HANDELEN I OSLO 2007

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HANDELEN I OSLO 2007"

Transkript

1 HANDELEN I OSLO 2007 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2008 HANDELEN I OSLO

2 F o r o r d Analysen Handelen i 2007 er utarbeidet av Handelshøyskolen BI BI Varehandel med Handelsstands Forening som oppdragsgiver. Rapporten viderefører arbeidet med tidligere gjennomførte analyser og er i formen bygget opp rundt samme lest. Som hoveddatakilde ved analysene er benyttet terminvis omsetningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå og spesielt utarbeidede statistikker for omsetningen i bydelene. Videre er det benyttet informasjoner fra Kjøpesenterregisteret for Norge utarbeidet av konsulentfirmaet F. Andhøy AS, data om kjøpesenterbransjen levert av Institutt for Bransjeanalyser AS samt data om varehandelen og dens utvikling fremskaffet av BI Varehandel. Selve arbeidet med analysen og rapporten er utført av undertegnede., 29. august 2008 BI Varehandel Per Gunnar Rasmussen spesialrådgiver HANDELEN I OSLO

3 I n n h o l d 0. Sammendrag 4 1. Hovedtall for handelen i Omsetningen og omsetningsutviklingen for butikkhandelen i og Akershus Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i perioden Nærmere analyse av omsetningsutviklingen for utvalgsvarer Dekningsgrader for butikkhandelen i og Akershus Omsetningen og omsetningsutviklingen for handelen med motorkjøretøytjenester Handelsbalansen for butikkhandelen i 16 2 Handelen i s bydeler og byområder Butikkhandelen i 2007 fordelt på bydeler og byområder Butikkomsetningen i 2007 fordelt på næringer Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i bydeler og byområder Omsetningsutviklingen for næringen Butikkhandel med bredt vareutvalg Omsetningsutviklingen for spesialforretninger innen mat/drikke og næringene apotek/kosmetikk/helse Omsetningsutviklingen for næringer innen utvalgsvarer/faghandel Omsetningen pr innbygger og dekningsgrader for bydelene og for byområdene i Kjøpesenterhandelen i Omsetningsutviklingen for kjøpesentrene i og tilgrensende regioner Markedsandelene for kjøpesenterhandelen i og regionene Kjøpesenterhandelen i s byområder Noen gjennomsnittstall for kjøpesentrene i 35 HANDELEN I OSLO

4 0. Sammendrag Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var omsetningen eksklusive merverdiavgift i butikkhandelen i ca 41,5 milliarder kroner i Dette var en økning på 7,7 % sammenlignet med Tilsvarende vekst for Norge var 8,3 %. Gjennomsnittlig omsetning pr innbygger i s butikker var kroner ekskl mva. Dette var 13,2 % høyere enn landsgjennomsnittet. Butikkhandelen i Akershus hadde en vekst på 8,0 % i Gjennom alle år etter 2000, med unntak for 2005, har butikkhandelen i Akershus hatt en sterkere vekst enn handelen i. Den samlede vekst for perioden var for 39,1 %, for Akershus 54,9 % og for Norge 47,0 %. I de fire siste årene har -handelen langt på vei hatt en tilsvarende utvikling som den for handelen i Akershus og for Norge. Næringsgruppen som omfatter flertallet av de butikker som selger utvalgsvarer omtales gjerne som faghandel. Også for faghandelen har Akershus hatt en sterkere omsetningsvekst enn -handelen markerer imidlertid et tidsskille med god fremgang også for -handelen. Næringsgruppen klær og sko som er spesielt viktig i arbeidet med å skape konkurransekraft for kjøpesentre og sentrumsområder, hadde også en langt sterkere vekst i Akershus enn i i perioden I de senere år har omsetningsutviklingen vært gunstig for butikkene i, de to siste år med en høyere vekst enn butikkene i Akershus. Samme mønster viser seg også ved en analyse av omsetningsutviklingen for plasskrevende varer (møbler, elektrovarer og byggevarer) og for samlegruppen spesialvarer som omfatter fagbutikker som hovedsakelig har sitt utspring i håndverk og som gjerne er lokalisert i kjøpesentre og/eller sentrumsområder. Dekningsgraden for butikkhandelen viser omsetningen pr innbygger i prosent av gjennomsnittet for Norge. For butikkhandelen i var den i ,2 % og for Akershus 99,4 %. Dekningsgraden for viser en betydelig nedgang fra nivået i 2000, men etter 2003 viser det seg at handelen har hatt en tilfredsstillende vekst også når det tas hensyn til en sterk økning i innbyggertallet. For Akershus har dekningsgraden vist kun mindre variasjoner i perioden og Akershus hadde samlet 39,7 % av omsetningen i Norge av motorkjøretøytjenester sammenlignet med 24,2 % av butikkhandelen. Omsetningen i Akershus er større enn i. De årlige endringer i omsetningen viser store svingninger, først og fremst på grunn av endringer i omsetningen av biler. I 2006 og 2007 har omsetningsveksten vært langt større i enn i Akershus. Analysen av handelen i s bydeler og byområder for 2007 viser at omsetningen fortsatt er størst for butikker lokalisert i Sentrum med 23,4 % av den samlede HANDELEN I OSLO

5 butikkomsetning i. Sentrums andel av omsetningen har vært noenlunde uendret i de senere år. Omsetningsandelen for handelen i Indre by utenom sentrum har gått noe ned, mens andelen for handelen i bydelene i vest og nord har øket. Endringene i handelens omsetning mellom byområdene er imidlertid relativt små i perioden 2003 til Analysen bekrefter at handelen med dagligvarer langt på vei skjer i tilknytning til bosted. For utvalgsvarer er omsetningsmønsteret annerledes. Butikkene lokalisert i Indre by, dvs Sentrum og tilgrensende bydeler sto i 2007 for 79,2 % av omsetningen av klær og sko. Sentrum og indre by hadde også de klart største omsetningsandeler for handel med bøker og i spesialbutikker samlet i næringsgruppen Butikkhandel ellers. Ytre by og da i særlig grad butikkene i bydelene i Groruddalen representerer tyngdepunktet for omsetningen av plasskrevende varer som møbler, byggevarer og elektrovarer. I tillegg til handelen i Sentrum er det størst omsetning for handelen i bydelene Alna, Frogner og Ullern. Bydelene med minst handel er Søndre Nordstrand og Grorud. Omsetningsutviklingen i 2007 for butikkhandelen i bydelene viser imidlertid store forskjeller. Alle bydeler øket imidlertid omsetningen. Sterkest omsetningsvekst i prosent hadde bydelene Grünerløkka, Vestre Aker og Gamle, mens det var bydelene Ullern, Sagene og St. Hanshaugen som hadde den svakeste omsetningsutvikling. For Bredt vareutvalg som hovedsakelig er dagligvarebutikker, var det også store forskjeller fra bydel til bydel. Alna, Grünerløkka, Nordre Aker og Vestre Aker hadde over 10 % omsetningsøkning, mens veksten var svak i bydelene Ullern og St. Hanshaugen. Omsetningsutviklingen har også vært svak for dagligvarebutikkene i sentrum, noe som fremkommer når næringsgruppen korrigeres for omsetningen gjennom sportsbutikker. For spesialbutikker innen mat/drikke og for apotek/helse var variasjonene store mellom bydelene. Nye etableringer og nedlegginger av utsalg for Vinmonopolet og apotek gir her store utslag i omsetningen. Butikkhandel med utvalgsvarer eller faghandelen hadde størst prosentvis vekst i bydelene Grünerløkka, Bjerke og Gamle. Vareområdet klær og sko hadde 9,8 % økning i. SSB s prisindeks for klær og sko viser en prisnedgang på 5 %, noe som forteller om en meget sterk volumvekst for dette vareområdet. Bydel Frogner hadde en økning på 12,3 % for butikker med salg av klær og sko, mens Sentrum øket omsetningen med 10,3 %.. Samlet har butikkene i Sentrum og i bydel Frogner ca 80 % av omsetningen av klær og sko i. Bydel Frogner hadde også sterk vekst for omsetningen gjennom spesialbutikker. Møbler og interiørvarer øket omsetningen med 11,6 % i 2007,det doble av veksten året før. Her var det sterkest prosentvekst i Indre by med Sentrum, Frogner og Gamle og bydel Ullern i byområdet nord/vest. For omsetning av HANDELEN I OSLO

6 elektrovarer var det butikkene i Indre by eksklusive sentrum og i nord/vest som hadde gunstigst omsetningsutvikling i Omsetningen av byggevarer viste svake veksttall i. Også her var det butikkene i Indre by eksklusive sentrum og området nord/vest som hadde den gunstigste omsetningsutvikling. Gjennom en beregning av omsetning pr innbygger og dekningsgrader, vises i hvilken grad omsetningen gjennom butikker etablert i de enkelte bydeler og byområder samsvarer med innbyggernes beregnede forbruk. Tallene for Sentrum blir naturlig nok noe kunstige ettersom det er svært få registrerte bosatte i sentrum. Samlet sett for indre by, dvs sentrumsområdet og bydelene rundt, var dekningsgraden i ,4 %, dvs det ble omsatt 60,4 % mer i butikkene i området enn det innbyggertallet tilsier. Tilsvarende dekningsgrad for ytre by var 68,7 %, noe som indikerer en handelslekkasje fra området på 31,3 %. Utviklingen fra 2003 viser en forskyvning i dekningsgraden i favør av ytre by. For området syd forteller dekningsgraden på 46,2 % at over halvparten av det beregnede forbruk til innbyggerne i området dekkes inn ved kjøp i butikker utenfor området. Indre by ekskl sentrum har hatt nedgang i dekningsgraden fra 2003, mens nord/vest og Groruddalen er de områder som kan vise til gunstigst utvikling. Av bydelene i indre by er det Frogner som hadde høyest dekningsgrad i 2007 med 140,0 % mens det er bydel St. Hanshaugen som har størst handelslekkasje. Bydel Ullern har størst dekningsgrad i byområdet nord/vest med 132,6 %. For bydelene Vestre Aker og Nordre Aker viser beregningene en betydelig handelslekkasje, men klar en bedring for Bydel Alna dominerer handelen i Groruddalen med en dekningsgrad på 167,7 %. For de andre bydelene i byområdet er det en betydelig handelslekkasje. I byområdet syd var det stor handelslekkasje fra alle bydelene. Bydel Østensjø hadde her den gunstigste dekningsgrad med 65,1 % i Analysen av kjøpesenterhandelen viser at hadde 48 kjøpesentre ved utgangen av Disse omsatte for 17,8 milliarder kroner. Sentrenes andel av butikkhandelen i var 42,1 %. Kjøpesentrene hadde i 2007 en vekst i omsetningen på 9,1 %. Gjennomsnitt for Norge var 7,7 %. Kjøpesentrene i hadde en gunstig omsetningsutvikling sammenlignet med kjøpesentrene i de omkringliggende regioner. Kjøpesentrene hadde i 2007 en andel av handelen i byområdene mellom 46 og 57 %. Unntaket er her for indre by med kun 22,0 %. Den sterkeste vekst for kjøpesenterhandelen var for kjøpesentrene i området nord/vest og i Sentrum. Målt pr innbygger var handelen i s kjøpesentre i 2007 kr eksklusive merverdiavgift. Dette var 31,5 % over landsnormen. Kjøpesentrene hadde videre en arealeffektivitet som var 41 % over bransjenormen. HANDELEN I OSLO

7 1. Hovedtall for handelen i Analysene presentert i denne rapport bygger hovedsakelig på tall fra Statistisk sentralbyrås terminvise omsetningsstatistikk for detaljhandelen. Butikkhandel som omtalt i denne delen av analysen, omfatter tradisjonell detaljhandel (Nacegruppene ), handel med brukte varer (Nace 52.5) og reparasjon av husholdningsvarer (Nace 52.7). Alle omsetningsstørrelser i analysen er vist eksklusive merverdiavgift. 1.1 Omsetningen og omsetningsutviklingen for butikkhandelen i og Akershus Butikkhandelen i var i 2007 ca 41,5 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift. Dette var en økning på 7,7 % sammenlignet med Tilsvarende vekst for Norge var 8,3 %. Gjennomsnittlig omsetning pr innbygger var i kr Beregningen er basert på gjennomsnittlig innbyggertall i Omsetningen i s butikker var 13,2 % høyere enn gjennomsnittet for landet. og Akershus kan for mange bransjer/vareområder ses på som ett markedsområde. Vi har derfor valgt å sammenligne utviklingen for butikkhandelen i med utviklingen i Akershus. Figur 1 viser den årlige omsetningen i butikkhandelen i perioden Butikkomsetningen i og Akershus (mill kr) Akershus Figur 1 Butikkomsetningen i og Akershus var samlet 75,25 milliarder kroner i Dette utgjorde 24,2 % av butikkomsetningen i Norge. Det gjennomsnittlige antall innbyggere i 2007 var i og i Akershus Samlet var dette HANDELEN I OSLO

8 markedsområdets andel av landets innbyggere 22,7 %. Butikkomsetning målt i forhold til antall innbyggere var i ,6 % høyere i dette markedsområde enn gjennomsnittet for Norge. Figur 2 viser omsetningen i og Akershus i 2007 for hovednæringsgruppene i Nace-inndelingen Gruppen benevnes i statistikken Butikkhandel med bredt vareutvalg. Dette omfatter i hovedsak omsetningen gjennom dagligvarebutikker, men i denne gruppe inngår også flertallet av sportsbutikker Gruppen er benevnt Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger. Her finner vi omsetningen gjennom kjøttforretninger, bakeriutsalg, frukt- og grønnsakbutikker og ikke minst utsalgssteder for drikkevarer, herunder Vinmonopolets salgssteder Gruppen er benevnt Butikkhandel med apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler I statistikken kalles denne gruppen for Butikkhandel med andre nye varer. En litt mer dekkende betegnelse for gruppen er utvalgsvarer og/eller faghandel selv om enkelte butikker i de andre gruppene også kan sies å falle inn under de samme begreper. Omsetningstallene for de øvrige grupper som omfattes av butikkhandel og som er fremstilt i figur 1, er 52.5 Butikkhandel med brukte varer og 52.7 Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk. Omsetningen for disse grupper er imidlertid beskjedent sammenlignet med gruppene og er derfor utelatt i figur Omsetningen i 2007 fordelt på næringsgrupper (mill kr) Akershus Figur 2 HANDELEN I OSLO

9 Gjennomsnittlig omsetning i kroner eksklusive merverdiavgift målt i forhold til innbyggertallet i og Akershus, var følgende for de næringsgrupper som er vist i figur 2: Akershus Norge - Dagligvarehandel (52.1) Spesialforretninger mat/drikke (52.2) Helse/velvære (52.3) Utvalgsvarer/faghandelsvarer (52.4) Den høye gjennomsnittsomsetning i Akershus gjennom spesialforretningene innen mat/drikke og helse/velvære kan til en viss grad knyttes til den betydelige omsetning av drikkevarer og kosmetikk ved hovedflyplassen på Gardermoen. Omsetning av utvalgsvarer i 2007 (mill kr) Akershus 0 Klær/sko Møbler/interiør Elektrohandel Byggevarer Bok/papir "Ellers" Figur 3 Figur 3 viser fordelingen av butikkomsetningen i 2007 i næringsgruppe Undergruppen Butikkhandel ellers er en samlegruppe for butikker med utspring i håndverksfaget (gullsmeder, urmakere, optikere, fotografer) og butikker som ikke inngår naturlig i andre næringsgrupper som f eks blomsterutsalg og hagesentre, butikker med salg av leker og fritidsvarer, butikker for data og kontorutstyr m v. -handelen har det største omsetningsvolum for butikker med hovedvekt på omsetning av utvalgsvarer, men her med et unntak for elektrohandel og byggevarer. Dette gjelder også når omsetningen måles i forhold til innbyggertallet. Beregningene av dekningsgrader som er fremstilt i avsnittet om handelsbalansen vil illustrere styrkeforholdet mellom de ulike næringer innen handelen i og i Akershus. HANDELEN I OSLO

10 1.2 Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i perioden Årlig omsetningsendring for butikkhandelen i perioden (%) ,3 7,4 8,0 7,2 7,7 6,1 6,2 4,9 4,0 4,4 4, Akershus Norge Figur 4 Figur 4 viser den årlige prosentvise omsetningsendring for butikkhandelen i perioden 2000 til var et år med meget sterk omsetningsvekst for detaljhandelen. -handelen hadde den sterkeste tilvekst etter årtusenskifter, men noe lavere veksttakt enn den for handelen i Akershus og gjennomsnittet for Norge. Samlet sett over analyseperioden har handelen i Akershus hatt størst vekst i omsetningen. Den har vært større enn -handelen i alle år unntatt i 2005 og også større enn gjennomsnittet for Norge med unntak av 2005 og Samlet sett over perioden har butikkhandelen hatt følgende vekst: 39,1 % Akershus 54,9 % Norge 47,0 % ,8 Prosentvis endring av omsetningen for bredt vareutvalg (dagligvarer) 6,5 7,3 6,8 6, ,2 5,5 4,1 3,7 4,5 4,3 3,6 Akershus Norge Figur 5 HANDELEN I OSLO

11 Næringsgruppen Butikkhandel med bredt vareutvalg som hovedsakelig omfatter dagligvarebutikker kan vise til en solid vekst i de senere år. Noe av forklaringen ligger i at butikkene har utvidet sitt vareutvalg og endringer i kundenes kjøpsmønster mot redusert kjøp av lavprisprodukter. Videre inngår de fleste sportsbutikker i gruppen, butikker som har til fulle dratt nytte av god kjøpekraft hos kundene. Som vist i figur 5 har Akershus hatt den sterkeste veksttakt i første del av analyseperioden. Fra og med 2004 kan imidlertid -handelen vise til gunstige veksttall for butikkene i denne gruppen. Som vi skal se i analyse av handelen i s bydeler, har butikkene innen undergruppen hvor flertallet av sportsbutikker er plassert, hatt en solid omsetningsutvikling i de senere år. Prosentvis omsetningsendring - nye varer (utvalgsvarer) ,8 3,6 5,8 2,6 11, ,9 6,5 4,1 10,3 8,6 8,5 Akershus Norge Figur 6 De største forskjeller i omsetningsutviklingen for butikkhandelen finner vi imidlertid innen Nace-gruppen Butikkhandelen med andre nye varer, en næringsgruppe som vi også har valgt å omtale som utvalgsvarer. Næringsgruppen omfatter mange ulike bransjer og omsetningsformer og som følge av det også en varierende utvikling for butikkene. Som vist i figur 6, forteller tallene for Norge om solide årlige veksttall for næringsgruppen. Med unntak av i 2005 kan handelen i denne gruppen i Akershus vise til gode årlige veksttall. -handelen hadde en svak utvikling i første delen av analyseperioden, men fra og med 2004 har handelen i denne gruppen kunnet registrere god framgang. De årlige svingninger i omsetningsutviklingen for utvalgsvarer ser ut til å ha en klar sammenheng med etablering og videre utbygging av store kjøpesentre og storbutikker for plasskrevende varer i og i omegnskommunene. HANDELEN I OSLO

12 1.2 Nærmere analyse av omsetningsutviklingen for utvalgsvarer 14,0 Årlig omsetningsendring i prosent for klær og sko 12,0 10,0 10,9 9,3 11,5 8,0 8,0 6,0 4,0 4,3 3,3 4,0 Akershus Norge 2,0 0,0 2,6 1,5 1, Figur 7 For undergrupper innen utvalgsvarer som kan betegnes bransjeområder, er det store forskjeller i den prosentvise omsetningsutvikling. Butikkhandel med klær og sko er sentrale bransjer i arbeidet med å skape konkurransekraft for kjøpesentre og sentrumsområder. I figur 7 er vist den prosentvise årlige endring av omsetningen i disse næringer for årene 2000 til Dette vareområdet har hatt en svært sterk omsetningsutvikling i de senere. Samtidig har prisene på klær og sko ifølge SSB falt med 32,3 % i analyseperioden. I årene etter århundreskiftet tapte -handelen betydelig konkurransekraft vis-a-vis handelen i omegnskommunene. Som figuren viser, har imidlertid handelen hatt en meget sterk og den gunstigste omsetningsutvikling i de siste to år av analyseperioden. Årlig omsetningsendring i prosent for plasskrevende varer 12,0 10,0 8,0 10,0 9,1 7,2 7,2 10,5 8,9 9,2 11,4 8,6 8,4 6,0 4,0 Akershus 2,0 2,5 2,9 Norge 0,0-2, Figur 8 HANDELEN I OSLO

13 Figur 8 viser den årlige omsetningsutviklingen i perioden for plasskrevende varer. Denne gruppe omfatter butikkhandel med møbler og interiørvarer (Nace-gruppene og 52.44), elektrovarer (52.5) og byggevarer (52.6). Veksten på landsbasis har vært betydelig gjennom hele perioden og da spesielt etter For og Akershus har det vært langt større årlige svingninger i vekttakten. Perioden under ett kan handelen i Akershus vise til en sterkere vekst enn -handelen. Etableringen av nye storbutikker eller stormarkeder kan langt på vei forklare denne utviklingen i omsetningsmønsteret. Årlig omsetningsendring i prosent for spesialvarer 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0 6,3 1,4-1, ,7 7,8 15,4 10,2 6,2 4,8 9,3 9,0 6,9 Akershus Norge Figur 9 Figur 9 viser omsetningsutviklingen for spesialvarer (Nace 52.48) i perioden Også på dette området tapte handelen i betydelig konkurransekraft i forholdt til Akershus fram til I de senere år er noe av det tapte vunnet tilbake. Disse store svingninger må til en viss grad ses i sammenheng med utviklingen av kjøpesenterhandelen i og i nabokommunene. 1.4 Dekningsgrader for butikkhandelen i og Akershus Dekningsgradene er her definert som omsetningen pr innbygger i det aktuelle område beregnet i prosent av gjennomsnittet for Norge. En dekningsgrad på 95 forteller da at omsetningen i dette området er 5 % lavere enn det som er en beregnet omsetning til innbyggerne i området ut fra gjennomsnittshandelen for Norge. Vi omtaler gjerne dette som en handelslekkasje på 5 %. Figur 10 forteller at i 2007 var handelen i 13,2 % høyere enn landsgjennomsnittet. Årsaken til dette kan være mange, f eks kan det være at innbyggerne i har et høyere forbruk enn landsnormen, at det er en betydelig handel til turister, bredden i butikktilbudet, at mange som er bosatte i omegnkommunene handler i byen osv. HANDELEN I OSLO

14 Dekningsgrader for butikkhandelen (gjennomsnitt for Norge = 100) 130,0 120,0 124,5 121,8 120,2 117,0 116,7 116,8 114,9 113,2 110,0 100,0 98,4 99,4 99,7 99,5 100,4 99,7 100,3 99,4 90,0 80,0 Akershus 70,0 60,0 50, Figur 10 Dekningsgraden for butikkhandelen i viser nedgang i perioden, men det ser ut til at den har stabilisert seg noe i de senere år. For Akershus har nivået på dekningsgraden vært svært stabil rundt landsgjennomsnittet i analyseperioden. Dekningsgrader for næringsgrupper 2007 (100 % = landsgjennomsnitt) ,6 147, ,5 120, ,2 90,0 105,4 98,8 Akershus Dagligvarer Spesialforr. Mat/drikke Apotek og helse Utvalgsvarer Figur 11 Figur 11 viser en sammenligning av dekningsgradene i og Akershus i 2007 for hovednæringsgruppene. kan vise til høyest dekningsgrad for dagligvarer, her definert som Nace-gruppe 52.1 og for Utvalgsvarer (52.4). Den sterke posisjonen for butikkhandelen i Akershus innen området Spesialforretninger mat/drikke og Apotek og helse er tidligere forklart med omsetningen på landets hovedflyplass. I kapitel 1.6 vil det bli vist og gitt enkelte kommentarer til utviklingen i dekningsgradene for næringer og næringsundergrupper. HANDELEN I OSLO

15 1.5 Omsetningen og omsetningsutviklingen for handelen med motorkjøretøytjenester Motorkjøretøytjenester er omsetning gjennom bedrifter som er gruppert i Nace 50 i Statistisk sentralbyrås statistikker. Denne gruppe omfatter salg av biler og motorsykler, salg av deler og utstyr til motorkjøretøyer, reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer og salg av drivstoff og varer gjennom bensinstasjoner. og Akershus har 39,7 % av landets omsetning av motorkjøretøyer, mens tilsvarende tall for butikkhandelen er 24,2 %. Omsetning av motorkjøretøytjenester 2007 (mill kr) Akershus 0 Motorkjøretøyer Vedlikehold/deler Bensinstasjoner Figur 12 Som vist i figur 12 er det større omsetning av motorkjøretøytjenester i Akershus enn i. I Statistikken inngår også agentur- og engroshandel med motorkjøretøyer og deler og utstyr til motorkjøretøyer. 15,0 10,0 Prosentvis endring av omsetningen av "motorkjøretøytjenester" 12,8 12,3 11,9 12,8 10,3 5,0 5,3 6,7 0,0-5,0 3,5 2, ,9 Akershus Norge -10,0-10,1-15,0 Figur 13 HANDELEN I OSLO

16 Figur 13 viser omsetningsendring i prosent for motorkjøretøytjenester i perioden Omsetningsmønsteret er langt på vei likt, men med noe større prosentutslag for handelen i Akershus. Dette har sammenheng med den store andel som omsetningen av biler har i fylket. Det er denne gruppe som hovedsakelig bestemmer svingningene i omsetningen fra år til år. 1.6 Handelsbalansen for butikkhandelen i I likhet med i tidligere rapporter vi har utarbeidet om utviklingen for handelen, presenterer vi her tabeller som viser styrkeforholdet mellom handelen i og Akershus. Fremstillingen bygger på beregninger av dekningsgrader hvor prosentgrunnlaget (100 %) er den gjennomsnittlige handel av innbygger i og Akershus. Som innbyggertall er benyttet gjennomsnittet av innbyggere ved begynnelsen og slutten av det enkelte år. En dekningsgrad på 110 for en næringsgruppe i, betyr at detaljhandelen innen denne gruppen har 10 % større omsetning enn det innbyggertallet i tilsier. Tilsvarende dekningsgrad vil da være 90 for Akershus, dvs. butikkene i fylket har 10 % lavere omsetning enn det beregnede forbruk til fylkets innbyggere. Tabell 1 viser dekningsgraden for hovedgrupper av næringer for handelen i, mens tabell 2 viser dekningsgraden for undergrupper av næringer innen detaljhandelen. Tabell 1: Dekningsgrader for handelen hovednæringer Næringsområde Handel med motorkjøretøyer 88,1 87,3 87,6 86,6 88,1 97,2 92,5 85, Vedlikehold og reparasjon 99,8 95,2 88,5 98,9 98,5 99,7 98,0 101, Deler og utstyr 91,4 96,9 102,6 92,7 89,0 88,6 90,5 77, Handel med motorsykler 140,7 178,8 177,8 167,0 160,3 41,3 32,5 28, Handel med drivstoff 106,7 87,1 93,1 84,1 80,1 77,9 76,2 74,2 50 Sum motorkjøretøytjenester 92,5 89,9 91,2 88,5 88,5 92,8 89,3 83, Bredt vareutvalg 106,4 106,0 105,7 104,8 105,0 105,6 105,5 105, Spesialforr. mat/drikke 117,5 116,5 116,2 115,9 116,6 105,9 97,9 96, Apotek, sykepleie, kosmetikk 110,5 110,9 107,2 107,7 108,8 95,6 95,3 91, Nye varer 114,9 112,1 110,7 108,9 108,1 110,8 110,8 110, Brukte varer 182,6 174,3 164,4 171,0 167,3 180,2 178,6 172, Reparasjoner 127,9 139,3 152,9 154,2 153,4 146,4 144,4 150,1 Sum butikkhandel 111,7 110,1 109,3 108,1 107,9 107,9 107,1 106, Detaljhandel utenom butikk 108,1 101,4 95,9 97,2 79,1 84,7 86,5 87,2 52 Sum detaljhandel 111,5 109,7 108,7 107,5 106,6 106,8 106,1 105,5 I 2007 var det en markant nedgang med 6 prosentpoeng i dekningsgraden for motorkjøretøytjenester. Handel med motorkjøretøyer og for Handel med HANDELEN I OSLO

17 deler og utstyr var de næringsgrupper hvor det var sterkest nedgang i omsetningen for salgsstedene i sammenlignet med de lokalisert i Akershus. For detaljhandelen er det kun mindre endringer i dekningsgradene for dagligvarehandelen (bredt vareutvalg) og samlet for utvalgsvarer (nye varer). Dekningsgradene for spesialforretninger innen mat og drikke og for helseprodukter faller fortsatt for butikkene i. Den sterke omsetningsvekst ved tax-free salget på Gardermoen bidrar i stor grad til disse endringer. Tabell 2 viser en beregning av dekningsgraden for undergrupper av næringen Butikkhandel med andre nye varer (52.4) og en beregning for samlegruppen Butikkhandel ellers (52.48) Tabell 2: Dekningsgrader for butikkhandelen i - undergrupper av næringer Næringsområde Tekstiler og utstyr 101,8 102,2 100,8 104,2 105,5 101,3 103,6 106, Klær 117,5 116,5 125,9 124,0 123,9 121,9 122,6 124, Sko og lærvarer 123,2 123,5 123,8 121,1 119,8 121,4 121,1 120, Møbler, belysning, kjøkken 105,6 106,2 103,5 103,3 103,4 107,6 106,8 108, Radio/TV, musikk 94,3 93,3 92,9 97,9 95,6 98,0 97,2 95, Jern, farge, byggevarer 101,7 97,2 94,1 91,6 91,2 100,0 99,5 89, Bøker, papir, aviser/blader 145,8 136,8 138,5 137,8 137,2 136,0 137,1 134, Butikkhandel ellers 119,0 114,5 111,9 105,8 103,8 108,4 109,8 108, Ur, foto, optikk 123,5 112,5 113,4 116,3 119,2 121,5 123,3 121, Gull- og sølvvarer 126,3 123,3 121,3 117,7 116,8 114,9 118,6 119, Fritid, spill og leker 95,3 95,8 109,7 97,9 75,6 86,9 83,9 84, Blomster og planter 95,3 95,8 87,1 86,1 80,4 78,4 81,8 83, Data, kontormask., telekom 144,8 146,6 140,0 122,6 136,3 146,5 149,2 143, Tapeter og gulvbelegg 104,7 101,7 104,3 96,6 79,2 78,3 77,9 80, Tepper 143,4 157,6 162,4 143,5 191,8 191,6 191,6 192, Annet 126,4 121,0 116,0 107,7 115,0 120,8 124,0 118,9 Beregningene viser relativt små endringer av dekningsgradene i handelen har styrket dekningsgraden for butikker med omsetning av klær, boligtekstiler og møbler. For byggevarer viser beregningene at konkurransekraften er blitt ytterligere svekket i har fortsatt en meget sterk posisjon innen området salg av bøker og papirvarer, selv om det er en litt negativ trend for dekningsgraden på dette området. Dekningsgraden for Butikkhandel ellers har stabilisert seg i de senere år etter å ha hatt en betydelig nedgang i årene 2003 og I særlig grad gjelder dette for spesialbutikker som primært lokaliserer sin virksomhet i kjøpesentre. HANDELEN I OSLO

18 2. Handelen i s bydeler og byområder Med utgangspunkt i omsetningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå er det i likhet med i tidligere år gjennomført analyser som viser omfanget av butikkhandelen i bydelene og i byområder, omsetningsutviklingen i de senere år og beregninger som kan avdekke styrke og svakheter innen butikkhandelen. Ettersom enkelte av handelsbedriftene i ikke er henført til bydeler, vil det kunne forekomme noen mindre avvik mellom tallene i bydelsrapportene og totaltallene for. I bydelsstatistikken er butikkhandel definert med bedrifter som inngår i Nacekodene Dette er det som gjerne kalles tradisjonell butikkhandel. Butikkhandel med brukte varer og reparasjonsvirksomhet er ikke med i denne delen av analysen. Disse virksomheter representerer imidlertid kun beskjedene omsetningsstørrelser i de fleste bydeler. 2.1 Butikkhandelen i 2007 fordelt på bydeler og byområder Tabell 3: Butikkhandelen (mill kr) i s bydeler og byområder 2007 nr Bydel 52.2 og Butikkhandel 1 Gamle Grünerløkka Sagene St Hanshaugen Frogner Sum område Ullern Vestre Aker Nordre Aker Sum område Bjerke Grorud Stovner Alna Sum område Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Sum område Sentrum Marka 6 6 Ikke fordelt Indre by Ytre by Sum HANDELEN I OSLO

19 52.1 er hovedsakelig omsetning gjennom dagligvarebutikker og kiosker, men de fleste sportsbutikker faller også inn under samme gruppe er spesialbutikker med salg av mat og drikke, herunder Vinmonopolets omsetning 52.3 er omsetning gjennom apotek, kosmetikk og sykepleieartikler 52.4 er utvalgsvarer eller omsetning gjennom hovedtyngden av faghandelsbutikker Sentrum har fortsatt størst andel av butikkomsetningen i. Av bydelene er det Alna og Frogner som skiller seg ut med store omsetningstall, spesielt innen utvalgsvarer. Bydel Ullern har også en betydelig butikkomsetning og med en stor andel utvalgsvarer. Kjøpesenteret CC Vest bidrar her sterkt til bydelenes omsetning. Omsetningsandeler for byområder i 2003 og 2007 (andeler i prosent av butikkhandelen) 35,0 32,5 31,4 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 23,7 23,4 13,7 12,1 20,9 21,1 10,7 10, ,0 0,0 Sentrum Indre by Nord/vest Groruddalen syd Figur 14 Figur 14 viser den prosentvise fordelingen av omsetningen i 2003 og 2007 for byområder i. Det er kun mindre forskyvninger i handelen i perioden. Byområdet nord/vest som omfatter Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker har størst økning av omsetningsandelen. Sentrum og Indre by har mindre nedgang i omsetningsandelene, mens Groruddalen har opprettholdt sin posisjon, først og fremst på grunn av sterk vekst i bydel Alna. 2.2 Butikkomsetningen 2007 fordelt på næringer Figur 15 viser butikkomsetningen i 2007 fordelt på byområder. 11,5 % av omsetningen innen Nace-gruppe 52.1 fant sted i butikker lokalisert i Sentrum og 35,4 % i bydelene som omgir Sentrum. Omsetning gjennom dagligvarebutikker og kiosker står for ca 84 % av gruppens omsetning i. Den øvrige omsetning i gruppen er hovedsakelig knyttet til salg gjennom sportsbutikker. For Sentrum er andelen for dagligvarer og kioskhandel i underkant av 66 %. HANDELEN I OSLO

20 Butikkomsetningen i byområdene i 2007 (mill kr) Sentrum Indre by ekskl sentrum vest/nord Groruddalen syd Figur 15 Spesialvarer innen mat og drikke og apotek/helse er tradisjonelt solgt gjennom butikker lokalisert i sentrumsområder. I dag skjer imidlertid en økende andel av omsetningen utenfor sentrumsområder, først og fremst som følge av etableringer av salgssteder i de større kjøpesentre i bydelene. Fordelingen av øvrig butikkomsetning som vi benevner utvalgsvarer, er fremstilt gjennom figur Omsetningen av utvalgsvarer i byområdene 2007 (mill kr) Sentrum Indre by ekskl sentrum vest/nord Groruddalen syd 0 Klær og sko Møbler og interiør Elektro Byggevarer Bok og papir Ellers Figur 16 Nærmere en tredel av omsetningen innen faghandel/utvalgsvarer fant sted i sentrum. Indre by hadde samlet sett 60,5 % av omsetningen. Sentrum er det dominerende sted for omsetning av klær/sko og lærvarer med 51,4 % av den samlede omsetning i. Hele 79,2 % av omsetningen fant sted i butikker lokalisert i indre by. Denne andelen øket sterkt i Omsetningsandelen for salg av bøker var også svært høy med 44,5 % for Sentrum og hele 79,2 % for indre by. Denne omsetningsandelen gikk betydelig ned i Sentrum har videre HANDELEN I OSLO

21 42,1 % og en økende andel av omsetningen innen samlegruppen Butikkhandel ellers. For enkelte av bransjene som inngår i denne gruppen, har butikker lokalisert i Sentrum en helt dominerende posisjon i med hensyn til omsetning. Butikker lokalisert i bydeler i indre by utenfor Sentrum hadde i % av s omsetning av byggevarer. Andelen falt meget sterkt sammenlignet med året før. Tilsvarende økning av områdets omsetningsandel innen for elektrovarer tyder på at det her er foretatt endringer i SSB s klassifisering av bedrifter. Groruddalen og da i første rekke bydel Alna dominerer sterkt omsetningen av møbler og interiørprodukter med en andel av omsetningen i på 49,7 %. I dette byområdet er det også høye omsetningsandeler for byggevarer (32,6 %) og elektrovarer (27 %). Byområdet Syd har for alle bransjeområder svært beskjedne andeler av s omsetning av utvalgsvarer. 2.3 Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i bydeler og byområder Tabell 4: Omsetningsutviklingen i 2007 for bydeler og byområder (%) nr Bydel 52.2 og Butikkhandel 1 Gamle 9,9 20,8 15,4 12,6 2 Grünerløkka 11,2 11,4 29,2 16,3 3 Sagene 5,1 1,4 0,5 2,8 4 St Hanshaugen 3,0 13,2 0,1 3,8 5 Frogner 3,9 9,2 11,8 8,7 Sum område 1 6,9 9,4 11,2 9,0 6 Ullern 1,6-3,8 4,9 2,7 7 Vestre Aker 10,1 52,8 13,1 15,0 8 Nordre Aker 10,2 9,8 9,2 9,7 Sum område 2 7,0 10,2 6,9 7,3 9 Bjerke 4,2 1,6 17,1 7,6 10 Grorud 7,1 8,4 13,8 9,6 11 Stovner 5,3 8,7 8,6 7,2 12 Alna 12,4 4,3 5,3 6,9 Sum område 3 9,3 5,2 6,8 7,3 13 Østensjø 5,1 2,5 8,8 5,8 14 Nordstrand 9,0 2 9,0 8,4 15 Søndre Nordstrand 6,6 3,1 7,1 6,0 Sum område 4 6,8 2,5 8,6 6,6 Sentrum 5,8 3,7 8,0 6,9 Marka -8,3-15,6 Ikke fordelt Indre by 6,6 6,8 9,5 8,1 Ytre by 7,8 6,1 7,1 7,1 Sum 7,3 6,5 8,6 7,7 HANDELEN I OSLO

22 Tallene i tabell 4 viser store variasjoner for omsetningsutviklingen i 2007 mellom bydeler og byområder. Alle bydelene hadde vekst i den samlede butikkomsetning i Handelen i bydelene Grünerløkka, Vestre Aker og Gamle hadde tosifret prosentvekst. Året før var det nærmest nullvekst for handelen i disse bydeler. Svakest vekst hadde bydelene Sagene, Ullern og St. Hanshaugen. For utvalgsvarer var det spesielt god omsetningsutvikling for handelen i bydelene Grünerløkka, Bjerke, Gamle, Vestre Aker, Grorud og Frogner. Også på dette området var utviklingen svak i bydelene Sagene og St. Hanshaugen Prosentvis omsetningsendring for butikkhandelen i s byområder ,0 7,1 6,9 Sentrum Indre by ekskl sentrum Ytre by Figur 17 Figur 17 viser den prosentvise endring av butikkhandelen i byområdene i perioden 2000 til I 2007 var det kun mindre forskjeller i veksttakten mellom byområdene. Ytre by kan vise til god vekst gjennom hele perioden. Indre by eksklusive Sentrum kan også vis til jevne gode veksttall i analyseperioden. Butikkhandelen i Sentrum hadde en omsetningsutvikling som var svakere enn de øvrige deler av i første del av perioden, men har hatt god vekst i de siste 4 år Omsetningsutviklingen for næringen Butikkhandel med bredt vareutvalg I figur 18 er vist årlig prosentendring for bedrifter i næringsgruppen Butikkhandel med bredt vareutvalg. Hovedtyngden av bedriftene i gruppen er dagligvarebutikker, men gruppen omfatter også flertallet av byens sportsforretninger. Ytre by hatt den klart sterkeste vekst i de senere år. Av figur 18 fremgår at butikkene som er lokalisert i Sentrum har hatt den svakeste veksttakt i de siste tre år. Dette til tross for sportsbutikkene som representerer en betydelig del av omsetningen i 52.1, har hatt god fremgang i perioden. I 2007 var den samlede vekst for gruppen 5,8 %. En nærmere analyse viser at områdets dagligvarebutikker og kiosker (Nace 52.11) øket omsetningen HANDELEN I OSLO

23 med 2,4 %, mens øvrige butikker i gruppen som i hovedsak er sportsbutikker (Nace 52.12) hadde en vekst på hele 12,9 % ,7 4,8 4,1 Årlig omsetningsendring i prosent for bredt vareutvalg (Nace 52.1) 3,3 1,2 7,7 5,2 2, ,7 4,6 4,3 1,2 7,8 6,9 5,8 Sentrum Indre by ekskl sentrum Ytre by Figur 18 Som vist i tabell 4 hadde bydelene Alna, Grünerløkka, Nordre Aker og Vestre Aker en vekst på over 10 % for butikkene i næringsgruppe 52.1 i I bydelen Ullern var derimot veksten kun 1,6 % Omsetningsutviklingen for spesialforretninger mat/drikke og næringene apotek/kosmetikk/helse 12,0 10,0 Omsetningsutviklingen i prosent 2007 for spesialforretninger mat/drikke og apotek/helse 11,4 10,3 10,1 8,0 6,0 4,0 2,0 2,1 5,4 6,1 6,8 3,2 0,3 4,0 Spesialforr mat/drikke Apotek og helse 0,0 Sentrum Indre by ekskl sentrum vest/nord Groruddalen syd Figur 19 Spesialforretninger i mat og drikke hadde en samlet vekst i på 7,3 % i 2007 mens butikker innen gruppen apotek og helserelaterte produkter hadde en tilvekst på 5,6 %. Samlet vekst for disse gruppene var 6,5 %, jfr. tabell 4. HANDELEN I OSLO

24 Figur 19 viser omsetningsendringene i byområdene i For spesialforretningene innen mat og drikke var det store variasjoner i omsetningsutviklingen mellom områdene. I likhet med året før var det sterkest omsetningsvekst i byområdene Indre by eksklusive sentrum og Vest/nord. Utsalgsteder for Vinmonopolet påvirker tydelig omsetningen for denne næringsgruppe, med solid omsetningsvekst for de bydeler hvor det har skjedd etableringer og med nedgang eller svak omsetningsvekst for nærliggende bydeler Omsetningsutviklingen for næringer innen utvalgsvarer/faghandel 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0 Prosentvis omsetningsendring for utvalgsvarer (Nace 52.4) fordelt på byområder i ,2 8,5 7,1 Sentrum Indre by ekskl sentrum Ytre by Figur 20 Figur 20 viser den prosentvise utviklingen for omsetningen av utvalgsvarer for perioden Butikker lokalisert i Indre by eksklusive sentrum har hatt best omsetningsutvikling i de tre siste år, mens butikkene lokalisert i Ytre by hadde sterkest prosentvekst i første delen av analyseperioden. Butikker lokalisert i Sentrum har hatt svakest omsetningsutvikling gjennom hele perioden med unntak for ,0 Omsetningsendring i prosent 2007 for "lette utvalgs varer" i byområder i 27,2 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 10,3 13,0 12,111,7 9,3 6,1 6,9 5,6 6,0 7,0 4,0 0,2 0,2 1,2 Sentrum Indre by Nord/vest Groruddalen syd Figur 21 Klær/sko Bøker "Ellers" HANDELEN I OSLO

25 Figur 21 viser omsetningsutviklingen i 2007 fordelt på byområder og for næringer som kan betegnes som lette utvalgsvarer. De fleste butikker som selger disse varene er lokalisert i områder med stor tetthet av butikker og/eller i kjøpesentre. Klær/sko og lærvarer hadde en omsetningsvekst på 9,8 % for. Butikkene i Sentrum, med over halvparten av byens omsetning av klær og sko, hadde 10,3 % omsetningsøkning og for Indre by eksklusive sentrum økte omsetningen med 13,0 %. Statistisk sentralbyrås prisindeks for klær og sko viser en nedgang i prisnivået på ca 5 %, noe som forteller om en usedvanlig stor volumvekst i 2007 innen dette vareområdet. Bydel Frogner som i 2007 hadde 27,8 % av omsetningen av klær og sko i hadde 12,3 % omsetningsvekst. Størst prosentvis vekst hadde imidlertid bydelene Gamle og Grünerløkka. Bydelene Grorud, Nordstrand og Stovner hadde omsetningsnedgang for bransjeområdet klær og sko. Omsetningen av bøker og papirvarer i øket med 9,9 % i Dette var et skifte etter mange år med svak omsetningsutvikling for bokhandlerne. Sterkest prosentvekst hadde butikker i Indre by eksklusive sentrum. Butikkene i Sentrum som fortsatt har det største omsetningsvolum, hadde en svak omsetningsvekst. Blant bydelene var det Grünerløkka som hadde den gunstigste omsetningsutvikling. Omsetningen for næringer betegnet som Butikkhandel ellers øket med 6,6 % i. Også her er Sentrumshandelen dominerende med en omsetningsandel på ca 42 %. Sterkest prosentvekst hadde butikkene lokalisert i Groruddalen. Her var omsetningsøkningen størst i bydelene Grorud og Stovner. Bydel Frogner har bortsett fra Sentrum den høyeste butikkomsetning blant bydelene innen dette vareområdet. Omsetningsveksten i 2007 var også solid med 10,2 %. Omsetningsendring i prosent 2007 for "tyngre, plasskrevende varer" i byområder i 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 11,6 3,8 16,3 20,7 8,7 3,7 18,9 10,9 7,2 2,7 9,1 9,4 4,6 24,7 Møbler/interiør Elektrohandel Bygningsartikler 0,0-5,0-10,0 Sentrum Indre by Nord/vest Groruddalen syd -5,5 Figur 22 HANDELEN I OSLO

26 Figur 22 viser omsetningsendringene i 2007 i byområdene i for næringer som kan betegnes som tyngre og plasskrevende varer. Butikker med salg av møbler/interiør inklusive innredningstekstiler øket omsetningen i med 11,8 % i Dette var dobbelt så høy prosentvekst som året før. Groruddalen med ca 50 % av byens omsetning innen dette vareområdet, øket omsetningen med 7,2 %. Sterkest prosentvekst hadde byområdene Indre by eksklusive sentrum og nord/vest. Også butikkene lokalisert i Sentrum hadde en gunstig omsetningsutvikling i Av bydelene var det Frogner, Ullern og Gamle som hadde sterkest omsetningsutvikling, mens St. Hanshaugen og Sagene hadde nedgang i omsetningen. For næringsområdet elektrohandel (52.45) var omsetningsveksten i 6,1 %. nord/vest og Indre by eksklusive sentrum hadde størst prosentvis omsetningsvekst. Av bydelene var veksten gunstigst for Frogner, Ullern, Gamle og Grünerløkka. Butikkhandelen innen dette området i bydelene Sagene, Bjerke og St. Hanshaugen hadde omsetningsnedgang.. Omsetningen i næring byggevarer (52.46) øket med 4,1 % i i Til sammenligningen var gjennomsnittet for Norge 14,7 %. 90 % av omsetningen innen dette vareområdet er noenlunde likt fordelt på byområdene Groruddalen, Indre by eksklusive sentrum og vest/nord. Av bydelene er Alna som er det klart største tyngdepunktet for handelen med byggevarer med nær en fjerdedel av omsetningen i. Som vist i figur 22 var det byområdene syd og Sentrum som hadde størst prosentvis vekst i For butikkhandelen i området nord/vest var det omsetningsnedgang. Av bydelene var det Bjerke, Østensjø, Vestre Aker og Grünerløkka som hadde best prosentvis vekst. Bydel Alna hadde nullvekst, mens det var nedgang i omsetningen for butikkhandelen med byggevarer i bydelene Ullern, Sagene og St. Hanshaugen. HANDELEN I OSLO

27 2.4 Omsetning pr innbygger og dekningsgrader for bydelene og for byområdene i 2006 Tabell 5: Omsetning pr innbygger (kr) og dekningsgrader (%) for bydelene i 2007 Butikkhandel 1) varer 2) varer 3) Varer 4) grad Daglig- Utvalgs- Andre Deknings- nr Bydel 5) 1 Gamle ,4 2 Grünerløkka ,5 3 Sagene ,1 4 St Hanshaugen ,3 5 Frogner ,0 Sum område ,3 6 Ullern ,6 7 Vestre Aker ,5 8 Nordre Aker ,5 Sum område ,1 9 Bjerke ,0 10 Grorud ,3 11 Stovner ,1 12 Alna ,7 Sum område ,2 13 Østensjø ,1 14 Nordstrand ,8 15 Søndre Nordstrand ,3 Sum område ,2 Sentrum ,4 Marka ,7 Indre by ,4 Ytre by Sum ,0 1) Butikkhandel omfatter omsetningen innen Nace-kodene ) Dagligvarer i tabellen er omsetningen for Nace-kode ) Utvalgsvarer er omsetningen for Nace-kode ) Andre varer er omsetningen for Nace-kodene 52.2 og ) Dekningsgrad er bydelen/byområdets butikkhandel i forhold til et beregnet forbruk som er basert på gjennomsnittsomsetningen pr innbygger i Ved beregningen er det benyttet et innbyggertall som er gjennomsnittet av innbyggere pr 1/1 og 31/ Dekningsgradene viser hvor stor andel i prosent handelen i bydelene og byområdene dekker av det beregnede forbruk til innbyggerne. Dekningsgradene for handelen i Sentrum blir naturligvis svært høye på grunn av et registrert lavt innbyggertall. HANDELEN I OSLO

28 Samlet sett for handelen i bydelene i område 1 og sentrumshandelen, var dekningsgraden for butikkhandelen 160,4 % i 2007, dvs butikkene lokalisert i området hadde en omsetning som var 60,4 % høyere enn den omsetning som ble beregnet ut fra områdets innbyggertall. Det var imidlertid en mindre nedgang i dekningsgraden sammenlignet med året før. For ytre by var dekningsgraden 68,7 %. Dette indikerer en handelslekkasje på 31,3 %. I denne delen av byen øket imidlertid dekningsgraden med 1,3 prosentpoeng. For perioden har det vært en gradvis nedgang for butikkhandelen i sentrum og omkransende bydeler som i 2003 hadde en dekningsgrad på 169,9 % og en økning for butikkene lokalisert i Ytre by hvor dekningsgraden var 65,5 % i ,0 100,0 90,0 80,0 98,5 90,5 Dekningsgrader for butikkhandelen i byområder i 96,7 93,6 94,5 92,5 94,9 92,5 93,2 92,3 Indre by ekskl sentrum Nord/ vest 70,0 60,0 58,6 60,4 63,6 64,0 67,1 Groruddalen 50,0 40,0 47,1 45,6 45,6 45,8 46,2 syd 30, Figur 23 Figur 23 viser utviklingen for dekningsgraden for butikkhandelen i byområdene i perioden 2003 til Indre by er her bydelene som danner område 1 slik det er presentert i tabellene 3-5, dvs omsetningen gjennom butikkene i sentrum er ikke med i beregningen. Som det fremgår av figuren er det store forskjeller i nivået på dekningsgradene. Beregningene viser at det i området syd er en handelslekkasje på over 50 %, mens handelslekkasjen for Indre by eksklusive sentrum og nord/vest er i området 7 8 %. Handelen i sentrum fanger nok opp størstedelen av denne handelslekkasjen. For området vil det være en del handel som går til kjøpesentrene i Follo. Tilsvarende vil det være en lekkasje fra Groruddalen til Skedsmo og Lørenskog. Oversikten viser at byområdene nord/vest og Groruddalen hadde en økning i dekningsgraden for butikkhandelen i perioden , mens det har vært nedgang i dekningsgradene for indre by og syd. HANDELEN I OSLO

29 I figurene 24 til 27 er vist utviklingen i dekningsgradene for butikkhandelen i bydelene som inngår i byområdene. 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 137,0 109,5 104,4 66,4 57,9 Dekningsgraden for butikkhandelen i bydeler i Indre by 139,3 112,0 92,9 64,6 58,3 138,4 112,9 87,9 60,6 57,7 140,1 117,5 88,5 60,3 53,9 140,0 96,1 92,4 63,5 52,3 Gamle Grünerløkka Sagene St Hanshaugen Frogner 0, Figur 24 Bydel Frogner har stor tilsig av handel fra andre bydeler/områder og har styrket sin posisjon i analyseperioden. For bydel Sagene har det vært en sterk reduksjon i dekningsgraden i Omsetningsutviklingen i bydelen har vært svak innen de fleste næringsområder og da først og fremst for butikker innen faghandelsbransjer. For byggevarer er bortfallet av omsetning spesielt stort. De andre bydeler i Indre by har hatt en gradvis reduksjon i dekningsgradene i perioden, men med litt framgang i 2007 for bydelene Gamle og Grünerløkka. Dekningsgrader for butikkhandelen i bydelene i vest og nord ,3 47,7 34,2 134,1 135,3 123,8 44,8 43,9 42,4 33,7 36,3 37,7 132,6 45,5 44,5 Ullern Vestre Aker Nordre Aker Figur 25 Figur 25 viser utviklingen i dekningsgraden for butikkhandelen i bydelene som inngår i byområdet nord/vest. Bydel Ullern kan her vise til en meget sterk HANDELEN I OSLO

30 vekst og med et nivå på omsetningen som ligger 32,6 % over et beregnet forbruk til bydelens innbyggere. Denne sterke posisjonen kan i første rekke forklares med utviklingen for kjøpesenteret CC Vest. Beregningen for 2007 viser imidlertid en liten nedgang i dekningsgraden fra året før. Bydelene Vestre Aker og Nordre Aker har en betydelig handelslekkasje, først og fremst på grunn av et lite utbygget butikktilbud innen faghandelen. Begge bydelene har styrket sin konkurransekraft i Utbyggingen av butikktilbudet på Røa, Vinderen og Ullevål vil kunne føre til ytterligere reduksjon av handelslekkasjen i de kommende år. Dekningsgrader for butikkhandelen i bydelene i Groruddalen 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 153,8 62,3 59,7 41,1 166,3 168,6 60,2 58,0 57,5 57,4 52,6 39,0 36,8 169,6 51,9 36, ,7 59,0 53,1 42,3 Bjerke Grorud Stovner Alna Figur 26 Bydel Alna har en helt dominerende posisjon for butikkhandelen i Groruddalen. Bydelen har også økning i dekningsgraden gjennom perioden, men vi registrerer et lite tilbakefall i De store butikkene i Alna Senter, møbelvarehusene i bydelen og Smart Club bidrar til stor tilstrømming av kjøpekraft fra andre områder/bydeler. Bransjeområdene elektrovarer og byggevarer har dekningsgrader i bydel Alna på henholdsvis 276 % og 302 %, mens omsetningen av møbel- og interiørvarer er 5,8 ganger det et normalforbruk til innbyggerne i bydelen tilsier. De andre bydeler i Groruddalen har en handelslekkasje på mellom 41 og 58 prosent. Dekningsgradene er lavere enn i 2003 for bydelene Stovner og Bjerke, men 2007 viser økning av dekningsgradene for alle bydeler med unntak av Alna. Der er spesielt innen området faghandel (Nace 52.4) at dekningsgraden for butikkhandelen er svært lave i 3 av bydelene i Groruddalen viser imidlertid tendens til en forbedring av størrelsene. HANDELEN I OSLO

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE Institutt for Bransjeanalyser Juni 2009 1 F o r o r d Analysen Handelen i Oslo 2008 er

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2006

HANDELEN I OSLO 2006 HANDELEN I OSLO 2006 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2007 HANDELEN I OSLO 2006 1 F o r o r d Analysen Handelen i 2006

Detaljer

Handelen i Oslo 2010

Handelen i Oslo 2010 En analyse av omsetning, omsetningsutvikling og konkurransekraft for forbrukerrettet handel og service. Juni 2011 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS F o r o r d Rapporten Handelen i Oslo 2010

Detaljer

Handelen i Oslo 2011. Mai/juni 2012 Utarbeidet av Institutt for Bransjeanalyser AS

Handelen i Oslo 2011. Mai/juni 2012 Utarbeidet av Institutt for Bransjeanalyser AS Handelen i Oslo 2011 En analyse av omsetning og omsetningsutvikling for forbrukerrettet handel og service. Mai/juni 2012 Utarbeidet av Institutt for Bransjeanalyser AS F o r o r d Rapporten Handelen i

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Andel av butikkomsetningen i 2012

Andel av butikkomsetningen i 2012 BUTIKKHANDELEN 2012 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2012. Rapporten tar i tillegg for seg utviklingen i de største bransjene og sommerhandelens betydning for

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsstatistikk Norge 212 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsbedriftene i Norge omsatte for 13, milliarder kroner ekskl. mva i 212. Dette er sju prosent mer enn året før. Veksten i netthandelen var i

Detaljer

Butikkhandelens fordeling etter landsdel 2011

Butikkhandelens fordeling etter landsdel 2011 BUTIKKHANDELEN 2011 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2011. Rapporten tar også for seg utviklingen i de største bransjene og ser også litt nærmere på sommerhandelens

Detaljer

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke. BUTIKKHANDELEN 2013 Denne rapporten tar for seg butikkhandelens utvikling fra 2012 til 2013. Innledningsvis viser vi en kort sammenfatning av hvordan utviklingen i butikkhandelen var fra 2012 til 2013.

Detaljer

Utviklingen i detaljhandelen Kjøpesenterhandelens status og utvikling Analyse av senterbutikkene Handelsbalansen i regionene

Utviklingen i detaljhandelen Kjøpesenterhandelens status og utvikling Analyse av senterbutikkene Handelsbalansen i regionene Detaljhandelsboken 2014 Som grunnmateriale for denne utgivelsen benyttes også registre og koblet markedsinformasjon fra ARAplan registertjeneste levert av Andhøy AS. Andhøy AS Postboks 166, 1325 Lysaker

Detaljer

Kjøpesenterutviklingen i Oslo og Akershus 2014

Kjøpesenterutviklingen i Oslo og Akershus 2014 En analyse av kjøpesentrenes omsetningsutvikling i Oslo og Akershus. Utarbeidet av Kvarud Analyse på vegne av Oslo Handelsstands Forening. Januar 2015 Utarbeidet av Kvarud Analyse I denne rapporten belyses

Detaljer

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke. BUTIKKHANDELEN 2014 Denne rapporten tar for seg butikkhandelens utvikling fra 2013 til 2014. Innledningsvis viser vi en kort sammenfatning av hvordan utviklingen i butikkhandelen var fra 2013 til 2014.

Detaljer

kjøpesenterindeks NOVEMBER

kjøpesenterindeks NOVEMBER kjøpesenterindeks NOVEMBER - 2016 Snø og kulde i første del av november, Black Friday og en ekstra handledag ga 7 prosent vekst i november. Omsetningen Black Friday var 2,5 ganger høyere enn gjennomsnittlig

Detaljer

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2013 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...

Detaljer

Omsetningsutvikling for Merkur-butikker 2011

Omsetningsutvikling for Merkur-butikker 2011 Omsetningsutvikling for 2011 Oktober 2012 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS INNHOLD Omsetningsutvikling for 2011... 3 MERKUR-programmet... 3 Distriktsbutikkregisteret... 3 Analysen... 4 Hovedresultater...

Detaljer

Konjunkturbarometer vare- og netthandel

Konjunkturbarometer vare- og netthandel Konjunkturbarometer vare- og netthandel Varehandelens betydning i Trøndelag og Møre og Romsdal Andel av omsetning fordelt på bransjer Varehandel Industri ellers 19 % Privat tjenesteyting 9 % Bygg og anlegg

Detaljer

Innledningsvis viser vi en landsoversikt før vi går ser nærmere på de enkelte fylkene.

Innledningsvis viser vi en landsoversikt før vi går ser nærmere på de enkelte fylkene. BUTIKKHANDELEN 2010 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2010. Rapporten tar også for seg utviklingen i de største bransjene og ser også litt nærmere på sommerhandelens

Detaljer

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet Varehandelsrapporten 2015 Rogaland Haugalandet Landet Detaljvarehandelen vokste noe mer 2014 enn snittet for 2008-2014. Internett igjen den klare vinneren, med en vekst på 14,8 % fra 2013 til 2014, klart

Detaljer

2. halvår 2014 FOKUS TROMSØ

2. halvår 2014 FOKUS TROMSØ LANDSANALYSE DETALJHANDEL 2013 2014 2. halvår 2014 FOKUS TROMSØ UTFØRT AV: AVANT MANAGEMENT AS MAI 2015 1. INNLEDNING Avant Management har gjennomført en analyse for å vise Tromsøs utvikling i detaljhandelen.

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Butikkens samlede betydning for bygda

Butikkens samlede betydning for bygda Er det fortsatt behov for en statlig satsing på utkantbutikker? Utdrag fra rapporten "Merkur leker ikke butikk", Møreforskning (2014) Kommunal- og moderniseringdepartementets satsing på utkantbutikker

Detaljer

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Attraktive butikker skaper levende sentre Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Hva vil jeg snakke om? Den «nye» kunde krav og forventninger Hva bestemmer kundens valg av handelssted

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Møbel- og interiørbransjene 2013 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE HORDALAND 2014 ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.

Detaljer

2008 2009 2. halvår 09

2008 2009 2. halvår 09 LANDSANALYSE DETALJHANDEL 2008 2009 2. halvår 09 FOKUS TROMSØ UTFØRT AV: AVANT MANAGEMENT AS JUNI 2010 1. INNLEDNING Avant Management har gjennomført en analyse for å vise Tromsøs utvikling i detaljhandelen.

Detaljer

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen Konjunkturseminar september 2014 Vibeke Hammer Madsen Det viktigste budsjettet for Solberg-regjeringen! 2 2 Hva sier våre virksomheter? Kun 23 prosent opplever markedsituasjonen som god, 64 prosent mener

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Resultater fra brukerundersøkelsen 2013

Oslo kommune Bydel Østensjø. Resultater fra brukerundersøkelsen 2013 Oslo kommune Bydel Østensjø Resultater fra brukerundersøkelsen 2013 Resultater fra Brukerundersøkelsen 2013 Resultatene for Oslo under ett viser: Generell tilfredshet opp fra 5,06 til 5,15 (måltallet er

Detaljer

Prognoser 2015. Lars E Haartveit

Prognoser 2015. Lars E Haartveit Prognoser 2015 Lars E Haartveit Omstillingsbehovet: Oljeinvesteringene skulle ned prisfallet setter fart i nedgangen Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 Men langt fra noen krise man ser for seg Utviklingen i anslag

Detaljer

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Julehandelen 2015 Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Omsetningen opp 3,5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til 55,5 mrd. kroner. Dvs. 3,5 prosent mer enn i fjor. 60 50 Utvikling

Detaljer

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit Konjunkturseminar juni 2015 Lars E Haartveit En varslet omstilling hva gjør forbrukerne? Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 De leser hva media skriver, men tror fortsatt det skal gå relativt bra med egen økonomi

Detaljer

Møbel og interiørbransjene Knut Erik Rekdal /

Møbel og interiørbransjene Knut Erik Rekdal / Møbel og interiørbransjene 2016 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Bakgrunn Datagrunnlaget på omsetning til bransjene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Omsetningen for de 10 første månedene i 2016 er

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum

Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum 2005 - ¹SSB varegruppe 47 (butikkhandel unntatt med motorvogner og motorsykler, eks. mva) 4759 Butikkh. møbler/belys.utstyr m.m. 47591 Butikkh. møbler 47592

Detaljer

Skofaghandelen 2013. Rapport mars 2014

Skofaghandelen 2013. Rapport mars 2014 Skofaghandelen 2013 Rapport mars 2014 Virke Mote og Fritid - skofaghandelen Etter finanskrisen har omsetningen i skofaghandelen nærmest stått stille. Også 2013 ble et vanskelig år for bransjen. Med en

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Netthandel i Trøndelag og på Nordvestlandet Undersøkelse blant 3100 innbyggere om handel på internett

Netthandel i Trøndelag og på Nordvestlandet Undersøkelse blant 3100 innbyggere om handel på internett Netthandel i Trøndelag og på Nordvestlandet 201 Undersøkelse blant 100 innbyggere om handel på internett Bakgrunn Det er intervjuet 100 innbyggere i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag samt Møre og Romsdal om

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Klesmarkedet Markedsandeler

Klesmarkedet Markedsandeler INNHOLD Klesmarkedet... Side 3. Klesimport og prisfall...side 4. Skomarkedet...Side 5. Tekstilvaremarkedet...Side 6. Sportsmarkedet...Side 7. Styret for sko og tekstil...side 7. 2. Landets klesbutikker

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS Regionale markeder Det er store forskjeller i regionale markeder, og noen områder gir bedre resultater enn andre. Demografi, geografi, kultur og handlevaner er faktorer som i betydelig grad bestemmer om

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Møbel- og interiørbransjene 2014 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Markedsinformasjon 3. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling

Markedsinformasjon 3. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling Markedsinformasjon 3. tertial 2017 Virke Byggevarehandel Virke analyse og bransjeutvikling KOMMENTARER // tredje tertial 2017 Et svakt tertial for byggevarehandelen En solid vekst i proffomsetningen til

Detaljer

(Nett)handel. Knut Erik Rekdal /

(Nett)handel. Knut Erik Rekdal / (Nett)handel Knut Erik Rekdal / ker@virke.no 1 Nordmenn handlet varer for 529 mrd i 2016 529 72 34 Kanalglidning 14% Netthandel 47% Netthandel i utenlandske butikker 31% Norsk detaljhandel butikk 86% Grensehandel

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2013

ANALYSE HORDALAND 2013 ANALYSE HORDALAND 2013 INNHOLD 1 HORDALAND... 2 1.1 Handelsbalanse... 2 1.2 Netthandel... 3 2 BERGENSREGIONEN... 5 2.1 Bergen sentrum fortsatt på topp innenfor klær og sko... 6 2.2 Bergen sentrum... 7

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

Eksempler på analyser fra Retailbasen. Knut Erik Rekdal /

Eksempler på analyser fra Retailbasen. Knut Erik Rekdal / Eksempler på analyser fra Retailbasen Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Vekst Vinnere og tapere i varehandelsbransjene 1 Margin 2014 12 10 Optikk Vekstvinnere Veksttapere 8 Ur 6 Kjøkkenutstyr, glass og steintøy

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2017 Virke Byggevarehandel Virke analyse og bransjeutvikling KOMMENTARER // første tertial Et sterkt første tertial Byggevarehandelen fortsetter med en positiv utvikling anført

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Konsekvenser for handelen i Sentrum Vurdering av 8 Scenarier For Utbygging utenfor Sentrum

Konsekvenser for handelen i Sentrum Vurdering av 8 Scenarier For Utbygging utenfor Sentrum Konsekvenser for handelen i Sentrum Vurdering av 8 Scenarier For Utbygging utenfor Sentrum 1 Sentrum har et solid utgangspunkt Omsetning 700 Mill NOK 106 butikker 2 Folketallet i dag Ytre sone Indre sone

Detaljer

Handelsanalyse Flatanger

Handelsanalyse Flatanger TFoU-arbeidsnotat 2015:11 Handelsanalyse Flatanger Roald Sand Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no TFoU-arbeidsnotat 2015:11 ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks

Detaljer

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Netthandel blant norske butikkjeder Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Norske butikkjeder går på nett! Oppsummering Norsk netthandelen er i vekst, og i følge Virkes

Detaljer

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Om status Hovedtrekk i utviklingen Aktiviteten i Norge faller Finanskrise og tilbakegang i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk

Detaljer

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / 2013-01-10 Arkivreferanse:

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014 Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014 370 000 mennesker skaper verdier i norsk handelsnæring 14 prosent av alle sysselsatte i Norge (privat og offentlig

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best

Detaljer

Rapport mai 2013. Skofaghandelen 2012

Rapport mai 2013. Skofaghandelen 2012 Rapport mai 2013 Skofaghandelen 2012 1 2 Skofaghandelen omsatte i 2012 for 4 622 millioner kroner. Dette er 0,6 prosent lavere enn i 2011. Nedgangen i fjor er den første siden 1995. Omsetningen i årets

Detaljer

Netthandel en trussel eller mulighet?

Netthandel en trussel eller mulighet? Netthandel en trussel eller mulighet? Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Utvikling netthandel Hvordan påvirker internett handelen Oppsummering 2 1 Nordmenn handlet varer for 500 mrd i 2015 500 Kanalglidning

Detaljer

Om tabellene. Mars 2016

Om tabellene. Mars 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet... Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

Om tabellene. Januar 2016

Om tabellene. Januar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet... Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal

Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal Bakgrunn Årdal utvikling har bedt Balanza Gruppen AS utrede konsekvensene av Europris sin planlagte etablering i Hydroparken. Det skal etableres

Detaljer

Julehandelen Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør

Julehandelen Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør Julehandelen 2013 Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør Norge mindre annerledes i det siste Forbrukerne er avventende: Husholdningenes sparerate økte i 2. kvartal Svak detaljomsetning i 3.kvartal

Detaljer

Årsstatistikk 2016 Virke byggevarehandel. Virke Analyse

Årsstatistikk 2016 Virke byggevarehandel. Virke Analyse Årsstatistikk 2016 Virke byggevarehandel Virke Analyse Innhold: Omsetningstall for aktørene i MI-gruppen Salgsinformasjon for aktørene Totalmarkedet for byggevarer Vedlegg: Makroøkonomi 2 Omsetningstall

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms Utgave: 3 Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Regional handelsanalyse for Troms Utgave/dato: 3 / 2014-06-05

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik 1 Makrobildet Norsk varehandel har hatt svært gunstige økonomiske

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Oslo. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Oslo. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Markedsinformasjon 2. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling

Markedsinformasjon 2. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling Markedsinformasjon 2. tertial 2017 Virke Byggevarehandel Virke analyse og bransjeutvikling KOMMENTARER // andre tertial 2017 Et godt andre tertial Byggevarehandelen fortsetter med en positiv utvikling

Detaljer

Om tabellene. August 2014

Om tabellene. August 2014 Hovedtall om arbeidsmarkedet... Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2014

Om tabellene. Oktober 2014 Hovedtall om arbeidsmarkedet.. Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Konjunkturseminar september Lars E Haartveit

Konjunkturseminar september Lars E Haartveit Konjunkturseminar september 2016 Lars E Haartveit Nokså jevn omsetningsvekst over lang tid Figuren har tall tom april 2016 Bakgrunn Vi tror som så mange andre at vi er på eller nær konjunkturbunnen Oljeinvesteringene

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Oslo januar 2013

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Oslo januar 2013 Tabell 1: Arbeidssøkere i Oslo* fordelt på hovedgrupper og kjønn ved utgangen av januar 2013 I alt I % av arbeidsstyrken Helt ledige 11 956 3,5 % 693 6 % Delvis ledige 2 840 0,8 % -104-4 % Arbeidssøkere

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Omsetningen opp 5 prosent i desember!

Omsetningen opp 5 prosent i desember! Omsetningen opp 5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til nesten 53 mrd. kroner. - Det blir i så fall 5 prosent mer enn i fjor. Utvikling desemberomsetning 1984 2014 - Mrd. kroner inkl.

Detaljer

De fleste ulikhetene består

De fleste ulikhetene består Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og østlige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret,

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel

Overordnet senterstruktur og varehandel Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling Sammenligningsgrunnlag:

Detaljer

Totalomsetningen i Norge ble NOK 52.618 mill, + 2,6 %, dvs en økning på NOK 1.328 mill fra 2010.

Totalomsetningen i Norge ble NOK 52.618 mill, + 2,6 %, dvs en økning på NOK 1.328 mill fra 2010. PRESSEMELDING FRA: KJØPESENTERDIVISJONEN I OLAV THON GRUPPEN/AMFI SAK: KJØPESENTRE I OLAV THON GRUPPEN/AMFI NØKKELTALL FOR 2011 Olav Thon Gruppen inklusive datterselskapet Amfi Drift AS eier eller forvalter

Detaljer

Forutsetninger for å drive lønnsom handel i sentrum Handelsstanden: Et tilnærmet skjellsord eller..

Forutsetninger for å drive lønnsom handel i sentrum Handelsstanden: Et tilnærmet skjellsord eller.. Sentrumskonferansen 2011 Gjøvik Adm.direktør Gunnar Larssen Forutsetninger for å drive lønnsom handel i sentrum Handelsstanden: Et tilnærmet skjellsord eller.. Gunnar Larssen Bakgrunn fra dagligvare, servicehandel,

Detaljer

Utviklingstrekk handel & apotekbransjen. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Utviklingstrekk handel & apotekbransjen. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Utviklingstrekk handel & apotekbransjen Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Kort om Virke Analyse Handel i Norge «helikopterblikk» Handel med apotekvarer Trender innen varehandel 2 Omsetning (1 NOK)

Detaljer

Servicehandelsrapporten 2015. Rapporten som viser strukturen og bevegelsene i norske kiosker og bensinstasjoner.

Servicehandelsrapporten 2015. Rapporten som viser strukturen og bevegelsene i norske kiosker og bensinstasjoner. Verkstedveien 2 Postboks 514 Skøyen 0214 Oslo, Norway www.no.nielsen.com www.nielsen.com Pressenotat Kontakt(er): Knut.Gartland@nielsen.com ; Tlf 22 58 34 00; 911 95 758 Marius.Risan@nielsen.com: Tlf 22

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Januar 2014 Oslo kommune Helseetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2013 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge brukernes opplevelse

Detaljer

Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no

Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no Status Skedsmo Senter ligger på Skedsmokorset, rett etter avkjøringen fra E6. Skedsmo Senter ble påbegynt midt på 1980 tallet. Samfunnshuset,

Detaljer

Mobil markedsføring 2011.

Mobil markedsføring 2011. Mobil markedsføring 2011. Mobil Markedsføring 1. Om Biip.no og medlemmene 2. Om mobil markedsføring 3. Eksempler på mobil markedsføring 4. Pakker Om Biip.no Biip.no er Norges største nettsamfunn. Brukerne

Detaljer