Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Transkript

1 Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen

2 Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre kommuner Skjønn og subjektive vurderinger Sitter IKKE på noen fasit.

3 Tre hovedfokus Demokrati Hva skjer med kommunal tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelsen? Hva skjer med samfunnsutviklingen?

4 Demokrati Felles bo- og arbeidsmarked Stort flertall for sammenslåing i tre ulike innbyggerundersøkelser gjennomført det siste året Bør sluttføre en avtale

5 Demografi Sårbarhet Økonomi Hva skjer med det kommunale tjenestetilbudet? Interkommunalt samarbeid

6 Positiv befolkningsutvikling Evne og vilje til omstilling og utvikling i kommuneorganisasjonen Stort sett et godt tjenestetilbud God næringsutvikling Mye er veldig bra

7 Innbyggere år i forhold til eldre innbyggere 2015: 3,1 2040: 2,2 Større kommuner får gjennomgående et høyere tall En kjempeutfordring MÅ finne nye løsninger Kompetanse og ressurser på utvikling, omstilling og teknologi Konkurransedyktig på å rekruttere arbeidskraft

8 Sårbarhet En rekke viktige funksjoner bekles i dag av ett årsverk eller mindre - ekstremt sårbart Mangler egne ressurser/kompetanse på viktige områder Sårbarheten vil sannsynligvis øke framover om vi fortsetter som egen kommune

9 Men er ikke interkommunalt samarbeid (IKS) en god løsning? Dessverre Mye samarbeid også framover Men ikke bare gode erfaringer? IKS under press overalt Ny kommunestruktur kan endre styrkeforholdet i IKS

10 Økonomien er også en utfordring Kommunen har høy gjeldsbelastning Kuttene kommunenorganisasjonen vil få store konsekvenser for tilbudet

11 Og de nye utfordringene er betydelige Kan vi over tid opprettholde gode tjenester med så lave ressurser? Endringer i inntektssystemet kan forsterke utfordringen Vi lever på en knivsegg med ingen reserver og unaturlig lavt rentenivå

12 Samfunnsutviklingsperspektivet Endret kommunestruktur bl.a på Fosen Vindmøller forrykker en "balanse" internt på Fosen Samferdselsutfordringer

13 Endret kommunestruktur på Fosen En "stor" kommune nær Trondheim Stort potensiale ved bedre samferdselsløsninger Vil flere slå seg sammen?

14 Vindmøller Store inntekter til Åfjord og Roan. Gir rom for en betydelig opprusting Mer fokus på samferdsel på nordlige deler av Fosen

15 Samfunnsutviklingen gir ikke bare positive resultater, jf distriktsindeksen Ørland Bjugn Rissa Hitra Frøya 62, , ,

16 Kriterier i indeksen Geografi - reisetid til Oslo, befolkningstetthet Demografi - befolkningsvekst, kvinneandel, eldreandel Arbeidsmarked - sysselsettingsvekst, andel yrkesaktive Levekår - inntektsnivå

17 Hva gir oss mest styrke til å jobbe med dette? Alene eller en større kommune? Kampen om samferdselsmidlene Har på plass et godt planverktøy, men har vi ressurser til iverksetting? Er vi mest attraktive for tilflyttere og næringsliv alene eller sammen? Hva gir oss mest tyngde i næringsarbeidet?

18 Verste 25,4 km: -5,065mill 16,5 km: -2,158mill Beste 13,3 km: kr

19

20 Nytt finansieringssystem Utslag ny kostnadsnøkkel: 1 534mill 25,4 km: -5,065mill mill= -3,531mill 16,5 km: -2,158mill mill= -710 tusen 13,3 km: kr mill= mill

21 De fire målene for kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.

22 10 kriteriene foreslått av ekspertutvalget 1 Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse.

23 2 Relevant kompetanse Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler.

24 3 Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn.

25 4 Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rette for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler

26 5 Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser

27 6 Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner

28 7 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet

29 8 Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene

30 9 Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte

31 10 Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder

32 Hva gir oss mest styrke til å jobbe med dette? Alene eller en større kommune? Kampen om samferdselsmidlene Har på plass et godt planverktøy, men har vi ressurser til iverksetting? Er vi mest attraktive for tilflyttere og næringsliv alene eller sammen? Hva gir oss mest tyngde i næringsarbeidet?