REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV IKEA OG FURUSET IDRETTSPARK, TEVLINGVEIEN 4C, KAGGEN GÅRD OG LIVING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV IKEA OG FURUSET IDRETTSPARK, TEVLINGVEIEN 4C, KAGGEN GÅRD OG LIVING"

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV IKEA OG FURUSET IDRETTSPARK, TEVLINGVEIEN 4C, KAGGEN GÅRD OG LIVING Delutredning 3, 4 prosjekter i sammenheng 2 HANDEL

2 REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV IKEA FURUSET OG FURUSET IDRETTSPARK, TEVLINGVEIEN 4C, KAGGEN GÅRD OG LIVING. Emne: Handelsanalyse Kommentar: Forfatter: Prosjektnr: Asplan Viak v/ Hanne Bjerntes Norli, Håvard Mørk 001 IKEA Furuset Rapportnavn: Vedlegg 2, Delutredning 2: 4 prosjekter i sammenheng HANDEL Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Kvalitetskontrollert av migrant a+u, november 2007.

3 Forord På vegne av IKEA utarbeider Migrant reguleringsplan med KU for Strømsveien 303 (IKEA) og Tevlingveien 5 (Furuset idrettsforening). Asplan Viak er engasjert til å bistå i reguleringsplanarbeidet innen tema trafikk og handel. Migrant arkitektur + urbanisme har hatt det overordnede prosjektlederansvaret for arbeidet. Parallelt pågår det planarbeid på 3 nabotomter: Strømsveien 336 /Kaggen gård: ønskes tilrettelagt for planteutsalg, Tevlingveien 4c: ønskes tilrettelagt som møbelvarehus, er fjernlager for IKEA i dag, Strømsveien 319: ønskes tilrettelagt for møbelvarehus (Living). Eiendommene ligger i et influensområde med sammenfallende kommunale planføringer. Med unntak av Kaggen gård har prosjektene samme formål, møbelsenter. Slik vareslaget møbler defineres i Oslo kommune, er formålet i strid med Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner av (KDP varehandel). Det utløser krav om konsekvensutredning. Plantesalg defineres som plasskrevende og strider dermed ikke mot kommunedelplanen. IKEA har inngått et samarbeid med de tre andre eiendomsbesitterne for å se planene i sammenheng og for å oppnå en best mulig helhetsløsning. Plan- og bygningsetaten har utpekt tre hovedtema de fire prosjektene skal ses i sammenheng i forhold til: 1. trafikk, 2. handel, 3. grønnstruktur og romlig orden. Denne delutredningen tar for seg tema 2 Handel. Asplan Viak. september PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 3

4 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 4

5 Innhold 0 Sammendrag 6 1. Innledning 1.1 Hensikt Føringer 6 2. Fire prosjekter 2.1 IKEA og Furuset idrettspark Kaggen Gård Tevlingveien 4C Strømsveien 319, Living 8 3. Analyse av dagens situasjon innenfor møbelmarkedet 3.1 Eksisterende situasjon: handelsstruktur Eksisterende situasjon: kundegrunnlag og markedsomland Eksisterende situasjon: befolkning Eksisterende situasjon: omsetning i dag Eksisterende situasjon: handelsbalanse Fremskrivning av befolkning i et 10-års perspektiv og hvilke konsekvenser dette får for endringer i etterspørselen i markedsområdet 4.1 Endringer i etterspørselen som følge av befolkningsvekst og generell vekst i forbruket Vurderinger av forholdet mellom etterspørsel og fremtidig tilbud 5.1 Den planlagte utbyggingen på IKEA Den totale planlagte utbyggingen Konsekvensene av tiltaket for eksisterende senterstruktur og for sentrumshandelen i Oslo Konklusjon 21 1.Vedlegg: Illustrasjonsliste 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 5

6 Sammendrag Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner (KDP handel)angir retningslinjer for utredningskrav ved etablering og utvidelse av kjøpesentre i ytre by. Her heter det blant annet at: Det må dokumenteres at omfanget av tilbudet står i forhold til en udekket eller økende etterspørsel i det lokale markedet, det vil si være tilpasset stedets kundegrunnlag og markedsomland Analysen har vist følgende: Omfanget av tilbudet er lite i forhold til den økende etterspørselen i markedet. Ser vi på IKEA sitt prosjekt alene, utgjør dette 24 prosent av den økte etterspørselen etter møbler. Inkluderer vi de to andre møbelprosjektene, utgjør det nye tilbudet 41 prosent av den økte etterspørselen i møbelmarkedet. Ser vi tiltaket i forhold til etterspørselen i et mer utvidet produktmarked, vil tiltaket utgjøre en betydelig lavere andel. Med dette er det etter vårt syn dokumentert at omfanget av tilbudet står i forhold til en udekket eller økende etterspørsel i markedet, slik kravet er i KDP handel. Det må også tilføyes at vi har lagt konservative beregninger til grunn for etterspørselsveksten, jf drøftingen om hvordan vi har avgrenset produktmarkedet. Dette medfører at konklusjonen er svært robust. Konsekvensene av tiltaket for eksisterende senterstruktur må utredes Som vist i analysen ovenfor er det vår oppfatning at tiltakene ikke medfører noen negative endringer av eksisterende senterstruktur i området. Tiltakene vil samlet sett kunne styrke og revitalisere et allerede etablert senter. Den samlede utvikling av området vil også gi grunnlag for et økt markedsgrunnlag for kollektivtrafikk. Dette anser vi primært å være positivt for området. Dersom tiltaket antas å påvirke handelen i Oslo sentrum, må disse konsekvensene utredes og dokumenteres Som drøftet ovenfor antas det at tiltakene ikke påvirker handelen med møbler i Oslo sentrum i nevneverdig grad. 1 Innledning 1.1 Hensikt Planprogrammet for reguleringsplanen til IKEA Furuset påpeker behov for å utrede konsekvenser for handel som følge av tiltaket, og Oslo kommune har bedt om at en slik handelsanalyse skal se de fire prosjektene i området i sammenheng. IKEA har for dette formål inngått et samarbeid med tre andre utviklere i området, for å kunne se de ulike planene i sammenheng og oppnå en best mulig helhetsløsning. Handelsanalysen inngår derfor i en felles utredning av de fire planforslagene. Analysen er delt inn i 3 hoveddeler: Beskrivelse dagens situasjon med hensyn til struktur, handel, befolking og handelsbalanse (dekningsgrad) Fremskrivning av befolkning i et 10-års perspektiv og vurdering av endringer i etterspørsel som følge av dette, og En vurdering av planen i sammenheng med øvrig utvikling i området, dvs inkludert gjennomføring av planlagt handelsutvikling på de tre nabotomtene. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 6

7 1.2 Føringer for utredningsbehov og utvikling av området Handelsanalysen inngår i en helhetlig vurdering av reguleringsplanens konsekvenser for området, og tar særlig utgangspunkt i tre kommunale planer: Kommunedelplan for Groruddalens sentrale deler (1997) Kommunedelplanen for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner (2004) Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen - strategier for et bedre miljø mot 2030 (2006) Kommunedelplanen for Groruddalens sentrale deler tilrettelegger for bedre arealutnyttelse, miljøforbedring og byreparasjon. Fordi reguleringsarbeidet for IKEA sin tomt på Furuset pågikk parallelt med kommunedelplanarbeidet ble dette området den gang tatt ut av planen. Kommunedelplanen gir imidlertid en rekke føringer for bruk av arealer i sentrale Groruddalen der en viktig bestemmelse er at det ikke skal tillates virksomheter over 200 kvm med salg av dagligvarer eller andre typer lette konsumvarer. Det tillates som hovedregel ikke etablering av nye kjøpesentre innenfor området, med unntak av salg av vareslag som pga volum og tyngde og lignende krever biltransport. Plan- og bygningsetatens Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner skiller ut områder og kriterier for tillatelse til å etablere og utvide eksisterende kjøpesentre. For ytre by stilles krav til utredning ved utvidelse av kjøpesentre over 4000 m2. Kommunedelplanen peker på fire punkter som skal vektlegges ved utvidelse eller nyetablering av kjøpesentre: 1. Kundegrunnlag / dekningsgrad 2. Tilgjengelighet 3. Samlokalisering av funksjoner 4. Styrking/ revitalisering av et område Gjennom den konseptuelle utvikling av planen og gjennom de trafikale analysene vil punkt 2, 3 og 4 bli drøftet og søkt løst på en måte som best mulig ivaretar både Oslo kommunes ambisjoner for utvikling av området og forslagsstillers behov for en funksjonell reguleringsplan for sin eiendom. Handelsanalysen fokuserer på utredning av punkt 1, men vil inkludere kommentarer og vurderinger av planforslaget mht de tre andre punktene. KDP handel angir retningslinjer for utredningskrav ved etablering og utvidelse av kjøpesentre i ytre by. Her heter det blant annet at: Det må dokumenteres at omfanget av tilbudet står i forhold til en udekket eller økende etterspørsel i det lokale markedet, det vil si være tilpasset stedets kundegrunnlag og markedsomland Konsekvensene av tiltaket for eksisterende senterstruktur må utredes Dersom tiltaket antas å påvirke handelen i Oslo sentrum, må disse konsekvensene utredes og dokumenteres Punktene danner grunnlag for gjennomføring av foreliggende handelsanalyse. Helhetlig Utviklingsplan for Groruddalen (HUG) omtaler ulike scenarier for utvikling av Groruddalens sentrale deler og oppsummerer plan- og utredningsarbeidet som er gjennomført under Groruddalssatsingen. Det legges blant annet vekt på å tilrettelegge for økt kollektivtrafikk, grønne forbindelser og transformasjon av de sentrale arealene i dalen. I byrådets langsiktige visjon for området heter det at: Groruddalen bør baseres på utvikling av flerfunksjonelle bymessige nærings-, kultur-, rekreasjons- og boligstrukturer. HUG-en er veiledende for utvikling av plankonseptet for IKEA sine eiendommer og spesielt ved helhetsvurderinger som ser de fire prosjektene i sammenheng. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 7

8 2 Beskrivelse: fire prosjekter 2.1 IKEA og Furuset idrettspark Samlet sett planlegger IKEA en utvidelse av arealene med kvm. I dette inngår erstatning for hentelager i Tevlingveien på 4,500 kvm, slik at utvidelsen av handelsarealene omfatter kvm. Utvidelsen innebærer ingen endring i fordeling av vareslag i forhold til dagens drift. Omsetningen av møbler, tepper, interiør og husholdningsartikler omfatter i dag 75% av IKEA sin omsetning1. Planter og hageutstyr omfatter ca 10% av omsetningen, mens resten inngår i kategoriene hobby/ leker, papir, smykker og annet. 2.2 Kaggen gård Ved Kaggen gård planlegges et hagesenter på 6000 kvm, inkludert kvm veksthus. Det kan også komme andre aktiviteter på tomten, som kafé eller annet samlingssted for bydelen. Tomten er i dag delvis regulert til friområde, og erstatningsarealer for disse må avklares. Det er under utarbeidelse forslag til reguleringsplan for tomten og det er blant annet gjennomført en trafikkanalyse. 2.3 Tevlingveien 4C Tevlingveien 4c opererer i dag IKEAs hentelager. Når IKEA bygger ut i Strømsveien 303 vil hentelager inkludere her, og Tevlingveien 4c kan benyttes til andre formål. Eiere av Tevlingveien 4c har sendt inn planinitiativ, hatt oppstartsmøte med kommunen og er i gang med reguleringsarbeidet. Det legges opp til et samlet forretningsareal på 7000 kvm. Programmeringen av arealene er ikke avklaret, men intensjonen er at de skal benyttes til møbler og interiørvarer. For denne vurderingen legges for enkelhet skyld til grunn et møbelhus tilsvarende IKEA. 2.4 Strømsveien 319, Living For tomten i Strømsveien 319 er det utarbeidet planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning. Hensikten er å utvikle tomten til et møbelvarehus på kvm. Konseptet som er tiltenkt tomten er Living, med andre ord et møbelhus tilsvarende IKEA. Planprogrammet for dette prosjektet påpeker behovet for å se de ulike utbyggingsprosjektene for området i sammenheng. 1 Fra IKEAs generelle markedsanalyse for Norge 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 8

9 3 Analyse av dagens situasjon innenfor møbelmarkedet I dette kapitlet vil vi beskrive dagens handelsstruktur, definere tiltakets markedsområde og analysere dagens etterspørsel og tilbud innenfor møbler og tilgrensende varer. 3.1 Eksisterende situasjon: handelsstruktur I det nærmeste området rundt tiltaket ligger det både kjøpesentre og møbelvarehus i dag. I selve Alnabru-Furuset-området har vi både Alna senter, Smart Club, A-møbler og Bohus i tillegg til IKEA. I Alna Senteret ligger Skeidar Møbler. Butikkene i dette området har en høy omsetning, til sammen omsetter butikkene i Alnabru- Furuset-området for minst 4 milliarder kr ekskl. mva pr år.2 Av andre kjøpesentre i nærheten kan vi nevne Stovner Senter, Grorud Senter, Linderud Senter og Furuset senter. Ser vi nordover mot Romerike finner vi først og fremst kjøpesentrene Triaden, Metro/Maxi, Strømmen Storsenter og Lillestrøm Torg. Av møbelforretninger har vi møbelvarehuset Living på Luhrtoppen ved Lørenskog stasjon, Bohus i Strømmen Storsenter, Skeidar Møbler på Skjetten og Skedsmokorset og Møbelringen på Lillestrøm. Sydover har vi først og fremst To Brødre på Skullerud, Skeidar på Ski og Bohus på Vinterbro. Videre har vi Ski Storsenter, som riktignok ikke har møbelbutikker, men som ellers har en stor omsetning og inneholder mange butikker og bransjer. Smart Club på Sofiemyr har noe møbelomsetning i tillegg til sitt øvrige sortiment. Det finnes for øvrig større eller mindre møbelforretninger i Ski og Vestby og i Follo-området ellers. Sydvestover har vi det som er igjen av møbelforretninger i Oslo sentrum. Her har det foregått en avskalling og konsolidering etter at IKEA og A-møbler etablerte seg på Furuset/Alna. I tillegg har vi blant annet IKEA på Slependen, To Brødre på Vøyenenga og Bohus på Rud. 3.2 Eksisterende situasjon: kundegrunnlag og markedsomland Definisjon markedsområde Markedsområdet til IKEA på Furuset omfatter i utgangspunktet hele Oslo og Akershus og kommuner i Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland. Av hensyn til omfang av datainnsamling og å sikre en konsistent beregning av dagens dekningsgrad i møbelmarkedet, er det i analysen valgt å definere det primære markedsområdet til å være Oslo og Akershus, med unntak av kommunene Asker og Bærum. Asker og Bærum er utelatt selv om det faktisk er en god del av kundene som handler på IKEA på Furuset som er hjemmehørende i disse to kommunene. Ved å inkludere Asker og Bærum alene, ville dagens dekningsgrad økt noe, og ved å inkludere og enkelte andre kommuner utenom Akershus i tillegg, ville dekningsgraden synke igjen. Kartet nedenunder illustrerer hvilke markedsomland som kan nå IKEA på Furuset innen 1 time og 1 ½ time med bil. Som vi ser av dette kartet, er vår avgrensning av markedsområdet snarere for snever enn for vid. Hva slags konsekvenser får dette for den påfølgende analysen? Det viktigste punktet, som vi vil understreke, er at vi ved å bruke et noe snevert markedsområde, får et estimat for vekst i etterspørselen som er noe lavt i forhold til hva det reelt 2 Kilde: Per Kleiven, NCM Donaldsons. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 9

10 sett er, se analysens kapittel 4 og utover. Dette bidrar til at konklusjonen i forhold til om tiltaket dekker fremtidig etterspørselsvekst, blir svært robust, se diskusjonen lenger nede Forbruk av de aktuelle varegruppene i markedsområdet Tall fra SSBs forbrukerundersøkelse viser at husholdningenes forbruk av møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler var på kr 3960,- inklusive mva pr innbygger i Oslo og Akershus i den siste treårsperioden, , målt i 2005-kr. Tilsvarende tall for hele landet var på 3007 kr. Dette indikerer at det private forbruket av møbler i Oslo og Akershus er 1,3 ganger høyere pr innbygger enn landsgjennomsnittet. For den videre analysen legger vi til grunn at forbruket av møbler pr innbygger er likt i de forskjellige kommunene i Akershus, både vest og øst for Oslo. Dette er selvfølgelig en forenkling, men etter vår oppfatning skaper dette ikke vesentlige skjevheter for analysen. Forbruk for alle innbyggerne i markedsområdet samlet IKEA har et vareutvalg som spenner vidt fra møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler til tepper, kjøkkenutstyr og til smykker og ur. I henhold til SSBs forbrukerundersøkelse for årene , er det samlede forbruket i markedsområdet som vist i tabellen nedenfor. I tillegg til disse postene som står beskrevet i tabellen nedenfor, har IKEA også en viss omsetning av produkter som kommer inn under 0431 Varer til reparasjon av bolig. Denne posten inneholder imidlertid også en rekke andre elementer, først og fremst det vi kan kalle byggevarer, så vi anser den bare som delvis relevant i denne sammenhengen. Dersom vi hadde inkludert den, ville vi fått en økt etterspørsel i markedsområdet, noe som ville bidratt til at IKEAs markedsandel ville bli lavere enn hva den er i henhold til tallgrunnlaget for vår analyse. Dette bidrar også til å styrke konklusjonene avslutningsvis i kapittel Forbruk i markedsområdet, mill kr 0511 Møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler Tepper og annet gulvbelegg Boligtekstiler Kjøkkenutstyr, glass, dekketøy Mindre verktøy og utstyr Rengjøringsmidler, andre husholdningsartikler Spill, leker og hobby Blomster og hage Diverse trykksaker Smykker og ur 783 Fig. 1 Forbruk av varegrupper i markedsområdet 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 10

11 Fig. 2 Tilgjengelighet med bil IKEA Furuset 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 11

12 3.3 Eksisterende situasjon: befolkning Vi har benyttet tall fra SSB for å beregne befolkningen i markedsområdet, se tabellen nedenfor. Tallene er pr 1. januar Ideelt sett hadde vi brukt middeltallet pr , men dersom vi ser differansen mellom tallene pr og , ser vi at utslagene er så vidt små at det ikke vil ha noen vesentlig betydning for analysen. Beregnet folkemengde i Oslo og Akershus er i henhold til tabellen nedenfor: Beregnet Folkemengde folkemengde 1. januar 2004, 1. januar endelige tall Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo kommune Fig. 3 Befolkning i Oslo og Akershus kommune Det aktuelle markedsområdet er Oslo samt Akershus med unntak av Asker og Bærum. Befolkning i markedsområdet blir da: Beregnet Folkemengde folkemengde 1. januar 2004, 1. januar endelige tall 2005 Sum Akershus Akershus minus A&B Oslo kommune Markedsområdet Fig. 4 Befolkning i markedsområdet Vi ser at befolkningen i markedsområdet pr 1. januar 2005 er personer. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 12

13 3.4 Omsetning i dag Den faktiske omsetningen av de utvalgte varene i 2005 er funnet ved hjelp av SSBs statistikk for varehandelsomsetningen i området. Denne statistikken er basert på innsamlede tall fra handelsaktørene, med andre ord gir den et godt uttrykk for faktisk omsetning av varer i markedsområdet. Det er viktig å være oppmerksom på at tallene gjelder faktisk omsetning i butikk i tilhørende varekategori. Det vil si at for gruppen møbler, vil det eksempelvis dreie seg om møbler omsatt i møbelforretninger. Tilsvarende vil gjelde for alle varetyper. Dette innebærer for eksempel at hagemøbler solgt på et hagesenter ikke vil komme med i statistikken. Statistikken fanger likevel opp den vesentlige delen av omsetningen. Detaljhandel med utvalgte varer Butikkh. med tekstiler og utstyrsvarer Butikkh. med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler Butikkh. med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Butikkh. med byggevarer ikke nevnt annet sted Butikkh. med fritidsutstyr, spill og leker Butikkh. med blomster og planter Butikkh. med tapeter og gulvbelegg Butikkh. med tepper Sum utvalgte varer Mill kr Akershus Oslo Akershus og Oslo Asker og Bærum Markeds området Fig 5. Utrykk for butikkhandel av de utvalgte varen Tallene i tabellen er eksklusive mva. 3.5 Eksisterende situasjon: handelsbalanse Vi har analysert den faktiske omsetningen av møbler og utstyr i detaljhandelen i Oslo, Oslo og Akershus, samt markedsområdet som er Oslo og Akershus med unntak av Asker og Bærum. For å finne det best mulige estimatet for handelsbalansen i markedsområdet, har vi sett tallene for butikkhandel av møbler, innredningsartikler og kjøkkenutstyr i markedsområdet i sammenheng med tall fra forbruksundersøkelsen for varegruppene møbler og innredningsutstyr samt kjøkkenutstyr (varegruppene 0511 og 054). Etter vår vurdering er det disse varegruppene som er de mest sentrale for de planlagte etableringene i tiltaksområdet. Ved å sammenligne omsetningstallene med forbrukstallene, får vi et estimat for handelsbalansen i området. Det er viktig å presisere at dette er og blir anslag som har knyttet stor grad av usikkerhet ved seg, fordi det er to i utgangspunktet forskjellige statistikker. Vi har valgt å avgrense usikkerheten i forhold til selve handelsbalansen ved å ikke inkludere flere varegrupper i forbruks- og omsetningstallene. Da er vi trygge på at det er best mulig samsvar mellom forbruks- og omsetningstallene. Det er viktig å påpeke at både IKEA og de to andre etableringene omsetter en ikke uvesentlig del av de andre varene som er med i oversikten over forbruk i markedsområdet i kapittel Disse varene må vi ta hensyn til når vi skal se på utviklingen i forbruksveksten over tid lengre nede. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 13

14 Detaljhandel med utvalgte varer Mill kr Dekningsgrad Mill kr Dekningsgrad Mill kr Dekningsgrad Oslo Akershus og Oslo Markedsområdet Omsetning Forbruk Prosent Omsetning Forbruk Prosent Omsetning Forbruk Prosent Butikkh. med belysningsartikler, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler % % % Fig. 6 Detaljhandel med utvalgte varer Merk at i denne tabellen er tallene både for omsetning og forbruk eksklusive mva. Tilsynelatende er det overdekning innenfor området butikkhandel med møbler med mer. Det er imidlertid verdt å merke seg at Oslo er et sentrum for alle de omkringliggende kommunene med hensyn til etterspørsel av møbler. Det samme gjelder i litt mer begrenset grad dersom man utvider området til å gjelde hele markedsområdet. At det bare er 21 prosent overdekning i markedsområdet, er nesten oppsiktsvekkende, da vi erfaringsmessig vet at mange kunder utenfor markedsområdet reiser inn til markedsområdet for å handle i denne varegruppen og at vi i tillegg til etterspørselen fra private husholdninger har en etterspørsel fra næringslivet i området. Disse to forholdene, samt turistetterspørselen som er relativt begrenset for møbler, forklarer den overdekningen som beregningene viser for området. Når en tar hensyn til dette er det vår oppfatning at det er balanse i markedsområdet i dag. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 14

15 4 Fremskrivning av befolkning i et 10-års perspektiv og hvilke konsekvenser dette får for endringer i etterspørselen i markedsområdet La oss nå se hvordan befolkningen utvikler seg fremover de neste 10 årene og hvilke implikasjoner dette har for etterspørselen i markedsområdet Foreløpige tall Middels nasjonal vekst Prosentvis endring Akershus ,4 % Oslo ,9 % Oslo og Akershus ,2 % Markedsområdet ,9 % Fig. 7 Befolkningen i Oslo, Akershus og markedsområdet i 2005 og Endringer i etterspørselen som følge av befolkningsvekst og generell vekst i forbruket. Vi har brukt SSBs tall for fremskrivning av befolkningsveksten i markedsområdet frem mot Vi har lagt til grunn alternativet med middels vekst; MMMM, se nærmere i boksen nedenfor: Om Statistisk Sentralbyrås befolkningsfremskrivninger SSBs framskrivninger utarbeides på nasjonalt nivå hvert 3. år, og brytes deretter ned på fylkes- og kommunenivå. Hvert fremskrivingsalternativ er beskrevet med fire bokstaver, i følgende rekkefølge: Fruktbarhet, levealder, innenlandsk flyttenivå og nettoinnvandring. For eksempel betyr MMMM Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels innenlands flyttenivå og Middels nettoinnvandring, det vil si det midtre hovedalternativet, kalt Middels nasjonal vekst. Lav nasjonal vekst (LLML) bygger på lav fruktbarhet, lav levealder og lav innvandring, mens Høy nasjonal vekst (HHMH) gjør det tilsvarende for høy fruktbarhet, høy levealder og høy innvandring. Det er imidlertid lite sannsynlig at alle de demografiske komponentene samtidig og over en lengre tidsperiode skal anta såpass ekstreme verdier som i lav- og høyalternativene. SSB anser derfor mellomalternativet MMMM for det mest realistiske, men fremhever samtidig at det er viktig å ta andre alternativer med i vurderingen fordi det er stor usikkerhet om alle de komponentene som inngår i befolkningsframskrivingen. Usikkerheter i beregningene anses å være større på regionalt og lokalt (kommune-)nivå enn nasjonalt. I motsetning til i kommunens KOMPAS-modell gir SSB-fremskrivningene kun tall for hele kommunen og ikke delområder som bydeler, skolekrets eller distrikt. Fremskrivningene bygger også på videreføring av tidligere års flyttemønstre, og tar dermed heller ikke høyde for endrede lokale forutsetninger om næringsutvikling, boligbygging m v. Av disse årsakene lager mange større norske kommuner egne befolkningsprognoser til bruk i lokal planlegging. De nasjonale forutsetningene i SSBs framskrivninger danner imidlertid selvsagt et viktig grunnlag for disse. I det følgende skisseres hvordan en befolkningsvekst vil føre til en økning i etterspørselen. Vi legger til grunn at de nye forbrukerne som kommer som en følge av befolkningsveksten har det samme forbruksmønsteret som de eksisterende forbrukerne. Dette er selvfølgelig en forutsetning som kan diskuteres, men det er ingen spesielle forhold som skulle tilsi at det totale forbruket pr ny forbruker skulle endre seg vesentlig fra forbruket til dagens innbyggere i et så vidt kort tidsrom som 10 år. Riktignok kan demografiske endringer medføre endringer i forbruksmønsteret, men dette vurderes ikke til å være av særlig betydning i en så kort tidsperiode, så vi ser bort fra dette i den videre fremstilling. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 15

16 Utvikling i forbruket frem mot 2016 Oslo, mill kr Akershus og Oslo, mill kr Markedsområdet, mill kr Akkumulert vekst i forbruk Forbruk Butikkh. med kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler Akkumulert vekst i forbruk Forbruk Akkumulert vekst i forbruk Forbruk Fig. 8 Forbruk 2016 inkl. mva, uten vekst i forbruket ut over befolkningsveksten Ved å anta at handelsmønsteret er det samme som i dag, vil den fremskrevne etterspørselen etter møbler øke med 505 millioner kroner i markedsområdet i perioden. Vi viser til neste punkt for estimater for hva som kreves av arealer for å betjene en slik etterspørsel. Det er imidlertid urealistisk å anta at den generelle forbruksveksten er null i den aktuelle perioden, så vi må også trekke inn en generell forbruksvekst i analysen. Ved å legge til grunn en årlig vekst på 1,5 prosent årlig pr innbygger (se drøfting av forutsetningene nedenfor) vil etterspørselen utvikle seg som i tabellen nedenfor. Dermed vil behovet for salgsarealer øke ytterligere, se neste avsnitt. Utvikling i forbruket frem mot 2016 Oslo, mill kr Akershus og Oslo, mill kr Markedsområdet, mill kr Akkumulert vekst i forbruk Forbruk Butikkh. med kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler Akkumulert vekst i forbruk Forbruk Akkumulert vekst i forbruk Forbruk Fig. 9 Forbruk 2016 inkl. mva, med 1,5% årlig vekst i forbruket utover befolkningsveksten. Ved å anta at handelsmønsteret er det samme som i dag, vil den fremskrevne etterspørselen etter møbler øke med 1353 millioner kroner i markedsområdet i perioden. Vi viser til neste punkt hvilket areal som kreves for å betjene en slik etterspørsel. Vi kunne utført en tilsvarende analyse for de varene som ikke er møbler, jamfør tabellen i kapittel Forbruket i disse varegruppene er 6288 millioner kroner i markedsområdet i En tilsvarende forbruksvekst for disse varegruppene som for møbler i perioden ville utgjøre en etterspørselsvekst på 2000 millioner kr i 2016 i markedsområdet. Fordi det knytter seg datainnsamlingsmessige problemer til hvor stor andel av dette markedet som betjenes av de tradisjonelle møbelforretningene, har vi valgt å ikke inkludere disse tallene i analysen, men nøye oss med å påpeke at dersom vi hadde vurdert dette markedet i sin helhet som det relevante forbruksmarkedet, ville den fremskrevne etterspørselsveksten vært 1,5 gang høyere enn den vi har beregnet. Dette gjør oss imidlertid trygge på at konklusjonen lengre nede om hvilke virkninger tiltaket har for eksisterende næringsliv er svært robust. Om de øvrige forutsetningene: Befolkningsveksten. I eksemplet ovenfor har vi lagt til grunn SSBs MMMM-alternativ. Det innebærer at det er antatt middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands flyttenivå og middels nettoinnvandring. Det er verdt å merke seg at området vi har definert som markedsområdet, er et område der det er forventet høy vekst i de nærmeste årene. Tatt hensyn til at vi ser en stadig økende sentralisering og vekst i Oslo og Akershus, både i forhold til Oslo og dets hovedstadsfunksjoner og Gardermoen med forventet vekst, kan man 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 16

17 ikke se bort fra at en nærmere analyse av flyttenivå og nettoinnvandring ville medført høyere tall enn MMMM-alternativet genererer av befolkningsvekst. Likevel velger vi å bruke MMMMalternativet for å legge opp til en konservativ vurdering av veksten. Forbruksveksten. Tall fra SSBs nasjonalregnskapsstatistikk viser en gjennomsnittlig årlig volumvekst i varegruppen møbler og husholdningsartikler på 5,1 prosent i perioden , målt i tredje kvartal hvert år. Skulle man legge til grunn at denne veksten fortsetter, ville dette føre til en svært mye høyere etterspørsel etter møbler enn det som er lagt inn i våre beregninger i forrige avsnitt. Det er imidlertid flere grunner til å legge an en lavere forbruksvekst enn den som har vært den seneste tiårsperioden. Den viktigste er at vi har bak oss en periode med mer eller mindre (unntaket er 1999) sammenhengende høy vekst. Går vi ytterligere 10 år tilbake i tid, ser vi at i perioden var den årlige volumveksten langt mer beskjeden. SSBs tall viser en årlig volumvekst på 1,8 prosent i denne perioden. For begge tiårsperiodene er veksttallene inkludert vekst i befolkningen, slik at befolkningsvekstelementet må tas ut dersom tallene skal være sammenlignbare med vårt anslag. Det er utenfor denne rapportens rammer å gi presise estimater på den fremtidige forbruksveksten i fremtiden, og det knytter seg usikkerhet til hvorvidt den fremtidige konsumbanen vil følge et mønster som har mest til felles med den siste eller nest siste tiårsperioden. For å være på den trygge siden, vil vi imidlertid legge til grunn en fremtidig vekst som er noe i mellom de to banene og bruker dermed 1,5 prosent som utgangspunkt for analysen. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 17

18 5 Vurdering av forholdet mellom etterspørsel og fremtidig tilbud I det foregående har vi skissert hvordan tilbudet og etterspørselen av møbler og innredningsutstyr er i dag og hvordan den ventes å utvikle seg i de nærmeste ti årene. Vi har vist at det er om lag balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedsområdet i dag, uttrykt ved dekningsgraden i markedet. Videre har vi vist at etterspørselen kommer til å øke med over 1,3 milliarder 2005-kroner i markedsområdet de neste 10 årene, noe som skaper behov for ny virksomhet, se nedenfor. 5.1 Den planlagt utbyggingen på IKEA En robust analyse for etterspørselsveksten i de aktuelle varegruppene tilsier at etterspørselsveksten for møbler i markedsområdet alene medfører et behov for utbygging for å betjene en etterspørsel på minimum 1353 millioner 2005-kroner inklusive mva i år Et viktig spørsmål er hvor mange kvadratmeter som kreves for å betjene en slik etterspørsel. For å avgjøre dette, må vi etablere et fornuftig anslag for hvor stor omsetningen pr kvadratmeter er i møbelbransjen. I 2005 omsatte IKEA for 3,8 mrd i Norge på sine vel kvm arealer fordelt på 5 varehus. Dette gir en omsetning på kr pr kvm. Nå er ikke på langt nær all denne omsetningen møbler. Våre anslag for omsetningen av de varegruppene som vi har estimert etterspørselen for; Møbler med mer, viser at gruppen står for i størrelsesorden 75 prosent av omsetningen i et IKEA-varehus. Dette vil si at IKEA har en møbelomsetning pr kvadratmeter på kr pr kvm i sine varehus i Norge. Dette er et tall som ikke må tolkes for eksakt. Vi vet for eksempel ikke om møbelomsetningen pr kvadratmeter hadde vært den samme som i dag dersom møblene ikke hadde blitt solgt sammen med de andre varene i varehusene slik de faktisk blir. En rimelig tolkning av tallet tilsier at slik IKEA har organisert sine varehus i dag, ville det kreve kvm IKEA-varehus for å betjene en møbeletterspørsel på 1353 mill kr. På disse kvadratmetrene ville de også selge andre produkter enn møbler i tillegg, men det er ikke relevant i denne sammenhengen. Nå skal ikke IKEA bygge ut så mye; de søker bare om å få bygge ut kvm salgsareal på Furuset. Dette tilsvarer i henhold til våre beregninger kun 24 prosent av den estimerte etterspørselsveksten etter møbler. Det gjenstår altså 76 prosent av den estimerte etterspørselsveksten å konkurrere om for IKEAs mange konkurrenter innenfor møbelmarkedet. Dette innebærer at tiltaket i liten grad begrenser handlingsrommet for at flere aktører kan bygge ut og ta sin del av gevinsten ved fremtidig befolknings- og etterspørselsvekst. Vi konstaterer følgende: Det er rom for en utbygging i markedsområdet for å dekke en fremtidig etterspørselsvekst på minimum 1353 millioner kroner. IKEAs utbyggingsprosjekt på kvadratmeter, dekker anslagsvis 24 % av det samlede fremtidige minimumsbehovet. Segmentet det er tale om her, er kun Møbler og innredningsartikler, kjøkkenartikler og. Det betyr at detaljhandelen for øvrig ikke mister noe handlingsrom i forhold til fremtidig utbygging. En foreløpig konklusjon vil derfor være at en utbygging i den størrelsesorden det her er tale om ikke vil ødelegge handlingsrommet for ytterligere utbygging for andre aktører i kommunene i noen særlig grad de nærmeste årene. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 18

19 5.2 Den totale, planlagte utbyggingen Det er også to andre foreliggende planer innenfor møbelsegmentet; Tevlingveien 4c og Strømsveien 419, som vist innledningsvis i kapittel 2. I tillegg planlegges det 3000 kvm nye arealer til planteutsalg på Kaggen Gård. Eiere av Tevlingveien 4c har sendt inn planinitiativ, hatt oppstartsmøte med kommunen og er i gang med reguleringsarbeidet. Det legges opp til et samlet forretningsareal på 7000 kvm. Programmeringen av arealene er ikke avklaret, men intensjonen er at de skal benyttes til møbler og interiørvarer. For denne vurderingen legges for enkelhet skyld til grunn et møbelhus tilsvarende IKEA. For tomten i Strømsveien 319 er det utarbeidet planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning. Hensikten er å utvikle tomten til et møbelvarehus på kvm. Konseptet som er tiltenkt tomten er Living, med andre ord et møbelhus tilsvarende IKEA. Planprogrammet påpeker behovet for å se de ulike utbyggingsprosjektene for området i sammenheng. Med bakgrunn i de foreliggende planene planlegges det altså totalt kvm arealer til møbelvarehus fordelt på de tre prosjektene. I tillegg planlegges det 3000 kvm nye arealer til planteutsalg. Som en forenklende forutsetning legges det til grunn at vareslagene både på IKEA og de to andre møbeletableringene fordeler seg omsetningsmessig som på IKEA i dag. Det må bemerkes at dette ikke på noen måte er en kritisk forutsetning for konklusjonen da disse prosjektenes relative størrelse i forhold til den estimerte etterspørselsveksten i markedsområdet (se nedenfor) er så vidt små at sammensetningen innenfor de forskjellige møbelrelaterte varegruppene ikke vil få noen praktiske konsekvenser for konklusjonen. Vi har ikke tall for omsetning pr kvadratmeter for de to andre etableringene, men vi har funnet tall fra en av IKEAs konkurrenter som viser en omsetning på kr pr kvadratmeter3. Dette er nok et lavt anslag i forhold til nyetableringer, så vi vil skjønnsmessig fastsette en omsetning på kr pr kvm for de to andre etableringene. Dersom vi legger en slik omsetning til grunn, vil de to andre prosjektene legge beslag på 360 mill kr av den fremtidige etterspørselsveksten. Ser vi de tre prosjektene (IKEA, Tevlingveien 4c og Strømsveien 419) i sammenheng fremgår det av analysen ovenfor at de vil betjene en etterspørsel på 685 millioner kroner. Den samlede utbyggingen av de 3 prosjektene utgjør dermed kun 50 prosent av den samlede etterspørselveksten i markedsområdet. Dette burde være en så liten andel at det ikke vil være ødeleggende for noen av de øvrige, eksisterende eller fremtidige aktørene i markedsområdet. Kaggen gård skiller seg fra de andre prosjektene ved at det er et hagesenterprosjekt. Det er ikke foretatt en full analyse av handelen med blomster og grønt i denne rapporten, men det konstateres at etterspørselen etter varegruppen Blomster og hage var på 923 mill kr i markedsområdet i Ved en fremskrivning av etterspørselen etter samme metode som for møbler, ser vi at den akkumulerte veksten i etterspørselen i 2016 vil være i størrelsesordenen 290 mill kr, med en middels befolkningsvekst og en vekst i etterspørselen på 1,5 prosent ut over befolkningsveksten. Kaggen gård legger opp til et hagesenter med salgsarealer på rundt kvm, noe som burde tilsi at dette prosjektet ikke skulle være noe problem i forhold til den eksisterende markedsstruktur på området blomster og hage. Et forsiktig anslag på IKEAs omsetning av hageprodukter vil ikke rokke ved denne konklusjonen. 3 Kilde: Euroinvestor.no 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 19

20 5.3 Konsekvensene av tiltaket for eksisterende senterstruktur og for sentrumshandelen i Oslo I KDP for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner angis retningslinjer for utredningskrav ved etablering og utvidelse av kjøpesentre i ytre by. Et av punktene er at konsekvensene av tiltaket for eksisterende senterstruktur må utredes. IKEAs utbygging innebærer kun en utvidelse av eksisterende virksomhet. I og med at omsetningen er så stor som den er i dag, kan det argumenteres med at IKEA utgjør et senter i seg selv allerede i dag. Utvidelsen, samt det faktum at det ønskes anlagt to nye møbelforretninger i nærområdet, vil selvfølgelig styrke senteret IKEA med nærmeste omegn. Spørsmålet er om det medfører så store endringer at det har negative konsekvenser for senterstrukturen i området. Etter vårt syn må det relativt store endringer til for at det skal kunne påvirke senterstrukturen i området. For at det skal skje, må de skje vesentlige endringer i kundenes handlemønstre på en slik måte at noen av de eksisterende sentrene står i fare for å miste sitt kundegrunnlag. Vi kan ikke se at de planlagte tiltakene er av en slik art. Som nevnt tidligere, ligger det både kjøpesentre og møbelvarehus i området rundt tiltaket i dag. I selve Alnabru-Furuset-området har vi både Alna senter, Smart Club, A-møbler og Bohus i tillegg til IKEA. I Alna Senter ligger Skeidar Møbler. Som vi har vist i analysen, bør det være gode nok muligheter for alle møbelaktørene i markedet til å være med å konkurrere om kundene selv om de tre nevnte prosjektene blir gjennomført. Dette skulle tilsi at møbelvarehusene og møbelforretningene i kjøpesentrene i området vil kunne beholde sine posisjoner i markedet om lag som i dag. Tilsvarende legges til grunn for hagesentermarkedet i forhold til Kaggen Gård-etableringen. På denne bakgrunn er det vår oppfatning at tiltakene ikke medfører noen negative endringer av eksisterende senterstruktur i området. Dette gjelder også dersom vi ser hele markedsområdet under ett. I forhold til handel i Oslo sentrum bemerkes følgende: IKEA passer ikke godt til problembeskrivelsen bykjernene blir tappet for tradisjonell handelsvirksomhet 4. IKEA har en helt annen innretting enn de såkalte usentrale kjøpesentrene, som kjøpesenterstoppen var rettet mot, og som med sin blandingshandel står i en langt tydeligere direkte konkurranse med bysentrene. Å bruke oppfølgeren til kjøpesenterstoppen som grunnlag for å fastslå at IKEA strider mot planen, kan sies å være en streng tolkning når det gjelder realitetene. I andre deler av Norge har regional myndighet et annet syn på IKEA, basert på en mer funksjonell oppfatning. Ser vi på sentrumshandelen med møbler i Oslo, har denne allerede gjenomgått en avskalling og en konsolidering. Denne har skjedd gradvis i de senere årene, men skjøt ekstra fart i og med A-møblers etablering på Alna. Etter vårt syn er de eksisterende møbelforretningene i Oslo sentrum godt tilpasset en markedssituasjon med større møbelvarehus rundt i ytre by og i nabokommunene, en markedssituasjon som ikke blir vesentlig endret som følge av tiltakene i denne analysen. På denne bakgrunn antas at tiltaket ikke påvirker handelen med møbler i Oslo sentrum i nevneverdig grad. KDP handel peker på fire punkter som skal vektlegges ved utvidelse eller nyetablering av kjøpesentre: 1. kundegrunnlag / dekningsgrad 2. tilgjengelighet 3. samlokalisering av funksjoner 4. styrking/ revitalisering av et område. 4 Hentet fra Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstoppfor kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder av 1999, MDs instilling til Stortinget. Kjøpesenterstoppen ble i Oslo avløst av KDP handel. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 20

21 Denne temautredningen har fokusert punkt 1, mens de øvrige punktene primært vil belyses gjennom trafikkanalysen og gjennom den videre utvikling av prosjektene. Vi kan imidlertid knytte følgende kommentarer til punktene ovenfor: Tilgjengeligheten til området med bil er i dag god, mens kollektivtilgjengeligheten bør kunne forbedres. Trafikkveksten som følge av utvikling av de fire eiendommene kan gi avviklingsproblemer ved adkomstene (jfr temautredning trafikk kapittel 6.2, som ikke påviser store problemer), noe som øker behovet for å styrke kollektivilbudet til området. En samtidig utvikling av de fire eiendommene vil kunne bidra til en styrking av området. En samlet og koordinert utvikling vil også kunne redusere transportbehovet og styrke markedsgrunnlaget for kollektivtrafikk til og fra området. Dette forutsetter imidlertid at de fire utviklerne samarbeider om praktiske løsninger på vei og parkering, gangforbindelser, tilgjengelighet til kollektivholdeplasser osv, slik at tomtene reelt sett knyttes sammen og oppfattes av publikum som en del av et helhetlig område. 5.4 Konklusjon KDP for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner angir retningslinjer for utredningskrav ved etablering og utvidelse av kjøpesentre i ytre by. Her heter det blant annet at: Det må dokumenteres at omfanget av tilbudet står i forhold til en udekket eller økende etterspørsel i det lokale markedet, det vil si være tilpasset stedets kundegrunnlag og markedsomland Analysen har vist følgende: Omfanget av tilbudet er lite i forhold til den økende etterspørselen i markedet. Ser vi på IKEA sitt prosjekt alene, utgjør dette 24 prosent av den økte etterspørselen etter møbler. Inkluderer vi de to andre møbelprosjektene, utgjør det nye tilbudet 41 prosent av den økte etterspørselen i møbelmarkedet. Ser vi tiltaket i forhold til etterspørselen i et mer utvidet produktmarked, vil tiltaket utgjøre en betydelig lavere andel. Med dette er det etter vårt syn dokumentert at omfanget av tilbudet står i forhold til en udekket eller økende etterspørsel i markedet, slik kravet er i KDP for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Det må også tilføyes at vi har lagt konservative beregninger til grunn for etterspørselsveksten, jf drøftingen om hvordan vi har avgrenset produktmarkedet. Dette medfører at konklusjonen er svært robust. Konsekvensene av tiltaket for eksisterende senterstruktur må utredes Som vist i analysen ovenfor er det vår oppfatning at tiltakene ikke medfører noen negative endringer av eksisterende senterstruktur i området. Tiltakene vil samlet sett kunne styrke og revitalisere et allerede etablert senter. Den samlede utvikling av området vil også gi grunnlag for et økt markedsgrunnlag for kollektivtrafikk. Dette anser vi primært å være positivt for området. Dersom tiltaket antas å påvirke handelen i Oslo sentrum, må disse konsekvensene utredes og dokumenteres Som drøftet ovenfor antas det at tiltakene ikke påvirker handelen med møbler i Oslo sentrum i nevneverdig grad. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 21

22 Illustrasjonsliste Fig. 1 Forbruk av varegrupper i markedsområdet s. 10 Fig. 2 Tilgjengelighet med bil IKEA Furuset s. 11 Fig. 3 Befolkning i Oslo og Akershus kommune s. 12 Fig. 4 Befolkning i markedsområdet s. 12 Fig. 5 Utrykk for butikkhandel av de utvalgte varene s. 13 Fig. 6 Detaljhandel med utvalgte varer s. 14 Fig. 7 Befolkning i Oslo, Akershus og markedsområdet s. 15 Fig. 8 Forbruk 2016 inkl. mva uten vekst i forbruket... s. 16 Fig. 9 Forbruk 2016 inkl. mva m 1,5 % årlig vekst i forbruket... s PROSJEKTER, DELUTREDNING 2: HANDEL 22

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Møbel- og interiørbransjene 2013 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 /

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Melhus kommune. Melhus handelsanalyse

Melhus kommune. Melhus handelsanalyse Melhus handelsanalyse Utgave: 2 Dato: 20.11.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Melhus handelsanalyse Utgave/dato: 2/ 20.11.2017 Filnavn: Rapport.docx Arkiv ID Oppdrag: 612804-01 Områdeplan

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

KONSEKVENSANALYSE. Oslo desember 2013 Oppdragsgiver: Sandefjord kommune. Etablering av IKEA i Sandefjord

KONSEKVENSANALYSE. Oslo desember 2013 Oppdragsgiver: Sandefjord kommune. Etablering av IKEA i Sandefjord KONSEKVENSANALYSE Oslo desember 2013 Oppdragsgiver: Sandefjord kommune Etablering av IKEA i Sandefjord Bakgrunn Sandefjord kommune kontaktet InsightOne for å avdekke konsekvenser for detaljhandelen i Sandefjord

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Møbel- og interiørbransjene 2014 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474

Detaljer

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen Viken Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen Kunnskapsgrunnlaget: Hva trenger vi? Hvordan gjøre kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig? Geografisk nivå: Viken Fylkene

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2016 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2014 for Trondheimsregionen

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS Innbyggertall i Akershus pr. 01.01. 2013 var 566 399. Det er 33 bibliotekavdelinger i Akershus, fordelt på 22 hovedbibliotek og 11 filialer. 2 bibliotek er kombinasjonsbibliotek

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2014 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2014 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2014 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2014 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2017 for Trondheimsregionen

Detaljer

Johan Scharffenbergs vei 75, Skullerud Konkurransetilsynets merknader

Johan Scharffenbergs vei 75, Skullerud Konkurransetilsynets merknader Oslo kommune Plan og bygningsetaten Avdeling for områdeutvikling Avdeling for byggeprosjekter Boks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2005/52 MAB-M6 MAGA 530.0 Saksbeh.: Magnus Gabrielsen Dato:

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2017 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2017 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2017 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2017 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2017 for Trondheimsregionen

Detaljer

Handelsanalyse for Lørenskog sentrum vest. Utarbeidet av

Handelsanalyse for Lørenskog sentrum vest. Utarbeidet av Handelsanalyse for Lørenskog sentrum vest. Utarbeidet av Utreders referanse: O 2840 Utreder: Org.nr: 965 335 269 NCM Development AS Stranden 3B 0250 OSLO Kontaktperson: Niels Andreas Lundheim Telefon:

Detaljer

Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/ Dato:

Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/10873-006 Dato: 20.02.03 HØRINGSUTTALELSE TIL FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET OG BYSTYRET:

Detaljer

Demografi og bolig. Cathrine Bergjordet, fagleder, analysestaben AFK. Plantreff 2018 AFK, november 2018

Demografi og bolig. Cathrine Bergjordet, fagleder, analysestaben AFK. Plantreff 2018 AFK, november 2018 Demografi og bolig Cathrine Bergjordet, fagleder, analysestaben AFK Plantreff 2018 AFK, november 2018 Tema Folketilvekst og befolkningsprognoser Flytting Sammenheng mellom flytting og bolig? Begreper Folktilvekst:

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge

Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge Notat 28.03.2011 Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge 2011-2030 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Nærmere om boligfrekvenser... 4 3 SSBs

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2017 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Vedlegg til høringsbrev

Vedlegg til høringsbrev Vedlegg til høringsbrev 1. Prognoser for befolkningsvekst i perioden (rapportens pkt 8.2.1) Rapportens beregninger bygger på SSBs og Oslo kommunes befolkningsframskrivinger fra 2012 og 2014. Det er fra

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med første kvartal 2016 for Trondheimsregionen

Detaljer

Orientering i formannskapet Detaljregulering for Guldlisten 35 og 20 Gulskogen senter

Orientering i formannskapet Detaljregulering for Guldlisten 35 og 20 Gulskogen senter Orientering i formannskapet 13.09.2016 Detaljregulering for Guldlisten 35 og 20 Gulskogen senter 13.09.2016 Bakgrunn: Gjeldende reguleringsplan (30.08.2005) 13.09.2016 2 Bakgrunn: Gjeldende reguleringsplan

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk 3,00 2,50 Eksterntrafikk Til/fra Øvre Romerike Til/fra Nedre Romerike

Detaljer

V2000-90 24.07.2000 Konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 første ledd - dispensasjon for Lampehuset Belysningseksperten AS

V2000-90 24.07.2000 Konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 første ledd - dispensasjon for Lampehuset Belysningseksperten AS V2000-90 24.07.2000 Konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 første ledd - dispensasjon for Lampehuset Belysningseksperten AS Sammendrag: Lampehuset Belysningseksperten AS og dets kjede- og franchisemedlemmer er

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2016 for Trondheimsregionen

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2017 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med første kvartal 2017 for Trondheimsregionen

Detaljer

Krokstad senterområde Handelsanalyse tilknyttet planforslag med konsekvensutredning. Redusert alternativ 7. april 2010 Rapport utarbeidet av

Krokstad senterområde Handelsanalyse tilknyttet planforslag med konsekvensutredning. Redusert alternativ 7. april 2010 Rapport utarbeidet av Krokstad senterområde Handelsanalyse tilknyttet planforslag med konsekvensutredning. Redusert alternativ 7. april 2010 Rapport utarbeidet av Utreders referansenummer: O 2632 Planområdet i dag Oppdragsgiver:

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2019 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2019 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2019 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2019 for Trondheimsregionen

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim første kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim første kvartal 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim første kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med første kvartal 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2018 for Trondheimsregionen

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2017 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2017 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2017 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2013 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Son-konferansen 19. november Kommunereformen. Prosjektdirektør Anne-Marie Vikla. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Son-konferansen 19. november Kommunereformen. Prosjektdirektør Anne-Marie Vikla. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Son-konferansen 19. november 2015 Kommunereformen Prosjektdirektør Anne-Marie Vikla NIVI Analyse ved Geir Vinsand Kommuner med rundt 20.000 og færre innbyggere Folkerike kommuner med mikroareal vokser

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

SKIEN KOMMUNE FYLKESRÅDMANNENS KOMMENTAR

SKIEN KOMMUNE FYLKESRÅDMANNENS KOMMENTAR OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER Handelsbestemmelser i regional plan for samordna areal- og transport i Grenland 2014-2025 Oppsummert og kommentert den 09.05.2014 SKIEN KOMMUNE Skien kommune er fornøyd

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med andre kvartal 2018 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2016 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Analysenotat 1/2019. Befolkningsutvikling i Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo

Analysenotat 1/2019. Befolkningsutvikling i Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo Analysenotat 1/2019 Befolkningsutvikling i Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo Om dokumentet: Tittel: Befolkningsutvikling i Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo Eier/virksomhet: Akershus fylkeskommune,

Detaljer

Møbel og interiørbransjene Knut Erik Rekdal /

Møbel og interiørbransjene Knut Erik Rekdal / Møbel og interiørbransjene 2016 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Bakgrunn Datagrunnlaget på omsetning til bransjene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Omsetningen for de 10 første månedene i 2016 er

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Akershus m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

FARVERIKVARTALET AS. Handelsanalyse Farverikvartalet O-2799

FARVERIKVARTALET AS. Handelsanalyse Farverikvartalet O-2799 FARVERIKVARTALET AS Handelsanalyse Farverikvartalet O-2799 Org.nr: 965 335 269 NCM Development AS Stranden 3B 0250 OSLO Kontaktperson: Jan-Eirik Berntsen Telefon: 2311 8900 / direkte: 2311 8910 Telefax:

Detaljer

Undersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo

Undersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo 1 Undersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo For Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Av Oddvar Lindholm 22. februar 2014 2 Innledning og forutsetninger. Fylkesmannen

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag til planprogram

Kunnskapsgrunnlag til planprogram Kunnskapsgrunnlag til planprogram Grunnleggende statistikker for nye Asker kommune 0 Innholdsfortegnelse: Innledning... 2 Befolkning... 3 Boliger...17 Sysselsetting...19 Pendling...20 Kilder...22 1 Innledning

Detaljer

SKITUNNEL OG SKIBAKKE PÅ SYDSIDEN AV RV 156 HOTELL MED KONFERANSESENTER OG SPA- /BADEANLEGG PÅ SYDSIDEN AV RV 156

SKITUNNEL OG SKIBAKKE PÅ SYDSIDEN AV RV 156 HOTELL MED KONFERANSESENTER OG SPA- /BADEANLEGG PÅ SYDSIDEN AV RV 156 ÅS KOMMUNE, KOMMUNEDELPLAN VINTERBRO UTREDNING AV KONSEKVENSER FOR REGIONAL HANDELSUTVIKLING OG UTVIKLING AV VINTERBRO SOM HANDELS- OG OPPLEVELSESDESTINASJON VED GJENNOMFØRING AV FØLGENDE TILTAK: SKITUNNEL

Detaljer

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus Kartleggingsrapport Kommunereform i Akershus September 2015 Status for arbeidet med kommunereformen i Akershus Kommunene i Akershus har svart på en enkel spørreundersøkelse om status for arbeidet med kommunereformen.

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2016 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel

Overordnet senterstruktur og varehandel Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Andel av butikkomsetningen i 2012

Andel av butikkomsetningen i 2012 BUTIKKHANDELEN 2012 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2012. Rapporten tar i tillegg for seg utviklingen i de største bransjene og sommerhandelens betydning for

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato:

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato: Stavanger Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave: 3 Dato: 2012-05-11 Handelsanalyse Sørbø Hove 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stavanger Rapportnavn: Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave/dato: 3 / 2012-05-11

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2018 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2018 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2018 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2018 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum

Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum 2005 - ¹SSB varegruppe 47 (butikkhandel unntatt med motorvogner og motorsykler, eks. mva) 4759 Butikkh. møbler/belys.utstyr m.m. 47591 Butikkh. møbler 47592

Detaljer