8 Scenarier Konsekvenser for handelen i sentrum

Transkript

1 Detaljhandelsanalyse for Larvik 8 Scenarier Konsekvenser for handelen i sentrum Balanza Gruppen AS, November 2013 Geir Myklebust Cand. Polit. 1

2 Innhold A. Oppsummering og konklusjon Innledning Inndeling i bydeler Folketall Fremskriving av befolkningen... 9 Alternativ 1: 1,5% årlig vekst til Larvik kommunes mål Alternativ 2: 0,6 % årlig vekst Referansealternativet basert på SSB Detaljhandelen i Larvik Innledning Bransjeinndeling Detaljhandelen i Omsetning og fordeling Utviklingen de siste fire år Handelssteder og kjøpesentre i Larvik Etterspørsel og dekningsgrad for detaljhandelen i Larvik Handelsbalansen i dag og fremtidig etterspørselsvekst Handelsbalansen inklusiv turister og hyttefolk Etterspørselsprognoser Potensial for vekst og etablering - Kjøpesenter Grunnlag for konsekvensvurderinger Betydningen av forbrukerbehov og handlesituasjoner...33 Differensierte forbrukerbehov forskjellige handlesituasjoner...33 Spredning av detaljhandel i rommet...35 Konklusjon Hva kan vi lære av empiriske undersøkelser?...36 Empiriske undersøkelser erfaringer med konsekvenser av eksternetableringer Metode og vurderingsprosedyre...38 Metode for drøfting av scenarienes konsekvenser for handelen i sentrum...38 Kriterium 1: Handlesituasjoner...38 Kriterium 2: Konsekvenser for sentrum...39 Kvantitativt anslag over effekt for handelen i Sentrum Scenarier Kvantitative forutsetninger for vurdering Generelt om scenariene Potensial for kjøpesenteretablering Potensial for utbygging av Big Box/Tyngre Faghandel Potensial for utbygging av Motor og Drivstoff

3 9. Drøfting og vurdering av Scenarienes konsekvenser Scenarie 1: Ytterligere m2 handel på Nordbyen kjøpesenter Scenarie 2: Kombinasjonen av ytterligere m2 handel på Nordbyen og m2 handel i Big Boxes på Hovland langs Nansetgata Scenarie 3: Konsekvenser av m2 med plasskrevende varer i Faret Scenarie 4: Konsekvenser av m2 med plasskrevende varer i Faret Scenarie 5: Kombinasjonen m2 plasskrevende varer i Faret og ytterligere m2 kjøpesenter på Nordbyen Scenarie 6: Etablering av m2 handel på arealene til Alfred Andersen Scenarie 7: Etablering av m2 handelsvirksomhet på arealene til Alfred Andersen a) m2 kjøpesenter m2 Big Box Scenarie 8: Realisering av alle alternativene...60 Analyseskjema for alle Scenariene under ett: Oppsummering av konsekvenser for Scenariene Behandling av scenarier framover Konklusjon...64 Vedlegg: 1 Bransjekoder - standard for næringsgrupper...67 Vedlegg: 2 Avgrensing av bydeler basert på grunnkretser. Folketall Vedlegg 3: Kildetall fra Statistisk sentralbyrå

4 A. Oppsummering og konklusjon Vi har delt inn Larvik i 5 bydeler og beskrevet folketalls- og detaljhandelsutvikling for disse enhetene. Analyser av detaljhandelen viser at Sentrum har et solid utgangspunkt med en omsetning på nærmere 700 mill NOK fordelt på 106 butikker. Mellom 2008 og 2012 hadde Sentrum høyere vekst (10%) enn Nanset-Hovland (Nordbyen) (7%) for Lettere Faghandel som er den viktigste bransjegruppen for sentrums/kjøpesenter handel. Analyse av handelsbalansen viser at Sentrum for disse typiske sentrums/kjøpesenter bransjene har en dekningsgrad på 325, mens den tilsvarende er 203 for Nanset-Hovland (Nordbyen). Med andre ord er Sentrum den bydelen som har forholdsvis mest handel fra innbyggere som bor i andre bydeler. Det er beregnet et udekket etterspørselspotensial for Dagligvarer+Lettere Faghandel på i underkant av 800 mill NOK i Vi tar da hensyn til den fastboende befolkningen, turister og hyttefolk utenfra samt den forventede vekst i etterspørselen fremover. Tilsvarende er det et stort potensial for Motor og drivstoff. Tyngre Faghandel er pr 2012 i balanse slik at det kun er veksten fremover som danner et etterspørselspotensial når en ikke tar med områder utenfor Larvik-Lardal. I forbindelse med vurderingen av utbyggingsscenarienes konsekvenser benytter vi vurderingsmodeller som tar hensyn til differensierte kundebehov og handlesituasjoner samt om et tiltak vil ha en kompletterende eller substituerende effekt for Sentrum. Videre forutsetter vi at det tilrettelegges for og at handelen i Sentrum selv tar initiativer til sin egen utvikling. Handelsutviklingen i Sentrum er ikke bare avhengig av eksterne faktorer. Ut fra vår faglige drøfting og vurdering er vi kommet fram til følgende konsekvenser av 8 scenarier: Figur 1. Konsekvenser av definerte utbyggingsscenarier. Blå sol med gule kanter betyr nøytral eller positiv effekt for Sentrum. Forbudsskilt og lys sol betyr henholdsvis negativ eller nøytral effekt for Sentrum. 4

5 1. Økt handel på Nordbyen kan gi noe økt handel i sentrum (overspilleffekt) 2. Big boxes langs Nansetgata vil ikke påvirke sentrumshandelen 3. Handel med plasskrevende varer på Faret (20000m2) vil ikke påvirke sentrumshandelen. Det kan bli økt sentrumshandel dersom handel på Faret tar kunder fra andre deler av Vestfold og Grenland. 4. Handel med plasskrevende varer på Faret (40000m2) vil ikke kunne realiseres uten en massiv satsning på bil og byggevarer/andre tyngre varer. Dersom det skjer, kan det bli økt sentrumshandel i tillegg. 5. Handel med plasskrevende varer på Faret (40000m2) og 10000m2 på Nordbyen kan gi økt handel i sentrum, dersom det blir stort nok til å bli en regional handelspark på Faret m2 på Alfred Andersen vil påvirke sentrumshandelen negativt, men trolig kortsiktig m2 på Alfred Andersen trafikkmessige problemer på Torstrand, negativt for sentrumshandelen, best med kun big boxes. Bør vurdere nøye om handel skal tillates der. 8. Realisering av alle alternativene overetablering av kjøpesentre kan gi negativ effekt for sentrum mellom mill kr nedgang i årene Overetablering av tyngre faghandel, (big box og plasskrevende varer) kan gi positiv overspilleffekt for Sentrum ca 100mill kr. Vi gjør oppmerksom på at tallfesting av konsekvenser er satt etter skjønn og må oppfattes kun som veiledende for hvilken retning effektene av de ulike tiltakene vil gå. Vi understreker at vår drøfting og vurdering av Scenariene er basert på en ren analyse av handelen og utviklingen i forbrukernes etterspørsel. Planleggere og politikere har langt flere faktorer å ta hensyn til i forbindelse med arealspørsmål. Med vårt utgangspunkt blir imidlertid konklusjonen som følger. Konklusjon: 1. Bør tillate utvidelse av Nordbyen + Big Box på Hovland/Nanset 2. Bør vurdere å tillate mer plasskrevende handel i Faret om det er realistiske prosjekter. 3. Bør vurdere nøye om det prinsipielt er riktig å åpne nye handelssteder som Alfred Andersen handelen i Larvik trenger mer konsentrasjon ikke mer spredning. Dette er spesielt viktig for bransjegruppen Lettere Faghandel. 4. Som nevnt ovenfor er det viktig at aktørene i Sentrum selv tar initiativ til styrking av sin posisjon. Sentrumshandelen i Larvik har et godt utgangpunkt for dette. 5

6 0. Innledning Balanza Gruppen AS har tatt på seg å analysere detaljhandelsutviklingen i Larvik. Oppdragsgiver er Larvik kommune, PBLG. Bakgrunnen for oppdraget er pågang fra interessenter som ønsker å bygge ut arealer for detaljhandel flere steder i Larvik. I kravspesifikasjonen fra Planavdelingen heter følgende: Følgende scenarier skal analyseres: 1. Konsekvensen for handel i Larvik sentrum med ytterligere m2 handel på Nordbyen kjøpesenter. 2. Konsekvensen for handel i Larvik sentrum med ytterligere m2 handel på Nordbyen kjøpesenter og m2 handel i «Big Boxes» på Hovland langs Nansetgata. 3. Konsekvensen for handel i Larvik sentrum med totalt m2 handel med plasskrevende varer på Faret. 4. Konsekvensen for handel i Larvik sentrum med totalt m2 handel med plasskrevende varer på Faret. 5. Hvilken konsekvens har kombinasjonen handel med m2 plasskrevende varer på Faret + ytterligere m2 handel på Nordbyen kjøpesenter på sentrumshandelen? 6. Konsekvensen for handel i Larvik sentrum med etablering av m2 handelsvirksomhet på arealene til Alfred Andersen. 7. Konsekvensen for handel i Larvik sentrum med etablering av m2 handelsvirksomhet på arealene til Alfred Andersen. 8. Konsekvensen for handel i Larvik sentrum dersom alle disse scenariene blir realisert. For å utføre de foreskrevne analyser av 8 scenarier ser vi nødvendigheten av først å beskrive og analysere eksisterende handel i Larvik på grovt bydelsnivå. Deretter vil vi utarbeide prognoser for utviklingen fremover. Det vil her bli lagt vekt på utviklingen i folketallet og etterspørselen etter detaljhandel. Siden Larvik er en stor hytte og fritidskommune vil vi i tillegg til etterspørselen fra de fastboende lage enkle estimater over forbruket fra hyttebrukere og andre turister. Selve analysen vil bli gjennomført ved hjelp av en drøftingsmodell som er basert på empiriske undersøkelser i Norge og Sverige samt vår spesialistkompetanse på detaljhandel. I denne sammenheng vil vi også trekke inn fagresurser fra Institutt for Bransjeanalyser (IBA) som er vår samarbeidspartner. Med detaljhandel forstår vi all handel som er rettet mot forbruker. Vi inkluderer både motor, drivstoff og annen plasskrevende handel sammen med dagligvarer og ulike typer faghandel i vårt detaljhandelsbegrep. Hvordan vi grupperer bransjemessig vil fremgå i det videre. 1. Inndeling i bydeler Inndelingen i bydeler gjøres i to steg. Først definerer vi følgende bydeler: 1. Brunlanes 6

7 2. Langestrand 3. Sentrum 4. Nanset-Hovland 5. Torstrand 6. Tjølling 7. Hedrum-Lardal Total Larvik Ut fra formålet å vurdere konsekvenser av 8 handelsscenarier, deler vi inn Larvik i de ovenstående 7 bydeler. Inndelingen skjer på grunnlag av grunnkretser og er utført i samarbeid med planavdelingen i Larvik kommune. For detaljer om inndelingen, se vedlegg som viser grunnkretsene som inngår i hver bydel. Avgrensing av bydeler i Larvik 7 HEDRUM - LARDAL Figur xx. Bydeler i Larvik. Kartutsnitt. PBLG, Larvik kommune. 29 Kilde: Larvik kommune Vi skal utrede konsekvensene for handelen i Sentrum og har følgelig fokus på denne bydelen. Omkring Sentrum har vi definert tre bydeler, Langestrand i sydvest, Torstrand i sydøst og Nanset-Hovland i nordøst og disse danner det vi kaller Randsonen rundt Sentrum. Av praktiske grunner har vi inkludert Øya i bydelen Torstrand. I bydelen Nanset-Hovland finner vi både kjøpesentret Norbyen og storhandels (Big Box) området Faret. Utenfor finner vi landområdene eller de rurale delene av Larvik og vi benevner dette den Ytre sone. I sydvest finner vi Brunlanes med Stavern, Nevlunghavn, Helgeroa osv.. Kystområdene i Brunlanes er velkjente hytte- og sommerturistområder. Det samme gjelder Tjølling som vi finner sydøst for selve byen med rekreasjonsområdene rundt Viksfjorden og kysten Kjerringvik - Ula til Malmøya. I nordøst har vi slått sammen Hedrum med Lardal kommune. Lardal ligger så nær Larvik at det er naturlig å integrere denne kommunen i forbindelse med analyse av handelen. 7

8 I forbindelse med sistnevnte gjør vi oppmerksom på at tall for folketall og handel blir en smule høyere enn det en er vant til når Larvik totalt skal summeres. Selv om inndelingen i 7 bydeler må betraktes som en grovinndeling, ble vi av Statistisk sentralbyrå gjort oppmerksom på at vi ikke fikk alle detaljhandels data med denne inndelingen. Det skyldes at byrået praktiserer en publiseringsregel om at det minst må være tre enheter innenfor en gruppe for at de skal offentliggjøre omsetningstall. Steg 2 i avgrensingen av bydeler består av å lage en operasjonell inndeling for analyse av omsetningsstatistikk for detaljhandelen, der vi tar hensyn til Statistisk sentralbyrå sitt regelverk. Vi får da følgende 5 bydeler: Bydeler Larvik: 3. Sentrum 4. Nanset-Hovland 5+2 Tor-Lang (Torstrand inklusiv Øya Langestrand) 6+7 Tj-He-La (Tjølling Hedrum Lardal) 1. Brunlanes Total Larvik Denne operasjonelle inndelingen i 5 bydeler benyttes i den videre analyse. Det er nok litt uvanlig for folk flest i Larvik at bydel 5 og 2 Torstrand og Langestrand slås sammen. Det henger imidlertid sammen med at de begge ligger i randsonen og grenser til Sentrum. Kanskje finnes det mer naturlig at Tjølling (6) slås sammen med Hedrum-Lardal (7). De er begge landområder med nærhet til byen. De blir en del av byområdet slik Kingsley Davies i sin tid definerte Metropolitan Area i USA. Vi kommer til å omtale både Brunlanes og sistnevnte sammensatte landområde som bydeler i det videre arbeid. Øvrige bydeler beholdes slik de er definert ovenfor. Vi håper at det er forståelse for at vi gjør denne inndeling av praktiske årsaker (for å få fullstendig statistikk) og at det er Sentrum som er hovedfokus for analysen. Vi har avklart inndelingen med oppdragsgiver. 2. Folketall Folketallet i perioden er som følger i de definerte bydeler: Folketall /13 1. Brunlanes Langestrand Sentrum Nanset-Hovland Torstrand Tjølling Hedrum-Lardal Total Larvik

9 Operasjonell definisjon Snitt 2012/13 3. Sentrum Nanset-Hovland Tor-Lang Tj-He-La Brunlanes Total Larvik Tabell 1. Befolkningen i bydelene. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Året 2012 er det siste året vi har detaljhandelsstatistikk for. Vi benytter gjennomsnittsbefolkningen for 2012 og 2013 som analysebasis når det gjelder befolkningen. Snittbefolkningen i 2012 blir etter dette personer når hele befolkningen i Larvik tas med. En viktig observasjon er at det bor en del mennesker i Larvik Sentrum. I Norge er det vanlig for en mellomstor by som Larvik at det er boliger i sentrum. Vi kan ikke sammenligne med en storby som Oslo som nesten ikke har bosetting i sitt sentrum i det hele tatt. Dette innebærer at sentrumshandelen i Larvik har sin nærbefolkning og er ikke utelukkende avhengig av innpendling av kunder utenfra. Bosettingen i sentrum omfatter 5189 innbyggere. I randsone bydelene bor det henholdsvis 8541 personer på Nanset-Hovland og 5109 personer på Torstrand-Langestrand. For øvrig er de to ytre bydelene mest folkerike. I Brunlanes bor det personer og i Tjølling-Hedrum-Lardal teller befolkningen personer. 3. Fremskriving av befolkningen Alternativ 1: 1,5% årlig vekst til Larvik kommunes mål. Bydeler Larvik Sentrum Nanset Hovland 5+2 Tor-Lang Tj-He-La Brunlanes Total Larvik Tabell 2. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Balanza Gruppen AS. Befolkningsfremskriving. Fremskrivingsalternativ 1 gir en vekst i folketallet på om lag 5000 mennesker i år 2020 og en vekst på ca 9000 personer i år I 2040 vil befolkningen ha vokst med personer siden Tilsvarende tall for bydelene fremgår av tabellen ovenfor. Vi har ikke noen detaljert fordelingsnøkkel for befolkningsveksten på bydelsnivå. Vi har derfor fordelt befolkningsveksten jevnt utover. Imidlertid har vi fått opplyst at Larvik 9

10 kommune har som mål at 70% av veksten skal komme i bydelene Sentrum, Nanset- Hovland og Torstrand-Langestrand. Det betyr at veksten i sistnevnte bydeler er undervurdert og at veksten i de to rurale bydelene er overvurdert i tabellen ovenfor. Alternativ 2: 0,6 % årlig vekst Referansealternativet basert på SSB Bydeler Larvik Sentrum Nanset-Hovland Tor-Lang Tj-He-La Brunlanes Total Larvik Tabell 3. Referansealternativet. Vi ser at i dette alternativet kommer veksten om lag 10 år forsinket i forholdt til det første fremskrivingsalternativet. En vekst på 5000 personer som kom allerede i år 2020 under alternativ 1, kommer først i 2030 i alternativ 2. I senere tid har vi sett at Statistisk sentralbyrå har operert med mellom 0,7 og 0,9 % vekst i perioden fram til 2030 for kommunene Larvik-Lardal sin del. Vi velger imidlertid å beholde de to framskrivingsalternativene vi har presentert ovenfor. Den samme skjevfordeling i forhold til Larvik kommunes målsetting om fordeling av befolkningsvekst, gjelder også for alternativ Detaljhandelen i Larvik 4. 1 Innledning Vi vil i dette kapittel beskrive og analysere detaljhandelen og dens utvikling i Larvik. Vi vil legge vekt på omsetning i grovt definerte bransjegrupper. Med omsetning mener vi faktisk omsetning fra butikker i Larvik. Omsetning er uten merverdiavgift. All statistikk er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennom en spesialkjøring for dette formål. Analysene er utført av Balanza Gruppen AS. Vi gjør oppmerksom på at distansehandel (internethandel) er holdt utenfor Bransjeinndeling I forbindelse med dette oppdraget skal vi beskrive og analysere detaljhandelen i Sentrum og i Kjøpesenter samt Big Box og Plasskrevende varer. Vi skal analysere hvilke virkninger etableringer ulike typer handelsformer på bestemte steder utenfor Sentrum vil ha på handelen i selve sentrum. Vi har derfor behov for å inndele detaljhandelen i bransjer som tilsvarer de ulike handelsformene som er nevnt innledningsvis. Siden vi skal innhente data på bydelsnivå må vi holde bransjeinndelingen på et grovt nivå for å få oppgitt data fra Statistisk sentralbyrå. Vi har tidligere omtalt at publiseringsreglene til byrået ikke tillater detaljert offentliggjøring av omsetningstall. Vi vil benytte følgende bransjeinndeling: (For bransjekoder se vedlegg) 10

11 Motor og drivstoff: Denne bransjegruppen omfatter omsetning av biler og andre motorkjøretøyer samt drivstoff som i hovedsak består av bensinstasjoner. Da er hele omsetningen til bensinstasjonen med, ikke bare drivstoffsalget, men også kioskvarer, servering, dagligvarer og bilpleie produkter. Motor er heller ikke en helt ren bransje her finner vi alt fra bilverksteder til delesalg og til og med agentur og engros handel. Dette er derfor en bred bransjegruppe. Av og til omtaler vi bransjegruppen bare som Motor. Der vi referer til statistikk er dette kun en forenkling. Vi mener da hele bransjegruppen Motor og drivstoff. Dagligvarer: Dette er relativt en bred bransjegruppe som består av dagligvarebutikker, kiosker og spesialbutikker på mat og drikke som slakter, bakeri, Vinmonopolet, helsekost, fisk osv. Torghandel er også tatt med i denne bransjegruppen. Dagligvarebutikker opptrer både frittstående i og utenfor Sentrum og i tilknytning til kjøpesenter. Lettere Faghandel: Er den bransjegruppe av butikker som opptrer mest både i Sentrum og i Kjøpesenter. Denne bransjegruppe blir derfor meget sentral i forbindelse med konsekvensanalysen for Sentrum. Den består av dels detaljhandel til personlig bruk som kosmetikk, apoteker, klær, sko, vesker og reiseeffekter, sport pluss lettere varer til å ha rundt oss hjemmet som kjøkkenutstyr, jern- og fargehandel, tekstiler og utstyrsvarer, bøker, leker, blomster og planter, gull, sølv, optikk, IKT utstyr telekom m.v.. Tyngre Faghandel: Denne bransjegruppe består av den handel som de siste 20 år er flyttet utenfor Sentrum. Det gjelder byggevarehus, møbler, elektrisk, multivarehandel (bredt vareutvalg ellers), Større innredningsartikler (Kjøkken, Baderom etc) og fritidsbåter. Tyngre Faghandel har utviklet seg mye senere år og vi finner at butikkene, varehusene eller stormarkedene i denne gruppe stadig tar nye veier når det gjelder bransjemiks og handelsenhetene blir stadig større i areal. Denne bransjegruppe opptrer enten som Big Box eller som det gjerne heter i forhold til kjøpesenterregelverket; plasskrevende handel. Motor hører også med under sistnevnte gruppe. Distansehandel, internetthandel og annen handel utenom utsalgssted er holdt utenfor denne inndeling ettersom vi ikke kan se at den handelsform har betydning for vår problemstilling Detaljhandelen i Omsetning og fordeling Larvik med Lardal har en samlet omsetning på 4811 mill NOK fordelt på 371 butikker. 11

12 Figur 2. Detaljhandelen i Larvik Fordelt på bysoner. I Larvik sentrum finner vi en detaljhandelsomsetning på 700 mill NOK fordelt på 109 butikker. I indre sone som omfatter Langestrand, Torstrand m/øya samt Nanset-Hovland utgjør detaljhandelen 3000 mill NOK fordelt på 178 butikker. Ytre sone eller landsonen teller en detaljhandelsomsetning på 1000 mill NOK som er fordelt på 100 butikker. For detaljhandel i alt utenom motor og drivstoff har Larvik Sentrum 21% av omsetningen. Umiddelbart virker denne andel lav. Inklusiv motor og drivstoff ville andelen ha blitt enda lavere. Til sammenligning har Indre sone med Fritzøe Brygge, Øya og Nordbyen en omsetningsandel på 51 %. Denne sonen benevnes også randsonen. Utenfor her finner vi landområdene eller Ytre sone med en omsetningsandel på 28 %. Noen vil kanskje se med bekymring på den lave andelen til Sentrum. Det er det etter vårt syn ingen grunn til. I vår tid med moderne detaljhandelskonsepter er det naturlig at det skjer en arbeidsdeling mellom sonene når det gjelder handel. Ikke all type detaljhandel hører hjemme i sentrum. Motor og drivstoff har vi allerede trukket fra i denne fordelingen. Videre ville de færreste finne det naturlig at varehus eller andre former for tyngre faghandel skulle plasseres i Sentrum. Vi tenker på store byggevarehus, hagesentre, møbelvarehus og multivarehus eller stormarkeder som Europris, Jula, Biltema og for den del hypermarkeder med en stor andel dagligvarer. I sentrum er det mer naturlig å finne små og spesialiserte butikker med klær, sko, vesker, kjøkkenutstyr, bøker, gull og sølv, gaver, optikk osv. For enkelthets skyld kaller vi dette lettere faghandelsvarer. I tillegg forventer vi også at Sentrum har et godt tilbud av dagligvarer, kiosker og lignende. I det videre vil vi se mer detaljert på de bransjegrupper som er mest aktuelle for Sentrum. 12

13 Figur 3. Fordeling av detaljhandelsomsetning utenom Motor og drivstoff. Dagligvarer, som utgjør nærmere halvparten (47%) av detaljhandel utenom motor og drivstoff, er jevnt fordelt på bydelene. Det vitner om en større boligavhengighet enn hva som er tilfelle for de ulike faghandelsbransjene. Lettere Faghandel finnes gjerne konsentrert til sentrum eller i kjøpesentre. Tyngre faghandel finner vi som regel enten som enkeltstående butikker eller i klynger (samlokalisering eller handelsparker) utenfor sentrum. Her er Larvik ikke noe unntak. Av førstkommende figur nedenfor ser vi at Larvik sentrum har et folketall på 5200 personer. Tilsvarende bor det mer enn dobbelt så mange mennesker i indre sone og det femdobbelte i ytre sone. For å få et bedre bilde av detaljhandelen i Larvik Sentrum skal vi ta med befolkningsfordelingen samtidig som vi fokuserer på den bransjegruppering som vi vet er mest viktig for sentrum. Vi viser til følgende tre grafiske bilder: 13

14 Figur xx Befolkningen i de ulike bysonene i Larvik Figur xx. Prosentvis fordeling av Lettere Faghandel på bysoner

15 Figur xx Sammenligning av andel lettere faghandel og folketall Av erfaring vet vi at sentrumshandelen både er dominert av lettere faghandel og har denne bransjegrupperingen som drivkraft. Under henvisning til ovenstående kapittel består lettere faghandel av klær, sko, gull, sølv, optikk, kjøkkenutstyr, jernvarer, belysning, leker osv.. Den mest spesialiserte delen av disse bransjer pleier å ha god grobunn i sentrum av byer på Larvik sin størrelse. På de to foregående figurer finner vi at fordelingen av bransjegruppen Lettere Faghandel er jevnere mellom sentrum og indre bydeler enn da vi kikket på total detaljhandel utenom motor og drivstoff. Tar vi med befolkningsunderlaget i bydelene i analysen ser vi i figur xx at Larvik sentrum er mer overrepresentert med lettere faghandel enn Indre sone. I denne sammenheng skal vi minne om at Indre sone består av bydel 2. Langestrand og 5. Torstrand inklusiv Øya samt 4. Nanset Hovland. Som vi vet ligger Nordbyen kjøpesenter i sistnevnte bydel. I ovenstående analyse finner vi ikke dekning for at handelen i Larvik Sentrum er på vikende front som følge av lokalisering av handel utenfor sentrum. Om vi sammenligner Larvik Sentrum, som teller 5200 innbyggere, med kommuner av tilsvarende størrelse i Vestfold, finner vi følgende: Andebu har en detaljhandelsomsetning på 288 mill NOK, Svelvik med en omsetning på 234 mill og Tjøme en omsetning på 290 mill. Med sin omsetning på 700 mill NOK har Larvik Sentrum mer enn det dobbelte av omsetningen som disse kommunene har. Da forstår vi forskjellen mellom å være sentrum i en by som Larvik og å være en tilfeldig kommune med +/ innbyggere i Vestfold. Befolkningen i Larvik kommune har lange tradisjoner med å handle i Sentrum. Selv om utviklingen har medført at det er mer detaljhandel utenfor sentrum enn innenfor tyder tallene på at sentrum holder stand. Vi kan ikke forvente at et bysentrum kan romme all detaljhandel i en kommune. Det 15

16 handler både om ulike handelsformer, arealbehov samt forbrukerens behov og differensierte innkjøpssituasjoner. Ut fra de fakta vi her har gått gjennom hittil virker Larvik Sentrum å ha en robust detaljhandelsstruktur. Figur xx. Fordeling av detaljhandelsomsetning innenfor bydelene i Larvik. Av figuren ovenfor kan vi ytterligere dokumentere at Lettere Faghandel er den viktigste bransjegruppen i Sentrum. Den omfatter nesten 60% av detaljhandelen her. Dagligvarer og Tyngre Faghandel i Sentrum ligger godt under på henholdsvis 25 og 15 prosent. Til sammenligning har Nanset-Hovland (med Nordbyen etc) en mer jevnere fordeling mellom de tre hovedbransjegruppene. Torstrand-Langestrand har høyest andel Dagligvarer og relativt høy andel Tyngre Faghandel. I de to ytre bydelene Brunlanes samt Tjølling, Hedrum og Lardal er Dagligvarer dominerende. Omsetning Deth u/motor Motor Dagligvarer Lettere Fagh Tyngre fagh Total 1000 NOK Omsetning Omsetning Omsetning Omsetning Omsetning Omsetning Bydeler Larvik Sentrum Nanset-Hovland Tor-Lang Tj-He-La Brunlanes Total Larvik Tabell.. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Detaljhandelsomsetning for

17 De som ønsker å se nærmere på omsetningstallene i bydelene henvises til tabellen ovenfor. Her fremkommer også tall for Motor og drivstoff. En rask titt viser at sistnevnte omsetning er konsentrert til Nanset-Hovland og Torstrand-Langestrand Utviklingen de siste fire år Figur xx Utvikling i omsetning for faghandelen perioden Endring % Larvik Sentrum Nan-Hov Tor-Lang He-Tj- Lardal Brunlanes Motor 0,0-1,0-3,0 16,0-19,0-14,0 Dagligvarer 8,0-28,0 25,0 9,0 0,0 35,0 Lettere Fagh 7,0 10,0 7,0 12,0-31,0 8,0 Tyngre Fagh 2,0-6,0 34,0-6,0-74,0-12,0 I figur og tabell ovenfor har vi registrert endringen i detaljhandelsomsetningen for fireårsperioden mellom 2008 og Av tabellen ser vi at utviklingen for de ulike bransjegruppene er meget sprikende. For Larvik som helhet var det i denne perioden en nullvekst for motor og drivstoff. Dagligvarer og Lettere Faghandel hadde en vekst på henholdsvis 8 og 7 % for hele fireårsperioden. Tyngre Faghandel sto nesten stille med en vekst på kun 2%. Angående fordelingen av vekst på bydelene ser vi at dagligvarer har tapt terreng i sentrum og gjort et kraftig byks oppover i Nanset-Hovland og Brunlanes. Dette henger antagelig sammen med den overraskende nedleggelsen av ICA Maxi i Sentrum. Den er 17

18 nå (slutten av året 2012) erstattet av Coop Extra og vi antar at dagligvarehandelen vil ta seg opp igjen i Sentrum. I Brunlanes ser vi trolig en Rema effekt. Faghandelen er illustrert både i figuren ovenfor og i tabellen. Her observerer vi at Larvik Sentrum har en sterkere omsetningsvekst enn Nanset-Hovland (Nordbyen) for Lettere Faghandel. Som nevnt ovenfor er denne bransjegruppen meget viktig for utviklingen i Sentrum. I den perioden vi studerer har det altså skjedd en omfordeling av omsetning i Sentrums favør. Nanset-Hovland holder akkurat tritt med Larvik som helhet, mens Torstrand-Langestrand inkludert Øya samt Brunlanes ligger over i veksttakt. I sistnevnte tilfeller er det muligvis lave andeler i utgangspunktet som lett gir høye endringstall regnet i prosent. Det viktige for denne analysens del er å slå fast at Sentrum har sterkere veksttakt enn Nanset-Hovland (Nordbyen). Disse to bydelene hadde i utgangspunktet om lag like store andeler av den Lettere Faghandelen i Larvik. Mens Sentrum er vinneren for Lettere Faghandel er Nanset-Hovland inklusiv Faret den bydel som har sterkest vekst for Tyngre Faghandelsvarer. Alle andre bydeler har negativ utvikling for den tyngre faghandelen. Sterkest er nedgangen i Hedrum-Tjølling-Lardal. Disse utviklingstrekk kommer ikke som en overraskelse. Modernisering av Tyngre Faghandel fører til større butikker og et bredere vareutvalg med en omfattende bransjemix. Denne del av handelen trekker ut av tidligere lokaliseringer og etablerer seg der det er romslige tomter og plass for parkering og vareforsyning fra tyngre kjøretøyer. For Larviks del betyr dette at randsonen mellom sentrum og landområdene (rurale områder) får en vekst særlig for tyngre faghandel. Større lavprisorienterte dagligvarebutikker, eksterne kjøpesentre bidrar sammen med etablering av såkalte stormarkeder innenfor tyngre faghandel til denne utvikling. Tilsvarende trekk kjenner vi fra forskning i vårt naboland Sverige og fra andre undersøkelser i Norge. Sentrum klarer seg takket være en økende spesialisering innenfor Lettere Faghandel. Randsonen henter som regel omsetning fra landområder og mindre kommuner i omlandet. I Larvik ser vi at Brunlanes klarer seg relativt bra antagelig takket være sommerturismen. Vi finner ikke samme effekt for Hedrum-Tjølling-Lardal. 4.4 Handelssteder og kjøpesentre i Larvik Handelssteder i Larvik Handelssteder er av IBA definert som et sted med minimum 3 handelsbedrifter og hvor innbyggernes primære behov innen handel og tilliggende service kan dekkes. Larviks markedsområde omfatter da følgende handelssteder: Larvik Sentrum Handelsstedet Larvik Sentrum er kommunesenter i Larvik kommune. Butikkomsetningen fordeler seg på kjøpesenteret Amfi Larvik samt på frittliggende og samlokaliserte butikker og servicebedrifter. Amfi Larvik Handelsstedet Amfi Larvik er et kjøpesentrum lokalisert i sentrum av Larvik. Senteret har et salgsareal på kvadratmeter og 40 butikker. I 2012 hadde senteret en samlet omsetning på 282 millioner kroner inklusive merverdiavgift. Fritzøe Brygge Handelsstedet Fritzøe Brygge er et mindre kjøpesenter lokalisert i randsonen av Larvik sentrum. Senteret har et salgsareal på kvadratmeter og hadde kun 4 butikker i Med så få butikker faller det utenfor kjøpesenterstatistikken. 18

19 Nanset-Hovland Handelsstedet Nanset-Hovland er lokalisert i en bydel nord-øst for Larvik sentrum. Butikk- og servicetilbudet er bredt med Nordbyen Kjøpesenter, Hovlandsbanen Handelspark og frittliggende butikker i området som kalles Faret (langs Elveveien etter avkjøringen fra E18 ved Bommestad). Hovlandsbanen Handelsstedet Hovlandsbanen er en handelspark i Larvik kommune. Beliggenheten er ca 2 kilometer nord for Larvik Sentrum, i kort avstand fra E 18 og ved innkjøringen til Larvik Øst. En betydelig del av handelsstedets omsetning skjer gjennom Nordbyen Kjøpesenter. Nordbyen Handelsstedet Nordbyen er et kjøpesenter med et salgsareal på kvadratmeter. Senteret hadde i butikker og servicesteder og omsatte for 565 millioner kroner inklusive merverdiavgift. Øya Handelsstedet Øya ligger ved rundkjøringen som fordeler trafikk fra E-18 til danmarksfergen og trafikken fra Tjølling i øst og fra Torstrand i vest. Eller skal vi heller si mellom Lågen og Torstrand. Det har her vokst frem en blanding av bensinstasjon, bilforhandlere, dagligvarer, byggevarer og annen tung faghandel. Stavern Handelsstedet Stavern i Larvik kommune er i dag en by med innbyggere og i tillegg et betydelig antall turister spesielt i sommersesongen. Stavern har flere dagligvarebutikker, utsalgssted for Vinmonopolet, noen butikker med omsetning av lettere faghandelsvarer, blomster/hagesenter, serveringssteder og ulike servicebedrifter. Helgeroa Handelsstedet Helgeroa i Larvik kommune omfatter ferieperlene Nevlunghavn og Helgeroa. I tillegg til dagligvarebutikker har stedet noen mindre faghandelsbutikker og servicebedrifter. Tjodalyng Handelsstedet Tjodalyng i Larvik kommune var tidligere kommunesenteret i Tjølling kommune. I dag kan innbyggerne dekket sine behov for varer og tjenester gjennom dagligvarebutikker, noen mindre faghandelsbutikker og ulike servicebedrifter. Kvelde Handelsstedet Kvelde nordvest i Larvik kommune har dagligvarebutikk, jernvarebutikk, byggevarebutikk, bensinstasjon og serveringsted. Svarstad Handelsstedet Svarstad er kommunesenter for Lardal kommune. Butikkene er plassert langs en hovedgate. Blant aktører finnes Spar og Coop Prix. Kjøpesenterhandelen i Larvik Et salgsareal på minimum kvadratmeter og minst 5 ulike butikker har vært den definisjon som IBA har benyttet fra 1999 ved utarbeidelse av statistikker for norsk kjøpesenterhandel. Gjennom de årlige utgaver av Senterboken er det vist data om nåsituasjonen og utviklingen for kjøpesenterhandelen i landets handelsregioner. Vi skal imidlertid her vise noen data om kjøpesenterhandelen ut fra definisjonen av Larviks markedsområde som Larvik kommune samt Lardal. På grunn av omlegginger av 19

20 handelsstatistikken i 2008, vil vi her vise utviklingen slik den har vært i perioden I 2012 var det kun to kjøpesentre i Larvik som tilfredsstilte den definisjonen som benyttes. Det var Nordbyen Kjøpesenter på handelsstedet Nanset og Amfi Larvik i byens sentrum. Bøkestredet og Fritzøe Brygge inngikk imidlertid i statistikken i 2008 og 2009 og Fritzøe Brygge var også med i ,0 35,0 Kjøpesentrenes andel av butikkomsetningen 30,0 25,0 20,0 22,3 23,1 22,9 21,4 20,3 Larvik inkl Lardal 15,0 Norge 10,0 5,0 0, Figur 9. Kjøpesentrenes andel av butikkomsetningen. Kilde: SSB/IBA Figur 1 viser kjøpesentrenes andel av butikkomsetningen i Larviks markedsområde og gjennomsnittet for norske kjøpesentre. For Larvik viser statistikken en svakt fallende andel for kjøpesenterhandelen. Bortfall av omsetning for Bøkestredet og Fritzøe Brygge forklarer noe av dette. Oppgraderingen av Amfi Larvik i 2010 har ikke oppveiet dette bortfallet av omsetningen gjennom de små sentrene. Reduksjonen i andelen i 2012 er imidlertid ikke påvirket av noen endringer i antallet kjøpesentre i statistikken. 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 Omsetningsendring i prosent for butikkhandelen i Larvik (inkl Lardal) og i kjøpesentrene i Larvik Butikkhandel Kun Nordbyen og Amfi Larvik Figur 10 Utvikling i kjøpesenterhandelen. Kilde: SSB/IBA 20

21 Figur 2 viser omsetningsendring for kjøpesenterhandelen og butikkhandelen i Larviks markedsområde i perioden Butikkhandelen, definert som detaljhandel eksklusive bilhandel, bensinstasjoner og distansehandel, har hatt god omsetningsutvikling spesielt i 2011 og Kjøpesenterhandelen gelder kun Nordbyen og Amfi Larvik. Amfi Larvik gjennomførte en ombygging/utvidelse som ble ferdig i Dette førte til svekket butikkomsetning på grunn av arbeidet i 2010 (- 7,0 %), og en betydelig økning på grunn av nye oppgraderte butikker i 2011( hele 14,3 % økning). Nordbyen har hatt en langt mer normal veksttakt med 5,7 % i 2010 og 3,5 % i representerer nullvekst for kjøpesentrene. 5. Etterspørsel og dekningsgrad for detaljhandelen i Larvik 5. 1 Etterspørsel fra fast bosatte Vi har utarbeidet estimater for befolkningens etterspørsel etter detaljhandel i de ulike bydelene. Etterspørselen er beregnet ut fra folketallet i de ulike bydeler og detaljhandelsomsetning pr person i landet som helhet. Vi får her et mål på forbrukernes behov under forutsetning av at konsumet i Larvik er på samme nivå som landsgjennomsnittet. Vi ber leseren være oppmerksom på at vi her ikke bruker tall fra forbruksundersøkelsen slik mange utredere gjør i forbindelse med handelsanalyser. Dette er et bevisst valg ut fra at forbruksundersøkelsen kun er en utvalgsundersøkelse hvor det er utarbeidet estimater på grunnlag av et begrenset utvalg husholdninger. Omsetningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå er en full registrering av all detaljhandel i Norge basert på de oppgaver foretakene sender inn til skattemyndighetene hver momstermin. Dette betyr at omsetningsstatistikken er langt mer pålitelig enn forbruksundersøkelsen. Videre gjør vi oppmerksom på at omsetningstallene er eksklusiv den handel vi nordmenn velger å legge til utlandet. På den annen side er det utlendinger handler i norske butikker inkludert i disse beregningene. Vi har heller ikke med distansehandel eller handel utenom butikk. Etterspørsel etter Detaljh u motor Motor Dagligvarer Lettere Fagh Tyngre fagh Total detaljhandel Etterspørsel Etterspørsel Etterspørsel Etterspørsel Etterspørsel Etterspørsel Bydeler Larvik Sentrum Nanset-Hovland Tor-Lang Tj-He-La Brunlanes Total Larvik Tabell 6. Beregnet etterspørsel basert på folketall og landsgjennomsnittet for omsetning. Kilde SSB/Balanza. Om vi sammenligner etterspørselstallene med den faktiske omsetning i Larvik, som vi har redegjort for i forrige kapittel, finner vi noen differanser. Etterspørselen er høyere enn faktisk omsetning i Larvik både for total detaljhandel og for detaljhandel uten motor og 21

22 drivstoff. Det betyr at det mest sannsynlig skjer en lekkasje av detaljhandel fra Larvik til andre steder. Vi vil i det videre gjøre rede for handelslekkasje og dekningsgrader både på bydelsnivå og for hele Larvik. 5.2 Handelsbalansen i Larvik Handelsbalansen Detaljh u motor Motor Dagligvarer Lettere Fagh Tyngre fagh Total Lekkasje/Tilsig Omsetning Omsetning Omsetning Omsetning Omsetning Omsetning Bydeler Larvik Sentrum Nanset-Hovland Tor-Lang Tj-He-La Brunlanes Total Larvik Tabell 7. Handelsbalansen viser differansen mellom etterspørsel og faktisk omsetning. I tabellen ovenfor betyr minustegn foran tallene at det lekker handel ut av bydelen og der det ikke er fortegn (positive tall) signaliseres at det skjer et tilsig av handel til den aktuelle bydel. For Larvik totalt skjer det en handelslekkasje ut av byen på nesten -700 mill NOK i Mesteparten av lekkasjen finner vi på Motor og drivstoff. For detaljhandel utenom motor er handelslekkasjen på i overkant av 130 mill NOK. Til tross for et sterkt Sentrum og kjøpesenteret Nordbyen på Nanset-Hovland skjer det en lekkasje på -60 mill for Lettere Faghandel. Takket være et sterkt tilsig av Tyngre Faghandel på Nanset-Hovland-Faret får vi for denne type handel lekkasje inn til byen totalt sett. Handelslekkasje blir også registrert for dagligvarer. Siden Larvik er en fritidskommune med hytter og mange sommerturister er det uventet å finne lekkasje ut av byen på Dagligvarer. Det tilreisende eller besøkende personer konsumerer mest av, er som regel dagligvarer. Ut fra et slikt resonnement hadde vi ventet å finne en overdekning og et tilsig for dagligvarenes del. Vi merker oss at det spesielt er ut fra Tjølling-Hedrum-Lardal at det lekker som en sil. Kun Torstrand-Langestrand med Øya har tilsig på dagligvarefronten. Kanskje henger sistnevnte sammen med at de som har sitt arbeid i sentrum ofte foretar dagligvareinnkjøp på veg hjem fra jobben. For de som bor lenger ute ligger butikkene i randsonen strategisk godt til. På grunnlag av at Larvik har en stor del tilreisende i sommerhalvåret både som turister og hyttebrukere har vi en mistanke om at handelslekkasjen er større enn det som fremkommer her. De handelsbalansetall vi viser i tabellen ovenfor er basert på etterspørselen til de fast bosatte i Larvik. Om det også er folk utenfra som handler i Larviks butikker vil det ligge en skjult lekkasje som ikke kommer frem. Vi skal derfor i et senere kapittel se nærmere på etterspørselen fra hyttefolk og turister. 5.3 Dekningsgrader for bydelene i Larvik Vi skal i det videre gå gjennom en dekningsgradanalyse for Larvik. Den er utarbeidet på samme grunnlag som handelslekkasjeberegningene. Vi setter gjennomsnittlig omsetning pr person for landet som helhet til Indeks 100. Ved indekstall over hundre fremkommer en overdekning og under 100 en underdekning. Denne type indekstall gir oss visse 22

23 indikasjoner på hvordan handlestrømmene både mellom Larvik og andre byer foregår og tilsvarende strømmene mellom bydelene i Larvik. Figur 11. Dekningsgrad fordelt på bransjegrupper og bydeler. Kilde: SSB/Balanza. Dette oversiktbildet gir en indikasjon på hvor godt de ulike bydelene er dekket inn med de ulike detaljhandelsgruppene. Her får vi slått fast at Larvik Sentrum har en overdekning på mer enn indeks 300 for Lettere Faghandel. Det betyr at det strømmer inn handlende fra de andre bydelene til sentrum. Sentrumsbutikkene dekker mer enn 3 ganger det beløpet Sentrums egen befolkning etterspør for. Tilsvarende er Nanset-Hovland og Torstrand-Langestrand-Øya overdekket med Tyngre Faghandel. Disse to bydelen dekker mer enn det dobbelte av det deres egen befolkning etterspør for. Folk fra de andre bydelene drar dit når de har behov for å handle Tyngre Faghandel. I det videre skal vi studere hver enkelt bransjegruppe for å få et mer detaljert bilde av dekningen i bydelene. 23

24 Figur 12. Kilde: SSB/Balanza. Butikkhandelen med dagligvarer ser vi at det bare er med knapphet den dekker befolkningens etterspørsel i Sentrum og på Nanset-Hovland. Heller ikke i Brunlanes er det full dekning. I Tjølling-Hedrum-Lardal er dekningen så lav på dagligvarer at en stor del av befolkningen er helt avhengig av å handle inn det daglige brød andre steder. Til gjengjeld har Torstrand-Langestrand med Øya så høy dagligvaredekning at den nesten er 2 ganger så stor som det som behøves etter befolkningsstørrelsen. Som vi tidligere har vært inne på ser vi for oss at det skjer en hyppig pendling mellom arbeidssteder og service i Sentrum, boliger i utkanten av kommunen og fritidsområdene i Brunlanes og Tjølling. Dagligvarebutikker som ligger godt plassert langs ferdselsårene ser ut til å fange opp og dekke dagligvarebehovene for folk som er på farten. Vi antar at det et spesielt er butikkonsentrasjonene på Øya og Fritzøe brygge som fanger opp denne handelen. I neste figur finner vi det, som vi har vært inne på flere ganger tidligere, at Larvik Sentrum er best dekket med Lettere Faghandel. Nanset-Hovland har også en sterk overdekning av denne bransjegruppen. Det er uten tvil strøksbutikkene/kjøpesentret i Sentrum og Nordbyen kjøpesenter som trekker denne handelen til disse delene av byen. Sett fra forbrukers side har folk flest en annen kjøpeprosess ved handel av denne type faghandelsvarer enn hva som er tilfelle med dagligvarer. For dagligvarer betyr nærhet og tilgjengelighet mye. For Lettere Faghandel teller utvalg og butikkenes image mer. 24

25 Figur 13. Kilde: SSB/Balanza. Vi kan grovt sett si at Sentrum og Nordbyen er Larvik-folk flest sitt innkjøpssted for Lettere Faghandel når vi ser bort fra det de handler utenfor kommunen. Kommer du fra Brunlanes eller Langestrand ja så ligger sentrum først i løypa. I forhold til Nordbyen fungerer Sentrum som en slags barriere for kunder som kommer fra vestsiden. På samme måte fortoner Nordbyen seg som en hindring for folk østfra (Hedrum-Lardal og Tjølling) på veien til Sentrum. Kommer du fra Torstrand er det vel nesten det vel nesten en smakssak om du velger Sentrum eller Nordbyen. Vi har forsøkt å illustrere disse forhold med de røde hjelpepilene i figuren ovenfor. Vi skal ta med at adkomsten til Sentrum både fra Torstrand og Langestrand siden (eller skal vi heller si nedsiden) fortoner seg som noe kronglete slik trafikksituasjonen er i dag. For å passere barrierene må kundene mer eller mindre foreta bevisste valg. Da bestemmer din handlesituasjon og smak og behag mest for hvilket valg du tar; Sentrum eller Nordbyen. Siden Sentrum og Nanset-Hovland er om lag jevnstore i omsetning av Lettere Faghandel og Nanset-Hovland har langt flere innbyggere enn Sentrum er det Sentrum som har forholdsvis mest handel fra innbyggere i bydeler utenfor. Dette fremgår også av handelsbalanse tabellen ovenfor. Sentrum har et tilsig utenfra på 266 mill NOK mot 200 mill NOK for Nanset-Hovland. I de to neste figurene viser vi dekningsgraden for henholdsvis Tyngre Faghandel og Motor og drivstoff. For begge disse bransjegruppenes vedkommende har Torstrand- Langestrand-Øya og Nanset-Hovland så sterk overdekning at disse to typene kapitalvarehandel nesten kan oppfattes som ikke eksisterende utenfor disse bydelene. Litt overraskende har Sentrum en overdekning på indeks 133 for Tyngre Faghandel. Det henger antagelig sammen med at denne bransjegruppen er grovt inndelt. Eksempelvis finner vi både små og store multivarebutikker som Nille og Biltema i denne kategori. Nille finner vi i sentrum, mens større varehus som Biltema naturlig nok er lokalisert utenfor sentrum. Vi ser i dag en tendens til at Tyngre Faghandel i sterkere grad søker seg mot 25

26 samlokaliseringer dels i handelsparker som Longum Park utenfor Arendal eller i kjøpesentre som den nye delen av Sandvika Storsenter er et eksempel på. Figur 14. Kilde: SSB/Balanza. Figur 15. Kilde: SSB/Balanza. 26

27 Bilhandelen (Motor og drivstoff) har en tendens til å klumpe seg sammen i såkalte bilbyer. I Larvik er denne handelen konsentrert til bydelene Nanset-Hovland og Langestrand-Torstrand uten at vi kan identifisere noen bilby. Konsentrasjonen går fram av dekningsgradene i figuren ovenfor med stor tydelighet. Drivstoff eller det vi til daglig kaller bensinstasjoner søker seg vanligvis til trafikknutepunkter eller vegstrekninger hvor mange trafikkanter kan nås. Det finner aktørene tydeligvis i randsonen av Larvik sentrum. Vi skal ta med at etter flyttingen av Color Line terminalen til Revet går hovedtyngden av biler som skal med danmarksfergen ned fra Bommestad langs Elveveien og forbi Øya. Nedenfor gjengir vi hele tabellen over dekningsgrader slik at leseren selv kan studere mer i detalj. Vi gjentar at Larvik totalt sett er underdekket med detaljhandel. Det er kun bransjegruppen Tyngre Faghandel som viser en svak overdekning for Larviks del. Dekningsgrad Detaljh u motor Motor Dagligvarer Lettere Fagh Tyngre fagh Total Indeks Land=100 Omsetning Omsetning Omsetning Omsetning Omsetning Omsetning Bydeler Larvik Sentrum Nanset-Hovland Tor-Lang Tj-He-La Brunlanes Total Larvik Tabell 8. Kilde: SSB/Balanza 5. 4 Etterspørsel fra hyttefolk og turister Larvik har et stort antall hytter og campingplasser. Ifølge kommunen er det nøyaktige antall fritidsboliger i Larvik 4027 hytter pr i dag. I tillegg er det 30 campingplasser med et samlet antall plasser på Størstedelen av enhetene på campingplassene er faste campingvogner eller villavogner. Disse brukes på samme måte som hytter. De aller fleste fritidsenhetene både campingplasser og hytter ligger i Larviks kystområder. I nedenstående figur er hyttene i Larvik markert med grønt på kartet. Her får vi et godt bilde av hvor fritidsbefolkningen om sommeren er lokalisert. Spørsmålet vi stiller oss i denne sammenheng er hvor mye betyr denne ekstra befolkningen sommerstid for detaljhandelen i Larvik. En enkel, men upresis metode er å beregne ut fra terminstatistikken til Statistisk sentralbyrå hvor mye sommerterminene avviker fra gjennomsnittsterminen. Ligger omsetningen høyt over gjennomsnittet ja så kan regne med at det er den utenbys fritidsbefolkningen som bidrar til ekstra etterspørsel om sommeren. Denne metoden gir et usikkert anslag over størrelsen av etterspørselen. Derfor skal vi benytte flere beregningsmåter. I denne sammenheng er imidlertid analysen av terminstatistikken den eneste kilden som gir oss opplysninger om til hvilke bydeler denne etterspørselen blir kanalisert. Derfor skal vi starte med disse beregningene. 27

28 Figur 16. Fritidshytter lokalisert ved kysten. Kilde: Larvik kommune. Figur 17. Mersomsetning (over gjennomsnittet) i sommermånedene. SSB/Balanza. I figuren ovenfor får vi en grafisk fremstilling av den meromsetning de ulike bydeler har i sommermånedene. Mest sannsynlig dras omsetningen i termin 3 (mai-juni) og termin 4 28