Byggholt AS. Store Åros Næringsarealer i reguleringsplanleggingen. Utgave: Foreløpig Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Byggholt AS. Store Åros Næringsarealer i reguleringsplanleggingen. Utgave: Foreløpig Dato: 2007-11-23"

Transkript

1 Byggholt AS Store Åros Næringsarealer i reguleringsplanleggingen Utgave: Foreløpig Dato:

2

3 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Byggholt AS Store Åros Næringsarealer i reguleringsplanleggingen Utgave/dato: Arkivreferanse Oppdrag: Store Åros utredning Oppdragsbeskrivelse: Delutredning for reguleringsplan Oppdragsleder: Børre Erik Eng Leveranse: Utredningsrapport Asplan Viak AS

4 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Næringsvirksomhet på Store Åros Utredning av behov og muligheter. Metode Statistiske fakta Vurdering av markedsomland nærmarked Vurdering av markedsomland fjernmarked Handelsvaner og kjøpekraft i området mulig potensial Mulighets- og trusselanalyse (SWOT) for Store Åros/ Åros Mål og metode Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Potensielle virksomheter Virksomheter som bør finnes i nærsenter: Virksomheter som kan finnes i nærsenter, men trenger større kundeunderlag Virksomheter som er spesielle, men likevel kan trives i nærsenter Næringsarealer i planen. Konklusjon. Virkninger Arealkapasiteter i planforslaget versus utredet behov 12

5 3 1 INNLEDNING Med bakgrunn i kommuneplanens arealdel for Røyken utarbeides det reguleringsplan for arealene på Store Åros gård. Grunneierne, Kjell og Mette Stake, har inngått samarbeid med JM Byggholt AS om utvikling av området. JM Byggholt er forslagsstiller for reguleringsplanen, mens Asplan Viak AS er konsulent i utarbeidelsen av planforslaget. Kommunedelplanen forutsetter at jordveien på gårdsbruket omdisponeres til byggeområde, med boliger og arealer for næringsvirksomhet som hovedformål. Kommuneplanen peker på Store Åros som stedet for et nytt nærsenter i Åros. I innledningsfasen av reguleringsarbeidet ble det slått fast at Røyken kommune mener det ikke skal foretas en full konsekvensutredning etter forskriften. En grundig, normal saksutredning vil imidlertid være nødvendig. Et av spørsmålene som kommunen ønsker belyst spesielt, er dimensjoner og art av formålsområdene for næringsvirksomhet som det skal tilrettelegges for i planen. 1.1 Næringsvirksomhet på Store Åros Kommuneplanens føring om regulering av en betydelig mengde næringsareal på Store Åros, er i tråd med grunneiers ønsker. Kommunen har ikke i særlig grad kvantifisert behov for eller ønsker om arealer, bortsett fra retningslinjen om å etablere et nærsenter i området. Den følgende utredningen har som mål å gi et noe sikrere grunnlag for å programmere mengde og type av næringsarealer i planen. Det er i dag lite av direkte spesifiserte, udekkede behov for varer og tjenester i lokalsamfunnet. En må likevel regne med at det er interesse i nærområdet for en viss utvidelse av tjenestetilbud og varekjøp (se også bl.a. pkt 1.4). Videre vil det være et mål tiltrekke seg kunder fra et større område ved å skape et hyggelig og dermed konkurransedyktig miljø på stedet. Hvis dette lykkes, vil en få et bedre tilbud også til de lokale kundene og samtidig øke mulighetene for å skape en trivelig og velfungerende møteplass for alle grupper av Åros-beboere. I tillegg til næringsvirksomhet rettet direkte mot publikum, bør det være mulig å ta sikte på en etablering av virksomheter som kan produsere, selge eller distribuere varer og tjenester for andre typer marked. 1.2 Utredning av behov og muligheter. Metode Utredningen nedenfor drøfter mulighetene for å oppnå de målene som er nevnt ovenfor. Det bør være en sammenheng mellom disse mulighetene og den arealmengde som det skal legges opp til i reguleringsplanen. Det skal ikke reguleres for lite, men heller ikke urealistisk mye næringsareal. Utredningen har følgende struktur: Det gis en oversikt over handel i området, basert på en del statistiske fakta (Pkt 1.3) I forlengelsen av denne, gjøres det betraktninger om potensialet for økning (Pkt 1.4) Deretter drøftes i en enkel mulighets- og trusselanalyse sterke og svake sider ved Åros/ Store Åros som sted for etablering og drift av næringsvirksomhet med marked utover nærmiljøet.(pkt 1.5) Forslag og idéer til næringsvirksomhet i området tas opp ( punkt 1.6) Avslutningen inneholder konklusjoner i form av et kort, kvantifisert program.(pkt 1.7)

6 4 1.3 Statistiske fakta Vurdering av markedsomland nærmarked Røyken kommune har i dag nær innbyggere (SSB). Ved definisjon av markedsområde for næringsarealer i Åros er det naturlig å vurdere både nærmarkedet og fjernmarkedet for en mulig utvikling på området. I Åros bor det i dag rundt 1300 personer innenfor tettstedsavgrensingen (SSB). Ved en utvikling av et nærsenter er det dette som må regnes som det primære markedet. For utvikling av næringsarealer til mer spesialisert tilbud enn det et nærsenter dekker, kan man regne et utvidet markedsomland som inkluderer tettstedene i Røyken og Hurum, men også videre enn dette, basert på for eksempel reisetidsvurderinger med bil til området. Kartet nedenfor viser fra hvilke områder man kan nå Åros innen 30 minutter med bil. Innenfor dette området bor det i dag personer. Fig. 1: Kartskissen viser 30 min. kjøretid eller mindre til Åros. Innenfor området bor det personer Vurdering av markedsomland fjernmarked En mulig utvikling av næringsarealer på Åros vil imidlertid ha størst nytte av å rettes primært mot det lokale markedet og deretter utvide dette til gradvis også å dekke områder i nærheten av Åros. Ser man på den samlede befolkningen i tettstedene som ligger nærmest Åros har man et utvidet lokalmarked på rundt personer. Disse tettstedene har imidlertid sine egne nærsentre, og utviklingsplaner og et tilbud som retter seg mot denne kundegruppen vil måtte tilby en viss grad av spesialiserte varer.

7 5 Bosatte i et utvidet lokalmarked: Tettsteder Bosatte Åros Røyken Hyggen Klokkarstua Holmsbu Sætre Tofte 3083 Til sammen Handelsvaner og kjøpekraft i området mulig potensial Det er ikke mulig å spesifisere konkret arealbehov for ulike typer handel og næring uten å gjennomføre en omfattende handelsanalyse. Det er ikke målet her, og vurderingene nedenfor baseres derfor på tilgjengelig statistikk og tidligere analyser. Omsetningsstatistikk fra SSB illustrerer at omsetningen innen detaljvarer pr innbygger i Røyken kommune ligger langt under landsgjennomsnittet. I 2006 ble det omsatt for kr pr innbygger innen detaljvarer for landet som helhet. Tabellen nedenfor viser at det i Røyken kun ble omsatt for kr pr innbygger i samme periode. Kommune Kr Lier Røyken Hurum Omsetning pr innbygger i detaljhandel for kommunene Lier, Røyken og Hurum. Kilde: SSB Statistikken indikerer til en viss grad at kjøpekraften i Røyken er lav, men det er også grunn til å anta en ikke ubetydelig handelslekkasje til Drammen, Lier og Asker. I en innbyggerundersøkelse fra 2005 ble det vist at rundt 30% av innbyggerne i Røyken kommune foretok sine dagligvarekjøp i Drammen, Lier, Asker eller Bærum. Den samme undersøkelsen viste at 74% av innbyggerne hadde stor tilhørighet til sitt lokalområde, men at bare 60% foretok sine daglige varekjøp i dette nærområdet. Som en generell observasjon tyder dette på et potensial for å øke tilbudet av detaljvarer i kommunens nærsentre. Den årlige undersøkelsen av kjøpesenterhandel i Norge (Senterboken 2007) gir en god indikasjon på omsetning pr kvadratmeter for mindre og større kjøpesentre, og kan brukes som grunnlag for å vurdere størrelse på et nærsenter ut fra befolkningsmengde i markedsområdet. Senterboken for 2007 viser at kjøpesentre i Akershus hadde en gjennomsnittlig omsetning pr kvm på kr mens tilsvarende tall for Buskerud lå på kr pr kvm. På grunnlag av dette kan vi for enkelthets skyld anta at et fremtidig nærsenter på Åros kan ha en omsetning på kr pr kvm. Hvis vi så legger til grunn en omsetning pr innbygger innen detaljvarer som ligger vesentlig nærmere landsgjennomsnittet, la oss si kr kr pr innbygger, innebærer dette: en forutsetning om at tilbudet på Åros skal dekke behovet til innbyggere med en kjøpekraft noe under landsgjennomsnittet og at handelslekkasjen til andre sentre i fremtiden reduseres betydelig.

8 6 Om vi legger til grunn befolkningen innen Åros tettsted på 1300 personer, vil etterspørselen etter detaljvarer med dette kunne forsvare et samlet salgsareal på rundt 2400 m2 i dag. ( kr/ kr = 1,85 m2/ person. Med 1300 p blir dette 1300 x 1,85 = ca 2600 m2) I dag er det bare om lag 800 kvm arealer til detaljhandel i Åros. I et tiårs perspektiv må det imidlertid legges til grunn både befolkningsvekst og forbruksvekst. Med en vekst i befolkningen på 1,5 % i året og en forbruksvekst på 3% pr år pr innbygger 1 vil det kunne tilsvare et behov for rundt 3000 m2 handelsareal for detaljvarer om 10 år. Et senter som retter seg mot et større markedsomland vil naturlig nok tilby mer spesialiserte varer enn dagligvarer. Her er det som sagt ikke grunnlag for å si noe konkret om markedspotensialet, men følgende tankerekke kan være nyttig som et utgangspunkt: Hvis vi antok teoretisk at et senter på Åros dekket 0,5% av etterspørselen etter et marked for spesialiserte varer innen 30 minutters kjøretid ( p) vil markedet bli ca 0,5% av p = 1600 p.( Mrk.: I disse varegruppene vil en ikke kunne regne med nærmarkedet slik som for dagligvarer, og dermed ikke legge dette tallet til. ). Ulike typer spesialiserte varer som møbler, elektro, hvitevarer osv har alle forskjellige grader av omsetning pr innbygger. Hvis vi imidlertid antok som en gjennomsnittsbetraktning en noe tilsvarende omsetning pr m2 for denne typen varer, altså kr / m2) og en omsetning pr p på rundt kr , vil størrelsen på et handelssenter kunne øke med 1900 m2. Med dette vil det kunne være potensial for rundt 4900 m2 ( altså 3000 m2 dagligvare og 1900 m2 storvare) handelsarealer i Åros i et tiårs perspektiv. Det understrekes at dette er et rent tankeeksperiment. Kilder: Innbyggerundersøkelse om service, fremtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur. Agenda og Norsk Respons, 2005 Kommuneplan for Røyken, , Samfunnsdelen. Røyken kommune, høringsutgave SWOT analyse Røyken Kommunestyre Asplan Viak 2005 Senterboken 2007 ATP modellen, Asplan Viak Handelsanalyse Østerdalsporten AS. Asplan Viak Tilsvarer gjennomsnittlig forbruksvekst de siste årene. Kilde SSB og Asplan Viak

9 7 1.5 Mulighets- og trusselanalyse (SWOT) for Store Åros/ Åros Mål og metode I dette kapitlet er det gjort noen betraktninger med basis i såkalte SWOT-analyser. 2 Uten å gjennomføre en full SWOT-analyse, kan en enkel bruk av metodikken likevel gi impulser til en nærmere forståelse både av muligheter og begrensninger for utvikling av og behov for næringsarealer på Store Åros. I analysen er det forsøkt å skille tydelig mellom egenskapene styrke, svakhet, muligheter og trusler. Erfaring fra SWOT-analyser viser imidlertid at dette i praksis er vanskelig. En bestemt egenskap kan i én forbindelse være en trussel, men i en annen sammenheng og brukt på rette måte bli en mulighet. Men et konsekvent skille er kanskje ikke så viktig. Poenget er å stimulere til å få frem momenter som kan være av betydning for en samlet vurdering av en fremtid for næringsvirksomhet på Store Åros, og dermed et dimensjoneringsgrunnlag for arealbehovet. En vil også gjennom denne øvelsen få bevisstgjort viktige premisser for den helhetlige utformingen av reguleringsplanen og for de senere tiltakene, slik at områdets sterke sider kan utvikles videre og svake sider avbøtes eller minskes Sterke sider Sterke sider er trekk ved lokaliseringen som sammenlignbare steder savner, og som det derfor er viktig å benytte seg av i utforming og markedsføring av stedet når en er i konkurransesituasjon. Også overfor innbyggerne, som gjerne bruker sitt nærsenter til å få utført en del tjenester uansett hvor attraktivt eller lite attraktivt det er, er det en god policy å utvikle de positive egenskapene stedet har. Det vil øke identifikasjon og stolthet, og dermed gleden ved å være Åros-boer. Nær fjorden Å ligge nær Oslofjorden er et pluss både for et sentermiljø og for bokvaliteten i området ikke minst det siste. Følelsen og synet av sjø i nærheten er hyggelig, og mulighetene for bading og båtliv er sterke kort i konkurransen om kunder og etablering av arbeidsplasser og boliger. Nær Åroselva En levende elv rett ved bebyggelse og senter som her, er et viktig trivselsmoment. Når elva nå gjøres mer tilgjengelig gjennom planen, vil det være et stort pluss for hele Åros som sted og bomiljø. Solrikt og lunt Beliggenheten av Store Åros på det svakt hellende partiet sør for den markante åsen som danner en grønn og lun vegg, er uvanlig trivelig når det gjelder sol og andre lokalklimatiske forhold. Nær, men ikke for nær hovedvei Det nye nærsenteret vil være synlig fra kryssområdet. Avstanden fra Hurumveien (fylkesvei 11), er et par hundre meter, nær nok til bare å føles som en liten avstikker. Samtidig unngår en det visuelle og trafikkmessige rotet som har lett for å oppstå når hovedvei og nærsenter er blandet. 2 Forkortelsen/ akronymet står for Strength, Weakness, Opportunity og Threats altså styrke, svakhet, muligheter og trusler

10 8 Etablert lokalsamfunn Åros som sted synes å være et lokalsamfunn med identitet. En viss lokalpatriotisme gjør seg gjeldende et godt tegn. Godt oppvekstmiljø Stedet har utviklet seg over lang tid, og har dermed beboere i alle aldere. Det er et betydelig innslag av barnefamilier. Sett sammen med de store områdene for friluftsliv i skog og ved sjøen, egen skole med mer, byr stedet på et godt oppvekstmiljø. Trafikkmessig mot strømmen Hvis en reiser inn til en arbeidsplass i Åros fra andre steder om morgenen, vil en som regel ikke oppleve rushtidsproblemer. En reiser da mot strømmen, med få hindringer og forutsigbar reisetid. Det samme vil være tilfelle ved retur på ettermiddagen Svake sider Når målet er næringsmessig utvikling, er en erkjennelse av stedets svake sider også viktig. Glemmer man dem, kan en ellers slagkraftig strategi lett bli torpedert. Det kan for eksempel vanskelig nektes at Åros har et lite nærmarked og samtidig en litt avsides beliggenhet i forhold til de større befolkningskonsentrasjonene omkring. Å være seg dette bevisst, kan ha betydning for hvilke aktører man skal rette oppmerksomheten mot, hvordan markedsføring overfor kundene bør innrettes, hvordan man bør påvirke for å oppnå bedre skilting og utbedringer i veisystemet osv. Spredning Det er et fungerende møtested i Åros i dag ved butikken. Kirken ligger nær dette, og det er danner et lite senter. Med et nytt senter på Store Åros, kan en få en uheldig todeling av lokalsenteret. Avstand til gjennomgående storvei Fra den gjennomgående rv 23, Oslofjordforbindelsen, er avstanden ned til Åros via fv 11 omtrent 4 km enten en kommer fra kryss i nord eller gjennom Sætre fra kryss i sør. Avstanden er dermed så stor at kunder ikke vil oppsøke stedet på impuls. I regionperspektiv vi den nokså lange avstanden virke negativt dersom det innen regionen finnes direkte sammenlignbare vare- og tjenestetilbud som ligger nærmere rv 23 Dårlig kollektivtransport, bilavhengighet Kollektivreisemiddel er buss. Bare små befolkningskonsentrasjoner i områdene omkring resulterer i lav frekvens på rutene. En ny hurtigbåtrute til Åros Brygge vil endre kollektivtransporttilbudet drastisk; se under Muligheter Muligheter For å nå et mål om næringsvirksomhet av noe størrelse på Store Åros, kan det lett virke som man må ha hellet med seg. Hell eller flaks har imidlertid vist seg å være noe som egentlig ikke oppstår så tilfeldig. Det er gjerne resultat av et forarbeid, en tilrettelegging. Nedenfor er nevnt en del momenter som kan være utgangspunkt for et slikt forberedende arbeid. Sentral plassering på Østlandet Som det går frem av kartet på neste side er Åros sentralt beliggende i Oslofjord-regionen. Dette kan gi grunnlag for etablering av svært spesialiserte forretninger, beregnet på kunder

11 9 som kommer i bil og vet hva de er ute etter (for eksempel antikviteter, designmøbler). Lokaliseringen bør også kunne gi grunnlag for etablering/ tilflytting av virksomheter som ønsker å leve et litt tilbaketrukket liv, hvor for eksempel tilbud om godt bomiljø på stedet kan være et ønske, eller hvor beliggenheten for kjøring mot strømmen kan være en fordel. Dette kan gjelde databedrifter eller andre kompetansebedrifter hvor bredbånd er viktigste forbindelse til omverdenen. Fig.2: Ytre markering: Reiseavstand til Åros på 1 time eller mindre. In nenfor området bor det rundt mennesker. Kort vei til kontinentet Oslofjordforbindelsen gir en nærhet til E6 som igjen vil gi muligheter når den er ferdig utbygd til Gøteborg. Mer eller mindre sammenhengende motorvei til kontinentet vil da ligge like i nærheten. Hurtigbåtanløp kan komme Dårlig kollektivforbindelse til Oslo faller i dag stort sett negativt ut for Åros når det gjelder mulig nytt næringsliv og attraktivitet som bosted. En utvidelse av dagens hurtigbåtrute i Vestfjorden til å omfatte Åros, vil endre dette bildet drastisk. Den ekstra trafikken et slikt anløp vil føre til i Åros, bør også direkte kunne føre til økt vareomsetning (handel på hjemveien). Grei beliggenhet mellom Rygge, Torp og Gardermoen Når Rygge for alvor kommer i gang med sivil trafikk, vil Røyken ligge sentralt plassert mellom de 3 viktige flyplassene på Østlandet for rutetrafikk, alle bare litt over 1 times bilkjøring unna. Trivelig bolig- og nærmiljø Gjennom reguleringen på Store Åros og på Tivoliåsen legges det opp til en betydelig vekst i boligmengden. Dette vil gi mulighet for å tilby familiebolig til medarbeidere, for eksempel i

12 10 potensielle virksomheter som er nevnt under punktet sterke sider foran. Nærmiljøet til disse boligene vil ha en rekke etterspurte kvaliteter, også nevnt under sterke sider. Tur- og friluftslivsmuligheter, stabilt nærmiljø osv. finnes også andre steder, men legger man til muligheter for båtplass og båtliv, går man opp en klasse i attraktivitet. Nærsenter eller mer? Kunder trekkes lettere til steder der man kan få gjort flere typer innkjøp og utført flere tjenester. I området fra Midtbygda i nord til Storsand i sør er det Sætre som er det viktigste stedet. Med en heldig utvikling vil Åros kunne konkurrere med Sætre Trusler Som nevnt foran, er det opplagt noen svake sider ved Åros som sted for næringsutvikling. Den mest åpenbare er jo at nærmarkedet er sterkt begrenset. I tillegg kan en også se for seg følgende, som eventuelt må møtes med en motstrategi: Trafikken drar forbi Vegutforming, manglede skilting og manglende oppmerksomhet gjør at kunder og etablerer slett ikke kommer. Dårlig drift av nærbutikk Når etableringer er kommet på plass, vil en kvalitet i driften være en forutsetning for å holde på kunder i et ganske kresent marked. Eller omvendt: Dårlig drift vil skremme kunder vekk. Svak estetisk utforming av senteret og bebyggelsen Hvis det fysiske miljøet som bygges opp med nærsenteret kommer til å mangle kvalitet, vil det tape i konkurranse med steder som har bedre forutsetninger i utgangspunktet. I mange norske småsentre er det visuelle miljøet preget av slurv, likegyldighet og simpel arkitektur. Et gjennomtenkt og vel anlagt fysisk miljø vil derfor gi positive konkurransemuligheter. Det motsatte er altså en trussel. Svakere konjunkturer Om kjøpekraft og etableringslyst skulle minke vesentlig, vil trolig steder som ikke har en sterk lokal kundebase slite mer enn andre.

13 Potensielle virksomheter For å nå målet om å gjøre Store Åros til et trivelig og velfungerende nærsenter, er det en fordel å ha et minimum av handels- og tjenestetilbud. Sjansen for at stedet skal bli et viktig møtested øker med mengden av tilbud og aktiviteter, særlig hvis de også er gunstig lokalisert i forhold til hverandre. Gunstig vil her for det meste bety ganske konsentrert. Når man først har parkert, bør for eksempel resten av senteret være innen en rekkevidde som gjør at man ikke tenker på å måtte hente bilen. Nedenfor er en oppstilling som kan gi ideer til etablering. Den bør kunne vekke interesse både hos potensielle etablerere, kommunens administrasjon og grunneier/ investorer Virksomheter som bør finnes i nærsenter: Et visst minimum av tilbud er nødvendig for opplevelsen av at det finnes et senter i Åros; et stedets hjerte, og da trolig: Dagligvarer Kiosk Kafé, møtested Selskapslokaler Frisør (Lege) Fysioterapeut Virksomheter som kan finnes i nærsenter, men trenger større kundeunderlag Hvis sterke sider utvikles og utnyttes, en gjør godt salgsarbeid og kanskje har litt hell, bør en realistisk kunne tenke seg én eller flere av virksomheter nevnt nedenfor. Trolig vil kvaliteten på tilbudene i seg selv være en variabel suksessfaktor. Hvis en lykkes med å etablere noe av det nedenfor nevnte, vil dette i seg selv kunne virke tiltrekkende for kunder og dermed annen etablering pga økt bredde i tilbud: Spesialforretning (slakter, antikviteter, design-møbler, tepper, gardiner, markiser) Rørlegger Elektriker Båtsalg og -service Velvære- og fitnessenter Tannlege Advokat Bowling Squash Virksomheter som er spesielle, men likevel kan trives i nærsenter Overraskelser vil kunne forekomme. Gjennom sosiale og faglige nettverk kan en kanskje finne entusiaster som for eksempel etablerer eller overflytter Kunstnerverksted/ ateliér Annen verkstedproduksjon Kunstgalleri Grafisk virksomhet Hjernekraft-virksomhet (databedrifter, reklamebyrå, konsulentvirksomhet osv)

14 Næringsarealer i planen. Konklusjon. Virkninger I reguleringsplanforslaget legges det opp til å regulere næringsarealer både rene sådanne og næringsarealer i kombinasjon med boliger. Næringsarealene består både av salgsarealer, kontorer og arealer til verksted/ lagervirksomhet og lignende, og bør ha en andel av den totale arealbruken som står i et noenlunde realistisk forhold til hva en kan forvente å få tatt i bruk innen rimelig tid, for eksempel en tiårsperiode. Den foreliggende utredningen gir ingen fasitsvar på behovet eller mulighetene for næringsvirksomhet på Store Åros, da det er en mengde variabler som skal virke sammen på gunstig vis for at målene for området blir nådd. En viss pekepinn gir den imidlertid Arealkapasiteter i planforslaget versus utredet behov Nedenfor er satt opp tall for utredningens forsiktige konklusjoner sammenholdt med kapasitet i de områdene de tall det er lagt opp til. Tallene er hentet fra en større tabell (TABELL 1) som er vedlagt planbeskrivelsen, og som først og fremst er satt opp for kunne drøfte virkningene av den trafikken som utbyggingen på Store Åros ventes å generere, med tanke på å tilrettelegge for en tilfredsstillende vei-/ kryssdimensjonering og dekking av parkeringsbehov. Kapasitet er beregnet som bruksareal (BRA) etter følgende fremgangsmåte: Grunnlaget er det teoretiske byggearelet som planen åpner for innenfor hvert enkelt byggeområde. Den teoretiske byggegrunnen er angitt i % av det enkelte områdets areal (% BYA). Dette tallet er så multiplisert med det antall etasjer planen gir mulighet for, og en får et teoretisk tall for bruksareal, BRA. Imidlertid vil dette teoretiske bruksarealet omfatte overflateparkering og en del annet areal som av praktiske grunner erfaringsmessig ikke blir bfylt med bygningsmasse. Dette tilsier at reelt BRA ( varmt utleieareal) blir en god del mindre enn det teoretiske. Det er trukket fra 35% til dette i høyt anslag for reelt BRA, og 55% i lavt anslag. Det vurderte BRA er så skjønnsmessig fordelt i de kategorier arealer som planen foreslår å kombinere i de enkelte byggeområder for eksempel er område BFK-3 fordelt på 40% gulvflate til detaljhandel, 20% til kontorer og 40% til boliger. (Denne prosentvise fordelingen er også gjort skjønnsmessig, og tenkes ikke fastlagt som krav i reguleringsplanen.) I de to øverste radene i tabellen nedenfor er henholdsvis høyt og lavt anslag på salgsarealer satt inn. Øvrige næringsarealer som industri/ lager og kontorvirksomhet er svært vanskelig å utrede, og ventes heller ikke å få svært stor andel av arealene. De er derfor ikke tatt med i sammenlikningen. Tallene i tabellens nederste linje er hentet fra denne utredningens punkt 1.4. TABELL 2 Sammenlikning av foreslått kapasitet på salgsarealer og utredet behov/ mulighet. Kategori DETALJVARE STORVARE SAMLET Salgsareal Planens kapasitet, høyt anslag Planens kapasitet, lavt anslag Behov/ mulighet om 10 år, grovt utredet Som det går frem av tabellen, er det utredete behovet noe større enn lavt anslått reelt BRA, og en del mindre enn høyt anslått reelt BRA. Med de store usikkerheter som ligger i variablene, er konklusjonen at det er godt samsvar mellom utredet behov/ mulighet for salgsarealer i et tiårsperspektiv og de kapasiteter som ligger i planforslaget.

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 /

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato:

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato: Stavanger Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave: 3 Dato: 2012-05-11 Handelsanalyse Sørbø Hove 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stavanger Rapportnavn: Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave/dato: 3 / 2012-05-11

Detaljer

PLAN DETALJREGULERING FOR ASKJE VEST LOKALSENTER, INNSTILLING TIL 1. GANGS BEHANDLING

PLAN DETALJREGULERING FOR ASKJE VEST LOKALSENTER, INNSTILLING TIL 1. GANGS BEHANDLING Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 15/00994-8 Saksbehandler Inger Narvestad Anda Saksgang Møtedato Planutvalget 26.01.2016 PLAN 2012007 - DETALJREGULERING FOR ASKJE VEST LOKALSENTER, INNSTILLING TIL 1. GANGS

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013 1 Myrseter senter AS HANDELSANALYSE April 2013 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Tabeller... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Analysen... 6 3. Konklusjon... 11 Referanser... 11 Tabeller

Detaljer

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010?

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt

- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt ATP-Grenland TILLEGGSVURDERING - KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER Vurdert av Are Kristiansen 22.10.2013 Oppsummerende tabell Alternativ for Kjørbekk og Enger Skien sentrum Porsgrunn sentrum/

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Etablerte områder og busstilgang Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Disposisjon: RVU folks bruk og opplevelse av kollektivtilbudet Hvordan samsvarer folks oppfatning

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Gjerdrums særpreg og identitet

Gjerdrums særpreg og identitet Gjerdrums særpreg og identitet Undersøkelser gjennomført som del av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Presentasjon for kommunestyret, 15. mars 2017 Aktiviteter 4 gruppeintervjuer (nov - des 2016)

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Birkenes kommune. Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse. Utgave: 1 Dato:

Birkenes kommune. Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse. Utgave: 1 Dato: Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse Utgave: 1 Dato: 2012-05-23 Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105 Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave: 1 Dato:24-08-2105 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave/dato: 1/ 24.

Detaljer

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune PSN 20. august 2015 Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 Bakgrunn Plan- og bygningslov 2008: Planstrategien: - et verktøy for ønsket samfunnsutvikling - et verktøy

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune. Larvik kommune. 1 Bakgrunn

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune. Larvik kommune. 1 Bakgrunn Larvik kommune Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 21 00 92 00 Telefax 21 00 92 01 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus fmoapostmottak@fylkesmannen.no Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2012 24 10-5 PARKERING FOR NÆRINGSVIRKSOMHET

Detaljer

Kommunereformen. Arbeidsverksted fremtidsbilder. 6. november 2015 Anne-Marie Vikla prosjektdirektør for kommunereformen Oslo og Akershus

Kommunereformen. Arbeidsverksted fremtidsbilder. 6. november 2015 Anne-Marie Vikla prosjektdirektør for kommunereformen Oslo og Akershus Kommunereformen Arbeidsverksted fremtidsbilder 6. november 2015 Anne-Marie Vikla prosjektdirektør for kommunereformen Oslo og Akershus Utredningsplikten brev fra Sanner 28.10.2015 Alle kommuner skal ta

Detaljer

Velkommen til Granavollen!

Velkommen til Granavollen! Velkommen til Granavollen! 1 og til Gran kommune! 1. Hadeland 2. Gran kommune 3. Gran sentrum 4. Granavollen 5. Turmuligheter m.m. 6. Befaring 2 Regional satsing, stedsutviklings- og kulturlandskapsarbeid

Detaljer

Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * Byutviklingsdirektør

Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * Byutviklingsdirektør SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/7405-2 Dato: * STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR DRAMMEN - STATUS INNSTILLING TIL BYSTYRET: Administrasjonens innstilling: Saken tas til etteretning.

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg?

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Næringsforeningen Sentrumsutvikling på Nord-Jæren 09.12.15 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper vi den grønne landsbyen Spørsmål:

Detaljer

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring Saknr. 14/1925-2 Saksbehandler: Erlend Myking Kommuneplan - Oslo mot 2030 - smart, trygg og grønn - Høring Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark Fylkeskommune vil

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: PLNID Saksbehandler: Reidar Andre Olsen KLAGE PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR BOSSEKOP BRYGGE

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: PLNID Saksbehandler: Reidar Andre Olsen KLAGE PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR BOSSEKOP BRYGGE SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/5587-4 Arkiv: PLNID 20110012 Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Sakstittel: KLAGE PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR BOSSEKOP BRYGGE Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens

Detaljer

TEMAMØTE OM NÆRING 04.02.2013

TEMAMØTE OM NÆRING 04.02.2013 TEMAMØTE OM NÆRING 04.02.2013 HVORFOR BOR VI PÅ VEGÅRSHEI?? Av gammel vane, gidder ikke å flytte Hvor skulle vi ellers bo? Partneren min kommer herfra. Jeg er født og oppvokst her, her er familie og venner

Detaljer

Utdrag av - FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedtatt av Buskerud fylkesting 17. september 2003

Utdrag av - FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedtatt av Buskerud fylkesting 17. september 2003 Utdrag av - FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedtatt av Buskerud fylkesting 17. september 2003 Lokalisering og etablering/utvidelse av kjøpesentra VEDLEGG 2 Kjøpesenter etter Miljøverndepartementets

Detaljer

Gjerdrums identitet. Kommunestyret 19. april 2017

Gjerdrums identitet. Kommunestyret 19. april 2017 Gjerdrums identitet Hvordan kan vi bruke vår kunnskap og forståelse av hva som er Gjerdrums mest attraktive særpreg til å styrke kvaliteten i kommuneplanens strategiske samfunnsdel? Kommunestyret 19. april

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

CNC Eiendom AS. City Nord, Stormyra. Trafikkanalyse. 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399

CNC Eiendom AS. City Nord, Stormyra. Trafikkanalyse. 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399 CNC Eiendom AS City Nord, Stormyra Trafikkanalyse 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Innhold 1 Innledning 4 1.1 Tiltaket 4 1.2 Trafikkanalysen 5 2

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune

Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Utgave: 1 Dato: 2008-11-25 Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4

1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4 Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 537415 Bragernes kvartal revisjon av trafikknotat Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET Presentasjon Våler 11. mai Av Kristina Wifstad, seniorkonsulent i Menon Economics Hva driver veksten? Vekstregnskapet (growth accounting)

Detaljer

Nå kommer Fornebubanen

Nå kommer Fornebubanen Nå kommer Fornebubanen Planforslaget for Fornebubanen er nå på offentlig ettersyn, og du kan si din mening om planen. Høringsfristen er 10. april 2017. Hvorfor Fornebubanen? Da flyplassen på Fornebu ble

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Lifo Eiendom AS Planprogram for reguleringsarbeid med konsekvensutredning for Lifo Eiendom

Lifo Eiendom AS Planprogram for reguleringsarbeid med konsekvensutredning for Lifo Eiendom Planprogram for reguleringsarbeid med konsekvensutredning for Lifo Eiendom Utgave: 1 Dato: 27.08.2015 Planprogram for reguleringsarbeid med konsekvensutredningfor Lifo Eiendom 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Innspill til kommuneplanens DEL 01 - Ørland Kommune. Brekstadbukta industri og boligområde

Innspill til kommuneplanens DEL 01 - Ørland Kommune. Brekstadbukta industri og boligområde Innspill til kommuneplanens DEL 01 - Ørland Kommune Brekstadbukta industri og boligområde 01.11.2012 Innholdsfortegnelse FORMÅLET MED INNSPILLET... 2 Oppdragsgiver... 2 Hensikt... 2 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

Røyken kommune NÆRINGSPLAN FOR RØYKEN 2007-09

Røyken kommune NÆRINGSPLAN FOR RØYKEN 2007-09 Røyken kommune NÆRINGSPLAN FOR RØYKEN 2007-09 Forord/innledning Røyken-samfunnet er i stadig vekst. Det bygges 80-100 boliger hvert år, og flere familier fra våre nabokommuner bosetter seg i kommunen.

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune Kommunestyret i Ås vedtok i møte 13.oktober 2010 å legge utkast til Kommuneplan for Ås (2011 2023) ut til offentlig ettersyn. Utkastet

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg Reguleringsplan for Slottet Storsand Arbeidsopplegg 26.06.2014 Arbeidsopplegg reguleringsplan for Slottet Storsand INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 1 2 Beskrivelse av oppdraget... 1 2.1 Valg av plantype...

Detaljer

1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4

1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4 Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 534255 Støyvurdering Bragernes kvartal, Drammen Dato: 2014-02-24 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Hakenaasen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD 1

Detaljer

Krokstad senterområde Handelsanalyse tilknyttet planforslag med konsekvensutredning. Redusert alternativ 7. april 2010 Rapport utarbeidet av

Krokstad senterområde Handelsanalyse tilknyttet planforslag med konsekvensutredning. Redusert alternativ 7. april 2010 Rapport utarbeidet av Krokstad senterområde Handelsanalyse tilknyttet planforslag med konsekvensutredning. Redusert alternativ 7. april 2010 Rapport utarbeidet av Utreders referansenummer: O 2632 Planområdet i dag Oppdragsgiver:

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/2014-39/43 15.05.2014 Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet 04.06.2014

Detaljer

Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester

Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester På de første to møtene i forhandlingsutvalgene, har det vært drøfta spørsmål omkring 1) begrunnelse/mål for en ev kommunesammenslåing og 2)

Detaljer

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre

Detaljer

Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet

Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED 2007-2019 Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet 27.11.2014 Vedlegg: 1. Planprogram for

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 2.1 Planområdet 2 2.2 Trafikktellinger

Detaljer

UTNYTTELSE - bakgrunn

UTNYTTELSE - bakgrunn UTNYTTELSE - bakgrunn Fra kommuneplanen: Minimum %BRA=140%. %BYA 60-80%. Maksimumsgrense for parkeringsplasser på bakkeplan med fri mulighet til parkering i kjeller, i p-hus, på tak og/eller felles parkeringsanlegg

Detaljer

Kommunereformen i hovedstadsregionen

Kommunereformen i hovedstadsregionen Kommunereformen i hovedstadsregionen Fylkesgruppemøte, 28.oktober 2015 Anne-Marie Vikla prosjektdirektør for kommunereformen Oslo og Akershus Kolossal befolkningsvekst om 15 år Forventet vekst på 30 prosent

Detaljer

B ARN TJ E RN M O E N, D E TAL J R E G U L E RI N G S P L AN - TR AFI K K AN AL YS E

B ARN TJ E RN M O E N, D E TAL J R E G U L E RI N G S P L AN - TR AFI K K AN AL YS E JUNI 2015 B ARN TJ E RN M O E N, D E TAL J R E G U L E RI N G S P L AN - TR AFI K K AN AL YS E ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no N OTAT I N N H O L

Detaljer

HANDELSANALYSE: HAVNEGATA 20, STJØRDAL

HANDELSANALYSE: HAVNEGATA 20, STJØRDAL Oppdragsgiver: Oppdrag: 610338-01 Havnegata 20 Trafikk- og handelsanalyse Dato: 19.01.2017 Skrevet av: Mehdi Khakpour / Faste Lynum Kvalitetskontroll: Diana van der Meer / Birgitte Nilsson HANDELSANALYSE:

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG

PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG 29.10.2009 Innholdsfortegnelse 1. NØKKELOPPLYSNINGER 2. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET.. 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET..

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / 2013-01-10 Arkivreferanse:

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel

Overordnet senterstruktur og varehandel Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden

Detaljreguleringsplan Støodden Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 31. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 2 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

LNF(R)-spredt. Veileder

LNF(R)-spredt. Veileder LNF(R)-spredt Veileder Oppdraget Nasjonal veileder for bruk av arealformålet LNF(R) spredt jfr. 11-7 nr. 5b Arealstrategier i samfunnsdelen Framstilling av LNF(R)-spredt i arealplan Tilrettelegge for framtidig/eksisterende

Detaljer

Forretningsareal. Revidert januar 2017

Forretningsareal. Revidert januar 2017 Forretningsareal Revidert januar 2017 Fra planprogrammet: His bydelssenter er ikke listet i gjeldende regional plan for senterstruktur og handel. Dette innebærer at det totalt i området kun kan bygges

Detaljer

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Historien om en kommuneplan som sitter fast hos en stat som vil styre Norges største byutviklingsprosjekt og en grønn glorie 1 1. Hva er kommuneplan? 2. Hovedtrekk i kommuneplan

Detaljer

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Tetthet fremmer vekst Tette bo- og arbeidsmarkedsregioner er viktige kilder til vekst Transaksjonskostnader blir lavere Bedrer grunnlaget

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440

Detaljer

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Skien 29. november 2016 Offentlig Privat Fødsel Innvandring Innenlands flytting Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden 2011-2015

HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden 2011-2015 HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden 2011-2015 Hovtun, Klokkarstua. Hurum har en flott beliggenhet, nydelig natur og store muligheter.

Detaljer

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (60.106), Røyken (21.492), Hurum (9.413), Lier (25.731) og Bærum (122.348). Tallene i parentes er

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler Arkivsak: 2012/222-0 Arkiv: A10 Saksbeh: Søs Nysted Dato: 21.02.2013 Behovsplan- barnehager 2013-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Oppvekstkomitéen Bystyret

Detaljer

Handelsanalyse Wergeland senter S

Handelsanalyse Wergeland senter S Handelsanalyse Wergeland senter S11 18.04.2007 RAPPORT Prosjekt: Tittel: Fagområde: Wergeland reguleringsplan Utredning Kommentar: Oppdragsgiver: Wergeland Terrasse AS)/ Sameie Wergeland Fageråsveien 2

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/77 Hovedutvalg for arealbruk og drift /38 Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/77 Hovedutvalg for arealbruk og drift /38 Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Arkiv: L13 Dato: 10.07.2015 Saksnr Utvalg Møtedato 15/77 Hovedutvalg for arealbruk og drift 24.08.2015 15/38 Kommunestyret 01.09.2015 Saksbehandler: Ingjerd Astad Sluttbehandling av endring

Detaljer