Handelsanalyse for kommune 0221 Aurskog-Høland

Transkript

1 Handelsanalyse for kommune 0221 Aurskog-Høland 2015 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS Høst 2016

2 Innhold Om analysen... 4 Oppfølging... 4 Handelsanalyse... 5 HOVEDRESULTATER... 5 Handelsbalansen for hele kommunen... 7 DEKNINGSGRAD FOR AURSKOG-HØLAND... 7 Analyse av detaljhandelen med tilhørende servering og service GENERELT OVERSIKT OVER OMSETNING OG ANTALL BUTIKKER/BEDRIFTER BASERT PÅ LØPENDE STATISTIKK Struktur og omsetning Geografisk fordeling av omsetningen Omsetningsutviklingen Antall butikker i Gjennomsnittlig omsetning pr butikk Gjennomsnittlig omsetning pr butikk i hele kommunen Sysselsetting i detaljhandelen Bedriftspopulasjonens utvikling Aurskog-Høland kommune Beskrivelse og analyse for de geografiske sonene INNLEDNING AURSKOG BJØRKELANGEN ØVRIGE OMRÅDER Avsluttende merknader Vedlegg Begreper, definisjoner og beregningsmåter OM TALL OG STATISTIKK Absolutte tall: Dekningsgrad IBA Omfordeling Omsetning Omsetningsandel Omsetningsutvikling hittil i år Organisk utvikling Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 2/43

3 Periode Prosent vekst/endring Relative tall: Sammenlignbare butikker SSB Statistisk sentralbyrå Termin Vedlegg Butikk/virksomhetsregister for enheter som er med i denne analysen KODEFORKLARING: Bransjegrupperinger Geografiske Soner Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 3/43

4 Om analysen Handelsanalysen for Aurskog-Høland er delt i tre deler. Den første delen er en enkel beregning av handelsbalansen i kommunen basert på Statistisk sentralbyrås ordinære omsetningsstatistikk for detaljhandel uten motorkjøretøyer. Del 2 utgjør en analyse av detaljhandelen med tilhørende servering og service innenfor kommunen. Beskrivelse og analyse i del 2 er skreddersydd for Aurskog-Høland. Den er basert på et næringsregister hvor vi, IBA, i et samarbeid med oppdragsgiver har definert et utvalg av virksomheter som hører med til detaljhandelen i kommunen. Dette utvalget er forskjellig fra Statistisk sentralbyrås næringsgruppering, men er mer i overensstemmelse med den lokale oppfatning av hva som detaljhandelstilbudet i kommunen. Inkludert i handelen har vi også tatt med tilhørende service (frisører, hudpleie mm) og servering (kafeer, restauranter). I tillegg har vi i samarbeid med oppdragsgiver delt inn kommunen i tre geografiske soner. Del 3 utgjør en analyse av utviklingen i hver av de tre geografiske sonene: Aurskog, Bjørkelangen og Øvrige områder. Videre har vi med utgangspunkt i vårt utvalg av butikker/bedrifter bedt Statistisk sentralbyrå om å identifisere de ovenfor omtalte enheter og kjøre ut omsetningsstatistikk på dette grunnlag. I IBA kaller vi denne metoden Comtrack (Campany tracking). Ut fra både data i næringsregisteret og den statistikk som kom ut fra Statistisk sentralbyrås kjøring har vi utarbeidet en geografisk analyse for kommunen. Oppfølging De statistiske analyser vil bli fornyet og fulgt opp årlig i en treårsperiode i samsvar med avtale. Utvalget av virksomheter vil i samarbeide med oppdragsgiver ble oppdatert hvert år. Videre rapportering vil bli tilpasset behovet til oppdragsgiver. Oslo, desember 2015 Institutt for bransjeanalyser AS Geir Myklebust Prosjektleder Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 4/43

5 Handelsanalyse Hovedresultater Etter undertegnedes tolking kan hovedresultatene oppsummeres slik: Totalt økte detaljhandelen i Aurskog-Høland med 2,6 prosent i Samlet omsetning kom opp i 1442,5 mill kroner. Av bransjegruppene var det service som økte mest, 20,9 prosent. Butikkhandel med mat og drikke økte med 6,7 prosent og lettere faghandel med 2,3 prosent. Tyngre faghandel og servering gikk noe tilbake i omsetning. Den geografiske analyse viser at sonen Øvrige områder hadde størst økning i Samlet vekst var her på 8,3 prosent. Likevel er Bjørkelangen det ubestridte handelssentrum i kommunen med en samlet omsetning på 812,4 mill kroner. I 2015 ble Bjørkelangen sin posisjon innenfor lettere faghandel noe styrket. Det er imidlertid grunn til å være bekymret for utviklingen i Aurskog. Her hadde både tyngre og lettere faghandel relativt sterk tilbakegang i Det virker ikke som om tilbakegangen i Aurskog skyldes intern konkurranse med Bjørkelangen. Siden dekningsgraden for kommunen som helhet gikk nedover, er økt lekkasje ut av kommunen den mest sannsynlige forklaringen på den svake utviklingen i Aurskog. Generelt ser det ut som om både servering og service er mer skjermet som lokale næringer enn butikkhandelen. Det er lett å se at både mat og drikke og lettere faghandel har sterk konkurranse fra så vel Nedre Romerike som tilbud på andre siden av svenskegrensen. Tyngre faghandel har hittil hatt en sterk posisjon i kommunen, men vi ser nå tegn til at dette slår sprekker. Tilbakegangen for sistnevnte bransjegruppe var ikke på mer enn -0,6 prosent i Vi kan håpe på at videre utvikling på blant annet Bliksrud feltet kan bidra til å stoppe denne negative utviklingen i framtiden. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 5/43

6 Del 1 Handelsbalansen i 2015 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 6/43

7 Handelsbalansen for hele kommunen Dekningsgrad for Aurskog-Høland Selv om detaljhandel uten motor, slik Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer den, har vokst også i 2015, er dekningsgraden kun på 68,7. Figur 1,1 Dekningsgrad for Aurskog-Høland kommune. Landsgjennomsnittet=100. Kilde: SSB/IBA. Den grafiske framstillingen ovenfor viser at dekningsgraden har minket år for år siden I hele denne perioden har detaljhandelen i kommunen økt. Det samme har folketallet. Nedgangen i dekningsgrad skyldes rett og slett at innbyggerne ikke i stor nok grad dekker seg inn med handel i egen kommune. Det skjer en lekkasje ut av kommunen. Dekningsgrad er beregnet på basis av landsgjennomsnittet for detaljhandelen i Norge. Datakilde er SSB (Statistisk sentralbyrå). Beregningene er utført av IBA (Institutt for bransjeanalyser). For kommunen er det negativt at handelsbalansen utvikler seg i feil retning. For aktører som skal bygge og/eller drive detaljhandel i kommunen behøver ikke den eksisterende handelslekkasje nødvendigvis være uheldig. Underdekningen kan også oppfattes som et potensial for å utvikle handelen i framtiden. En dekningsgrad på 68,7 betyr at mer enn 30 prosent av omsetningsgrunnlaget i kommunen er uutnyttet. Dette gir et solid grunnlag for utbyggere som vil utvikle mer detaljhandel i Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 7/43

8 kommunen, og ikke minst for de eksisterende detaljhandelsaktørene med hensyn til å få innbyggerne til å handle mer i sine butikker. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 8/43

9 Del 2 Handels- og service analyse Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 9/43

10 Analyse av detaljhandelen med tilhørende servering og service Generelt Det statistiske grunnlag for handelsanalysen i del 2 er et resultat av samarbeid mellom Bjørkelangen Næringsforening (oppdragsgiver) og Institutt for bransjeanalyser AS (IBA). Informasjonskilde Statistikken er produsert av Statistisk Sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra IBA. Basis for statistikken er de terminvise omsetningsoppgaver som innrapporteres til Skatteetaten. Geografisk statistikk for bransjegrupper i Aurskog-Høland Dette er en rendyrket bransjegruppestatistikk som skiller seg fra de ordinære detaljhandelsstatistikkene til SSB. I samarbeid med IBA har oppdragsgiver benyttet en manuell metode der hele virksomhetsregisteret for kommunen er gjennomgått og detaljhandelsbutikker, serverings- og servicevirksomheter er blitt identifisert dels på grunnlag av SSB s næringsgruppering og dels på grunnlag av lokal kunnskap. På denne måte får vi et utvalg som er i samsvar med den lokale oppfatning om hva som er detaljhandel i kommunen. Den geografiske statistikken for Aurskog-Høland skiller seg fra SSB statistikk Denne statistikken representerer ikke SSB sine tall for detaljhandel. Sistnevnte er basert på Standard for næringsgruppering, som skiller seg fra den metode som oppdragsgiver har benyttet. Butikkutvalget Omsetningsutvikling Utvalget av butikker, serverings- og servicevirksomheter representerer den bedriftspopulasjonen som er identifisert for 2015/16. I kommende tekst presenterer utviklingstall for de ulike geografiske delene av kommunen på to forskjellige måter. Først viser vi utviklingen basert på løpende statistikk, sammenligning mellom den bedriftspopulasjon som ble identifisert for 2014, med den tilsvarende for Dernest referer vi tall for hvordan dagens bedriftspopulasjon har utviklet seg mellom 2013 og Den løpende statistikken sammenligner to bedriftspopulasjoner på en fullstendig måte. Der vi måler hvordan dagens bedriftspopulasjon har utviklet seg siden 2013 for de ulike geografiske enheter, inneholder statistikken kun opplysninger om hvordan eksisterende virksomheter i dag har endret seg. Med andre ord er dette ikke netto utviklingstall. Butikker eller bedrifter som har falt fra mellom 2013 og 2015 er ikke med. Imidlertid gir denne statistikken et interessant bilde av hvordan de virksomheter som eksisterer i dag, har utviklet seg i den aktuelle periode. Inndeling i grove bransjegrupper Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 10/43

11 Selv om virksomhetene er identifisert med kirurgisk presisjon, har vi valgt å dele inn virksomhetene i grovmaskede bransjegrupper. Publiseringsreglene til Statistisk sentralbyrå tillater nemlig ikke at det oppgis omsetningstall om det er færre enn tre virksomheter i en bransje. Følgelig har vi valgt å dele inn i fem ulike bransjegrupper: Mat og drikke, lettere faghandel, tyngre faghandel, servering og service. Mat og drikke består av bransjene dagligvarebutikker, kiosker og spesialbutikker med mat. Lettere faghandel inneholder den type butikker vi forventer å finne i sentrum og i kjøpesentre. Butikkhandel med klær, sport, leker, bøker, apotek, optikk, kjøkkenutstyr, blomster osv. Etter lokalt ønske er også Vinmonopolet tatt med som lettere faghandel. Tyngre faghandel er basert på en definisjon som inkluderer motor (bilforhandlere og bilverksteder) sammen med byggevarehus, møbler, elektrisk mfl og større multivarebutikker som Europris. Mindre multivarebutikker som Nille og lignende er tatt med under lettere faghandel. Servering er lik kafeer og serveringsvirksomheter som vanligvis opptrer sammen med detaljhandel (i kjøpesenter eller i sentrum). Det samme gjelder service som stort sett omfatter personlig service som frisører, kroppspleie og lignende. Helsetjenester er ikke inkludert i dette servicebegrepet. Heller ikke eiendomsmeglere, regnskapsbyråer, begravelsesbyråer eller konsulenter og advokater er med her. Geografisk inndeling Med samme begrunnelse som i forrige kapittel, SSB s publiseringspolitikk, har vi valgt å dele inn kommunen i tre grovt definerte soner. Publiseringsreglene til SSB tillater nemlig ikke at det oppgis tall for soner som rommer færre en tre enheter. Vi har her i hovedsak fulgt postnummer sonene i inndelingen. Inndelingen er gjort i samarbeid med oppdragsgiver. De tre geografiske sonene er Aurskog, Bjørkelangen og Øvrige områder. Innenfor sistnevnte sone finner vi Løken, Fosser, Moe, Hjellebøl, Hemnes, Skullerud og Setskog. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 11/43

12 Oversikt over omsetning og antall butikker/bedrifter basert på løpende statistikk Struktur og omsetning Figur 2,1. Antall butikker og omsetning fordelt på bransjegrupper Kilde: SSB/IBA. Tabellen i bildet ovenfor viser at det ifølge den justerte definisjonen av handelen totalt var 186 butikker i 2015 og at den samlede omsetning var på 1, 443 mill kroner. Denne oversikt er i tråd med hva lokalbefolkningen oppfatter å være handelen i kommunen. Vi skal merke oss at denne statistikken skiller seg fra den ordinære detaljhandelsstatistikken til SSB. Se forklaring i innledningen. Videre viser neste bilde (nedenfor) at total omsetningen i kommunen økte med 2,6 prosent. Da er målingen basert på løpende antall butikker registrert i 2015 og i Butikkene innenfor tyngre faghandel har mest omsetning, på de neste plassene finner vi butikkhandel med mat og drikke, lettere faghandel og til slutt servering og service. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 12/43

13 Figur 2,2. Grafisk fremstilling av omsetning og utvikling for handelen i kommunen Basert på løpende statistikk. Kilde: SSB/IBA. Tall grunnlaget for grafikken er gjengitt i følgende tabell: A-H kommune Omsetning Totalt Totalt Endring % 1000 kroner Mat og drikke ,7 % 20 Lettere faghandel ,3 % 30 Tyngre faghandel ,6 % 40 Servering ,0 % 50 Service ,9 % SUM ,6 % Tabell 2,1. Omsetning og endring i prosent for handelen i Aurskog-Høland kommune. Basert på løpende statistikk. Kilde: SSB/IBA. Geografisk fordeling av omsetningen 2015 Den geografiske fordelingen av detaljhandel, service og servering har ikke endret seg mye siden året før. Bjørkelangen er kommunens ubestridte sentrum når det gjelder detaljhandel og service. Innen lettere faghandel har Bjørkelangen styrket sin posisjon i Aurskog har høyest andel serveringsomsetning og har i 2015 forsterket denne posisjonen. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 13/43

14 Geografisk fordeling av omsetningen Geografisk fordeling av omsetningen Mat og drikke Lettere faghandel Servering Service Tyngre faghandel 56,2 % 46,6 % 77,6 % 59,6 % 33,7 % 33,9 % 37,5 % 23,3 % 28,6 % 20,5 % 19,8 % 23,4 % 17,0 % 13,5 % 8,9 % Aurskog Bjørkelangen Øvrig Aurskog Bjørkelangen Øvrig Figur 2,3. Omsetningsandel Figur 2,4. Omsetningsandel År Sone Aurskog Bjørkelangen Øvrig A-H kommune Antall Total omsetning 24,8 % 56,3 % 18,9 % 100,0 % Mat og drikke 33,9 % 37,5 % 28,6 % 100,0 % Lettere faghandel 13,5 % 77,6 % 8,9 % 100,0 % Tyngre faghandel 23,4 % 59,6 % 17,0 % 100,0 % Servering 46,6 % 33,7 % 19,8 % 100,0 % Service 20,5 % 56,2 % 23,3 % 100,0 % Tabell 2,2. Antall butikker/enheter og omsetningsandeler fordelt på soner og bransjer Kilde: SSB/IBA. Tabell 2,2 viser tallgrunnlaget i de to grafikkene ovenfor. Beregningsgrunnlaget for omsetningsandeler i de ulike geografiske soner er basert på følgende tabell: Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 14/43

15 År Sone Aurskog Bjørkelangen Øvrig A-H kommune Antall Total omsetning Mat og drikke Lettere faghandel Tyngre faghandel Servering Service Tabell 2,3. Antall butikker/enheter. Omsetning i 1000 kroner Kilde: SSB/IBA. Omsetningsutviklingen Figur 2,5. Endring i prosent Aurskog, Bjørkelangen og Øvrige områder. Basert på løpende statistikk. Kilde: SSB/IBA. Det var ingen grunn til å være bekymret for utviklingen i Øvrige områder. Med unntak av servering og service hadde disse områdene sterkere vekst i 2015 enn både Bjørkelangen og Aurskog. Bekymret er det derimot grunn til å være over utviklingen i Aurskog. Her tapes Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 15/43

16 omsetning både for lettere og tyngre faghandel. Bjørkelangen har stort sett positiv utvikling, men veksten kunne vært sterkere. År Endring % Endring % Sone Aurskog Aurskog Aurskog Bjørkelangen Bjørkelangen Bjørkelangen Total omsetning ,3 % ,0 % Mat og drikke ,3 % ,7 % Lettere faghandel ,4 % ,4 % Tyngre faghandel ,7 % ,0 % Servering ,9 % ,4 % Service ,7 % ,5 % Tabell 2,4. Aurskog og Bjørkelangen. Omsetning i 1000 kroner og endring i prosent. Basert på løpende statistikk. Kilde: SSB/IBA. År Endring % Sone Øvrig Øvrig Øvrig Total omsetning ,3 % Mat og drikke ,6 % Lettere faghandel ,3 % Tyngre faghandel ,7 % Servering ,1 % Service ,9 % Tabell 2.5. Øvrig. Omsetning i 1000 kroner og endring i prosent. Basert på løpende statistikk. Kilde: SSB/IBA. Antall butikker i 2015 Det ble identifisert 186 butikker i Aurskog-Høland kommune i Det er flest butikker innenfor lettere faghandel. Flertallet av disse ligger på Bjørkelangen. Øvrige områder har flest enheter innenfor mat og drikke og servering. Aurskog er nr 2 med hensyn til antall butikker både innenfor lettere og tyngre faghandel. Se nærmere i figuren nedenfor. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 16/43

17 Figur 2,6. Antall butikker fordelt på bransjer og geografiske soner Kilde: SSB/IBA Gjennomsnittlig omsetning pr butikk Figur 2,7. Gjennomsnittlig omsetning pr butikk i 1000 kroner Kilde: SSB/IBA Gjennomsnittlig omsetning pr butikk i 2015 er beregnet. Det viser seg at mat og drikke butikker ligger langt over faghandelsbutikkene i snittsomsetning. På topp finner vi mat og drikke butikker i Aurskog som hadde en snittomsetning på 38,1 mill kroner i Bjørkelangen toppet listen både for lettere og tyngre faghandelsbutikker. Tyngre faghandel hadde på Bjørkelangen en snittomsetning på 21,4 mill kroner. Til sammenligning hadde Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 17/43

18 samme kategori butikker snittomsetning på 12,2 og 8,9 mill kroner i henholdsvis Aurskog og Øvrige områder. Lettere faghandelsbutikker hadde en snittomsetning på 7,7 mill kroner på Bjørkelangen. Tilsvarende tall for henholdsvis Aurskog og Øvrige områder er 2,5 og 2,2 mill kroner. At lettere faghandel i Aurskog ligger så langt under snittet på Bjørkelangen er ikke positivt. Faghandelen på et så stort sted som Aurskog burde ha ligget på gjennomsnittet for kommunen. Nå ligger de faktisk under halvparten av hva som er snittomsetningen for lettere faghandelsbutikker i Aurskog-Høland kommune (ref tabell nedenfor). Vi antar at faghandelsbutikkene i Øvrige områder er mer lokaltilpasset og gir ikke grunn til like stor bekymring som snittomsetningen i Aurskog. Nedenfor gjengir vi i tabellform gjennomsnittomsetningen for butikkene i hele Aurskog- Høland kommune for årene 2013, 2014 og Gjennomsnittlig omsetning pr butikk i hele kommunen A-H kommune Bransje Antall Oms/butikk Antall Oms/butikk Antall Oms/butikk Mat og drikke Lettere faghandel Tyngre faghandel Servering Service Tabell 2,6. Omsetning pr butikk/bedrift. Aurskog-Høland kommune som helhet. Omsetning i 1000 kroner. Antall gjelder både butikker og bedrifter. IBA definert. Kilde: SSB/IBA. Gjennomsnittsomsetningen for mat og drikke butikker gikk noe ned i 2014, men kom i 2015 nesten opp igjen på nivået fra Lettere faghandelsbutikker har hatt økning i snittomsetning hvert år siden 2013 og endte på 5,1 mill kroner i Tyngre faghandel har hatt en lignende utvikling som mat og drikke. Snittomsetningen endte på 15,1 mill kroner i 2015 hvilket var opp i forhold til 2014, men ned sammenlignet med Servering har halvparten av snittomsetningen til lettere faghandel, men har hatt fallende trend siden Service har mange enheter men svært lav snittomsetning pr bedriftsenhet. Her har imidlertid snittet økt fra kroner i 2013 til kroner i Sysselsetting i detaljhandelen Detaljhandel med service og servering har til sammen 855 registrerte sysselsatte i Aurskog- Høland. Tyngre faghandel er den bransjegruppe som har flest sysselsatte (337), dernest følger lettere faghandel (243) og mat og drikke (172). Servering og service har samlet om lag 100 registrerte sysselsatte i kommunen. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 18/43

19 Figur 2,8. Antall sysselsatte i Aurskog-Høland kommune Kilde SSB/IBA. Imidlertid må vi påpeke at sysselsettingsregisteret er ufullstendig. For små bedrifter og for selskaper som ikke er aksjeselskaper skjer det en underrapportering. Eksempelvis er det kun registrert 17 sysselsatte innenfor service, mens antall bedrifter er 49. Underrapportering av sysselsatte gjelder særlig små enheter både innenfor servering, service og faghandel. Det er grunn til å anta at sysselsettingstallene er høyere enn det som er angitt her. Figur 2,9. Sysselsatte fordelt bransjevis og geografisk Kilde SSB/IBA. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 19/43

20 Bedriftspopulasjonens utvikling Det er forskjell på å beregne endring med løpende statistikk (ulike bedriftspopulasjoner for hver år) og å beregne hvordan dagens bedriftspopulasjon har utviklet seg over tid. Hovedforskjellen er at i den løpende statistikk er butikker/bedrifter som er nedlagt på et tidligere tidspunkt inkludert. I dagens bedriftspopulasjon er naturlig nok disse ikke med. Vi understreker at det er utviklingen av dagens bedriftspopulasjon vi skal vise i det følgende. Aurskog-Høland kommune Figur 2,10. Bedriftspopulasjonens endring perioden Prosent. Kilde: SSB/IBA. I figuren ovenfor vises utviklingen i 2- årsperioden i prosent og i tabellen nedenunder finnes de absolutte tall som ligger til grunn for prosentberegningene. A-H kommune År Total Kommune Aurskog-Høland Aurskog-Høland Aurskog-Høland Butikker Antall Omsetning 1000 kroner Omsetning Pr butikk Tabell 2,7. Aurskog-Høland kommune som helhet. Omsetning i 1000 kroner. IBA definert. Analysen viser at det er økning i antall butikker som trekker omsetningen oppover. Endringen i omsetning pr butikk rører nesten ikke på seg. Antall butikker økte fra 178 i 2013 til 186 i Omsetning pr butikk ser vi sto nesten stille. Med andre ord kan vi slutte oss til at økningen i handelen i Aurskog-Høland kom takket være etableringsaktiviteter. Siden omsetning pr butikk ikke endret seg i negativ retning, kan vi oppfatte at veksten i kommunens handel var holdbar. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 20/43

21 I tabellen nedenfor ser vi at det omsetningen på Bjørkelangen og i Øvrige områder som hadde sterkest vekst. Aurskog hadde i den aktuelle 2-årsperioden kun en vekst på 0,1 prosent. Bakgrunnen for den svake utviklingen i Aurskog er at antall butikker gikk ned i perioden Butikker Omsetning Omsetning Omsetning Antall Antall Sone/kommune 2015 Antall 2015 Kroner Endring siste år Endring siste 2-år Endring siste år Endring siste 2-år Aurskog ,4 % 0,1 % -2,3 % -2,3 % Bjørkelangen ,0 % 6,6 % 4,8 % 4,8 % Øvrig ,3 % 8,1 % 1,8 % 1,8 % A-H kommune ,7 % 5,2 % 2,2 % 2,2 % Tabell 2,8. Aurskog-Høland kommune som helhet. Omsetning i kroner. Kilde: SSB/IBA. Siden Bjørkelangen har størst omsetning i utgangspunktet, kan vi konkludere med at det er handelsaktørene på Bjørkelangen som drar lasset for kommunen som helhet. A-H kommune Bransje Antall Omsetning Antall Omsetning Antall Omsetning Mat og drikke Lettere faghandel Tyngre faghandel Servering Service Tabell 2,9. Aurskog-Høland kommune som helhet. Omsetning i 1000 kroner. Antall gjelder både butikker og bedrifter. Kilde: SSB/IBA. År Sone Aurskog Bjørkelangen Øvrig A-H kommune Antall Total omsetning Mat og drikke Lettere faghandel Tyngre faghandel Servering Service Tabell 2,10. Antall butikker og omsetning fordelt geografisk. År IBA definert. Kilde: SSB/IBA. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 21/43

22 År Sone Aurskog Bjørkelangen Øvrig A-H kommune Antall Total omsetning 24,8 % 56,3 % 18,9 % 100,0 % Mat og drikke 33,9 % 37,5 % 28,6 % 100,0 % Lettere faghandel 13,5 % 77,6 % 8,9 % 100,0 % Tyngre faghandel 23,4 % 59,6 % 17,0 % 100,0 % Servering 46,6 % 33,7 % 19,8 % 100,0 % Service 20,5 % 56,2 % 23,3 % 100,0 % Tabell 2,11. Antall butikker og omsetning prosentvis fordelt geografisk. År Kilde: SSB/IBA. År Sone Aurskog Bjørkelangen Øvrig A-H kommune Oms/butikk Oms/butikk Oms/butikk Oms/butikk Oms/butikk Mat og drikke Lettere faghandel Tyngre faghandel Servering Service Tabell 2,12. Gjennomsnittlig omsetning pr butikk/enhet kroner. Kilde: SSB/IBA. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 22/43

23 Del 3. Geografiske soner Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 23/43

24 Beskrivelse og analyse for de geografiske sonene Innledning For hver av de tre sonene vil vi beskrive detaljhandelsutviklingen på følgende måte: 1) Beskrivelse av omsetningsutviklingen for 2015 sammenlignet med 2014 på basis av løpende statistikk. 2) Beskrivelse av utviklingen for siste 2-årsperiode (2015 sammenlignet med 2013) på basis av dagens bedriftspopulasjon. Vi beskriver utviklingen både i antall butikker/bedrifter, omsetning og gjennomsnittlig omsetning pr butikk/bedrift. 3) I analysen fokuserer vi på om utviklingen er holdbar på grunnlag den informasjon vi har her. Vi sammenligner utvikling i antall enheter med endringer i omsetning og gjennomsnittlig omsetning pr butikk. Siden kommunen har handelslekkasje vil det være en fordel om økning i antall enheter i en bransje fører til økt omsetning og helst også økt gjennomsnittsomsetning. Dette vil være en indikasjon på en holdbar utvikling i et geografisk område. Om økning i antall enheter ikke slår ut i omsetningsvekst, vil gjennomsnittsomsetningen gå ned. En slik utvikling vil ofte bety kannibalisering eller en mindre holdbar utvikling for et område. Det ønskelige må være at nye butikk-, eller bedriftsenheter fører til at mer av handelen dekkes i det lokale geografiske området, og at vi tetter handelslekkasje ut av kommunen. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 24/43

25 Aurskog Handelsanalyse for 0221 Aurskog-Høland kommune Figur 3,1. Omsetning i 1000 kroner Endring i prosent. Kilde: SSB/IBA. År Endring % Sone Aurskog Aurskog Aurskog Total omsetning ,3 % Mat og drikke ,3 % Lettere faghandel ,4 % Tyngre faghandel ,7 % Servering ,9 % Service ,7 % Tabell 3,1. Omsetning i 1000 kroner. Endring i prosent. Basert på løpende statistikk. Kilde SSB/IBA Omsetningen i sonen Aurskog endret seg ikke mye mellom 2014 og Total omsetningen ble reddet av sterk vekst (9,3 prosent) innenfor butikkhandel med mat og drikke (dagligvarer og kiosk). Utviklingen for lettere- og tyngre faghandel var nedslående, henholdsvis tilbakegang på -8,4 og -6,7 prosent. Servering hadde en relativt liten nedgang med 1,7 prosent. Service hadde en pen framgang (5,7 prosent), men siden dette er en liten næring monner det lite i det store bildet. Nedenfor har vi sett på utviklingen i Aurskog i et 2-årsperspektiv. I perioden mellom 2013 og 2015 har vi målt utviklingen for dagens butikkpopulasjon. Innenfor Mat og drikke har antall butikker ikke endret seg disse to årene. Derimot har omsetningen på disse to årene økt med 15,1 prosent. Det samme gjelder omsetning pr butikk som har fått enn tilsvarende vekst. På bakgrunn av disse tall kan vi konkludere med at Mat og drikke hadde en holdbar utvikling mellom 2013 og Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 25/43

26 Servering hadde tilbakegang i antall enheter, men klarte likevel en omsetningsvekst på 5,9 prosent. Dette ga en økning i gjennomsnittlig omsetning pr bedrift på 13,7 prosent. Figur 3,2. Endring i prosent for antall enheter, omsetning og gjennomsnittlig omsetning pr enhet. Kilde: SSB/IBA. Aurskog Endring 2-års periode Mat og drikke Lettere faghandel Tyngre faghandel Servering Service Total detaljhandel Antall 0,0 % 5,6 % 0,0 % -20,0 % 0,0 % 0,0 % Omsetning 15,1 % 0,5 % -13,7 % 5,9 % 7,4 % 0,1 % Gj.sn.oms. 15,1 % -4,8 % -13,7 % 32,4 % 7,4 % 0,1 % Antall Omsetning Gj.sn.oms Tabell 3,2. Endring i prosent Omsetning i 1000 kroner Basert på dagens bedriftspopulasjon. Kilde SSB/IBA Servicebedriftene hadde i denne 2- årsperioden en omsetningsvekst på 7,4 prosent uten at antall enheter endret seg. Dermed økte også gjennomsnittlig omsetning pr enhet med 7,4 prosent. Vi kan karakterisere utviklingen som holdbar for både servering og service. Det samme kan vi ikke si om utviklingen i faghandelsbransjene i Aurskog. Lettere faghandel hadde mellom 2013 og 2015 en økning i antall enheter. Det resulterte imidlertid ikke i tilsvarende omsetningsvekst. Gjennomsnittlig omsetning pr lettere faghandelsbutikk gikk i denne 2-års perioden ned med -4,8 prosent. Med en slik utvikling er det en fare for at butikkene spiser av hverandre i stedet for å tette lekkasje utenfra. Tyngre faghandel hadde stabilt antall butikker, men opplevde en kraftig nedgang i omsetningen. Dette ga en nedgang i gjennomsnittlig omsetning pr butikk på 13,7 prosent. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 26/43

27 Med andre ord en lite holdbar utvikling. Vi har ikke en mistanke om at det er faghandelsbutikkene på Bjørkelangen som spiser av lasset i Aurskog. Det virker mer sannsynlig at handelslekkasjen ut av kommunen øker. En utvikling som gir grunn til bekymring om det ikke tas tak. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 27/43

28 Bjørkelangen Figur 3,3. Omsetning i 1000 kroner Endring i prosent. Kilde: SSB/IBA. År Sone Bjørkelangen Bjørkelangen Endring % Mat og drikke ,7 % Lettere faghandel ,4 % Tyngre faghandel ,0 % Servering ,4 % Service ,5 % Total omsetning ,0 % Tabell 3,3. Omsetning i 1000 kroner. Endring i prosent. Basert på løpende statistikk. Kilde SSB/IBA Bjørkelangen opplevde en svak nedgang (-1,7 prosent) i butikkhandelen med mat og drikke mellom 2014 og Servering hadde også negativ utvikling i fjor, -5,4 prosent. Handelsutviklingen på Bjørkelangen ble i fjor reddet av faghandelen. Lettere faghandel økte med 3,4 prosent og tyngre faghandel med 2,0 prosent. Service toppet utviklingen med en vekst på hele 30,5 prosent. Disse tre bransjegruppene bidro til at total omsetningen på Bjørkelangen økte med 2,0 prosent. Alt i alt kan vi oppsummere med at Bjørkelangen i fjor hadde en beskjeden vekst. Siden Bjørkelangen er den største handelssonen i kommunen, får vi håpe at veksten tar seg opp i inneværende år og til neste år for den del. Med en samlet omsetning på 812,4 mill kroner har Bjørkelangen en svært god basis for videre vekst. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 28/43

29 Figur 3,4. Endring i prosent for antall enheter, omsetning og gjennomsnittlig omsetning pr enhet. Kilde: SSB/IBA. Bjørkelangen Endring % 2-års periode Mat og drikke Lettere faghandel Tyngre faghandel Servering Service Total detaljhandel Antall 0,0 % -12,5 % 0,0 % 66,7 % 44,4 % 6,1 % Omsetning 4,7 % 6,6 % 5,4 % 16,3 % 53,9 % 6,6 % Gj.sn.oms. 4,7 % 21,8 % 5,4 % -30,2 % 6,5 % 0,5 % Antall Omsetning Gj.sn.oms Tabell 3,4. Endring i prosent Omsetning i 1000 kroner Basert på dagens bedriftspopulasjon. Kilde SSB/IBA. For 2-årsperioden hadde både butikkhandel med mat og drikke samt lettere og tyngre faghandel økning i omsetning pr butikk på Bjørkelangen. Vi kan dermed si at utviklingen var holdbar. Hverken mat og drikke eller tyngre faghandel hadde endring i antall butikker og omsetningsveksten var på henholdsvis 4,7 og 5,4 prosent i 2-årsperioden. Lettere faghandel som er en omfattende bransjegruppe på Bjørkelangen hadde nedgang i antall butikker, men fremgang i omsetningen. Noe som resulterte i sterk vekst i gjennomsnittsomsetningen for disse butikkene. Servering hadde omvendt utvikling her økte antall enheter sterkt, mens omsetningsveksten ikke var tilsvarende høy. Det resulterte i en nedgang i gjennomsnittsomsetningen på 30,2 prosent. Dette tyder på at utviklingen ikke er holdbar og at det kan stilles spørsmål om hvorvidt antall serveringsbedrifter har blitt for høyt på Bjørkelangen. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 29/43

30 Innenfor service var utviklingen langt mer holdbar. Her økte antall enheter samtidig som omsetningen gikk i været med 53,9 prosent. Dette ga en økning i gjennomsnittlig omsetning pr enhet på 6,5 prosent. Totalt økte handelsbransjene med 6,6 prosent på Bjørkelangen. Gjennomsnittlig omsetning økte med 0,5 prosent og vi kan dermed si at det fortsatt var en holdbar utvikling på Bjørkelangen. Antall butikker/enheter kom opp i 87 og totalomsetningen steg til 812,4 mill kroner. Med en omsetning pr enhet på 9,338 mill kroner lå Bjørkelangen høyere enn de andre regionene i snittomsetning. Alt i alt kan vi si at Bjørkelangen beholdt sin stilling som handelssentrum i kommunen. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 30/43

31 Øvrige områder Handelsanalyse for 0221 Aurskog-Høland kommune Øvrige områder er en samlekategori for Løken, Hemnes, Setskog, Fosser, Moe, Hjellebøl og Skullerud. Utviklingen mellom 2014 og 2015 viste usedvanlig sterk vekst for mat og drikke, lettere faghandel og service. Det er lett å utpeke de øvrige områdene, utenfor de to største tettstedene Aurskog og Bjørkelangen, som vekstvinnerne i Totalt økte omsetningen med 8,3 prosent og dette står i sterk kontrast til utviklingen i kommunen som helhet som kun var på 2,6 prosent. Sterkest var veksten for mat og drikkebutikkene som økte med 16,6 prosent. Dernest fulgte service med en vekst på 14,9 prosent og lettere faghandel med 11,3 prosent. Med andre ord hadde de vinnende bransjegrupper 2-sifret prosentvekst i Figur 3,5. Omsetning i 1000 kroner Endring i prosent. Kilde: SSB/IBA. Øvrig Endring % Mat og drikke ,6 % Lettere faghandel ,3 % Tyngre faghandel ,7 % Servering ,1 % Service ,9 % Total omsetning ,3 % Tabell 3,5. Omsetning i 1000 kroner. Endring i prosent. Basert på løpende statistikk. Kilde SSB/IBA. De eneste bransjegruppene som hadde nedgang i de øvrige områdene var servering og tyngre faghandel. Minkingen var verst for servering som gikk til bake med -11,1 prosent. Tyngre faghandel hadde en minimal nedgang på -0,7 prosent. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 31/43

32 I bildet og tabellen nedenfor har vi utvidet perspektivet til en 2-årsperiode og vi ser på utviklingen både i antall butikker, omsetning og gjennomsnittlig omsetning pr butikk/enhet. Da blir bildet mer nyansert og interessant. Både mat og drikke butikker og serveringsteder hadde økning i antall enheter, men selv om utslaget på omsetningen hadde likhetstrekk, var den også ulik. Mat og dikke butikker fikk en vekst i omsetningen for 2-års perioden på 17,3 prosent. Likevel var ikke dette nok til å beholde nivået på gjennomsnittlig omsetning pr butikk. Gjennomsnittet gikk ned med - 16,2 prosent. Innenfor servering var utviklingen verre. Her økte antall enheter med 50 prosent, mens omsetningen kun fikk en vekst på 3,7 prosent. Resultatet var en nedgang i gjennomsnittlig omsetning på -30,9 prosent. Det er lett å se at denne utviklingen neppe er holdbar. Tallene tyder på at det skjer en kannibalisering særlig innenfor bransjegruppen servering. Figur 3,6. Endring i prosent for antall enheter, omsetning og gjennomsnittlig omsetning pr enhet. Kilde: SSB/IBA. Øvrig Endring % 2-års periode Mat og drikke Lettere faghandel Tyngre faghandel Servering Service Total detaljhandel Antall 40,0 % -6,7 % 0,0 % 50,0 % 0,0 % 5,7 % Omsetning 17,3 % 10,0 % -2,7 % 3,7 % 17,5 % 8,1 % Gj.sn.oms. -16,2 % 17,9 % -2,7 % -30,9 % 17,5 % 2,3 % Antall Omsetning Gj.sn.oms Tabell 3,6. Endring i prosent Omsetning i 1000 kroner Basert på dagens bedriftspopulasjon. Kilde SSB/IBA Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 32/43

33 Lettere faghandel og service har en parallell utvikling. Innenfor lettere faghandel minket antall enheter med -6,7 prosent i den aktuelle 2-års perioden. Likevel økte omsetningen med 10 prosent og gjennomsnittlig omsetning pr butikk fikk en vekst på 17,9 prosent. Vi vurderer denne utviklingen som holdbar for aktørene i lettere faghandel. På tilsvarende måte hadde service ingen endring i butikkantallet, men en vekst i omsetning på 17,5 prosent. Dette ga en vekst på 17,5 prosent for gjennomsnittsomsetningen pr butikk. Tyngre faghandel hadde et stabilt antall butikker i disse to årene, men hadde en moderat nedgang i omsetningen (-2,7 prosent). Tyngre faghandel er en stor bransjegruppe i de øvrige områdene som nesten ligger på høyde med mat og drikke. At tyngre faghandel ikke følger med i bransjeveksten, kan på sikt være negativt for all handel i de øvrige områdene. Likevel skal vi ikke underslå at 2015 var et positivt år for handelsutviklingen i Øvrige områder. Avsluttende merknader Øvrige områder, altså områder som ligger utenfor de to store tettstedene i kommunen, stakk av med veksten i Dette året gikk omsetningen i butikkhandel med mat og drikke samt lettere faghandel pluss service sterkt fram i den geografiske sonen Øvrig. Servering hadde merkbar tilbakegang, mens tyngre faghandel i disse områdene minket i mindre grad. Samlet var økningen på 8,1 prosent. Bjørkelangen danner sentrum for handelen i kommunen og hadde en omsetning på 812,4 mill kroner fordelt på 87 butikker/enheter. Veksten var i 2015 på 6,6 prosent noe som var mindre enn i Øvrige områder, men større enn veksten i Norge som helhet (4,3 prosent for detaljhandel inklusiv motorvogner). Med andre ord er vi ikke bekymret for den framtidige utviklingen hverken på Bjørkelangen eller i de Øvrige områdene. Utviklingen i Aurskog derimot gir grunn for bekymring. Her hadde både lettere og tyngre faghandel en tilbakegang på henholdsvis -8,4 og 6,7 prosent i Gjennomsnittlig omsetning pr butikk er sunket til 2,461 mill kroner for lettere faghandel og 12,203 mill kroner for tyngre faghandel. De tilsvarende tall for Bjørkelangen ligger på henholdsvis 7,708 mill kroner og 21,426 mill kroner. Om den negative utviklingen i Aurskog ikke snus, kan lett flere av faghandelsbutikkene miste fotfestet. I tillegg til at utviklingen i Aurskog skriker etter tiltak, vil vi for hele kommunens del peke på at utviklingen innenfor tyngre faghandel var svak i Tyngre faghandel er en hjørnesten for handelsnæringen i Aurskog-Høland. Med en omsetning på 574,9 mill kroner og 337 sysselsatte er denne bransjegruppen størst i kommunen. Omsetningen gikk tilbake både i Aurskog og i øvrige områder. Takket være vekst på Bjørkelangen ble ikke nedgangen for kommunen totalt på mer enn -0,6 prosent. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 33/43

34 Figur 3,7: Oppsummerende vurderinger. Kilde: IBA. Vi vil likevel påpeke at en svikt i denne viktige bransjegruppen kan få konsekvenser for detaljhandelen i hele kommunen. Her er dekningsgraden høyere enn snittet og skulle dette slå sprekker, vil handelslekkasjen kunne øke ytterligere. Det vil si at flere legger sin handel utenfor kommunen. De kan slå tilbake på flere bransjegrupper. Heldigvis var utviklingen for tyngre faghandel positiv på Bjørkelangen. Og vi er kjent med at en ny møbelbutikk er under bygging på Bliksrud feltet. Dette er meget kjærkomne nyheter. Likevel kan det være negativt om denne bransjegruppen får frafall i andre deler av kommunen. Vi håper imidlertid at utviklingen kan snus og at vi får flere gode nyheter både fra Bliksrud og andre steder i kommunen hvor det egner seg for utvikling av tyngre faghandel. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 34/43

35 Vedlegg 1 Handelsanalyse for 0221 Aurskog-Høland kommune Begreper, definisjoner og beregningsmåter Om tall og statistikk Lett forenklet kan vi si at tall og statistikk gir en numerisk beskrivelse av en bransje. Tallene er satt sammen i tabeller eller diagrammer. Formålet med slike sammenstillinger er å kunne sammenlikne tallene, for å finne forskjeller, sammenhenger og utviklingstendenser. Ref.: Jan Erik Kristiansen, Tall kan temmes, SSB Samfunnsspeilet, 15.februar Absolutte tall: Det er de tallene vi får når vi teller. Vi kunne kanskje kalle det råtallene. Eksempelvis kunne en butikkeier si at etter å ha talt opp og lagt sammen alle dagsomsetningene i sin butikk i fjor, kom hun/han fram til en omsetning på 5 millioner kroner i Dette er et absolutt tall for omsetningen. Dekningsgrad Beregning av dekningsgrad i en kommune eller delområde viser hvor godt dekket et delområde er sammenlignet med dekningen i landet som helhet. Resultatet vises i form av en indeks. Indeks 100 viser balanse, indeks mer enn 100 viser overdekning, indeks under 100 viser underdekning. Beregningen utføres ved å dividere gjennomsnittlig omsetning pr innbygger i en kommune eller delområde med gjennomsnittlig omsetning i hele landet. Sistnevnte settes til indeks 100. IBA IBA er forkortelse for Institutt for Bransjeanalyser. IBA er etablert med sikte på å framskaffe aktuell og samfunnsnyttig informasjon om detaljhandelen. Institutt for bransjeanalyser (IBA) jobber for styrket kunnskap om forbrukerrettet handel og service i Norge. Våre produkter og tjenester kan bedre beslutningsgrunnlaget for handel, industri og samfunn. Vi lager brukervennlige og kvalitetssikrede bransje- og handelsanalyser, både på lokalt og nasjonalt nivå. Bransjeblanding og kanalglidning er viktige fokusområder for oss. Vi etterstreber objektivitet, etterrettelighet og kvalitetssikring. Du finner mer informasjon om IBA på eller ta kontakt på post@iba.no. Omfordeling Omfordeling er en analyse som gjennomføres for endringer i en delenhet sammenlignet med tilsvarende endring i helheten. Her bruker vi denne analysen til å sammenligne utviklingen i en bransjegruppe i kommunen sammenlignet med utviklingen for hele bransjegruppen i landet som helhet. Beregningen foretas ved å vise differansen mellom faktisk utvikling og en beregning av hva utviklingen ville blitt om delenheten hadde hatt samme prosentvise endring som landet i sin helhet. Resultatet oppgis i kroner. Når en delenhet har større endring enn helheten kaller vi det omfordelingsgevinst. Når en delenhet har mindre endring enn helheten kaller vi det omfordelingstap. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 35/43

36 Omsetning Omsetningstall er levert fra Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra IBA. Statistisk sentralbyrå baserer sine tall på momsregisteret og de oppgaver butikkene (bedriftene) leverer hver mva termin. I denne rapport er det beregnet endringer både med løpende statistikk år for år, og med omsetningstall for dagens butikkpopulasjon. Det vil si at nedleggelse av butikker i det aktuelle tidsrom ikke er inkludert i den statistikk som baseres på dagens butikkpopulasjon. I den løpende statistikken er også nedlagte butikker inkludert for de årene vi har hentet tall for. All omsetning i denne statistikk er uten merverdiavgift (mva). Omsetningsandel Omsetningsandel refererer til hvor stor andel hver enkelt periode har av totalomsetningen for hele året. Hver periodes andel beregnes i prosent av totalomsetningen. Når vi snakker om endringer i andelene, benevner vi endringer i prosentpoeng. Da får vi fram at det gjelder endring i en andel og ikke i prosentvis endring fra år til år. Omsetningsandel kan også gjelde et geografisk delområde regnet i prosent av hele området f.eks. kommunen. Omsetningsutvikling hittil i år Omsetningsutviklingen hittil i år beregnes på grunnlag av akkumulert omsetning for de aktuelle perioder som skal vurderes. Begrepet hittil i år er en metode for å vurdere omsetningsstørrelsen for de perioder vi har fått data for hittil i år. Eksempelvis om vi har data til og med juni 2011 og vil vite hvor stor vekst vi har i forhold til året før da beregner vi endring i prosent i forhold til samme periode året før. Et korrektiv til beregningen hittil i år er å beregne vekst i prosent på grunnlag av siste 12 måneders periode. For nærmere forklaring, se siste avsnitt under overskriften periode ovenfor. Organisk utvikling I denne sammenheng defineres organisk utvikling som endringer over tid for sammenlignbare butikker. En annen måte å si det på, er den utviklingen som observeres for eksisterende butikker. Organisk utvikling skiller seg fra total utvikling ved at hverken nyetablerte butikker eller nedlagte butikker er inkludert. Periode Tidsmessig deler vi inn statistikken i år, halvår (første og andre halvår) samt perioder som tilsvarer 2 måneders terminer. Et halvår består derfor av 3 terminer og et helt år av 6 terminer. Videre består et tertial av 2 terminer. Se nærmere forklaring under begrepet termin. Vi bruker også begrepet 12 måneders periode. Da kan vi starte i hvilken av de periodene vi har som er mest aktuell, og gjøre beregninger for 12 måneders perioden bakover i tid. Eksempelvis om vi starter ved utgangen av juni 2011 så får vi 12 måneders perioden ved å gå tilbake til juli Utviklingen i prosent for denne 12 måneders perioden beregnes på grunnlag av omsetningen i tilsvarende periode året før - bakover i tid til juli Se også under termin. Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 36/43

37 Prosent vekst/endring I denne rapport beregnes vekst eller endring av omsetningen i prosent av den totale omsetningen året før eller for en nærmere bestemt periode eks 2 år. Tilsvarende beregnes vekst for en del av et år eller en periode på grunnlag av den totale omsetningen for samme periode året før. Relative tall: Det er tall som er satt i forhold til hverandre. Det blir gjort for at det skal bli lettere å forstå hva et tall innebærer og å kunne gjøre sammenligninger. Vi kan bruke en butikk som omsatte for 5 millioner kroner som eksempel: Hva sier egentlig dette tallet? For eieren som lett kan se omsetningstallet i forhold til kostnader og om det ble plass til noen fortjeneste det året har tallet en betydning. For oss utenforstående har det lite betydning så lenge vi ikke kan relatere tallet til noe. Om vi får vite at omsetningen det året økte med 5 % i forhold til året før ja så kaster det mer lys. Spesielt hvis vi tillegg vet at bransjen bare økte med 3,2 % samme år. Da kunne vi si at denne eieren har gjort det godt, butikken økte med mer enn bransjen som helhet. Noen vil kanskje si at ingen ting er som absolutte tall det er tross alt kroner og øre butikkene våre lever av. Det har de selvsagt rett i. Likevel er det nyttig for både en butikkeier og andre aktører i bransjen å forstå forskjeller, likheter og utviklingstrekk. La oss si at to butikker et år hadde en omsetningsøkning kroner. Tilsynelatende hadde butikkene en lik utvikling. Legger vi til at den første butikken året før hadde en omsetning på 5 millioner og den andre butikken hadde en tilsvarende omsetning på 2,5 millioner kroner. Med enkel prosentregning finner vi da ut at butikk nr 1 hadde en vekst på 2 % mens butikk nr 2 hadde en vekst på 4 %. Altså, dobbelt så høy vekst som den første butikken. Og relatert til bransjenormen på 3,2 % vekst så lå butikk nr 2 over med god margin. Det som tilsynelatende så likt ut, viste seg ikke å være så likt likevel da det ble satt inn i et bransjeeller utviklingsperspektiv. Hva som imidlertid er riktig sammenligningsgrunnlag, kommer an på hvilken problemstilling som skal belyses. I en sammenheng kunne det være riktig å bruke det absolutte tallet for vekst og i en annen sammenheng være mer riktig å bruke det relative tallet. Begge er like riktige men de gir et forskjellig bilde av virkeligheten. Sammenlignbare butikker Et annet uttrykk for sammenlignbare butikker er eksisterende butikker. Det betyr at butikkene har eksistert i alle de perioder (tidspunkter) det er hentet ut og satt sammen tall for. Se også ovenfor under organisk utvikling. SSB Er en forkortelse for Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå leverer offisiell statistikk om det norske samfunnet. Norges offisielle statistikk forkortes gjerne til NOS. Bedrifter er lovpålagt å levere data til Statistisk sentralbyrå. IBA kjøper data fra SSB og legger disse inn som grunnlag for bearbeidede statistikker, analyser og utredninger. Termin I denne sammenheng forstås termin som merverdiavgiftstermin (mva termin eller moms termin). Skatte- og avgiftsmyndighetene har delt inn året i 6 terminer á 2 måneder. Termin 1 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 37/43

38 er januar-februar, --- osv til Termin 6 som er november-desember. Via mva oppgavene samles det inn omsetningstall fra butikkene for hver av terminene. Vedlegg 2 Butikk/virksomhetsregister for enheter som er med i denne analysen NavnOffisielt SONE BRANSJEGRUPPE AANERUD H EFTF AS 1 30 AANTASJIN DA 2 10 AARSTAD OG SØNNER AS 2 30 ALLESØE ANDRE 4 20 APOTEK 1 BJØRKELANGEN 2 20 APOTEKSERVICE AS 3 20 AURORA KOSMETIKK & PARFYME 1 20 AURSKOG APOTEK AS 1 20 AURSKOG BENSIN OG SERVICE AS 1 30 AURSKOG BYGG AS 1 30 AURSKOG BYGGSENTER AS 1 30 AURSKOG DATA AS 1 20 AURSKOG ELEKTRISKE FORRETNING 1 20 AURSKOG FARGE OG INTERIØR AS 1 20 AURSKOG FÔR OG FRITID K R GRØTLI 1 20 AURSKOG KJØTT AS 1 10 AURSKOG SPORT AS 1 20 BJØRKELANGEN BILPLEIE 2 30 BJØRKELANGEN HUD- OG FOTPLEIE 2 50 BJØRKELANGEN HUD OG FOTPLEIE T ENGH 2 50 BJØRKELANGEN LÅS TOR-ERLING GJESDAH 2 20 BJØRKELANGEN SERVICESENTER 2 30 BJØRKELANGEN SPORT AS 2 20 BJØRKELANGEN SYSTUE H WALDIMARSSON 2 20 BJØRKLUND LINDA VANDÅS 3 50 BLOMSTERSTUA M SELENT-HEIDENREICH 4 20 BOLKESJØ AINA MARIE STAMSAAS 1 20 BOOTS APOTEK BJØRKELANGEN 2 20 BRO VEISERVICE AS 2 30 BYGGELAND HUSVIK 3 30 CAMILLAS VIPPER OG NEGLER CAMIL SUN 2 50 CAROLINAS HUD CACERES MARCHANT 2 50 CELINE 1 20 CLINIQUE CHATARINA 1 50 COOP ØST SA 1 10 COOP ØST SA 1 30 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS 38/43