Detaljhandelsrapport for Å rdal

Transkript

1 Detaljhandelsrapport for Å rdal Hele året 2017 i Årdal kommune Notat til: Fra: Terje Laberg, Årdal utvikling Jorunn Nilssen, Årdal utvikling Geir Myklebust, Balanza Gruppen AS Dato:

2 Innhold Hele året 2017 i Årdal kommune... 1 Vi tar pulsen på detaljhandelen i Stort sett stabil utvikling i 2017 for Årdal sin del... 3 Teknisk kommentar til kilde og bransjeinndelinger... 6 Omfordelingsanalyse for detaljhandelen i Dekningsgradene ble forbedret i Handelsbalansen i Endring i omsetning pr person Sammenligning Årdal-Norge...11 Terminvis omsetning og turisme i Årdal...12 Sammenligning med turistkommunene Aurland og Lærdal...13 Statistikk...15 Sluttkommentar

3 Vi tar pulsen på detaljhandelen i 2017 Stort sett stabil utvikling i 2017 for Årdal sin del Total detaljhandel Figur 1. Detaljhandelsomsetning i Årdal i 1000 kr. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. Vi skriver stabil utvikling i overskriften selv om detaljhandelsomsetningen i Årdal økte fra 443,2 mill kroner i 2016 til 465,1 mill kroner i I prosent utgjør veksten 4,9 prosent noe som ved første øyekast virker svært positivt. Bak veksten ligger stort sett økning i omsetning av motorvogner. Siden vi er usikre på om 2016 tallene for denne næringsgruppe er riktig, oppfordrer vi til å behandle endringstallene for motorvogner med forsiktighet. (SSB har i en gammel versjon av statistikken oppgitt de tall som er notert i tabellen, men har i senere versjoner utelatt tall for denne næringsgruppe.) Omsetningen for bensinstasjoner er estimert med utgangspunkt i data fra SSB. Lokalt i Årdal har vi fått opplyst at eierselskapet til en av bensinstasjonene gikk konkurs i fjor. Imidlertid opprettholdt leverandørselskapet driften i påvente av refinansiering. Mest sannsynlig har omsetningen i denne perioden blitt rapportert inn til leverandørselskapet sentralt og ikke kommet med under bensinstasjonsdrift i Årdal. Dette forklarer den sterke nedgangen bensinstasjonene har i Årdal og kan betraktes som en «skinn-nedgang». Muligvis hadde ikke bensinstasjonsomsetningen reell nedgang i det hele tatt. Dessverre har vi ikke holdepunkter for å uttale med sikkerhet hvordan utviklingen var for denne bransjen i fjor. Å kvalitetssikre tallene for omsetning innenfor gruppen motorvogner ville kreve mer omfattende undersøkelser enn denne analyse gir rom for. Vi baserer oss her på den offisielle statistikken til Statistisk sentralbyrå. Bensinstasjoner har vi kommentert ovenfor. Tallene for detaljhandel uten motor og dennes undergrupper er imidlertid til å stole på. Av tabellen på forrige side ser vi denne at denne hovedgruppen av detaljhandel var stabil med en minking på -0,3 prosent fra 389,2 mill kroner i 2016 til 388,1 mill kroner i Ut fra at veksten i Årdals detaljhandel var sterk i 2016, hadde vi på forhånd ventet en svakere utvikling i 2017 enn det vi ser av tallene ovenfor. Det er alltid vanskelig å slå et 3

4 «fjorår» med sterk vekst. At detaljhandel uten motor holdt seg noenlunde stabil, forteller oss at detaljhandelsnæringen i Årdal heller er styrket enn svekket de siste 2 år. Årdal Endring % Motorvogn, bilverksteder ,7 % Bensinstasjoner* ,6 % Detaljhandel u/motor ,3 % Dagligvarer ,0 % Bygg/Hus/Hjem ,7 % Lettere faghandel ,8 % Klesbutikker ,9 % Annen Lettere Faghandel ,7 % Øvrig handel ,2 % Total handel ,9 % Tabell 1. Detaljhandelsomsetning i Årdal i 1000 kr. Bensinstasjoner er estimert. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. Detaljhandelen i Årdal Total handel Detalj u/motor Figur 2. Detaljhandelsomsetning i Årdal i 1000 kr. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. På bransjenivå er det imidlertid en del forskjeller å spore på utviklingen. Dagligvarer inklusiv multivarebutikker gikk litt fram. Tyngre faghandel som Bygg/Hus/Hjem inklusiv møbel økte sterkt, 6,7 prosent. Lettere faghandel inklusiv klær gikk imidlertid tilbake med 2,8 prosent. Øvrig handel som er en restgruppe hvor vi finner både sport og vinmonopol gikk fram med 1,2 prosent. 4

5 Bransjegrupper omsetning 2017 og endring % Detaljhandel u/motor Dagligvarer Bygg/Hus/Hjem Lettere faghandel 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % Figur 3. Detaljhandelsomsetning i Årdal i 1000 kr. Endring i prosent. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. Klesbutikkenes omsetning gikk tilbake med 2,9 prosent i Ved tolking av disse tall skal vi ha med at klær historisk sett er en av de bransjer som har hatt størst lekkasje ut av kommunen og i senere år har møtt sterkere og sterkere konkurranse fra netthandel. At nedgangen ikke var på mer enn -2,9 prosent etter at bransjen året før gikk fram med 4,5 prosent må karakteriseres som bra. Omsetningen av klær holdes dermed på samme nivå som tidligere. Varehuset Europris ble etablert i slutten av november 2017 og dermed hadde ikke denne butikken mer enn om lag 1 måneds drift bak seg i fjor. I statistikken opptrer Europris sammen med dagligvarebutikkene som samlet for 2017 økte med 2 prosent. Av termintallene for november-desember ser vi imidlertid at denne næringsgruppen i termin 6 økte med over 6 prosent eller med 2,4 mill kroner. Dette innebærer at Europris sannsynligvis ga et godt tilskudd til julehandelen i Årdal i fjor. Vi skal i denne sammenheng ha med oss at bransjegruppen dagligvarer året før i 2016 ikke hadde nevneverdig vekst i det hele tatt. Omsetningsendring i prosent ,7 % 4,9 % 2,0 % -0,3 % 1,2 % -2,8 % -2,9 % -2,7 % Figur 4. Detaljhandelsomsetning i Årdal. Endring i prosent. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. 5

6 Teknisk kommentar til kilde og bransjeinndelinger Alle tall om detaljhandelen i Årdal kommune og i landet som helhet er hentet fra samme kilde: Statistisk sentralbyrå, omsetningsstatistikk for varehandelen (terminstatistikken). Tallene er gruppert etter næringsgrupper ifølge EU standarden (NACE) som byrået anvender. Næringsgrupperingen gir muligheter til å inndele detaljhandelsomsetningen etter bransjer. Imidlertid setter Statistisk sentralbyrås publiseringspolitikk grenser for hvor fininndelt statistikken kan fanges opp på kommunenivå. I tilfeller der en gruppe har færre enn 3 enheter(butikker), blir tallene ikke oppgitt. I stedet finner vi prikker i tabellene. For å unngå å få for mange prikker, må vi lage grove inndelinger av detaljhandelsgruppene. Konsekvensen blir at bransjene blir definert på en annen måte enn vi kjenner dem fra dagligtale. Vi lager bransjeinndelingen på samme måte for Norge som for Årdal kommune. Da kan utviklingstrekkene sammenlignes. Grovt sagt kan vi si at vi har tre hovedgrupper av detaljhandel: 1) Motorkjøretøyer, 2) Dagligvarer og 3) Faghandel. Motorkjøretøyene er definert slik at reparasjon (bilverksteder) er slått sammen med detaljhandel med biler og motorsykler. Vi har nå funnet en metode for å estimere omsetningen på bensinstasjoner. Vi lar derfor bensinstasjoner stå sammen med motorkjøretøyer. Dagligvarer er definert som butikker med bredt vareutvalg, inkludert dagligvarebutikker, kiosker og multivarehandel som Nille og Europris. Faghandel er resten av detaljhandelen enten det er spesialbutikker innenfor mat og drikke (bakerier, vinmonopolet, osv.), apotek og kosmetikk, samt alt vi kan ha på oss av klær og sko med mer pluss det vi har rundt oss i hus, hjem og hage samt det som omsettes innenfor sport og fritid. Faghandelen deles inn i fem bransjer (undergrupper). Den første er hus, hjem og byggevarer som er en grov kategori for hus og innbovarer. Her finner vi det som i tillegg til motor og bensin kan kalles tyngre faghandel. Detaljhandel med møbler er inkludert her. Deretter finner vi samlekategorien lettere faghandel hvor klær kan skilles ut som egen bransje. Resten av denne samlegruppen kalles annen lettere faghandel (uten klær), hvor vi finner næringsgrupper som sko, apotek, kosmetikk, blomster og planter, gull, sølv, gaver og optiske artikler. Dette er mer eller mindre omsetning av varer til personlig bruk. Til slutt har vi Øvrig detaljhandel inklusiv fritid-sport. Der finner vi alt fra spesialbutikker innenfor nærings- og nytelsesmidler (Vinmonopolet) til sport, bøker, osv. Dette er en uensartet restkategori. Vi tar forbehold om at statistikken fra Statistisk sentralbyrå er korrekt. Om statistikkgrunnlaget er feil, blir også våre beregninger feil. Som nevnt er vi usikre på tallene for 2016 når det gjelder omsetning av motorkjøretøyer. Videre er bensinstasjoner estimert med hensyn til omsetning både for 2016 og Sistnevnte skyldes SSB s publiseringspolitikk hvor tall for færre enn 3 enheter ikke oppgis. Vi skal videre ta med at SSB benytter en litt annen metode for datainnhenting f.o.m 2017 tallene enn det som er gjort tidligere. Byrået har forsikret om at dette ikke skal gå ut over kvaliteten av tallene. 6

7 Omfordelingsanalyse for detaljhandelen i 2017 I omfordelingsanalysen sammenlignes endringer for bransjegruppene i Årdal med den tilsvarende utvikling i landet som helhet. Denne analysen forteller oss om detaljhandelen i Årdal henger med i den generelle bransjemessige utvikling eller sakker bakut. Positive omfordelingstall betyr at bransjegruppen i Årdal vinner markedsandeler i forhold til omgivelsene. På den annen side innebærer negative omfordelingstall tap av markedsandeler. Omfordelingstallene er gjengitt i 1000 kroner for å gi et konkret uttrykk for hva prosentvis utvikling betyr for handelen i kommunen. Omfordeling av bransjegruppenes omsetning i 1000 kr Figur 5. Omfordeling av bransjegruppenes omsetning i 1000 kroner. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. Motorvognsomsetningen viste størst omfordelingsgevinst på hele 20,5 mill kroner. Bensinstasjoner hadde i fjor en omvendt utvikling med et omfordelingstap på -10,5 mill kroner. Detaljhandel uten motor er inklusiv bensinstasjoner og vi ser at sistnevnte drar Omf-analyse Norge Årdal Årdal Årdal Årdal Bransjer Endring % 2017 Faktisk oms 1000 kr Endring % Framskriving oms 1000 kr Omfordeling 1000 kr Motorvogn, bilverksteder 4,8 % ,7 % Bensinstasjoner 5,0 % ,6 % Detaljhandel u/motor 2,4 % ,3 % Dagligvarer 1,9 % ,0 % Bygg/Hus/Hjem 1,9 % ,7 % Lettere Faghandel 1,0 % ,8 %

8 Klesbutikker -1,6 % ,9 % Annen Lettere Faghandel 2,5 % ,7 % Øvrig handel 4,3 % ,2 % Total handel 3,2 % ,9 % Tabell 2. Omfordelingsanalyse i Årdal i 1000 kr. Bensinstasjoner er estimert. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. ned hele hovedgruppen uten motorvogner. Med referanse til det som er kommentert ovenfor om bensinstasjoner er det ikke sikkert omfordelingstapet var så stort som tabellen viser. Dagligvarer og bygg/hus/hjem har omfordelingsgevinster. Sistnevnte gevinst er betydelig, godt over 3 mill kroner. Lettere faghandel trekker ned med et omfordelingstap på i underkant av 2 mill kroner. Vi ser at klesbutikker har tilbakegang også i landet som helhet, derfor blir omfordelingstapet ubetydelig i denne bransjen. Samlet sett har total handel en omfordelingsgevinst på 7,7 mill kroner. Så konklusjonen må bli at handelsnæringen i Årdal hang relativt godt med i bransjeutviklingen i fjor. Nå skjedde den totale gevinsten først og fremst takket være omsetning med motorvogner, og for den gruppen sin del kunne det stilles tvil om hvorvidt utviklingstallene var riktige. Ser vi bort fra bransjegruppene motorvogn og bensinstasjoner ble det nesten et nullsumspill for resten av detaljhandelen i Dekningsgradene ble forbedret i 2017 Dekningsgrad ,4 29,5 53,1 79,1 85,4 56,1 43,6 63,5 33,0 61,8 Figur 4. Detaljhandelsomsetning i Årdal. Endring i prosent. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. I forbindelse med dekningsgradanalysen trekkes folketallet inn som en faktor. Mens økende folketall bidro til å trekke opp omsetningen i Norge som helhet, manglet butikknæringen i Årdal denne drahjelp. Folketallet i Årdal minket med 41 personer mellom 2016 og 2017, mens det i landet som helhet økte med personer. Dekningsgraden for total handel i Årdal inklusiv motorvogner økte til indeks 61,8. Detaljhandel uten motorvogner ble registrert med indeks 79,1 i 2017 og det betyr at det kun er om lag 20 prosent å gå på før det er full handelsdekning. En kommune på Årdal 8

9 sin størrelse kan ikke vente full handelsdekning uten at det skjer et tilsig f.eks. i form av turister til stedet. Noen handelsbransjer krever nemlig et større befolkningsgrunnlag en det som er til stede i Årdal. Av figur 4 ser vi at dagligvarer har overdekning. Det har denne bransjen hatt så lenge vi har utført beregninger for Årdal. I forhold til 2016 har overdekningen økt i Dette er en indikasjon på at turister og hyttefolk utenfra legger igjen penger i Årdal. Bygg/Hus/Hjem har en dekningsgrad på 85,4 og vi antar at også denne bransjegruppen har drahjelp fra hyttefolk og turister, men det viktigste er nok at kommunens innbyggere er gode kunder i disse faghandelsbutikkene. Lettere faghandel har svakere dekningsgrad, 56,1. I denne gruppen ligger dekningen for klesbutikker nede på 43,6 (den lå litt høyere i fjor) og annen lettere faghandel noe høyere med 63,5. Innenfor sistnevnte gruppe finner vi bransjer som sko, apotek, kosmetikk, blomster og planter, gull, sølv, gaver og optiske artikler. Dette representerer omsetning av varer til personlig bruk eller dekorasjon/pynting av hjemmet etter smak og behag. Vi oppfatter det som meget positivt at denne delen av lettere faghandel har så høy dekningsgrad i Årdal. Grupperingen øvrig er en restkategori og her er det naturlig at dekningen ligger på lavt nivå. I denne grupperingen finner vi enten bransjer som mangler tilstedeværelse i Årdal eller bransjebutikker som det kun er 1 og 1 av. Eksempler er sportsbutikker og vinmonopolbutikk. At dekningsgraden for handelen i Årdal er så høy som det som er vist ovenfor, må for en stor del tilskrives det positive tiltaksarbeidet som er utført i en årrekke fra kommunens side. At det nå i tillegg kanaliseres tiltaksarbeid til turistområdet, må betraktes som en faktor som vil styrke handelen på sikt. Både for butikksenteret og øvrige butikker rundt torget i Øvre vil det være en stor fordel om det kommer flere turister utenfra. Det samme gjelder Bygg/Hus/Hjem gruppen hvor nok hyttefolket er viktigst. Handelsbalansen i 2017 Handelsbalanse Årdal Motorvogn, bilverksteder Faktisk omsetning Omsetningsgrunnlag Handelslekkasje Bensinstasjoner Detaljhandel u/motor Dagligvarer Bygg/Hus/Hjem Lettere Faghandel Klesbutikker Annen Lettere Faghandel Øvrig handel Total handel Tabell 3. Handelsbalansen i Årdal i 1000 kr. Bensinstasjoner er estimert. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. 9

10 Analysen av handelsbalansen er en utdyping av dekningsgraden. Mens faktisk omsetning lå på omkring 465 mill kroner var omsetningsgrunnlaget fra den bosatte befolkning i Årdal på 752 mill kroner i Omsetningsgrunnlaget er basert på landsgjennomsnittet multiplisert med folketallet i Årdal kommune. Omsetningsgrunnlaget kan også kalles den lokale etterspørsel. Differansen mellom faktisk omsetning og omsetningsgrunnlaget, definerer vi som handelslekkasje. Fra tidligere undersøkelser vet vi at Årdals innbyggere drar til Bergen, Sogndal og Førde, ja helt til Oslo for å handle. Det er denne type handelsreiser og gjennom netthandel det skapes handelslekkasje. Motsatt når andre, enten det er hyttefolk utenfra, pendlere eller turister som kommer til Årdal og handler, ja så skjer det et tilsig av handelskroner til kommunen. Om vi studerer tabellen ovenfor finner vi at 185 mill av en samlet lekkasje på 287 mill er knyttet til Motorvogner. Vi er ikke overrasket over at det er stor lekkasje på dette området. Uavhengig av hvor godt tilbudet er, kan et lite sted som Årdal vanskelig ha et tilbud av biler som kan tilfredsstille alle. Det er derfor naturlig at en del søker ut når denne type kapitalvare skal kjøpes inn. Til å være en liten kommune ligger bilsalget høyt i Årdal. Handelslekkasjen utenom motor, men inklusiv bensinstasjoner, er begrenset til om lag 103 mill kroner. For dagligvarer ser vi fortsatt et tilsig. Det handles for mere dagligvarer enn det Årdal sin egen befolkning etterspør. Det tyder på at andre utenfra også er kunder i Årdal sine butikker. Som nevnt ovenfor gjelder det turister, hyttefolk og kanskje en del pendlere fra nabokommunene. Samlet skjer det et tilsig av dagligvarekroner utenfra som tilsvarer 22 mill kroner. På faghandelssiden er handelslekkasjen fortsatt tilstede, men har minket gjennom fjoråret. Registrering av handelslekkasje behøver ikke å være negativt. For en handelsaktør kan lekkasjen representere et framtidig omsetningspotensial. Det er etterspørsel for mer enn det selges for i dag. For bransjegruppen Bygg/Hus/Hjem er det en beregnet handelslekkasje på kun 12 mill kroner. For lettere faghandel er det en lekkasje på 38 mill kroner hvor den er temmelig likt fordelt mellom klær og annen lettere faghandel. Til slutt kommer restgruppen Øvrig med en lekkasje på 52 mill kroner. Vi anser at en etablering som Europris dels vil kunne tette noe av den lekkasje vi ser innenfor øvrig faghandel. Rent statistisk vil den imidlertid komme fram i bransjegruppen dagligvarer det har med SSB s definisjoner å gjøre. På steder som Årdal er det ikke grunnlag for spesialbutikker på alle faghandelsområder. Butikker med breddesortimenter viser seg ofte bedre egnet til å klare seg og prestere innenfor bransjeområder der det er tynt etterspørselsgrunnlag. 10

11 Endring i omsetning pr person Sammenligning Årdal-Norge Gj.sn. oms/pers. Årdal Årdal Norge Kr Endring % Endring % Detaljhandel u/motor ,5 % 1,6 % Dagligvarer ,8 % 1,1 % Bygg/Hus/Hjem ,5 % 1,1 % Lettere faghandel ,0 % 0,2 % Klesbutikker ,2 % -2,3 % Annen Lettere Faghandel ,0 % 1,7 % Øvrig handel ,0 % 3,5 % Total handel ,8 % 2,4 % Tabell 4. Endringer i gj.sn.oms. pr. person Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. Etter undertegnedes syn er det nyttig med alle de ulike typene analyser av omsetningsutviklingen som vi har utført ovenfor. Det gir en dypere forståelse av detaljhandelsutviklingen. Imidlertid for å besvare spørsmålet - «hvor godt gjør egentlig detaljhandelsaktørene i Årdal det?» - er kanskje endringer i gjennomsnittlig omsetning pr person den analysen som gir det beste svaret. Resultatene av analysen viser at dagligvareaktørene inklusiv Nille og Europris hadde bedre utvikling i Årdal enn tilsvarende gruppe i landet som helhet. 2,8 prosent vekst mot 1,6 prosent mellom 2016 og Det samme gjaldt tyngre faghandel som Bygg/Hus/hjem, 7,5 prosent vekst mot 1,1 prosent. Innenfor lettere faghandel var utviklingen i dette nøkkeltall svært god i Og som vi har nevnt tidligere, er det vanskelig å slå et «godt fjorår». I 2017 endret lettere faghandel seg i sum svakere enn tilsvarende gruppe i landet som helhet. -2,0 prosent nedgang mot 0,2 prosent vekst i landet som helhet. Selv om kleshandelen pr person gikk tilbake med 2,2 prosent i Årdal var tilbakegangen ikke like sterk som i riket, - 2,3 prosent. Annen lettere faghandel hadde en utvikling -2,0 prosent nedgang i Årdal mot 1,7 prosent vekst i riket. Gruppen øvrig gikk fram i Årdal med 2,0 prosent, men ble slått av riket med sin 3,5 prosent framgang. Kort oppsummert viser denne analysen at handelsaktørene i Årdal gjør en bedre jobb enn sine kolleger i resten av landet innenfor dagligvarer og tyngre faghandel (Bygg/Hus/hjem). De svikter litt innenfor lettere faghandel og øvrig handel. Dog må vi ta med at 2017 tallene ble målt opp mot et meget godt år i Vi må legge til at i hovedgruppen Detaljhandel uten motorvogn var utviklingen svakere i Årdal (0,5 prosent vekst) enn i landet som helhet (1,6 prosent vekst). I tallene for total handel er også motorvogner og bilverksteder med. Omsetning pr person økte da mer i Årdal (5,8 prosent vekst) mot riket (2,4 prosent vekst). For Årdal sin del er motorvogn omsetningen for 2016 forbundet med usikkerhet og vi oppfordrer derfor til å bruke de totale veksttallene pr person med kritisk sans. 11

12 Terminvis omsetning og turisme i Årdal Årdal Jan-feb Mar-apr Mai-jun Jul-aug Sep-okt Nov-des Motorvogn Bilverksteder 100,0 % 15,4 % 15,9 % 17,2 % 14,7 % 17,8 % 19,0 % Detaljhandel u/motor 100,0 % 15,0 % 16,0 % 17,5 % 16,7 % 16,4 % 18,4 % Dagligvarer 100,0 % 15,8 % 16,1 % 16,2 % 16,7 % 15,8 % 19,3 % Bygg/Hus/Hjem 100,0 % 14,7 % 14,8 % 21,6 % 15,3 % 18,8 % 14,7 % Lettere Faghandel 100,0 % 14,3 % 16,7 % 17,6 % 15,4 % 16,3 % 19,6 % Klesbutikker 100,0 % 12,4 % 16,8 % 17,7 % 16,0 % 16,9 % 20,2 % Tabell 5. Terminenes omsetningsandeler i prosent av årsomsetningen. Årdal. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. 25,0 % Terminvis omsetningsandel i prosent av årsomsetning 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Jan-feb Mar-apr Mai-jun Jul-aug Sep-okt Nov-des Lettere Faghandel Dagligvarer Bygg/Hus/Hjem Figur 5. Terminenes omsetningsandeler i prosent av årsomsetningen. Årdal. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. Ovenfor har vi framstilt terminenes omsetningsandeler i prosent av årsomsetningen. Siden vi har med 2-måneders momsterminer å gjøre blir variasjonene fra termin til termin små. Dessverre har ikke SSB tall for hver måned. Likevel ser vi at det er noen forskjeller mellom de ulike bransjegruppene. Dagligvarer har to topper, en svak topp i juli-august (16,7 prosentandel) og en sterk topp i slutten av året november-desember (19,3 prosentandel). Vi antar at den svake toppen midt på sommeren er forbundet med turisme. 12

13 Om turisthandelen hadde hatt gjennomslag i de ulike faghandelsbransjene også, ville vi forventet små topper i juli-august også for disse bransjegruppene. Det finner vi imidlertid ikke spor av i statistikken for Årdal. Lettere faghandel som inkluderer klesbutikker går ned i andel i juli-august. Denne bransjegruppen har tre topper, mars-april, mai juni og november desember. Det er mulig at toppen i mai-juni også er forbundet med turisme, men mest sannsynlig er flertallet av kundene kommunens egne innbyggere. Det er mulig at faghandelsbutikkene har besøk av turister midt på sommeren, men strømmen av tilreisende er for liten til å oppveie bortfallet av kommunens innbyggere som er på ferie? Ut fra observasjoner fortelles det om at en god del tilreisende er å se i butikkene rundt torget og i senteret. Tyngre faghandel (Bygg/Hus/Hjem) ser ut til å følge tradisjonelt mønster. Det er lavsesong i den kalde årstid og midt på sommeren i ferietiden. Høysesong er det på våren og høsten. Her er det to klare topper i mai-juni og i september-oktober. Erfaringen fra andre steder som har sterkere turiststrøm er at flere grener av detaljhandelen tar seg opp midt på sommeren. Sammenligning med turistkommunene Aurland og Lærdal Terminvis omsetningsandel i prosent av årsomsetningen 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Jan-feb Mar-apr Mai-jun Jul-aug Sep-okt Nov-des Aurland Lærdal Årdal Figur 6. Terminenes omsetningsandeler i prosent av årsomsetningen Aurland, Lærdal og Årdal. Detaljhandel u/motorvogn. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. Sammenligningen med Aurland og Lærdal viser at Årdal har en jevnere detaljandelsomsetning gjennom hele året med en klar topp mot jul. De to turistkommunene har sine topper midt på sommeren. Figur 6 viser at turiststrømmer kan legge grunnlag for mye handel i løpet av en sommersesong. I Årdal ser det ut som om dette fanges opp i mai-juni, men ikke i juli-august når det er høysesong. Av figuren ser vi at både Aurland og Lærdal har høyere sommerhandel enn julehandel. Faktisk har Aurland en handel i juli-august som ligger nesten 10 millioner høyere enn julehandelen i Årdal. Et mål for handelsnæringen i Årdal kunne kanskje være i første omgang å komme opp på samme nivå i juli-august som november- desember terminen. 13

14 Det ville bety at Detaljhandel uten motor ifølge 2017 tall skulle øke fra 64,7 mill kroner til 71,6 mill kroner i juli-august terminen. Et slikt mål og kanskje mere til burde være innenfor rekkevidde i overskuelig fremtid om detaljhandels- og turistnæringen drar lasset sammen. Tallene for henholdsvis Lærdal og Aurland viser at det er sommer turister i området som handler. Omsetning 2017 Jan-feb Mar-apr Mai-jun Jul-aug Sep-okt Nov-des Aurland Lærdal Årdal Aurland 100,0 % 8,0 % 11,2 % 21,9 % 31,2 % 16,6 % 11,0 % Lærdal 100,0 % 12,4 % 14,5 % 18,4 % 21,7 % 16,1 % 17,0 % Årdal 100,0 % 15,0 % 16,0 % 17,5 % 16,7 % 16,4 % 18,4 % Tabell 6. Terminvis omsetning i kroner og i prosentandeler. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. 14

15 Statistikk Årdal Endring % Motorvogn, bilverksteder ,7 % Bensinstasjoner* ,6 % Detaljhandel u/motor ,3 % Dagligvarer ,0 % Bygg/Hus/Hjem ,7 % Lettere faghandel ,8 % Klesbutikker ,9 % Annen Lettere Faghandel ,7 % Øvrig handel ,2 % Total handel ,9 % Tabell 7. Detaljhandelsomsetning i Årdal i 1000 kr. Bensinstasjoner er estimert. Sannsynligvis er bensinstasjonsomsetningen høyere enn det som kommer fram i tabellen. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. Gjennomsnittlig omsetning pr person Norge Endring % Årdal Endring % Motorvogn, bilverksteder ,9 % Motorvogn, bilverksetder ,8 % Bensinstasjoner ,2 % Bensinstasjoner ,0 % Detaljhandel u/motor ,6 % Detaljhandel u/motor ,5 % Dagligvarer ,1 % Dagligvarer ,8 % Bygg/Hus/Hjem ,1 % Bygg/Hus/Hjem ,5 % Lettere Lettere Faghandel ,2 % faghandel ,0 % Klesbutikker ,3 % Klesbutikker ,2 % Annen Lettere Faghandel ,7 % Annen Lettere Faghandel ,0 % Øvrig handel ,5 % Øvrig handel ,0 % Total handel ,4 % Total handel ,8 % Tabell 8. Gjennomsnittlig omsetning pr person. Norge og Årdal. Kroner. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS. 15

16 Sluttkommentar Mye tyder også på at detaljhandelsaktørene i Årdal gjør en meget god innsats. Det gir endringstallene for omsetning pr person for 2017 klare indikasjoner på. Spesielt gjelder dette bransjegruppene dagligvarer og Bygg/Hus/hjem. Detaljhandelen i Årdal for 2017 kan oppsummeres med at utviklingen var stabil. Sterkest vekst hadde Bygg/Hus/hjem og svakest utvikling hadde Lettere faghandel. Detaljhandel uten motor endte på -0,3 prosent i forhold til året før. Ut fra at 2016 var et meget sterkt vekstår for handelen i Årdal hadde vi ventet større nedgang enn det som er vist i denne analysen. Det er alltid vanskelig å slå «et godt fjorår». Analysen av dekningsgraden viser at handelsdekningen til og med ble bedret i løpet av Vi merker nå at det mangeårige tiltaksarbeidet har gitt frukter. Likevel må handelsnæringen i Årdal karakteriseres som sårbar. Analysen over den sesongmessige utvikling hvor vi har fokus på turisme og handel, viser at omsetningen i sommermånedene kan bli bedre enn den var i Her har alle bransjene en utfordring. Tall fra nabokommunene Lærdal og Aurland viser at det er mulig å få mer handel ut av sommerturismen. Det er derfor svært positivt at det er satt i gang et tiltaksarbeid som tar sikte på å øke turiststrømmen og dermed handelen i Årdal. Balanza Gruppen AS Geir Myklebust Cand.Polit. 16