Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn
|
|
- Christopher Eivind Bråthen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn
2 Innledning Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark er et samordnende dokument for utvikling av senterstruktur og lokalisering av servicefunksjoner i Telemark. Bakgrunnen for oppstarten av planarbeidet var den rikspolitiske bestemmelsen for midlertidig etableringsstopp for kjøpesentra som ble vedtatt ved kongelig resolusjon i Sjøl om etableringsstoppen danner ramma for planen, har vi søkt å se planarbeidet i lys av de problemstillingene vi faktisk har i vårt fylke, samt forholdet til fylkesplanen og fylkesdelplanen for Infrastruktur i Grenland. I arbeidet med fylkesdelplanen har utgangspunktet vært at senterstrukturen skal gjenspeile bosettingsmønsteret. Servicetilbudet skal ha best mulig tilgjengelighet for oss som bor i fylket. Samtidig skal andre verdier i sentrene taes hensyn til, slik som annen næringsvirksomhet, historie, kultur og bokvaliteter. Etter at fylkesdelplanen ble vedtatt er det gjort endringer i Plan og bygningslovens 32-2, som endrer retningslinjene på vesentlige punkter. Denne kortversjonen er ajourført i henhold til disse endringene. Dette gjelder planer og tiltak i strid med retningslinjene i fylkesdelplanen for senterstruktur, samt planer som omfatter mer enn kvm BRA. VIRKEOMRÅDE I fylkesdelplanen er det gjort valg av to ulike strategier for utvikling av senterstrukturen i fylket; senterhierarki og flerkjernestruktur. Elementer av begge strategiene finner vi overalt i fylket, men for Vest-Telemark har dette gitt utslag i egne retningslinjer, som klart skiller seg fra de øvrige regionene. Kortversjonens rolle som veileder begrenser seg derfor til følgende regioner/kommuner i fylket: Midt-Telemark: Nome Bø Sauherad Aust-Telemark: Notodden Tinn: Tinn Grenland: Skien Porsgrunn Bamble Siljan Kragerø Drangedal 2
3 Hovedmål i fylkesdelplanen Publikum skal ha et godt handels- og tjenestetilbud innen rimelig avstand fra sitt bosted Sentrene skal være tydelige, skape identitet og være sentrale i utviklingen av innbyggernes kultur- og fritidstilbud Sentrene skal være tilgjengelige for alle brukergrupper Biltrafikken skal begrenses og lengde og omfang av reiser minimaliseres Sentrene i Telemark har stor betydning også som bosted. Som kartet viser, øker befolkningen i mange sentra og tettsteder i fylket, selv om kommunen og regionen har en markert tilbakegang. Kilde, SSB
4 Oppfølging i kommunene Fylkesdelplanens retningslinjer forutsettes innarbeidet i kommunenes planer og videreført i retningslinjer og bestemmelser til kommuneplanens arealdel og regulerings-/bebyggelsesplaner. Det anbefales at kommunene behandler spørsmål om senterstruktur og handel i forbindelse med revisjon av kommuneplanene. Kommunen må sette krav til utredninger og bestemmelser i planene som sikrer ønsket utvikling av senterområdene. Hvordan kommunal forvaltning skal følge opp fylkesdelplanens retningslinjer følger av sjekklister bakerst i denne veilederen. AVGRENSNING AV SENTEROMRÅDER Avgrensningen av sentrene forståes som eget arealbruksformål, senterområde, i kommuneplanens arealdel. Avgrensning av sentrene i kommuneplans arealdel bør gjøres på bakgrunn av følgende kriterier: Størrelsen på befolkningsgrunnlaget i senteret og dets omland Vurdering av sentrets funksjon i forhold til - Servicefunksjoner - Boliger - Sysselsetting - Kultur og identitet - Senterets plassering i fylkets senterstruktur - Arealbruk - Kollektivbetjening - Senterets funksjon og forventet vekst i definert omland. Telemark fylkeskommune har gjennom oppfølgingsprogrammet for fylkesdelplanen utviklet indikatorer som følger utviklingen av senterstrukturen i Telemark. Disse kan legges til grunn for nødvendige vurderinger i planarbeidet, og være en god støtte ved vurdering av aktuell planer og tiltak. 4
5 Definisjoner KJØPESENTER Fylkesdelplanen omfatter alle kjøpesentra definert som en geografisk konsentrasjon av detaljhandels- og servicebedrifter med min kvm samlet bruksareal (BRA), og som markedsføres som en samlet enhet. BRUKSAREAL Bruksareal omfatter fellesareal og leietakers bruksareal som består av salgsflate, lagerlokale, spiserom/kantine, kontor og eventuelle arealer til kultur- og fritidsaktiviteter. Arealer til tjenester som bank, post, vinmonopol, apotek og lignende skal regnes med i bruksarealet. Areal til parkering i parkeringshus er ikke tatt med. Arealer for øvrig, som benyttes til andre formål enn detaljhandel, slik dette er definert i 2.1 (f.eks. kontorer som ikke er en del av detaljhandelen, boliger, offentlige kultur- og fritidsformål, lege- og tannlegevirksomhet), skal ikke regnes med i bruksarealet. SENTERFUNKSJONER Næringsgrupper som knyttes til sentra er i hovedsak varehandel, hotell og restaurant, offentlig forvaltning, privat eller forretningsmessig tjenesteyting. En oversikt over hvilke bransjer som defineres som senterfunksjoner kan også kategoriseres etter såkalte bransjekoder (NACE) som bl.a. SSB benytter i sitt statistikkarbeid. Det presiseres at bransjetilknytning ikke nødvendigvis knyttes til bedriftens funksjon, dvs. areal og transportbehov. I forbindelse med utredningsarbeid tilknyttet plan eller etablering bør det derfor først og fremst avklares om den aktuelle virksomheten har en funksjon tilpasset senterets miljø og omgivelser. Dette gis gjennom bruk av reguleringsbestemmelser for arealformål og bygningsmessig utforming. TILGJENGELIGHET ABC-PRINSIPPET Prinsippet om «rett virksomhet på rett plass» bør legges til grunn for planlegging og lokalisering (ABC-metoden). A-områder. Dette er områder som har høy tilgjenglighet for kollektivbrukere, gående og syklende. Typisk for slike områder er at de ligger i større senterområder. Typiske virksomheter i slike områder vil være kontorbedrifter, forretnings- og servicevirksomhet, offentlige kontorer og utdanningsinstitusjoner. B-områder vil være i en mellomkategori. Her er det gjerne høy biltilgjengelighet kombinert med relativt god tilgjenglighet for gående, syklende og kollektivbrukere. Typisk for mindre sentra og avlastningsentra. Eksempler på virksomheter i slike områder kan være bilavhengig forretningsvirksomhet, lettere industri, salg og service. 5
6 C-områder er områder utenfor det vi definerer som senterområder, det vil si perifere, lavt utnytta områder med høy biltilgjengelighet, og lite utviklet kollektivtilgjengelighet. Typiske virksomheter er lager, engros, transport/ spedisjon og tyngre industri. PLASSKREVENDE VAREGRUPPER Dette er varegrupper som unntaes definisjonen av detaljvarehandelen. Lista over disse er uttømmende, og finnes i retningslinjene. En del varegrupper faller utenfor denne kategorien, men har allikevel et stort arealbehov og er bilavhengige. Dette defineres i fylkesdelplanen som større varegrupper, f.eks. møbler, hvitevarer etc. I fylkesdelplanen er det knyttet egne retningslinjer for etablering av denne typen virksomheter. Endring i servicetilbud knytta til ulike sentra i Telemark 1972 og 1999 Antall tjenestetilbud Skien Porsgrunn Notodden Kragerø Rjukan Brevik Bø Dalen Prestestranda Ulefoss Langesund Bjervamoen Seljord Stathelle Gvarv Kviteseid Åmot Tveitsund Fyresdal Skotfoss Herre Akkerhaugen Siljan Sauland Nissedal Sentra i Telemark Figuren viser hvordan tjenstetilbudet i sentrene i fylket har utviklet seg siste 30 år. Som vi ser har særlig de mindre sentrene hatt en rivende utvikling, noe som betyr en spredning av tilbud. 6
7 Senterstruktur Arbeidet med by- og tettstedsstrukturen må sees i sammenheng med fylkets langsiktige planer for utbyggingsmønster, samt areal- og transportplaner. Med struktur menes mønsteret av byer, sentra og bosetting. Servicefunksjoners lokalisering og sentrenes størrelse må tilpasses den planlagte by- og stedsutviklingen. Det bør i tillegg legges vekt på nærhet til kollektivknutepunkt, og generell tilgjenglighet for alle brukergrupper. Senterfunksjon er beskrevet på neste side. Kartet viser oversikt over senterstrukturen i fylket. 7
8 FYLKESSENTER Skien har hovedadministrasjon for statlig og regional myndighet. REGIONSENTRA Rjukan, Bø, Notodden, Porsgrunn, Skien og Kragerø. KOMMUNESENTRA De administrative kommunesentrene, i det vesentligste også de viktigste handelssentrene i kommunene. SEKUNDÆRT KOMMUNESENTER Handels- og servicesenter som ikke er sammenfallende med dagens kommunesenter. Herunder kommer også sentra som gjerne har regionale funksjoner som videregående skole, høgskole m.m. Typisk for disse sentrene er at de har funksjonsdeling med det administrative senteret i kommunen og oppfattes som likeverdig. Omlandsmessig sees sekundære kommunesentra i sammenheng med kommunesenteret. Funksjonsdelingen setter høye krav til tilgjengelighet. Sentra med funksjonsdeling i regionen er: Stathelle/Langesund, Ulefoss/Lunde og Gvarv/Akkerhaugen. AVLASTNINGSSENTRA Funksjonell del av et større senter som ligger utenfor sentrum og hvor en ønsker å etablere bilbaserte virksomheter som primært forhandler større varegrupper. Det henvises til retningslinjene for nærmere beskrivelser. Omlandsmessig defineres avlastningssentrene som del av sentrum. Avlastningssentra i regionen er Herkules og Tuven. BYDELSENTRA Bydelssenter er kun definert i kommunene Skien og Porsgrunn. På grunn av størrelse og omland er disse vurdert til ha å en utvidet funksjon i forhold til lokalsentra. Bydelssentra i regionene er Gulset og Heistad. LOKALSENTER/BYGDESENTER Mindre sentra med flere funksjoner som dekker mer enn eget nærmiljø. Senteret kan ha funksjonsdeling med andre lokalsentra. Lokalsentra er delt i større og mindre sentra, etter hvilke omland de betjener. Det er kun større lokalsentra som omfattes av fylkesdelplanens retningslinjer. NÆRSENTER/GRENDESENTER Mindre sentra med funksjoner som kun dekker grend eller nærmiljø. Retningslinjer og funksjoner knytta til disse sentrene bestemmes av kommunene. 8
9 Til grunn for senterstrukturen er det avgrenset et serviceomland, som skal brukes som grunnlag for vurderinger av de ulike sentrenes funksjon og omfang. Serviceomlandene er avgrenset etter prinsippet om korteste avstand langs farbar veg, samt innspill fra kommunene. Retningslinjer Etablering og utvidelse av servicetjenester i henhold til forskrift om konsekvensutredninger, plan- og bygningslovens 33-5 Følgende planer skal alltid konsekvensutredes (jmf. forskriftens 2) Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, jmf. plan- og bygningsloven 20-4 Nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn m 2 Følgende planer skal vurderes etter forskriftens 4: Nærings-, lager- og kontorbygg, samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål, med et bruksareal på mer enn m 2, (jmf. 3, punkt. 1, bokstav d). Reguleringsplaner for utvikling av by- og tettstedsområder (jmf. 3, punkt. 1, bokstav g). Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke dersom virkningene av planen eller tiltaket er tilfredsstillende avklart og belyst i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. LOKALISERING AV TJENESTER Offentlige tjenester Skien har fylkesadministrative funksjoner med statlige kontorer, regionkontorer og fylkets sentraladministrasjon. Disse funksjonene bør lokaliseres i nærheten av regionale kollektivknutepunkt. Desentralisering av regionale funksjoner, og lokale funksjoner under statlig eller regionalt styre, skal lokaliseres slik at de støtter opp om senterstrukturen i fylket. Tjenestene bør primært lokaliseres til regionsenter eller kommunesenter, og fortrinnsvis i tilknytning til kollektivknutepunkt. Kommunale tjenester rettet mot hele befolkningen bør lokaliseres til kommunesenteret i tilknytning til kollektivknutepunkt. Øvrige tjenester som skal dekke deler av befolkningen bør lokaliseres til bydelssenter eller lokalsenter. Kultur- og fritidstilbud er med på å styrke rollen for alle typer sentre. Ulike kulturtilbud bør derfor etableres i god tilknytning til eksisterende senterstruktur. Sentrene bør tilrettelegges som arena for sosiale møteplasser. 9
10 Lokalisering av handel og privat tjenesteyting I likhet med de offentlige tilbud bør det legges opp til å etablere en senterstruktur som gir god tilgjengelighet for alle deler av befolkningen. Gjennom lokalisering av ulike servicefunksjoner bør en søke å styrke stedets egenart og identitet. Innenfor hver region bør det bygges opp et handelstilbud som minimaliserer befolkningens reisebehov for å handle og vektlegge kollektivtilgjengelighet. Regionsentrene bør utvikles til å tilby spesialiserte tjenester og handel tilpasset regionens innbyggere. Kommunesentra og sekundære kommunesentra bør bestrebe seg på å ha et servicetilbud rettet mot hele kommunens befolkningen. I bydelsentra og lokalsentra skal det legges til rette for et servicetilbud som folketallet i omlandet gir grunnlag for. Lokalsentrene bør ha en lokalisering som gjør dem lett tilgjengelige for gående og syklende. Nærsentra/grendesetra: (små sentre) bør tilby dagligvarer og tilbud av lokal karakter tilpasset folketallet i sitt omland. Små sentra bør lokaliseres med god tilgjengelighet for gående og syklende, og en må unngå unødvendig belastning av biltrafikk inn i boområdene. For en del sentra i attraktive turistområder vil turistene i stor grad bidra til opprettholdelse av servicefunksjoner. I arbeidet med senterutvikling bør derfor turisme være en av premissene for hvordan sentrene kan utvikles, herunder regnet som en del av befolkningsgrunnlaget i analyser av handelsomlandet. Det bør arbeides for økt samarbeid mellom varehandel og turistnæring. Større varegrupper eller virksomheter som genererer mye biltrafikk og dermed virker ødeleggende på kvaliteter i senterområdene, bør lokaliseres til randområder, fortrinnvis avlastningsentra. 10
11 Retningslinjer for etablering og utvidelse av kjøpesentre Retningslinjene gjelder lokalisering og størrelse på kjøpesentre i forhold til handelsomland og eksisterende senterstruktur. Utvikling av kjøpesentra skal skje i tråd med de generelle målsettingene om utviklingen av senterstrukturen i fylket. Retningslinjene omfatter handel med detaljvarer, uavhengig av hva slags handelsformat de omsettes gjennom (kjøpesenter, bransjesenter, næringsparker mv.). Unntatt fra dette er varegrupper som er plasskrevende (se neste side). LOKALISERING OG ETABLERING AV KJØPESENTRE PÅ OVER 3000 M 2 BRUKSAREAL ELLER UTVIDELSE TIL OVER 3000 M 2 BRUKSAREAL Lokalisering og etablering av kjøpesentre på over 3000 m 2 bruksareal eller utvidelse til over 3000 m 2 bruksareal kan skje: i regionsentra eller kommunesentra. Avgrensning av sentrene skal komme fram av kommunenes arealplaner. i bydelssentre eller større lokalsentre dersom etableringens størrelse er tilpasset senterets funksjon og handelsomland. Konsekvensene av tiltaket skal utredes/dokumenteres i kommune- eller reguleringsplan. Kjøpesenterlokaliseringer som ikke er i samsvar med retningslinjene i fylkesdelplanen eller kommuneplanens bestemmelser må utredes/ dokumenteres (Se sjekklister) Salg av større varegrupper kan tillates etablert i avlastningssentra dersom det kan dokumenteres at virksomheten vil være ødeleggende eller vanskelig å innpasse i bysenteret og/eller skaper en uønsket trafikksituasjon i og omkring bysenteret. Det må være akseptabel kollektivdekning til virksomheten. En god og lite miljøbelastende vareadkomst skal også tillegges vekt. Lokaliseringen skal vises i kommunale planer. 11
12 Etablering og utvidelse av forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende Dette er virksomheter som har behov for god biltilgjengelighet og samtidig dekker en regional funksjon som følge av behov for dekningsgrunnlag. Listen over varegrupper som tilhører denne gruppen følger av de tidligere Rikspolitiske bestemmelsene. Retningslinjene gjelder følgende varegrupper: salg av biler og motorkjøretøyer landbruksmaskiner trelast og andre større byggevarer salg fra planteskoler/hagesentre lystbåter og campingvogner Disse virksomhetene bør lokaliseres slik at transportarbeidet i forhold til det aktuelle befolkningsgrunnlaget blir minst mulig. Salg av plasskrevende varer bør fortrinnsvis ligge i randsonen til et senter. Miljø, trafikksikkerhets- og tilgjengelighetsvurderinger skal legges til grunn for lokalisering av aktuelle etableringer. 12
13 Sjekkliste for nyetableringer Disse sjekklistene er ment som et hjelpemiddel i arbeidet med reguleringsplaner og søknader om etablering/utvidelse av områder for varehandel. Sjekklistene er utarbeidet etter samme mal som og er ment å gi oversikt over i hvilken grad forslagstiller har tatt opp/behandlet aktuelle tema i plan. Ved ja skal det gå fram av planen eller planbeskrivelsen hvordan temaet er vurdert/behandlet. 13
14 Sjekkliste, kommuneplan Hovedpunkter Regional tilnærming Kommunal tilnærming Organisering Er kommunens senterstruktur vurdert i region-sammenheng? Har kommunens sentra en overordna regional funksjon? Har kommunen definert en senterstruktur? Er tjenestetilbudet i sentrene vurdert? Er arealet av eksisterende forretningsareal vurdert i forhold til handelsomlandet? Er lokaliseringen av offentlige tjenester vurdert? Kommunale Fylkeskommunale Statlige Hvordan er organiseringen av servicenæringen i sentrum? Samarbeides det med det offentlige servicetilbudet? Samarbeides det med turistnæringen? Tenkes det flerbruk i funksjoner og tid? Samlokalisering? Tilgjengelighet for befolkningen Hvordan er sentret plassert i forhold til bosettingsmønster? Er det god tilgang på sentrumsnære boliger? Har/er sentret et kollektivknutepunkt? Hvordan er kollektivdekningen i forhold til omlandet? Bomiljø Hvilke innbyggere finnes i sentrum? Hvor mange? Alderssammenstetning? Husholdningsstørrelse? Andel turister og hvordan er disse tilknyttet sentrum? Hvilke innbyggere finnes i omlandet? Hvor mange? Alderssammensetning? Husholdningsstørrelse? Andel turister og hvordan er disse tilknyttet sentrum? Sysselsetting Hvilke arbeidsplasser finnes i sentrum? Hvor mange? Kultur og identitet Har senteret en identitet å bygge videre på/tydeliggjøre? Kulturtilbudet? Sosial funksjon/møteplass? Senterets avgrensning Hvordan er sentret avgrenset i dag? Framtidig behov for utvidelse av senteret? Miljø Grønstruktur? Biologisk mangfold? Samfunnsikkerhet Trafikksikkerhet og ulykker? Strategi for videre senterutvikling Flerkjernestruktur? Hierarkisk?
15 Aktuelle spørsmål Ja Uaktuellt Konsekvenser Får tiltaket konsekvenser for av etableringen - trafikk? - parkering? - gående, syklende? - kollektiv? - miljø? Styrkes senterets funksjon? Endrer etableringen dekningsgraden for kommunen? Endres strukturen i senteret? Reduseres reiseavstanden for den befolkningen som etableringen retter seg mot? Endres handlemønsteret for eksisterende tilbud/ andre sentre? Har utbyggingen en utforming tilpasset det eksisterende by/tettsteds dimensjon og miljø? Lokalisering Aktuelle spørsmål Ja Uaktuelt I sentrumsområdet I randsonen Får tiltaket konsekvenser for: - trafikk? - parkering? - tilgjengelighet med andre transportmidler? - miljø? Er andre tomte- eller etableringsalternativer (eksisterende lokaler) vurdert i sentrum? Hva er konsekvensene for: - trafikk? - parkering? - tilgjengelighet med andre transportmidler? - miljø? Er det spesielle hensyn i tråd med fylkesdelplanens mål som tilsier det foreslåtte etableringsstedet? Sjekkliste, etableringer/utvidelse Sjekkliste, lokaliseringssted Er etableringen omlokalisering av dårligere plassert eksisterende virksomhet? 15
16 Utarbeidet av Telemark fylkeskommune i samarbeid med Asplan Viak Stavanger as og Holtskog Nyhuus Design Ans, Gvarv 2007
Miljørettet planlegging for livskraftige sentra
1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE FYLKESDELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR I TELEMARK
TELEMARK FYLKESKOMMUNE FYLKESDELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR I TELEMARK Vedtatt i Telemark Fylkesting 9. desember 2004 Godkjent i Miljøverndepartementet 18. mars 2005 2 INNHOLD 1 INNLEDNING 4 1.1.1 Politiske
DetaljerREGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE
REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det
DetaljerReferansegruppemøte Drøfting av ulike aktuelle virkemidler i lys av erfaringene med gjeldende fylkesdelplan (2001)
Referansegruppemøte 12.02.14 Drøfting av ulike aktuelle virkemidler i lys av erfaringene med gjeldende fylkesdelplan (2001) Navn og dato slik: Navn Navnesen, 2. mars 2011 Virkemidler Regional planbestemmelse
DetaljerForord. Sluttbehandling i fylkestinget
Forord Ved kongelig resolusjon av 8. januar 1999 ble det med hjemmel i plan- og bygningsloven fastsatt en rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler
DetaljerRikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre
Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet
DetaljerFylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland
Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Fylkestinget sluttet seg til planen 14.06.04 Planen er revidert i samsvar med fylkestingets vedtak og godkjent av Miljøverndepartementet 22.12.04
DetaljerUtdrag av - FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedtatt av Buskerud fylkesting 17. september 2003
Utdrag av - FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedtatt av Buskerud fylkesting 17. september 2003 Lokalisering og etablering/utvidelse av kjøpesentra VEDLEGG 2 Kjøpesenter etter Miljøverndepartementets
DetaljerInnsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak
Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31
SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak
DetaljerSaksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/10873-006 Dato: 20.02.03 HØRINGSUTTALELSE TIL FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET OG BYSTYRET:
DetaljerSaksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSUTTALELSE - RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTERE
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 08/3345-5 Dato: 11.03.2008 HØRINGSUTTALELSE - RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTERE INNSTILLING TIL: Formannskapet Administrasjonens
DetaljerOverordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring
Overordnet senterstruktur og varehandel Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Otta 17.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR
DetaljerGNR.51,BNR.25,ENGER, VALLERMYRENE - UTBYGGING I NÆRINGSOMRÅDE - OVERSENDELSE AV DISPENSASJONSSØKNAD TIL UTTALELSE
PORSGRUNN KOMMUNE Byutvikling Dato: 24.11.2011 Vår referanse: 11/1646 Deres referanse: Arkiv: GBNR 51/25 Saksbehandler: Lars Ole Thunold Fylkesmannen i Telemark Telemark fylkeskommune Postboks 2603 Postboks
DetaljerOverordnet senterstruktur og varehandel
Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER
DetaljerStatlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel
Utkast til Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-3. 1. Formål Formålet med bestemmelsen
DetaljerNOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10
Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene
DetaljerTerminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.
Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.
DetaljerSØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Arealplansjef : 200703756 : O: : 69-2563 : Arne Lea : Marco Zanussi Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 13.02.08 16/08
DetaljerTilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner
Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Vedlegg til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland utkast 27.10.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. REGIONALE SENTRE... 4 2.1 GRAN I
Detaljer3.3 Handel og næringsutvikling
Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort
DetaljerSaksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: PLA 167 Arkivsaksnr.: 99/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: PLA 167 Arkivsaksnr.: 99/14407-022 Dato: 5.03.02 UTSATT SAK - PRINSIPPSAK - GULSKOGEN SENTER OG GULDLISTEN, REGULERINGSPLAN FOR FORRETNING, KONTOR OG BOLIG,
DetaljerGjennomføring av reguleringsplan Gulskogen senter
Gjennomføring av reguleringsplan Gulskogen senter BAKGRUNN: Hva er en reguleringsplan? Hva er en midlertidig brukstillatelse? Trinn i en plan- og byggesakprosess Sentrale punkter i reguleringsplanen for
DetaljerRIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.
RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre
DetaljerMATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388
ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerHandelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013
Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad
DetaljerByutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak
Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning
DetaljerHØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE
Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2008/2816-3917/2009 / 511/132/L40 Saksframlegg Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling Kragerø
Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerForord. Sluttbehandling i fylkestinget
FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Forord Ved kongelig resolusjon av 8. januar 1999 ble det med hjemmel i plan- og bygningsloven fastsatt en rikspolitisk bestemmelse om midlertidig
DetaljerBolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på?
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? Fyresdal 5. september 2014 Kommunen som arenabygger og pådriver Drøm for målgruppe
DetaljerDalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
DetaljerRikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre gjelder fra 1. juli 2008
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kommunene Fylkeskommunene KS,Pb. 1378 Vika, 0114 Oslo Saknr.
DetaljerNome kommune innsigelser til reguleringsplan for Kastet industriområde
Statsråden Fylkesmannen i Telemark Postboks 2603 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 2013/4635 17/379- Nome kommune innsigelser til reguleringsplan for Kastet industriområde Saken er oversendt Kommunal-
Detaljer\^f ""XvSJ Kjøpesenter ff Å ^N^V/i ((a^vsm / Bussterrr yl Cv^^^L? [f o y^k Bussterminal
&ft t Hr v\\ra^pj \ * \ \^f ""XvSJ Kjøpesenter ff Å ^N^V/i ((a^vsm / Bussterrr yl Cv^^^L? [f o y^k Bussterminal m m*~ --Bl ' v HL MILJØVERNDEPARTEMENTET fes, mjk \ M - Å * Veileder Planlegging av by-
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993
DetaljerMyrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013
1 Myrseter senter AS HANDELSANALYSE April 2013 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Tabeller... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Analysen... 6 3. Konklusjon... 11 Referanser... 11 Tabeller
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
DetaljerHunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann.
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.09.2015 67909/2015 2015/5695 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/55 Komite for plan, næring og miljø 13.10.2015 Bystyret 29.10.2015 Hunstadsenteret
DetaljerLillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter
Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan
DetaljerFylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud.
1 2 Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud. DEL 1 Retningslinjer for handel, service og senterstruktur Innholdsfortegnelse Sammendrag 1.1 Fylkesdelplan for Buskerud - målsetting,
DetaljerAttraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien
Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte
DetaljerStatsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune
fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan
DetaljerRegionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune
Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Senterstruktur og handel Senterstruktur definerer sentra i regionen og setter
DetaljerUr- *.-t V> Veileder. intet *,_.
t Veileder Ur- *.-t V> r^ *,_. intet * I Veileder Planer og bestemmelser for kjøpesentre i M MILJØVERNDEPARTEMENTET Forord Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor
DetaljerNome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
DetaljerUTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING
Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD
DetaljerHøring - Offentlig ettersyn av regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland
Nord-Fron kommune Politisk sak Høring - Offentlig ettersyn av regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Formannskapet 006/16 15.01.2016 Egil Tofte Planutval
DetaljerFakta om folk og næringsliv i Grenland
Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200
DetaljerRegional plan for handel og service i Troms 2015-2024
Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 1 Forord 2 Nøkkelopplysninger Navn: Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 Utgiver: Troms fylkeskommune ved planavdelingen Utgave/ikrafttredelse:
DetaljerBefolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting
150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd
DetaljerJohan Scharffenbergs vei 75, Skullerud Konkurransetilsynets merknader
Oslo kommune Plan og bygningsetaten Avdeling for områdeutvikling Avdeling for byggeprosjekter Boks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2005/52 MAB-M6 MAGA 530.0 Saksbeh.: Magnus Gabrielsen Dato:
DetaljerNOTAT Kristiansand
NOTAT Kristiansand 15.4.2010 TIL: ATP-UTVALGET FRA: RÅDMANNSUTVALGET FORSLAG TIL REGIONAL PLANBESTEMMELSE FOR LOKALISERING AV HANDEL OG TJENESTEYTING BAKGRUNN I forslag til Regional plan for Kristiansandsregionen
DetaljerAdresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no
Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Notat Oppfølging av stråleterapikapasitet i Helse Sør-Øst, analyse av pasientreiser og
DetaljerInnbyggerundersøkelse i Nome
Innbyggerundersøkelse i Nome Tilhørighet og veivalg i forbindelse med kommunereformen Presentasjon på kommunestyremøte i Nome 6.11.2014 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om undersøkelsen Tilhørighet til ulike geografiske
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerSøknad om fravikelse av regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter - Bodø kommune - Stormyra
Journalpost:16/89644 Saksnummer Utvalg/komite Dato 374/2016 Fylkesrådet 16.11.2016 169/2016 Fylkestinget 05.12.2016 Komite for kultur, miljø og folkehelse 05.12.2016 Søknad om fravikelse av regional planbestemmelse
DetaljerSaksbehandler: Bente Moringen Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 14/46
Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 14/46 REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER HØRINGSSVAR FRA ØYER KOMMUNE Vedlegg: 1. Regional plan for Attraktive byer og tettsteder Andre
DetaljerØrsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10
Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / 2013-01-10 Arkivreferanse:
DetaljerOmdisponert dyrka mark Telemark
Vedlegg 2: Arealtall for Telemark KOSTRA-TALL Tallmaterialet i tabell 1-4 nedenfor viser at jordvernet i Telemark har endret seg over en ti-års periode. KOSTRA-tallene for 2016 er de laveste målt i perioden
DetaljerHøring av statlig planbestemmelse for kjøpesentre og handel
SENTRALADMINISTRASJONEN Miljøverndepartementet Att. Terje Kaldager Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Jon Moxnes Steineke 22.10.2013 2013/13247-2/109594/2013 EMNE L10 Telefon 22055014
DetaljerForslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet
Forslag til planprogram Reguleringsendring for Morstadjordet Innhold BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅL, INNHOLD OG DETALJERINGSGRAD I PLANARBEIDET... 5 RAMMER OG PREMISSER
DetaljerHvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?
Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste
DetaljerBehandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke
Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger
DetaljerInnspill til revisjonen:
Innspill til revisjonen: Mer fokus på vekst og utvikling Kobling mellom arealplanen og behov for verdiskaping Vurdere lokalisering etter ABCprinspippet Kontorer langs E18 Forutsigbarhet og fleksibilitet
DetaljerREGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.
Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.
Detaljero o o I hvilken grad føler du tilhørighet til ulike geografiske områder? Nome Lunde Ulefoss Fen 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 Telemark 4,7 4,5 4,8 4,7 Skien og Grenland 2,6 3,2 3,5 4 Midt-Telemark
DetaljerOrientering i formannskapet Detaljregulering for Guldlisten 35 og 20 Gulskogen senter
Orientering i formannskapet 13.09.2016 Detaljregulering for Guldlisten 35 og 20 Gulskogen senter 13.09.2016 Bakgrunn: Gjeldende reguleringsplan (30.08.2005) 13.09.2016 2 Bakgrunn: Gjeldende reguleringsplan
DetaljerRammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14
Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og
DetaljerOPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT
RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for
DetaljerValgkampoppsummering Telemark
Valgkampoppsummering Telemark Oppslutning SV oppnådde seks prosent (6 %) oppslutning nasjonalt ved valget. Dette var en framgang på ca to prosentpoeng fra stortingsvalget 2013 og fylkesvalget I 2015. I
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
DetaljerMandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen
Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt
DetaljerVest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar
Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,
DetaljerUtvalgssak. Vestby kommune - Plan, bygg, geodata PLM-11/15
Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Thorstein Hymer Arkiv: // 0235 Arkivsaksnr.: 14/1027-17 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -11/15 16.03.2015 PLM-11/15
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen Ref. Høringsparter i hht. adresseliste Vår ref. 12/5466-67 121/LTOR Dato 27.02.2014 Ny høring og offentlig ettersyn av handelsbestemmelser på Kjørbekk og Enger i
DetaljerKjøpesenterbestemmelsen er borte. Hva nå? Linda Lomeland Plansjef Vestfold fylkeskommune
Kjøpesenterbestemmelsen er borte. Hva nå? Linda Lomeland Plansjef Vestfold fylkeskommune lindalo@vfk.no Forskriften er opphevet, men SPR-BATP tar over Dagens politikk opprettholdes SPR-BATP: Regionale
DetaljerHarstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05
Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave/dato: 4 / 5. jan.
DetaljerPlanlegging av by- og tettstedsstruktur
Veileder Planlegging av by- og tettstedsstruktur Oppfølging av kjøpesenterstoppen i regionale planer Veileder Planlegging av by- og tettstedsstruktur Oppfølging av kjøpesenterstoppen i regionale planer
DetaljerReguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse
Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Egil Johansen, 75 53 16 19 07.05.2008 2006/8700 421.4 ejo@fmno.no Deres dato Deres referanse Bodø kommune Postboks 543, 8001
DetaljerRIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE
RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE Erik Sveistrup, seniorrådgiver Miljøverndepartementet, Avd. for regional planlegging Regional samling, Trondheim 23.10.2008 RPB om kjøpesentre Intro / bakgrunn
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110
DetaljerKruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato:
Stavanger Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave: 3 Dato: 2012-05-11 Handelsanalyse Sørbø Hove 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stavanger Rapportnavn: Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave/dato: 3 / 2012-05-11
DetaljerSamtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune
Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen
Detaljer3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner
v,ommuje DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger Deres ref Vår ref 200902614/0 Dato 3 JUN201C Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C
DetaljerKommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler
Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerRegional senterutvikling i Bergensområdet. Ingerid Solberg, Hordaland fylkeskommune
Regional senterutvikling i Bergensområdet Ingerid Solberg, Hordaland fylkeskommune Kort om Hordaland og utfordringer i Bergensområdet Regionsenter- og byutvikling Regionale planer om senterutvikling i
DetaljerSaksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: PLA 167 Arkivsaksnr.: 99/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: PLA 167 Arkivsaksnr.: 99/14407-015 Dato: 22.01.02 PRINSIPPSAK - GULSKOGEN SENTER OG GULDLISTEN, REGULERINGSPLAN FOR FORRETNING, KONTOR OG BOLIG, PLAN OG BYGNINGSLOVENS
DetaljerStatus for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars
Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.
DetaljerKommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler
Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes
DetaljerRegional plan for handel og sentrumsutvikling med planbestemmelse, retningslinjer, handlingsprogram og konsekvensutredning
Regional plan for handel og sentrumsutvikling med planbestemmelse, retningslinjer, handlingsprogram og konsekvensutredning Oppgave ved revisjon: Se på behov, mulighet og konsekvenser ved å lokalisere handelsvirksomhet
DetaljerVeileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming
Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid
DetaljerNyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide
Nyetableringer i Telemark Av Knut Vareide Arbeidsrapport 17/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 17/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerHEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING
HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,
DetaljerUtviklingstrekk for attraktivitet og senterstruktur i Telemark 2013
Vedlegg 9 Utviklingstrekk for attraktivitet og senterstruktur i Telemark 2013 Beskrivelse og enkel analyse referert fra verkstedene med kommunene. Heftet er basert på arbeid av Asplan viak ved Paal Grini,
DetaljerForretningsareal. Revidert januar 2017
Forretningsareal Revidert januar 2017 Fra planprogrammet: His bydelssenter er ikke listet i gjeldende regional plan for senterstruktur og handel. Dette innebærer at det totalt i området kun kan bygges
DetaljerRikspolitisk bestemmelse (RPB) om kjøpesentre
Rikspolitisk bestemmelse (RPB) om kjøpesentre Seniorrådgiver Peder Vold, Miljøverndepartementet Nettverkssamling regional planlegging Tønsberg 22. mai 2008 RPB om kjøpesentre Lovhjemmel Innkomne uttalelser
Detaljer