HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE

Transkript

1 HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE Institutt for Bransjeanalyser Juni

2 F o r o r d Analysen Handelen i Oslo 2008 er utarbeidet av Institutt for Bransjeanalyser (IBA). Oppdragsgiver er Oslo Handelsstands Forening. Rapporten viderefører det arbeid med tilsvarende analyser som har vært gjennomført årlig fra 1999 av Norges Varehandelshøyskole og i de senere år av Handelshøyskolen BI BI Varehandel. Analysene av omsetningen og omsetningsutviklingen for detaljhandelen bygger hovedsakelig på statistikker fra Statistisk sentralbyrå terminvis omsetningsstatistikk for detaljhandelen samt spesielt fremskaffede statistikker for omsetningen i Oslos bydeler. Historiske tall som er benyttet i analysen, bygger på datagrunnlaget fra tidligere gjennomførte analyser. Videre er det i analysen benyttet data om kjøpesenterbransjen hentet fra Kjøpesenterregisteret for Norge som utarbeides av Institutt for Bransjeanalyser. Oslo, 24. Juni 2009 Institutt for Bransjeanalyser Per Gunnar Rasmussen forskningsleder 2

3 I n n h o l d 0. Sammendrag 4 1. Hovedtall for handelen i Oslo Omsetningen og omsetningsutviklingen for butikkhandelen i Oslo og Akershus Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i perioden Nærmere analyse av omsetningsutviklingen for undergrupper/bransjeområder 11 for utvalgsvarer 1.4 Dekningsgrader for butikkhandelen i Oslo og Akershus Omsetningen og omsetningsutviklingen for handelen med motorkjøretøytjenester Handelsbalansen for butikkhandelen i Oslo Handelen i Oslos bydeler og byområder Butikkhandelen i 2008 fordelt på bydeler og byområder Butikkomsetningen i 2008 fordelt på næringsgrupper, byområder og bydeler Omsetningsutviklingen i 2008 for butikkhandelen i bydeler og byområder Omsetningsutviklingen for næringsgrupper innen utvalgsvarer Omsetning pr innbygger og dekningsgrader for bydeler og byområder Dekningsgrader for butikkhandelen i byområdene i Oslo Dekningsgrader for butikkhandelen i bydeler i Oslo Kjøpesenterhandelen i Oslo Omsetningsutviklingen for kjøpesenterhandelen i Oslo 30 3

4 0. Sammendrag Den samlede omsetning gjennom butikkhandelen i Oslo, dvs detaljhandel i Statistisk sentralbyrås statistikker fratrukket detaljhandel utenom butikk, var i ,5 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift. Sammenlignet med 2007 var dette en vekst på 1,3 %. Tilsvarende veksttakt for Akershus var 4,2 % og for Norge 3,7 %. Gjennomsnittlig butikkomsetningen pr innbygger i Oslo var i 2008 kr ekskl mva, en størrelse som var 7,9 % høyere enn gjennomsnittet for Norge. Gjennomsnittsomsetningen pr innbygger i Oslo viste imidlertid en nedgang fra året før på 1,1 %, først og fremst som følge av en sterk vekst i byens innbyggertall. Gjennomsnittshandelen pr innbygger gjennom butikker i Oslo som selger utvalgsvarer var i ,6 % høyere enn landsgjennomsnittet. For butikker med salg av klær og sko var salget gjennom Oslos butikker 45,5 % over landsgjennomsnittet og for bok- og papirvarer hele 138 % høyere. For butikker med salg av byggevarer var imidlertid omsetningen gjennom butikkene i Oslo 47 % lavere enn landsnormen. Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i Oslo i 2008 viste 1,3 % vekst. Dette var den svakeste tilvekst i årene etter årtusenskiftet. Omsetningsutviklingen i Akershus og landsgjennomsnittet har vært gunstigere enn den i Oslo gjennom hele perioden med unntak av i For perioden øket omsetningen i butikkhandelen i Oslo med 39 %, i Akershus med 63 % og i Norge med 52,4 %. Butikkhandel med bredt vareutvalg (Nace 52.1) som hovedsakelig er dagligvarebutikker hadde en vekst på 5,6 % i Oslo i Dette var samme veksttakt som i Akershus, mens landsgjennomsnittet var 6,9 %. Den årlige veksttakt for dagligvarebutikkene i Oslo har vært mellom 4 og 7 % etter årtusenskiftet. Dette har i de fleste år i perioden vært noe lavere enn veksttakten i Akershus og gjennomsnittlig vekst for Norge. For butikker som inngår i næringsgruppen 52.4 Butikkhandel med andre nye varer og som gjerne omtales som faghandel eller butikker med salg av utvalgsvarer, var det en nedgang i omsetningen på 2,4 % for butikkene i Oslo. For Akershus var det en samlet omsetningsvekst på 1,7 % og gjennomsnittet for Norge var 0,3 % vekst. Også for denne næringsgruppe har det vært en gunstigere utvikling for butikker lokalisert i Akershus enn for butikkene i Oslo. Unntaket har her vært årene 2000 og Utviklingen på landsbasis har også vært gunstigere enn den for Oslo-handelen i de fleste år i perioden. Omsetningen av klær og sko i Oslos butikker falt med 2,2 % i Gjennomsnittet for Norge var en vekst på 1,4 % mens butikkene i Akershus hadde en omsetningsvekst på 4,9 %. Det betydelige avvik for utviklingen i Oslo og Akershus kan i første rekke forklares med store utvidelser av kjøpesentrene i tilgrensende kommuner til Oslo. Omsetningen for klær og sko i perioden viser store årlige svingninger i veksttakten og et tilnærmet likt omsetningsmønster i Oslo, Akershus og for Norge. Med unntak for 2002 kan butikkene som er lokalisert i Akershus, vise til gunstigst omsetningsutvikling. 4

5 Omsetningen av plasskrevende varer også benevnt tyngre faghandel, viste for Oslo en nedgang på 2,0 % i Butikkene i Akershus hadde derimot en omsetningsvekst på 2,0 %, mens gjennomsnittet for Norge var en økning på 0,2 %. Etter et år med svært høy omsetningsvekst i 2007, ga finanskrisen store utslag for butikkene med salg av varer til hus og hjem. For butikkene i Oslo var det hele 6,7 % omsetningsnedgang for elektrovarer (Nace 52.45), Møbler og interiørvarer falt med 0,3 % mens byggevarer hadde en liten omsetningsvekst med 0,4 %. For elektrovarer og møbler/interiør var det en langt bedre omsetningsutvikling med vekst for butikkene i Akershus. Finanskrisen førte også til store omsetningsfall for butikker med salg av spesialvarer (Nace 52.48) hvorav mange har sitt utspring i håndverkerfag. Også her ble butikkene i Oslo rammet i sterkere grad enn butikkene i Akershus og sammenlignet med gjennomsnittet for Norge. For Oslo var det en omsetningsnedgang på 4 % i denne gruppe, mens butikkene i Akershus hadde 1,3 % nedgang. Dekningsgraden for butikkhandelen i Oslo falt markant i 2008, fra 113,2 % til 107,9 %. Størrelsen som viser butikkhandelen pr innbygger i Oslo målt i forhold til gjennomsnittlig butikkhandel pr innbygger i Norge. Dekningsgraden for butikkene i Oslo har vist nedgang gjennom alle år etter 2000 hvor nivået var 124,5. For butikkhandelen i Akershus har dekningsgraden vært svært stabil i analyseperioden. I 2008 var den 100,3. For handelen i Oslo er det først og fremst utvalgsvarer med en dekningsgrad i 2008 på 114,6 og med en stor andel av den samlede butikkomsetning som bidrar til et nivå over gjennomsnittet for dekningsgraden. Hele 40 % av omsetningen av biler og bilrelaterte produkter kalt motorkjøretøytjenester skjer i Oslo og Akershus. For Oslo var den samlede omsetning innen dette området ca 38,3 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift var et år med omsetningsnedgang, for Oslo 3,9 %, Akershus 5,1 % og på landsbasis 2,3 %. Omsetningen av motorkjøretøytjenester har variert sterkt fra år til år, men med et svært likt mønster for Oslo og Akershus. Dekningsgraden for dette området har imidlertid falt betydelig i Oslo, fra 145 i 2002 til 118,4 i Analysen av handelen fordelt på Oslos bydeler og byområder viser at 17,0 % av butikkhandelen i Oslo i 2008 fant sted i Oslo Sentrum. Dette er ut fra de nye grenser for inndeling av bydeler, en avgrensning som i hovedsak påvirker tallene for Sentrum og for bydelene i indre by. Av bydelene er det Alna og Frogner som har størst omsetning med en butikkomsetning på over 5 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift, mens omsetningen i bydel Grorud kun var 568 millioner. Bosettingsmønsteret er langt på vei bestemmende for omsetningen av dagligvarer. For utvalgsvarer finner vi en langt større konsentrasjon av handelen i enkelte byområder og bydeler. Sentrumshandelen er fortsatt størst for vareområdene klær og sko, bok og papir og for handel gjennom spesialbutikker. Bydel Alna har størst omsetning av tyngre utvalgsvarer, dvs møbler/interiør, elektrovarer og byggevarer. Butikkhandelen i Oslo øket med 1,3 % i Statistikken viser til dels store variasjoner i omsetningsutviklingen for byområder og bydeler og for vareområder. Butikkhandelen i Oslo Sentrum var 2,4 % lavere i 2008 enn året før. Her var det nedgang i omsetningen av utvalgsvarer med 5,3 %. Av bydelene var det Gamle Oslo, Vestre Aker og Grünerløkka som hadde den gunstigste 5

6 omsetningsutviklingen for butikkhandelen, med over 7 % vekst. Bydel Alna hadde størst omsetningsnedgang med 4,0 %. Butikker i Oslo med salg av lette utvalgsvarer hadde en omsetningsnedgang på 3,1 % i 2008, mens utviklingen for tyngre/plasskrevende varer viste en nedgang på 2,0 %. Sentrumshandelen for lette utvalgsvarer falt med 5,5 %. Her var det spesialbutikkene som hadde størst nedgang med 10,3 %, mens omsetningen i butikkene innen klær og sko falt med 2,9 %. For klær og sko var det en tilsvarende omsetningsnedgang i alle byområder. For tyngre utvalgsvarer var det butikker med salg av elektrovarer som hadde den største omsetningsnedgang med 6,7 % for Oslo totalt. Byområdet Groruddalen som er størst i omsetning for dette vareområdet, hadde her en nedgang på 10,8 %. Beregningen av gjennomsnittsomsetning pr innbygger og dekningsgrader forteller at dekningsgraden for butikkhandelen i 2008 var 153,2 i indre by og 71,2 i ytre by. For indre by viser beregningen en betydelig nedgang fra 2007 med dekningsgrad 160,4 og fra nivået år 2003 med 170. Byområdet Oslo nord/vest øket dekningsgraden fra 58,6 i 2003 til 71,8 i 2008, mens byområdene Oslo Syd og Groruddalen kun har hatt mindre endringer i dekningsgraden fra Oslo Syd hadde dekningsgrad 49,0 i Dette kan tolkes som en handelslekkasje fra området på 51 %. En beregning av dekningsgrader for butikkhandelen i bydelene viser store variasjoner for 2008 og betydelige endringer i perioden Alna, Frogner, St.Hanshaugen og Ullern har hatt et stort tilsig av handel, mens dekningsgradene for bydelene Grorud, Søndre Nordstrand og Nordstrand forteller om en betydelig handelslekkasje. Beregning av dekningsgrader for utvalgsvarer viser samme utviklingsmønster som for butikkhandelen men med et høyere nivå for indre by og Groruddalen. Byområdene utenfor indre by har hatt økning i dekningsgraden for butikkhandelen i Oslo hadde i kjøpesentre som tilfredsstilte de krav til areal og butikkantall som benyttes for kjøpesentre. Disse sentrene hadde i 2008 en samlet en netto omsetning på ca 17,7 milliarder kroner. Omsetningen i sentrene øket med 1,4 % sammenlignet med Markedsandelen for kjøpesentrene er beregnet til 41,9 % i 2008, en svak økning sammenlignet med året før. I Oslos indre by var markedsandelen for kjøpesentrene 37,5 % mens den var 47,5 % i ytre by. I Oslo sentrum hadde kjøpesenterhandelen 72 % av butikkhandelen i 2008, mens andelen for byområdet rundt Sentrum var kun 19,6 %. I de øvrige byområder av Oslo lå kjøpesentrenes markedsandel mellom 46 og 52 %. For Oslo totalt var det små forskjeller på omsetningsutviklingen for kjøpesenterhandelen og for øvrig handel, mens det var betydelige forskjeller for handelen i Oslo Sentrum. Butikkhandelen hadde her en nedgang på 2,7 %, mens statistikken for kjøpesenterbransjen viser at sentrene lokalisert i dette området øket omsetningen med 1,3 %. Dette forteller om en omsetningsnedgang på 11,6 % i 2008 for handelen i butikker i sentrum som ikke er lokalisert i kjøpesentre. 6

7 1. Hovedtall for handelen i Oslo Analysene som blir presentert i denne rapporten, bygger først og fremst på omsetningstall hentet fra Statistisk sentralbyrås terminvise omsetningsstatistikk for detaljhandelen. Begrepet butikkhandel omfatter de næringsgrupper som gjerne benevnes tradisjonell detaljhandel (Nace-kodene ), handel med brukte varer (Nace 52.5) og reparasjon av husholdningsvarer (Nace 52.7). Detaljhandel utenom butikk (Nace 52.6) inngår således ikke i begrepet butikkhandel. Alle omsetningsstørrelser i analysen er vist eksklusive merverdiavgift. Ved presentasjon av hovedtallene for Oslo har vi på de fleste områder valgt å sammenligne størrelsene med tilsvarende tall for Akershus og for Norge totalt. Ved fastleggingen av omsetningsutviklingen i 2008, er det foretatt en korreksjon av tallene for 2007 slik de ble presentert i tilsvarende rapport for fjoråret. 1.1 Omsetningen og omsetningsutviklingen for butikkhandelen i Oslo og Akershus Butikkhandelen i Oslo var i 2008 ca 41,5 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift. Dette var en vekst på 1,3 % fra Dette var en lavere veksttakt enn for Akershus med 4,2 % og for Norge 3,7 %. Omsetningen målt ut fra gjennomsnittlig innbyggertall i Oslo var i 2008 kr Tilsvarende beregning for 2007 viste kr , en nedgang som kan forklares med svak omsetningsvekst for butikkhandelen kombinert med en sterk stigning i innbyggertallet. Omsetningen i Oslos butikker var likevel 7,9 % høyere enn landsgjennomsnittet, dvs en dekningsgrad på 107,9 %. Også her var det en nedgang fra 2007 med dekningsgraden 111,7 %. Oslo og Akershus kan for mange bransjer/vare områder ses på som ett markedsområde. Butikkomsetningen var samlet for området ca 77 milliarder kroner, noe som var 23,9 % av butikkomsetningen i Norge. Gjennomsnittlig omsetning pr innbygger for området var kr Dette var 4,3 % høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 1 Figur 1 viser en indeks for årene for omsetningen i butikkhandelen i Oslo, Akershus og Norge med år 2000 som indeks 100. Oslo-handelen har hatt en svakere omsetningsutvikling enn den i Akershus og totalt for Norge, og da spesielt i perioden og

8 I statistikkene fra Statistisk sentralbyrå er butikkhandelen inndelt i følgende hovednæringsgrupper: 52.1 Gruppen benevnes i statistikken som Butikkhandel med bredt vareutvalg. Dette omfatter i hovedsak omsetningen gjennom dagligvarebutikker. I gruppen inngår imidlertid også flertallet av sportsbutikkene Gruppen er kalt Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger. Her finner vi omsetningen gjennom kjøttforretninger, bakeriutsalg, frukt- og grønnsaksbutikker og ikke minst utsalgssteder for drikkevarer, herunder Vinmonopolets salgssteder Gruppen er benevnt Butikkhandel med apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler I statistikken kalles gruppen for Butikkhandel med andre nye varer. En litt mer dekkende betegnelse for gruppen er utvalgsvarer og/eller faghandel selv om enkelte butikker som er registrert i de andre gruppene også kan falle inn under de samme begreper. Omsetningen for de øvrige grupper som omfattes av begrepet butikkhandel og som er fremstilt i figur 1, er 52.5 Butikkhandel med brukte varer og 52.7 Reparasjon og vedlikehold av varer til personlig bruk. Omsetningstallene for disse grupper er imidlertid svært beskjedent sammenlignet med gruppene og blir derfor gjerne utelatt ved en del fremstillinger av omsetningen for grupper innen butikkhandel. I figur 2 er vist omsetningen i Oslo og Akershus for hovednæringsgruppene. Figur 2 Gjennomsnittlig omsetning i kroner målt i forhold til innbyggertallet i Oslo, Akershus og for Norge, var i 2008 følgende for de næringsgrupper som er vist i figur 2: Oslo Akershus Norge Dagligvarehandel (52.1) Spesialforretninger mat/drikke (52.2) Helse/velvære (52.3) Utvalgsvarer/faghandel (52.4) Butikkhandel ( )

9 Den høye gjennomsnittsomsetning i Akershus gjennom spesialforretninger innen mat/drikke og helse/velvære kan til en viss grad knyttes til den betydelige omsetning av drikkevarer og kosmetikk ved hovedflyplassen på Gardermoen. Figur 3 Figur 3 viser fordelingen av omsetningen i 2007 for undergrupper av næringsgruppe Gruppen Ellers er en samlegruppe for butikker som hovedsakelig har sitt utspring i håndtverksfaget (gullsmeder, urmakere, optikere, fotografer) og butikker som ikke inngår naturlig i andre næringsgrupper som f eks blomsterutsalg og hagesentre, butikker med salg av leker og fritidsvarer, butikker for data og kontorutstyr m v. Omsetning pr innbygger i 2008 for vareområdene innen næringshovedgruppen 52.4 (utvalgsvarer / faghandelsvarer) og for undergrupper av Butikkhandel ellers (52.48): Tabell 1: Gjennomsnittsomsetning pr innbygger i 2008 (kr) Nace-kode Vareområde Oslo Akershus Norge Klær/sko Møbler/interiør Elektrovarer Byggevarer Bok/papir "Ellers" Ur, foto, optikk Gull og sølv Fritid,spill,leker Blomster/planter Data/kontor Annet Av tabell 1 fremgår at Oslo-handelen har en svært sterk stilling innen vareområdet klær/sko og bok/papir. Videre er omsetningen pr innbygger langt høyere enn landsgjennomsnittet for interiør/møbler, data/kontorutstyr, gull/sølv og for samlegruppen ur,foto,optikk. For byggevarer, 9

10 blomster/planter og fritidsprodukter er omsetningen i Oslos butikker langt lavere enn landsgjennomsnittet og nivået for handelen i Akershus. 1.2 Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i perioden Vi skal her vise den prosentvise endring i omsetningen for den samlede butikkhandel og for næringsgrupper/bransjer i Oslo, Akershus og for Norge totalt. Figur 4 Figur 4 viser den årlige prosentvise endring i omsetningen for butikkhandelen for perioden 2000 til Med unntak for 2005 har handelen i Akershus hatt en sterkere vekst enn Oslo-handelen og også en sterkere veksttakt enn gjennomsnittet for Norge. Finanskrisen fikk som det fremgår av figuren, store konsekvenser for handelen i Innvirkningen ble sterkest for handelen i Oslo hvor den prosentvise vekst bare var 1,3 %, mens den var 4,2 % i Akershus og 3,7 % i Norge. Etter årtusenskiftet var 2008 det året med lavest vekst målt i prosent for butikkhandelen. Figur 5 10

11 Næringsgruppen 52.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg omfatter hovedsakelig dagligvarebutikker, men her inngår også flertallet av landets sportsbutikker. Gruppen har hatt en solid vekst gjennom alle år, og har i liten grad fått merke finanskrisen i Noe av forklaringen på den gode omsetningsutvikling ligger i at butikkene har utvidet sitt vareutvalg både i bredde og dybde. Sportsbutikken innen gruppen har også tatt marked fra andre faghandelsbransjer og har vært lite berørt av kundenes innstramningstiltak i Butikkene i Akershus har hatt den gunstigste omsetningsutvikling i de fleste år etter år Omsetningsutviklingen for Oslo-handelen har også vært god i analyseperioden, og i 2008 var det samme veksttakt i de to fylkene. Figur 6 Figur 6 viser den årlige veksttakt for næringsgruppe 52.4 Butikkhandel med andre nye varer. I denne gruppe inngår flertallet av de butikker som gjerne omtales som faghandelsbutikker eller utvalgsvarebutikker. For undergrupper/bransjer i denne samlegruppe er det naturlig nok store variasjoner i omsetningsform og utvikling. Butikker lokalisert i Akershus har med unntak for år 2005 hatt en gunstigere prosentvis omsetningsutvikling enn den for butikkene i Oslo. Gjennomsnittstallene for Norge viser en lavere veksttakt enn den i Akershus, men bedre prosenttall enn det Oslo-handelen kan vise til viser en svak omsetningsutvikling når det sammenlignes med 2007 som jo var et år med spesielt sterk vekst for butikker innen området tyngre faghandel. Oslo-handelen hadde en omsetningsnedgang på 2,4 %, mens gjennomsnittet for Norge ble en vekst på 0,3 % og for Akershus ble det en vekst på 1,7 %. 1.3 Nærmere analyse av omsetningsutviklingen for undergrupper/bransjeområder for utvalgsvarer Som nevnt tidligere, kan vi finne store ulikheter i den årlige omsetningsutvikling for undergrupper av næringsgruppe Vi har valgt å vise omsetningsendringene for butikker som selger klær og sko, butikker som selger varer som gjerne omtales som plasskrevende eller tyngre utvalgsvarer og for butikker som inngår i Nace-gruppe og gjerne omtales som butikker med salg av spesialvarer. 11

12 Figur 7 Klær og sko har hatt en sterk omsetningsvekst gjennom hele analyseperioden. Samtidig har det vært et betydelig fall i prisnivået først og fremst som følge av import av varer fra lavkostland. Butikker innen klær og sko er videre viktige i arbeidet med å skape konkurransekraft for handelen i byer, større tettsteder og for kjøpesenterbransjen. Figur 7 viser noenlunde samme omsetningsmønster for butikkene i Oslo og Akershus og gjennomsnittet for landet. Akershus kan vise til den gunstigste vekst, noe som kan ha sammenheng med den betydelige utbygging av store kjøpesentre, spesielt i kommuner rundt Oslo. I 2008 hadde butikkene i Oslo en tilbakegang på 2,2 %, mens butikkene i Akershus kunne vise til en vekst på hele 4,9 %, 3 ganger så stor som landsgjennomsnittet. Utbyggingen av Sandvika Storsenter, Jessheim Storsenter, Kolbotn Torg og Ski Storsenter kan være noe av forklaringen bak tallene. I alle disse sentrene er butikktilbudet innen området klær og sko betydelig utvidet. Plasskrevende varer omfatter butikkhandel med møbler og interiørvarer (Nace-gruppene og 52.44), butikkhandel med elektrovarer (Nace 52.45) og butikkhandel med byggevarer (Nace 42.46). Butikker innen disse vareområder er hovedsakelig lokalisert utenfor sentrale sentrumsområder og i liten grad i kjøpesentre. Omsetningsutviklingen i 2008 for butikkene som inngår i denne gruppe er: Tabell 2: Plasskrevende varer prosentvis omsetningsendring 2008 Nace-kode Vareområde Oslo Akershus Norge Møbler/interiør -0,3 5,1 0, Elektrovarer -6,7 1,1-1, Byggevarer 0,4-1,8 0,6 Plasskrevende varer -2,0 2,0 0,2 12

13 Figur 8 Figur 8 viser den årlige omsetningsutviklingen i prosent for plasskrevende varer i perioden Omsetningen for dette vareområde er i stor grad konjunkturbestemt noe som har gitt seg et klart utslag i omsetningen for Butikkene i Akershus har gjennom perioden hatt en gunstigere utvikling enn butikkene i Oslo. Unntaket er her året 2005 hvor forklaringen sannsynlighet ligger i at det er svakheter knyttet til den registrerte omsetning for Akershus for 2004 eller Figur 9 Spesialbutikker er her definert som butikker i næringer med Nace-kode 52.48, dvs hovedsakelig butikker med sitt utspring i håndverksfag. Også for disse næringer har butikkene i Akershus hatt en langt bedre omsetningsutvikling i de fleste år av perioden enn butikkene lokalisert i Oslo ble et år hvor også butikker i disse næringsgrupper fikk merke virkningen av finanskrisen. 13

14 1.4 Dekningsgrader for butikkhandelen i Oslo og Akershus Dekningsgrader er her definert som omsetning pr innbygger i det aktuelle område beregnet i prosent av gjennomsnittet for Norge innen området. En dekningsgrad på 90 % forteller da at omsetningen i dette området er 10 % lavere enn det som fremkommer som en beregnet eller antatt omsetning til innbyggerne. Vi omtaler gjerne dette som en handelslekkasje på 10 %. Figur 10 Figur 10 viser at dekningsgraden i Oslo var 107,9 % i Det forteller om en butikkhandel som er 7,9 % høyere enn den beregnede omsetning til byens innbyggere, med andre ord et beregnet tilsig av handelsomsetning fra andre markedsområder. Dette kan forklares med et bredt butikktilbud, mange kunder fra nabokommunene som enten drar på innkjøpsreise til Oslo eller gjør sine innkjøp i forbindelse med arbeid i byen og kanskje også med et høyere forbruk blant Oslos innbyggere enn gjennomsnittet for Norge. Videre vil en betydelig omsetning til turister bidra til høyere dekningsgrad. I motsatt retning teller de kjøp Oslos innbyggere foretar i andre områder, herunder turistreiser og grensehandel. Selv om Oslo-handelen har netto tilsig av omsetning, har det vært en betydelig nedgang i dekningsgraden i Stor befolkningsvekst kombinert med svak omsetningsutvikling for handelen, gir forklaringer til denne nedgang. For butikkhandelen i Akershus viser beregningene en stor grad av stabilitet i dekningsgraden gjennom hele analyseperioden. I figur 11 er det vist en sammenligning av dekningsgradene i 2008 for hovednæringsgruppene for butikkene i Oslo og Akershus. For dagligvarer (Nace 52.1) og utvalgsvarer (Nace 52.4) er dekningsgradene høyest for Oslo-handelen. Butikkene i Akershus har størst dekningsgrader for spesialforretninger innen mat og drikke (Nace 52.2) og for apotek og helseprodukter (Nace 52.3).En stor del av forklaringen på dette forholdet og de høye dekningsgradene, er å finne i den betydelige omsetningen gjennom butikker med salg av taxfree-varer ved landets hovedflyplass Gardermoen. Dekningsgradene for butikkene i Oslo hadde i 2008 et lavere nivå innen alle hovednæringsgrupper enn tilsvarende beregning for

15 Figur Omsetningen og omsetningsutviklingen for handelen med motorkjøretøytjenester Motorkjøretøytjenester er fellesbetegnelse på bedrifter som er gruppert i Nace 50 i Statistisk sentralbyrås omsetningsstatistikker. Denne gruppe omfatter salg av motorkjøretøyer (biler og motorsykler), vedlikehold og delesalg til kjøretøyer og salg av drivstoff og butikkvarer gjennom bensinstasjoner. Figur 12 Figur 12 viser fordelingen av omsetningen i 2008 for hovedgrupper inne motorkjøretøytjenester. Oslo og Akershus har samlet nærmere 40 % av landets omsetning av motorkjøretøyer mens tilsvarende andel for butikkhandelen er ca 24 %. Dekningsgraden for motorkjøretøytjenester med gjennomsnittsnitt for Norge som 100, var for Akershus 167,4 i Dette var en liten nedgang fra året før, men nivået på dekningsgraden har ligget relativt stabilt i området rundt 170 i de senere år. For Oslo var dekningsgraden 118,4 i

16 Også her var det en nedgang sammenlignet med 2007 og et betydelig fall fra nivået i 2002 hvor dekningsgraden for motorkjøretøytjenester var 145. Figur 13 Figur 13 viser de årlige omsetningsendringer i prosent for motorkjøretøytjenester i perioden Denne delen av handelen er i langt større grad enn for den tradisjonelle butikkhandel påvirket av konjunktursvingninger og først og fremst bestemt av store endringer i omsetningen av motorkjøretøyer. Omsetningsmønsteret for Oslo og Akershus er langt på vei sammenfallende også med den samlede utvikling for landet. 1.6 Handelsbalansen for butikkhandelen i Oslo I likhet med i tidligere utarbeidede årsrapporter for Oslo-handelen, vil vi her vise tabeller som viser styrkeforholdet mellom handelen i Oslo og Akershus. Fremstillingen bygger på beregninger av dekningsgrader hvor prosentgrunnlaget (100 %) er den gjennomsnittlige handel pr innbygger i Oslo og Akershus. Som innbyggertall er benyttet gjennomsnittet av innbyggere ved begynnelsen og ved slutten det enkelte år. En dekningsgrad på 110 for en næringsgruppe i Oslo, betyr at omsetningen gjennom denne gruppen er 10 % høyere enn det innbyggertallet i Oslo tilsier. Tilsvarende dekningsgrad for Akershus vil da være 90, dvs butikkene i fylket har 10 % lavere omsetning enn det beregnede forbruk til fylkets innbyggere. Tabell 3 viser dekningsgraden for hovedgruppene av næringer for handelen i Oslo, mens tabell 4 viser dekningsgrader for undergrupper av næringer innen detaljhandelen. 16

17 Tabell 3: Dekningsgrader for Oslohandelen - hovednæringer Næringsområde Handel med motorkjøretøyer 88,1 87,3 87,6 86,6 88,1 97,2 92,5 85,2 84, Vedlikehold og reparasjon 99,8 95,2 88,5 98,9 98,5 99,7 98,0 101,3 103, Deler og utstyr 91,4 96,9 102,6 92,7 89,0 88,6 90,5 77,9 75, Handel med motorsykler 140,7 178,8 177,8 167,0 160,3 41,3 32,5 28,2 31, Handel med drivstoff 106,7 87,1 93,1 84,1 80,1 77,9 76,2 74,2 74,3 50 Sum motorkjøretøytjenester 92,5 89,9 91,2 88,5 88,5 92,8 89,3 83,3 82, Bredt vareutvalg 52.2 Spesialforr. mat/drikke 52.3 Apotek, sykepleie, kosmetikk 52.4 Nye varer 52.5 Brukte varer 52.7 Reparasjoner Sum butikkhandel 52.6 Detaljhandel utenom butikk 52 Sum detaljhandel 106,4 106,0 105,7 104,8 105,0 105,6 105,5 105,9 103,9 117,5 116,5 116,2 115,9 116,6 105,9 97,9 96,0 94,1 110,5 110,9 107,2 107,7 108,8 95,6 95,3 91,7 89,3 114,9 112,1 110,7 108,9 108,1 110,8 110,8 110,0 106,5 182,6 174,3 164,4 171,0 167,3 180,2 178,6 172,6 160,1 127,9 139,3 152,9 154,2 153,4 146,4 144,4 150,1 136,3 111,7 110,1 109,3 108,1 107,9 107,9 107,1 106,5 103,6 108,1 101,4 95,9 97,2 79,1 84,7 86,5 87,2 98,1 111,5 109,7 108,7 107,5 106,6 106,8 106,1 105,5 103,3 For 2008 viser beregningene en svak nedgang fra 2007 i dekningsgraden for motorkjøretøytjenester. Dekningsgraden er imidlertid på et betydelig lavere nivå enn i de første årene etter årtusenskiftet. For hovedvaregruppene innen butikkhandel viser også beregningene nedgang i dekningsgradene for 2008, noe som viser en fortsatt svekket konkurransekraft vis a vis handelen i Akershus. Tabell 4: Dekningsgrader for butikkhandelen i Oslo undergrupper av næringer Næringsområde Tekstiler og utstyr 101,8 102,2 100,8 104,2 105,5 101,3 103,6 106,9 102, Klær 117,5 116,5 125,9 124,0 123,9 121,9 122,6 124,3 118, Sko og lærvarer 123,2 123,5 123,8 121,1 119,8 121,4 121,1 120,8 117, Møbler, belysning, kjøkken 105,6 106,2 103,5 103,3 103,4 107,6 106,8 108,8 105, Radio/TV, musikk 94,3 93,3 92,9 97,9 95,6 98,0 97,2 95,5 93, Jern, farge, byggevarer 101,7 97,2 94,1 91,6 91,2 100,0 99,5 89,5 88, Bøker, papir, aviser/blader 145,8 136,8 138,5 137,8 137,2 136,0 137,1 134,6 135, Butikkhandel ellers 119,0 114,5 111,9 105,8 103,8 108,4 109,8 108,5 104, Ur, foto, optikk 123,5 112,5 113,4 116,3 119,2 121,5 123,3 121,0 116, Gull- og sølvvarer 126,3 123,3 121,3 117,7 116,8 114,9 118,6 119,7 119, Fritid, spill og leker 95,3 95,8 109,7 97,9 75,6 86,9 83,9 84,1 84, Blomster og planter 95,3 95,8 87,1 86,1 80,4 78,4 81,8 83,8 82, Data, kontormask., telekom 144,8 146,6 140,0 122,6 136,3 146,5 149,2 143,6 133, Tapeter og gulvbelegg 104,7 101,7 104,3 96,6 79,2 78,3 77,9 80,9 81, Tepper 143,4 157,6 162,4 143,5 191,8 191,6 191,6 192,1 189, Annet 126,4 121,0 116,0 107,7 115,0 120,8 124,0 118,9 106,9 Tabell 4 med dekningsgrader for undergrupper av næringer innen butikkhandel viser at nedgangen i 2008 for faghandelen gjelder alle undergrupper/bransjer med unntak av bokhandlere og butikker med omsetning av varer innen gruppen fritid, spill og leker. 17

18 2. Handelen i Oslos bydeler og byområder I likhet med i tidligere analyser av Oslo-handelen er det innhentet omsetningsstatistikker for bydeler fra Statistisk sentralbyrå og gjennomført analyser som viser omfanget av butikkhandelen, omsetningsutviklingen i de senere år og beregninger som kan avdekke styrke og svakheter ved butikkstrukturen. Ettersom enkelte av handelsbedriftene i Oslo ikke er henført til bydeler, vil det være noen avvik mellom tallene i bydelsoversikten og totaltallene for Oslo. Det er videre gjennomført en endring av bydelsgrensene, spesielt for bydelene i indre by. SSB s statistikk for 2008 er ut fra de nye grenser. Omsetningsutviklingen fra 2007 er basert på tall fra justerte statistikker, mens tallstørrelser fra tidligere år er bygger på omsetningstall innenfor gamle bydelsgrenser. I bydelsstatistikkene er butikkhandel definert med bedrifter med næringskoder Dette er det som gjerne omtales som tradisjonell butikkhandel. Butikkhandel med brukte varer og reparasjonsvirksomhet er ikke med i denne delen av analysen. Disse virksomheter representerer imidlertid kun beskjedne omsetningstall i de fleste bydeler. 2.1 Butikkhandelen i 2008 fordelt på bydeler og byområder Tabell 5: Butikkhandelen (millioner kroner)i Oslos bydeler og byområder 2008 nr Bydel og Butikkhandel 1 Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St Hanshaugen Frogner Sum område Ullern Vestre Aker Nordre Aker Sum område Bjerke Grorud Stovner Alna Sum område Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Sum område 4 Sentrum Marka Ikke fordelt Indre by Ytre by Sum Oslo

19 Forklaring til tabellen: 52.1 Hovedsakelig omsetning gjennom dagligvarebutikker og kiosker. I gruppen inngår imidlertid også de fleste av byens sportsbutikker Dette er spesialbutikker med salg av mat og drikke (kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker, bakervarer m v). Vinmonopolets omsetning inngår i denne gruppe Dette er omsetning gjennom apotek, parfymerier og butikker med salg av sykepleieartikler Samlegruppe for utvalgsvarer (klær, sko, boligtekstiler, møbler, elektrovarer, byggevarer, bøker og spesialvarer) gjerne benevnt faghandelsbutikker. De endrede grenser for bydelene har ført til en lang lavere butikkomsetning i Sentrum enn det som har vært nivået i de senere år. Det er i særlig grad bydel St.Hanshaugen som er gruppert i byområdet Indre by ekskl Sentrum (Område 1 i tabell 5), som har fått tilført omsetning gjennom de nye grenser mens omsetningen i bydel Gamle Oslo i samme byområde, er blitt sterkt redusert. Indre by, dvs Sentrum og bydelene i område 1, hadde i ,1 % av den samlede butikkomsetning i Oslo. I 2007 var tilsvarende andel 54,8 %. Når vi holder utenom handelen i Sentrum, var det bydelene Alna og Frogner som hadde størst butikkhandel, begge med en omsetning på samme nivå som for eksempel i Drammen. Bydel Grorud har den laveste butikkomsetning blant Oslos bydeler fulgt av bydel Søndre Nordstrand. 2.2 Butikkomsetningen i 2008 fordelt på næringsgrupper, byområder og bydeler Figur 14 Figur 14 viser fordelingen av butikkomsetningen i 2008 for hovednæringsgruppene på Oslo Sentrum og byområdene i Oslo. Butikkene i Oslo Sentrum hadde kun 8,3 % av byens dagligvarehandel, men nær en fjerdedel av omsetningen innen faghandelen. Butikkene lokalisert i Oslos ytre bydeler står for 52,9 % av dagligvareomsetningen i Oslo og 42 % av faghandelsomsetningen. 19

20 Figur 15 Figur 15 viser fordelingen av omsetningen i 2008 for butikker i næringsgruppe 52.4 Butikkhandel med andre nye varer fordelt på byområder i Oslo. 77,9 % av omsetningen av klær og sko fant sted i butikker lokalisert i indre by. Tilsvarende andel i 2007 var 78,2 %. Butikkene i Sentrums andel var i ,7 % og andelen for Indre by eksklusive Sentrum (Område 1) var 37,2 %. 52,4 % av omsetning av møbler og boligtekstiler fant sted i butikker i Groruddalen (Område 3), hovedsakelig i bydel Alna. Tilsvarende andel i 2007 var 51,8 %. Indre by eksklusive Sentrum (Område 1) hadde med sine 38 % den største andel av omsetningen av elektrovarer, mens omsetningen av byggevarer var størst i Groruddalen og Oslo vest/nord (område 2). Sentrum er fortsatt det største område for omsetning av bøker og papirvarer, med 35,9 % av omsetningen i Oslo. Sammen med butikkene i område 1, dvs indre by, var omsetningsandelen for vareområdet 73 % i Tilsvarende andel for 2007 var 72 %. Samlegruppen Ellers omfatter en rekke spesialbutikker hvor en stor del har sitt utspring i håndverksbedrifter. En stor del av disse butikker er lokalisert i kjøpesentre. Indre by har fortsatt en betydelig del av disse butikker og med en omsetningsandel på 67,1 % i Tilsvarende andel i 2007 var 68,0 %. Tabell 6: Tyngdepunkter for omsetning av utvalgsvarer i 2008 Bydeler og Sentrum Vareområde Størst Nest størst Tredje størst Fjerde størst Klær og sko Sentrum Frogner Ullern St.Hanshaugen Møbler/interiør Alna Frogner Sentrum Ullern Elektrovarer Alna Sentrum Grünerløkka Sagene Byggevarer Alna Ullern Nordre Aker Frogner Bok og papir Sentrum Nordre Aker Grünerløkka St.Hanshaugen Spesialvarer Sentrum Frogner St.Hanshaugen Alna Sum utvalgsvarer Sentrum Alna Frogner Ullern 20

21 2.3 Omsetningsutviklingen i 2008 for butikkhandelen i bydeler og byområder Tabell 7: Omsetningsutviklingen i prosent i 2008 for bydeler og byområder nr Bydel og Butikkhandel 1 Gamle Oslo 2 Grünerløkka 3 Sagene 4 St Hanshaugen 5 Frogner 6 Ullern Sum område 1 7 Vestre Aker 8 Nordre Aker 9 Bjerke 10 Grorud Sum område 2 11 Stovner 12 Alna Sum område 3 13 Østensjø 14 Nordstrand 15 Søndre Nordstrand Sum område 4 Sentrum Marka Ikke fordelt Indre by Ytre by Sum Oslo 11,2 14,5 4,1 8,4 8,1 11,1 4,0 7,0 6,3-2,7-10,3-0,4 10,3 4,8-0,4 4,2 5,4 0,5-3,1 0,0 8,0 3,2-2,1 2,7 5,4-3,0 2,1 2,7 9,9 14,5-2,4 7,3 8,3 4,0-6,0 3,3 7,8 3,3 0,2 4,0 5,5-0,7-4,8 1,0 6,8 12,4-0,3 6,3 6,1 0,1-6,1 0,4-5,7 6,1-3,3-4,0-0,1 3,1-3,6-1,9 4,2 1,9 7,9 5,1 6,8 4,4 0,8 5,6 3,5 2,4-1,7 1,8 5,0 2,5 5,1 4,6 5,4 2,2-5,3-2,4 2,2-5,9 7,5 2,8-3,5 1,0 3,8 3,0-1,4 1,4 5,6 3,1-2,6 1,3 Butikkhandelen i Oslo hadde i 2008 en samlet vekst på 1,3 %. Dette utgjorde en øket omsetning på 541 millioner kroner. Dagligvarehandelen (Nace 52.1) økte med 904 mill kr eller 5,6 %, Salget av mat/drikkevarer gjennom spesialforretninger (Nace 52.2) økte med 199 mill kr eller 4,3 % og salget gjennom apotek/parfymerier og lignende (Nace 52.3) økte med 27 mill kr eller 1,2 %. For butikker med salg av utvalgsvarer (Nace 52.4) bød 2008 på store utfordringer. For denne gruppe falt omsetningen med 457 mill kr. Dette var en gjennomsnittlig omsetningsnedgang på 2,6 %. Tallene i tabell 7 viser store variasjoner i omsetningsutviklingen i 2008 innen næringsgruppene og mellom bydeler og byområder. For den samlede butikkhandel ser vi at Sentrum og byområde3, Groruddalen, har hatt en betydelig omsetningsnedgang. Av bydelene var det Alna og Sagene som hadde nedgang i omsetningen mens bydel Frogner hadde uendret nivå. Sterkest prosentvis omsetningsvekst hadde byområde 4 - Oslo Sør, med 4,6 %. Av bydelene var det sterkest omsetningsvekst i Gamle Oslo, Vestre Aker, Grünerløkka og Grorud. 21

22 For næringsgruppe 52.1 som hovedsakelig omfatter dagligvarebutikker, var det en omsetningsvekst på i gjennomsnitt 5,6 % for Oslo. Byområdene 1 Indre by eksklusive Sentrum hadde 8,0 % økning, mens byområde 2 Oslo vest/nord hadde 7,8 %. For butikker lokalisert i Groruddalen viser statistikken en omsetningsnedgang på 0,1 %. Av bydelene var det Gamle Oslo, St. Hanshaugen og Vestre Aker som hadde størst prosentvis økning, mens bydel Alna var den eneste bydel med omsetningsnedgang for dette vareområdet. En nærliggende forklaring kan være de endringer som fant sted med Smart Club i løpet av året. Næringsgruppene 52.2 spesialbutikker mat/drikke og 52.3 apotek og velvære er slått sammen i tabell 7. For Oslo var det 3,1 % omsetningsvekst for butikker i disse næringsgrupper. Det var omsetningsvekst i alle byområder. Av bydelene hadde Nordre Aker, Gamle Oslo, Grorud og Grünerløkka over 10 % omsetningsøkning, mens bydelene Ullern, Sagene og Bjerke hadde nedgang i omsetningen. Omsetningen gjennom Vinmonopolets utsalg inngår i dette vareområdet med til dels store omsetningstall. Opprettelse og nedlegging av utsalgssteder i bydeler vil således kunne få betydelig innvirkning på omsetningsutviklingen for vareområdet. For næringsgruppe 52.4 som omfatter hovedtyngden av faghandelsbutikkene, var det i 2008 en omsetningsnedgang på 2,6 % for de butikker som er fordelt på bydeler og byområder. Omsetningsnedgangen var spesielt stor for butikker lokalisert i Sentrum med 5,3 %. Som det fremgår av tabell 7 var omsetningsnedgangen også betydelig i byområde 3 Groruddalen og i byområde 1 Indre by eksklusive Sentrum. Byområde 4 Oslo Syd hadde imidlertid omsetningsvekst. For bydelene finner vi størst prosentvis tilbakegang for Sagene, Stovner, Nordre Aker og Bjerke. Noe av forklaringen kan finnes i ombygginger av kjøpesentre i bydelene. Bydelene Østensjø, Gamle Oslo og Grünerløkka har på best måte maktet å demme opp for virkningen av finanskrisen på omsetningen av utvalgsvarer Omsetningsutviklingen for næringsgrupper innen utvalgsvarer Omsetningen og omsetningsutviklingen for butikker med salg av utvalgsvarer gir langt på vei et bilde av butikkhandelens styrke og svakheter i bydeler og byområder. Vi har valgt å vise omsetningsutviklingen i en tabell for butikker med omsetning av lettere utvalgsvarer hvor butikkene gjerne er lokalisert i kjøpesentre og/eller i områder med konsentrert handel, og i en tabell for butikker/næringer hvor butikkenes vareutvalg gjerne betegnes som tyngre eller plasskrevende handel og hvor lokalisering gjerne er utenfor sentrumsområder. Tabell 8: Omsetningsutviklingen 2008 i prosent for butikker i Oslo med salg av lette utvalgsvarer Byområder Klær/sko Bøker Ellers Sum lette varer Sentrum -2,9-5,2-10,3-5,5 Indre by ekskl. sentrum -2,8 9,7-1,9-1,4 Totalt indre by -2,8 1,6-5,5-3,4 Oslo nord/vest -2,6 0,2-1,1-1,5 Groruddalen -2,3-8,8-4,1-3,6 Oslo syd -4,2-8,5 2,8-1,3 Oslo totalt for bydelene -2,8 0,4-4,0-3,1 Norge 1,4-1,0-0,7 0,3 22

23 Tabell 8 viser omsetningsnedgang for klær og sko for Oslo totalt og for alle byområder, mens det var en vekst på 1,4 % på landsbasis. Av bydelene var det størst nedgang i omsetningen for butikkene lokalisert i Sentrum og i bydelene Frogner, Sagene, Stovner og Østensjø. De bydeler som hadde den gunstigste utvikling for omsetningen innen dette vareområdet, var St. Hanshaugen, Gamle Oslo og Grünerløkka. For butikker med salg av bøker og papirvarer i Oslo var det 0,4 % økning av omsetningen sammenlignet med en nedgang på 1,0 % på landsbasis. Butikkene i Oslo Sentrum hadde som tabellen viser en betydelig omsetningsnedgang, mens det var god vekst i byområdet som grenser inn mot Sentrum og som følge av dette også vekst for Indre by. Byområdene Groruddalen og Oslo Syd hadde betydelig nedgang i omsetningen gjennom bokhandlere. Størst nedgagn i omsetning hadde butikkene lokalisert i Sentrum og i bydelene Frogner og Sagene mens bydel Grünerløkka hadde sterkest omsetningsvekst for butikker innen denne næringsgruppe. Også for næringsgruppen Butikkhandel ellers var det en nedgang på 4 % i omsetningen for butikkene i Oslo i 2008, sammenlignet med en nedgang på 0,7 % på landsbasis. Også her var det handelen i Sentrum som hadde størst omsetningsnedgang fra året før med hhv 131 millioner kroner og 10,3 %. Av bydelene var det betydelig nedgang i omsetningen for Grünerløkka, Frogner, Sagene, Alna og Nordre Aker, mens Østensjø var en av få bydeler med omsetningsvekst. Samlet for næringsgruppene benevnt lette varer var det i 2008 en omsetningsnedgang på 3,1 % eller 346 mill kr for butikkene i Oslo. For butikkene i Sentrum var nedgangen i omsetningen 5,5 % eller 222 mill kr. Omsetningen for butikker med salg av varer som gjerne benevnes som tyngre varer eller plasskrevende varer gjenfinnes hovedsakelig i næringsgruppene for møbler og interiørvarer (Nace og 52.44), elektrovarer (Nace 52.5) og byggevarer (Nace 52.6). Tabell 9: Omsetningsutviklingen 2008 i prosent for butikker i Oslo med salg av plasskrevende varer Byområder Møbler/interiør Elektrovarer Byggevarer Sum plasskrevende Sentrum -0,5-8,2 16,3-5,0 Indre by ekskl. sentrum -3,1-4,3-3,4-3,6 Totalt indre by -2,4-5,6-2,6-3,8 Oslo nord/vest -7,1-1,0 9,7 0,9 Groruddalen 0,6-10,8-9,4-3,6 Oslo syd 26,6-11,8 21,6 17,2 Oslo totalt -0,2-6,7 0,3-2,0 Norge 0,8-1,2 0,6 0,2 Tabell 9 viser den prosentvise utvikling for omsetningen av plasskrevende varer. For disse varer var det en samlet nedgang i omsetningen på 2,0 % for butikkene i Oslo. I kroner utgjorde dette en nedgang i omsetningen på 155 millioner eksklusive merverdiavgift. Butikker lokalisert i Groruddalen hadde i ,6 % av omsetningen av plasskrevende varer i Oslo. Sammenlignet med 2007 var det en omsetningsnedgang for plasskrevende varer i dette byområdet på 122 millioner, noe som utgjorde 3,6 %. 23

24 Butikkene i Oslo som er registrert i gruppen møbler/interiørvarer (Nace og 52.44), hadde en samlet omsetningsnedgang i 2008 på 0,2 %, mens gjennomsnittet for Norge var en økning på 0,8 %. Av byområdene var det kun Groruddalen som kunne vise til omsetningsvekst. Dette området med bydel Alna som tyngdepunkt, har over 52 % av omsetningen av disse varer. Butikker med hovedvekt på omsetning av elektrovarer (Nace 52.5) hadde i 2008 en omsetningsnedgang i Oslo på hele 152 millioner kroner eller 6,7 %. Til sammenligning var omsetningsnedgangen på landsbasis 1,2 %. Tapet av omsetning var spesielt sterkt i Groruddalen med ca 70 millioner kroner, herav bydel Alna med ca 60 millioner, og for butikkene lokalisert i indre by hvor omsetningen av elektrovarer i Sentrum og omkringliggende bydeler viste en nedgang på ca 70 millioner kroner. For butikker i Oslo med salg av byggevarer var det i 2008 en samlet vekst på 0,3 %, noe som utgjorde ca 6 millioner kroner. Veksttakten var noe lavere enn den for landsgjennomsnittet. For byområdene og for enkelte av Oslos bydeler viser imidlertid statistikken store variasjoner i omsetningsmønsteret for byggevarer. Butikkene i byområdet Groruddalen hadde således en samlet omsetningsnedgang på ca 64 millioner kroner, herav 58 millioner i bydel Alna. I byområdet Oslo nord/vest øket butikkene omsetningen med ca 50 millioner og i bydel Ullern var økningen på hele 19,2 % eller ca 52 millioner kroner. Også for byområdet Oslo syd var det en positiv omsetningsutvikling med 21,6 % vekst for butikkene, noe som utgjorde ca 32 millioner kroner. Her var det bydel Østensjø som sto for den største delen av veksten. 2.4 Omsetning pr innbygger og dekningsgrader for bydelene og byområdene i 2008 I tabell 10 er vist en beregning av omsetningen pr innbygger i Oslos bydeler og byområder. Beregningene er gjennomført for butikkhandelen, dagligvarehandel, utvalgsvarer og andre butikkvarer. Omsetningen er gitt i kroner eksklusive merverdiavgift og beregningen er basert på gjennomsnittlig antall innbyggere i bydelene og byområdene i Videre viser tabellen en beregning av dekningsgrader for butikkhandelen i Oslo og for byområdene og bydelene. Dette er en størrelse som viser omsetningen gjennom butikkene i de aktuelle områder målt i forhold til et beregnet forbruk ut fra gjennomsnittet for Oslo og områdets innbyggertall. Tallene for Sentrum blir naturlig nok svært høye ettersom det her er et beskjedent antall registrerte bosatte. 24

25 Tabell 10: Butikkomsetning pr innbygger (kr) og dekningsgrader (%) i bydelene 2008 Butikkhandel 1) Dagligvarer 2) Utvalgsvarer 3) Andre Dekningsgrad 5) nr Bydel Varer 4) 1 Gamle Oslo ,2 2 Grünerløkka ,3 3 Sagene ,0 4 St Hanshaugen ,3 5 Frogner ,0 Sum område ,6 6 Ullern ,9 7 Vestre Aker ,5 8 Nordre Aker ,7 Sum område ,8 9 Bjerke ,2 10 Grorud ,2 11 Stovner ,0 12 Alna ,4 Sum område ,0 13 Østensjø ,3 14 Nordstrand ,5 15 Søndre Nordstrand ,4 Sum område ,0 Sentrum ,5 Marka ,5 Indre by ,2 Ytre by ,2 Sum Oslo ,0 1) Butikkhandel omfatter omsetning innen NACE-kodene ) Dagligvarer er her omsetning innen NACE-kode ) Utvalgsvarer er omsetning innen NACE-kode ) Andre varer er omsetning innen NACE-kodene 52.2 og ) Dekningsgrad er bydelen/byområdets butikkhandel i forhold til et beregnet forbruk som her er basert på gjennomsnittsomsetning pr innbygger i Oslo Tabellen forteller at målt i forhold til innbyggertallet omsatte butikkhandelen i Oslo for kr eksklusive merverdiavgift i I bydel Alna var gjennomsnittsomsetningen pr innbygger kr Dette var 63,4 % høyere enn gjennomsnittet for byen bydelens dekningsgrad er derfor beregnet til 163,4. Bydelen Grorud hadde en butikkomsetning målt pr innbygger på kr Dette tilsvarer en dekningsgrad på 30,4. Dette kan tolkes til at innbyggerne i denne bydelen kjøper nær 70 % av sitt beregnede forbruk av butikkvarer i andre bydeler/byområder. Begrepet handelslekkasje brukes gjerne om denne målstørrelse. Indre by, dvs Sentrum og bydelene i byområde 1 har dekningsgraden 153,2 %. Tilsvarende beregning for 2007 viste dekningsgraden 160,4. Tilsvarende er dekningsgraden for butikkhandelen i ytre by øket fra 68,7 i 2007 til 71,2 i

26 2.41 Dekningsgrader for butikkhandelen i byområdene i Oslo Figur 16 I figur 16 er vist utviklingen i dekningsgraden for butikkhandelen for byområdenei perioden På grunn av de endringer som har funnet sted i bydelsgrensene, har vi valgt å slå sammen tallene for Sentrum og bydelene i byområde 1 under benevnelsen indre by. Indre by har gjennom hele perioden hatt en nedgang i dekningsgraden for butikkhandelen. Det er først og fremst butikkhandelen i byområde 2 Oslo nord/vest hvor handelen har styrket sin posisjon. Utbyggingen av handelstilbudet ved CC Vest, Røa Senter og på Vinderen kan langt på vei forklare reduksjonen av handelslekkasje i dette byområdet. For butikkhandelen i byområde 4 Oslo syd viser beregningene at innbyggerne har anvendt under halvdelen av det beregnede kjøp/forbruk i butikker lokalisert i byområdet. Figur 17 26

27 I figur 17 er vist utviklingen av dekningsgraden for utvalgsvarer eller faghandelen (Nace 52.4) i byområdene i Oslo i perioden Det er i første rekke for butikker innen denne hovednæringsgruppe at det er store variasjoner i dekningsgraden til bydeler og byområder. Tilbudet av dagligvarebutikker er stort over hele byen. Videre har de fleste bydeler et tilfredsstillende tilbud med utsalgssteder for apotekvarer og Vinmonopolet. Det er således ikke de samme variasjoner i dekningsgraden for disse vareområder som de vi finner for faghandelsvarer. Som vist i figur 17 hadde indre by en dekningsgrad for utvalgsvarer på 164,7 i 2008, dvs 64,7 % høyere omsetning av disse varer i butikkene i indre by enn det innbyggertallet tilsier. Dekningsgraden for ytre by var 64,6. Det kan tolkes som en handelslekkasje for utvalgsvarer fra disse bydeler/byområder på 35,4 %. I løpet av analyseperioden har dekningsgraden for indre by gått ned hvert år fra 2003 hvor den var hele 192,2. Figuren viser videre at det også her er område 2 Oslo nord/vest som har hatt den gunstigste utvikling i den viste periode. Men også område 3 Groruddalen har hatt en styrking av dekningsgraden i analyseperioden. Dette til tross for den svake utvikling i dette byområde for mange av butikkene innefor gruppen plasskrevende handel. Dekningsgrade for område4 - Oslo Syd viser en betydelig handelslekkasje og kun mindre endringer i nivået i analyseperioden. Figur 18 Figur 18 viser dekningsgradene i 2008 i byområder i Oslo for næringsgrupper innen utvalgsvarer/faghandel (Nace 52.4). Indre by, dvs Sentrum og tilgrensende bydeler (område 1), hadde en omsetning av klær og sko og bøker som var over det doble av hva som er beregnet som et normalt forbruk til innbyggerne i området. Indre by hadde også et betydelig tilsig av omsetning for spesialvarer (benevnt som ellers i figuren) og for elektrovarer. For byggevarer viser beregningene for indre by en handelslekkasje på 30,2 % og for møbler/interiørvarer 11,3 %. Byområdet Oslo nord/vest (område 2) hadde i 2008 tilsig av handel til områdets byggevareutsalg. For de øvrige vareområder viser beregningene at det har vært en handelslekkasje mellom 57 % for klær 27