TELEMARK FYLKESKOMMUNE FYLKESDELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR I TELEMARK

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE FYLKESDELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR I TELEMARK Vedtatt i Telemark Fylkesting 9. desember 2004 Godkjent i Miljøverndepartementet 18. mars 2005

2 2 INNHOLD 1 INNLEDNING Politiske vedtak Regioninndeling 5 2 FYLKESDELPLANENS STATUS Oppfølging av fylkesdelplanen Krav til innholdet av kommunale planer 7 3 UTVIKLINGSTREKK Bosettingsmønster og befolkningsutvikling Vi blir eldre Husholdningene blir mindre Antall deltids-bosatte øker Konklusjoner befolkningsutvikling og bosettingsmønster Utvikling av senterstrukturen -Generelle trekk Strukturendringen i servicenæringene Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Møteplasser Kollektivtilbudet Konklusjon utviklingstrekk 25 4 MÅLSETTINGER 26 5 RETNINGSLINJER FOR REGIONER MED FLERKJERNESTRUKTUR Innledning Senterstrukturen Definisjon av senterstrukturen i regionen Delmål - Flerkjernestruktur Generelle retningslinjer for etablering av offentlige tjenester Generelle retningslinjer private servicetilbud Prosessretta arbeid 30

3 3 6 RETNINGSLINJER FOR REGIONER MED SENTERHIERARKI Innledning Definisjoner Senterfunksjoner Senterstruktur Avgrensning av senterområder Handelsomland- dimensjonering av senter Delmål - senterhierarki Retningslinjer - senterhierarki Lokalisering av offentlige tjenester Lokalisering av handel og privat tjenesteyting Etablering og utvidelse av kjøpesentre Lokalisering og etablering av kjøpesentre på over 3000m² bruksareal eller utvidelse til over 3000m² bruksareal Etablering og utvidelse av forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende 42 7 REGIONBESKRIVELSER Tinn Midt-Telemark Notodden Grenland 49 8 VEDLEGG Sjekkliste for oppfølging av fylkesdelplanen i kommunale arealplaner Sjekkliste for ny-etableringer Sjekkliste for konsekvenser av etableringen Sjekkliste for lokaliseringssted Litteratur 57

4 4 1 INNLEDNING Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark skal være et samordnende dokument for utvikling av senterstruktur og lokalisering av servicefunksjoner i Telemark. Bakgrunnen for oppstarten av planarbeidet er den rikspolitiske bestemmelsen for midlertidig etableringsstopp for kjøpesentra som ble vedtatt ved kongelig resolusjon i Sjøl om etableringsstoppen danner ramma for planen, har vi søkt å se planarbeidet i lys av de problemstillinger vi faktisk har i vårt fylke, samt forholdet til fylkesplanen og fylkesdelplanen for Infrastruktur i Grenland. I sentrale deler av Telemark er det behov for å styre etter intensjonene i etableringsstoppen og utvikle steder med ulik profil i hierarkisk oppbygging. I øvrige deler av fylket opplever man en reduksjon av servicetilbud og dertil redusert tilgjengelighet til viktige servicefunksjoner, som hovedutfordringen. Strategier for å opprettholde og styrke tilgjengligheten til servicefunksjoner har derfor vært en vel så stor utfordring som å utvikle styringsverktøy for nyetablering og videreutvikling for servicesentra. På bakgrunn av dette ser vi behov for å skille mellom to hovedgrep i planarbeidet: Tydeliggjøre senterstrukturen i fylket ved å bruke en hierarkisk senterutvikling som utgangspunkt. På denne måten ønsker vi å få tydeligere og mer synlige sentra med ulik rolle og profil, som gir befolkningen et best mulig servicetilbud. Mobilisering i områder med tilbakegang i folketall og servicefunksjoner. I disse områdene vil det være aktuelt med utviking av flerkjernestrukturer, der servicefunksjoner blir fordelt til ulike sentra, slik at sentrene vil være en motor i opprettholdelse av servicetilbud, arbeidsplasser og bosettingsstruktur. Vi har hatt som intensjon at senterstrukturen skal gjenspeile bosettingsmønsteret. Servicetilbudet skal ha best mulig tilgjenglighet for oss som bor i fylket, samtidig skal andre verdier i sentrene taes hensyn til, slik som historie, kultur og bo-kvaliteter. Dette gjør at vi får målkonflikter i vårt arbeide med å etablere en god senterstruktur. Målet om god tilgjenglighet er ikke bestandig i tråd med det historiske sentret. Målet om å bevare/utvikle bokvaliteter og kulturelle verdier kan være i konflikt med målet om å opprettholde en sterk varehandel i sentrum osv. Dessuten kan tydeliggjøring og styrking av visse sentra faktisk være i strid med målsettingen om opprettholdelse av bosettingsmønsteret i deler av fylket. Vi har hatt som mål å ha en prosess der vi søker å få en felles forståelse for sentrenes funksjoner og konflikter, som grunnlag for den videre planlegging i hver enkelt kommune. Ut fra dette ønsker vi å legge til rette for retningslinjer som gir gode planprosesser der hver enkelt by, tettsted, bydel, bygd og grend kan utvikles utifra sine forutsetninger og behov. Resultat av dette er at senterstrukturen i Telemark ikke blir entydig. I og med at vi skiller mellom regioner med flerkjernestruktur og sentra med senterhierarki, vil vi beskrive og definere retningslinjer forskjellig for de ulike regionene. Inndelingen er som følger:

5 5 Regioner med Flerkjernestruktur: Vest-Telemark Regioner med Senterhierarki: Tinn Midt- Telemark Aust-Telemark Grenland Politiske vedtak Fylkesdelplanen er godkjent i Telemark fylkesting 9. desember Vedtaket lyder som følger: Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark med retningsliner for lokalisering av offentlege og private tenester, datert 1. november 2004, vedtakast. Fylkesdelplanen ble godkjent i Miljøverndepartementet i medhold av Plan og bygningslovens 19-4 og kongelig resolusjon av 16. mars 1990, uten noen krav til endring. Det er med andre ord ikke gjort endringer i planen i forholdet til utkastet som ble lagt fram for fylkestinghet i møte 9. desember, Regioninndeling Telemark har som nevnt ulike problemstillinger knytta til de ulike regionene. I analysearbeidet har vi utarbeidet temakart som viser dominansområder for de ulike senterområdene i Telemark, definert utifra NIBR s varehandelsanalyse av Telemark, samt SSB s definisjon av senterkommuner. Ser vi disse to regionkartene i sammenheng, vil vi se at en rekke kommuner blir delt i sin tilhørighet. Dette er også tilfelle for sentrene i regionen. For en del innbyggere er ikke handels- og servicesenteret sammenfallende med det administrative. I prosessen og arbeidet med Fylkesdelplanen har den naturlige kontaktflaten vært mot kommunene. I dette arbeidet har vi bevisst beskrevet situasjonen i forhold til de funksjonelle regionene (SSB s økonomiske regioner). Den politiske regionsammensetningen er annerledes og som følger. Vest-Telemark: Midt-Telemark: Aust-Telemark: Tinn: Grenland: Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Tokke, Nissedal, Fyresdal og Vinje Nome, Bø, Sauherad Notodden Tinn Skien, Porsgrunn, Bamble, Siljan+ Kragerø og Drangedal.

6 6 Ideelt sett burde det vært et sammenfallende regionbegrep for å skape enhetlige og oversiktlige sentra og et enklere reisemønster for befolkningen. Dette er derimot ikke den reelle situasjon, og vil også i flere sammenhenger være uforenlig med prinsippet om flerkjernestruktur. 1 I prosessen har vi derfor lagt vekt på å få en oppslutning om de aktulle regionene. I arbeidet har dette også resultert i at vi skiller regionene i hehold til strategi og retningslinjer, alt etter hvilke utfordringer de ulike regionene har, og arbeidsform de har valgt lokalt. Politiske regioner SSB s Økonomiske reg. Figur 1 Kartene viser forskjellen på politiske regioner i Telemark og SSB's økonomiske regioner. Som vi ser er disse forskjellige, men med kjennskap til fylket reflekter begge to egentlig ganske godt kommunenes funksjonelle tilhørighet. Både Hjartdal og Nome har en delt tilhørighet. For Drangedal og Kragerø er bevisstheten ganske stor om at de selv ikke utgjør noen sterk region, og ønsker tilhørighet med Grenland. 1 Flerkjernestruktur vil si en region med flere likeverdige sentra. Ideen for å utvikle slike områder er at man gjennom gjensidig forståelse for sine og hverandres styrke og identitet klarer å utvikle sentra som i sum gir regionens innbyggere et godt servicetilbud.

7 7 2 FYLKESDELPLANENS STATUS Fylkeskommunen er gjennom plan og bygningsloven gitt en samordnende rolle når det gjelder spørsmål av regional karakter gjennom utarbeiding av fylkesplaner og fylkesdelplaner. Retningslinjene i denne planen har som formål å erstatte den rikspolitiske bestemmelsen om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. De øvrige retningslinjene er anbefalinger på grunnlag av planens mål for utvikling av senterstrukturen i fylket. Fylkesdelplanen skal følges opp gjennom planlegging i kommunene. Her er det viktig å understreke behovet for å se sentrumsutviklingen i sammenheng med øvrig areal- og transportplanlegging i fylket. Samtidig er det en forpliktelse for statsetatene på fylkesnivå og fylkeskommunen å følge opp planen i et samarbeid med kommunene. I følge forskrift til plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger av 21. mai 1999, skal sentre for detaljhandel (kjøpesentre 2 ) på mer enn m2 alltid konsekvensutredes. Kjøpesentre på mer enn 7500 m2 skal vurderes etter KU-forskriftens vedlegg II og 4. Dette gjelder uavhengig av status for fylkesdelplanen. Fylkesdelplanen skal legges til grunn for videre planlegging av næringsutvikling. Planen vil også bidra til en mer entydig og konsistent behandling av planer og søknader om etablering. Virkningen av planen vil gjelde frem til neste revisjon av planen. Kommunale planer som er i strid med retningslinjene til fylkesdelplanen vil gi grunnlag for innsigelse fra regionale myndigheter, jfr 20-5 og 27-2 i plan- og bygningsloven. 2.1 Oppfølging av fylkesdelplanen Den offentlige tjenesteytingen vil i stor grad være knyttet til administrative nivåer og lokalisering og omfang kan bestemmes av offentlige myndigheter. Omfanget av handel og privat tjenesteyting vil i første rekke være bestemt av innbyggertall og markedsforhold. Offentlige myndigheter har mulighet til bestemme hvor virksomheter kan eller ikke kan etablere seg, gjennom regulering av arealbruk til boliger og annen virksomhet, investeringer i infrastruktur og påvirkning ut fra mål og retningslinjer nedfelt i planer. Selve etableringen er det opp til private å foreta. Det er opp til de kommunale myndighetene å innarbeide nødvendige rammevilkår og begrensninger i sine planer og å følge dem opp gjennom utarbeiding av planer og behandling av byggesaker. 2.2 Krav til innholdet av kommunale planer Fylkesplanens retningslinjer forutsettes innarbeidet i kommunenes planer og videreført i retningslinjer og bestemmelser til kommuneplanens arealdel og regulerings-/bebyggelsesplaner. Det anbefales at kommunene behandler spørsmål om senterstruktur og handel i forbindelse med revisjon av kommuneplanene. 2 Kjøpesentra er definert som en geografisk konsentrasjon av detaljhandels- og servicebedrifter med min. 800 kvm salgsflate, som markedsføres som samlet enhet og som gjerne er samlet i en bygning (kan også være samlet rundt et torg.) For fullstendig definisjon, se Andhøy (1999)

8 8 Kommunen må innarbeide nødvendige krav til utredninger og rekkefølgebestemmelser i planene og sikre reguleringsbestemmelser en utforming med sikte på å legge til rette for en ønsket utvikling. Hvordan kommunale planer skal følge opp Fylkesdelplanens retningslinjer, følger av sjekkliste for kommunal forvaltning gitt i eget vedlegg.

9 9 3 UTVIKLINGSTREKK 3.1 Bosettingsmønster og befolkningsutvikling Telemark ligger stort sett perifert i forhold til befolkningsveksten i de kystnære områdene på Østlandet. Flere av våre kommuner opplever også en relativt stor tilbakegang i befolkningen. De mest folkerike kommunene i fylket har vekst, men den er relativt moderat sammenlignet med sentrale kommuner nærmere Oslo. Telemark har historisk sett hatt et relativt spredt bosettingsmønster, men pr. i dag bor 75 % av befolkningen i fylket i tettsteder 3 (SSB). Dette er fortsatt noe under landsgjennomsnittet, men trenden går mot sentralisering i de fleste større sentrene i fylket. Variasjonen i befolkningstettheten i fylket er også stor. I Porsgrunn bor om lag 95 % av befolkningen i tettstedet, mens i Hjartdal bor omlag 95 % av befolkningen i spredt bebygde områder. Relativt liten andel av befolkningen bor i sentrumssoner 4. I 2002 bodde 3,7 % av Telemarks befolkning i sentra. Men i likhet med økning i tettsteder, øker også befolkningen i sentersonene. Tall fra SSB viser at veksten fra var på 6 %, noe som er langt høyere enn befolkningsveksten i fylket for øvrig.(kilde SSB). Som vi skal se videre i kapitelet er det indikasjoner på at senterområder vil bli mer attraktive som boområder framover. Sentrenes og tettstedenes betydning for bosettingsmønsteret vil derfor være sentralt tema i senterutviklingen i fylket. 3 SSBs tettstedsdefinisjon: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der avstanden mellom husene normalt ikke skal overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. 4 SSB s definisjon av sentrumssoner. Fysisk konsentrasjon av næringsvirksomhet knyttet til detaljhandel, privat- og offentlig tjenesteyting, kultur og underholdning. for konkret avgrensning vises det til SSB s hjemmesider. SSB har også egne kartavgrensninger av det enkelte sentrum.

10 10 Figur 2 Kartet viser endring i befolkningen ut fra bosettingsmønsteret i fylket. Med et par unntak ser vi at tettstedene i fylket er motorer i målsettingen om å opprettholde bosettingen i fylket, også i de områdene som opplever tilbakegang. *) Grenland omfatter de tettbebygde områdene fra Gjerpen i Skien til Langesund.

11 Figur 3 Kartet viser hvordan befolkningsutviklingen har vært på Østlandet i perioden Det har vært kraftig økning rundt Oslofjorden, mens nedgang preger de perifere områdene. For Telemark tegnes en vekst i forlengelsen av aksen gjennom Vestfoldbyene og i aksen Drammen-Kongsberg. Denne aksen har etter hvert fått større betydning for Aust- og Midt Telemark. Noe som illustreres med at Kongsberg i dag er en like viktig arbeidsplass for midt-telemarkingene som Grenland. 11

12 Vi blir eldre Befolkningen i fylket blir stadig eldre. Fødselstallene i fylket har vært vedvarende lave i forhold til de store etterkrigskullene fram mot Lave fødselskull blir til en viss grad oppveid av at den typiske innflytteren i fylket er barnefamilier. Men fylkets befolkning vil uansett bli eldre. Spesielt vil årsklassene år øke i fylket fram mot Også her er de lokale variasjonene svært store, og kommunene vil oppleve disse utfordringene ulikt. Befolkningsammensetning i Telemark 2000 og og eldre åringer åringer åringer åringer åringer åringer åringer åringer 0-10 åringer Figur 4 Figuren viser framskrevet befolkningssammensetning i Telemark, dersom vi forutsetter at døds-, fødsels-, og flytterater er omlag som i siste fem-års periode. (Kilde PANDA)

13 13 Antall levendefødte i Telemark Antall levendefødte Figur 5 Figuren viser endring i fødselstall i Telemark siste 50-år. (Kilde SSB) Nettoflytting til kommuner i Telemark anmtall personer Årsklasser Figur 6 Figuren viser nettoflyttingen til Telemark i perioden Den typiske innflytteren er en familie med barn i etableringsfasen (Kilde PANDA)

14 Husholdningene blir mindre I flere tiår har vi hatt en gradvis nedgang i husholdningstørrelsen og i 2000 ligger den på om lag 2,3 personer i snitt. Faktisk omfatter 1-personshusholdningene snaut 40 % av husholdningene i fylket. Antall personer pr. husholdning i Telemark fra Antall personer pr. husholdning 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, År Antall personer pr. husholdning Figur 7 Figuren viser utviklingen av husholdningsstørrelser i Telemark. (Kilde SSB) Telemark Porsgrunn Antall personer i husholdninger i Telemark. Andel i prosent Skien Notodden Siljan Bamble Drangedal Nome Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer eller flere Figur 8 Figuren viser oversikt over husholdningsstørrelser i kommunene i fylket i (Kilde SSB)

15 Antall deltids-bosatte øker For en rekke av kommunene i Telemark vil antall fritidsboliger og dermed turister gi et økt potensiale for handelsomland. Potensialet i antall deltids-bosatte bør legges til grunn i vurderingen av omland og potensialet for servicetilbud i de ulike regionene. I kommunene bør det derfor legges større vekt på å tenke turistutbygging som en del av stedsutviklingen. På denne måten vil en også kunne legge til rette for økt handel og bruk av servicetjenestene i kommunen for å styrke stedenes servicegrad overfor egne innbyggere Antall hytter i tilknytning til omlandet til ulike lokalsentra i Telemark 2000 Antall hytter Antall hytter Rugtvedt/Langesund Kragerø Krossen Austbygdi Tuddal Seljord Rjukan Edland Treungen Bø Fyresdal Dalen Helle Sannidal Sauland Eidanger Notodden Høydalsmo Drangedal Skien Brevik Nissedal Gransherad Eidstod Åmot Tuven Atrå Nordagutu Siljan Kviteseid Senter Figur 9 Figuren viser hvor mange hytter som ligger i omlandet til ulike sentra i Telemark, med lokalsenter som utgangspunkt. Tar en for eksempel utgangspunkt i Krossen, med over 1500 fritidsboliger i sitt omland, vil senteret ha en andel deltidsbosatte som er 3 ganger større enn den faste bosettingen. For skjærgården sin del vil et lokalsenteromland basert på vegnett gi feil, i og med at båten vil være det viktigste transportmiddelet, så her bør en legge til grunn ytterligere analyser Konklusjoner befolkningsutvikling og bosettingsmønster Befolkningen i fylket bor mer konsentrert i tettsteder tilknytta senterområder. Husstandene blir stadig mindre og befolkningen blir stadig eldre. Dette betyr at sentrene ved siden av å inneha servicefunksjoner, også vil ha en viktig funksjon som boområder. Dette bør en ta hensyn til ved etablering av transportkrevende servicefunksjoner.

16 16 Men statistikken viser store forskjeller i fylket. Ved lokal tilnærming bør en derfor ta de nødvendige hensyn til den faktiske utviklingen i den aktuelle kommunen. Andelen eneboliger er fortsatt rundt 90 % av boligmassen i fylket, og en romslig boform vil fortsatt være dominerende for fylket. Denne boligtypen er for så vidt også rettet mot den viktigste innflytteren til fylket vårt barnefamilien Ønsker å bo i liten bolig Ønsker å bo i enebolig Ønsker å bo i blokk/bygård Ønsker å bo i selveid bolig Ønsker å bo i aksje/andelsbolig 0 Alle år år år år 80 år og eldre Figur 10 Figuren viser boligpreferanser i Norge etter alder, Levekårsundersøkelsen. (Kilde SSB, 1997) Antall deltids-bosatte øker i fylket. Lokalisering av fritidsboliger bør derfor sees i sammenheng med utvikling av tjenestetilbudet for hvert enkelt senter. For store deler av fylket vil dette ha stor betydning for servicetilbudet. Prosentvis endring i bygging av boligtyper i Telemark (SSB) Prosent Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Boligtyper Figur 11 Figuren viser boligbygging i Telemark siste år. I tråd med andre indikasjoner viser boligbyggingen også at vi går mot mindre boligtyper med forholdsvis tett utforming.

17 Utvikling av senterstrukturen - Generelle trekk Senterutbygging har lenge stått sentralt i senterutvikingen. I 1960 årene var ideen at industrisatsing skulle danne fundamentet for framvekst av tjenesteytende næringer. Denne ideen ble fulgt opp, men ga vel i liten grad det forventa resultat.. På 70-tallet førte derimot en tung utbygging av det offentlige tjenestetilbudet til at det ble dannet grunnlag for den norske senterstrukturen. Målet med utbyggingen var å gjøre viktige tjenestetilbud tilgjengelige for alle. Resultat ble en særlig satsing på kommunesentrene. Senterutbyggingen har ikke bare gitt befolkningen god tilgang på tjenester. Utbyggingen har også hatt mye å si for utviklingen av privat næringsliv. Mange av sentrene har fanget opp utflyttere fra mer spredtbebygde områder, og dermed vært med på å stabilisere bosettingen i ulike regioner. I de siste årene har det vært økt fokus på å utvikle robuste arbeids- og serviceregioner, dette har igjen gitt økt fokus på senterstrukturen. Gjennom samferdselstiltak skal sentrenes arbeidsplasser og servicetilbud gjøres mer tilgjengelig for et større omland, og dermed sikre bosettingsmønsteret. Økt tilgjengelighet til sentrene skal også bidra til et større markedsgrunnlag for sentrene. (Kilde: Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster, TØI, 2002) En av beregningene i Varehandelsanalysen fra NIBR viser dekningsgrad i varehandel for den enkelte kommune. Dekningsgraden beregnes ut på bakgrunn av forholdet mellom antall bosatte og hvor stor omsetning varehandelen har i kommunen. Figuren på neste side viser hvor godt mønsteret i varehandelen reflekter utviklingen av regioner i fylket. Den overordna senterstrukturen i fylket er i utgangspunktet basert på denne analysen.

18 18 Figur 12 Kartet ovenfor viser eksempel på hvordan dekningsgraden er for kommunene i Telemark. 100 % dekning betyr full egendekning. Tall over og under dette reflekterer handelslekkasje eller handelsoverskudd. Det andre kartet viser influensområder for de 7 kommunene som har et handelsoverskudd med nabokommuner. Som vi ser har Seljord geografisk sett, et stort dominansområde. (Beregnet ved hjelp av korteste avstand fra grunnkrets og inn til nærmeste regionsenter) Strukturendringen i servicenæringene I de siste 30 årene har vi opplevd en stor strukturendring i servicenæringene. Det er kommet til nye bransjer, mens andre har forsvunnet. Økt mobilitet gjennom utbygging av samferdsel har gitt økt omland til en del sentra, og gitt grunnlag for økt konsentrasjon av varehandelen i enkelte sentra. Mindre sentra har opplevd det motsatte. Skjermingen som følge av mindre mobilitet har forsvunnet og ført til tilbakegang og nedleggelse. Dette synliggjøres spesielt gjennom dagligvarehandelen, der antall butikker er redusert fra 9000 i 1976, til om lag 5000 i Antall kjøpesentra har vokst fra om lag 50 til 500 i perioden Spesielt på 80 og siste del av 90-tallet var det mange nyetableringer. Dette har igjen medført endring av sentralstedshierarkiet, særlig for mindre tettsteder. For bl.a. å hindre negative konsekvenser for eldre handelssentra, ble det i 1999 innført Rikspolitiske Bestemmelser om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentra utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Men det er ikke bare innen privat tjenesteyting vi har hatt kraftig strukturendring de siste årene. Rasjonalisering i offentlig sektor har ført til store omstruktureringer og medført nedleggelse av postkontorer, skoler m.m. Som tidligere nevnt var utbyggingen av offentlig sektor i stor grad motoren i senterutviklingen. Krav om rasjonalisering av denne sektoren i årene framover kan imidlertid tyde på at det offentlige ikke vil ha samme rolle framover.

19 19 Uansett vil den strukturelle endringen vi ser både innen post, skole, helsetjenester, politi m.m. medføre en konsentrasjon også av offentlig tjenesteyting.(tøi,2002). Mye av utfordringen vil da være å sikre at denne omstruktureringen skjer på en måte som fortsatt gir god tilgjengelighet for publikum i hver region Privat tjenesteyting Mens offentlig tjenesteyting i stor grad har beholdt sine tradisjonelle sektorer, har det skjedd en rivende utvikling for en del bransjer i privat sektor. Ser en på utviklingen i ulike tettsteder i Telemark i perioden 1972 til 1999, har det vært en kraftig spredning innen spesialforretninger og forretningsmessig tjenesteyting. Resultatet er et langt større tilbud av tjenester i en del tettsteder i fylket i dag, i forhold til det var for 30 år siden. Økningen har vært spesielt stor i de regionale handelssentrene. På samme måte viser endringa i omsetningstall for varehandelen hvor mye enkelte sentra utvikler seg. Dette gjelder spesielt mindre sentra som Seljord, Ulefoss og Bø. I korte trekk kan vi si at Skien og Porsgrunn er de handelsmessig klart største sentra vi har. De to er nå bortimot likeverdige. Utover dette har vi fått en særlig sterk vekst i enkelte regionale sentra. Sterkest har den vært i Seljord, Ulefoss, Bø og Stathelle. Utviklingen de siste 30 åra har med andre ord gitt en solid desentralisert sentralisering av servicetilbudet. (Kilde: Senterstruktur og servicenæringens lokaliseringsmønster, TØI, 2002)

20 20 % endring % endring i omsetning % endring i omsetning Skien Porsgrunn Notodden Kragerø Rjukan Bø Bjervamoen Stathelle Langesund Brevik Prestestranda Seljord Gvarv Kviteseid Dalen Fyresdal Åmot Ulefoss Tveitsund Skotfoss Sauland Siljan Herre Akkerhaugen Nissedal Sentra i Telemark Figur 13 Figuren viser % endring i omsetning fra for sentra i Telemark. Tallene er justert til 1994-nivå. (Kilde TØI, 2002) Endring i servicetilbud knytta til ulike sentra i Telemark 1972 og 1999 Antall tjenestetilbud Skien Porsgrunn Notodden Kragerø Rjukan Brevik Bø Dalen Prestestranda Ulefoss Langesund Bjervamoen Seljord Stathelle Gvarv Kviteseid Åmot Tveitsund Fyresdal Skotfoss Herre Akkerhaugen Siljan Sauland Nissedal Sentra i Telemark Figur 14 Figuren viser endring i servicetilbudet, med utgangspunkt i 40 ulike servicefunksjoner både i privat og offentlig sektor. (Kilde TØI, 2002) (Bjervamoen =Lunde)

21 Offentlig tjenesteyting Offentlig tjenesteyting blir utført av kommune, fylke og stat, gjennom ulike administrative nivåer. Kommunen er det nivået som ligger nærmest den enkelte innbygger, og har også det bredeste og viktigste tilbudet innen helse, undervisning, tekniske, kulturelle og administrative tjenester. Kommunale tjenester finnes gjerne spredt utover i kommunen, alt etter arealstørrelse og innbyggertall. Fylkeskommunale tjenester har i hovedsak vært knytta til helse, undervisning, samferdsel og kultur. Etter sykehusreformen er det meste av helse flyttet over på statlig sektor. Statlige tjenester har tradisjonelt vært lokalisert både på lokalt, fylkesnivå og nasjonalt nivå. De omfatter nå primært helse på regionalt nivå, samferdsel/post, undervisning og ulike administrative funksjoner. Offentlige tjenester har i en rekke kommuner og etter hvert fylker, gjennomgått relativt store forandringer. De av størst betydning for tjenestetilbudet har muligens vært knytta til posttjenester, helsetjenester (der et nytt regionalt nivå har kommet inn), administrative tjenester (kommunale servicesentra), tekniske tjenester (interkommunale sammenslutninger som for eksempel renovasjon) og skolestruktur. Utvikling av antall grunnskoler i Norge Utvikling av antall grunnskoler i Norge / / / / / / / / / / / /02 Figur 15 Viser endring i grunnskoler i Norge siden ( Kilde SSB)

22 Møteplasser Sentrene virker også som møteplasser, både sekundært på bakgrunn av vi skal handle eller får utført en tjeneste. Eller primært ved at vi går ut for å utføre en eller annen form for sosial aktivitet. Sentrenes viktige funksjon som møteplass bør derfor være sentral i arbeidet med senterområder. Spesielt ansvar har det offentlige for de ikke-kommersielle møteplassene. Tabellen under viser folks bruk av ulike møteplasser av både sekundær og primær art. Brukere av ulike tilbud etter bostedsstrøk Senter med flere butikker Dagligvarebutikk Postkontor Kino Folkebibliotek, stoppested for bokbuss Barne- eller ungdomsskole Restaurant, kafe ungdomsklubb Eldresenter ( personer over 60 år) Aktivitet Skytebane Golfbane Tennisbane Idrettsplass, fotballbane, stadion Idrettshall Tilrettelagt badeplass Svømmehall eller basseng Alpinanlegg Lysløype Større utmarksareal Park, grøntområde i by eller tettsted Større tettsteder( ) Mindre tettsteder > Spredtbygd % av antall spurte Figur 16 Viser hvordan ulike tilbud blir brukt av befolkningen, etter en undersøkelse av SSB i Spørsmålet var hvor mange som brukte følgende tilbud i løpet av 12 måneder. De kommersielle møtestedene har klart flest besøk, men park/grøntområde i by kommer også høyt opp. Den spurte aldersgruppen er på år.

23 3.2.5 Kollektivtilbudet I tråd med målsettingen om høy tilgjengelighet er det nødvendig å se på sammenhengen i senterstruktur, bosettingsmønster og kollektivtilbud. Kollektivtilbudet er et regionalt ansvar, og Telemark Fylkeskommune har utarbeidet en Fylkesdelplan for Kollektivtrafikken i fylket. Et av hovedgrepa i dette planarbeidet har vært etableringen av et overordna regionalt kollektivnett, med tilhørende kollektivknutepunkt. Som kartet på neste side viser, er det en relativt god sammenheng mellom kollektivnettet, bosettingsmønsteret og senterstrukturen. Atrå og Austbygda er ikke knyttet i et regionalt nett, men de har allikevel en relativt god kollektivtilknytning til Rjukan gjennom lokale bussruter. For å oppnå målsettingen om best mulig tilgjengelighet til ulike servicetilbud for innbyggerne er det derfor viktig å lokalisere servicefunksjoner i nær tilknytning til kollektivknutepunkt. 23

24 24 Figur 17 Kartet viser forslag til kollektivnett for Telemark. (Kollektivplan for Telemark, 2002)

25 Konklusjon utviklingstrekk Utfordringene Telemark står ovenfor i den videre utvikling av senterstrukturen er mangfoldige. Som vi har sett, er sentrene ikke bare tilholdsted for servicefunksjoner, men har også betydning som bosted, møtested og arbeidsplass. Dette betyr at sentrenes bo- og kulturelle kvaliteter må ivaretaes i den videre senterutviklingen, med de utfordringer dette gir for areal og transportplanarbeidet i tettbygde områder. Tydelig og forutsigbar senterstruktur som gir aktørene mulighet for å velge langsiktige løsninger er en forutsetning. Det bør derfor legges opp til en strategi som legger til rette for en tydeliggjøring av en transporteffektiv senterstruktur i form av retningslinjer knytta opp mot en hierarkisk struktur. Sysselsettingen innen serviceyrker gjør også sitt til at sentrene har en viktig rolle for opprettholdelsen av arbeidsplasser i fylket. Spesielt i Vest-Telemark med store avstander, vil derfor høy sysselsetting i serviceyrker ha stor betydning for bosettingen i regionen. Opprettholdelsen av bosettingsstrukturen i fylket er et overordna mål. Derfor bør en legge opp til en strategi som baserer seg på desentralisering av servicefunksjoner og dermed arbeidsplasser i regionen i en flerkjernestruktur. Strategisk bør en derfor etterstrebe opprettholdelsen av dagens struktur, ved å fordele servicefunksjoner i regionen. Utfordringen i et slikt arbeid vil være å få til gode prosesser, der de enkelte områdene i regionen utvikler sin funksjon i en helhetlig serviceregion.

26 26 4 MÅLSETTINGER Den senterstrukturen og det bosettingsmønsteret vi har i fylket i dag er bestemt ut i fra historisk utvikling, og en videreutvikling må ha dette som utgangspunkt. Mål for utvikling må sees i lys av at sentrene både har funksjoner som offentlig og privat tjenesteyting, boområder, kultur- og identitetsbærere og sosiale møteplasser. Dette betyr at: Publikum skal ha et godt handels- og tjenestetilbud innen rimelig avstand fra sitt bosted Sentrene skal være tydelige, skape identitet og være sentrale i utviklingen av innbyggernes kultur- og fritidstilbud Sentrene skal være tilgjengelige for alle brukergrupper Biltrafikken skal begrenses og lengde og omfang av reiser minimaliseres Publikum skal ha et godt handels- og tjenestetilbud i rimelig avstand fra sitt bosted Dette betyr at befolkningen bør ha et dekkende handels- og servicetilbud i sentre med høy tilgjengelighet. Utfordringen er at vi har flere små delregioner som ikke kan ivareta dette. Balansert vekst mellom større attraktive sentra med bredt tilbud, kontra forvitring av mindre sentra, er et av hovedmålene. Dette ønsker vi å møte med en strategi som sikrer tydelig senterhierarkier i tettbebygde regioner, mens en i spredtbebygde områder, der en til dels ser forvitring av servicetilbudet, vil søke å utvikle en senterstruktur basert på funksjonsdeling. Ved å utvikle de ulike sentrenes kvaliteter og egenart, søker en å skape både arbeidsplasser og variert tjenestetilbud i de ulike regionene. Sentrene skal være tydelige, skape identitet og være sentrale i utviklingen av innbyggernes kultur- og fritidstilbud Telemark har en sterk og identitetsskapende byggetradisjon, noe som ikke alltid reflekteres i våre sentra. Utviklingen av sterke sentra går ikke bare på funksjon. Begrepet estetikk og identitet bør i større grad prege sentrene våre. Stedstilknytta tilbud og fysisk utforming som både tar opp i seg dagens funksjonelle krav og vår kulturelle tradisjon bør fokuseres for å skape attraktive og identitetsskapende sentra og arenaer for bomiljø, sosialt samvær og opplevelser. Sentrene skal være tilgjengelige for alle brukergrupper For at servicetilbud skal være tilgjengelige for alle brukergrupper, er det viktig å fokusere på et lokaliseringsmønster og en senterutvikling som baserer seg på høy tilgjenglighet for kollektiv, gående, syklende og folk med særskilte behov (eks. rullestolbrukere).

27 27 Biltrafikken skal begrenses og lengde og omfang av reiser minimaliseres Bilen er for de fleste et nødvendig og fleksibelt transportmiddel. Men bilen skaper også en del uønskede virkninger, spesielt i tettbefolkede områder. Det er flere årsaker til at det er et overordna mål å redusere bilbruken. På lik linje med å øke tilgjengeligheten for alle brukergrupper, bør en derfor satse på en senterstruktur som gir mulighet for alternative transportløsninger. Dette gjelder som tidligere nevnt både kollektiv, gående og syklende.

28 28 5 RETNINGSLINJER FOR REGIONER MED FLERKJERNESTRUKTUR 5.1 Innledning Vest-Telemark kjennetegnes ved store, spredtbebygde områder med små sentra, et synkende folketall og få tydelige befolkningstyngdepunkt. Opprettholdelsen av sentrene bør derfor basere seg på en strategi som tilnærmer seg ESDP s 5 polysentriske senterstruktur framfor en hierarkisk struktur. For Vest-Telemark vil dette si en senterstruktur der en sprer komplementære funksjoner på ulike sentra for å kunne opprettholde servicefunksjoner i ulike områder. Her vil opprettholdelse av lokal sysselsetting og styrking av fagmiljøer være et vel så viktig motiv som utviklingen av en god senterstruktur. Den regionale rolle vil være å etablere arenaer som danner utgangspunkt for et slikt arbeid. Dette arbeidet har også kommet relativt langt og det er allerede etablert interkommunale arenaer gjennom bl.a. Interreg-programmet Euromountana, som Vinje og Tinn er deltagere i. Dette prosjektet heter Fjell-Telemark, og her er det allerede gjort en definisjon av stedsstrukturen i regionen. Rjukan og Krossen i Rauland er prioritert som stedsutviklingsområder. Tessungdalen i Tinn og stedene langs pilgrimsvegen fra Øyfjell til Haukeli er prioritert med områdetiltak. Stedene i fjellregionen har også ulike roller basert på funksjon og profil, som skal synliggjøre stedenes identitet. Funksjonsdelingen mellom stedene utfyller hverandre og gir innbyggerne i regionen et samla godt tilbud, samtidig som de ulike stedene videreutvikler sin identitet, sysselsetting og bosettingsmønster. I dette arbeidet er det naturlig å ha en prosess som går fra bunn til topp, dvs. at løsninger kommer fra lokale initiativ. Å videreutvikle en slik struktur betyr at det offentlige gjerne må gå aktivt inn for å støtte opp om og videreutvikle sentra ved en aktiv, desentralisert lokaliseringspolitikk som støtter opp om servicesentra og bosettingsstruktur. Dette setter store krav til offentlig samarbeid både på statlig, regionalt og kommunalt nivå. Kjennetegnet på en flerkjernestruktur er at det ikke skal være noe hierarkisk utgangspunkt. Fordeling av servicetilbud skal baseres på sentrenes egenart og rolle. Etablering av privat tjenesteyting vil uansett bli styrt av markedet så framt en ikke går aktivt inn og styrker virksomheter som ved siden av å gi flere arbeidsplasser også aktivt bedrer servicetilbudet i regionen. Lokalisering skal styrke eksisterende senterstruktur. 5.2 Senterstrukturen Senterstrukturen i Vest-Telemark er i dag faktisk svært tydelig med henblikk på privat tjenesteyting. Seljord er det senteret i fylket med størst dekningsgrad i varehandelen. Ser vi på endringen av servicetilbud, har heller ingen andre regioner i fylket hatt tilsvarende økning i 5 European Spatial Development Perspective (ESDP), ble utformet på initiativ av EUs planleggingsministere i Dette gir retningslinjer for samordningen av fysisk, økonomisk og sosial planlegging, så vel på EU-nivå som på nasjonalt og regionalt nivå i de enkelte medlemsland. ESPD skal hjelpe til å hindre at de regionale forskjeller med hensyn til fordeling av økonomisk kraft og potensialet blir større innen unionen. Det er derfor nødvendig å finne en ny politikk som styrker periferien uten å svekke konkurransekraften til sentrum.

29 servicetilbud i perioden (TØI, 2002). Dette til tross for en svak befolkningsutvikling. Regionen har også en betydelig turisme som gir sitt preg på regionens servicetilbud. For eksempel har Rauland et solid tilbud innen varehandel, mens de på bakgrunn av fastboende snaut nok skulle hatt en dagligvare. Institusjoner som atføringssenter, akademi og høgskole er også med på å styrke grunnlaget for service i Rauland. For det offentlige, regionale tjenestetilbudet har en i regionen hatt tradisjoner, spesielt på regionalt nivå, for å desentralisere tjenester i en flerkjernestruktur. Statlige funksjoner har derimot blitt konsentrert til Kviteseid. Økt fokus på interkommunalt samarbeid, øker også aktualiteten av funksjonsdeling mellom sentra. Dette arbeidet er i støpeskjeen, og denne planen ønsker ikke å gå inn å foregripe denne prosessen, men kanskje kan den gi bakgrunnsmateriale og innspill som bidrag i arbeidet Definisjon av senterstrukturen i regionen Som nevnt i det foregående, har vi ikke gått inn for å definere funksjonsdelinger i senterstrukturen i Vest-Telemark, men det pågår et arbeid initiert mellom enkelte av kommunene der et slikt arbeid blir iverksatt. Senterstrukturen er derfor en beskrivelse av dagens funksjonelle struktur, som bør videreutvikles. Kommunesenter Det administrative sentret i hver kommune Bygdesenter Større sentra med flere servicefunksjoner, både privat og offentlig. Grendesenter Mindre sentra med enkeltstående/få tjenester eller møteplasser 5.4 Delmål - Flerkjernestruktur Det skal utarbeides retningslinjer for offentlige myndigheter som styrker og videreutvikler og gjerne stedstilknytter servicetilbudet som finnes i regionen. Det skal legges vekt på å fremme desentralisering av funksjoner som sikrer servicetilbud og sysselsetting som sikrer bosettingsmønsteret i regionen. Planarbeidet skal initiere prosesser som mobiliserer offentlige, private og frivillige til utvikling av regionens servicetilbud basert på regionenes egenart og fortrinn. 5.5 Generelle retningslinjer for etablering av offentlige tjenester I en tid da offentlige tjenester stadig sentraliseres og fører til reduksjon i arbeidsplasser og bosetting i distriktene, krever en flerkjernestruktur tydelige signaler som motvirker denne trenden. Følgende retningslinjer for etablering av offentlige tjenester skal derfor gjelde: Servicetilbud skal lokaliseres til sentra som gir best mulig tilgjengelighet for befolkningen, også uten bruk av bil. Lokalisering av servicetjenester skal være desentralisert for å støtte opp om regionens bosettingsmønster. Tjenester skal være lokalisert og utformet slik at de er med på å styrke sentrenes kultur og egenart.

30 30 Lokalisering skal skje i tilknytning til kollektivknutepunkt, i den grad dette er til stede. Lokalisering av regionale, statlige og interkommunale funksjoner skal skje i nært samarbeid med kommuner og regionråd. Kultur og fritidstilbud bør lokaliseres i tilknytning til og brukes aktivt for å styrke sentrenes og stedenes identitet og egenart. 5.6 Generelle retningslinjer private servicetilbud Retningslinjer for denne sektoren vil i liten grad være førende for utviklingen. Retningslinjene vil derfor i første rekke fungere som en veileder og være innspill til prosessretta arbeid. Det offentlige vil også være en viktig aktør for å mobilisere til ønska utvikling, noe som også bør føre til at aktive insentiver for opprettholdelse av private servicetjenester taes i bruk. Disse insentivene bør brukes slik at: Servicetjenester lokaliseres slik at de styrker eksisterende stedsstruktur. På/i steder med en viss kollektivdekning, bør tjenestene lokaliseres i nærheten av kollektivaksene slik at tjenesten blir tilgjengelig for flest mulig. Servicetilbud også blir brukt av de deltidsbosatte, hyttefolket, som vil være en stadig viktigere aktør for opprettholdelse av servicetilbud i denne delen av fylket. 5.7 Prosessretta arbeid Basis i prinsippet om videreutvikling av en flerkjernestruktur knyttes i stor grad til et prosessretta arbeid, basert på bred deltagelse fra både næringsliv, innbyggere, organisasjoner, og der det offentlige går inn både som en tjenesteleverandør og den aktøren som etablerer arenaer. Viktig i dette arbeidet er at en ved siden av å ha en kreativ prosess, utvikler en systematikk i å definere problemstillinger, ansvarsforhold, arenaer og beslutningsprosesser med gjennomføring av tiltak. Regionene består av en flerkjernestruktur med ulike sentra. Hver region bør ha en grunnleggende infrastruktur som gir trygghet og utgangspunkt for å utvikle seg som robuste regioner med mangfold og særpreg. Grendesentra/nærsentra, bygdesentra/lokalsentra, kommunesentra, bysentra og regionsenter skal utfylle hverandre, slik at regionen samla sett gir et tilbud som det gode bosted med identitet til stedet i seg sjøl og til regionen Dette betyr at lokalisering og innhold i det offentlige tilbud bør tenkes strategisk i forhold til senterstrukturen og identiteten til stedet og regionen i tillegg til primær tjenesteproduksjon eller rolle. Når det gjelder private aktører og organisasjoner må det offentlige skape arenaene for å få til god dialog og løsninger som styrker hverandre mot felles mål. Prosesser må få kreativt spillerom innenfor satsingsområder i de overordna planene i fylket, for regionene og for kommunene.

31 Kartet på neste side illustrer tenkning i prosjektet Fjell-Telemark, der ulike elementer i regionen skal samspille og danne en helhet av småsteder, kulturhistorie, næringsliv og natur. Denne helheten skal igjen danne basis for prosjekter som er med på utvikle Fjell-regionen til det gode bosted 31 Det gode bosted Regionens flerkjernestruktur, med ulike størrelser og funksjoner på sentra, skal gjenspeile regionens og stedets kvaliteter, utfylle hverandre og sammen gjøre området attraktivt som bosted, arbeidssted, etableringssted og ferie- og fritidssted Infrastruktur Enkelte tilbud/tjenester oppfattes som så grunnleggende at de er med å skape nødvendig trygghet i en region. Denne infrastrukturen skal også ha regionens kvaliteter og vise til muligheter for videreutvikling Virksomhetsområder Stedsutvikling Områdetiltak Nærmiljøtiltak Nettverk på næringstiltak kulturaktiviteter innbyggerne som ressurs Stedstilknytta skole Kreativ omsorg Næringsmiljø/-hager Kreativ eiendomsutvikling IKT Kollektivtransport Veiutbedringer Arena, metodeutvikling og tiltaksretta arbeid Mobilisering, plan- og tiltaksarbeid, ideutveksling, samlinger, veiledning Mobilisering, plan- og tiltaksarbeid, ideutveksling, profilering, samlinger, arena for kreativitet, uformelle nettverk Stedstilknytning og kreative løsninger knytta til regionen eller stedet styrker tilbud og gir brukerne og ansatte mer innhold Mobilisere, plan- og tiltaksarbeid, ideutveksling og nettverk for stadig utvikling

32 32

33 33

34 34 6 RETNINGSLINJER FOR REGIONER MED SENTERHIERARKI 6.1 Innledning Sentra har utviklet seg på bakgrunn av handelsomland og markedsforhold. Dette har igjen utviklet seg til det senterhierarkiet vi ser i dag. Ved å legge til grunn dagens senterhierarki for den videre utviklingen, vil denne dynamikken være grunnleggende for den videre senterutviklingen i fylket. Et senterhierarki vil dermed ivareta både ulike kundegrupper og de handelsdrivendes interesser. Dette vil også gi gode, tydelige senterområder basert på de historiske sentrene. Videre er kollektivtrafikken avhengig av et begrenset antall stasjoner og holdeplasser og krever derfor konsentrasjon av rutetilbudene til et begrenset antall steder i kollektivnettet, noe som igjen gir enda færre steder hvor det er mulighet for overganger mellom de ulike busslinjene. Slike viktige holdeplasser og knutepunkt er det mest hensiktmessig å samle til bysentra og andre større sentra. Arbeidet med senterstruktur må derfor sees i nær sammenheng med kollektivnettet. Etablering av en tydelig senterstruktur vil gi føringer for den framtidige utviklingen som øker forutsigbarheten for aktørene. Mange boliger og arbeidsplasser rundt sentrene gir mulighet for å bygge opp et kundegrunnlag for kollektivtrafikken og gi basis for et dypere og bredere servicetilbud i sentrene. 6.2 Definisjoner Senterfunksjoner Vi har en målsetting om å øke befolkningens tilgjenglighet til servicefunksjoner. For å få til dette er det nødvendig å vurdere sentrenes funksjon på bakgrunn av ulike servicefunksjoners transportbehov. Prinsippet om rett virksomhet på rett plass bør derfor gjennomføres. Sentrene har gjerne stor utnyttelsesgrad, høy frekvente kollektivknutepunkt og relativt tett bosetting i gang/sykkelavstand. Typiske senterfunksjoner er virksomheter som har høy besøksfrekvens i forhold til antall kvadratmeter grunnflate, og der det er lite behov for å bruke bil for å få utført tjenesten. Bilbaserte virksomheter derimot ønsker en ikke inn i senterområdene. Dette gjelder varegrupper som er definert som plasskrevende. Det er derfor gitt egne retningslinjer for slike varegrupper. Disse var definert i tråd med 4-III i den Rikspolitiske bestemmelsen om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder, som var førende for dette planarbeidet. Når det gjelder senterfunksjoner har SSB i samarbeid med MD utarbeidet en oversikt over hva som defineres som senterfunksjoner på bakgrunn av bransjekoder (NACE-koder). Bransjekodene sier nødvendigvis ikke noe om bedriftenes faktiske virksomhet, og bedriftenes transportbehov vil derfor variere innen samme bransje. Det er derfor viktig at en legger virksomhetenes faktiske transportbehov og prinsippet om rett virksomhet på rett plass til grunn ved vurdering av etableringer i forbindelse med kommuneplanarbeid og reguleringsarbeid.

35 6.2.2 Senterstruktur Arbeidet med by- og tettstedsstrukturen må sees i sammenheng med fylkets langsiktige planer for utbyggingsmønster, samt areal- og transportplaner. Med struktur menes mønsteret av byer, sentra og bosetting. Servicefunksjoners lokalisering og sentrenes størrelse må tilpasses den planlagte by- og stedsutviklingen. Følgende senternivåer er lagt til grunn for strukturen: 35 Fylkessenter Regionsentra Kommunesentra Sekundært kommunesenter Avlastningssentra Bydelsentra Lokalsenter/ Bygdesenter Nærsenter/ grendesenter Dette gjelder kun den forvaltningsmessige strukturen, der Skien har hovedadministrasjon for statlig og regional myndighet. Begrepet brukes ikke videre i planarbeidet. Lokaliseringen er knytta til senterets kollektivknutepunkt. De regionale handlesentrene definert i NIBR s Varehandelsanalyse for Telemark. Sentrene er lokalisert til kollektivknutepunkt. De administrative kommunesentrene, i det vesentligste også de viktigste handelssentrene i kommunene. Senteret er lokalisert til kollektivknutepunktet, i den grad kommunesentret har en slik funksjon. Handels- og servicesenter som ikke er sammenfallende med dagens kommunesenter. Herunder kommer også sentra som gjerne har regionale funksjoner som videregående skole, høgskole m.m. Typisk for disse sentrene er at de har funksjonsdeling med det administrative senteret i kommunen og oppfattes som likeverdig. Omlandsmessig sees sekundære kommunesentra i sammenheng med kommunesenteret. Funksjonsdelingen setter høye krav til tilgjengelighet. Funksjonell del av et større senter som ligger utenfor sentrum og hvor en ønsker å etablere bilbaserte virksomheter som primært forhandler større varegrupper 6. Det opereres med to slike steder i fylket, Herkules og Tuven. Det henvises til retningslinjene for nærmere beskrivelser. Omlandsmessig defineres avlastningssentrene som del av sentrum. Bydelssentra er større sentra som skal dekke større definerte bydeler. Bydelssenter er kun definert i kommunene Skien og Porsgrunn. Mindre sentra med flere funksjoner, som dekker mer enn eget nærmiljø. Senteret kan ha funksjonsdeling med andre lokalsentra. Disse sentrene er delt i større og mindre sentra, etter hvilke omland de betjener. Lokal- /bygdesentra lokaliseres primært med god gang- og sykkeltilgjengelighet til den befolkningen den er ment å betjene. Lokal-/Bygdesentra som dekker større omland er lokalisert til kollektivknutepunkt. Mindre sentra med funksjoner som kun dekker grend eller nærmiljø. Retningslinjer og funksjoner knytta til disse sentrene bestemmes av kommunene. I tillegg til dette har vi vurdert sentrene etter størrelse basert på folketallet i handelsomlandet for sentrene. Størrelsen på handelsomlandet vil være retningsgivende for dimensjoneringen av senteret. 6 Med større varegrupper menes typiske møbler, hvitevarer etc. som defineres som detaljvarehandel og ikke plasskrevende varer.