Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen

Transkript

1 Foto: Svein Bjørnsen Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

2 Handelsstruktur Kongsberg har en handelsstruktur med detaljvarehandel i sentrum, dagligvarebutikker beliggende i tilknytning til boligområder eller hovedveier samt plasskrevende varehandel samlet i næringsarealer, spesielt ved Skrubbmoen og Kongsgårdsmoen. STRATEGISKE GREP Viktige strategiske grep har vært: Utvikling av Kongsberg sentrum samlet som handelssted Balansert utvikling mellom Vestsida og Nymoen Konsentrasjon av handelen til handelsgatene definert i kommuneplanen Utvikling av byaksen fra Knutepunktet til Nytorget. Kun dagligvareforretninger og plasskrevende varer utenfor avsatte senterområder. Styrket kompetanse hos og samarbeid mellom gårdeiere. Handlegatene omfatter byaksen; Storgata fra Knutepunktet Nybrua Myntgata til Peckels gate, gatene i kvadraturen på Vestsida, 17. maigata, Skolegata og deler av Hermann Foss gate. Gatestrukturen med mategater i Hermann Foss gate og Kongens gate med god tilgjengelighet og framkommelighet, legger tilrette for lokalisering av volumvarer og storhandel ved disse gatene. Lokalisering av parkering støtter disse prinsippene: Korttidsparkering i handlegatene tilrettelagt for handlende; 0,5 1 time 2-4 timers parkering ved mategater og hovedgatenett Langtidsparkering (arbeidsplassparkering) i anlegg og med betaling ved hovedgatenett, avgiftsbelagt. En stor andel av parkeringsarealene i sentrum er private og nyttes til parkering for ansatte. OMSETNING Handelsomsetning, eksklusive motorkjøretøytjenester, i Kongsberg er kr pr innbygger (2007). Omsetningen har økt betydelig i TRENDER Det er trekk i tiden som styrker politikken som Kongsberg har ført over tid. I Nedre Buskerud er det sterkest vekst i handelsomsetning i byene Kongsberg og Drammen. Trender fra både USA og Europa viser at handel i sentrum vokser i konkurranse med eksterne kjøpesentre. SERVICEFUNKSJONER Sentrum har samlet et mangfoldig servicetilbud. En del servicefunksjoner finnes på begge sider av elva; som dagligvareforretninger, apotek, posthus, spisesteder, kaféer, kiosker, minibanker, parkering og skoler. Kartet nedenfor viser med symboler beliggenhet for de ulike servicetilbudene i sentrum. Plasseringen på kartet er nokså omtrentlig, spesielt der flere symboler ligger samlet på et mindre område, men kartet gir likevel et godt inntrykk av nettverket av tilbud. Nymoen framstår som det kommersielle tyngdepunktet i sentrum og har det klart største handelstilbudet med blant annet et nyutvidet kjøpesenter, Stortorvet, og et utvidet Berjasenter under oppføring. Nymoen er også byens trafikknutepunkt med stasjon for jernbane, buss, drosje og turistinformasjon. Byens to hoteller ligger på Nymoen i likhet med mange spisesteder og flere kulturtilbud som kino, bibliotek og Energimølla. Vestsida er byens administrative og kulturelle sentrum med tjenester som NAV og rådhus, Norsk Bergverksmuseum, 5 kirkebygg inkludert hovedkirken, kulturskolen og flere kunstgallerier og. Av 2

3 kommersielle tilbud rommer Vestsida vandrerhjemmet, vinmonopolet og et variert tilbud av småskala, mer nisjepregede forretninger. Fordelingen av funksjoner i dag mellom Vestsida og Nymoen var mindre tydelig for en del år tilbake, og har i stor grad kommet som resultat av beslutninger i enkeltsaker og en for lite bevisst holdning om byen som helhet. Vestsida har som eksempel «tapt» både kino og bibliotek til Nymoen ved nybygging. Kartet viser også at det ikke er spesielt mange servicetilbud i byaksen (Storgata Nybrua Myntgata) mellom de to bydelene Men plasseringen av både vinmonopolet og byens handletorg på Vestsida har bakgrunn i en svært bevisst intensjonen om å styrke publikums- og handelsgrunnlaget på Vestsida. Handelsarealer i sentrum DAGENS SITUASJON I sentrumsområdene er det et areal til handelsvirksomhet, restauranter og publikumsrettede virksomheter (brutto) på m2. Av dette er utgjør utvidelsen av Stortorget m2. Berjasenteret er under bygging har et brutto handelsareal på m2. Totalt innenfor godkjent reguleringsplan er et potensial på m2. Sildetomta er godkjent med et brutto handelsareal på m2. Det er gjort en kartanalyse som anslår potensial for nytt handelsareal i sentrum. Ny bebyggelse, ubenytta arealer og 2. etasjer inngår i potensialet. Bruttopotensiale er 37000m2. Totalt inkl Berja og Sildetomta er det et potensial for handels/serviceareal på : m2. FRAMTIDIG BEHOV FOR HANDELSAREALER Forutsetninger: Omsetning pr innbygger: kr Befolkningsvekst: (Kongsberg ) Omsetning pr m2: kr Omregnet betyr innbyggere et arealbehov på m2 nytt handelsareal. Handel i sentrum er nødvendig for å utvikle sentrum i byer. Konkurranse med eksterne kjøpesentre nødvendiggjør at sentrum må utvikle sin konkurransekraft og attraktivitet. Sentrums styrke og muligheter ligger i samlokalisering av mange aktiviteter; handel, tjenester, opplevelser, kulturaktiviteter etc., det vil si at sentrum fungerer som møteplass for de mange behovene som folk har. En vurdering med utgangspunkt i ovenstående forutsetninger viser at det er tilstrekkelig potensial for handelsarealer i sentrum av Kongsberg for å imøtekomme behov knyttet til situasjonen innbyggere. Dette forutsetter at handelsarealene tilgjengeliggjøres og tilpasses handelsnæringens krav til innkjøpsstedet. Kommunen har muligheter og virkemidler for å tilgjengeliggjøre sentrumsareal ved tilrettelegging av infrastrukturen, parkeringspolitikken og planvirkemidlene. Disse brukes ikke fullt ut i dag. Kartet nedenfor viser eksisterende lokaler med handel i første og andre etasje og samtidig områder med potensiale for nye handelslokaler. Videre er handelsområder med særlig strategisk beliggenhet markert, og dagens handlegater er vist. AKTUELLE STRATEGIER: Flere boliger i sentrum Utvikle elveområdene med for eksempel strandpromenade Lokaliseringspolitikk for handel som prioriterer sentrumshandel. Kun plasskrevende varehandel og dagligvareforretninger utenfor sentrum. Presise bestemmelser som støtter sentrumshandel med begrepsbruk basert på Miljøverndepartementets definisjoner. Konsentrere handelen søke å bygge opp under og fylle potensialet i eksisterende handlegater før en tilrettelegger for handel i nye områder (rekkefølge innenfra og ut). 3

4 Bruke parkering og gatetilrettelegging for å støtte opp under sentrumshandel. Drift av offentlige arealer i sentrum viktig. Varehandel: Varelevering fra gater med tidsbegrensninger. Bruke sentrum som arena for mange aktiviteter (kultur, arrangementer osv.). Samle publikumsintensive funksjoner i sentrum. Aktivisere og styrke byaksen med ulike servicetilbud for å skape bedre forbindelse mellom bydelene og styrke det generelle publikumsgrunnlaget. Utvikling av gårdeiersamarbeidet i sentrum må gjøres parallelt, noe de næringsdrivende selv som må ta ansvar for. 4

5 Handelspotensiale

6 Servicefunksjoner 6