Vestvågøy kommune. Handels- og trafikkanalyse. Utgave: 1 Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vestvågøy kommune. Handels- og trafikkanalyse. Utgave: 1 Dato: 2014-03-10"

Transkript

1 Handels- og trafikkanalyse Utgave: 1 Dato:

2 Handels- og trafikkanalyse 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handels- og trafikkanalyse Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Handels- og trafikkanalyse, Vestvågøy Oppdragsbeskrivelse: Handels- og trafikkanalyse Oppdragsleder: Faste Lynum Fag: Analyse Tema Handel og transport Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Faste Lynum Øyvind Dalen

3 Handels- og trafikkanalyse 3 FORORD har engasjert Asplan Viak til å utarbeide en handels- og trafikkanalyse i forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplan for Leknes/Gravdal. Ingrid Davidsen i har vært kontaktperson for oppdraget. I Asplan Viak er arbeidet gjennomført av Kirsten Hegsvold, Øyvind Dalen, Hans Ola Fritzen og Faste Lynum, med sistnevnte som oppdragsleder. Sandvika, Faste Lynum Oppdragsleder Øyvind Dalen Kvalitetssikrer

4 Handels- og trafikkanalyse 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Befolkningsprognoser Handelsanalyse Dagens situasjon og historisk utvikling Utvikling mot Trafikkanalyse Dagens situasjon hovedtrekk Fremtidig situasjon hovedtrekk Spesielle problemstillinger... 48

5 Handels- og trafikkanalyse 5 1 BAKGRUNN utarbeider kommunedelplan for Leknes/Gravdal, og har i den forbindelse identifisert en del problemstillinger knyttet til lokalisering av handel og trafikkforhold. Hovedhensikten med dette arbeidet har vært å belyse disse problemstillingene nærmere. Oppgaven er todelt og omfatter følgende hovedpunkter: Handelsanalyse: Hvordan påvirker mulige handelsetableringer sentrumshandel/ tettstedshandel, og hvilke trafikale utfordringer gir dette? Trafikkanalyse: Hva betyr utbygging og generell trafikkvekst for trafikksituasjonen i Leknes, og hvilke løsninger er aktuelle for å gi gode trafikkforhold? I forslagene til lokalisering av nye handelsområder/kjøpesenter inngår arealer på mer enn m 2 utenfor Leknes sentrum. I henhold til regional planbestemmelse innebærer dette at det må utarbeides dokumentasjon av handels- og arealbehov, avstander for gående/syklende, kollektivdekning og plassering i forhold til annen bebyggelse og langsiktig utviklingsmønster. Videre er det gjengitt ulike krav til dokumentasjon som skal inngå. Dokumentasjon i henhold til disse kravene har blant annet vært utgangspunkt for arbeidet. Trafikksituasjon og behov for tiltak i transportsystemet er belyst i et 2030-perspektiv.

6 Handels- og trafikkanalyse 6 2 BEFOLKNINGSPROGNOSER Befolkningsprognosene inngår som grunnlag både for handels- og trafikkanalysen. Figur 2-1 gir en oversikt over forventet befolkningsutvikling i frem mot 2030, i SSBs scenario med middels nasjonal vekst. Prognosene gir en økning i antall bosatte fra i 2013 til ca i 2030, dvs. en befolkningsvekst på i underkant av 7 prosent. Figur 2-1: Befolkningsprognose for, SSBs scenario med middels nasjonal vekst Tabell 2-1 gir en oversikt over forventet befolkningsutvikling i kommunene i regionen, i henhold til prognoser fra SSB. Befolkningen vil i henhold til prognosene øke i Vestvågøy og Vågan, men gå noe ned i Flakstad og Moskenes. Tabell 2-1: Befolkningsprognoser for kommunene i regionen, SSBs scenario med middels nasjonal vekst Kommune Befolkning, 2013 Befolkningsprognose, 2030 Endring Vestvågøy ,8 % Flakstad ,1 % Moskenes ,0 % Vågan ,6 %

7 Handels- og trafikkanalyse 7 Tabell 2-2 viser befolkningsutviklingen i de fire tettstedene i fra 2000 til Det fremgår at Leknes skiller seg ut med svært høy vekst. Tabell 2-2: Befolkningsvekst i tettstedene i i perioden Tettsted Innbyggere, Innbyggere, Endring fra 2000 til 2012 Stamsund Ballstad Gravdal Leknes I arbeidet med kommunedelplanen for Leknes har skissert en forventet befolkningsvekst frem mot 2030 på ca. 700 innenfor området som dekkes av kommunedelplanen, jf. Figur 2-2. Tilsvarende er det i det pågående arbeidet med kommunedelplan for Gravdal, Ballstad, Stamsund og Bøstad regnet med en befolkningsvekst frem mot 2030 på ca. 100 i Ballstad og ca. 100 i Gravdal. Prognoser for demografisk utvikling i Vestvågøy (/Cowi, 2013) viser videre at antallet bosatte i området Borge/Valberg forventes å gå ned med ca. 250 fram mot 2030, og at befolkningen i Stamsund vil øke med ca Til sammen gir dette en befolkningsvekst på ca. 750 frem mot 2030, dvs. en økning i samme størrelsesorden som i prognosene fra SSB, jf. Figur 2-1. Denne veksten er lagt til grunn for prognosene. Følgende endringer er lagt til grunn for den enkelte sone: Leknes: personer (av dette 450 på Torvhaugan) Ballstad: personer Gravdal: personer Stamsund: personer Borge/Valberg: personer (reduksjon)

8 Handels- og trafikkanalyse 8 Figur 2-2: Kommunedelplan for Leknes, plankart, høringsutkast 2012

9 Handels- og trafikkanalyse 9 3 HANDELSANALYSE Som grunnlag for handelsanalysen er det innhentet omsetningsdata fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) for perioden SSB leverer dette på kommunenivå eller postsonenivå, fordelt på varegrupper. Statistikk leveres kun dersom det er minst tre aktører innenfor samme bransje/varegruppe i den aktuelle sonen. Markedsområde Et markedsområde er det geografiske nedslagsfeltet til en handelsvirksomhet, og defineres av bosetningsmønster, virksomhetens størrelse i form av omsetning, og innslag av konkurrerende virksomheter i nærheten. Handelstilbudets vareutvalg er også avgjørende, da kundenes reisevillighet varierer for ulike varegrupper. Det er regnet med at det primære nedslagsfeltet til handelsvirksomhetene i Vestvågøy vil være kommunene Vestvågøy, Flakstad, Moskenes og Vågan. Det er derfor hentet ut omsetningsstatistikk for disse fire kommunene. For å belyse situasjonen internt i er det i tillegg innhentet statistikk der omsetningen i kommunen er fordelt på fem ulike soner. Omsetningen er i utgangspunktet registrert på postnummer. Avgrensingen av postsonene har dermed vært styrende for soneinndelingen. Følgende soneinndeling er valgt: 1. Leknes sentrum (postnummer 8370) 2. Gravdal (postnummer 8372) 3. Ballstad (postnummer 8373) 4. Stamsund (postnummer 8340) 5. Vestvågøy for øvrig Varegrupper I datagrunnlaget fra SSB er omsetningen fordelt på følgende varegrupper: Detaljvarehandel Summen av 47 ekskl (drivstoff), (fritidsbåter), 47.8 (torg), 47.9 (postordre) (deler og utstyr til motorvogner ekskl. motorsykler) (motorsykler, deler og utstyr) Dagligvarer Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger Utvalgsvarer Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger 47.5 Butikkhandel med andre husholdningsartikler i spesialforretninger, ekskl. plasskrevende 1 og 2 (se under) 47.6 Butikkhandel med bøker, musikkartikler, og andre fritidsartikler i spesialforretninger, ekskl (fritidsbåter og -utstyr) 47.7 Annen butikkhandel i spesialforretninger, eks (blomster)

10 Handels- og trafikkanalyse 10 Plasskrevende 1: Møbler, hvitevarer, fargevarer, motorutstyr Butikkhandel med fargevarer Butikkhandel med tapeter og gulvbelegg Butikkhandel med tepper Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater Butikkhandel med møbler Innredningsartikler ikke nevnt annet sted Detaljhandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler Detaljhandel med motorsykler, deler og utstyr Plasskrevende 2: Byggevarer/Hagesenter Butikker med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Butikker med trelast Byggevarer ikke nevnt annet sted Butikkhandel med blomster og planter 3.1 Dagens situasjon og historisk utvikling Omsetning Figur 3-1 og Figur 3-2 viser utviklingen i samlet omsetning innenfor detaljhandelen i de fire kommunene. Det fremgår at omsetningen i perioden har økt betydelig i Vestvågøy og Vågan. I Vestvågøy har omsetningen i kr økt med ca. 45 %. Den sterkeste økningen er registrert fra 2011 til Ser en på de fire kommunene samlet har omsetningen økt med ca. 40 % fra 2004 til I Flakstad og Moskenes har veksten imidlertid vært vesentlig mindre, henholdsvis 14 og 13 prosent.

11 Handels- og trafikkanalyse 11 Figur 3-1: Omsetning innenfor detaljhandelen (i mill. kr), historisk utvikling (mangler data fra 2007) Figur 3-2: Omsetning innenfor detaljhandelen, historisk utvikling, indeksert (basert på løpende priser) Figur 3-3 viser omsetningsutvikling i, fordelt på varegrupper. Det fremgår at omsetningen de siste årene har økt relativt jevnt for varegruppene dagligvarer og

12 Handels- og trafikkanalyse 12 utvalgsvarer. For «møbler og hvitevarer» og «byggevarer og hagesenter» er det i større grad variasjoner, med nedgang enkelte år. Figur 3-4 viser at omsetningsøkningen i sin helhet har kommet i Leknes sentrum. I resten av kommunen har omsetningen stagnert. Sentrums andel av omsetningen har økt fra 79 prosent i 2004 til 85 prosent i Figur 3-5 viser at 85 prosent av detaljhandelen i kommunen foregår i Leknes sentrum. For dagligvarehandelen er andelen lavere, 78 prosent, for annet (plasskrevende varer) er den høyere, 95 prosent. Statistikken er ikke detaljert nok som grunnlag for å vurdere utviklingen separat for Gravdal, Ballstad og Stamsund. Dette skyldes at det ikke leveres statistikk dersom det ikke er registrert minst tre aktører i sonen innenfor den aktuelle varegruppen. Figur 3-3: Omsetning fordelt på varegrupper (i mill. kr), historisk utvikling

13 Handels- og trafikkanalyse 13 Figur 3-4: Omsetning innenfor detaljhandel (i mill. kr), Leknes sentrum vs. resten av, historisk utvikling Figur 3-5: Fordeling av omsetning mellom Leknes sentrum og resten av Vestvågøy, samlet for all detaljhandel

14 Handels- og trafikkanalyse Dekningsgrader Dekningsgraden for varehandel innenfor en avgrenset sone er definert som forholdet mellom omsetning i handelsvirksomhetene i sonen og samlet forbruk innenfor varehandel for bosatte i den samme sonen, uttrykt i prosent. Forholdet mellom omsetning og forbruk i hver enkelt sone sier noe om hvorvidt det er handelslekkasjer mellom sonene. Dekningsgrad kan beregnes både for varehandelen samlet, og for utvalgte varegrupper, etter følgende formel: 100 % Gjennomsnittlig forbruk pr person kan beregnes med utgangspunkt i totalomsetningen for en større region (eventuelt baseres på generelle tall på nasjonalt nivå), fordelt på antall bosatte i samme region. En dekningsgrad på omtrent 100 prosent betyr at det er god balanse mellom handel og forbruk. Generelt vil de fleste kommuner ligge noe under 100 prosent. Lav dekningsgrad betyr at det er en handelslekkasje til andre regioner. Kommuner som fungerer som regionale handelssenter vil imidlertid ha en dekningsgrad som er høyere enn 100 prosent. Med basis i beregnet omsetningsstatistikk fra 2012 er gjennomsnittlig forbruk per person beregnet for hver varegruppe. Tabell 3-1 viser gjennomsnittstall for markedsområdet alene og for Nordland samlet. I beregningene av dekningsgrader for den enkelte kommune er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig forbruk i Nordland fylke. Tabell 3-1: Forbruk per person fordelt på varegrupper, 2012 Varegruppe Forbruk per person - Forbruk pr person - Markedsområdet Nordland Detaljvarehandel totalt Dagligvarer Utvalgsvarer Møbler og hvitevarer Bygg og hage Figur 3-6 viser beregnet utvikling i dekningsgrader samlet for all detaljhandel. Det fremgår at Vestvågøy har en dekningsgrad på 116 prosent. Dette betyr at kommunen tiltrekker seg handlende fra nabokommunene. Vågan har også en overdekning, 111 prosent. Moskenes og Flakstad har dekningsgrader på langt under 100 prosent. Dette betyr at innbyggerne i disse kommunene i stor grad handler i andre kommuner. Dekningsgraden i har økt fra 109 prosent i 2004 til 116 prosent i 2012.

15 Handels- og trafikkanalyse 15 Figur 3-6: Dekningsgrader samlet for all detaljhandel, historisk utvikling Figur 3-7 Figur 3-10 viser dekningsgrader for Vestvågøy og Vågan for hver enkelt varegruppe. Det fremgår at Vestvågøy har svært høy dekningsgrad for utvalgsvarer, 141 prosent i Videre er det overdekning for bygg og hage og dagligvarer, med dekningsgrader på henholdsvis 120 og 109 prosent i For møbler og hvitevarer er det en dekningsgrad på 77 %, dvs. en underdekning.

16 Handels- og trafikkanalyse 16 Figur 3-7: Dekningsgrader, dagligvarer, historisk utvikling Figur 3-8: Dekningsgrader, utvalgsvarer, historisk utvikling

17 Handels- og trafikkanalyse 17 Figur 3-9: Dekningsgrader, møbler og hvitevarer, historisk utvikling Figur 3-10: Dekningsgrader, bygg og hage, historisk utvikling

18 Handels- og trafikkanalyse Utvikling mot Potensial for økt handel og behov for handelsareal Potensialet for økt handel og behovet for handelsareal er avhengig av: Befolkningsutvikling Forbruksutvikling Arealeffektivisering Befolkningsutvikling Prognosene for befolkningsutvikling er gjennomgått i kapittel 2. Befolkningsveksten i vil alene gi et potensial for økt handel på ca. 7 prosent. Forbruksutvikling I tillegg til den økningen i kjøpekraft som er direkte knyttet til befolkningsvekst vil handelsutviklingen påvirkes av endringer i forbruk per innbygger. I årene etter 2000 har konsumet per innbygger i husholdninger i Norge økt med ca. 2,5 prosent per år i gjennomsnitt. Varehandelen øker ikke nødvendigvis i takt med samlet forbruk i husholdningene, men det gir likevel en indikasjon på hvordan utviklingen vil bli. Samtidig er den en rekke usikkerhetsmomenter som påvirker dette bildet, bl.a. endringer i forbruksmønster og trender som f.eks. økt netthandel. Ved beregning av fremtidig potensial for handel er det regnet med en vekst i varehandel per innbygger på 2,5 prosent per år. Dette tilsvarer en økning på 43 % i perioden Arealeffektivisering Det er også regnet med en effektiviseringsgevinst, dvs. at en selger mer varer per salgsareal. Effektiviseringsgevinsten bidrar til å redusere behovet for nye handelsarealer. I beregningen av fremtidig arealbehov for handel er det regnet med en arealeffektivisering på 0,5 prosent per år. For perioden gir dette en samlet effektiviseringsgevinst på ca. 9 prosent. Arealbehov Omsetningen innenfor detaljhandel i var i 2012 ca. 900 mill. kr per år, jf. Figur 3-1. Hvis en regner med en forbruksvekst på 2,5 % per år vil omsetningen øke med 43 %. Dette vil gi en økning i årlig omsetning på ca. 500 mill. kr fra 2012 til 2030 (dagens prisnivå) hvis en regner med samme befolkningsgrunnlag og uendret dekningsgrad. Befolkningen i vil i henhold til prognosene øke med ca. 7 % frem mot Dette tilsvarer en økning i omsetning på ca. 80 mill. kr per år, gitt forbruksveksten omtalt over. I er dekningsgraden i utgangspunktet lav for møbler og hvitevarer (77 %). Hvis en forutsetter at tilbudet utvides slik at Leknes fungerer som et regionalt handelssenter også innenfor denne varegruppen, vil det gi et arealbehov utover det som er knyttet til forbruks- og befolkningsvekst. En økning av dekningsgraden til 120 % vil gi en omsetningsøkning på ca. 50 mill. kr per år, inkl. effekt av forbruks- og befolkningsvekst. Tabell 3-2 viser omsetningsøkning, gitt forutsetningene omtalt over.

19 Handels- og trafikkanalyse 19 Tabell 3-2: Omsetning økning mot 2030 (prisnivå 2012) Dagens omsetning (2012): Økning pga. forbruksvekst, : Økning pga. befolkningsvekst, : Økning pga. økt dekningsgrad, møbler og hvitevarer: Beregnet omsetning, 2030: 900 mill. kr 500 mill. kr 80 mill. kr 50 mill. kr mill. kr Ved beregning av areal til handel er det regnet med at en i dag har en gjennomsnittlig omsetning på kr per m 2 salgsareal 1. Fram mot 2030 er det som omtalt over regnet med en arealeffektiviseringsgevinst på ca. 9 prosent, dvs. en økning til kr per m 2 salgsareal. Tar en hensyn til arealeffektiviseringsgevinsten vil den beregnede omsetningsøkningen med forutsetningene over gi et behov for nytt handelsareal på nærmere m 2 frem mot Tabell 3-3 viser beregnet fordeling av arealbehov på varegrupper. Tabell 3-3: Beregnet behov for nye handelsarealer, fordeling på varegrupper Varegruppe Behov for nytt handelsareal frem mot 2030 Dagligvarer Utvalgsvarer Møbler og hvitevarer Bygg og hage Samlet for all detaljhandel Det er som nevnt en rekke usikkerhetsfaktorer knyttet til fremtidig behov for handelsareal, bl.a. økonomisk utvikling og endringer i forbruksmønster. Beregningene sier likevel noe om hvilke rammer det kan være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i ved arealplanlegging i et langsiktig perspektiv Generelt om lokalisering av handel Overordnede føringer Muligheten til etablering av kjøpesentre (detaljhandel) med et samlet bruksareal på mer enn m 2 er i utgangspunktet begrenset av Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. Etableringer på mer enn m 2 er i henhold til forskriften ikke tillatt dersom disse ikke er i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre sentrumsfunksjoner. 1 Basert på tall for ARAplan 2011, Aktørportal for norsk forbrukerrettet varehandel (Andhøy AS)

20 Handels- og trafikkanalyse 20 I regionale planbestemmelser for Nordland er det angitt seks punkter som skal belyses ved etablering av kjøpesenter med BRA over m 2 utenfor sentrum: a) Det skal utarbeides handelsanalyser som viser eksisterende og fremtidig omsetning i handelsomland, herunder reduksjon av omsetning i eksisterende sentrum målt som antall år med tapt omsetningsvekst b) Det skal utarbeides analyser som viser etableringens effekt for byutvikling c) Det skal utarbeides transportanalyser som viser tilgjengelighet for gående og syklende, trafikksikkerhet, kapasitet i veinettet og miljøvirkninger av økt trafikk d) Handelsområder skal ligge på eller ved hovedruter innen kollektivnettet e) Det skal fastsettes maks. tillatt utbygd bruksareal innenfor området og en bestemt utbyggingsperiode, slik at handelsetableringene ikke gir utilsiktede negative konsekvenser for sentrumsområdene. Det kan fastsettes begrensninger på størrelsen på den enkelte etablering og hvilke varegrupper som tillates. f) Det bør i forbindelse med kommuneplanene utarbeides parkeringsnormer med krav tilpassa senterets størrelse og funksjon. I kapittel er etablering av detaljhandel på mer enn m 2 vurdert for Leknessletta og området ved Lufthavnveien. Etableringene er drøftet med utgangspunkt i punktene over. Handel og senterstruktur generelt Utgangspunktet for de fleste mer detaljerte analyseverktøy for handel og senterstruktur er knyttet til sentralstedsteorien 2. Lokalisering av sentra og servicetjenester styres av tilgjengelighet, og reisevillighet i det befolkningsgrunnlaget som skal betjenes. Valg av sted for handel beskrives som en funksjon av handelsstedets attraktivitet og kundens reiseavstand 3. I henhold til Hotelling 4 har servicerettede næringer en tendens til å samles og danne sentre. Et mye brukt eksempel på dette er en badestrand med to iskremselgere. Alle kundene er spredt utover stranda, men selgerne velger allikevel å stå ved siden av hverandre da dette gir flere kunder og større utbytte. Slik fungerer også de fleste by- og tettstedssentre. Varehandelen konsentreres slik det er vist i Figur Byenes betydning for utviklingen av den regionale økonomien handler både om produksjon og forbruk. I organiseringen av produksjonen lokaliseres gjerne spesialiserte funksjoner til byer og tettsteder. Viktige deler av administrasjon, ledelse, forskning, utvikling og kultur sentraliseres gjerne også i byene. Når det gjelder forbruk blir byen en stadig sterkere arena for veksten innen konsumøkonomi; varehandel, rekreativt konsum (restaurant, kafé, ), opplevelsesøkonomi (sport, teater, kunst, festivaler) og nattøkonomi (vertshus, nattklubber) 5. Det kan også være et sammenfall mellom sterk konsentrasjon av varehandel, sterk regional trekkraft som handelssenter og befolkningsvekst. Amerikaneren Richard Florida har vunnet gehør for betydningen av at byene utvikles slik at de har tiltrekningskraft på kreative mennesker 6. Det er en tendens til at utbyggere som vil etablere eller utvikle nye kjøpesentre nå ønsker å skape utbyggingsprosjekt med flere formål 7. Ved å lokalisere både boliger, hotell, bibliotek, barnehage, badeanlegg og underholdningstilbud sammen med et bredt spekter av 2 Christaller, W Die zentralen Orte in Süddeutschland 3 Huff, D(1963) A probability Analysis of shopping center trading areas 4 Hotelling, H. 'Stability in Competition' in Economic Journal in Agderforskning og Rogalandsforskning (2005): Samspill i fem norske byregioner. 6 Agderforskning (2006) Vestfoldbyene blir Vestfoldbyen. 7 Harald Nilsen, Foredrag på Lillestrøm 8. september 2009.

21 Handels- og trafikkanalyse 21 varehandel, vil senteret styrke sin tiltrekningskraft i forhold til mangfoldet i sentrum. Betydningen av bredden i tilbudet, både når det gjelder handel og andre attraksjoner, gjør at en også ser en tendens til at handelstilbud som tidligere søkte mot lokalisering utenfor byen, nå søker inn mot byene. Kjøpesentra i byen var delvis et svar på kjøpesenterstoppen, men også et resultat av markedsendringer. En ser også en tendens til at man går bort fra å bygge kjøpesentre som en stor lukket enhet med skarpe grenser. Åpenhet og integrering i øvrig bebyggelse prioriteres. Vårt handlemønster styres ikke bare av hvor vi bor, men også av hvor arbeidsplassene er lokalisert, hvordan vi reiser dit og hvor andre nødvendige gjøremål er plassert. Det gjelder annen offentlig og privat service. Lokalisering av disse har derfor også betydning for handleog reisemønster i hverdagen. For små og mellomstore byer og tettsteder er det spesielt viktig å følge opp lokalisering av handel og service. Lokalisering av handel utenfor de mindre stedene vil ha betydelige negative konsekvenser for stedet fordi sentrums attraksjons- og utviklingspotensial svekkes. For å sikre ønsket og vedtatt senterstruktur bør investeringer i handel styres mot eksisterende sentre, helst innenfor sentrum eller i tilknytning til sentrum. Større konsentrasjon gir størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen. Det vil gi kunne gi større økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet og større bidrag til investeringskapital til krevende by - og stedsutviklingsprosesser. Tilknytningen til eksisterende sentre er viktig både i byer, store og små tettsteder. For på sikt å gjøre det mulig å redusere transportbehovet og forbedre kollektivtilbudet er det viktig at handel og andre viktige funksjoner lokaliseres i tilknytning til kollektivknutepunkt og kollektivakser, og der mulighetene til å gå og sykle er så store som mulig. Selv om utslipp fra transport ikke reduseres vesentlig på kort sikt, vil dette være et virkemiddel i en mer langsiktig strategi.

22 Handels- og trafikkanalyse 22 Figur 3-11: Konsentrasjon av varehandel i norske byer, basert på antall ansatte per km Konsekvenser av alternativ handelslokalisering I det etterfølgende er lokalisering av ny handel drøftet med basis i de seks punktene angitt i de regionale planbestemmelsene for Nordland, jf. omtale i kapittel Lokalisering av ny handel på Leknessletta a) Handelsanalyser Punktet er belyst i kapitlene over. Behov for nytt handelsareal fram mot 2030 er totalt beregnet til m 2. Figur 3-12 illustrerer hvor mye areal dette utgjør.

23 Handels- og trafikkanalyse 23 Figur 3-12: Estimert behov for nytt handelsareal fram mot 2030 (grunnflate/fotavtrykk). Arealet kan deles opp og fordeles på flere områder, eventuelt bygges i flere etasjer for å redusere fotavtrykket.

24 Handels- og trafikkanalyse 24 b) Byutvikling Beregnet behov for nytt handelsareal utgjør som vist i kapittel ca m 2. Dersom utbyggingen tilpasses behovet gitt av økt etterspørsel vil det dermed være «rom for» betydelig utbygging uten at grunnlaget for eksisterende handelsvirksomhet i sentrum reduseres sammenliknet med dagens nivå, jf. kapittel Dette forutsetter at tilveksten av handelsetableringer kommer jevnt fremover mot Videre forutsetter det at fordelingen på varegrupper gjenspeiler etterspørselsøkningen, jf. Tabell 3-3. Lokalisering av ny handelsvirksomhet utenfor sentrum innebærer samtidig at det vil bli mindre grunnlag for vekst i sentrum, og sentrums andel av den samlede handelen i kommunen vil bli redusert. Hvis økt etterspørsel i sin helhet dekkes av nyetableringer utenfor sentrum vil sentrumshandelen stagnere. Tettheten innenfor den eksisterende sentrumssonen langs Storgata er i utgangspunktet lav. Store åpne flater og parkeringsarealer illustrerer at det er rom for fortetting med handel og annen virksomhet som kunne bidratt til å øke sentrums attraktivitet både med hensyn til handel og rekreasjon. Ved å legge til rette for store nyetableringer av handel utenfor sentrum reduserer en muligheten til å realisere dette potensialet. En utvidelse av handelstilbudet i Leknes vil i utgangspunktet bidra til å forsterke tettstedets posisjon som regionalt handelssenter, men for handelsstedets samlede attraktivitet er det en fordel om handelsvirksomheten i så stor grad som mulig er samlet. Selv om Leknessletta er et sentrumsnært område ligger det på motsatt side av E10, og henger ikke fysisk og visuelt sammen med sentrum. En vil dermed få to adskilte handelsområder der en må regne med at kunder som handler i begge områdene i stor grad vil benytte bil som transportmiddel mellom områdene. Sammenliknet med en videreutvikling med økt handel nærmere Storgata vil mulighetene til å bevege seg til fots mellom forretningene bli redusert. c) Transport Avstanden mellom sentrum og Leknessletta er kort. Det vil derfor være relativt liten forskjell mellom handelstilbudene med hensyn til kjøreavstander og tilgjengelighet med bil. For innkjøpsreiser med bil vil reisetiden dermed ha liten betydning for hvorvidt en velger å handle på Leknessletta eller i sentrum. På Leknes må en legge til grunn at hovedtyngden av innkjøpsreisene gjennomføres med bil. Antallet bosatte innenfor gangavstand til Leknessletta vil være like stor som for sentrum, mens det bor noen færre i gangavstand til Lofotsenteret, se Figur Figur 3-14 viser hvor mye av Leknes en dekker innenfor en gangavstand på 1 km fra Leknes sentrum (krysset Idrettsgata/Storgata), Lofotsenteret og Leknessletta. Veisystem og trafikkavvikling er tema i kapittel 4. Arbeidsplassene er imidlertid i langt større grad lokalisert i tilknytning til eksisterende sentrum langs Storgata, se Figur Med lokalisering av handel i sentrum vil det derfor i langt større grad være mulig å kombinere reisen til/fra arbeid med innkjøpsreiser til fots. Med lokalisering på Leknessletta vil dette i mindre grad være aktuelt. For reisende som kommer til Leknes med buss vil handelsarealene på Leknessletta være mindre tilgjengelige enn sentrumsarealene.

25 Handels- og trafikkanalyse 25 Figur Antall bosatte i gang/sykkelavstand fra hhv. Leknes sentrum, Leknessletta og Lofotsenteret d) Kollektivnett Det er bussholdeplass i Idrettsgata ved Vest-Lofoten videregående skole. Denne betjenes av busser som kommer på fv. 815 fra øst. Dette omfatter rutene som går mellom Valberg og Leknes (1 avgang i hver retning per dag), som går mellom Utakleiv og Leknes (1 avgang i hver retning per dag), som går mellom Stamsund og Leknes (ca. 12 avganger i hver retning på hverdager) og som går mellom Nusfjord og Leknes (1 avgang i hver retning per dag). e) Maks. tillatt utbygd bruksareal Beregnet behov for handelsareal innenfor hver varegruppe frem mot 2030 er vist i Tabell 3-3. Maks. tillatt utbygd bruksareal må ses i sammenheng med andre aktuelle utbyggingsområder, og vurderes i lys av konsekvensene for sentrum. Handel med plasskrevende varer er generelt mer bilbasert enn annen handel. Videre innebærer arealbehovet i seg selv at det kan være hensiktsmessig å lokalisere denne typen handel utenfor sentrum. Lokalisering utenfor sentrum er derfor mer egnet for handel med plasskrevende varer enn annen handel. f) Parkeringsnormer Parkeringsnormer må vurderes nærmere i den videre planleggingen.

26 Handels- og trafikkanalyse 26 Figur 3-14: Områder innenfor 1 km gangavstand til Leknes sentrum, Lofotsenteret og Leknessletta

27 Handels- og trafikkanalyse 27 Figur 3-15: Arbeidsplassenes lokalisering Leknes (mindre lokaliseringsfeil i datagrunnlaget kan forekomme)

28 Handels- og trafikkanalyse 28 Lokalisering av ny handel ved Lufthavnveien a) Handelsanalyser Punktet er belyst i kapitlene over. Behov for nytt handelsareal fram mot 2030 er totalt beregnet til m 2. Ved Lufthavnveien foreligger det planer om etablering av Rema 1000 med bensinstasjon. I tillegg vurderes ytterligere handel slik at samlet etablering av detaljhandel vil utgjøre mer enn m 2 BRA. b) Byutvikling Dagligvarehandel skiller seg fra annen handel ved at det er innkjøp som gjennomføres relativt hyppig, og kundenes villighet til å reise langt for å handle er mindre enn for annen handel. Figur 3-16 viser hvor dagligvarehandelen i kommunen er lokalisert. I dag er det kun to små dagligvarebutikker nord for Leknes sentrum. Figur 3-17 viser teoretisk markedsgrunnlag for en ny dagligvarebutikk med et salgsareal på m 2 i Lufthavnveien. Det fremgår at en må inkludere sentrumsbebyggelse for å få tilstrekkelig markedsgrunnlag (dette tar ikke hensyn til at gjennomgangstrafikken vil utgjøre noe av markedsgrunnlaget). Etablering av noe handel innenfor andre varegrupper vil i utgangspunktet være mulig uten at sentrumshandelen går ned sammenliknet med dagens situasjon, men dette forutsetter at den samlede utbyggingen ikke blir større enn det som er nødvendig for å dekke etterspørselsveksten. Sammenliknet med sentrum og Leknessletta er tilgjengeligheten til Lufthavnveien dårligere for gående, syklende og kollektivreisende. Dette tilsier at området er best egnet for plasskrevende varegrupper. Dette må samtidig ses i sammenheng med utbygging av nye handelsarealer på Leknessletta. For Leknes som regionalt handelssenter vil det være en fordel om nye handelstilbud med plasskrevende varer konsentreres så mye som mulig. Dette vil gi et tilbud som samlet sett er mer attraktivt enn ved en utvikling der nye etableringer med plasskrevende varer fordeles mellom Leknessletta og Lufthavnveien. Leknessletta vil bli et handelsområde som fysisk og visuelt er adskilt fra sentrum, men det ligger likevel i sentrums randsone. Ny handel ved Lufthavnveien vil i mindre grad gi synergieffekter for sentrum. For videre utbygging med plasskrevende handel vurderes Leknessletta ut fra dette som bedre egnet enn Lufthavnveien, både med av hensyn til videre utvikling av Leknes sentrum og for å styrke Leknes som regionalt handelssentrum.

29 Handels- og trafikkanalyse 29 Figur 3-16: Lokalisering av dagligvarebutikker (mindre lokaliseringsfeil i datagrunnlaget kan forekomme)

30 Handels- og trafikkanalyse 30 Figur Teoretisk markedsgrunnlag for eventuell ny dagligvarebutikk i Lufthavnveien. Et antatt salgsareal på 1000 m 2 krever et befolkningsgrunnlag på minst 800 personer, forutsatt en omsetning på kr pr m 2 salgsareal og et årlig forbruk på kr pr person.

31 Handels- og trafikkanalyse 31 c) Transport Med hensyn til kjøretid med bil vil Lufthavnveien ha tilnærmet samme tilgjengelighet som Leknes sentrum og Leknessletta. Lufthavnveien er imidlertid mindre tilgjengelig for gående, syklende og kollektivreisende. Videre ligger det lenger unna annen handel og andre arbeidsplasser, noe som betyr at det i større grad vil generere «nye» bilturer. Sammenliknet med Leknessletta og sentrum er Lufthavnveien mindre tilgjengelig for gående og syklende. Antallet bosatte innenfor en gangavstand på 1 km er ca Det er også vesentlig færre arbeidsplasser som er lokalisert i nærheten av Lufthavnveien, til sammen ca. 550 innenfor 1 km gangavstand. d) Kollektivnett Det er bussholdeplass på E10 ved Lufthavnveien. Holdeplassen betjenes av rutene som går mellom Svolvær og Leknes (ca. 9 avganger i hver retning på hverdager), som går mellom Utakleiv og Leknes (1 avgang i hver retning per dag) og som går mellom Narvik og Leknes (ca. 2 avganger i hver retning på hverdager). e) Maks. tillatt utbygd bruksareal Dette må ses i sammenheng med andre aktuelle utbyggingsområder, og vurderes i lys av konsekvensene for sentrum. Dersom det skal etableres handel med mer enn m 2 BRA ved Lufthavnveien bør dette primært være plasskrevende handel, og samlet utbyggingsareal må ses i sammenheng med behovet skissert i Tabell 3-3. Leknessletta vurderes imidlertid som mer egnet for handel med plasskrevende handel enn området ved Lufthavnveien. f) Parkeringsnormer Parkeringsnormer må vurderes nærmere i den videre planleggingen. Nærmere om etablering av dagligvarehandel utenfor sentrum Etablering av nye dagligvarebutikker vurderes på Leknessletta (Kiwi), ved Lufthavnveien (Rema 1000) og på Gravdal (Bunnpris). Behov for utvidelse av handelsareal til dagligvare er beregnet til m 2, jf. Tabell 3-3. Etablering av tre nye dagligvarebutikker vil på kort sikt gi ytterligere overdekning (109 prosent dekningsgrad i i dag). Dagligvarehandel er i utgangspunktet handel der villigheten til å reise langt er mindre enn for andre varegrupper. Videre er forbruket per person høyt, noe som betyr at det er mulig å opprettholde butikker med et mindre befolkningsgrunnlag enn f.eks. utvalgsvarer. Selv om Leknes er et regionalt handelssenter er det derfor naturlig at dekningsgraden er lavere enn for utvalgsvarer. Som det fremgår av Figur 3-16 er det et dagligvarehandelstilbud i Stamsund, Gravdal og Balstad, samt på Bøstad utenom Leknes. Befolkningskonsentrasjonen på disse stedene indikerer at det i første rekke kan være grunnlag for å utvide dagligvaretilbudet i Gravdal. Drøyt 2000 personer vil ha Gravdal som nærmeste tilbud. En ny dagligvarebutikk med 1000 m 2 salgsareal vil som tidligere vist kreve et teoretisk befolkningsgrunnlag på 800 personer. Figur 3-18 viser det primære markedsområdet for et slikt tilbud i Gravdal. Under forutsetning om at minst 2000 personer vil ha Gravdal som nærmeste handelstilbud vil det teoretisk være markedsgrunnlag for to dagligvarebutikker i området, eventuelt en utvidelse av eksisterende. Samtidig må en regne med at bosatte i Gravdal også vil handle dagligvarer i Leknes, både i forbindelse med arbeidsreisen og i kombinasjon med annen handel. Det reelle grunnlaget for dagligvarehandel i Gravdal vil ut fra dette være noe mindre.

32 Handels- og trafikkanalyse 32 Figur Teoretisk markedsgrunnlag for eventuell ny dagligvarebutikk i Gravdal. Et antatt salgsareal på 1000 m 2 krever et befolkningsgrunnlag på minst 800 personer, forutsatt en omsetning på kr pr m 2 salgsareal og et årlig forbruk på kr pr person.

33 Handels- og trafikkanalyse 33 4 TRAFIKKANALYSE 4.1 Dagens situasjon hovedtrekk Dagens biltrafikk på veinettet Dagens biltrafikk på E10, på fylkesveiene, på de tre kommunalveiene Storgata nord, Idrettsgata vest og den private Remaveien er fremskaffet av. Trafikken på øvrige kommunalveier er beregnet ut fra antall bosatte som sogner til den enkelte veien. Figuren nedenfor viser dagens trafikkbilde, der ÅDT (gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn) er vist med sorte tall Gjennomgangstrafikk på E10 E10 Leknesv Vestvågøy N Bosatte i områder på Leknes i Sum bosatte på Leknes i Himmelstein 560 Fv Lufthavnvegen Storvollv Torvhaugan Idrettsgata Leknes B-skole Storgata Storvollv Leknes øst Vest-Lofoten VGS Buksnesv Fv 815 Vestvågøy Ø Fyglev BM Fv 815 Remav Idrettsgata Leknes vest Fv Ramsvikv 1380 E10 Flesvegen Sjøvegen Petvik-Hol Fv 843 Haugsmyra Buksnesv Fv Vestvågøy - Trafikkutredning Buksnesvegen Storeidøya Dagens biltrafikk - ÅDT Buksnes Figur 4-1: Dagens biltrafikk i veinettet på Leknes ÅDT Biltrafikken på E10 ligger på i ÅDT forbi Leknes, i ÅDT sør for Leknes og nord for Leknes. Av de øvrige veiene på Leknes har Idrettsgata øst størst biltrafikk, med ÅDT. Av de kommunale veiene har Storgata størst biltrafikk med

34 Handels- og trafikkanalyse i ÅDT. Gjennomgangstrafikken på E10 anslås til i ÅDT, ut fra trafikktall i NVDB (Vegdatabanken) Trafikkavvikling i de mest belastede kryssene Trafikkavviklingssituasjonen i de viktigste kryssene er beregnet med programmet SIDRA, versjon 6.0. Figurene viser beregningsresultater som: Kapasitetsutnyttelse: Beregnet trafikk/teoretisk kapasitet (i en rundkjøring indikerer en kapasitetsutnyttelse over 0,85 at avviklingsforholdene vil bli problematiske). Forsinkelse per bil: Gjennomsnittlig forsinkelse i sekunder per bil Beregningene er basert på ettermiddagstimen med høyest trafikk i et typisk virkedøgn. Figurene viser også trafikk inn mot kryssene og fordeling på svingebevegelser i denne timen. I krysset Storgata Idrettsgata ble timetrafikken registrert i en krysstelling tirsdag , i perioden Trafikken var størst i perioden ,3 % Timeandel Storgata nord , sek 0,32 Storgata 7 sek 0, sek Idrettsgata Storgata syd 279 Idrettsgata Vestvågøy - Trafikkutredning Dagens rundkjøring - E-time Figur 4-2: Belastning i krysset Idrettsgata - Storgata samt kryssutforming lagt til grunn for beregningen. Kryssbelastningen er lav, med beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,32 0,40 og forsinkelser på 4 7 sekunder pr bil. Dette viser at krysset har meget god trafikkavvikling, og det tåler betydelig trafikkvekst. I krysset E10 Idrettsgata er timetrafikken registrert med radartellinger i begge retninger på de fire veiarmene i Andelen svingende trafikk på tilfartene er her beregnet ut fra trafikkbelastningen på hver enkelt veiarm.

35 Handels- og trafikkanalyse 35 Idrettsgata vest E10 nord , sek E10 0,25 11 sek 0,30 10 sek E10 0, sek Idrettsgata Idrettsgata øst E10 syd Vestvågøy - Trafikkutredning 10,3 % Timeandel Dagens rundkjøring - E-time Figur 4-3: Belastning i krysset E10 - Idrettsgata - Storgata samt kryssutforming lagt til grunn for beregningen. Kryssbelastningen er lav, med beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,25 0,41, og forsinkelser på sekunder pr bil. Krysset har god trafikkavvikling, og det tåler trafikkvekst. I krysset E10 Lufthavnveien er timetrafikken beregnet med utgangspunkt i ÅDT fra NVDB. Andelen svingende trafikk på tilfartene er beregnet ut fra trafikkbelastningen på hver enkelt veiarm. 12,0 % Timeandel Storviollv nord Storgata nord ,22 2 sek 84 Lufthavnvegen , sek 0,19 3 sek Storvollv syd Vestvågøy - Trafikkutredning Dagens kryss - E-time 2013 Figur 4-4: Belastning i krysset E10 - Lufthavnveien samt kryssutforming lagt til grunn for beregningen. Kryssbelastningen er lav, med beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,16 0,22, og forsinkelser på 2 10 sekunder pr bil. Krysset har god trafikkavvikling, og det tåler trafikkvekst. I krysset E10 Storgata Torvhaugan er timetrafikken beregnet med utgangspunkt i ÅDT fra NVDB. Andelen svingende trafikk på tilfartene er beregnet ut fra trafikkbelastningen på hver enkelt veiarm.

36 Handels- og trafikkanalyse 36 12,0 % Timeandel Storviollv nord Storgata nord , sek 0, Storgata 7 sek ,12 Torvhaugan sek 0, sek Storvollv syd Vestvågøy - Trafikkutredning Dagens kryss - E-time 2013 Figur 4-5: Belastning i krysset E10 Storgata - Torvhaugan samt kryssutforming lagt til grunn for beregningen. Kryssbelastningen er lav, med beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,10 0,24, og forsinkelser på 7 9 sekunder pr bil. Krysset har god trafikkavvikling, og det tåler trafikkvekst. I krysset E10 Flesveien - Buksnesveien er timetrafikken beregnet med utgangspunkt i ÅDT fra NVDB. Andelen svingende trafikk på tilfartene er beregnet ut fra trafikkbelastningen på hver enkelt veiarm. 12,0 % Timeandel Buksnesvegen nord Flesvegen , sek 0,25 13 sek 0, sek Idrettsgata Buksnesvegen syd Vestvågøy - Trafikkutredning Dagens kryss - E-time 2013 Figur 4-6: Belastning i krysset Flesveien Buksnesveien samt kryssutforming lagt til grunn for beregningen. Kryssbelastningen er lav, med beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,10 0,42, og forsinkelser på 7 13 sekunder pr bil. Krysset har god trafikkavvikling, og det tåler trafikkvekst Trafikkulykker I veinettet på Leknes er det til sammen registrert 32 ulykker i perioden , hvorav én ulykke med meget alvorlig personskade og én ulykke med alvorlig personskade. Ulykkene er registrert på E10 forbi Leknes, på Fv 818 Buksnesveien nord, på Fv 815 Idrettsgata og i Storgata. Figur 4-7 viser et utsnitt fra ulykkesregisteret i NVDB. Grønt punkt viser ulykker med mindre alvorlig personskade, oransje punkt viser ulykke med meget alvorlig personskade og gult punkt ulykke med alvorlig personskade. Ulykkene er markert med en bokstav som viser

37 Handels- og trafikkanalyse 37 ulykkestype og et årstall som angir ulykkestidspunktet. Bilulykker er vist med B, motorsykkelulykker med MC, fotgjengerulykker med F og sykkelulykker med S. Figur 4-7: Ulykker på veiene i Leknes i perioden (fra NVDB) Tabell 4-1 viser hvordan ulykkene fordeler seg på veistrekninger og ulykkestyper. Beregnet ulykkesfrekvens (ulykker per år per million bil-km) er i gjennomsnitt 0,25, og varierer fra 0,16 til 0,37. Storgata og E10 Storvollveien har høyest beregnet ulykkesfrekvens. E10 Storvollveien har litt høyere beregnet ulykkesfrekvens enn gjennomsnittet for sammenlignbare veier i Norge. De øvrige veistrekningene har lavere ulykkesfrekvens enn gjennomsnittet for Norge. Tabell 4-1: Ulykker i perioden fordelt på veistrekninger, ulykkestyper (fra NVDB) samt beregnet ulykkesfrekvens Trafikdata Ulykker med personskade Ulykkesfrekvens Vegstrekning ÅDT Km Km/t Bil MC Sykkel Fotgj Sum Pr år Leknes Norge E10 Storvollv , ,9 0,37 0,32 E10 Buksnesv , ,9 0,16 0,32 E10 Flesvegen , ,1 0,19 0,32 Fv 818 Buksnesv , ,3 0,20 0,32 Fv 815 Idrettsv , ,5 0,32 0,32 Storgata , ,5 0,37 0,75 Sum , ,2 0,25 0,37

38 Handels- og trafikkanalyse Fremtidig situasjon hovedtrekk Nye utbyggingsområder I vurderes tilrettelegging for ny virksomhet med bl.a. handel, kontor og industri i en rekke områder. I trafikkanalysen er fremtidig trafikk beregnet for et scenario. For å få et realistisk bilde av trafikkbildet i 2030 må utbyggingen ses i sammenheng med befolkningsvekst og mulig økning av innpendling fra nabokommunene. Som omtalt i kapittel 2 er det regnet med at befolkningsveksten i Vestvågøy frem mot 2030 vil utgjøre ca. 7 %, eller ca. 750 innbyggere. I Flakstad og Moskenes er det regnet med at antallet bosatte vil gå noe ned, i Vågan noe opp. har gitt en oversikt over hvilke utbyggingsområder som er aktuelle, størrelse på arealene og hvilken arealbruk en ser for seg. For å få et realistisk bilde av trafikkutviklingen fram mot 2030 er størrelsen på utbyggingen lagt på et nivå som antas å være realistisk med 2030 som tidshorisont. Det vil si at trafikkberegningene ikke er basert på en situasjon der de aktuelle utbyggingsarealer utnyttes fullt ut, men en utbygging som gir en samlet trafikkvekst som er i tråd med prognoser for befolkningsvekst og forbruksutvikling (handel). Tabell 4-2 gir en oversikt over hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for utbygging av nye områder. Tabell 4-2: Oversikt over utbyggingsområder Område Leknessletta/ Mjåneset Ny virksomhet (i tillegg til dagens) Næringsareal I reguleringsplanen er 69 dekar foreslått lagt ut til forretning og kontor. I reguleringsplanen er det forutsatt en utnyttelsesgrad på 100 % (BRA), og at ca. 70 % av arealet bygges ut med forretning. I notat fra Norconsult datert er det skissert en utbygging med m 2 spesialforretning, m 2 plasskrevende varer og m 2 kontor. I trafikkanalysen er det regnet med at følgende utbygging er realisert i 2030: Handel (dagligvarer/detaljhandel): m 2 Kontor: m 2 Skolekvartalet Reguleringsplanarbeid er igangsatt. Formålet med planen er å legge til rette for en ny og større Vest-Lofoten videregående skole. Planen legger opp til en økning i antall elever fra ca. 400 til ca. 800 og en økning i antall ansatte fra 120 til ca I tillegg inngår en utvidelse av eksisterende idrettshall (med badeanlegg). Leknessjøen Storeidøya Foreslått utvidelse av næringsarealene utgjør totalt 17 dekar. Det er regnet med at industri er mest aktuelt (Felleskjøpet, Lofoten entreprenør og Shj. Salomonsen byggefirma ligger i området i dag). Hvis en regner med 50 % utnyttelsesgrad (% BRA) gir dette et utbyggingsareal på m 2 BRA. I trafikkanalysen er det regnet med at følgende utbygging er realisert i 2030: Industri: m 2 Foreslått utvidelse av næringsarealene utgjør totalt 91 dekar, 17 dekar ved Lofoten avfallsselskap + 74 dekar nordvest for eksisterende næringsareal. Det antas at ny næringsvirksomhet er sammenliknbar med dagens virksomheter på Storeidøya (Lofoten avfallsselskap, byggevarefirma, vaskeri, Lofotprodukter (produksjon av sjømat), Fatland Gjestal Ull, Lofoten Gass og Servicesenter, masseuttak). Hvis en regner med 50 % utnyttelsesgrad (% BRA) gir dette et

39 Handels- og trafikkanalyse 39 Område Ny virksomhet (i tillegg til dagens) Lufthavnveien utbyggingsareal på m 2 BRA. I trafikkanalysen er det regnet med at følgende utbygging er realisert i 2030: Industri: m 2 Foreslått utvidelse av næringsarealene utgjør totalt 45 dekar. Hvis en regner med 50 % utnyttelsesgrad (% BRA) gir dette et utbyggingsareal på m 2 BRA. Handel med et bruksareal på mer enn m 2 er foreslått. Det antas at ny næring for øvrig blir en blanding av kontor og industri (treningssenter, frisør, interiørsenter, bilverksted, næringshage, godsterminal, postterminal og ligningskontor i området i dag). I trafikkanalysen er det regnet med at følgende utbygging er realisert i 2030: Handel (dagligvarer/detaljhandel): m 2 Kontor: m 2 Industri: m 2 Befolkningsutvikling Som beskrevet i kapittel Beregnet trafikk til-fra nye utbyggingsområder Trafikken til-fra nye utbyggingsområder er beregnet i følgende trinn. Trafikkskaping - hvor mange reiser pr dag genereres av virksomhetene Reisemiddelvalg - hvilke reisemiddel benyttes (gang/sykkel, bil, kollektivtransport) Reisemønster - hvordan fordeler biltrafikken seg på veinettet I trafikkberegningen er det regnet med følgende turproduksjon per hverdag for de ulike virksomhetene: Boliger - 3 bosatte pr 100 m 2, 3,2 personturer pr bosatt til-fra boligen Kontor - 3,8 personer pr 100 m 2, 3,1 personturer pr ansatt (inkl. besøk) Dagligvare - 1,5 ansatte pr 100 m 2, 200 personturer pr 100 m 2 Plasskrev. handel - 1,1 ansatte pr 100 m 2, 31 personturer pr 100 m 2 Industri - 1,0 ansatte pr 100 m 2, 6 personturer pr 100 m 2 Svømmehall - 10 ansatte, 19 personturer pr 100 m 2 Vg. skole, ansatte - 3 personturer pr ansatt Vg. skole, elever - 2,2 personturer pr elev Turproduksjonen for boliger er hentet fra RVU for Harstad 2009, og genereringsfaktoren over inkluderer kun reiser med start- eller endepunkt i egen bolig, (ca. 20 % av reisene pr bosatt har både start- og endepunkt utenom egen bolig). For kontor og handel er turproduksjonstallene basert på PROSAM-rapport 103 (40 kontorbedrifter og 10 kjøpesentre i Oslo og Akershus) og PROSAM-rapport 121 (dagligvarebutikker i Oslo og Akershus). For Industri er genereringsfaktoren for turproduksjon basert på Statens vegvesens håndbok 146 Trafikkberegninger. Bilandelen til-fra de nye utbyggingsområdene er anslått til:

40 Handels- og trafikkanalyse 40 Boliger i sentrum - 50 % til/fra sentrum, 80 % til/fra områder utenfor sentrum Kontor - 80 % Handel - 90 % Industri - 90 % Svømmehall - 70 % Vg. skole, ansatte - 80 % Vg. skole, elver - 17 % (beregnet ut fra dagens elevparkering) Tabell 4-3 gir en oversikt over beregnet trafikk til og fra nye utbyggingsområder. Samlet er denne trafikken beregnet til personturer pr dag. Med forutsetningene lagt til grunn vil utbyggingen til sammen gi 880 nye arbeidsplasser i. Dette forutsetter at innpendlingen øker noe sammenliknet med dagens situasjon. Tabell 4-3: Beregnet trafikk til-fra planlagte utbyggingsområder i Vestvågøy, samt beregnet parkeringsbehov for næringsvirksomhet Størrelse Personturer hverdager Biltrafikk døgn P-behov Ny arealbruk m2 Pers. 100 m2 P-turer Bilandel Bilbelegg Hverdag Lørdag ÅDT Hverdag Lørdag Kontor , % 1, Plasskrevende handel % 1, Industri , % 1, Leknessletta V-skole - 60 ansatte % 1, V-skole elever % 1, Svømmehall % 1, Leknes skole Kontor , % 1, Handel % 0, Boliger , % 1, Leknes sentrum Kontor , % 1, Dagligvare, plasskr. handel % 1, Industri , % 1, Lufthavnvegen Fygle boliger , % 1, Buksnes boliger , % 1, Leknessjøen industri , % 1, Storeidøya industri , % 1, Vestvågøy nord boliger , % 1, Vestvågøy øst boliger , % 1, Vestvågøy sum Biltrafikken til/fra de nye utbyggingsområdene er beregnet til på virkedager og til i ÅDT. Parkeringsbehovet for ny næring er beregnet til 960 bilplasser på hverdager, beregnet med basis i antall ansatte/besøkende, anslått bilandel og bilbelegg Fremtidig biltrafikk nytt veinett Reisemønsteret, fordelingen av biltrafikken til-fra de nye utbyggingsområdene, er beregnet med utgangspunkt i lokaliseringen av bosatte i. I tillegg til ny trafikk pga. utbygging og befolkningsvekst i Vestvågøy er det regnet med at gjennomgangstrafikken vil øke i henhold til Statens vegvesen prognoser for Nordland fylke. For perioden utgjør dette 8 %. Med en gjennomgangstrafikk på kjøretøyer i ÅDT, jf. kapittel 4.1.1, tilsvarer denne økningen en ÅDT på 80 kjøretøyer. Trafikken over Leknessletta mot E10 er beregnet til biler i ÅDT. For å unngå stor trafikk i Idrettsgata forbi skoler og boligområder er det derfor foreslått et veinett hvor Leknessletta er tilknyttet E10 i et nytt kryss rett øst for Byggmakker. Videre er det vist en

41 Handels- og trafikkanalyse 41 tverrforbindelse mellom Leknessletta og Sjøveien, som en forlengelse av Remaveien. Lokaltrafikk mellom Leknessletta og Leknessjøen kan da benytte denne i stedet for E10. Trafikkløsninger ved Leknessletta er nærmere omtalt i kapittel Figur 4-8 viser beregnet biltrafikk på veinettet i ,9 ÅDT pr bosatt nær Leknes E10 Leknesv Vestvågøy N 1,8 ÅDT pr bosatt i ytterkant av kommunen Lufthavnvegen 580 1, Trafikkvekst fra utbyggingsområder Gen trafikkvekst i gjennomgangstrafikken Himmelstein Bosatte i områder på Leknes i , Sum bosatte på Leknes i 2013 Fv Vekst Biler Andel Lufthavnvegen Storvollv Område Bosatte ÅDT Leknes Leknessletta % Torvhaugan Leknes skole % Fygle Leknes sentrum % Leknes sentrum Lufthavnvegen % ,9 450 Fygle boliger % Idrettsgata Leknes B-skole Buksnes boliger % Storgata Storvollv Leknes øst Leknessjøen % Storeidøya % Vest-Lofoten VGS Vestvågøy nord % 500 Buksnesv Vestvågøy øst % Fyglev Vestvågøy Ø Sum Sum næring Idrettsg , Leknes vest , Ny FV Fv Ramsvikv E10 Flesvegen Petvik 560 Sjøvegen Leknessjøen Fv Haugsmyra Buksnesvegen Fv ,9 600 Vestvågøy - Trafikkutredning Storeidøya Biltrafikk - ÅDT Buksnes Figur 4-8: Fremtidig biltrafikk i veiene på Leknes med nytt veinett ÅDT i Blå tall viser beregnet trafikkvekst i ÅDT og blå rall i ramme viser trafikk til/fra det enkelte utbyggingsområde. Sorte tall viser fremtidig totaltrafikk som ÅDT i Trafikkøkning på grunn av nye boliger ved Torvhaugan er beregnet til 420 i ÅDT. Det er da regnet med at trafikkveksten fra de nye boligene fordeler seg med halvparten på Fygleveien og halvparten på Torvhaugan. Trafikken ved krysset med E10 vil da øke til en ÅDT på 840. Denne trafikken vil ikke gi avviklingsproblemer i rundkjøringen på E10. En ÅDT på 840 er heller ikke mye i en boligsamlevei.

42 Handels- og trafikkanalyse Trafikkavvikling i 2030 nytt veinett Timetrafikken i 2030 i kryssene Idrettsgata Storgata og Idrettsgata E10 er beregnet med utgangspunkt i timetrafikken i 2013, som er økt i samme grad som økningen i ÅDT på de enkelte veiarmer. I nytt kryss mellom ny Fv 815 og E10 og i nytt kryss mellom ny Fv 815 og Remaveien er timetrafikken vurdert med basis i beregnet ÅDT i Her er det regnet med samme timeandel i ettermiddagstimen som i Idrettsgata øst, der andelen er 10,3 % av ÅDT. Trafikkbelastningen i de to kryssene er beregnet med programmet SIDRA, jf. kapittel Figurene viser kapasitetsutnyttelse, forsinkelser per bil og trafikk inn mot krysset fordelt på svingebevegelser. I krysset Storgata Idrettsgata gir beregningene en trafikkvekst på 9 10 % i Storgata og 3 % i Idrettsgata. Belastningen er beregnet med en minirundkjøring med 20 m i diameter og 10 m diameter på sentraløya (som er overkjørbar). Det er regnet med ett felt på alle tilfartene. Storgata nord , sek Storgata 0,32 Storgata 7 sek 0, sek Idrettsgata Storgata syd 305 Idrettsgata Vestvågøy - Trafikkutredning Ny minirundkjøring - E 2030 Figur 4-9: Kryssbelastning i krysset Idrettsgata Storgata samt kryssutforming lagt til grunn for beregningen, maks time ettermiddag, hverdager Kryssbelastningen blir lav, med beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,32 0,40 og forsinkelser på 5 7 sekunder pr bil. Avviklingssituasjonen vil dermed bli god, og omtrent som i dagens situasjon. Dette betyr at krysset vil tåle betydelig trafikkøkning. I krysset Idrettsgata E10 gir beregningene en trafikkvekst på 32 % på E10 nord, 27 % på E10 sør og 3 % i Idrettsgata vest. I tilfarten fra Idrettsgata øst er det kun regnet med trafikk med busser og trafikk til-fra bensinstasjonen. I tilfarten fra Idrettsgata øst er det derfor regnet med ett felt. For øvrig er det regnet med samme kryssutforming som i dag. Idrettsgata vest E10 nord , sek E10 0,24 11 sek 53 0,06 12 sek E10 0, sek Idrettsgata 30 Buss og bensinst E10 syd 483 Idrettsgata øst Vestvågøy - Trafikkutredning Idrettsgata kun buss - E 2030 Figur 4-10: Kryssbelastning i krysset E10 Idrettsgata samt kryssutforming lagt til grunn for beregningen.

43 Handels- og trafikkanalyse 43 Kryssbelastningen blir høyest på tilfartene fra E10, med beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,30 og 0,44, og forsinkelser på 8 og 9 sekunder pr bil. På de to andre tilfartene er kapasitetsutnyttelsen vesentlig lavere, men forsinkelsen litt større. Trafikkavviklingen i krysset vil ut fra dette bli god, og krysset vil tåle stor trafikkøkning. I nytt kryss E10 ny Fv 815 utgjør beregnet trafikkvekst 27 % på E10 nord, 23 % på E10 sør, og på 29 % på ny Fv 815. Belastningen er beregnet med en rundkjøring med 35 meter i diameter, med 17 meter diameter på sentraløya og med et sirkulasjonsareal på 9 meter med to felt. Det er regnet med to felt på alle tilfartene, med 10 meter lengde på ekstra svingefelt. Idrettsgata vest E10 nord , sek E10 0,28 10 sek E10 0, sek E10 syd 441 Ny Fv 815 Vestvågøy - Trafikkutredning Fv 815-E10 Rund-A - E 2030 Figur 4-11: Kryssbelastning i krysset ny Fv 815 E10 samt kryssutforming lagt til grunn for beregningen. Kryssbelastningen blir lav, med beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,24 0,29 og forsinkelser på 8 10 sekunder pr bil. Trafikkavviklingen i krysset vil ut fra dette bli god, og krysset vil tåle stor trafikkøkning. I nytt kryss ny Fv 815 Remaveien er trafikkavviklingen beregnet med en rundkjøring med 35 meter i diameter, med 20 meter diameter på sentraløya og med et sirkulasjonsareal på 7,5 meter med ett felt. Det er regnet med to felt på alle tilfartene. Ny Fv 815 vest Remavegen nord , sek E10 0,32 10 sek 0,31 9 sek E10 0, sek Ny Fv 815 øst Remavegen syd Vestvågøy - Trafikkutredning 10,3 % Timeandel Rund Remavegen syd - E 2030 Figur 4-12: Kryssbelastning i krysset ny Fv 815 Remaveien og kryssutforming lagt til grunn for beregningen. Kryssbelastningen blir lav, med beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,31 0, 41 og forsinkelser på 9 10 sekunder pr bil. Trafikkavviklingen i krysset vil ut fra dette bli god, og krysset vil tåle stor trafikkøkning.

44 Handels- og trafikkanalyse 44 Krysset E10 Sjøveien er beregnet med dagens rundkjøring med 28 meter i diameter, med 12 meter diameter på sentraløya og med et sirkulasjonsareal på 8 meter med ett felt. Det er regnet med ett felt på alle tilfartene. Sjøvegen nord E10 øst , sek E10 0,34 15 sek 0,47 12 sek E10 0, sek Sjøvegen syd E10 vest Vestvågøy - Trafikkutredning 10,3 % Timeandel E10-Sjøvegen Rund E-2030 Figur 4-13: Kryssbelastning i krysset ny E10 Sjøveien og kryssutforming lagt til grunn for beregningen. Kryssbelastningen blir lav, med beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,34 0,57 og forsinkelser på sekunder pr bil. Trafikkavviklingen i krysset vil ut fra dette bli god, og krysset vil tåle stor trafikkøkning. I krysset E10 Lufthavnveien er timetrafikken beregnet med utgangspunkt i ny beregnet ÅDT. Krysset vil klare trafikkavviklingen som vikepliktkryss med dagens utforming. Et vikepliktkryss vil imidlertid ikke tåle mye trafikkvekst på Lufthavnveien før forsinkelsen herfra blir betydelig. En bør derfor vurdere en rundkjøring i krysset, av hensyn til tilgjengelighet til Lufthavnveien både for gående og kjørende. Dette gjelder blant annet gående til-fra bussholdeplassen på østsiden av E10. Figur 4-14 viser beregnet avviklingssituasjon i krysset med en rundkjøring med 32 meters diameter, med ett kjørefelt og gangfelt på alle tilfartene. 12,0 % Timeandel Storviollv nord Storgata nord ,40 9 sek 19 2 Lufthavnvegen , sek 0,37 10 sek Storvollv syd Vestvågøy - Trafikkutredning Ny rundkjøring - E-time 2030 Figur 4-14: Belastning i krysset E10 - Lufthavnveien samt kryssutforming lagt til grunn for beregningen. Kryssbelastningen er lav, med beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,37 0,40, og forsinkelser på 9 11 sekunder pr bil. Krysset får god trafikkavvikling, og det vil tåle stor trafikkvekst.

45 Handels- og trafikkanalyse 45 I krysset E10 Storgata - Torvhaugan er timetrafikken beregnet med utgangspunkt i ny beregnet ÅDT. 12,0 % Timeandel Storviollv nord Storgata nord , sek 0, Storgata 7 sek ,14 Torvhaugan sek 0, sek Storvollv syd Vestvågøy - Trafikkutredning Dagens kryss - E-time 2030 Figur 4-15: Belastning i krysset E10 Storgata - Torvhaugan samt kryssutforming lagt til grunn for beregningen. Kryssbelastningen er lav, med beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,13 0,31, og forsinkelser på 7 9 sekunder pr bil. Krysset får god trafikkavvikling, og det vil tåle stor trafikkvekst. I krysset E10 Flesveien - Buksnesveien er timetrafikken beregnet med utgangspunkt i ny beregnet ÅDT. Med dagens utforming og vikeplikt for trafikken til-fra E10 vil krysset kunne avvikle trafikken som vikepliktkryss. Med ytterligere trafikkvekst på Flesveien kan forsinkelsen herfra imidlertid bli betydelig. Det bør derfor vurderes en rundkjøring i krysset, både av hensyn til trafikksikkerheten i krysset og av hensyn til trafikken på E10. Det er også uheldig at E10 har vikeplikt for en fylkesvei. Kapasiteten i krysset er beregnet med en rundkjøring med 32 m diameter med ett kjørefelt på alle tilfartene, jf. Figur ,0 % Timeandel Buksnesvegen nord Flesvegen , sek 0,20 14 sek 0, sek Idrettsgata Buksnesvegen syd Vestvågøy - Trafikkutredning Ny rundkjøring - E-time 2030 Figur 4-16: Belastning i krysset Flesveien Buksnesveien samt kryssutforming lagt til grunn for beregningen. Med en rundkjøring vil kryssbelastningen bli lav, med beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,20 0,51, og forsinkelser på 7 14 sekunder pr bil. Krysset får god trafikkavvikling, og det vil tåle stor trafikkvekst.

46 Handels- og trafikkanalyse 46 Ut fra trafikkmengdene har vi ikke vurdert det som hensiktsmessig å koble atkomsten til Storeidøya inn i den samme rundkjøringen. Dagens vikepliktkryss foreslås beholdt som det er Trafikkavvikling i 2030 uten ny veiløsning på Leknessletta Uten ny Fv 815 må all trafikken til/fra Fv 815 og all vestgående trafikk til/fra utbyggingsområdene på Leknessletta avvikles i Idrettsgata. Biltrafikken i Idrettsgata vil da øke til en ÅDT på ved krysset med E10. Figur 4-17 viser beregnet biltrafikk på veinettet i 2030, uten ny veiløsning på Leknessletta. 1,9 ÅDT pr bosatt nær Leknes E10 Leknesv Vestvågøy N 1,8 ÅDT pr bosatt i ytterkant av kommunen Lufthavnvegen 580 1, Trafikkvekst Gen trafikkvekst i gjennomgangstrafikken Himmelstein Bosatte i områder på Leknes i , Sum bosatte på Leknes i 2013 Fv Vekst Biler Andel Lufthavnvegen Storvollv Område Bosatte ÅDT Leknes Leknessletta % Torvhaugan Leknes skole % ,5 700 Fygle Leknes sentrum % Leknes sentrum Lufthavnvegen % ,9 450 Fygle boliger % Idrettsgata Leknes B-skole Buksnes boliger % Storgata Storvollv Leknes øst Leknessjøen % Storeidøya % Vest-Lofoten VGS Vestvågøy nord % 500 Buksnesv Vestvågøy Ø Vestvågøy øst % Fyglev 80 Sum Sum næring , ,77 Leknes vest Idrettsg FV Fv Ramsvikv E10 Flesvegen Petvik 560 Sjøvegen Leknessjøen Fv Haugsmyra Buksnesvegen Fv ,9 600 Vestvågøy - Trafikkutredning Storeidøya Biltrafikk - ÅDT Buksnes Figur 4-17: Fremtidig trafikk uten ny veiløsning på Leknessletta ÅDT I krysset Idrettsgata E10 utgjør beregnet trafikkvekst 32 % på E10 nord, 27 % på E10 sør, 34 % på Idrettsgata øst og 3 % i Idrettsgata vest.

47 Handels- og trafikkanalyse 47 Idrettsgata vest E10 nord , sek E10 0,27 11 sek 0,35 11 sek E10 0, sek Idrettsgata E10 syd 441 Idrettsgata øst Vestvågøy - Trafikkutredning All trafikk i Idrettsg - E 2030 Figur 4-18: Belastning i krysset E10 Idrettsgata og utforming lagt til grunn for beregningen. Kryssbelastningen blir lav, med beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,27 0,39, og forsinkelser på sekunder pr bil. Trafikkavviklingen i krysset vil ut fra dette bli god, selv om all trafikken går i Idrettsgata. Det vil også være rom for betydelig trafikkvekst, uten at det blir avviklingsproblemer. På Leknessletta er det imidlertid flere atkomster som vil få avviklingsproblemer med vikeplikt for trafikk i Idrettsgata. Krysset Idrettsgata Remaveien vil få høy belastning og stor forsinkelse med den beregnede trafikken, med en utforming som T-kryss med vikeplikt for trafikk i Idrettsgata. Dette gjelder selv om krysset bygges med venstresvingefelt i Idrettsgata og to felt mot Idrettsgata i Remaveien. I dette krysset bør det derfor etableres rundkjøring, som da også kan betjene boliger og skole på nordsiden av Idrettsgata. Idrettsgata vest Skole og boliger , sek E10 0,42 7 sek 0,31 9 sek E10 0, sek Idrettsgata øst Remavegen syd Vestvågøy - Trafikkutredning 10,3 % Timeandel Rund Remavegen nord Figur 4-19: Belastning i krysset Idrettsgata Remaveien samt utforming lagt til grunn for beregningen. Med rundkjøring blir kryssbelastningen lav, med beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,19 0,42, og forsinkelser på 7 13 sekunder pr bil. Trafikkavviklingen i krysset vil dermed bli god, og krysset vil tåle stor trafikkøkning. Atkomster fra Idrettsgata til videregående skole og boliger på strekningen Remaveien E10 er forutsatt samlet på én atkomstvei langs nordsiden av Idrettsgata. Denne atkomstveien er tilknyttet rundkjøringen i krysset med Remaveien.

48 Handels- og trafikkanalyse Spesielle problemstillinger Leknessletta Langsiktig løsning Idrettsgata (Fv 815) går i dag mellom boligområder på nordsiden og næringsområder på sørsiden, og er en barriere for gangtrafikk på tvers. På nordsiden av Idrettsgata er det også skoler og idrettshall, som skal utvides med større videregående skole og svømmehall. På grunn av stor fremtidig trafikk i Idrettsgata forbi skoler og boliger er det vurdert en flytting av Fv 815, slik at Idrettsgata blir en lokalgate. Denne skal i første rekke betjene boliger, skole og idrettshall, ikke gjennomgangstrafikk. I reguleringsplanen for Leknessletta er det vist nytt kryss på E10 rett nord for Byggmakker, ca. 140 meter fra krysset E10 Idrettsgata. I henhold til Statens vegvesens håndbok 017 Vegog gateutforming skal det være en avstand på minimum 250 meter mellom kryss på stamvei S1 (med fartsgrense 60 km/t). Statens vegvesen har derfor gått i mot denne løsningen. Figur 4-20 viser forslag til ny Fv 815 ført langs søndre kant av næringsområdet, i forlengelsen av dagens Fv 815 vest for Fygleveien. Dette vil kreve innløsning av et eldre bolighus sør for Idrettsgata. Videre er den nye veitraseen foreslått lagt på skrå over næringsområdet på østsiden av Mjånesveien. Dette forutsetter grunnerverv, men ikke innløsning av flere bygninger. Atkomsten til næringsområdet på sørsiden kan ivaretas med en ny atkomstvei på sørsiden av Fv 815, via forlengelse av Remaveien mot Sjøveien. I krysset med Fygleveien er det vist en rundkjøring for å gi god tilgjengelighet til boligområdene på Fygle. Dette vil også redusere trafikken på de lokale boligveiene mot Idrettsgata, fordi det (med rundkjøring) blir raskere å kjøre den nye hovedveien. Busser som kjører i Fygleveien vil også komme raskere ut i Idrettsgata med en rundkjøring i dette krysset. Nytt kryss Fv 815 E10 er vist rett vest for Byggmakker med en avstand på ca. 280 meter til dagens kryss E10 Idrettsgata. Remaveien er beholdt i regulert trasé (i rett linje) fra Idrettsgata til ny Fv 815. I krysset Remaveien Fv 815 vil trafikken bli så stor at det bør etableres rundkjøring for å sikre god trafikkavvikling. Dette krysset kan da også ha tilknytning for lokalvei mot Sjøveien og Leknessjøen. Idrettsgata foreslås stengt for gjennomkjøring for biltrafikk, men den bør holdes åpen for busser. Dette vil kreve bommer i begge ender av gata. Bensinstasjonen i krysset med E10 må imidlertid beholde tilknytningen til dagens rundkjøring, for å få en tilsvarende atkomst som i dag. Atkomsten til av-/påstigning for skolekjøring og parkeringen vest for idrettshallen tilknyttes Idrettsgata, med atkomst via Leknessletta.

49 Handels- og trafikkanalyse 49 Figur 4-20: Planskisse av ny Fv 815 og veisystem på Leknessletta, langsiktig løsning Etappeløsning For å sikre en tilfredsstillende trafikal løsning på kortere sikt er det etter vår vurdering mest aktuelt å bygge om kryssene i Idrettsgata. Hvis utbyggingen på Leknessletta fortsetter uten at det etableres nytt kryss med E10 vil trafikken i Idrettsgata øst etterhvert bli så stor at det kan gi problemer for trafikkavviklingen i kryss og atkomster lang gata. Dette gjelder særlig kryss med Remaveien og atkomster mellom Remaveien og E10. Krysset med Remaveien bør da bygges om til rundkjøring, for å avvikle trafikken til-fra Leknessletta. Denne rundkjøringen bør også betjene trafikken til-fra skole og nærliggende boliger på en lokal atkomstvei parallelt med Idrettsgata. En bussholdeplass bør etableres ved Remaveien, for betjening av Leknessletta, skoler og boliger på nordsiden av Idrettsgata. Krysset med Fygleveien bør utbygges med rundkjøring, som i alternativ med langsiktig løsning, av hensyn til trafikkavviklingen i krysset. Dette krysset markerer også overgangen fra landevei med fartsgrense 60 km/t til Idrettsgata, som bør ha fartsgrense 40 km/t. Ved krysset med Fygleveien kan det også legges en bussholdeplass for busser som kjører Fv 815.

50 Handels- og trafikkanalyse 50 Figur 4-21: Planskisse av ny Fv 815 og veisystem på Leknessletta, etappeløsning Storgata/sentrum Rådhusgata Elvegårdsveien Næringsområdene mellom Elvegårdsveien og Rådhusgata foreslås betjent med en veisløyfe. Forslag til prinsippløsninger er vist i Figur Denne bør ha tilknytning til Storgata rett vest for krysset med Idrettsgata, da det er for smalt for mellom Storgata 57 og 59, hvor det kun er ca. 9 meter mellom fasadene. Ny gate foreslås lagt på nordsiden av Storgata 57, i kanten av parken. Dette vil også gi bedre atkomst for varetransport til eiendommen på hjørnet av Storgata og Rådhusgata. Vest for parken foreslås den nye gata lagt på skrå, parallelt med veggen på nytt bygg og videre parallelt med rørlegger Horn og Jysk. Parkeringen i området foreslås organisert i rader parallelt med rørlegger Horn og Jysk, med innkjøring fra den nye gata. Det er plass til 55 biler på plassen på nordsiden av gata og til 40 biler på plassen på sørsiden. Arealene langs Storgata foreslås som torg og gangarealer. Krysset Storgata/Idrettsgata kryssløsning Dagens kryss mellom Storgata og Idrettsgata er en liten rundkjøring, med en diameter på 27 meter og en sentraløy på 12 meter. Rundkjøringen ligger sentrisk i forhold til aksen i Storgata, og det er lite avbøyning for trafikk rett frem i Storgata fra nord. De brede tilfartene gjør også at det blir relativt trange fortausarealer, særlig på hjørnene av de to byggene ved krysset. Krysset kan ev. avvikle dagens trafikk som et vikepliktkryss, med vikeplikt fra høyre. Dette forutsetter egne venstresvingefelt mot krysset (ca. 20 meter lange) fra Idrettsgata og fra Storgata nord. To felt mot krysset er imidlertid uheldig for kryssende gangtrafikk, med økt risiko for ulykker. Et vikepliktkryss vil også være mer usikkert enn en rundkjøring med hensyn til trafikkavvikling.

51 Handels- og trafikkanalyse 51 Ut fra dette vil vi anbefale at det etableres en liten rundkjøring i krysset. Trafikken kan da avvikles med ett felt på alle tilfartene. En unngår dermed at gående må krysse brede tilfarter og utfarter. Figur 4-22 viser forslag til kryssløsning med en minirundkjøring med en diameter på 20 meter og en overkjørbar sentraløy med diameter 10 meter. Denne bør ha en markert kant (ca. 3 cm) mot sirkulasjonsarealet for å hindre at personbiler krysser over sentraløya. For å unngå brede tilfarter og utfarter må også (de små) trekantøyene være overkjørbare. Varebiler og små lastebiler (LL 8m) kan kjøre som normalt i rundkjøringen, mens store lastebiler og busser må kjøre over sentraløya. For busser som svinger mellom Idrettsgata og Storgata nord vil dette gi en bedre gjennomkjøring av krysset enn med en vanlig rundkjøring. Figur 4-22: Planskisse av ny lokalgate og parkering i sentrum sør og minirundkjøring i kryss med Idrettsgata. Krysset Storgata/E10/utkjøring fra Lofotsenteret Det er uheldig at dagens venstresving mot Lofotsenteret er kun 20 meter fra rundkjøringen på E10. Dette kan gi brå oppbremsinger for venstresvingende biler, og det kan gi køer tilbake til rundkjøringen på E10. Dagens bratte utkjøring fra P-kjelleren på Lofotsenteret er også uheldig. Figur 4-23 viser en alternativ løsning der rundkjøringen er flyttet ca. 6 meter mot nord, og tilfartene og utfartene er innsnevret. Veiarmen fra Storgata er flyttet ca. 8 m lenger unna Lofotsenteret, slik at Lekneskroken kan tilknyttes Storgata ca. 40 meter fra rundkjøringen. Dette gir rom for et ca. 20 meter langt venstresvingefelt mot Lekneskroken i utfarten fra rundkjøringen.

52 Handels- og trafikkanalyse 52 Figur 4-23: Planskisse av endret tilknytning til rundkjøringen i krysset Storgata/E10. Flyttingen av rundkjøringen krever også at tilfarten fra øst skyves litt nordover. Taket på kulverten under tilfarten må da utvides med ca. 2 meter. En alternativ løsning ved Lofotsenteret kan være å stenge utkjøringen fra atkomstgaten på østsiden av senteret til Storgata, men beholde atkomsten til P-huset fra øst. Det bør da etableres en liten snuplass for personbiler ved enden av senteret. En kan beholde avkjøring fra Storgata med høyresving for å lette atkomsten for varetransport med store biler. Med denne løsningen kan dagens rundkjøring i krysset E10 Storgata være som den er. Parkering I Storgata er det relativt stor avstand, meter, mellom fasadene på begge sider av gaten. Dette gir god plass til en tofelts gate med parkering og brede fortauer på 4 5 meter på begge sider. Figur 4-24 viser et prinsippsnitt med 6,5 meter bred gate, tosidig parkering, og 4 meter brede fortauer, med trær og belysning langs fortauskanten, som krever en gatebredde på 19 meter. Storgata - Parkering og trær på fortau Gang P P Gang 4,00 2,25 3,25 3,25 2,25 4,00 19,00 Figur 4-24: Prinsippsnitt av Storgata med parkering og trær på fortau.

Melhus kommune. Melhus handelsanalyse

Melhus kommune. Melhus handelsanalyse Melhus handelsanalyse Utgave: 2 Dato: 20.11.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Melhus handelsanalyse Utgave/dato: 2/ 20.11.2017 Filnavn: Rapport.docx Arkiv ID Oppdrag: 612804-01 Områdeplan

Detaljer

NOTAT. Øya - Trafikkutredning

NOTAT. Øya - Trafikkutredning NOTAT Oppdragsgiver Tronrud Eiendom, Ellen Grønlund Oppdrag: Dato: 26.5.2014. Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Kristin Strand Amundsen - Asplan Viak AS Planområdet ligger i nordre del av Hønefoss senter,

Detaljer

NOTAT HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2. Bakgrunn. Oppsummering

NOTAT HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2. Bakgrunn. Oppsummering NOTAT Oppdragsgiver: Tore J Arntzen, Handelsbygg Holding AS Oppdrag: Hadselmyran - Trafikkutredning Dato: 17.8.2015 Skrevet av: Hans Ola Fritzen - Asplan Viak AS HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2 Bakgrunn

Detaljer

NOTAT HYDROPARKEN TRAFIKKUTREDNING-3. Bakgrunn. Oppsummering

NOTAT HYDROPARKEN TRAFIKKUTREDNING-3. Bakgrunn. Oppsummering NOTAT Oppdragsgiver: Tore J Arntzen, Handelsbygg Holding AS Oppdrag: Hydroparken - Trafikkutredning Dato: 28.10.2015 Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Tomislav Salopek - Asplan Viak AS HYDROPARKEN TRAFIKKUTREDNING-3

Detaljer

NOTAT GOMSRUD NÆRINGSPARK TRAFIKKANALYSE. Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetssikring:

NOTAT GOMSRUD NÆRINGSPARK TRAFIKKANALYSE. Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetssikring: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetssikring: Tore J. Arntzen, Handelsbygg Holding AS Gomsrud Næringspark Trafikkutredning, Prosjekt 609227-01 12.12.2016 Hans Ola Fritzen Asplan Viak

Detaljer

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon NOTAT Til: Werner Isaksen, Quatro Invest AS Kopi Karen Rognstad, LPO arkitekter AS Fra: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 10.6.2010 Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN Quatro Invest AS planlegger

Detaljer

Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse

Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse NOTAT Til: Anita Kotte Syversen, Hurum Kommune Kopi Hiwa Suleyman Fra: Knut M. Galta/Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato:. 20.02.2015 Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse BAKGRUNN Sætre

Detaljer

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 /

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

GJELLEBEKKSTUBBEN - TRAFIKKANALYSE

GJELLEBEKKSTUBBEN - TRAFIKKANALYSE Oppdragsgiver: Oppdrag: 602621-01 Støyvurdering næringsområde på Gjellebekk Støy- og Trafikkanalyse Dato: 16.07.15 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen GJELLEBEKKSTUBBEN

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4

1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4 Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 537415 Bragernes kvartal revisjon av trafikknotat Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD

Detaljer

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til:

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til: NOTAT Til: Kopi Fra: Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune Nils Kristian Raddum, Kontur AS Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 2.11.2011 Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN Farverikvartalet er et

Detaljer

Ullensaker kommune Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim sør. Utgave:1 28. april 2015. www.asplanviak.no

Ullensaker kommune Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim sør. Utgave:1 28. april 2015. www.asplanviak.no Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim sør Utgave:1 28. april 2015 www.asplanviak.no 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK Oppdragsgiver: Langholmen Egersund AS Oppdrag: 529990 Trafikkanalyse rv. 502/Gml Eigerøyv Del: Dato: 2012-06-15 Skrevet av: Ivar Fett Kvalitetskontroll: Gorm Carlsen FAGRAPPORT TRAFIKK INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

NOTAT 1. INNLEDNING GREV WEDELS PLASS - TRAFIKKANALYSE

NOTAT 1. INNLEDNING GREV WEDELS PLASS - TRAFIKKANALYSE Oppdragsgiver: Glitre Eiendom AS Oppdrag: 535110 Grev Wedels plass Dato: 2015-03-18 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen GREV WEDELS PLASS - TRAFIKKANALYSE 1. INNLEDNING Glitre

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

NOTAT. Sætre øst Trafikkutredning BAKGRUNN. Til: Kopi Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS

NOTAT. Sætre øst Trafikkutredning BAKGRUNN. Til: Kopi Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS NOTAT Til: Kopi Fra: Dato: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS 5.8.0 Sætre øst Trafikkutredning BAKGRUNN Sætre sentrum planlegges utviklet med ny handel som skal gi bosatte på Sætre et bedre tilbud enn dagens

Detaljer

Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune

Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Utgave: 1 Dato: 2008-11-25 Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / 2013-01-10 Arkivreferanse:

Detaljer

1 Innledning Dagens situasjon Dagens infrastruktur Parkeringskrav Gjøvik Kapasitetsberegninger av kryss...

1 Innledning Dagens situasjon Dagens infrastruktur Parkeringskrav Gjøvik Kapasitetsberegninger av kryss... Godkjent i Gjøvik kommunestyre 16.06.2016 som vedlegg i sak 85/16 NOTAT Oppdragsgiver: Kallerud Næringsutvikling AS Oppdrag: 536082 Trafikkutredning Kallerud Næringspark Dato: 2016-01-14 Skrevet av: Vegard

Detaljer

NOTODDEN FLYSKOLE - TRAFIKKVURDERINGER

NOTODDEN FLYSKOLE - TRAFIKKVURDERINGER Oppdragsgiver: Oppdrag: 536623-01 Reguleringsplan Notodden flyplass Dato: 16.2.2016 Skrevet av: Vegard Brun Saga, Hans O Fritzen Kvalitetskontroll: Hans O Fritzen NOTODDEN FLYSKOLE - TRAFIKKVURDERINGER

Detaljer

DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR TRAFIKKUTREDNING

DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR TRAFIKKUTREDNING DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR TRAFIKKUTREDNING NOTAT Til: Kopi Fra: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 20.5.2009 Down Town Porsgrunn Trafikkutredning BAKGRUNN Down Town er i dag et varehus på 33.400

Detaljer

NOTAT. Teglverkstomta Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon Teglverkstomta - Forprosjekt. Dato:

NOTAT. Teglverkstomta Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon Teglverkstomta - Forprosjekt. Dato: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: 23.4.2012 Skrevet av: Kvalitetskontroll: Undervisningsbygg, Oslo KF 527409 Teglverkstomta - Forprosjekt Hans Ola Fritzen Faste Arne Lynum Teglverkstomta Trafikkutredning

Detaljer

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall 15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført

Detaljer

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms Utgave: 3 Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Regional handelsanalyse for Troms Utgave/dato: 3 / 2014-06-05

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

4 Fremtidig situasjon - 2030

4 Fremtidig situasjon - 2030 22 TRAFIKKVURDERING VIKERSUND 4 Fremtidig situasjon - 2030 4.1 Generell trafikkvekst I tillegg til utbygging av de utvalgte utbyggingsområdene, er det sannsynlig at det blir noe ekstra vekst på vegnettet

Detaljer

B ARN TJ E RN M O E N, D E TAL J R E G U L E RI N G S P L AN - TR AFI K K AN AL YS E

B ARN TJ E RN M O E N, D E TAL J R E G U L E RI N G S P L AN - TR AFI K K AN AL YS E JUNI 2015 B ARN TJ E RN M O E N, D E TAL J R E G U L E RI N G S P L AN - TR AFI K K AN AL YS E ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no N OTAT I N N H O L

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20 Handelsanalyse for Evje sentrum Dato: 21-9-2 Handelsanalyse for Evje sentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse for Evje sentrum Utgave/dato: 1/2.9.21 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel

Overordnet senterstruktur og varehandel Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 2.1 Planområdet 2 2.2 Trafikktellinger

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Overordnet senterstruktur og varehandel Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Otta 17.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105 Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave: 1 Dato:24-08-2105 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave/dato: 1/ 24.

Detaljer

SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA

SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA Beregnet til Lier kommune Dokument type Tekstrapport Dato 2009-06-01 SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA Revisjon 00 Dato 2009-06-01 Utført av

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Trafikkutredning for område 7b og 7c, Værste i Fredrikstad kommune. Totalprosjekt as. Notat

Innholdsfortegnelse. Trafikkutredning for område 7b og 7c, Værste i Fredrikstad kommune. Totalprosjekt as. Notat VEDLEGG 4 Totalprosjekt as Trafikkutredning for område 7b og 7c, Værste i Fredrikstad kommune Notat COWI AS K G Meldahlsvei 9 Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

Lørenskog kommune. Trafikkvurderinger Ødegården. Utgave: 2 Dato: 2015-04-17

Lørenskog kommune. Trafikkvurderinger Ødegården. Utgave: 2 Dato: 2015-04-17 Trafikkvurderinger Ødegården Utgave: 2 Dato: 2015-04-17 Trafikkvurderinger Ødegården 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Trafikkvurderinger Ødegården Utgave/dato: 2 / 17. apr. 2015 Arkivreferanse:

Detaljer

Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse

Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse NOTAT Til: Anita Kotte Syversen, Hurum Kommune Kopi Hiwa Suleyman Fra: Knut M. Galta/Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato:. 23.6.2015 Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse BAKGRUNN Sætre sentrum

Detaljer

Hunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann.

Hunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.09.2015 67909/2015 2015/5695 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/55 Komite for plan, næring og miljø 13.10.2015 Bystyret 29.10.2015 Hunstadsenteret

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013 1 Myrseter senter AS HANDELSANALYSE April 2013 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Tabeller... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Analysen... 6 3. Konklusjon... 11 Referanser... 11 Tabeller

Detaljer

HANDELSANALYSE: HAVNEGATA 20, STJØRDAL

HANDELSANALYSE: HAVNEGATA 20, STJØRDAL Oppdragsgiver: Oppdrag: 610338-01 Havnegata 20 Trafikk- og handelsanalyse Dato: 19.01.2017 Skrevet av: Mehdi Khakpour / Faste Lynum Kvalitetskontroll: Diana van der Meer / Birgitte Nilsson HANDELSANALYSE:

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

NOTAT. Petterbråten II boligfelt Trafikkutredning. Bakgrunn. Oppsummering

NOTAT. Petterbråten II boligfelt Trafikkutredning. Bakgrunn. Oppsummering Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 604163-01 - Petterbråten II boligfelt Dato: 21.10.2015 Skrevet av: Tomislav Salopek - Asplan Viak AS NOTAT Bakgrunn Petterbråten

Detaljer

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold TRAFIKK STØODDEN Dagens forhold Biltrafikkmengder på veinettet i området rundt Støodden er vist på etterfølgende figur. Det vil først og fremst være Sømsveien og Dvergsnesveien som blir påvirket av en

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Sara Polle OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga

OPPDRAGSLEDER. Sara Polle OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga OPPDRAG Neslia 1 og Nesveien 11 OPPDRAGSNUMMER 24474001 OPPDRAGSLEDER Sara Polle OPPRETTET AV Vegard Brun Saga DATO Trafikknotat Neslia 1 og Nesveien 11 Sammendrag I forbindelse med at Vedal Utvikling

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Trafikkprognose pa krysset fv. 251 x fv. 252 ved Sletten i Bergen kommune

Trafikkprognose pa krysset fv. 251 x fv. 252 ved Sletten i Bergen kommune Trafikkprognose pa krysset fv. 251 x fv. 252 ved Sletten i Bergen kommune Notat fra Statens vegvesen Region vest, datert 22.11.2012 Innledning Det planlegges for tiden en snuplass og bussholdeplass for

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Innledning BERGHEIM- TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Innledning BERGHEIM- TRAFIKKANALYSE INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 604045-01 Bergheim, Sarpsborg - Trafikkanalyse Dato: 17.01.2016 Skrevet av: Vegard Brun Saga, Tomislav Salopek Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen Revidert av etter møte med kommunen

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT TARFIKK PÅ VEGNETT OG KAPASITET I KRYSS

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT TARFIKK PÅ VEGNETT OG KAPASITET I KRYSS FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT TARFIKK PÅ VEGNETT OG KAPASITET I KRYSS 00A Første utgivelse 15.8.2011 Hans Ola Fritzen Kai Lande CCC Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj.

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Hans Ola Fritzen Ingvild Johnsen Jokstad, Bjørn Haakenaasen GOMSRUD TEKNOLOGI- OG NÆRINGSPARK, TRAFIKKUTREDNING

Hans Ola Fritzen Ingvild Johnsen Jokstad, Bjørn Haakenaasen GOMSRUD TEKNOLOGI- OG NÆRINGSPARK, TRAFIKKUTREDNING NOTAT Oppdragsgiver: Tore J. Arntzen, Handelsbygg Holding AS Oppdrag: Gomsrud Teknologi- og næringspark Trafikkutredning, Prosjekt 609227-01 Dato: 27.5.2019 Skrevet av: Kvalitetssikring: Hans Ola Fritzen

Detaljer

1 Innledning Dagens situasjon Tellinger Turproduksjon innenfor planområdet... 4

1 Innledning Dagens situasjon Tellinger Turproduksjon innenfor planområdet... 4 NOTAT Oppdragsgiver: Plan Arkitekter AS Oppdrag: 533100 Logistikkpark Vinterbro Dato: 2014-10-15 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Ola S. Brandvold TRAFIKKNOTAT LOGISTIKKPARK VINTERBRO INNHOLD

Detaljer

Oppdragsgiver: Halvorsen & Reine AS Oppdrag: 602439-01 Båhusveien 1, Lier kommune - Trafikkanalyse Båhusveien 1 Dato: 10.08.2015

Oppdragsgiver: Halvorsen & Reine AS Oppdrag: 602439-01 Båhusveien 1, Lier kommune - Trafikkanalyse Båhusveien 1 Dato: 10.08.2015 Oppdragsgiver: Oppdrag: 602439-01 Båhusveien 1, Lier kommune - Trafikkanalyse Båhusveien 1 Dato: 10.08.2015 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen BÅHUSVEIEN 1 - TRAFIKKANALYSE

Detaljer

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave/dato: 4 / 5. jan.

Detaljer

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Penny Næringseiendom Rapporttype Mobilitetsplan 2015-06-30 GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (13) GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Vegard Brun Saga OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga

PROSJEKTLEDER. Vegard Brun Saga OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga KUNDE / PROSJEKT Romerike Boligutvikling AS Elgtråkket, Rælingen - trafikkanalyse PROSJEKTNUMMER 57895001 PROSJEKTLEDER Vegard Brun Saga OPPRETTET AV Vegard Brun Saga DATO KONTROLLERT AV Oddbjørn Strøm

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Fra: Statsbygg Norconsult AS v/ Bård Hjellbakk Dato: 2014-01-30 Trafikkanalyse Universitetet i Nordland BAKGRUNN Statsbygg jobber nå med reguleringsplan for utvidelse av universitetet i Nordland (UiN).

Detaljer

CNC Eiendom AS. City Nord, Stormyra. Trafikkanalyse. 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399

CNC Eiendom AS. City Nord, Stormyra. Trafikkanalyse. 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399 CNC Eiendom AS City Nord, Stormyra Trafikkanalyse 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Innhold 1 Innledning 4 1.1 Tiltaket 4 1.2 Trafikkanalysen 5 2

Detaljer

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN Utarbeidet av Rev01, 10.02.2016 PlanID: 2015005, Bodø kommune TARFIKKANALYSE Oppdragsgiver Løding Gård AS Rapporttype Trafikkanalyse

Detaljer

1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4

1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4 Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 534255 Støyvurdering Bragernes kvartal, Drammen Dato: 2014-02-24 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Hakenaasen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD 1

Detaljer

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Slemmestad KDP Trafikkutredning av utbyggingsscenarier

Slemmestad KDP Trafikkutredning av utbyggingsscenarier NOTAT Til: Dagny Marie Bakke, Røyken Kommune Kopi Fra: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 14.6.2010 Slemmestad KDP Trafikkutredning av utbyggingsscenarier BAKGRUNN Slemmestad planlegges utviklet til

Detaljer

Oppdragsgiver: Herstrøm Næringspark As Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Oppdragsgiver: Herstrøm Næringspark As Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 17.08.2016 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Stig Alstad, Hans Ola Fritzen TVERRVEIEN, NEDRE EIKER

Detaljer

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag

Detaljer

1 Innledning Konsekvenser ved dagens situasjon (2007) Utvikling mot Konklusjoner...8

1 Innledning Konsekvenser ved dagens situasjon (2007) Utvikling mot Konklusjoner...8 Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune Oppdrag: 520739 Senterstruktur Aust-Agder Del: Dato: 2009-10-19 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: BRENNÅSEN INNHOLD 1 Innledning...1 2 Konsekvenser ved dagens

Detaljer

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD

Detaljer

www.orp.no Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN

www.orp.no Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN ANALYSE AV EKSISTERENDE FORHOLD Naturgrunnlag: Geologi, jordbruk, overvann ANALYSE AV EKSISTERENDE

Detaljer

2.1 Forventet turproduksjon uten spesielle tiltak parkering el.a.

2.1 Forventet turproduksjon uten spesielle tiltak parkering el.a. Oppdragsgiver: Oppdrag: 522215 Reguleringsplan for Paradis sentrum Del: Dato: 2010-06-22 Skrevet av: Terje Simonsen Kvalitetskontroll: Jenny Persson TURPRODUKSJON OG TRAFIKKFORDELING INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Endelig referat fra meklingsmøte - Reguleringsplan for Leknessletta, Vestvågøy kommune

Endelig referat fra meklingsmøte - Reguleringsplan for Leknessletta, Vestvågøy kommune «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Saksb.: Egil Johansen e-post: fmnoejo@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 19 Vår ref: 2006/9054 Deres ref: «REF» Vår dato: 22.08.2014 Deres dato: «REFDATO» Arkivkode:

Detaljer

Utbygging på Grasmyr - trafikkutredning

Utbygging på Grasmyr - trafikkutredning Utbygging på Grasmyr - trafikkutredning Av Tomislav Salopek og Bjørn Haakenaasen 1. Dagens situasjon...2 2. Situasjonen etter utbygging...4 3. 2.1 Alternativ 1 (to kryss)...4 2.2 Alternativ 2 (ett kryss)...9

Detaljer

NOTAT Oppdragsnr.: Side: 1 av 6

NOTAT Oppdragsnr.: Side: 1 av 6 Side: 1 av 6 Til: Fra: Drammen kommune v/ Liv Marit Carlsen Norconsult AS Dato: 9. august 2010 DANSRUDVEIEN - TRAFIKKVURDERINGER Bakgrunn Norconsult er på oppdrag fra Drammen kommune bedt om å komme med

Detaljer

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet Forslag til planprogram Reguleringsendring for Morstadjordet Innhold BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅL, INNHOLD OG DETALJERINGSGRAD I PLANARBEIDET... 5 RAMMER OG PREMISSER

Detaljer

Trafikkanalyse for reguleringsforslag

Trafikkanalyse for reguleringsforslag Trafikkanalyse for reguleringsforslag Nordbyneset, Sarpsborg kommune VISTA Utredning AS November 2017 Trafikkanalyse Nordbyneset 2 Innhold Forord... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Dagens trafikk... 4 3 Framtidig

Detaljer

NOTAT. Hvervenkastet handel trafikkutredning INNHOLD. Sammendrag

NOTAT. Hvervenkastet handel trafikkutredning INNHOLD. Sammendrag NOTAT utredning Hvervenkastet handelsområde Ringerike sykehus Hvervenmoen INNHOLD Sammendrag 1 Dagens situasjon... 3 1.1 Grunnlag... 3 1.2 Trafikk turproduksjon... 4 1.3 Kryssbelastning... 4 1.4 Personskadeulykker...

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5 Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir

Detaljer

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato:

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato: Stavanger Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave: 3 Dato: 2012-05-11 Handelsanalyse Sørbø Hove 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stavanger Rapportnavn: Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave/dato: 3 / 2012-05-11

Detaljer

Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13

Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser Utgave: 1 Dato: 2012-06-13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser

Detaljer

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 Time kommune Handelsanalyse Bryne Underlag for kommunedelplan for 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 2014-03-19 Side 2 av 37 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Formål 5 2 Situasjonsbeskrivelse 6 2.1

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger AKN. Erik Prøsch Sen. Siv. ing. EP

Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger AKN. Erik Prøsch Sen. Siv. ing. EP TRAFIKKANALYSE Rapport nr.: 1 Vår ref.: 1288.16a/akn Dato: 20.10.16 Oppdragsnavn: Områdereguleringsplan for Hansefellåsen. Sign. Kunde: Utarbeidet av: Kontrollert av: Block Watne AS Alf Kristian Nyborg

Detaljer

Trafikkvurderinger ny dagligvare Askim kommune

Trafikkvurderinger ny dagligvare Askim kommune Notat Trafikkvurderinger ny dagligvare Askim kommune Frydenlundveien J. Gaute Taarneby Versjon 2 10. august 2018 1 Innledning... 2 2 Turproduksjon... 2 3 Adkomst og trafikktiltak... 3 AS Civitas By-, miljø-

Detaljer

1 TRAFIKK MENS FABRIKKEN VAR I VIRKSOMHET (2011)

1 TRAFIKK MENS FABRIKKEN VAR I VIRKSOMHET (2011) Oppdragsgiver: Hoegh Eiendom AS Oppdrag: 531128 Peterson Fabrikker Dato: 2014-03-23 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Baalerud TRAFIKK TIL VERKET Dette notatet er utarbeidet av Asplan

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus 1. Historikk og befolkningstall Tanken om forlengelse av T-banens linje 2 (Furusetbanen) til det daværende Sentralsykehuset i Akershus i Lørenskog kommune

Detaljer

Eid Kommune H AN D E L- OG SE N TRU M SU TVI KLI N G SAN AL YSE, N ORD F J ORD EI D RAP P ORT

Eid Kommune H AN D E L- OG SE N TRU M SU TVI KLI N G SAN AL YSE, N ORD F J ORD EI D RAP P ORT Eid Kommune H AN D E L- OG SE N TRU M SU TVI KLI N G SAN AL YSE, N ORD F J ORD EI D RAP P ORT Dato: 05.10.2018 Versjon: 02 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Eid Kommune Tittel på rapport:

Detaljer