Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester"

Transkript

1 Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester På de første to møtene i forhandlingsutvalgene, har det vært drøfta spørsmål omkring 1) begrunnelse/mål for en ev kommunesammenslåing og 2) hva som er forutsetninger for å utvikle en ny kommune med utgangspunkt i kvaliteter som dagens kommuner og tettsteder har. Som grunnlag for dialogen på forhandlingsmøtet 1. april, beskriver dette notatet noen prinsipper for videre drøftinger om samfunns/næringsutvikling, senterstruktur og lokalisering av tjenester. Notatet er uten konklusjoner. 1. Mål for en ny kommune Intensjonsavtalen fra juni 2015 (som begge kommunestyrer har vedtatt skal legges til grunn) beskriver en rekke mål for en ny kommune. tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike virksomhetsområdene relevant kompetanse med sterke fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll lokal identitet med nærhet til basistjenestene gjøre hverdagen enklere for innbyggerne effektiv tjenesteproduksjon hvor gevinst av stordriftsfordeler skal benyttes til å gi bedretjenester for innbyggerne økonomisk soliditet funksjonelle samfunnsområder med god infrastruktur og tettstedsutvikling et næringsliv som ivaretar og skaper nye arbeidsplasser en styrket regional konkurransekraft høy politisk deltakelse og med et aktivt lokaldemokrati lokal politisk styring der man søker en størst mulig grad av lokal organisering av lovpålagte velferdstjenester Det er ikke tatt stilling til om det skal skrives inn nye/justerte mål. I forhandlingene har imidlertid begge kommuner vektlagt sterkt at begrunnelsen for en ny kommune må i særlig grad knyttes til en forsterka samfunnsutviklerrolle. Mye tyder på at en ny kommune vil kunne ha bedre muligheter for å løse framtidas utfordringer enn de eksisterende kommunene hver for seg. Det er uttrykt at en ny kommune skal gi grunnlag for utvikling og vekst i Bjugn/Ørland-regionen.

2 Det har kommet tydelig fram at videre forhandlinger må kunne vise og begrunne at en større kommune kan bidra til å: utløse vekstpotensiale som dagens to kommuner har, være en sterkere samspiller og tilrettelegger mot næringslivet, og utnytte større slagkraft inn mot regionale og nasjonale myndigheter være i stand til å ta nye oppgaver som større kommuner kan få, og samordne disse til innbyggernes beste de enkelte kommunesentra skal ivaretas og tilføres funksjoner utifra en helhetsvurdering, med fokus på utvikling i alle deler av kommunen 2. Samfunns-og næringsutvikling Forhandlingsutvalgene ønsker at den nye kommunen skal bygges med samfunnsutviklingsperspektivet i fokus. Utfra det man jobba seg fram til på samlingen i Kristiansund, der det «venstre-siden» i swot-analysen som må ligge til grunn. Det betyr at det må utvikles mål og politikk der en ny kommune: Utnytter posisjonen som en sterkere aktør/stemme inn mot regionale og nasjonale myndigheter Bygger kunnskap, kompetanse og kapasitet til utviklingsarbeid (jf. kommunens vekstpotensiale) Bruker kommunens samlede areal til bolig, næring og offentlige formål. Kommunene utfyller hverandre på typer areal som er tilgjengelig. utvikler gode og effektive transportløsninger innad i bo- og arbeidsmarkedet og mot knutepunkter i fylket Arbeide etter prinsippet om å fremme folkehelse i all virksomhet Utvikle attraktive og klimavennlige sentra o Hvor skal bolig-og arbeidsplassutbyggingen foregå? o Gjøre sentra mer klima- og miljøvennlige, og samtidig mer attraktive og livlige for innbyggere og næringsliv? o Arealbruken må styres mot fortetting heller enn byspredning, og mot biluavhengig lokalisering av funksjoner? o Kollektivtilbudet må forbedres og det må legges bedre til rette for gang- og sykkeltrafikk?

3 3. Senterstruktur Senterstruktur er en kategorisering av steder utfra funksjoner/roller stedet har i dag eller er tiltenkt i framtida. NIBR som lager offisiell statistikk om senterstruktur, sentralitet og BA-regioner (bo- og arbeidsmarked) bruker 7 variable for å definere sentralitet: antall personer bosatt i hele tettstedet antall personer som bor i tettstedet i den enkelte kommune antall arbeidsplasser antall som pendler inn til kommunen hvilke tjenester som er tilgjengelig i kommunen hvilke offentlige institusjoner finnes i kommunen sentralitet/reiseavstand til senterfunksjoner (SSBs sentralitetsindeks) I tillegg til dette kan det være viktige å ta i betraktning viktigheten av å være møteplass, knutepunkt i transportmønsteret, verdi som område for bolig, arbeidsplasser mv. En nokså vanlig inndeling i senterstrukturen er Lokalsenter. Et senter med et visst, men svært begrensa tilbud av offentlig (barneskole, barnehage) og privat (dagligvarebutikk) tjenesteyting. Som regel vil tjenestetilbudet kun ha stedet selv som omland. Kommunedelsenter. Et senter med god dekning av grunnleggende offentlige (grunnskole 1-10, barnehage, SFO, sykehjem, legesenter) og private (dagligvarer, post) tjenester som dekker behov både for stedet selv og for noen andre steder.

4 Kommunesenter. Et senter med godt utbygd offentlig og privat tjenestetilbud som dekker behov både for stedet selv, for kommunedelsentere og lokalsentre. En slik inndeling er mindre hensiktsmessig på en sammenslått kommune av Ørland og Bjugn. Dette fordi disse er mer likeverdig i størrelse på kommunene totalt sett, og fordi det politisk sett (i denne forhandlingsrunden og tidligere) er uttrykt at en ny kommune må bidra til utvikling av både Botngård og Brekstad. Funksjoner i dag Botngård Kommunesenter Kommunale funksjoner Service og handel Noe statlig tjenesteyting Kulturhus Hotell Videregående skole Framtidige muligheter? Kvaliteter stedene har Boliger med mindre støy Næringsareal.... Senterstruktur Administrasjonssenter Brekstad Kommunesenter Kommunale funksjoner Service og handel Noe statlig tjenesteyting Kulturhus Hotell Kommunikasjonsknutepunkt? Byutvikling for bolig og næring.... Kystbyen Brekstad med regionale funksjoner Lokalsentra Som finnes i dagens Bjugn og Ørland Med administrasjonssenter er det rimelig å forstå at det inkluderer: - kommunens administrasjonssenter, rådhus - kommunens postadresse - politisk ledelse - rådmannen med ledergruppe - Annet (plan og drift?..) Brekstad er allerede i dag et større handelssentra enn Botngård (i volum og bredde), der er flest arbeidsplasser, det er allerede et bra innslag av offentlige tjenester, det er et trafikknutepunkt og har størst potensial for utvikling som by med et attraktivt senter og tilhørende boligmasse.

5 Med tanke på framtidige vekst muligheter bør det legges til grunn: den nye kommunen må aktivt gjennom planer bidra til utvikling i flere steder av kommunen (det gamle kommunesenteret legges ikke dødt). Arealer og infrastruktur for bolig- og næringsutvikling må finnes begge steder i den nye kommunen bør det lages en aktiv strategi for å sikre transport mellom ulike sentra det må tenkes kreativt om bruk/innhold i det rådhus (i dag) som ikke blir rådhus i den nye kommunen den nye kommunen må aktivt satse digitalt allerede i dag er bruken av rådhuset mindre enn tidligere og møtepunkter for innbyggerne med kommunen trenger ikke skje på rådhuset I den foreliggende intensjonsavtalen og gjennom uttalelsen i Kristiansund, er det lagt til grunn at de ulike sentra har ulike kvaliteter og muligheter, noe som åpner for en slags «arbeidsdeling» mellom sentra. Hvert sted har sitt særpreg og sine kvaliteter og i en samlet strategi kan ette bli et mangfold som kan tilfredsstille et stort spekter av virksomheter. Alternativene til at funksjoner og oppgaver fordeles mellom de gamle kommunesentra er: 1) Alt samles på enten Brekstad eller Botngård 2) Noen funksjoner samles, mens andre beholdes på begge steder 3) Funksjoner og sektorer fordeles mellom begge steder etter en balansert modell (det sporet som er valgt foreløpig) 4) Alle funksjoner er til stede på begge steder 5) Gradvis overgang fra ett alternativ til et annet over et tidsrom man blir enige om 6) Flytting av alle funksjoner til et helt nytt SPØRSMÅL: Hva er de ulike kvalitetene som Botngård og Brekstad har i dag? På hvilke områder har det to tettstedene størst potensial for utvikling? 4. Lokalisering av tjenester Dersom vi først har på plass en omforent senterstruktur kan vi fastlegge hvilke kommunale tjenester vi ønsker skal være til stede på de ulike nivåene. F.eks slik som det er gjort blant noen kommuner i Rogaland. Ulike hensyn å vektlegge er: nærhet og kvalitet, effektivitet, nærtjenester der folk bor, tydelighet for innbyggere og regionale/nasjonale myndigheter

6 Dette er de områdene som rådmennene tok utgangspunkt i, i skissen som ble presentert i Kristiansund: kommunens administrasjonssenter, rådhus, politisk ledelse, rådmann med ledergruppe plan og drift (plan, byggesak, vann, avløp, vei og bygg) oppvekstadministrasjon (skole, barnehage, voksenopplæring, grunnskoleopplæring for voksne og flyktningetjeneste), familiens hus, bibliotek.. helse (institusjon, rus, psykiatri, hjemmesykepleie, lege, felles forvaltning/tildelingskontor) NAV, næringssenter kultur, kulturhus, idrett og friluftsliv, frivillighetssentral, haller IKT tjenestesamarbeidet i Fosen regionråd.

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende

Detaljer

Ny kommune; hvorfor og hvordan?

Ny kommune; hvorfor og hvordan? Ny kommune; hvorfor og hvordan? Noen omforente tanker fra rådmennene Noen grunner til at en større kommune er å foretrek ke Demokrati Demografi og utvikling Sårbarhet og økonomi Samfunnsperspektivet 1

Detaljer

Ny kommune; hvorfor og hvordan? Noen omforente tanker fra rådmennene

Ny kommune; hvorfor og hvordan? Noen omforente tanker fra rådmennene Ny kommune; hvorfor og hvordan? Noen omforente tanker fra rådmennene Noen grunner til at en større kommune er å foretrekke Demokrati Demografi og utvikling Sårbarhet og økonomi Samfunnsperspektivet Demokrati

Detaljer

MØTEREFERAT Forhandlingsutvalget for kommunesammenslåing Ørland og Bjugn Fredag 1. april 2016

MØTEREFERAT Forhandlingsutvalget for kommunesammenslåing Ørland og Bjugn Fredag 1. april 2016 1 Utkast til godkjenning i møte 6. april Deres ref. Vår ref. Dato 3520/2016/020/SNOGLO 01.04.2016 MØTEREFERAT Forhandlingsutvalget for kommunesammenslåing Ørland og Bjugn Fredag 1. april 2016 Tilstede:

Detaljer

Notat - sammenslåing av kommunene Bjugn og Ørland

Notat - sammenslåing av kommunene Bjugn og Ørland Fra: sekretariatet Til: forhandlingsutvalgene UTKAST pr 12.04.2016 Notat - sammenslåing av kommunene Bjugn og Ørland Kommentarer fra sekretariatet: Dette notatet bygger på tidligere intensjonsavtale, kommunestyreseminar

Detaljer

Velkommen til første møte for forhandlingsutvalgene for kommunesammenslåing. Tirsdag 15. mars 2016 Brekstad

Velkommen til første møte for forhandlingsutvalgene for kommunesammenslåing. Tirsdag 15. mars 2016 Brekstad Velkommen til første møte for forhandlingsutvalgene for kommunesammenslåing Tirsdag 15. mars 2016 Brekstad Forslag til dagsorden 1. Velkommen 2. Forhandlingsleders rolle 3. Ramme for forhandlingene 4.

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning 28. august 2014 ble det holdt et felles formannskapsmøte for Lardal

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning Kort om bakgrunn for dokumentet, utarbeidet utredning og forhandlinger,

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Oppdraget fra Forhandlingsutvalget

Oppdraget fra Forhandlingsutvalget Målene med reformen Styrke lokaldemokratiet Gode og likeverdige tjenester Økonomisk bærekraftige og robuste kommuner Helhetlig og samordnet utviklingsperspektiv 1 Oppdraget fra Forhandlingsutvalget 1.

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Kommunereformen v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Målsetting med kommunereformen Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER

INTENSJONSAVTALE. FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER INTENSJONSAVTALE FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER STYRINGSGRUPPAS FORSLAG TIL INTENSJONSAVTALE FOR ETABLERINGEN AV EN NY KOMMUNE ---

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kvalsund & Hammerfest kommuner. INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNE Avtaleutkast per 3.4.

Kvalsund & Hammerfest kommuner. INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNE Avtaleutkast per 3.4. 2016 Kvalsund & Hammerfest kommuner INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNE Avtaleutkast per 3.4.2016 Innledning Det er enighet i Kvalsund og Hammerfest kommuner

Detaljer

NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN

NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN Intensjonsavtale utkast 3 / 11.06.15 Kommunereformen Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er

Detaljer

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

ÅLESUND KOMMUNE. Hvorfor en kommunereform?

ÅLESUND KOMMUNE. Hvorfor en kommunereform? ÅLESUND KOMMUNE Hvorfor en kommunereform? Nasjonal slagkraft, regional attraktivitet og lokal identitet Visjonen til regionkommmunen Ålesund bygger på lokalt mangfold og skaperkraft. Kommunene som vil

Detaljer

Intensjonsavtale for Rjukan kommune

Intensjonsavtale for Rjukan kommune Intensjonsavtale for Rjukan kommune Foto: Trond Stegarud Innledning Hjartdal og Tinn kommuner har som ledd i kommunereformen som Stortinget har vedtatt, gjennomført en naboprat og forhandlinger om denne

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Kommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift

Kommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift Kommunene i Hedmark Vår dato Vår referanse 17.03.2015 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Kommunereformen i Hedmark. Status og videre

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016 KOMMUNEREFORMEN Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016 1 KOMMUNEREFORMEN MANGE SPØRSMÅL OG FÅ SVAR Debatten om kommunereformen har engasjert. Mye følelser og identitet Svart / hvit Regjeringen mener at samfunnsendringer

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Velkommen. til seminar.  1. mars 2016 Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

TJENESTEUTVIKLING OG MYNDIGHETSUTØVING

TJENESTEUTVIKLING OG MYNDIGHETSUTØVING TJENESTEUTVIKLING OG MYNDIGHETSUTØVING Hovedmomenter i diskusjonsutkast til forhandlingsmøte 12. april Tre hovedpunkter: Basistjenester mål, prinsipper og lokalisering Spesialiserte faglige tjenester mål,

Detaljer

Kommunereform på Nordmøre

Kommunereform på Nordmøre Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse

Detaljer

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast,

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast, 1. Planstrategi 1.1. Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er innført som verktøy i Plan og bygningslovens kapittel 10:. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år

Detaljer

Prosess for kommunalområdet Oppvekst og kunnskap

Prosess for kommunalområdet Oppvekst og kunnskap Prosess for kommunalområdet Oppvekst og kunnskap 9. februar 2016, kl. 9 11. Deltakere: Roar Gunnufsen, Bente Nordengen, Arne Antonsen, Martin Torhaug, Siv Breitve, Anne Merethe Sørensen, Trine Mæland Bergan,

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE

POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE Arbeidsprosess Møtet ledes av ordfører i kommune hvor møtet avholdes. Møtene starter med å verifisere tekst fra forrige møte og bli enige om hvilke

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Erfaringer i å bygge en kommune. Råd. 31. Oktober 2016 Oppstartsseminar Gardermoen. Gudrun Haabeth Grindaker Prosjektleder/ rådmann nye Sandefjord

Erfaringer i å bygge en kommune. Råd. 31. Oktober 2016 Oppstartsseminar Gardermoen. Gudrun Haabeth Grindaker Prosjektleder/ rådmann nye Sandefjord Erfaringer i å bygge en kommune Råd 31. Oktober 2016 Oppstartsseminar Gardermoen Gudrun Haabeth Grindaker Prosjektleder/ rådmann nye Sandefjord Prosjektlederrollen Råd til kommuner som skal starte opp

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

ARBEIDSGRUPPE 1 PRINSIPPER - MÅL - VISJON. Møte forhandlingsutvalg, kommunereform

ARBEIDSGRUPPE 1 PRINSIPPER - MÅL - VISJON. Møte forhandlingsutvalg, kommunereform ARBEIDSGRUPPE 1 PRINSIPPER - MÅL - VISJON Møte forhandlingsutvalg, kommunereform 01.12.2016 ARBEIDSGRUPPE 1: Guri Bråthen leder Tove Beate Skjolddal Karlsen Bjørn Iddberg Svein Håvard Korshavn Leif Waarum

Detaljer

Intensjonsavtale. Struktur og hovedtemaer

Intensjonsavtale. Struktur og hovedtemaer Intensjonsavtale Struktur og hovedtemaer Avtalen og rapporten Avtale Rapport Fakta Muligheter Utfordringer Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Utredningsutvalget for Fredrikstad, Hvaler og Råde Prosess

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Egil Johansen, fylkesrådmann Vestfold fylkeskommune Regionsammenslåing "Stortinget har vedtatt at det skal være større og færre regioner.

Detaljer

Intensjonsavtale. mellom Rauma og Vestnes kommuner. Om å skape en ny felles kommune

Intensjonsavtale. mellom Rauma og Vestnes kommuner. Om å skape en ny felles kommune Intensjonsavtale mellom Rauma og Vestnes kommuner Om å skape en ny felles kommune Versjon Anledning Redaktør 07.03 Avsluttende forhandlingsmøte Aak Rauma TR/OV/BRR 2 Del I Overordna perspektiver Visjon

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

Areal- og transportsamarbeid

Areal- og transportsamarbeid Areal- og transportsamarbeid Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand Møte 07.10.2014 Formannskapet i Tvedestrand Bakgrunn Ideen om forpliktende samarbeid om felles areal- og transportplan har sitt utspring

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

INTENSJONSAVTALE MELLOM KOMMUNENE FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER

INTENSJONSAVTALE MELLOM KOMMUNENE FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER INTENSJONSAVTALE MELLOM KOMMUNENE FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER Intensjonsavtalen er utarbeidet i 4 dialogmøter mellom kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger våren 2016. Rennesøy kommune har deltatt fra

Detaljer

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351

Detaljer

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Barnevernlederforum 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.» H, Frp, V, KrF Begrunnelse:

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Framtidens kommunealternativ for Audnedal? Hvilket alternativ sikrer innbyggerne i Audnedal kommune best mulig tjenester i framtida? De neste 50 år?

Framtidens kommunealternativ for Audnedal? Hvilket alternativ sikrer innbyggerne i Audnedal kommune best mulig tjenester i framtida? De neste 50 år? KOMMUNEREFORMEN Framtidens kommunealternativ for Audnedal? Hvilket alternativ sikrer innbyggerne i Audnedal kommune best mulig tjenester i framtida? De neste 50 år? Framtidens utfordringer for Audnedal?

Detaljer

Referat fra møte i styringsgruppen for kommunereformen

Referat fra møte i styringsgruppen for kommunereformen Referat fra møte i styringsgruppen for kommunereformen Mandag den 23. februar på Thon hotell Harstad kl 0930-1400 ble det avholdt møte i styringsgruppen for kommunereformprosjektet mellom Ibestad, Kvæfjord,

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

Røyrvik - Lierne Kommunereform internt arbeidsdokument

Røyrvik - Lierne Kommunereform internt arbeidsdokument Røyrvik - Lierne Kommunereform internt arbeidsdokument UTKAST TIL INTENSJONSAVTALE RØYRVIK/LIERNE RÅDMENNENES ARBEIDSDOKUMENT 17.09.15 OLA PEDER TYLDUN KARL AUDUN FAGERLI PATRIK LUNDGREN RÅDMANN RØYRVIK

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

informasjon om kommunereformen informasjon

informasjon om kommunereformen informasjon informasjon om kommunereformen informasjon hvorfor? hva skjer framover? Alle landets kommuner er bedt om å utrede framtiden. Arbeidet er satt i gang gjennom kommunereformen i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

Intensjonsavtale om kommunesammenslåing av Åsnes og Våler kommuner

Intensjonsavtale om kommunesammenslåing av Åsnes og Våler kommuner Intensjonsavtale om kommunesammenslåing av Åsnes og Våler kommuner Innledning Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Regjeringen uttrykker at målet er større, mer robuste kommuner

Detaljer

Avtale om sammenslåing av kommunene Bjugn og Ørland

Avtale om sammenslåing av kommunene Bjugn og Ørland Avtale om sammenslåing av kommunene Bjugn og Ørland 21.04.2016 Sammenslåing av kommunene Ørland og Bjugn Side 1 Forord Bjugn kommune og Ørland kommune har som intensjon om å slå seg sammen. En ny kommune

Detaljer

Presentasjon - Gruppearbeid

Presentasjon - Gruppearbeid Presentasjon - Gruppearbeid Kommunereformen i Skaun folkemøter mars 2015 Presentasjon gruppearbeid mars 2015 1 Gruppeoppgaver Skaun kommune inviterte til 3 folkemøter hvor tema var kommunereformen. 02.03.15

Detaljer

- er mulighetene mange?

- er mulighetene mange? - er mulighetene mange? Kommunens fire roller, samfunnsmessige hensyn og kriterier TJENESTEYTING Samfunnshensyn Kriterier Kvalitet i tjenestene Tilstrekkelig kapasiet Effektiv bruk av samfunnets ressurser

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerinvolvering og kommunikasjon. Presentasjon på seminar om oppgavemeldingen, , Bø.

Kommunereformen. Innbyggerinvolvering og kommunikasjon. Presentasjon på seminar om oppgavemeldingen, , Bø. Kommunereformen Innbyggerinvolvering og kommunikasjon Presentasjon på seminar om oppgavemeldingen, 15.04.2015, Bø Ole Sverre Lund Hva skal jeg snakke om? Prosessen i Sandefjord, Andebu og Stokke Suksessfaktorer

Detaljer

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015 Kommunereform Gran og Lunner Felles kommunestyremøte 18. juni 2015 Slik startet det Kommunestyrene vedtok i juni 2014 at Gran og Lunner skal utrede om de sammen skal etablere en ny kommune på Hadeland

Detaljer

MOSS OG RYGGE. Veien mot en ny kommune

MOSS OG RYGGE. Veien mot en ny kommune MOSS OG RYGGE Veien mot en ny kommune Stortingets målsettinger med reformen: Styrke lokaldemokratiet Gode og likeverdige tjenester Økonomisk bærekraftige og robuste kommuner Helhetlig og samordnet utviklingsperspektiv

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene

Detaljer

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Rådmennenes rolle i prosessen Ole Sverre Lund Telemarkforsking Forsker, Telemarkforsking Rådmann, Andebu kommune (12 år)

Detaljer

Kommunereform - Status

Kommunereform - Status Fellessamling alle folkevalgte 22. oktober 2015 Kommunereform - Status Økonomidirektør Kristine C. Hernes Regjeringens mål med reformen 4 mål for reformen Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Kommunereform 6K eller 4K eller Marker?

Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Hvorfor vil Stortinget og regjeringen ha større kommuner? Kommunene har i de siste femti årene fått flere oppgaver og et mye større ansvar. I hovedtrekk er kommunestrukturen

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

GRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE

GRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE GRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE Utkast, versjon 0.1 Grunnlagsdokumentet er utarbeidet av de seks kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Spydeberg og Trøgstad. Dokumentet danner grunnlag for en ny storkommunene

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Informasjonsnotat / orientering

Informasjonsnotat / orientering SAMNANGER KOMMUNE Rådmannskontoret Informasjonsnotat / orientering Til: Marit Aksnes Aase Frå: Tone Ramsli KOMMUNEREFORM - ARBEID I SONDERINGSFASEN Saknr/Journalnr Arkivkode Dato: 13/783/15/1245/ASK/TR

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa

Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa 1. Bakgrunn Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa planlegger sammenslutning til

Detaljer

Etablering av en ny kommune med utgangspunkt i Gran og Lunner kommuner. Styringsgruppas forslag til. intensjonsavtale

Etablering av en ny kommune med utgangspunkt i Gran og Lunner kommuner. Styringsgruppas forslag til. intensjonsavtale Etablering av en ny kommune med utgangspunkt i Gran og Lunner kommuner Styringsgruppas forslag til intensjonsavtale for etableringen av en ny kommune Vedtatt 18.6.2015 av kommunestyret i Lunner sak 75/15

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer