Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10"

Transkript

1 Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato:

2 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Handelsanalyse Ørsta-Volda Analysemodell, rapport Dalen Øyvind Analyse;GIS/IKT GIS / geografiske analyser;næring, handel Analyse;Modellering;Rapport / utredning Øyvind Dalen Faste Lynum

3 Handelsanalyse Ørsta-Volda 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å analysere dagens handelsstruktur i Ørsta-Volda-regionen. Utredningen er ment å gi grunnlag for planlegging av senterstruktur og utvidelsesbehov for handel. Handelsanalysen tar utgangspunkt i Fylkesdelplan for senterstruktur (T-56/2004), samt endringer i regionstrukturen i Møre og Romsdal som følge av Eiksundsambandet og Kvivsvegen. Øyvind Dalen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Faste Lynum har vært kvalitetssikrer. Sandvika, 20. desember 2012 Øyvind Dalen Oppdragsleder

4 Handelsanalyse Ørsta-Volda 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Fylkesdelplan for senterstruktur Dekningsgrad og gjennomsnittlig forbruk Markedsområde Varegrupper Beregningsgrunnlag Analyse av dagens situasjon Omsetning Dekningsgrader Ørsta, Volda og Furene-Hovdebygda Diskusjon Anbefaling Vedlegg Grunnlag for en Levende bykjerne...33

5 Handelsanalyse Ørsta-Volda 5 1 INNLEDNING Hensikten med oppdraget er å gi et grunnlag for å vurdere muligheter for videre utvikling av de to kommunesentrene Ørsta og Volda, inkludert mulige utviklingsretninger for næring på Furene og Hovdebygda, som ligger midt i mellom de to kommunesentrene. Etablering av Eiksundsambandet har endret på regionstrukturen i Ørsta-Volda og Ytre Søre Sunnmøre, ved at de to regionene knyttes tettere sammen i en ny region med over innbyggere. Åpningen av Kvivsvegen medførte et nytt fergefritt samband mellom Ytre Søre Sunnmøre, Ørsta-Volda og Norfjordeid (med blant annet Hornindal og Stryn). Dette utvider Ørsta-Voldaregionen ytterligere, til å omfatte rundt innbyggere innenfor én times reiseavstand. Dette endrer på hvilket handels- og servicetilbud Ørsta og Volda bør legge til rette for. Det er utarbeidet en handelsanalyse som ser på hvilket handelstilbud Ørsta og Volda har i dag, fordelt på ulike varegrupper, og hvor stort fremtidig handelstilbud bør være, sett i lys av endret regionstørrelse og forventet befolkningsutvikling i den nye regionen. Handelsanalysen belyser konkurranseforholdet mellom de to bygdebyene, mellom sentrum og eksterne handelstilbud (Furene og Hovdebygda), og nabokommuner i rimelig reiseavstand (antatt én time med bil). Det gis til slutt noen anbefalinger om mulig samhandling og rollefordeling for at Ørsta og Volda, samt Furene og Hovdebygda, til sammen skal kunne fremstå som ett konkurransedyktig og attraktivt regionsenter. I analysen er det brukt omsetningsstatistikk for regnskapsårene (omsetningsstatistikk for 2012 foreligger ikke før nærmere sommeren 2013), og bedriftsdata datert mars 2012 (antall ansatte og bransjekode). Begge datasettene er levert av Statistisk Sentralbyrå.

6 Handelsanalyse Ørsta-Volda 6 2 BAKGRUNN 2.1 Fylkesdelplan for senterstruktur Fylkesdelplan for senterstruktur i Møre og Romsdal fylke, datert 10. mars 2004 har som overordnet mål at Møre og Romsdal skal ha en struktur av regioner og tettsteder som gjør fylket attraktivt og bærekraftig i forhold til bosetning, miljø og næringsutvikling. Sentrum i eksisterende byer og tettsteder skal være basis for videre utvikling av handels-, service-, og tjenestetilbud, og disse skal være konsentrerte, trygge og innholdsrike møteplasser for egne innbyggere, omland, turister og andre tilreisende. En region kan defineres som et geografisk område avgrenset av de funksjonelle sammenhengende mellom et regionsenter og et omland, i fylkesplanen benyttes et felles boog arbeidsmarked som avgrensning. I henhold til retningslinjer i fylkesplanen skal kjøpesenter, detaljhandel og andre servicefunksjoner lokaliseres innenfor sentrumsareal avgrenset i kommuneplan (dette gjelder også utvidelse av eksisterende tilbud), og etableringene skal tilpasses tettstedets størrelse og funksjon. Handel med plasskrevende varer (bil og motorkjøretøy, fritidsbåter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, samt hagesenter) skal lokaliseres i, eller i utkanten av sentrumsområdene. Fylkesdelplan for senterstruktur i Møre og Romsdal opererer med tre senternivå: Regionsenter Bygdeby Kommunesenter Kommunene Ørsta og Volda utgjør én region, med to sidestilte bygdebyer, Ørsta og Volda, som skal være basis for videre utvikling av handels- service og tjenestetilbud i regionen. Eiksundsambandet, som åpnet 23. februar 2008, gav fastlandsforbindelse mellom Ørsta- Voldaregionen og Ytre Søre Sunnmøre, og endret således på regionstrukturen i Ørsta-Volda og Ytre Søre Sunnmøre, ved at de to regionene knyttes tettere sammen i en ny region med over innbyggere. Åpningen av Kvivsvegen 22. september 2012 medførte nytt fergefritt samband mellom Ytre Søre Sunnmøre, Ørsta-Volda og Nordfjordeid (med blant annet Hornindal og Stryn). Dette utvider Ørsta-Voldaregionen ytterligere, til å omfatte rundt innbyggere innenfor én times reiseavstand. Disse samferdselstiltakene endrer på hvilket handels- og servicetilbud Ørsta og Volda bør legge til rette for. I Regional planstrategi anbefaler fylkeskommunen en revisjon av Fylkesdelplan for senterstruktur, hvor sentrale problemstillinger bør være senterstruktur og hierarki mellom disse og lokalisering av sentrumsdannende aktiviteter, inkludert detaljvarehandel. I planstrategien påpekes også at revideringen bør ha en bredere tilnærming enn eksisterende plan, som i stor grad fokuserer på kjøpesenteretableringer.

7 Handelsanalyse Ørsta-Volda Dekningsgrad og gjennomsnittlig forbruk Dekningsgraden for varehandel er definert som forholdet mellom omsetning i en handelssone og samlet forbruk for bosatte i samme sone, uttrykt i prosent. Som regel er handelssonene gitt av kommunegrensene, men det kan også gjøres beregninger på et mer detaljert nivå i form av byområder/ større tettsteder, eventuelt for større regionalt nivå. Forholdet mellom omsetning og forbruk i hver enkelt sone kan si noe om eventuelle handelslekkasjer sonene i mellom. Dekningsgrad kan beregnes både for varehandelen samlet, og for utvalgte varegrupper, etter følgende formel: ( ) ( ) Gjennomsnittlig forbruk pr person kan beregnes med utgangspunkt i totalomsetningen for en større region (eventuelt baseres på generelle tall på nasjonalt nivå), fordelt på antall bosatte i samme region. Forbruk pr person kan eventuelt korrigeres for gjennomsnittsinntekt i den enkelte kommune for å tilpasses lokalt forbruksmønster. Dekningsgrad rundt 100 % betyr at det er god balanse mellom handel og forbruk. Generelt vil de fleste kommuner ligge noe under 100 %. Lav dekningsgrad betyr at det er en handelslekkasje til andre regioner. Høy dekningsgrad betyr at sonen tiltrekker seg handlende fra andre regioner. Omsetningsstatistikk innhentes fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), som leverer dette på kommunenivå og postsonenivå for forskjellige varegrupper. Statistikk på postsonenivå leveres kun dersom det er minst tre aktører innenfor samme bransje i den aktuelle postsone. 2.3 Markedsområde Et markedsområde er det geografiske nedslagsfeltet til en handelsvirksomhet, og defineres av bosetningsmønster, virksomhetens størrelse i form av omsetning, og innslag av konkurrerende virksomheter i nærheten. Handelstilbudets vareutvalg er også avgjørende, da kundenes reisevillighet varierer for ulike varegrupper. Gitt en kjent utbygging (i form av m 2 handelsareal) og varetypesammensetning kan man beregne handelstilbudets forventede årlige omsetning, og tilhørende kundegrunnlag for å nå denne omsetningen (antall kunder/personer). Kundegrunnlaget legges til grunn for å beregne handelstilbudets geografiske markedsområde, og vurdere konkurranseforhold i forhold til andre tilbud i nærheten.

8 Handelsanalyse Ørsta-Volda Varegrupper Detaljvarehandel 1 er i denne analysen definert som summen av dagligvarer, utvalgsvarer og to former for plasskrevende varer, og er i prinsippet all handel som foregår over disk. Dagligvarer er i hovedsak matvarer og andre husholdningsvarer. Utvalgsvarer omfatter mange ulike varer, blant annet klær, sko, husholdningsapparater og sportsutstyr, og er typisk varer som selges på kjøpesenter og i sentrumsområder. Som plasskrevende varer regnes møbler, hvitevarer (inkludert elektro/brunevarer), fargevarer og motorutstyr, samt byggevarer og hagesenter. Omsetning i varehandelen defineres med bakgrunn i bransjekoder basert på NACEstandarden, en internasjonal standard for registrering av private og offentlige virksomheter. Bruk av NACE-standarden gjør det mulig å skille på omsetning for ulike varegrupper. For analysene i Ørsta og Volda er følgende varegruppeinndeling benyttet: Detaljvarehandel Dagligvarer Utvalgsvarer Summen av 47 ekskl (drivstoff), (fritidsbåter), 47.8 (torg), 47.9 (postordre) Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger (alt) Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger 47.5 eksklusive plasskrevende 1 og 2 (se under) 47.6 eksklusive Annen butikkhandel i spesialforretninger, eks blomster Plasskrevende 1: Møbler, hvitevarer, fargevarer, motorutstyr Butikkhandel med fargevarer Butikkhandel med tapet, gulvbelegg Butikkhandel med tepper Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater Butikkhandel med møbler Innredningsartikler ikke nevnt annet sted Detaljhandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler Detaljhandel med motorsykler, deler og utstyr Plasskrevende 2: Byggevarer/Hagesenter Butikker med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Butikker med trelast Byggevarer ikke nevnt annet sted Butikkhandel med blomster og planter 1 Detaljvarehandel er definert i NACE-kodesystemet: Detaljhandel omfatter virksomheter som driver salg av nye og brukte varer i eget navn og for egen regning, vesentlig til personlig bruk eller til private husholdninger, fra utsalgssted, fra torgplass, ved omførsel eller ved postordre/internett. Her grupperes også virksomheter som driver auksjonshandel og kommisjonssalg ellers til privatpersoner og husholdninger, dvs. salg for annens regning i eget navn.

9 Handelsanalyse Ørsta-Volda 9 I analysen er det sett på omsetningsstatistikk for regnskapsårene (omsetningsstatistikk for 2012 foreligger ikke før nærmere sommeren 2013). NACEkodesystemet ble endret i 2008, hvor blant annet en del handelsbransjer ble grupper på en annen måte enn tidligere, noe som gjør at omsetningsstatistikk før og etter denne omlegningen dessverre ikke er direkte sammenlignbare. 2.5 Beregningsgrunnlag I beregningene er det lagt til grunn omsetningsstatistikk 2 for henholdsvis detaljvarer, dagligvarer, utvalgsvarer og plasskrevende varer (1 og 2) for regnskapsåret 2011 for kommunene Ørsta, Volda, Ulstein, Hareid, Herøy, Sande, Vanylven, Hornindal, Eid, Stryn og Sykkylven. Ørsta har flest innbyggere av kommunene i regionen, etterfulgt av Herøy og Volda. I Volda er det i tillegg nærmere 2000 fastboende studenter, hvor en stor andel av disse med høy sannsynlighet ikke har registrert bostedsadresse i kommunen, slik at det reelle innbyggertallet er høyere enn det som oppgis i SSB sitt befolkningsregister. Tabell 1. Antall bosatte pr kommune i analyseområdet (kilde SSB, Statistikkbanken). Kommune Befolkningsmengde Ørsta Volda Ulstein Hareid Herøy Vanylven Eid Stryn Sykkylven Hornindal Sande Sum Utbredelsen av større handelskonsentrasjoner i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre og Nordfjordeidregionen (nordre Sogn og Fjordane) er vist i Figur 1. Som det fremgår av kartet finnes det største handelstilbudet i denne regionen i Ørsta og Volda sentrum, etterfulgt av Ulsteinvik, Nordfjordeid og Stryn. Kartene som viser fordeling av antall ansatte for de enkelte varegrupper er basert på stedfestet bedriftsregister, levert av Statistisk Sentralbyrå. Datagrunnlaget er etablert mars 2012 (antall ansatte og virksomhetskategori/nace-kode). SSB er ansvarlig for stedfestingen av bedriftsdataene, som er basert på bedriftens besøksadresse. Feil og mangler i en adresse kan føre til at en bedrift blir feilplassert, eventuelt ikke plassert. For uplasserte bedrifter er det tatt utgangspunkt i hvilken grunnkrets bedriften ligger i, noe som gjør at alle bedrifter havner i samme punkt. Dette gjelder blant annet Fosnavåg og Hareid. 2 Omsetningsstatistikken er levert av Statistisk Sentralbyrå, og er basert på regnskapstall innrapportert til Brønnøysund-registeret

10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 10 Figur 1. Oversikt over større handelskonsentrasjoner i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre og Nordfjordeid, samt antall ansatte pr sted

11 Handelsanalyse Ørsta-Volda 11 3 ANALYSE AV DAGENS SITUASJON 3.1 Omsetning Detaljvarer Ørsta er den største kommunen og har også den høyeste omsetningen for detaljvarer av kommunene i regionen, tett fulgt av Ulstein, se Figur 2 og Figur 3, samt Tabell 2 og Figur 3. Ulstein er den fjerde største kommunen i regionen og har således en noe høyere omsetning pr bosatt enn Ørsta. Detaljvarer er all handel sett under ett. Både Ørsta og Volda har hatt en jevn omsetningsvekst i perioden , hvor den prosentvise veksten har vært størst for Volda. Samlet omsetning i Ulstein er nesten like høy som i Ørsta, men det har ikke vært samme jevne stigning for Ulstein gjennom perioden, og i realiteten ingen vekst fra 2010 til Handelsomsetningen i Volda vokste med 19 % i perioden , noe som er den klart største veksten i regionen. Veksten var særlig stor fra , hvor omsetningen økte med 9 %. Sett under ett gir dette en gjennomsnittlig årlig vekst på 6 % for Volda, som også er størst for regionen. Til sammenligning var gjennomsnittlig årlig vekst i Ørsta på 2 %, mens den i Ulstein var på 1 % Detaljvarer Ørsta Volda Ulstein Hareid Herøy Vanylven Eid Stryn Sykkylven Hornindal Sande Figur 2. Omsetning av detaljvarer for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid (tall i 1000 kr)

12 Handelsanalyse Ørsta-Volda 12 Tabell 2. Samlet omsetning for detaljvarer for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid for 2011 (kilde SSB) Kommune Omsetning 2011 Ørsta Volda Ulstein Hareid Herøy Vanylven Eid Stryn Sykkylven Hornindal Sande Tabell 3. Prosentvis vekst i omsetning for detaljvarer for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid. Kommune Ørsta 1 % 1 % 4 % Volda 9 % 5 % 5 % Ulstein -1 % 5 % 0 % Hareid 2 % -6 % 9 % Herøy 10 % 0 % 2 % Vanylven 0 % 5 % -1 % Eid -2 % 0 % -3 % Stryn 4 % 2 % 3 % Sykkylven 5 % 1 % 1 % Hornindal 1 % 6 % -2 % Sande -1 % -3 % 1 % 20% 19% Detaljvarer Samlet vekst % Gjennomsnittlig årlig vekst 10% 12% 10% 5% 7% 2% 6% 4% 1% 6% 2% 4% 4% 1% 3% 7% 5% 2% 2% 0% -1% -1% -5% -4% -3% Figur 3. Samlet prosentvis vekst og gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst for detaljvarer, for perioden

13 Handelsanalyse Ørsta-Volda 13 Dagligvarer Dagligvarer er hovedsakelig matvarer og andre husholdningsvarer, og er den varegruppen det er størst reisemotstand for. Folk flest foretar dagligvareinnkjøp i nærmiljøet så sant det finnes et tilbud. Rene dagligvarebutikker (mindre enn 3000m 2 ) som retter seg mot et lokalt marked bør i prinsippet kunne etableres i alle tettsteder og bygder så sant det er et lokalt markedsgrunnlag. I kraft av å være den største kommune i regionen er det naturlig at Ørsta også har den største omsetningen for dagligvarer. Ulstein har den nest høyeste omsetningen, og dekker nok også mye av dagligvarehandelen for bosatte i Hareid, mens Volda har den tredje høyeste omsetningen i regionen, se Figur 4 og Figur 5, samt Tabell 4. 3 Ulstein har hatt den høyeste samlede veksten i regionen, og har også hatt høyest gjennomsnittlig årlig vekst av kommunene i regionen, hvor veksten var særlig stor de første årene i perioden (7-8 %). Både Ørsta og Volda har hatt en jevn vekst i perioden, hvor Volda har økt noe mer enn Ørsta (årlig vekst på 4-5 %). Stryn har også hatt en høy vekst for salg av dagligvarer i denne perioden (14 %) Dagligvarer Ørsta Volda Ulstein Hareid Herøy Vanylven Eid Stryn Sykkylven Hornindal Sande Figur 4. Omsetning dagligvarer for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid (tall i 1000 kr) 3 Coop Extra på Furene, som åpnet november 2011 er ikke med i omsetningsstatistikken, men er med på kartet i Figur 6.

14 Handelsanalyse Ørsta-Volda 14 Tabell 4. Prosentvis vekst i omsetning for dagligvarer for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid. Kommune Ørsta 4 % 3 % 4 % Volda 6 % 4 % 3 % Ulstein 7 % 8 % 1 % Hareid 2 % 0 % 5 % Herøy 2 % -1 % 8 % Vanylven 3 % -3 % 7 % Eid 3 % 1 % 4 % Stryn 8 % 2 % 3 % Sykkylven 7 % 1 % 2 % Hornindal 1 % 0 % 6 % Sande -1 % -2 % 3 % 20% Dagligvarer 18% 16% 14% 14% 17% 14% Samlet vekst Gjennomsnittlig årlig vekst 12% 10% 11% 9% 11% 8% 7% 8% 7% 7% 6% 4% 2% 4% 5% 6% 2% 3% 3% 2% 4% 3% 2% 0% -2% 0% 0% Figur 5. Samlet prosentvis vekst og gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst for dagligvarer, for perioden

15 Handelsanalyse Ørsta-Volda 15 Figur 6. Fordeling av dagligvarehandel i regionen, basert på stedfestet bedriftsregister (SSB)

16 Handelsanalyse Ørsta-Volda 16 Utvalgsvarer Utvalgsvarer omfatter mange ulike varer, blant annet klær, sko, husholdningsapparater og sportsutstyr, og er typisk varer som selges på kjøpesenter og i sentrumsområder. For denne varegruppen har ikke utviklingen vært like positiv, spesielt for Ørsta som har hatt en samlet nedgang på 16 % for perioden sett under ett, se Figur 7 og Figur 8, samt Tabell 5 4. Ulstein har den høyeste omsetningen for utvalgsvarer i regionen, etterfulgt av Ørsta og Stryn. Ørsta og Ulstein hadde omtrent lik omsetning i 2008, mens Ulstein har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 2 % har Ørsta opplevd en nedgang på gjennomsnittlig 5 % pr år. Fra 2009 til 2010 hadde Ørsta en nedgang i omsetning på hele 18 %, noe som kan tyde på et en eller flere butikker la ned det året, eventuelt om noen butikker har vært stengt grunnet ombygging. Fra 2010 til 2011 hadde Ørsta en omsetningsvekst på 5 %, og var den eneste kommunen i tillegg til Stryn som hadde en positiv vekst for det året. Volda har hatt en positiv vekst på 5 % for perioden sett under ett, men hadde en nedgang på 3 % fra 2010 til Stryn har hatt den største prosentvise veksten i regionen for perioden sett under ett. Kun Ulstein og Stryn har hatt en årlig positiv vekst i perioden 2008 til Finanskrisen i 2008 antas i utgangspunkt å slå ut på omsetningsstatistikken i 2008 og 2009, men for mange av kommunene i denne regionen ser det ut til at utviklingen var spesielt dårlig fra 2010 til Utvalgsvarer Ørsta Volda Ulstein Hareid Herøy Vanylven Eid Stryn Sykkylven Figur 7. Omsetning av utvalgsvarer for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid (tall i 1000 kr). Hornindal og Sande har for få butikker til å kunne generere statistikk. 4 «Nyåpningen» av Amfi Senter i Ørsta oktober 2012 er ikke med i analysegrunnlaget.

17 Handelsanalyse Ørsta-Volda 17 Tabell 5. Prosentvis vekst i omsetning for utvalgsvarer for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid. Kommune Ørsta -2 % -18 % 5 % Volda 3 % 5 % -3 % Ulstein 5 % 2 % 0 % Hareid -1 % -7 % 0 % Herøy 1 % 7 % -6 % Vanylven -7 % 0 % -11 % Eid 4 % -2 % -6 % Stryn 1 % 4 % 3 % Sykkylven 4 % 1 % -3 % 15% Utvalgsvarer 10% 7% 9% 5% 0% 5% 2% 2% 2% 1% 3% 2% 1% -5% -5% -3% -6% -4% -1% -10% -8% -15% -20% -16% -17% Samlet vekst Gjennomsnittlig årlig vekst Figur 8. Samlet prosentvis vekst og gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst for utvalgsvarer, for perioden

18 Handelsanalyse Ørsta-Volda 18 Figur 9. Fordeling av handel med utvalgsvarer i regionen, basert på stedfestet bedriftsregister (SSB)

19 Handelsanalyse Ørsta-Volda 19 Møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr Ørsta har en markant høyere omsetning for varegruppen møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr enn de andre kommunene i regionen, se Figur 10 og Figur 11, samt Tabell 6. Veksten på 35 % fra 2009 til 2010 tilsier åpning av en eller flere nye butikker i kommunen i 2009, det samme gjør veksten på 299 % for Volda for 2008 til I 2008 hadde Ulstein den høyeste omsetningen for denne varegruppen, men her var det nedgang i omsetning både fra 2008 til 2009 og fra 2010 til Etter å ha hatt den laveste omsetningen av alle kommuner i 2008 hadde Volda den tredje høyeste omsetningen av alle i Omsetningen i Volda ligger allikevel nesten 100 millioner kr under Ørsta (under en tredjedel). Også for denne varegruppen er det mange kommuner som har hatt en negativ omsetningsutvikling, hvor Herøy og Eid har hatt størst nedgang. Volda, og deretter Ørsta, har hatt den største omsetningsveksten av kommunene i regionen, med henholdsvis 111 % og 14 % samlet vekst. Ulstein, som har den nest største omsetningen i regionen har hatt en samlet nedgang på 3 % for perioden sett under ett Møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr Ørsta Volda Ulstein Hareid Herøy Vanylven Eid Stryn Sykkylven Figur 10. Omsetning av møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid (tall i 1000 kr). Hornindal og Sande har for få butikker til å kunne generere statistikk.

20 Handelsanalyse Ørsta-Volda 20 Tabell 6. Prosentvis vekst i omsetning for møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr for kommunene i Ørsta- Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid. Kommune Ørsta 3 % 35 % 5 % Volda 299 % 19 % 14 % Ulstein -16 % 10 % -1 % Hareid -6 % -29 % 72 % Herøy -11 % -89 % -28 % Vanylven 4 % 17 % -6 % Eid -19 % -8 % -35 % Stryn 8 % -13 % 7 % Sykkylven -8 % -1 % -7 % 500% 400% Møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr 441% Samlet vekst Gjennomsnittlig årlig vekst 300% 200% 100% 0% -100% 45% 14% 111% -9% -3% 15% 12% -93% -43% 15% 5% -52% -21% 1% 1% -15% -5% Figur 11. Samlet prosentvis vekst og gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst for møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr for perioden

21 Handelsanalyse Ørsta-Volda 21 Figur 12. Fordeling av handel med møbler, hvitevarer mm i regionen, basert på stedfestet bedriftsregister (SSB)

22 Handelsanalyse Ørsta-Volda 22 Byggevarer og hagesenter Spesielt byggevarer, men også til dels hagesenter er handel som retter seg mot et regionalt marked, og denne type handelstilbud finnes ikke alltid i alle kommuner. For denne varegruppen ligger omsetningen mellom millioner for de fleste av kommunene med unntak for Hareid, se Figur 13 og Figur 14, samt Tabell 7. Ulstein hadde i 2008 en omsetning på over 70 millioner, men den har sunket til under 50 millioner i 2011, noe som gir en samlet nedgang på 32 %. I 2011 hadde Volda den høyeste omsetningen. Omsetningen steg med 34 % fra 2010 til 2011, etter å ha gått ned både fra 2008 til 2009 og fra 2009 til Omsetningen i Ørsta har gått litt opp og ned i perioden. Herøy har hatt den største veksten, sannsynligvis som følge av etablering av en eller flere nye butikker i Byggevarer og hagesenter Ørsta Volda Ulstein Hareid Herøy Vanylven Eid Stryn Sykkylven Figur 13. Omsetning byggevarer og hagesenter for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid (tall i 1000 kr). Hornindal og Sande har for få butikker til å kunne generere statistikk.

23 Handelsanalyse Ørsta-Volda 23 Tabell 7. Prosentvis vekst i omsetning for byggevarer og hagesenter for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid. Kommune Ørsta -2 % 4 % 0 % Volda -3 % -5 % 34 % Ulstein -28 % -3 % -3 % Hareid 44 % -33 % 36 % Herøy 397 % 10 % -4 % Vanylven -6 % 16 % -10 % Eid -20 % 15 % -2 % Stryn -2 % 0 % 4 % Sykkylven 2 % -2 % 5 % 450% 400% 350% Byggevarer og hagesenter 427% Samlet vekst Gjennomsnittlig årlig vekst 300% 250% 200% 150% 134% 100% 50% 0% -50% 2% 1% 24% 9% -11% -32% 32% 16% -2% 0% -11% -3% 2% 1% 5% 2% Figur 14. Samlet prosentvis vekst og gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst for byggevarer og hagesenter for perioden

24 Handelsanalyse Ørsta-Volda 24 Figur 15. Fordeling av handel med byggevarer og hagesenter i regionen, basert på stedfestet bedriftsregister (SSB)

25 Handelsanalyse Ørsta-Volda Dekningsgrader Basert på omsetningsstatistikk for regnskapsåret 2011 er det beregnet gjennomsnittlig forbruk pr person bosatt i Norge, se Tabell 8. Forbruk pr person legges til grunn for beregning av dekningsgrad for de enkelte kommunene. Ved beregning av dekningsgrad er det tatt hensyn til forskjeller i gjennomsnittsinntekt for bosatte i den enkelte kommune, sett i forhold til landsgjennomsnittet (basert på tall fra SSB/Statistikkbanken). Omsetningsstatistikk leveres fordelt på seks terminer pr år. Sesongmessige variasjoner i omsetning for Volda sammenlignet med henholdsvis fylket som helhet og de andre kommunene i analyseområdet viser hvordan studentene påvirker forbruksmønsteret i kommunen. I motsetning til Volda har de andre kommunene i regionen og fylket som helhet, den nest høyeste omsetning for dagligvarer og til dels også utvalgsvarer i juli og august, som er den terminen hvor hovedtyngden av studentene ikke bor kommunen. Forskjellene mellom kommunen er ikke like påtakelig for de andre varegruppene, og det er rimelig å anta at studenter i mindre grad handler slike varer. Det er nødvendig å inkludere studenter som en del av beregningsgrunnlaget i Volda. For Volda er det antatt at det bor 2000 studenter som ikke er registrert som bosatte i kommunen, og at disse bor i kommunen 8 av årets 12 måneder. Samtidig kan det diskuteres om studenters forbruk er på samme nivå som befolkningen for øvrig, slik at forbruk pr bosatt i Volda muligens er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Det er gjort dekningsgradsberegninger både med og uten studenter for Volda (og Ørsta-Volda sammenstilt), som gir et spenn i dekningsgrad. Tabell 8. Gjennomsnittlig forbruk på ulike varegrupper i Norge (basert på omsetning for landet og antall bosatte i Norge). Varegruppe Forbruk pr bosatt Detaljvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Møbel, elektro, fargevarer, motorutstyr Byggevarer og hagesenter Gitt variasjoner i forbruksmønster for bosatte i ulike kommuner i Norge, kan det antas at dekningsgrader fra drøyt 90 % og oppover tilsier at en kommune har noenlunde egendekning på handelstilbudet sett i forhold til befolkningens kjøpekraft. For mindre kommuner vil det være naturlig med dekningsgrader under 100 % da lokal kjøpekraft ikke er stor nok til at det kan etableres konkurransedyktige handelstilbud og stor bredde i vareutvalg. Tilsvarende vil større kommuner, og da spesielt bykommuner ha dekningsgrader over 100 % da disse har et handelstilbud som også betjener nabokommunene. En sammenligning av dekningsgrad for detaljvarer viser at kun Ulstein og Stryn har en dekningsgrad over 100 %, se Tabell 9 og Figur 16. Ørsta og Eid kan også sies å ha tilnærmet full egendekning for detaljvarer sett under ett, med dekningsgrader på henholdsvis 95 % og 97 %. Volda har en lavere dekningsgrad enn Ørsta, og hvis de to kommunene vurderes under ett, ligger dekningsgraden på 86 %. Dette er lavt dersom Ørsta-Volda skal

26 Handelsanalyse Ørsta-Volda 26 fungere som et regionssenter i en ny, utvidet region som også vil inkludere kommuner i Ytre Søre Sunnmøre og eventuelt Nordfjordeid (annet fylke). Norske kommuner av en viss størrelse har som regel en dekningsgrad på rundt 100 % for dagligvarer ( %). Kjøp av dagligvarer foregår som regel i nærområdet, og det finnes både utsalg og relativt godt utvalg for dette i de fleste større norske kommuner. For Ørsta- Volda sett under ett er en dekningsgrad for dagligvarer på 90 % lavt, Ørsta har noe høyere dekningsgrad enn Volda, se Figur 17. Ulstein og Stryn har høyest dekningsgrad for dagligvarer. Dekningsgraden for utvalgsvarer vil i større grad variere fra kommune til kommune, da denne kategorien inkluderer en del varer det ikke er markedsgrunnlag for i alle kommuner. Sentrumshandel og kjøpesentre utgjør hovedtyngden av utsalgsstedene for utvalgsvarer. Ulstein og Stryn har den høyeste dekningsgraden for utvalgsvarer, se Figur 18. Både samlet og hver for seg har Ørsta og Volda en dekningsgrad på under 80 %, noe som indikerer en viss handelslekkasje ut av regionen. Varegruppen møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr omtales gjerne som plasskrevende handel, selv om de ikke er definert slik i plan og bygningsloven. Plan og bygningsloven definerer derimot handel med byggevarer og hagesenter (samt handel med biler, båter og landbruksmaskiner) som plasskrevende handel. Plasskrevende handel ønskes som regel lokalisert utenfor sentrumsområdene, da slik handel gjerne foregår med bil. Besøksfrekvensen er også lavere for plasskrevende handel, slik at trafikkbelastningen samlet sett ikke blir så stor sammenlignet med annen type handel. Det stilles ikke samme krav til dekningsgrad for plasskrevende handel som for annen type handel, da markedsgrunnlaget for slike varer i mindre grad er lokalt rettet. For varegruppen møbel, hvitevarer med mer har Ørsta med 143 % den høyeste dekningsgraden i regionen. Grunnet lav dekningsgrad i Volda har kommunene samlet sett allikevel en dekningsgrad under 100 %, se Figur 19. Også Ulstein og Vanylven har høye dekningsgrader for denne varegruppen. For byggevarer og hagesenter har Vanylven med 175 % den største dekningsgraden i regionen, se Figur 20. Volda har en dekningsgrad på 102 %, og har sammen med Ørsta en dekningsgrad på 91 %. Dersom studenter ikke inkluderes i beregningsgrunnlaget for Volda øker dekningsgraden for kommunen fra 77 til 89 % for detaljvarer som helhet, fra 86 til 99 % for dagligvarer, og fra 71 til 82 % for utvalgsvarer. For møbler, hvitevarer med mer øker dekningsgraden fra 43 til 50 %, og for byggevarer og hagesenter fra 102 til 118 %. Tilsvarende øker dekningsgraden for Ørsta-Volda sett under ett dersom studenter utelates fra beregningsgrunnlaget. I begge tilfeller er det en underdekning for utvalgsvarer både i Volda og Ørsta-Volda sett under ett, og for møbler, hvitevarer med mer i Volda isolert sett. Coop Extra, som åpnet på Furene i november 2011, og «nyåpningen» av Amfi desember 2012, med en ekstra etasje handelsareal er ikke med i analysegrunnlaget. Begge vil kunne innvirke på beregningen av dekningsgrader for Ørsta (dagligvarer og utvalgsvarer), men det er vanskelig å kunne tallfeste effekten uten kjennskap til omsetningstallene, og om etableringene har skjedd på bekostning av eksisterende tilbud i regionen.

27 Handelsanalyse Ørsta-Volda 27 Tabell 9. Oversikt over dekningsgrader for kommunene Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid i Kommune Detaljvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Møbel, hvitevarer, mm Byggevarer og hagesenter Ørsta-Volda % % % % % Ørsta 95 % 94 % 79 % 143 % 82 % Volda % % % % % Ulstein 121 % 113 % 134 % 135 % 97 % Hareid 44 % 64 % 25 % 31 % 30 % Herøy 62 % 76 % 62 % 1 % 79 % Vanylven 77 % 86 % 25 % 112 % 175 % Eid 97 % 104 % 105 % 35 % 123 % Stryn 101 % 111 % 112 % 31 % 111 % Sykkylven 62 % 80 % 49 % 15 % 91 % Hornindal 37 % 67 % Sande 34 % 69 % Ørsta og Volda sett under ett Dekningsgrad detaljvarer 140% 120% 121% 100% 80% 86% 95% 77% 77% 97% 101% 60% 40% 44% 62% 62% 37% 34% 20% 0% Figur 16. Dekningsgrad for detaljvarer

28 Handelsanalyse Ørsta-Volda 28 Dekningsgrad dagligvarer 120% 100% 80% 60% 90% 94% 86% 113% 64% 76% 86% 104% 111% 80% 67% 69% 40% 20% 0% Figur 17. Dekningsgrad for dagligvarer Dekningsgrad utvalgsvarer 160% 140% 134% 120% 100% 105% 112% 80% 60% 75% 79% 71% 62% 49% 40% 20% 0% 25% 25% Figur 18. Dekningsgrad for utvalgsvarer

29 Handelsanalyse Ørsta-Volda % 140% 143% Dekningsgrad møbel, hvitevarer mm 135% 120% 100% 80% 96% 112% 60% 40% 43% 31% 35% 31% 20% 0% 1% 15% Figur 19. Dekningsgrad for møbler, elektro, fargevarer og motorutstyr Dekningsgrad byggevarer og hagesenter 200% 180% 175% 160% 140% 120% 100% 80% 91% 82% 102% 97% 79% 123% 111% 91% 60% 40% 30% 20% 0% Figur 20. Dekningsgrad for byggevarer og hagesenter

30 Handelsanalyse Ørsta-Volda Ørsta, Volda og Furene-Hovdebygda Det er drøyt 320 arbeidsplasser innen detaljvarehandel i Ørsta sentrum, mot 260 i Volda sentrum. Handel med utvalgsvarer står for 50 % av arbeidsplassene i begge sentrumsområdene, og dagligvarer for 40 %. I Ørsta er det videre 5 % på hhv møbler, hvitevarer med mer og 5 % på byggevarer og hagesenter. I Volda er det i realitetene ingen arbeidsplasser innen møbler med mer. I tillegg er det vel 50 arbeidsplasser innen detaljvarehandel i Hovdebygda (Ørsta kommune), jevnt fordelt mellom de fire varegruppene. Dekningsgradsanalysen viser underdekning av møbler og hvitevarer med mer i Volda og byggevarer og hagesenter i Ørsta, samt underdekning for både dagligvarer og spesielt utvalgsvarer i begge kommunene. Underdekning av handel med utvalgsvarer tilsier at det ikke er behov for avlastningssentre utenfor eksisterende sentrumsområder. Furene-Hovdebygdas beliggenhet midt i mellom de to sentrumsområdene gjør området særlig egnet for handel med plasskrevende varer slik dette er definert i Plan og bygningsloven. Etablering av handel med utvalgsvarer (kjøpesenter) i dette området vil med stor sannsynlighet konkurrere med tilbud i sentrumsområdene. Plan og bygningsloven skiller ikke på handel med møbler, hvitevarer med mer og annen detaljvarehandel. For å hindre bransjeglidning og gradvis omdisponering av handelsareal fra møbler, hvitevarer med mer til handel med utvalgsvarer, anbefales det å kun åpne for handel med plasskrevende varer i Furene-Hovdebygda. Dette vil si byggevarer, hagesenter, bil (ikke bilrekvisita), båter og landbruksmaskiner. Figur 21. Fordeling av handel i Ørsta sentrum, Volda sentrum og Furene-Hovdebygde, kilde SSB.

31 Handelsanalyse Ørsta-Volda Diskusjon Datagrunnlaget viser at handelsomsetningen i Ørsta og Volda ligger under 100 % for detaljvarehandel sett under ett, og det er fortrinnsvis utvalgsvarer som har lav dekningsgrad. Salg av utvalgsvarer foregår fortrinnsvis i sentrumsområder og på kjøpesentre, og omsetningsnivået her vil være en indikasjon på hvor attraktivt et handelssentrum fremstår i en regional sammenheng. Til sammenligning har både Ulsteinvik og Stryn høyere dekningsgrader enn Ørsta og Volda, og disse bygdebyene fremstår således som naturlige handelssentre i sine regioner (Ytre Søre Sunnmøre og Nordfjord). I Ulstein og Stryn har det også vært en positiv omsetningsvekst for utvalgsvarer i perioden , mens det har vært tendenser til nedgang og stagnasjon i både Ørsta og Volda. Sett i forhold til antall ansatte i handelsnæringen fremstår Ulsteinvik som like stor som Ørsta sentrum (begge har drøyt 320 ansatte), Volda har 260, mens Stryn har 180. I tillegg kommer drøyt 50 ansatte på Furene-Hovdebygda, som gir til sammen 380 ansatte i Ørsta kommune. Omsetningen av detaljvarer i Ørsta og Ulstein er allikevel tilnærmet like stor, og innenfor salg av utvalgsvarer er Ulstein vesentlig større enn Ørsta (og Volda). Ørsta og Volda har et lite, men påvist handelsunderskudd. Hvor foregår disse innkjøpene istedenfor? Ålesund, som er den største byen i regionen, ligger fra 1 til 1,5 time unna, og trekker nok noe handel ut av Ørsta-Voldaregionen, selv om dette må kunne ansees å være innkjøpsturer for litt spesielle anledninger, neppe ukentlig, men sikkert flere ganger i året for mange. Sett i forhold til omsetningsstatistikk for perioden kan det virke som om etableringen av Eiksundsambandet har ført til at bosatte i Ørsta-Voldaregionen reiser til Ulsteinvik for å handle, fremfor at bosatte i Ytre Søre Sunnmøre reiser til Ørsta-Volda. For Ulstein er det observert en positiv omsetningsvekst for utvalgsvarer i perioden fra 2008, mens det har vært tendenser til nedgang og stagnasjon i både Ørsta og Volda. Eventuelt kan det være at handelstilbudene i Ørsta og Volda sentrum ikke trekker så mange handlende fra omkringliggende kommuner, og at disse heller reiser til Ulsteinvik og Stryn. Etableringen av Kvisvegen gjør at Strand kommune, og da spesielt bygden Hellesylt kommer nærmere Ørsta-Voldaregionen enn tidligere. Dette er en bygd som tradisjonelt har handlet i Stryn. Utvikling av et attraktivt tilbud vil kunne føre til at bosatte Stranda i større grad vil rette i retning Ørsta-Volda fremfor Stryn, da reisetidene vil være omtrent det samme. Skal bygdebyene Ørsta og Volda kunne fremstå som et attraktivt handelssenter i en ny, større region enn Ørsta-Voldaregionen må dekningsgraden økes til over 100 %, og slik sett er det grunnlag for mer handel i begge sentrumsområdene, fortrinnsvis innenfor utvalgsvarer, men også noe mer dagligvarehandel, spesielt i Volda. Coop Extra, som åpnet på Furene i november 2011, og «nyåpningen» av Amfi i Ørsta sentrum desember 2012, med en ekstra etasje handelsareal, er ikke med i analysegrunnlaget. Begge etableringene vil kunne innvirke på beregningen av dekningsgrader for Ørsta (dagligvarer og utvalgsvarer), men det er vanskelig å kunne tallfeste effekten uten kjennskap til omsetningstallene, og om etableringene har skjedd på bekostning av eksisterende tilbud i regionen

32 Handelsanalyse Ørsta-Volda 32 4 ANBEFALING Analysen viser at det er markedsgrunnlag for mer handel i både, fortrinnsvis handel med utvalgsvarer. Dette er handelskonsepter som gjerne forbindes med sentrumshandel og kjøpesentre. For å bygge opp under bygdebyene Ørsta og Volda og gjøre disse til attraktive reisemål for handlende også for bosatte utenfor Ørsta-Voldaregionen anbefales at denne typen handel konsentreres til sentrumsområdene. I Ørsta-Voldaregionen som helhet er det tilnærmet 100 % dekningsgrad for møbler, hvitevarer med mer, og for ikke å trekke handel ut av sentrum anbefales at eventuelt nye utsalg i denne varegruppen lokaliseres til utkanten av sentrum, og da fortrinnsvis til Volda, som har underdekning for denne varegruppen. Det kan være rom for mer handel med byggevarer, hagesenter og andre plasskrevende varer. Dette er bilbasert handel med et regionalt markedsområde, og som anbefales lokalisert til Furene-Hovdebygda.

33 Handelsanalyse Ørsta-Volda 33 5 VEDLEGG GRUNNLAG FOR EN LEVENDE BYKJERNE Pilotarbeidet for miljøvennlige byer. Syv lærdommer og anbefalinger: 1. Sentrums kvaliteter er avgjørende for byens omdømme og konkurransekraft 2. Kollektivtransport og lokalisering av virksomheter bestemmer bærekraft og livskvalitet 3. Områderettet utvikling gir helhet og utløser et samlet potensial 4. Kommunen må ha en aktiv rolle i byutviklingen 5. Byens framtid må drøftes i offentligheten 6. Samarbeidet mellom aktørene bør organiseres i faste former 7. Nettverksarbeid får fram beste praksis i byene 5.1 Overordnede føringer for bærekraftig byutvikling Rikspolitiske bestemmelser og nasjonale forventninger En bærekraftig arealpolitikk er en viktig strategi for å imøtekomme flere av hovedutfordringene i norsk miljøpolitikk. Det gjelder bl.a. klimaspørsmålet og bærekraftige byer og tettsteder. Plan og bygningsloven er et viktig hjelpemiddel. Den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre sammen med reglene om regional og lokal planlegging er sentrale verktøy i arbeidet. Den første rikspolitiske bestemmelsen 5 om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor byer og tettsteder trådte i kraft i februar Den ble fulgt opp med fylkesplaner og fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av handel og service etter plan- og bygningsloven av Evalueringer av kjøpesenterstoppen viste at den har blitt fulgt opp, og at utbyggere har rettet oppmerksomheten mer mot muligheter i sentrumsområder og tettbygde områder, men at det også har vært en utvikling der kjøpesentre etableres utenfor byer og tettsteder. I perioden etter kjøpesenterstoppen trådte i kraft har det vært sterk vekst i detaljhandelen. Det har også utviklet seg nye handelskonsept og bransjeglidning der detaljhandel og handel med plasskrevende varer smelter sammen. Denne utviklingen, sammen med miljø- og klimautfordringene og betydningen av å utvikle robuste og attraktive byer og tettsteder, har dannet bakteppet for den nye rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre som trådte i kraft 1. juli Formålet med Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. 5 Rikspolitisk bestemmelse er det samme som statlig planbestemmelse ( 6-3) etter plan- og bygningsloven av 2008.

34 Handelsanalyse Ørsta-Volda 34 I dag er det en ny og bedre rustet situasjon for styrket regional og kommunal planlegging på dette området: Det foreligger et bredt erfaringsgrunnlag fra arbeidet med fylkes- og fylkesdelplaner med retningslinjer for handel, og hvordan samhandlingen med den kommunale planleggingen har fungert Plan- og bygningsloven har fått ny plandel med nye virkemidler for den regionale og kommunale planleggingen Det er utviklet erfaringer med modeller for offentlig-privat samarbeid for gjennomføring av miljøvennlig by - og tettstedsutvikling Det er større oppmerksomhet om sammenhengene mellom utvikling av attraktive og konkurransedyktige byer og tettsteder og riktig lokalisering av handel Den rikspolitiske bestemmelsen gjelder hele landet, fra de store byene med sterkt press til mindre tettsteder med utviklingsbehov. Oppfølgingen av bestemmelsen i den regionale og lokale planleggingen må tilpasses dette. Det er viktig både for områder med stor og liten investeringsiver at etableringene lokaliseres slik at de støtter opp om ønsket utvikling. Nye handelsetableringer vil påvirke eksisterende handlemønster og dermed også byer og tettsteder. Nasjonale forventninger Regjeringen fastsatte den 24. juni 2011 nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i medhold av 6-1 i plan- og bygningsloven. Innenfor by- og tettstedsutvikling forventer regjeringen at: Fylkeskommunene utarbeider regionale planer som avklarer den overordnede senterstrukturen og gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Kommunene følger opp de regionale planene slik at handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkt for kollektivtransport Åpen dialog og tett samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå, som også inkluderer nødvendig medvirkning fra næringsliv, interesseorganisasjoner og andre aktører Møre og Romsdal fylkeskommune har gjennom Fylkesdelplan for senterstruktur i Møre og Romsdal fylke, datert 10. mars 2004 etablert det rammeverket regjeringen forventer på dette området. Planen skal nå rulleres, og det ønskes blant annet mer fokus på sentrumsutvikling enn i forrige plan, som særlig var rettet mot kjøpesenteretableringer. Ved utarbeidelse av kommunal planstrategi er det viktig at den enkelte kommune vurderer om en har det nødvendige plangrunnlaget, og en innretting på kommuneplanen som ivaretar de nasjonale forventningene.

35 Handelsanalyse Ørsta-Volda Kommunal planlegging Som del av beslutningsgrunnlaget i en planprosess vil det være hensiktsmessig å oppsummere hvordan gjennomføring av planforslaget vil virke på de målsettingene som er satt for arbeidet. For på lang sikt å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene bør planen: o o o o o o styrke eksisterende by- og tettstedssentre bidra til mer effektiv arealbruk bidra til miljøvennlig transportvalg unngå byspredning, unngå bilavhengighet unngå dårligere tilgjengelighet for de som ikke disponerer bil Begreper og definisjoner I planleggingen av senterstruktur og lokalisering av kjøpesentre og handel er det behov for definisjoner og begrepsbruk på tvers av plannivåene. Definisjonene må i tillegg være entydig knyttet til virkemidlene i plan- og bygningsloven, og ikke bransjedefinisjoner knyttet til handel. For å sikre dette må også planleggingen ta utgangspunkt i sluttproduktet i plankjeden, det vil si hva det er mulig å ta inn i rettslig bindende bestemmelser og arealformål i tilknytning til reguleringsplan (se for øvrig kapittel 12 i ny plandel). Begrepet «kjøpesenter» brukes noe ulikt hos bransjen selv 6, og i den rikspolitiske bestemmelsen av 1 juli 2008, der fylkesplanenes definisjoner eller definisjonen i bestemmelsen selv kan legges til grunn. I den rikspolitiske bestemmelsen er kjøpesenter definert som: «detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utslag som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretning er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter én eller flere varegrupper. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark». I utgangspunktet vil alle områder der det åpnes for etablering av detaljhandel i rettslig bindende plan kunne omfatte et kjøpesenter etter ulike definisjoner dersom arealene er store nok og utnyttingsgraden med øvrige bestemmelser åpner for dette. Det er underformålene sentrumsformål, kjøpesenter og forretninger (etter 11-7 nr. 1 og 12-7 nr. 1) som kan åpne for detaljhandel i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Alle formålene kan omfatte handel i et volum som gir et kjøpesenter. 6 I senterhåndboken 2012 er kjøpesenter definert som: «Et kjøpesenter består av ett bygg eller en samling bygg som er planlagt utviklet eid og drevet som en enhet. De enkelte funksjoner/bedrifter er samlet i en bygning eller gruppert rundt et torg, gågate eller åpen plass. Salgsarealet skal være større enn 2499 m² og senteret skal inneholde minst fem ulike detaljhandelsenheter. Senteret har gjerne egen funksjon for salg og markedsføring av senterets tjenester.»

36 Handelsanalyse Ørsta-Volda 36 Formålet kjøpesenter i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplan ( 11-7 nr. 1 og 12-7 nr. 1) har samme innhold som definisjonen i den rikspolitiske bestemmelsen. Bransjestyring og bransjeglidning Det er ikke anledning til bransjestyring gjennom planer etter plan- og bygningsloven. Det kan følgelig ikke i rettslig bindende plan for eksempel fastsettes at det kun kan tillates møbler og hvitevarer i visse områder for handel. Dette må det tas hensyn til når regionale og kommunale planer utformes. I bestemmelser til reguleringsplan kan det skilles mellom detaljhandel og andre varegrupper enn detaljhandel (plasskrevende varer), der andre varegrupper uttømmende er definert som: Biler og motorkjøretøyer Landbruksmaskiner/anleggsmaskiner Trelast og byggevarer Planteskoler/hagesentre Fritidsbåter Hva som inngår i definisjonen av varegruppen trelast og byggevarer er gjenstand for diskusjon, og dette praktiseres forskjellig i ulike kommuner. I utgangspunktet skulle varegruppen kun omfatte engroshandel til proffmarkedet, men det er en økende tendens til at nye byggevarebutikker både tilbyr engroshandel og detaljvarer. I en reguleringsplan er det mulig å angi prosentvis størrelsesforhold mellom lager og butikkareal, og dermed begrense omfanget av detaljvarer i butikken. Bransjeglidning og utvikling av nye handelskonsepter har etter hvert gjort det vanskelig å styre innholdet i områder med andre varegrupper enn detaljhandel. Det innebærer at lokaliseringspolitikken også for disse områdene vil bli svært viktig over tid, og at all detaljvarehandel må ha en lokalisering som er godt tilpasset ønsket senterstruktur og transportsystem. Det kan ikke legges føringer i regional- eller kommunal plan etter plan- og bygningsloven som favoriserer en aktør eller merkevare. Eksempel på dette er at det i overordnet plan lages unntaksbestemmelser som begrunnes i at én aktør skal få etablere seg og ikke andre. Plan- og bygningsloven kan ikke brukes til bransjestyring. Eksempelvis kan det ikke brukes bestemmelser etter plan- og bygningsloven til å beskytte eksisterende butikker ved ikke å tillate tilsvarende bransjer i et nytt kjøpesenter i byen. Senterstruktur I løpet av kjøpesenterstopperioden utarbeidet de aller fleste fylkene «kjøpesenterplaner» og fastsatte en senterstruktur for senter på ulike nivå. Dette er allerede på plass for Ørsta- Voldaregionen gjennom Fylkesdelplan for senterstruktur i Møre og Romsdal fylke. Senterstrukturen kan endres enten gjennom regional planlegging eller kommuneplanlegging, avhengig av hva aktørene i fylket blir enige om, og bør vurderes på nytt i forbindelse med planrullering på regionalt/lokalt nivå.

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms Utgave: 3 Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Regional handelsanalyse for Troms Utgave/dato: 3 / 2014-06-05

Detaljer

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 /

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave/dato: 4 / 5. jan.

Detaljer

Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25

Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25 Fredrikstad Kommune, Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune, Statens Vegvesen Region Øst Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25 Handel- og senterstruktur for Nedre

Detaljer

Møre og Romsdal fylkeskommune. Handelsanalyse for Møre og Romsdal. Utgave: 2. Dato: 2014-08-19

Møre og Romsdal fylkeskommune. Handelsanalyse for Møre og Romsdal. Utgave: 2. Dato: 2014-08-19 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Utgave: 2 Dato: 2014-08-19 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse for Møre og Romsdal Utgave/dato: 2 /

Detaljer

Ringerike kommune. Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss. Utgave: 3 Dato: 2012-08-30

Ringerike kommune. Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss. Utgave: 3 Dato: 2012-08-30 Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss Utgave: 3 Dato: 2012-08-30 Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handels- og byutviklingsanalyse

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20 Handelsanalyse for Evje sentrum Dato: 21-9-2 Handelsanalyse for Evje sentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse for Evje sentrum Utgave/dato: 1/2.9.21 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel

Overordnet senterstruktur og varehandel Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

HANDELSANALYSE: HAVNEGATA 20, STJØRDAL

HANDELSANALYSE: HAVNEGATA 20, STJØRDAL Oppdragsgiver: Oppdrag: 610338-01 Havnegata 20 Trafikk- og handelsanalyse Dato: 19.01.2017 Skrevet av: Mehdi Khakpour / Faste Lynum Kvalitetskontroll: Diana van der Meer / Birgitte Nilsson HANDELSANALYSE:

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Overordnet senterstruktur og varehandel Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Otta 17.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR

Detaljer

Sentrumsanalyse Nordfjoreid. Fase 1 Kvantitativ analyse

Sentrumsanalyse Nordfjoreid. Fase 1 Kvantitativ analyse Sentrumsanalyse Nordfjoreid Fase 1 Kvantitativ analyse UTDRAG FRA VIKTIGE DOKUMENTER Fra kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Å bu i Eid Å vekse opp i Eid Å ha sitt helse- og omsorgstilbod i Eid Å arbeide

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Rapport - Alta handelspark

Rapport - Alta handelspark Alta kommune Rapport - Alta handelspark Vurdering av temaene sentrumsutvikling og handelsvirksomhet 2015-06-10 10.6.2015 MaHat, EWi MaHat, EWi MaHat Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

Miljøverndepartementet. Handel i og utenfor bysentrum. Utgave: 3 Dato: 2013-07-12

Miljøverndepartementet. Handel i og utenfor bysentrum. Utgave: 3 Dato: 2013-07-12 Fra utstillingen «Kjøpesenter - byens hjerte». Fotoutstillingen forsøkte å vise hvordan kjøpesentre kan brukes til å skape vitalitet i byer og tettsteder, og hvor viktig handel er for byutvikling. Foto:

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013 1 Myrseter senter AS HANDELSANALYSE April 2013 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Tabeller... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Analysen... 6 3. Konklusjon... 11 Referanser... 11 Tabeller

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE HORDALAND 2014 ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.

Detaljer

Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024

Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 1 Forord 2 Nøkkelopplysninger Navn: Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 Utgiver: Troms fylkeskommune ved planavdelingen Utgave/ikrafttredelse:

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet Forslag til planprogram Reguleringsendring for Morstadjordet Innhold BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅL, INNHOLD OG DETALJERINGSGRAD I PLANARBEIDET... 5 RAMMER OG PREMISSER

Detaljer

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2013 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05. RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440

Detaljer

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 Time kommune Handelsanalyse Bryne Underlag for kommunedelplan for 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 2014-03-19 Side 2 av 37 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Formål 5 2 Situasjonsbeskrivelse 6 2.1

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke til utvidelse av forretning i Rauma kommune

Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke til utvidelse av forretning i Rauma kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520 6404 MOLDE Deres ref Vår ref Dato 2015/5081 16/330 04.04.2016 Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke til utvidelse av forretning i Rauma kommune

Detaljer

Referansegruppemøte Drøfting av ulike aktuelle virkemidler i lys av erfaringene med gjeldende fylkesdelplan (2001)

Referansegruppemøte Drøfting av ulike aktuelle virkemidler i lys av erfaringene med gjeldende fylkesdelplan (2001) Referansegruppemøte 12.02.14 Drøfting av ulike aktuelle virkemidler i lys av erfaringene med gjeldende fylkesdelplan (2001) Navn og dato slik: Navn Navnesen, 2. mars 2011 Virkemidler Regional planbestemmelse

Detaljer

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke etter rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre - etablering av nytt forretningsbygg

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2007

HANDELEN I OSLO 2007 HANDELEN I OSLO 2007 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2008 HANDELEN I OSLO 2007 1 F o r o r d Analysen Handelen i 2007

Detaljer

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato:

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato: Stavanger Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave: 3 Dato: 2012-05-11 Handelsanalyse Sørbø Hove 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stavanger Rapportnavn: Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave/dato: 3 / 2012-05-11

Detaljer

Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet

Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet Utgave: 2 Dato: 2014-11-28 Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse for

Detaljer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer TØI-rapport 1071/2010 Forfatter(e): Aud Tennøy, Tanja Loftsgarden, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Oslo 2010, 100 sider Sammendrag: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer Handelsanalyser kan

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE Institutt for Bransjeanalyser Juni 2009 1 F o r o r d Analysen Handelen i Oslo 2008 er

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

HANDELSANALYSE. Konsekvenser for Sortland ved en etablering av Coop Extra bygg og dagligvare på Strandskogjordet

HANDELSANALYSE. Konsekvenser for Sortland ved en etablering av Coop Extra bygg og dagligvare på Strandskogjordet . Utarbeidet for Sortland Handelseiendom AS Mars 2016. HANDELSANALYSE Konsekvenser for Sortland ved en etablering av Coop Extra bygg og dagligvare på Strandskogjordet KUNDE Sortland Handelseiendom AS v/fazenda

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Utkast til Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-3. 1. Formål Formålet med bestemmelsen

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Høringsuttalelse - forslag til statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.09.2013 63586/2013 2013/5562 113 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/66 Komite for plan, næring og miljø 17.10.2013 Høringsuttalelse - forslag til

Detaljer

Høringssvar fra Virke om ny statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Høringssvar fra Virke om ny statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Miljøverndepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Kopi: Kommunal- og regionaldepartementet Deres ref: Oslo, 24.10.2013 Vår ref: Morten Sandberg/ 13-25511 Høringssvar fra Virke om ny statlig planbestemmelse

Detaljer

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner v,ommuje DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger Deres ref Vår ref 200902614/0 Dato 3 JUN201C Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Detaljer

Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Rana kommune. Handelsutredning Mo i Rana. Utgave: 2 Dato: 2013-09-24

Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Rana kommune. Handelsutredning Mo i Rana. Utgave: 2 Dato: 2013-09-24 Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Handelsutredning Mo i Rana Utgave: 2 Dato: 2013-09-24 Handelsutredning Mo i Rana 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsutredning Mo i Rana Utgave/dato:

Detaljer

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Innledning Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark er et samordnende dokument for utvikling

Detaljer

Sola Kommune Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren

Sola Kommune Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord- Utgave: 1 Dato: 2011-12-08 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse Tananger konsekvenser

Detaljer

Handelsanalyse Flatanger

Handelsanalyse Flatanger TFoU-arbeidsnotat 2015:11 Handelsanalyse Flatanger Roald Sand Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no TFoU-arbeidsnotat 2015:11 ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks

Detaljer

Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Arendal 17.juni 2010

Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Arendal 17.juni 2010 Ny veileder for rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Arendal 17.juni 2010 Hva dere skal igjennom Hva har skjedd? Hva skjer? Betyr lokalisering noe?

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT:

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: HORDALAND FYLKESKOMMUNE Til høringsinstanser iflg. adresseliste Saknr. flv$ $&^ffl Dok.nr. / 3 O JAN 2008 Arkivar. *-f] 2, Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 200800143-/PV

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

SORTLAND HANDELSANALYSE

SORTLAND HANDELSANALYSE Dato: 27.11.2014 Oppdragsgiver: Sortland kommune SORTLAND HANDELSANALYSE SORTLAND HANDELSANALYSE Revisjon Dato 2014/11/277 Utført av Knut Iver Skøien Kontrollert av Milan Dunderovic, Christian Ekeli Godkjent

Detaljer

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet

Detaljer

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Om status Hovedtrekk i utviklingen Aktiviteten i Norge faller Finanskrise og tilbakegang i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk

Detaljer

Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum

Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum 2005 - ¹SSB varegruppe 47 (butikkhandel unntatt med motorvogner og motorsykler, eks. mva) 4759 Butikkh. møbler/belys.utstyr m.m. 47591 Butikkh. møbler 47592

Detaljer

Handelsanalyse, Fauske sentrum

Handelsanalyse, Fauske sentrum Fauske kommune Handelsanalyse, Fauske sentrum Underlag for kommuneplanens arealdel for Fauske 2015-2021 2015-01-14 Denne handelsanalysen er en del av revisjonen av kommuneplanens arealdel for Fauske kommune.

Detaljer

Omsetningsutvikling for Merkur-butikker 2011

Omsetningsutvikling for Merkur-butikker 2011 Omsetningsutvikling for 2011 Oktober 2012 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS INNHOLD Omsetningsutvikling for 2011... 3 MERKUR-programmet... 3 Distriktsbutikkregisteret... 3 Analysen... 4 Hovedresultater...

Detaljer

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010?

Detaljer

Handel i Målselv kommune

Handel i Målselv kommune Målselv kommune Handel i Målselv kommune Kartlegging og analyse av handelssituasjonen 2013-12-16 Error! Reference source not found. 2013-11-12 Side 2 av 34 Error! Reference source not found. Innhold 1

Detaljer

Hunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann.

Hunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.09.2015 67909/2015 2015/5695 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/55 Komite for plan, næring og miljø 13.10.2015 Bystyret 29.10.2015 Hunstadsenteret

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet Varehandelsrapporten 2015 Rogaland Haugalandet Landet Detaljvarehandelen vokste noe mer 2014 enn snittet for 2008-2014. Internett igjen den klare vinneren, med en vekst på 14,8 % fra 2013 til 2014, klart

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: REGULERINGSPLAN FOR KROKSTAD SENTEROMRÅDE I NEDRE EIKER.

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: REGULERINGSPLAN FOR KROKSTAD SENTEROMRÅDE I NEDRE EIKER. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 08/18657-3 Dato: 02.02.09 REGULERINGSPLAN FOR KROKSTAD SENTEROMRÅDE I NEDRE EIKER. HØRING INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET Administrasjonens

Detaljer

Vestvågøy kommune. Handels- og trafikkanalyse. Utgave: 1 Dato: 2014-03-10

Vestvågøy kommune. Handels- og trafikkanalyse. Utgave: 1 Dato: 2014-03-10 Handels- og trafikkanalyse Utgave: 1 Dato: 2014-03-10 Handels- og trafikkanalyse 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handels- og trafikkanalyse Utgave/dato: 1 / 2014-03-10 Arkivreferanse:

Detaljer

Forretningsareal. Revidert januar 2017

Forretningsareal. Revidert januar 2017 Forretningsareal Revidert januar 2017 Fra planprogrammet: His bydelssenter er ikke listet i gjeldende regional plan for senterstruktur og handel. Dette innebærer at det totalt i området kun kan bygges

Detaljer

Kjøpesentre: Myndighetenes utfordringer

Kjøpesentre: Myndighetenes utfordringer Kjøpesentre: Myndighetenes utfordringer Lokalisering, størrelse, innhold, transport, miljø, mm Jan Usterud Hanssen MD i Thon Hotell Arena 8. september 2009 10.09.2009 Side 1 Viktige diskusjoner behov for

Detaljer

Forord. Sluttbehandling i fylkestinget

Forord. Sluttbehandling i fylkestinget Forord Ved kongelig resolusjon av 8. januar 1999 ble det med hjemmel i plan- og bygningsloven fastsatt en rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler

Detaljer

Regional plan for senterstruktur og handel

Regional plan for senterstruktur og handel Regional plan for senterstruktur og handel Endret i tråd med fylkestingets vedtak 23.10.2012 sak 49/12 BAKGRUNN: Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre trådte i kraft 1. juli 2008. Bestemmelsen gjelder

Detaljer

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best

Detaljer

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14 Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Innhold 1 Innledning hensikt med planprogrammet og formål med høringen... 3 1.1

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland

Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Fylkestinget sluttet seg til planen 14.06.04 Planen er revidert i samsvar med fylkestingets vedtak og godkjent av Miljøverndepartementet 22.12.04

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser 30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE Erik Sveistrup, seniorrådgiver Miljøverndepartementet, Avd. for regional planlegging Regional samling, Trondheim 23.10.2008 RPB om kjøpesentre Intro / bakgrunn

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Arealplansjef : 200703756 : O: : 69-2563 : Arne Lea : Marco Zanussi Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 13.02.08 16/08

Detaljer

Regional plan for byer og tettsteder, Oppland fylkeskommune, februar 2016

Regional plan for byer og tettsteder, Oppland fylkeskommune, februar 2016 Høringsuttalelse Regional plan for byer og tettsteder, Oppland fylkeskommune, februar 2016 fra Byen vår Gjøvik Om Byen vår Gjøvik: Byen Vår Gjøvik er et interessefellesskap organisert som en næringsforening,

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsstatistikk Norge 212 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsbedriftene i Norge omsatte for 13, milliarder kroner ekskl. mva i 212. Dette er sju prosent mer enn året før. Veksten i netthandelen var i

Detaljer

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Vedlegg til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland utkast 27.10.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. REGIONALE SENTRE... 4 2.1 GRAN I

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2008/2816-3917/2009 / 511/132/L40 Saksframlegg Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING

Detaljer

JUSTERING AV REGIONAL PLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL - VEDTAKSBEHANDLING

JUSTERING AV REGIONAL PLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL - VEDTAKSBEHANDLING 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 17.09.2015 2009/6146-29376/2015 / 131/U60 Saksbehandler: Gunnar Ogwyn Lindaas Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 06.10.2015 Fylkestinget 20.10.2015 JUSTERING AV REGIONAL

Detaljer

Kommunesektorens organisasjon HVORDAN FUNGERER STATLIGE PLANRETNINGSLINJER SOM VERKTØY I AREALPOLITIKKEN. Sammendrag.

Kommunesektorens organisasjon HVORDAN FUNGERER STATLIGE PLANRETNINGSLINJER SOM VERKTØY I AREALPOLITIKKEN. Sammendrag. HVORDAN FUNGERER STATLIGE PLANRETNINGSLINJER SOM VERKTØY I AREALPOLITIKKEN Sammendrag Dato: 2016-04-27 HVORDAN FUNGERER STATLIGE PLANRETNINGSLINJER SOM VERKTØY I AREALPOLITIKKEN 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Aud Tennøy Tanja Loftsgarden Jan Usterud Hanssen Arvid Strand TØI rapport 1071/2010. Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer

Aud Tennøy Tanja Loftsgarden Jan Usterud Hanssen Arvid Strand TØI rapport 1071/2010. Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer Aud Tennøy Tanja Loftsgarden Jan Usterud Hanssen Arvid Strand TØI rapport 1071/2010 Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer TØI rapport 1071/2010 Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer

Detaljer

Butikkens samlede betydning for bygda

Butikkens samlede betydning for bygda Er det fortsatt behov for en statlig satsing på utkantbutikker? Utdrag fra rapporten "Merkur leker ikke butikk", Møreforskning (2014) Kommunal- og moderniseringdepartementets satsing på utkantbutikker

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

Utvalgssak. Vestby kommune - Plan, bygg, geodata PLM-11/15

Utvalgssak. Vestby kommune - Plan, bygg, geodata PLM-11/15 Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Thorstein Hymer Arkiv: // 0235 Arkivsaksnr.: 14/1027-17 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -11/15 16.03.2015 PLM-11/15

Detaljer

Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal

Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal Bakgrunn Årdal utvikling har bedt Balanza Gruppen AS utrede konsekvensene av Europris sin planlagte etablering i Hydroparken. Det skal etableres

Detaljer

JUSTERING AV REGIONAL PLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN

JUSTERING AV REGIONAL PLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.06.2015 2009/6146-19316/2015 / 131/U60 Saksbehandler: Gunnar Ogwyn Lindaas Saksnr. Utvalg Møtedato 15/85 Fylkesutvalget 23.06.2015 JUSTERING AV REGIONAL PLAN FOR SENTERSTRUKTUR

Detaljer

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og

Detaljer