidert kommuneplanen og fastsatt sentrumsavgrensing med bestemmelser, herunder bestemmelser for lokalisering av handel etter føringer i ny regional plan, bør avgrensninger i gjeldende fylkesplan/fylkesdelplan videreføres. Ved vurdering av prinsipper for avgrensing av sentrum vil forholdet til kollektivtilbudet og mulighetene for forbedret kollektivdekning være avgjørende. God tilgjengelighet med kollektivtransport vil være avgjørende for å redusere transportarbeidet i forbindelse med handlereiser. Hva et godt kollektivtilbud er, må drøftes og fastsettes regionalt/lokalt. Det vil også avhenge av hvilken rolle sentrum i byen/tettstedet har i det regionale senterhierarkiet.

16 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 15 Figur 4-1 Figuren viser prinsipper for avgrensing av sentrumssonene i fylkessenter, regionsentre eller områdesentre i den vedtatte regionale planen for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Figur 4-2 Figuren viser hvordan områder for handel kan lokaliseres i forhold til sentre i by og tettstedsstrukturen, tettstedsavgrensing og miljøvennlig transport. Det forutsettes at kommuneplanen setter tak på hvor stort areal som kan benyttes til handel (BRA). Også dette eksemplet er hentet fra arbeidet med Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold, og gjelder for lokalisering av handel med andre varegrupper enn detaljvarer (plasskrevende varer, se definisjon under Bransjestyring og bransjeglidning)

17 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 16 Tabell 4-1. TØI 6 foreslår følgende klassifisering av standard for kollektivdekning. Standard Svært god God Middels Begrenset (Dårlig) Frekvens, avganger pr døgn Regionsenter > <17 Distrikts- og lokalsenter > <8 Avstand, km reise til senter med kollektivtransport Regionsenter > Distrikts- og lokalsenter > Tabell 4-2. Eksempel på klassifisering av godt/dårlig kollektivtilbud etter avstand fra holdeplass (horisontal akse) og antall avganger i timen (vertikal akse) Frekvens <1 km 1-1,5 km <1,5 km Minst 4 pr time Svært godt Godt Svært dårlig 2-3 pr time Godt Middels godt Svært dårlig 1 pr. time Middels godt Dårlig Svært dårlig Annenhver time/sjeldnere Dårlig Svært dårlig Svært dårlig I tillegg til kollektivdekningen vil muligheten til å gå og sykle være avgjørende for potensialet for miljøvennlig transport. Dersom flere innkjøpsreiser skal gjennomføres til fots eller med sykkel er det en forutsetning at handelstilbudet lokaliseres nær bosteder og arbeidsplasser. I tillegg kreves det fysisk tilrettelegging med gode gang- og sykkelveiforbindelser. Tabell 4-3. Akseptable gang- og sykkelavstander i henhold til TØI rapport 1016/2009 Avstand i km Gange Sykkel Regionsenter 1,0 1,5 2,0-3,0 Distrikts- og lokalsenter 0,8-1,0 1,5 2,0 Nærsenter 0,5-0,8 1,0-1,5 6 TØI rapport 1016/2009

18 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Bransjestyring og bransjeglidning Det er ikke anledning til bransjestyring gjennom planer etter plan- og bygningsloven. Det kan følgelig ikke i rettslig bindende plan for eksempel fastsettes at det kun kan tillates møbler og hvitevarer i visse områder for handel. Dette må det tas hensyn til når regionale og kommunale planer utformes. I bestemmelser til reguleringsplan kan det skilles mellom detaljhandel og andre varegrupper enn detaljhandel (plasskrevende varer), der andre varegrupper uttømmende er definert som: Biler og motorkjøretøyer Landbruksmaskiner/anleggsmaskiner Trelast og byggevarer Planteskoler/hagesentre Fritidsbåter Hva som inngår i definisjonen av varegruppen trelast og byggevarer er gjenstand for diskusjon, og dette praktiseres forskjellig i ulike kommuner. I utgangspunktet skulle varegruppen kun omfatte engroshandel til proffmarkedet, men det er en økende tendens til at nye byggevarebutikker både tilbyr engroshandel og detaljvarer. I en reguleringsplan er det mulig å angi prosentvis størrelsesforhold mellom lager og butikkareal, og dermed begrense omfanget av detaljvarer i butikken. Bransjeglidning og utvikling av nye handelskonsepter har etter hvert gjort det vanskelig å styre innholdet i områder med andre varegrupper enn detaljhandel. Det innebærer at lokaliseringspolitikken også for disse områdene vil bli svært viktig over tid, og at all detaljvarehandel må ha en lokalisering som er godt tilpasset ønsket senterstruktur og transportsystem. Det kan ikke legges føringer i regional eller kommunal plan etter plan- og bygningsloven som favoriserer én aktør eller merkevare. Eksempel på dette er at det i overordnet plan lages unntaksbestemmelser som begrunnes i at én aktør skal få etablere seg og ikke andre. Plan- og bygningsloven kan ikke brukes til bransjestyring. Eksempelvis kan det ikke brukes bestemmelser etter plan- og bygningsloven til å beskytte eksisterende butikker ved ikke å tillate tilsvarende bransjer i et nytt kjøpesenter i byen. 4.4 Oppfølging og virkemidler i kommunal planlegging Den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre forutsetter i praksis at kommunenes lokaliseringspolitikk for handel og kjøpesentre avklares gjennom kommuneplanleggingen. Det er krevende å gjennomføre ønsket utbygging av kjøpesentre og handelsvirksomhet i byer- og tettsteder med høye tomtepriser, store investeringer i infrastruktur og kompliserte plan- og gjennomføringssituasjoner, som også kan involvere mange eiere. Utbygging i byer og tettsteder er vesentlig mer utfordrende enn for eksempel utbygging i ubebygde områder langs hovedveisystem der kryssløsninger allerede er etablert. Det er følgelig et stort behov for å styrke gjennomføringsevnen i byer og tettsteder, ved å gi utbyggere større forutsigbarhet og kanalisere investeringer i offentlig infrastruktur til disse områdene.

19 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 18 Kommunenes bruk av utbyggingsavtaler er et viktig virkemiddel for å styrke gjennomføringsevnen. I mange byer og tettsteder er det utviklet områdemodeller der finansiering av felles infrastruktur fordeles på flere offentlige og private parter. Rammer for kommunens bruk av utbyggingsavtaler (forutsigbarhetsvedtak) kan nå tas inn i bestemmelser til kommuneplanens arealdel ( 11-9 nr. 2). En bærekraftig by- og tettstedsutvikling er avhengig av at den overordnede kommunale planleggingen i større grad fokuserer på gjennomføringsutfordringene i byer og tettsteder, og at dette følges opp av kommunene gjennom tilrettelegging. I ny plan- og bygningslov er det flere nye virkemidler som kan være aktuelle i forbindelse med lokalisering av kjøpesentre og handel. Det er viktig at virkemidlene vurderes i forhold til mulig gjennomføring, slik at det ikke settes krav som i realiteten innebærer byggeforbud. Da bør det heller vurderes om området bør vente til senere revisjoner av kommuneplanen og området i større grad er byggeklart. Aktuelle nye virkemidler i plandelen er: Bruk av formål etter 11-7 dvs. sentrumsformål, kjøpesenter og forretninger enkeltvis eller som kombinerte formål jf. kapittel 2.1. Bruk av hensynssoner etter 11-8; o o 11-8 b) med bestemmelser om transportløsning knyttet til offentlig transport, gang og sykkel, og tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse 11-8 d) krav om felles planlegging for flere eiendommer Bruk av generelle bestemmelser etter 11-9 knyttet til; o o o o 11-9 nr 1. med krav om regulering, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering vedtas 11-9 nr 5. om byggegrenser, utbyggingsvolum, funksjonskrav og universell utforming 11-9 nr 6 og 7 om miljøkvalitet, estetikk og kulturmiljø 11-9 nr. 8 om forhold som skal belyses i videre reguleringsarbeid Generelle bestemmelser kan gis til hele eller deler av kommunen. Det kan gjennom de generelle bestemmelsene settes krav om at særskilte forhold skal belyses og avklares gjennom videre regulering. Nye områder for handel og kjøpesentre i kommuneplanens arealdel skal konsekvensutredes. Felles omforent metode for dette bør avklares gjennom regional plan.

20 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Handelens betydning for byutvikling og regional utvikling Utgangspunktet for de fleste mer detaljerte analyseverktøy for handel og senterstruktur er knyttet til sentralstedsteorien 7. Lokalisering av sentra og servicetjenester styres av tilgjengelighet, og reisevillighet i det befolkningsgrunnlaget som skal betjenes. Valg av sted for handel beskrives som en funksjon av handlestedets attraktivitet og kundens reiseavstand 8. I henhold til Hotelling 9 har servicerettete næringer en tendens til å samles og danne sentre. Et mye brukt eksempel på dette er en badestrand med to iskremselgere. Alle kundene er spredt utover stranda, men selgerne velger allikevel å stå ved siden av hverandre da dette gir flere kunder og større utbytte. Slik fungerer også de fleste by- og tettstedssentre. Varehandelen konsentreres slik det er vist i Figur 4-3. Byenes betydning for utviklingen av den regionale økonomien handler både om produksjon og forbruk. I organiseringen av produksjonen lokaliseres gjerne spesialiserte funksjoner til byene. Viktige deler av administrasjon, ledelse, forskning, utvikling og kultur sentraliseres gjerne også i byene. Når det gjelder forbruk blir byen en stadig sterkere arena for veksten innen konsumøkonomi; varehandel, rekreativt konsum (restaurant, kafé, ), opplevelsesøkonomi (sport, teater, kunst, festivaler) og nattøkonomi (vertshus, nattklubber) 10. Det kan også være et sammenfall mellom sterk konsentrasjon av varehandel, sterk regional trekkraft som handelssenter og befolkningsvekst. Amerikaneren Richard Florida har vunnet gehør for betydningen av at byene utvikles slik at de har tiltrekningskraft på kreative mennesker 11. Det er en tendens til at utbyggere som vil etablere eller utvikle nye kjøpesentre nå ønsker å lage utbyggingsprosjekt med flere formål 12. Ved å lokalisere både boliger, hotell, bibliotek, barnehage, badeanlegg og underholdningstilbud sammen med et bredt spekter av varehandel, vil senteret styrke sin tiltrekningskraft i forhold til mangfoldet i sentrum. Betydningen av bredden i tilbudet, både når det gjelder handel og andre attraksjoner, gjør at en også ser en tendens til at handelstilbud som tidligere søkte mot lokalisering utenfor byen, nå søker inn mot byene. Kjøpesentra i byen var delvis et svar på kjøpesenterstoppen, men også et resultat av markedsendringer. En ser også en tendens til at man går bort fra å bygge kjøpesentre som en stor lukket enhet med skarpe grenser. Åpenhet og integrering i øvrig bebyggelse prioriteres. Handelskapitalen har vært en av de viktigste lokale kildene til investeringer og utvikling i byene. Trenden er at også handelskapitalen i større grad blir nasjonal og internasjonal. Utvikling av strategier og investeringsbeslutninger skjer utenfor byen/regionen på samme måte som overskudd av virksomheten trekkes inn til de sentrale aktørene Christaller, W Die zentralen Orte in Süddeutschland 8 Huff, D(1963) A probality Analysis of shopping center trading areas 9 Hotelling, H. 'Stability in Competition' in Economic Journal in Agderforskning og Rogalandsforskning (2005): Samspill i fem norske byregioner. 11 Agderforskning (2006) Vestfoldbyene blir Vestfoldbyen. 12 Harald Nilsen, Foredrag på Lillestrøm 8. september Odd Midtskog, Foredrag på seminar i Tønsberg 5. juni 2008.

21 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 20 Konsentrasjon av handel gir størst attraktivitet og dermed sannsynligvis størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen. Det vil også trolig gi større økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet, sterkere impuls til den kreative byen og større bidrag til investeringskapital til krevende byutviklingsprosesser 14. Med målsetting om å styrke eksisterende by og tettstedstrukturer, vil det derfor være viktig å vurdere omsetningsendringene i alle sentrene i denne strukturen. Figur 4-3. Konsentrasjon av varehandel i forskjellige norske byer, basert på antall ansatte pr km 2 14 Vestfold fylkeskommune (2009) Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold-

22 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Lokalisering i sentrum av byer og tettsteder Vårt handlemønster styres ikke bare av hvor vi bor, men også av hvor arbeidsplassene er lokalisert, hvordan vi reiser dit og hvor andre nødvendige gjøremål er plassert. Det gjelder annen offentlig og privat service. Lokalisering av disse har derfor også betydning for handleog reisemønster i hverdagen. Spesielt viktig er det for små og mellomstore byer og tettsteder å følge opp lokalisering av handel og service. Lokalisering av handel utenfor de mindre stedene vil også ha betydelige negative konsekvenser fordi attraksjons- og utviklingskraften på stedet svekkes. For å sikre ønsket og vedtatt senterstruktur bør investeringer i handel styres mot eksisterende sentre, helst innenfor sentrum eller i tilknytning til sentrum. Større konsentrasjon gir størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen. Det vil gi kunne gi større økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet og større bidrag til investeringskapital til krevende by - og stedsutviklingsprosesser. Tilknytningen til eksisterende sentre er viktig både i byer, store og små tettsteder. For på sikt å gjøre det mulig å redusere transportbehovet og forbedre kollektivtilbudet er det viktig at handel og andre viktige funksjoner lokaliseres i tilknytning til kollektivknutepunkt og kollektivakser. Selv om en ikke på kort sikt klarer å redusere utslippene i forbindelse med transport, vil dette være et virkemiddel på lang sikt, og derfor inngå i de langsiktige strategiene.

23 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 22 5 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK 5.1 Omsetning på kommunenivå Befolkningsgrunnlag Pr var det nesten innbyggere i Møre og Romsdal fylke. Ålesund er den største kommunen med nærmere innbyggere, etterfulgt av Molde med og Kristiansund med Ålesund har nesten like mange innbyggere som Molde og Kristiansund til sammen. Etter de tre byene er det de fem kommunene Ørsta, Fræna, Haram, Volda og Herøy som har de største befolkningsmengdene, med et innbyggertall på i størrelsesorden I 2014 bor 37 % av befolkningen i Møre og Romsdal i de tre byene Ålesund, Molde og Kristiansund. I 2004 var denne andelen på 35 %. Befolkningsmengden i Møre og Romsdal fylke økte med personer fra , som tilsvarer en økning på 7 %. Ålesund er den kommunen som har hatt den største befolkningsveksten i perioden, med drøyt personer, som tilsvarer en økning på 14 %. Molde og Kristiansund har i samme periode økt med drøyt personer hver, som tilsvarer en økning på henholdsvis 8 og 9 %. Skodje har hatt den prosentvis største veksten i fylket med 23 %, etterfulgt av Ulstein med 20 %, og Sula og Giske med 18 %. Ulstein og Sula har begge økt med drøyt innbyggere, mens Giske har økt med og Skodje med i overkant av 800. Skodje, Sula og Giske er nabokommuner til Ålesund og del av et felles bo- og arbeidsmarked, mens Ulstein er regionsenter i Ytre søre Sunnmøre-regionen. De fem kommunene Ørsta, Fræna, Haram, Volda og Herøy har hatt en mer beskjeden vekst med 3-6 % ( personer). Vanylven, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure har alle hatt en negativ befolkningsutvikling i perioden Nedgangen er størst i Vanylven og Halsa. De tre bykommunene har hatt den største befolkningsveksten i absolutte tall for perioden Befolkningsveksten i de tre bykommunene utgjør nesten 60 % av samlet vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett, mens innbyggertallet pr 2004 kun utgjorde 35 %. Fortsetter denne trenden vil en stadig større andel av befolkningen i Møre og Romsdal bo i de tre bykommunene Ålesund, Molde og Kristiansund. Samtidig observeres det at tre av de fire kommunene i fylket med den prosentvis største befolkningsveksten ligger i tilknytning til Ålesund, og således er en del av et felles bo- og arbeidsmarked. Frem mot 2030 er det forventet en befolkningsvekst på 14 % i Møre og Romsdal fylke, som gir en økning på personer (SSB MMMM-prognose pr ). Dette vil gi en samlet befolkningsmengde i fylket på til sammen i Giske, Skodje og Ulstein forventes å få den prosentvis største veksten på omtrent 30 %. Dette gir en befolkningsvekst på drøyt pr kommune. Det er forventet befolkningsnedgang i Vanylven, Norddal, Nesset, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa. Nedgangen vil bli størst i Vanylven og Norddal. Befolkningsprognosen tilsier også at Ørsta og Volda vil nærme seg hverandre i folketall, ved at det er forventet større vekst i Volda enn i Ørsta.

24 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 23 De tre bykommunene forventes å få den største befolkningsveksten i absolutte tall. Det forventes en vekst på drøyt personer i Ålesund (19 %), i Kristiansund (19 %) og i Molde (17 %). Forventet vekst i de tre bykommunene utgjør 48 % av samlet vekst i fylket. I 2030 er det forventet at 38 % av befolkningen i Møre og Romsdal vil bo i en av de tre bykommunene, mot 37 % i I tillegg vil kommunene rundt byene ha sterkere vekst enn de mer perifere. Det forventes således at sentraliseringen i fylket vil fortsette frem mot Tabell 5-1. Befolkningsutvikling og befolkningsframskriving for den enkelte kommune i Møre og Romsdal (Kilde SSB Statistikkbanken. Befolkningsframskrivingen er hentet fra MMMM-prognose ) Kommune Molde % 17 % Ålesund % 19 % Kristiansund % 19 % Vanylven % -19 % Sande % 4 % Herøy % 8 % Ulstein % 30 % Hareid % 5 % Volda % 18 % Ørsta % 9 % Ørskog % 16 % Norddal % -18 % Stranda % 6 % Stordal % 9 % Sykkylven % 1 % Skodje % 30 % Sula % 25 % Giske % 31 % Haram % 9 % Vestnes % 8 % Rauma % 1 % Nesset % -2 % Midsund % 11 % Sandøy % -8 % Aukra % 15 % Fræna % 14 % Eide % 10 % Averøy % 14 % Gjemnes % -4 % Tingvoll % -1 % Sunndal % 0 % Surnadal % 5 % Rindal % 8 % Halsa % -5 % Smøla % 7 % Aure % 5 % Møre og Romsdal fylke % 14 %

25 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Detaljvarer Ålesund har den største handelsomsetningen i Møre og Romsdal, etterfulgt av Molde og Kristiansund, se Tabell 5-1 og Tabell 5-2. Omsetningen i de tre bykommunene utgjør 53 % av samlet omsetning i fylket. I 2014 var 37 % av befolkningen i Møre og Romsdal bosatt i de tre bykommunene. Handelstilbudene i Ålesund, Molde og Kristiansund tiltrekker seg såldes handlende fra et vesentlig større omland enn egen kommune. Ålesund alene står for 27 % av samlet omsetning, og har 17 % av befolkningen i fylket. I 2012 var omsetningen i Ålesund alene større enn omsetningen i Molde og Kristiansund til sammen. Utenom de tre bykommunene er det registret størst omsetning i Ørsta, Ulstein og Volda. Fræna og Herøy har i størrelsesorden samme befolkningsmengde som disse tre kommunene ( innbyggere), men vesentlig lavere omsetning. Stordal, Sande, Sandøy og Halsa har den laveste omsetningen av kommunene i Møre og Romsdal. Selv om det er variasjoner underveis i perioden har alle kommunene i fylket hatt en omsetningsøkning i perioden sett under ett (basert på løpende priser), se Tabell 5-3 og Tabell 5-4, samt Figur 5-1. Figur 5-1 viser at Rindal har hatt den største prosentvise omsetningsveksten fra 2004 til Omsetning for detaljvarer i Rindal er nesten er doblet i løpet av perioden. Samtidig har innbyggertallet hatt en svak nedgang. Volda og Skodje har begge hatt en økning på 72 %. Skodje har samtidig hatt den største befolkningsveksten i fylket. Sula, Herøy og Misund har alle hatt en samlet omsetningsvekst på over 60 %. Sula har samtidig hatt en markant befolkningsvekst, mens befolkningsveksten i Herøy og Midsund har vært mer moderat. Ålesund og Kristiansund har begge hatt en omsetningsøkning på over 50 %, mens økningen i Molde har vært på 38 %. Veksten for Møre og Romsdal fylke sett under ett har vært på 44 %. Halsa med 11 %, etterfulgt av Eide, Sande og Stranda på % har hatt den laveste omsetningsveksten i perioden. Med unntak for Halsa samsvarer ikke den lave omsetningsveksten med folketallsutviklingen. Flere av kommunene med nedgang i folketallet har hatt en større omsetningsvekst enn disse fire kommunene, blant annet Vanylven, Norddal, Surnadal og Smøla. Samlet reallønnsvekst for perioden ligger på %, avhengig av bransje 15, mens konsumprisindeksen ligger på drøyt 15 %. Selv om det ikke er direkte sammenheng mellom konsumprisindeks og prisøkning på detaljvarer (noen varegrupper har blitt billigere, blant annet klær og sko, men prisen på en del matvarer har steget relativt mye de senere år), kan indeksen brukes som en indikasjon på om det har vært en reell handelsvekst/reduksjon i den enkelte kommune. For perioden er det kun Halsa som har hatt en samlet vekst på mindre enn 15 %, noe som kan indikere en reell nedgang i omsetning. Gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst varierer fra 0,7 % for Stordal til nesten 9 % for Skodje og Rindal. Ålesund og Kristiansund har hatt en gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst på drøyt 5 %, og Molde på ca. 4 %. For Møre og Romsdal fylke sett under ett har gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst vært på 4,4 %, se Figur 5-2 og Tabell Kilde Lønnsindeks, Statistikkbanken/SSB

26 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 25 Mange norske bykommuner har hatt en reell nedgang i omsetning i årene som følge av den internasjonale finanskrisen. Det er ikke registrert tilsvarende nedgang i de tre bykommunene i Møre og Romsdal, men Stranda, Stordal og Eide hadde en markant nedgang i omsetning disse årene, se Tabell 5-3. Omsetning pr bosatt for Møre og Romsdal fylke ligger på kr , marginalt under landsgjennomsnittet på kr Det er store variasjoner mellom kommunene, se Tabell 5-5 og Figur 5-3. Ålesund ligger høyest med nesten kr pr bosatt, etterfulgt av Molde på , og Ulstein og Kristiansund på rundt Sande og Skodje har den laveste omsetningen pr bosatte på kr pr bosatt, etterfulgt av Aukra og Gjemnes på litt over kr pr bosatt. En høyere omsetning pr bosatt enn gjennomsnittet i en kommune indikerer et handelsoverskudd, og at kommunen dermed tiltrekker seg handlende fra andre kommuner. En lavere omsetning pr bosatt enn landsgjennomsnittet indikerer tilsvarende en handelslekkasje ut av kommunen. Det kan også være mindre variasjoner i forbruk avhengig av blant annet gjennomsnittlig lønnsinntekt i kommunen og det generelle handelstilbudet i en region, i forhold til tilgang på butikker og generelt vareutvalg. Tabell 5-2. Omsetningsutvikling i detaljvarehandel for årene Alle tall i 1000 NOK, og løpende priser. Kilde SSB, bearbeidet av Asplan Viak. Enkelte kommune har for få virksomheter til at SSB kan levere omsetningsstatistikk. Tall i grønt er estimert omsetning. Kommune Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Mangler data Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Mangler data Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Mangler data Mangler data Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Mangler data Smøla Aure Ingen omsetning Ingen omsetning Møre og Romsdal

27 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 26 Tabell 5-3. Prosentvis årlig endring på kommunenivå for omsetning av detaljvarer for årene Enkelte kommune har for få virksomheter til at SSB kan levere omsetningsstatistikk. Tall i grønt er basert på estimerte omsetningstall. Kommune Molde 7 % 5 % 4 % 3 % 5 % 3 % 1 % 3 % Ålesund 4 % 7 % 9 % 5 % 5 % 3 % 3 % 3 % Kristiansund 4 % 7 % 5 % 10 % 5 % 3 % 3 % 3 % Vanylven 8 % 7 % 1 % 7 % 0 % 5 % -1 % -2 % Sande 1 % 1 % 11 % 8 % -1 % -3 % 1 % 0 % Herøy 6 % 6 % 14 % 4 % 10 % 0 % 2 % 8 % Ulstein 6 % 12 % 6 % 5 % -1 % 5 % 0 % 2 % Hareid 3 % 4 % 7 % 5 % 2 % -6 % 9 % 4 % Volda 2 % 1 % 6 % 11 % 9 % 5 % 5 % 12 % Ørsta 2 % 10 % 12 % 6 % 1 % 1 % 6 % 3 % Ørskog 4 % 3 % 4 % 7 % Mangler data Mangler data 7 % 15 % Norddal 3 % 6 % 4 % 11 % 0 % 5 % -1 % 9 % Stranda 3 % 5 % -2 % 4 % -6 % 3 % 3 % 6 % Stordal 5 % -5 % 5 % 8 % -14 % 1 % 0 % 6 % Sykkylven 5 % 2 % 10 % 4 % 5 % 1 % 1 % 7 % Skodje 1 % 11 % 20 % 15 % Mangler data Mangler data 4 % 3 % Sula 3 % 5 % 9 % 8 % 5 % 11 % 4 % 8 % Giske 7 % 11 % 3 % 4 % -1 % 0 % 3 % 10 % Haram -2 % 3 % 8 % 6 % 6 % 2 % 2 % 5 % Vestnes 2 % 6 % 9 % 5 % 4 % 3 % 3 % 5 % Rauma 5 % 5 % 9 % 4 % 2 % -1 % 0 % 2 % Nesset 0 % 2 % 4 % 0 % 7 % 1 % -3 % 20 % Midsund 8 % 7 % 9 % 9 % 11 % 7 % -5 % 6 % Sandøy 4 % 7 % 10 % 10 % 11 % -21 % -18 % 36 % Aukra 2 % 21 % 3 % 0 % -3 % -2 % 3 % 9 % Fræna 3 % 12 % 7 % 7 % 2 % 0 % 3 % 3 % Eide 8 % 7 % 8 % -1 % -7 % 5 % 3 % -4 % Averøy 0 % 3 % 5 % 4 % 0 % -1 % 4 % 6 % Gjemnes Mangler data Mangler data 8 % 8 % 0 % 7 % 8 % 1 % Tingvoll -1 % 3 % 8 % 7 % -1 % -2 % 4 % 6 % Sunndal 2 % 1 % 10 % 4 % -1 % 3 % 4 % 1 % Surnadal 5 % 5 % 3 % 10 % 2 % 1 % 3 % 2 % Rindal 1 % 3 % 7 % 14 % 5 % 4 % 7 % 29 % Halsa Mangler data Mangler data 11 % -1 % 9 % -1 % 2 % -6 % Smøla 4 % 2 % 1 % 5 % 8 % 1 % -3 % 13 % Aure Ingen omsetning Ingen omsetning 7 % 4 % 5 % 1 % 6 % 2 % Møre og Romsdal 4 % 6 % 7 % 5 % 4 % 2 % 3 % 4 %

28 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 27 Tabell 5-4. Samlet omsetningsøkning og årlig gjennomsnittlig økning pr kommune for perioden Kommune Gjennomsnitt Molde 38 % 3,9 % Ålesund 53 % 5,0 % Kristiansund 51 % 5,1 % Vanylven 28 % 3,1 % Sande 18 % 2,2 % Herøy 64 % 6,2 % Ulstein 44 % 4,5 % Hareid 31 % 3,5 % Volda 72 % 6,3 % Ørsta 51 % 5,2 % Ørskog 26 % 6,6 % Norddal 43 % 4,7 % Stranda 18 % 2,1 % Stordal 24 % 0,7 % Sykkylven 41 % 4,4 % Skodje 72 % 8,9 % Sula 65 % 6,5 % Giske 46 % 4,4 % Haram 32 % 3,5 % Vestnes 47 % 4,6 % Rauma 27 % 3,2 % Nesset 34 % 3,9 % Midsund 63 % 6,4 % Sandøy 31 % 4,7 % Aukra 39 % 4,1 % Fræna 44 % 4,7 % Eide 17 % 2,1 % Averøy 23 % 2,5 % Gjemnes 33 % 5,4 % Tingvoll 31 % 3,2 % Sunndal 26 % 2,9 % Surnadal 39 % 3,9 % Rindal 92 % 8,8 % Halsa 11 % 2,3 % Smøla 35 % 3,8 % Aure 27 % 4,1 % Møre og Romsdal 44 % 4,4 %

29 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 28 Figur 5-1. Samlet omsetningsøkning for detaljvarehandel i perioden Konsumprisindeksen på 15 % for samme periode er vist i rødt. Gjennomsnittet for Møre og Romsdal ligger på 44 %. Figur 5-2. Gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst for detaljvarehandel i perioden Årlig gjennomsnittlig vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett ligger på 4,4 %.

30 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 29 Tabell 5-5. Omsetning av detaljvarer pr bosatt i den enkelte kommune i Møre og Romsdal. Snittet for fylket ligger på , marginalt under landsgjennomsnittet på Kommune Bosatte 2012 Omsetning pr innbygger Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Møre og Romsdal

31 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 30 Figur 5-3. Omsetning pr bosatt for detaljvarer, 2012.

32 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Dagligvarer Det er salg av dagligvarer i alle kommunene i fylket. Ørskog, Stordal, Skodje, Gjemnes og Halsa har for få butikker til at det kan presenteres omsetningsdata for dagligvarehandel (må være minst tre enkeltstående butikker i varegruppen i den enkelte kommune for at SSB kan distribuere omsetningsstatistikk). Disse er gruppert som Øvrige kommuner. Ålesund har den høyeste omsetningen for dagligvarer i fylket, etterfulgt av Molde og Kristiansund. I 2012 var omsetningen i Ålesund nesten like høy som i Molde og Kristiansund til sammen. De tre bykommunen har til sammen 42 % av omsetningen for dagligvarer i Møre og Romsdal. Denne andelen samsvarer noenlunde med befolkningsandelen, som er på 37 %. Med en øking på nesten 60 % har Ulstein, Volda og Sula hatt den største prosentvise omsetningsveksten for dagligvarer fra 2004 til Gjennomsnittet for fylket ligger på 40 %. Kristiansund og Molde har hatt en økning på drøyt 50 %, mens Ålesund har økt med 40 %. Se Tabell 5-6 og Tabell 5-7, samt Figur 5-4 og Figur 5-5. Vanylven, Norddal, Sunndal, Sande og Tingvoll har hatt den laveste veksten, i størrelsesorden %. For de fem kommunene Ørskog, Stordal, Skodje, Gjemnes og Halsa til sammen har det vært en samlet omsetningsnedgang på 21 % fra 2004 til Det kan være individuelle forskjeller i omsetningsutviklingen, slik at enkelte av kommunene kan ha hatt en omsetningsvekst selv om den samlede utviklingen er negativ. I motsetning til de andre kommunene har for eksempel Skodje hatt en markant omsetningsøkning for detaljvarehandel sett under ett. Gjennomsnittlig årlig vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett ligger på 4,2 %. Ulstein, Sula, Volda og Sandøy har hatt den største gjennomsnittlige årlige veksten på drøyt 6 %. Sula har hatt en relativt jevn vekst fra år til år, mens det har vært store årlige forskjeller for de tre andre kommunene, spesielt etter 2008/2009. Molde og Kristiansund har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 5,2 %, og Ålesund på 4,2 %. Fra og med 2009 har den årlige økningen i Molde vært på kun 0-2 %. Ålesund og Kristiansund har også hatt en vesentlig lavere årlig vekst etter 2009, sammenlignet med tidligere år (1-4 %). Omsetning av dagligvarer pr bosatt for Møre og Romsdal under ett ligger på , noe over landsgjennomsnittet på Omsetningen pr bosatt på kommunenivå er jevnere fordelt enn for detaljvarehandel, med noen få unntak; Sande, Hareid, Aukra og Haram som alle ligger under kr pr bosatt. Dette rimer med at det mindre reisevillighet for kjøp av dagligvarer enn andre varer, og at de fleste har et dagligvaretilbud i nærheten av bostedet. Se Tabell 5-8 og Figur 5-6.

33 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 32 Tabell 5-6. Omsetningsutvikling for dagligvarehandel for årene Alle tall i 1000 NOK, og løpende priser. Kilde SSB, bearbeiding Asplan Viak. Øvrige kommuner er Ørskog, Stordal, Skodje, Gjemnes og Halsa. Kommune Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Sykkylven Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Smøla Aure Øvrige kommuner Møre og Romsdal fylke

34 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 33 Tabell 5-7. Prosentvis årlig endring for omsetning av dagligvarer for årene Øvrige kommuner er Ørskog, Stordal, Skodje, Gjemnes og Halsa. Kommune Molde 4 % 4 % 5 % 11 % 12 % 2 % 0 % 1 % Ålesund 1 % 3 % 7 % 8 % 4 % 1 % 4 % 4 % Kristiansund -1 % 3 % 10 % 15 % 6 % 3 % 4 % 1 % Vanylven 1 % 3 % -6 % 9 % 2 % -3 % 7 % 3 % Sande -1 % 1 % 11 % 9 % -1 % -2 % 3 % 0 % Herøy 2 % 6 % 8 % 5 % 2 % -1 % 8 % 12 % Ulstein 4 % 11 % 5 % 9 % 9 % 10 % 1 % -1 % Hareid 1 % 0 % 4 % 9 % 2 % 2 % 7 % 5 % Volda 1 % 2 % 5 % 11 % 5 % 4 % 3 % 16 % Ørsta 6 % 3 % 4 % 8 % 4 % 4 % 4 % -1 % Norddal 0 % 4 % 1 % 7 % 0 % 2 % 0 % 5 % Stranda 4 % 4 % -2 % 5 % 6 % 4 % 3 % 5 % Sykkylven 5 % 3 % 5 % 9 % 7 % 1 % 2 % 3 % Sula 3 % 5 % 9 % 8 % 6 % 6 % 5 % 5 % Giske 4 % 7 % 7 % 9 % 6 % 1 % 2 % 10 % Haram 1 % 4 % 4 % 7 % 6 % 0 % 0 % 4 % Vestnes 3 % 5 % 9 % 10 % 4 % 0 % 4 % 6 % Rauma 4 % 5 % 3 % 5 % 6 % -1 % 3 % 3 % Nesset 3 % -7 % 6 % 2 % 6 % 2 % 1 % 20 % Midsund 5 % 5 % 9 % 5 % 3 % 3 % -3 % 6 % Sandøy 3 % 6 % 12 % 11 % 7 % -14 % -14 % 37 % Aukra 7 % 17 % 6 % 1 % -1 % 1 % -3 % 13 % Fræna 6 % 4 % 3 % 10 % 6 % 5 % 7 % 3 % Eide 7 % 0 % 11 % 6 % 6 % 3 % 2 % -1 % Averøy -2 % 4 % 1 % 10 % 5 % -1 % 8 % 6 % Tingvoll -2 % 2 % 4 % 7 % -1 % 1 % 5 % 4 % Sunndal -2 % -2 % 9 % 9 % -2 % 1 % 5 % 2 % Surnadal 3 % 3 % 7 % 9 % 4 % -2 % 6 % 3 % Rindal 2 % 2 % 5 % 9 % 6 % 3 % 7 % 4 % Smøla 9 % -6 % 2 % 7 % 5 % 7 % -5 % 5 % Aure % 7 % 3 % 1 % 5 % 3 % Øvrige kommuner 0 % -23 % 6 % -13 % 0 % 4 % 3 % 2 % Møre og Romsdal fylke 2 % 3 % 6 % 8 % 5 % 2 % 3 % 4 %

35 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 34 Figur 5-4. Samlet omsetningsøkning for dagligvarehandel i perioden «Øvrige kommuner» er Ørskog, Stordal, Skodje, Gjemnes og Halsa. Gjennomsnittet for Møre og Romsdal fylke er 40 %. Figur 5-5. Gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst for dagligvarehandel i perioden «Øvrige kommuner» er Ørskog, Stordal, Skodje, Gjemnes og Halsa). Gjennomsnittet for Møre og Romsdal fylke er 4,2 %.

36 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 35 Tabell 5-8. Omsetning dagligvarer pr bosatt i den enkelte kommune i Møre og Romsdal. Snittet for fylket ligger på , noe over landsgjennomsnittet på Kommune Bosatte 2012 Omsetning pr innbygger Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Sykkylven Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Smøla Aure Møre og Romsdal

37 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 36 Figur 5-6. Omsetning pr bosatt for dagligvarer, Snittet for Møre og Romsdal fylke ligger på , noe over landsgjennomsnittet på

38 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Utvalgsvarer I 2012 var det salg av utvalgsvarer i alle kommunene i Møre og Romsdal med unntak for Sande og Halsa. I Sande er det ikke registrert omsetning i denne varegruppen siden 2009, og for Halsa siden Mellom 2009 og 2011 var det heller ikke registrert omsetning i Ørskog for denne varegruppen. Ålesund har den høyeste omsetningen for utvalgsvarer i fylket, etterfulgt av Molde og Kristiansund. I 2012 var omsetningen i Ålesund høyere enn i Molde og Kristiansund til sammen. De tre bykommunen har til sammen 65 % av omsetningen for utvalgsvarer i Møre og Romsdal. Ålesund alene står for drøyt 35 % av omsetningen i Møre og Romsdal, mens innbyggertallet kun utgjør 17 % av befolkningsmengden i fylket. Norddal, Stordal, Skodje, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Rindal, og til tider Ørskog, Sande og Halsa har for få butikker utvalgsvarebutikker til at det kan presenteres omsetningsdata for denne varegruppen. Disse er gruppert som Øvrige kommuner. Sula med 99 %, etterfulgt av Volda med 70 % og Herøy med 65 % har hatt den prosentvis største omsetningsveksten for utvalgsvarer for perioden Gjennomsnittet for fylket ligger på 33 %. Ålesund har hatt en samlet omsetningsøkning på 46 %, Kristiansund 21 % og Molde 15 %. For Aure, Vanylven og Smøla har det vært en markant omsetningsnedgang, spesielt for Aure som har hatt en nedgang på 73 %. Det har også vært en markant nedgang for «Øvrige kommuner» for perioden sett under ett, selv om disse kommunene samlet sett har hatt en omsetningsøkning fra Det kan være individuelle forskjeller i omsetningsutviklingen for disse kommunene i denne gruppen, slik at enkelte kan ha hatt en omsetningsvekst selv om den samlede utviklingen er negativ. Se Tabell 5-9 og Tabell 5-10, samt Figur 5-7 og Figur 5-8. Gjennomsnittlig årlig vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett ligger på 3,8 %. Sula, Sykkylven og Fræna har alle hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på over 7 %. Felles for disse kommunene er store variasjoner i omsetning fra år til år. I tillegg er omsetningen i disse kommunene relativt lav, slik at selv mindre endringer i form av for eksempel en ny butikk vil kunne gi store prosentvise utslag. Ålesund har hatt en årlig omsetning på nesten 5 %, Kristiansund 4 %, og Molde 1,3 %. I Molde har ikke omsetningen økt siden Ålesund og Kristiansund hadde en svak vekst fra , men har hatt en årlig vekst på 3-5 % siden da. Øvrige kommuner har hatt en årlig nedgang på i gjennomsnitt 9 %, men har samtidig hatt en omsetningsvekst siden 2010 på tross av at det ikke har vært noe tilbud i Sande og Halsa. Omsetning av utvalgsvarer pr bosatt for Møre og Romsdal under ett ligger på drøyt kr, noe under landsgjennomsnittet på kr. Det er store variasjoner mellom kommunene i forhold til omsetning av utvalgsvarer pr bosatt, fra knapt kr i Aukra til drøyt kr i Ålesund. Aukra, Giske, Smøla, Aure, Tingvoll, Eide, Hareid, Nesset, Averøy og Sula har alle en omsetning på under kr pr bosatt, som betyr at en relativt stor andel av utvalgsvarehandelen for bosatte i disse kommunene må gjøres andre steder. Det sammen gjelder nok i stor grad bosatte i gruppen Øvrige kommuner. Se Tabell 5-11 og Figur 5-9.

39 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 38 Tabell 5-9. Omsetningsutvikling for utvalgsvarer i årene Alle tall i 1000 NOK, og løpende priser. Kilde SSB, bearbeidet av Asplan Viak. Øvrige kommuner er Sande, Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Halsa og Rindal. Ørskog, Sande og Halsa inngår ikke alle år. Kommune Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Stranda Sykkylven Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Aukra Fræna Eide Averøy Tingvoll Sunndal Surnadal Smøla Aure Øvrige kommuner Møre og Romsdal fylke

40 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 39 Tabell Prosentvis årlig endring i omsetning av utvalgsvarer i årene Kun de kommunene det er levert data for er vist i tabellen. Øvrige kommuner er Sande, Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Rindal og Halsa. Ørskog, Sande og Halsa inngår ikke alle år. Kommune Molde 3 % 3 % -1 % 3 % 3 % 0 % 0 % 0 % Ålesund 4 % 7 % 9 % 3 % 8 % -1 % 5 % 3 % Kristiansund 4 % 13 % 1 % -1 % 7 % 1 % 4 % 5 % Vanylven -2 % 8 % 8 % 8 % -3 % 1 % -9 % -16 % Herøy 15 % 6 % 16 % 4 % 2 % 6 % -5 % 5 % Ulstein 12 % 11 % 3 % 6 % 4 % 1 % 1 % 2 % Hareid 6 % 3 % 2 % -1 % -2 % -10 % -6 % 6 % Volda 8 % -1 % 11 % 9 % 4 % 6 % -2 % 3 % Ørsta 3 % 10 % 27 % 1 % -2 % -17 % 6 % 8 % Stranda 3 % 16 % 3 % 5 % -12 % 1 % 3 % 9 % Sykkylven -2 % 19 % 20 % -4 % 4 % 1 % -2 % 23 % Sula 6 % -5 % 2 % 13 % 5 % 22 % 3 % 15 % Giske 14 % 2 % -1 % 2 % 6 % -4 % -2 % 4 % Haram -5 % -10 % 8 % 2 % 9 % 4 % 10 % 7 % Vestnes 5 % -9 % 4 % 4 % 13 % 19 % 1 % 10 % Rauma 6 % 4 % 10 % 8 % 1 % -3 % -1 % -3 % Nesset -3 % 21 % 2 % -2 % 1 % -1 % -21 % 9 % Aukra -12 % 29 % -2 % -14 % 6 % -8 % 14 % -4 % Fræna -5 % 33 % 19 % 4 % 4 % 2 % 1 % 1 % Eide 23 % 33 % -3 % -20 % 0 % 1 % -2 % -13 % Averøy 1 % 1 % 3 % 4 % -3 % 1 % -1 % 2 % Tingvoll -13 % 8 % 10 % 29 % 11 % -23 % -12 % -1 % Sunndal -2 % 5 % 8 % -1 % 7 % 6 % 3 % 2 % Surnadal 17 % 6 % 3 % 7 % 2 % -5 % 2 % 3 % Smøla -6 % -8 % 7 % 9 % -7 % 1 % 5 % -1 % Aure % -19 % -15 % 4 % 2 % 0 % Øvrige kommuner 5 % -36 % 15 % -30 % -18 % -20 % 5 % 8 % Møre og Romsdal fylke 4 % 7 % 6 % 2 % 5 % 0 % 2 % 3 %

41 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 40 Figur 5-7. Samlet omsetningsøkning for utvalgsvarer i perioden Øvrige kommuner er Sande, Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Rindal og Halsa. Ørskog, Sande og Halsa inngår ikke alle år. Samlet vekst for Møre og Romsdal fylke er 33 %.

42 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 41 Figur 5-8. Gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst for utvalgsvarer i perioden Gjennomsnittlig årlig vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett ligger på 3,8 %. Øvrige kommuner er Sande, Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Rindal og Halsa. Ørskog, Sande og Halsa inngår ikke alle år.

43 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 42 Tabell Omsetning av utvalgsvarer pr bosatt i den enkelte kommune i Møre og Romsdal, Snittet for fylket ligger på , noe under landsgjennomsnittet på Kommune Bosatte 2012 Omsetning pr innbygger Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Stranda Sykkylven Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Aukra Fræna Eide Averøy Tingvoll Sunndal Surnadal Smøla Aure Møre og Romsdal Figur 5-9. Omsetning av utvalgsvarer pr bosatt i den enkelte kommune i Møre og Romsdal, Snittet for fylket ligger på , noe under landsgjennomsnittet på

44 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Handel med plasskrevende varer For handel med plasskrevende varer er det sett på omsetning for henholdsvis møbler, elektro/hvitevarer, fargevarer og motorutstyr, og hagesenter og byggvarer, se kapittel 3.3 for nærmere spesifisering. Møbler, hvitevarer, fargevarer, mm For denne varegruppen er det kun tilgjengelig omsetningsstatistikk for kommunene Molde, Ålesund, Kristiansund, Herøy, Ulstein, Volda, Vestnes, Rauma, Fræna, Sunndal og Surnadal, samt for Møre og Romsdal fylke sett under ett. I tillegg var det i 2012 salg av møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr i Ørskog, Skodje, Sula, Gjemnes, Tingvoll, Rindal og Halsa. Disse syv kommunene er gruppert som Øvrige kommuner. Ålesund har den høyeste omsetningen for møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr i fylket, etterfulgt av Molde og Kristiansund. I 2012 var omsetningen i Ålesund noe høyere enn i Molde og Kristiansund til sammen. De tre bykommunen har til sammen over 70 % av omsetningen for møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr i Møre og Romsdal. Ålesund alene står for drøyt 37 % av omsetningen i Møre og Romsdal, mens innbyggertallet kun utgjør 17 % av befolkningsmengden i fylket. Volda har med en samlet vekst på 236 % hatt den prosentvis største omsetningsveksten for møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr i fylket, etterfulgt av Ålesund på 86 % og Vestnes på 63 %. Molde og Kristiansund har hatt en samlet vekst på i overkant av 50 % for perioden Gjennomsnittet for fylket ligger på 56 %. Herøy har hatt en nedgang på 95 %, og Rauma på 35 %. For Øvrige kommuner har det samlet sett vært en økning på 15 %, noen som er vesentlig lavere enn for de andre kommunene i fylket. Det kan være individuelle forskjeller for de enkelte kommunene i gruppen Øvrige kommuner. Se Tabell 5-12 og Tabell 5-13, samt Figur 5-10 og Figur Gjennomsnittlig årlig vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett ligger på 5,8 %. Volda har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 20 %. Den største økningen kom for , hvor det av en dobling i omsetning fra det ene året til det neste, men det har også vært en årlig vekst på % de påfølgende år. Ålesund har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 8 %, Vestnes på 7 %, Kristiansund 6 % og Molde 5,5 %. Ålesund og Kristiansund har hatt en relativt svak vekst etter Molde og Vestnes har hatt store variasjoner fra år til år, men hadde begge en høy vekst fra 2011 til Gruppen Øvrige kommuner har hatt en årlig vekst på drøyt 2 %, men med store årlige variasjoner. Omsetning av møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr pr bosatt for Møre og Romsdal under ett ligger på drøyt kr, noe under landsgjennomsnittet på kr. Det er store variasjoner mellom kommunene i forhold til omsetning av utvalgsvarer pr bosatt, fra 75 kr på Herøy til i overkant av kr i Molde og Ålesund. Rauma, Fræna og Volda har den laveste omsetningen pr bosatt, som betyr at en relativt stor andel av handelen for bosatte i disse kommunene må gjøres andre steder. Det sammen gjelder nok i stor grad bosatte i gruppen Øvrige kommuner. Se Tabell 5-14 og Figur 5-12.

45 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 44 Tabell Omsetningsutvikling for handel med møbler, elektro/hvitevarer mm for årene Alle tall i 1000 NOK, og løpende priser. Kilde SSB, bearbeidet av Asplan Viak. Øvrige kommuner er Ørskog, Skodje, Sula, Gjemnes, Tingvoll, Rindal og Halsa. For Sande, Norddal, Stordal, Nesset, Midsund, Sandøy, Eide og Aure er det ikke registrert omsetning i denne varegruppen. Kommune Molde Ålesund Kristiansund Herøy Ulstein Volda Vestnes Rauma Fræna Sunndal Surnadal Øvrige kommuner Møre og Romsdal fylke Tabell Prosentvis årlig endring for handel med møbler, elektro/hvitevarer mm for årene Øvrige kommuner er Ørskog, Skodje, Sula, Gjemnes, Tingvoll, Rindal og Halsa. For Sande, Norddal, Stordal, Nesset, Midsund, Sandøy, Eide og Aure er det ikke registrert omsetning i denne varegruppen. Kommune Molde 9 % 5 % 13 % 1 % -4 % 9 % 1 % 11 % Ålesund 11 % 19 % 13 % 10 % 3 % 7 % 0 % 2 % Kristiansund 18 % -2 % 3 % 27 % 2 % 5 % 2 % -6 % Herøy -5 % 7 % 96 % -27 % -12 % -89 % -28 % -48 % Ulstein -5 % 18 % 9 % 5 % -16 % 10 % -1 % 3 % Volda -14 % 5 % 8 % 6 % 104 % 19 % 14 % 17 % Vestnes -5 % 9 % 21 % 30 % 5 % -5 % -5 % 5 % Rauma -7 % 4 % 2 % -18 % 13 % -5 % -27 % 3 % Fræna 2 % 15 % 0 % 31 % -19 % -24 % 1 % 0 % Sunndal -1 % 2 % 8 % 44 % 0 % -5 % -6 % -3 % Surnadal -14 % 0 % -9 % 40 % 1 % 16 % -1 % -2 % Øvrige kommuner 10 % -9 % 4 % 13 % -11 % 5 % 7 % -3 % Møre og Romsdal fylke 6,8 % 9,5 % 10,5 % 9,6 % -0,1 % 6,6 % 1,1 % 2,5 %

46 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 45 Figur Samlet omsetningsøkning for salg av møbler m.m. i perioden Øvrige kommuner er Ørskog, Skodje, Sula, Gjemnes, Tingvoll, Rindal og Halsa. For Sande, Norddal, Stordal, Nesset, Midsund, Sandøy, Eide og Aure er det ikke registrert omsetning i denne varegruppen. Samlet vekst for Møre og Romsdal fylke ligger på 56 %.

47 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 46 Figur Gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst for salg av møbler, elektro/hvitevarer mm i perioden Øvrige kommuner er Ørskog, Skodje, Sula, Gjemnes, Tingvoll, Rindal og Halsa. For Sande, Norddal, Stordal, Nesset, Midsund, Sandøy, Eide og Aure er det ikke registrert omsetning i denne varegruppen. Samlet vekst for Møre og Romsdal fylke ligger på 5,8 %. Tabell Omsetning av møbler, elektro/hvitevarer mm pr bosatt i den enkelte kommune i Møre og Romsdal. Snittet for fylket ligger på 8 900, noe under landsgjennomsnittet på Kommune Bosatte 2012 Omsetning pr innbygger Molde Ålesund Kristiansund Herøy Ulstein Volda Vestnes Rauma Fræna Sunndal Surnadal Møre og Romsdal

48 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 47 Figur Omsetning pr bosatt for møbler, elektro/hvitevarer, mm, Snittet for fylket ligger på 8 900, noe under landsgjennomsnittet på

49 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 48 Byggvarer og hagesenter NACE-kodesystemet skiller ikke på blomsterbutikk og hagesenter/gartneriutsalg. Omsetningsstatistikk for byggvarer og hagesenter inneholder således også salg fra blomsterbutikker. Det er antatt at omsetningen i en gjennomsnittlig blomsterbutikk er vesentlig lavere enn på et hagesenter, slik at konsekvensen av den feilen ikke så stor. Hagesenter/gartneriutsalg og byggvarer er definert som plasskrevende handel iht rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter, fastsatt med hjemmel i plan og bygningsloven. For denne varegruppen er det tilgjengelig omsetningsstatistikk for kommunene Molde, Ålesund, Kristiansund, Vanylven, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta, Norddal, Sykkylven, Giske, Haram, Vestnes, Rauma, Fræna, Tingvoll, Smøla og Sunndal, samt for Møre og Romsdal fylke sett under ett. I tillegg var det i 2012 registrert omsetning for byggvarer og hagesenter for kommunene Ørskog, Stranda, Skodje, Sula, Nesset, Midsund, Sandøy, Averøy, Gjemnes, Rindal, Aukra, Eide, Surnadal og Halsa. Disse fjorten kommunene er gruppert som Øvrige kommuner. Det er ikke registrert omsetning i denne varegruppen for Sande, Stordal og Aure. Ålesund har den høyeste omsetningen for byggvarer og hagesenter i fylket, etterfulgt av Molde og Kristiansund. I 2012 var omsetningen i Ålesund nesten like høy som i Molde og Kristiansund til sammen. De tre bykommunen har til sammen 47 % av omsetningen for byggvarer og hagesenter i Møre og Romsdal fylke. Ålesund alene står for drøyt 22 % av omsetningen i fylket, mens innbyggertallet kun utgjør 17 % av befolkningsmengden i fylket. Sett under ett hadde øvrige kommuner 21 % av samlet omsetning for denne varegruppen i fylket, tilnærmet samme nivå som Ålesund, mens befolkningsmengden kun utgjør 13 %. I disse kommunene er det sannsynligvis en til to butikker, som betjener et marked som går utover kommunegrensen. Herøy har med en samlet vekst på 446 % hatt den prosentvis største omsetningsveksten for byggvarer og hagesenter, etterfulgt av Ørsta på 113 %, Vanylven på 109 % og Kristiansund på 102 %. Veksten i Herøy har i all hovedsak kommet etter 2008, hvor det sannsynligvis ble etablert et nytt tilbud (veksten fra var på nesten 400 %). Ørsta, Vanylven og Kristiansund har hatt en noe jevnere vekst fra år til år, men med enkelte år med svært høy vekst. Ålesund har hatt en samlet vekst på 74 %, på tross av en negativ utvikling fra Molde har hatt en samlet vekst på 43 %, og har hatt en relativt stabil årlig vekst, med unntak for perioden Gjennomsnittet for fylket ligger på 60 %. Sykkylven har hatt en nedgang på 2 %, mens Haram har hatt en samlet vekst på 9 %. For de resterende kommunene i fylket har veksten vært på 20 % eller høyere. For Øvrige kommuner har det samlet sett vært en økning på 45 %, noen lavere enn fylkesgjennomsnittet. Det kan være individuelle forskjeller for de enkelte kommunene i gruppen Øvrige kommuner. Se Tabell 5-15 og Tabell 5-16, samt Figur 5-13 og Figur Gjennomsnittlig årlig vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett ligger på 6,9 %. Kristiansund har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 14 %, mens Vanylven og Ørsta har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på drøy 10 %. Herøy har teoretisk hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 51 %, men dersom er ser på utviklingen etter 2008 har den gjennomsnittlige årlige veksten kun vært på 1 % grunnet en nedgang i omsetning siden 2010.

50 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 49 Ålesund har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 7 % og Molde på 8 %. Gruppen Øvrige kommuner har hatt en årlig vekst på drøyt 3 %, hvor det har vært en negativ utvikling for enkelte år innimellom. Omsetning innen byggvarer og hagesenter pr bosatt for Møre og Romsdal under ett ligger på drøyt kr, noe over landsgjennomsnittet på kr. Det er relativt store variasjoner mellom kommunene i forhold til omsetning av utvalgsvarer pr bosatt, fra drøyt 4000 kr Rauma, Fræna, Giske og Ørsta, til nesten kr for Aure. Av bykommunene har Molde har den største omsetningen pr bosatt med drøyt kr, etterfulgt av Ålesund med kr og Kristiansund med kr. For bosatte i de kommunene med lavest omsetning pr bosatt (rundt kr), er det rimelig å anta at en relativt stor andel av innkjøpene for denne varegruppen må gjøres andre steder. Dette gjelder blant annet Rauma, Fræna, Giske Ørsta, Sande og Aure, samt eventuelt enkelte kommuner i gruppen øvrige kommuner. Se Tabell 5-17 og Figur Tabell Omsetningsutvikling for byggevarer og hagesenter i årene Alle tall i 1000 NOK, og løpende priser. Kilde SSB, bearbeidet av Asplan Viak. Kommune Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Herøy Ulstein Volda Ørsta Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Fræna Tingvoll Sunndal Aure Øvrige kommuner Møre og Romsdal fylke

51 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 50 Tabell Prosentvis årlig endring for byggevarer og hagesenter i årene Kun de kommunene det er levert data for er vist i tabellen. Kommune Molde 25 % 11 % 5 % -1 % 2 % 7 % 10 % 5 % Ålesund 9 % 7 % 14 % 8 % 0 % 24 % -1 % -2 % Kristiansund 5 % 29 % 9 % 40 % 0 % 3 % 0 % 25 % Vanylven 47 % 13 % 12 % 3 % -6 % 16 % -10 % 11 % Herøy -4 % 10 % 9 % -7 % 397 % 10 % -4 % -3 % Ulstein 20 % 14 % 19 % -5 % -28 % -3 % -3 % 22 % Volda -3 % 7 % 13 % 13 % -3 % -5 % 34 % 19 % Ørsta 4 % 28 % 15 % 6 % -2 % 4 % 23 % 5 % Sykkylven 17 % -25 % 15 % -1 % 2 % -2 % 5 % -6 % Giske 3 % 25 % 13 % -10 % -6 % 1 % 10 % 14 % Haram -26 % 1 % 33 % 2 % 1 % 9 % -7 % 5 % Vestnes 1 % 21 % 4 % 4 % -12 % 8 % 11 % -14 % Rauma 11 % 7 % 32 % -3 % -15 % 7 % -2 % 11 % Fræna 18 % 19 % 8 % 11 % 0 % 0 % -13 % 8 % Tingvoll 10 % 8 % 18 % -1 % -4 % 2 % 7 % 10 % Sunndal 40 % 3 % 17 % -4 % -14 % 10 % 8 % 1 % Aure % -1 % 15 % 0 % 10 % 1 % Øvrige kommuner 5 % 17 % 4 % 2 % 0 % -6 % -1 % 3 % Møre og Romsdal fylke 10 % 12 % 11 % 5 % -2 % 8 % 4 % 8 % Figur Samlet omsetningsøkning for byggevarer og hagesenter i perioden Kun de kommunene det er levert data for er vist i tabellen. Samlet vekst for Møre og Romsdal fylke ligger på 60 %.

52 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 51 Figur Gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst for byggevarer og hagesenter i perioden Kun de kommunene det er levert data for er vist i tabellen. Gjennomsnittlig årlig vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett ligger på 6,9 %. Kommune Bosatte 2012 Omsetning pr innbygger Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Volda Ørsta Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Fræna Tingvoll Aure Møre og Romsdal Tabell Omsetning av byggevarer og hagesenter pr bosatt i den enkelte kommune i Møre og Romsdal. Snittet for fylket ligger på 8 000, noe over landsgjennomsnittet på

53 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 52 Figur Omsetning pr bosatt for byggevarer og hagesenter, Snittet for fylket ligger på 8 000, noe over landsgjennomsnittet på

54 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Nærmere om byområdene For Molde, Ålesund og Kristiansund er det sett på hvordan omsetningen er fordelt mellom ulike handelsområder innad i den enkelte kommune. Avgrensningen av de ulike handelsområdene er basert på postsoner. 16 For de tre bykommunene er det også laget kart som viser fordeling av senterfunksjoner i form av antall ansatte pr lokalisering. Senterfunksjoner er definert som varehandel, hotell/restaurant/utesteder, finansiell tjenesteyting, offentlig forvaltning, helse- og sosiale tjenester, og kino/teater, samt sosiale og personlige tjenester. Høyt innslag og konsentrasjon av senterfunksjoner i bykjernen bidrar til et attraktivt sentrum. For personer som ikke disponerer egen bil, er det gunstig at dette tjenestetilbudet er tilgjengelig innenfor et avgrenset område med god kollektivbetjening. Kollektivtilbudet i en region er i all hovedsak tilrettelagt for å gi god betjening av sentrum. Et høyt innsalg av senterfunksjoner i et bysentrum bidrar også til høy konsentrasjon av ansatte som i liten grad er avhengig av å bruke bil i løpet av arbeidsdagen, som dermed kan reise med kollektivtransport til jobb. En høy konsentrasjon av arbeidsplasser i sentrum gir også mange potensielle kunder i gangavstand, som igjen muliggjør et mangfoldig handels- og tjenestetilbud. Molde Molde kommune er delt inn i tre handelsområder; Sentrum og Lingedalen/Moldegård (med kjøpesentrene Roseby og Molde Storsenter), samt øvrige områder som utgjør den handelen som foregår i resten av kommunen, se Figur Senterfunksjonene i Molde er i all hovedsak lokalisert til bykjernen. Det meste finnes i gangavstand fra bussterminalen, innenfor et område med radius m. Se Figur For detaljvarehandel sett under ett har det vært en gradvis nedgang i sentrums markedsandel siden Fra og med 2009 har det vært en stadig økning i markedsandelen for handelstilbudene på Lingedalen/Moldegård. Handelstilbudene på andre områder i kommunen har tilsvarende hatt en nedgang i markedsandel i denne perioden. I 2012 stod handelstilbudene på Lingedalen/Moldegård for nesten 50 % av omsetningen for detaljvarer i Molde kommune. Se Figur Postsoner gir høyest nøyaktighet, gitt hvordan SSB aggregerer omsetningsstatistikk.

55 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 54 Figur Avgrensning av to handelsområder i Molde, basert på postsoner. Figur Fordeling av senterfunksjoner i Molde, basert på stedfestet bedriftsregister (varehandel er ikke vist i kartet, se Figur 5-16).

56 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 55 Det er relativt lav omsetning av dagligvarer i Molde sentrum, kun %. Sentrums markedsandel for dagligvarer har vært stabil i perioden Lingedalen/Moldegård har økt sin markedsandel på bekostning av andre handelsområder, som betyr mindre omsetning av dagligvarer i nærbutikker og lokalsentre rundt i kommunen. Endringen i markedsandeler til fordel for Lingedalen/Moldegård har kommet etter I 2012 hadde Lingedalen/Moldegård en markedsandel for dagligvarer på 34 %. Se Figur I 2012 hadde Lingedalen/Moldegård en markedsandel på nesten 60 % for utvalgsvarer (klær, sko, sportsutstyr, bøker og lignende). Sentrums markedsandel har gått ned fra 43 % i 2007 til 34 % i Utvalgsvarer har tradisjonelt vært en viktig del av et bysentrums varetilbud, og markedsandelen for denne varegruppen kan være en indikasjon på sentrums attraktivitet. Siden 2007/2008 har Lingedalen/Moldegård gradvis tatt markedsandeler både fra Molde sentrum og andre handelsområder i kommunen. Se Figur Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av detaljvarehandel i Molde.

57 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 56 Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av dagligvarehandel i Molde. Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av utvalgsvarer i Molde.

58 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 57 Ålesund Ålesund kommune er delt inn i Sentrum og Moa, samt øvrige områder som utgjør den handelen som foregår i resten av kommunen, se Figur Hovedtyngden av senterfunksjonene i Ålesund er lokalisert til sentrum, men det er også et relativt stort innslag på Moa. På begge stedene ligger senterfunksjonene innenfor gangavstand fra hverandre, i hovedsak innenfor et område med radius 500 meter. Se Figur For detaljvarehandel sett under ett har det vært en gradvis nedgang i sentrums markedsandel siden 2004, særlig i første del av perioden. Samtidig har Moa økt sin markedsandel. Andre handelsområder i kommunen har stort sett hatt den samme markedsandelen perioden igjennom. I 2012 hadde Ålesund sentrum en markedsandel på 19 %, Moa 53 %, og andre områder 28 %. Se Figur 5-23 Det er lav omsetning av dagligvarer i Ålesund sentrum, og trenden er nedadgående. Sentrums markedsandel for dagligvarer har gått ned fra 18 % i 2004 til 14 % i Samtidig har Moa økt sin markedsandel noe, mens andre handelsområder (lokale dagligvarebutikker) har hatt tilnærmet samme markedsandel perioden igjennom. I 2012 hadde sentrum en markedsandel på 14 %, mens Moa og andre handelsområder hadde en andel på 43 % hver. Se Figur I 2012 hadde Moa en markedsandel på nesten 60 % for utvalgsvarer (klær, sko, sportsutstyr, bøker og lignende). Sentrums markedsandel har gått ned fra 42 % i 2007 til 29 % i Utvalgsvarer har tradisjonelt vært en viktig del av et bysentrums varetilbud, og markedsandelen og markedsandelen for denne varegruppen kan være en indikasjon på sentrums attraktivitet. Moa har gradvis tatt markedsandeler fra både Ålesund sentrum og andre handelsområder i kommunen perioden igjennom. Mens sentrum gradvis har tapt markedsandel gjennom hele perioden har nedgangen for andre handelsområder i særlig grad kommet etter Se Figur 5-25.

59 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 58 Figur Avgrensning av to handelsområder i Ålesund, basert på postsoner. Figur Fordeling av senterfunksjoner i Ålesund, basert på stedfestet bedriftsregister (varehandel er ikke vist i kartet, se Figur 5-21).

60 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 59 Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av detaljvarehandel i Ålesund. Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av dagligvarehandel i Ålesund.

61 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 60 Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av utvalgsvarer i Ålesund. Kristiansund Kristiansund kommune er delt inn i Sentrum og Løkkemyra, samt øvrige områder som utgjør den handelen som foregår i resten av kommunen, se Figur 5-26 Hovedtyngden av senterfunksjonene i Kristiansund er lokalisert til sentrum, innenfor et område med radius 400 meter. Se Figur For detaljvarehandel sett under ett hadde Kristiansund sentrum en økning i markedsandel fra 2004 til Fra og med 2008 har det derimot vært en tiltagende nedgang for sentrum, og for 2012 var markedsandelen lavere enn den var i Løkkemyra har hatt en jevn økning i markedsandelen siden Andre områder gikk noe opp og ned første del av perioden, men har ligget relativt stabilt på % siden I 2012 hadde sentrum en markedsandel på 28 %, Løkkemyra 47 % og andre handelsområder 25 %. Se Figur Det er relativt lav omsetning av dagligvarer i Kristiansund sentrum. Med unntak for årene , har sentrums markedsandel for dagligvarer ligget relativt stabilt på %. Tilsvarende har Løkkemyra ligget på rundt 35 % perioden igjennom, mens andre områder har hatt en markedsandel på %. Se Figur Utvalgsvarer har tradisjonelt vært en viktig del av et bysentrums varetilbud, og markedsandelen for denne varegruppen kan være en indikasjon på sentrums attraktivitet. I hadde Kristiansund sentrum en markedsandel på over 60 % for utvalgsvarer. Siden den gang har det vært en gradvis nedgang, og i 2012 hadde sentrum en markedsandel på 54 %. Andre områder har ligget relativt stabilt på 6-7 % siden 2008, etter å

62 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 61 ha hatt en andel på 17 % i årene Løkkemyra har økt sin markedsandel fra 26 % i 2006 til 39 % i Sentrum har enn så lenge den største omsetningen for utvalgsvarer i Kristiansund, men dersom trenden fortsetter vil Løkkemyra stadig ta innpå og øke sin markedsposisjon. Se Figur Figur Avgrensning av to handelsområder i Kristiansund, basert på postsoner.

63 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 62 Figur Fordeling av senterfunksjoner i Kristiansund, basert på stedfestet bedriftsregister (varehandel er ikke vist i kartet, se Figur 5-26). Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av detaljvarehandel i Kristiansund.

64 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 63 Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av dagligvarehandel i Kristiansund. Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av utvalgsvarer i Kristiansund.

65 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Sysselsetting i varehandelen I 2012 var det drøyt sysselsatte i varehandelen i Møre og Romsdal fylke (kilde SSB/stedfestet bedriftsregister 17 ). Til sammenligning var det registrert drøy arbeidsplasser i fylket i den samme databasen. Grunnet SSBs stedfestingsmetode kan det være lokaliseringsfeil i datagrunnlaget som gir noe feil i antall sysselsatte i den enkelte kommune. I overkant av 50 % av stillingene innen varehandel i fylket er lokalisert til de tre bykommunene, og Ålesund har omtrent like mange stillinger som Molde og Kristiansund til sammen. For Møre og Romsdal fylke sett under ett utgjør varehandel 7 % av den samlede sysselsettingen. Varehandel står for 9-10 % av sysselsettingen i Ålesund, Ørsta og Norddal og Kristiansund, og er således en viktig del av arbeidstilbudet i disse kommunene. Handel utgjør en mindre del av arbeidsmarkedet i kommunene Sande, Herøy, Ørskog, Stranda, Skodje, Misund, Sande, Aukra og Gjemnes, hvor andelen kun er på 3-4 % av samlet sysselsetting. Se Tabell Bedriftsregisteret inneholder antall ansatte på år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken i 3 kvartal 2012, eller som var midlertidig fraværende fra arbeidsplassen. Registeret skiller ikke på heltids- og deltidsansatte. Registreringer i 3. kvartal antas å gi det korrekte bildet av sysselsettingen, da dette er en periode uten sommervikarer og lignende midlertidige ansatte

66 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 65 Tabell Antall sysselsatte i varehandel pr kommune i Møre og Romsdal fylke (kilde SSB/Stedfestet bedriftsregister). Kommune Ansatt i varehandel Samlet sysselsetting Andel Molde % Ålesund % Kristiansund % Vanylven % Sande % Herøy % Ulstein % Hareid % Volda % Ørsta % Ørskog % Norddal % Stranda % Stordal % Sykkylven % Skodje % Sula % Giske % Haram % Vestnes % Rauma % Nesset % Midsund % Sandøy % Aukra % Fræna % Eide % Averøy % Gjemnes % Tingvoll % Sunndal % Surnadal % Rindal % Halsa % Smøla % Aure % Møre og Romsdal %

67 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Kjøpesentre i Møre og Romsdal fylke I 2013 var det registrert 18 kjøpesentre med minst 5 virksomheter og oppgitt salgsflate over m 2 i Møre og Romsdal fylke 18. Omsetningstallene i registeret er fra åpne kilder eller via frivillig rapportering. Kvalitetskontroll av datagrunnlaget er kun en enkel sannsynlighetsvurdering, sett opp mot tidligere rapporteringer (Andøy). For seks av de 18 sentrene i Møre og Romsdal foreligger det ikke omsetningstall. Salgsarealet på kjøpesentrene i Møre og Romsdal fylke varier fra drøyt m 2 i Haram og Fræna, til m 2 på Amfi Moa i Ålesund. Gjennomsnittlig salgsareal for alle kjøpesentrene i fylket er på m 2. For de tre bykommunene er gjennomsnittsarealet ca m 2, og utenom byene er gjennomsnittsarealet ca m 2. Samlet salgsareal i kjøpesentrene er m 2 i Molde, m 2 i Ålesund, og m 2 i Kristiansund. Med unntak for Molde Storsenter og Ørsta Torg har alle kjøpesentrene i fylket tilbud utover handel (servering og/eller service/tjenesteyting). Disse virksomhetene inngår i omsetningstallene. Tabell Kjøpesentre i Møre og Romsdal, med minst 5 virksomheter og salgsflate på minst m 2 (2013). Senternavn Kommune BRA Salgsareal Butikker Servering Service Omsetning 1 Amfi Roseby Molde Molde Storsenter Molde Moldetorget Molde Amfi Moa Ålesund Kremmergaardensenteret Ålesund Ålesund Storsenter Ålesund Amfi Futura Kristiansund Amfi Storkaia brygge Kristiansund Amfi Ulsteinvik Ulstein Blåhuset Ulstein Spinneriet Volda Amfi Ørsta Ørsta Ørsta Torg Ørsta Brattvågsenteret Haram Vestnes brygge Vestnes Bølgen kjøpesenter Fræna Amfi Sunndal Sunndal Amfi Surnadal Surnadal Samlet omsetning hele senteret, inkl mva 18 ARA-plan, kjøpesenterregister levert av Andøy, inneholder alle kjøpesentre i Norge med minst fem virksomheter og salgsareal over m 2.

68 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Dekningsgrader Basert på omsetningsstatistikk fra 2012 er det beregnet gjennomsnittlig forbruk pr person for utvalgte varegrupper for hhv. Norge og Møre og Romsdal fylke, se Tabell Forbrukstallene for Møre og Romsdal ligger omtrent på landsgjennomsnittet for detaljvarehandel sett under ett. For dagligvarer og byggvarer/hagesenter ligger forbruk pr bosatt i Møre og Romsdal noe over landsgjennomsnittet. For utvalgsvarer og møbler m.m., ligger forbruket per bosatt under landsgjennomsnittet. Forskjellene er prosentvis størst for byggvarer/hagesenter (20 %) og utvalgsvarer (15 %). En mulig forklaring kan være en større andel «alt-i-ett-butikker» i fylket, spesielt i de mindre kommunene. Omsetningen i slike butikker er som regel registrert som dagligvarehandel, da dette er det primære vareutvalget. Dagligvarer utgjør drøyt 45 % av detaljvarehandelen. Beregning av dekningsgrad på kommunenivå er basert på estimerte forbrukstall for Møre og Romsdal, se Tabell Tabell Forbruk pr person for ulike varegrupper i 2012, basert på omsetning for hhv. Norge og Møre og Romsdal fylke (alle verdier i NOK) Varegruppe Forbruk pr person - Norge Forbruk pr person - Møre og Romsdal Detaljvarehandel Dagligvarer Utvalgsvarer Møbler og hv Bygg./Hages De tre bykommunene Molde, Ålesund og Kristiansund har alle en dekningsgrad på over 100 % for alle varegrupper. De tre bykommunene fremstår således som tydelige handelssentre i hver sin region. Øvrige kommuner i Ålesundsregionen har generelt lave dekningsgrader for alle varegrupper, til dels også for dagligvarer. Dette betyr at svært mye av handelen i denne regionen foregår i Ålesund. Disse kommunene har generelt for få innbyggere til at det vil være et lokalt marked for et stort og variert handelstilbud utover dagligvarehandel, slik at det er naturlig at handelstilbudet i Ålesund blir såpass dominerende. Ålesund har en svært høy dekningsgrad, spesielt for utvalgsvarer Rundt Molde har de øvrige kommunene i regionen i stor grad egendekning for dagligvarer, men ellers relativt lave dekningsgrader for andre varegrupper. Dette betyr at mye av handelen utenom dagligvarer foregår i Molde. Disse kommunene har generelt for få innbyggere til at det vil være et lokalt marked for et stort og variert handelstilbud utover dagligvarehandel. Rundt Kristiansund har de øvrige kommunene i regionen i stor grad egendekning for dagligvarer, men ellers relativt lave dekningsgrader for andre varegrupper. Dette betyr at mye av handelen utenom dagligvarer foregår i Kristiansund, og eventuelt i Molde. Disse

69 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 68 kommunene har generelt for få innbyggere til at det vil være et lokalt marked for et stort og variert handelstilbud utover dagligvarehandel. Ulstein har en dekningsgrad på over 100 % for alle varegrupper, og fremstår således som et tydelig senter i Ytre Søre Sunnmøreregionen. Ørsta og Volda har samlet sett en dekningsgrad på over 100 % for alle varegrupper med unntak for byggvarer/hagesenter, og utfyller således hverandre i sin region, selv om det er Ørsta som har den høyeste dekningsgraden for de fleste varegrupper. Sunndal har en dekningsgrad på over 100 % for alle varegrupper med unntak for møbler og hvitevarer, og fylles således en regional funksjon i sin region. Det samme gjelder Surnadal. I Hemnesregionen har Aure egendekning for dagligvarer, men i praksis ingen handel med utvalgsvarer og møbler med mer. Rauma har egendekning for dagligvarer og tilnærmet egendekning for utvalgsvarer (sett i forhold til befolkningsgrunnlaget). I Strandaregionen har Norddal en svært høy egendekning for dagligvarer, men også Stranda har egendekning for denne varegruppen. Stranda har også tilnærmet egendekning for utvalgsvarer. Vanylven har egendekning for alle varegrupper med unntak for utvalgsvarer. Smøla og Sandøy har over 100 % dekningsgrad for dagligvarer, men tilnærmet ingen handel for andre varegrupper. Dekningsgrad for de enkelte varegrupper er vist på kart i Figur 5-31-Figur 5-35.

70 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 69 Tabell Dekningsgrad for de enkelte kommunene i Møre og Romsdal, forbrukstall for fylket for Tall i grønt er basert på estimert omsetning. Kommune Befolkning Detaljvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Møbel/Hvitevarer Bygg/hage Molde % 119 % 164 % 218 % 152 % Ålesund % 115 % 206 % 214 % 127 % Kristiansund % 108 % 131 % 145 % 103 % Vanylven % 87 % 26 % 103 % 151 % Sande % 67 % Ingen omsetning 12 % Ingen omsetning Herøy % 93 % 82 % 1 % 67 % Ulstein % 106 % 161 % 157 % 95 % Hareid % 74 % 29 % 36 % 21 % Volda % 105 % 93 % 62 % 104 % Ørsta % 93 % 101 % 167 % 85 % Ørskog % 74 % Mangler data Mangler data 61 % Norddal % 134 % 10 % Ingen omsetning Mangler data Stranda % 97 % 92 % Mangler data Mangler data Stordal % 93 % 7 % Ingen omsetning Ingen omsetning Sykkylven % 83 % 72 % 16 % 70 % Skodje % 49 % Mangler data Ingen omsetning 96 % Sula % 71 % 40 % Mangler data 45 % Giske % 81 % 16 % 11 % 81 % Haram % 78 % 47 % 6 % 42 % Vestnes % 97 % 58 % 104 % 65 % Rauma % 99 % 76 % 21 % 99 % Nesset % 102 % 30 % Mangler data 145 % Midsund % 78 % 7 % Mangler data 67 % Sandøy % 108 % Mangler data Ingen omsetning Mangler data Aukra % 73 % 6 % 2 % 63 % Fræna % 90 % 52 % 48 % 36 % Eide % 92 % 22 % Mangler data 39 % Averøy % 92 % 30 % Mangler data 108 % Gjemnes % 90 % Mangler data Mangler data Mangler data Tingvoll % 101 % 16 % 13 % 150 % Sunndal % 113 % 97 % 81 % 129 % Surnadal % 113 % 104 % 70 % 144 % Rindal % 86 % 20 % Mangler data 80 % Halsa % 97 % Ingen omsetning Mangler data 184 % Smøla % 119 % 12 % Mangler data Mangler data Aure % 98 % 10 % Ingen omsetning 132 % Møre og Romsdal fylke % 100 % 100 % 100 % 100 %

71 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 70 Figur Dekningsgrad på kommunenivå for detaljvarehandel

72 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 71 Figur Dekningsgrad på kommunenivå for dagligvarer

73 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 72 Figur Dekningsgrad på kommunenivå for utvalgsvarer

74 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 73 Figur Dekningsgrad på kommunenivå for møbler, hvitevarer, fargevarer og bildeler

75 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 74 Figur Dekningsgrad på kommunenivå for byggvarer og hagesenter

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms Utgave: 3 Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Regional handelsanalyse for Troms Utgave/dato: 3 / 2014-06-05

Detaljer

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / 2013-01-10 Arkivreferanse:

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave/dato: 4 / 5. jan.

Detaljer

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 /

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25

Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25 Fredrikstad Kommune, Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune, Statens Vegvesen Region Øst Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25 Handel- og senterstruktur for Nedre

Detaljer

Ringerike kommune. Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss. Utgave: 3 Dato: 2012-08-30

Ringerike kommune. Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss. Utgave: 3 Dato: 2012-08-30 Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss Utgave: 3 Dato: 2012-08-30 Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handels- og byutviklingsanalyse

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11

Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030)

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6

Detaljer

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

Organisering av folehelsearbeidet

Organisering av folehelsearbeidet Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget

Detaljer

Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Rana kommune. Handelsutredning Mo i Rana. Utgave: 2 Dato: 2013-09-24

Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Rana kommune. Handelsutredning Mo i Rana. Utgave: 2 Dato: 2013-09-24 Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Handelsutredning Mo i Rana Utgave: 2 Dato: 2013-09-24 Handelsutredning Mo i Rana 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsutredning Mo i Rana Utgave/dato:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011 Fra: Iver Kåre Mjelve/MRFYLKE Til: Arne.Yksnoy@fials.no, Einar Skjegstad/MRFYLKE@MRFYLKE, Ole Bjørn Helberg/MRFYLKE@MRFYLKE, ole.bjorn.helberg@utdanningsforbundet.no, Harriet Martinsen/MRFYLKE@MRFYLKE,

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING Utgave: 2 Dato: 2014-07-10 www.asplanviak.no Tilgjengelighetsanalyser Rapport

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet

Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet Utgave: 2 Dato: 2014-11-28 Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse for

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Miljøverndepartementet. Handel i og utenfor bysentrum. Utgave: 3 Dato: 2013-07-12

Miljøverndepartementet. Handel i og utenfor bysentrum. Utgave: 3 Dato: 2013-07-12 Fra utstillingen «Kjøpesenter - byens hjerte». Fotoutstillingen forsøkte å vise hvordan kjøpesentre kan brukes til å skape vitalitet i byer og tettsteder, og hvor viktig handel er for byutvikling. Foto:

Detaljer

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20 Handelsanalyse for Evje sentrum Dato: 21-9-2 Handelsanalyse for Evje sentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse for Evje sentrum Utgave/dato: 1/2.9.21 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Stranda, 09.08.13 Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Region 1 Ålesund m/omland Ålesund(m/omland Ålesund 6 Giske 3 Sula 1 Haram 0 Sykkylven 3 Tillitsvald3Ålesund Tillitsvald3Giske Stig3Johansen

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE HORDALAND 2014 ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet Varehandelsrapporten 2015 Rogaland Haugalandet Landet Detaljvarehandelen vokste noe mer 2014 enn snittet for 2008-2014. Internett igjen den klare vinneren, med en vekst på 14,8 % fra 2013 til 2014, klart

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best

Detaljer

Kompetansearbeidsplassutvalget

Kompetansearbeidsplassutvalget Kompetansearbeidsplasser sverd eller svøpe for M&R? Roar Tobro 23.11.2011 Møre-gåten : Input: Høy utdanningstilbøyelighet, men lav tilbakeflytting Gir lavere utdanningsnivå Jumbo i antall akademikere Lave

Detaljer

Vestvågøy kommune. Handels- og trafikkanalyse. Utgave: 1 Dato: 2014-03-10

Vestvågøy kommune. Handels- og trafikkanalyse. Utgave: 1 Dato: 2014-03-10 Handels- og trafikkanalyse Utgave: 1 Dato: 2014-03-10 Handels- og trafikkanalyse 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handels- og trafikkanalyse Utgave/dato: 1 / 2014-03-10 Arkivreferanse:

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal

03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Publisert fra 02.09.2011 til 23.10.2011 52 respondenter (2 unike) Sammenligning: : Filter: NAV Sula "NAV-kontor" = "NAV Sula" Filter på tid: 2 uker Fra 12.09.2011

Detaljer

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2013 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE Institutt for Bransjeanalyser Juni 2009 1 F o r o r d Analysen Handelen i Oslo 2008 er

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Høringsuttalelse - forslag til statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.09.2013 63586/2013 2013/5562 113 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/66 Komite for plan, næring og miljø 17.10.2013 Høringsuttalelse - forslag til

Detaljer

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Tema fellesøkt utfrå deltakarane på kurset HTA ulike avtaleverk Fellesbestemmelsane Reisetid KS gen/ KS-skule/staten /PBL-A/ FUS/Spekter SGS 2010 «Leirskuleavtalen»

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser 30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024

Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 1 Forord 2 Nøkkelopplysninger Navn: Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 Utgiver: Troms fylkeskommune ved planavdelingen Utgave/ikrafttredelse:

Detaljer

Kurs/Fagdagar. www.kartverket.no

Kurs/Fagdagar. www.kartverket.no Kurs/Fagdagar www.kartverket.no 2-dagers kurs i kommunal ajourføring av bygningsinformasjon Formål : Kompetanseheving på kommunal ajourføring av bygningsinformasjon i Matrikkel, FKB-Pbltiltak og FKB-Bygning

Detaljer

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Innledning Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark er et samordnende dokument for utvikling

Detaljer

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11 partnerskapet 2004-2011 Historiske milepæler Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge, (st.m 16, 2002-2003) Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge,

Detaljer

Rapport - Alta handelspark

Rapport - Alta handelspark Alta kommune Rapport - Alta handelspark Vurdering av temaene sentrumsutvikling og handelsvirksomhet 2015-06-10 10.6.2015 MaHat, EWi MaHat, EWi MaHat Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik 1 Makrobildet Norsk varehandel har hatt svært gunstige økonomiske

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2008/2816-3917/2009 / 511/132/L40 Saksframlegg Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING

Detaljer

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 Time kommune Handelsanalyse Bryne Underlag for kommunedelplan for 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 2014-03-19 Side 2 av 37 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Formål 5 2 Situasjonsbeskrivelse 6 2.1

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund.

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund. Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i og Kristiansund. Datagrunnlaget er antall døgn- og dagopphold som involverer kirurgi 1 for befolkningen bosatt i kommunene

Detaljer

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 4: FRAMTIDIG UTRYKNINGSNETTVERK OG BEFOLKNING

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 4: FRAMTIDIG UTRYKNINGSNETTVERK OG BEFOLKNING PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 4: FRAMTIDIG UTRYKNINGSNETTVERK OG BEFOLKNING Utgave: 2 Dato: 2014-07-10 www.asplanviak.no Tilgjengelighetsanalyser

Detaljer

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD

Detaljer

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Foredrag frå seminaret Kompetansebehov og rekruttering Samhandling kommunar, høgskular og fylke Aasenauditoriet

Detaljer

Ny kommune av Volda og Ørsta er det en god idé? Innlegg på Volda videregående skole 31. mars 2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse

Ny kommune av Volda og Ørsta er det en god idé? Innlegg på Volda videregående skole 31. mars 2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse Ny kommune av Volda og Ørsta er det en god idé? Innlegg på Volda videregående skole 31. mars 2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre spørsmål 1. Hva er en kommune? 2. Hvorfor kommunereform? 3. Hva er argumentene

Detaljer

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. ÅLESUND KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Der regionale planprosessene

Der regionale planprosessene Der regionale planprosessene Seminar veileder RPB kjøpesenter 8-9 september 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 RPB kjøpesenter i ny plandel Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2007

HANDELEN I OSLO 2007 HANDELEN I OSLO 2007 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2008 HANDELEN I OSLO 2007 1 F o r o r d Analysen Handelen i 2007

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05. RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre

Detaljer

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet

Detaljer

Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen

Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, torsdag 18.september 2008 Innlegg ved statssekretær Ellen Birgitte Pedersen Mål for folkehelsepolitikken Flere

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Sola Kommune Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren

Sola Kommune Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord- Utgave: 1 Dato: 2011-12-08 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse Tananger konsekvenser

Detaljer

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet Forslag til planprogram Reguleringsendring for Morstadjordet Innhold BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅL, INNHOLD OG DETALJERINGSGRAD I PLANARBEIDET... 5 RAMMER OG PREMISSER

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Giske KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Giske KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 48/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 48/2010 Forfatter(e):

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. VOLDA KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010?

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT:

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: HORDALAND FYLKESKOMMUNE Til høringsinstanser iflg. adresseliste Saknr. flv$ $&^ffl Dok.nr. / 3 O JAN 2008 Arkivar. *-f] 2, Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 200800143-/PV

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Attraktivitet. Lengsel etter det forjettede land. Kunnskap og modeller å bygge brofundamenter for framtiden av. Lars Ueland Kobro Samfunnsforsker

Attraktivitet. Lengsel etter det forjettede land. Kunnskap og modeller å bygge brofundamenter for framtiden av. Lars Ueland Kobro Samfunnsforsker Attraktivitet Lengsel etter det forjettede land Kunnskap og modeller å bygge brofundamenter for framtiden av Lars Ueland Kobro Samfunnsforsker 1 3 Det finnes mange måter å bygge sin framtid på DET ER

Detaljer

Handelsanalyse Flatanger

Handelsanalyse Flatanger TFoU-arbeidsnotat 2015:11 Handelsanalyse Flatanger Roald Sand Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no TFoU-arbeidsnotat 2015:11 ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks

Detaljer

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Vedlegg til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland utkast 27.10.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. REGIONALE SENTRE... 4 2.1 GRAN I

Detaljer

Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet?

Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet? Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet? Plankonferanse Haugalandet 17. februar 2014. Bernt Østnor, rådgiver Rogaland fylkeskommune Hva er fylkesdelplan/regional plan? Regionalt koordinerte

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE Erik Sveistrup, seniorrådgiver Miljøverndepartementet, Avd. for regional planlegging Regional samling, Trondheim 23.10.2008 RPB om kjøpesentre Intro / bakgrunn

Detaljer