Ny kommunestruktur i Mosseregionen

Transkript

1 Gullsporen fra Rygge gir Mosseregionen historisk dimensjon og inspirasjon til videre utvikling Ny kommunestruktur i Mosseregionen Status i prosessen Fylkesmannens kommunekonferanse 20. november 2015

2 Utredningsutvalget Tre politikere fra hver av kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler Konstituert 26. februar, avsluttet arbeidet 12. oktober Målsettingen for arbeidet: Kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler skal gjennom det oppnevnte Utredningsutvalget utrede og anbefale kommunestruktur for Mosseregionen. Utredningen skal skje gjennom en åpen og likeverdig dialog mellom kommunene, og med vekt på bred informasjon utad og medvirkning fra innbyggerne. Utvalget anbefaler at foreliggende rapport behandles av by- og kommunestyrene før man går inn i en forhandlingsfase på nyåret.

3 Utredningsutvalget Utvalget har i rapporten belyst konsekvensene av å videreføre dagens kommunestruktur i Mosseregionen (nullalternativet) å slå sammen de fire kommunene (hovedalternativet) tre tilleggsalternativ hvor Moss og Rygge deltar i alle. Utvalget har utredet følgende fire temaer i egne temanoter: Mosseregionen utviklingen fram til i dag Tjenesteyting og økonomisk soliditet i Mosseregionen Samfunnsutvikling i Mosseregionen Lokaldemokrati i Mosseregionen Utvalget har gjennomført en innbyggerundersøkelse for Mosseregionen med en rekke spørsmål knyttet til ny kommunestruktur i Mosseregionen

4 Alternativene som er utredet Alle alternativene som utredes gir «større og robuste kommuner» Utredningsalternativene - areal og innbyggertall Kommune Areal Innbyggere Innb. pr. km km 2 Hovedalternativ: Moss+Rygge+Råde+Våler / Tilleggsalternativer: 1. Moss+Rygge+Råde Moss+Rygge+Våler Moss+Rygge Tilleggsalternativ 3 Moss+Rygge vil fortsatt være kommunen i Østfold med klart høyest befolkningstetthet, 343 innbyggere per km 2

5 Mosseregionen Utviklingen fram til i dag Fra midten av 1950-tallet starter utviklingen av byregionen Moss gjennom sterk innbyggervekst i omegnskommunene I første fase fra , har Rygge en ekstremvekst på 79 %. Årlig 4,0% I neste fase fra har Våler en befolkningsvekst på 60 %. Årlig 3,2% Råde unngår ekstremvekst, vokser med 60 % i 30 år fra Årlig 1,6% I de to siste 15 års-periodene fram til i dag er veksten mer avdempet og jevn mellom kommunene, og Moss har en vekst på nivå med regionen samlet Mosseregionen vokser med 95% fra mot landsvekst på 51,6%

6 Mosseregion Stabil kommunestruktur siden 1837 Kommunene i Mosseregionen har i liten grad vært gjenstand for grenseendringer eller vurdering av slike siden innføringen av formannskapslovene i 1837 For Våler og Råde har det aldri vært gjennomført endringer i grensene En del av Rygge Herred ble overført til Moss bykommune i Denne delen hadde vel innbyggere ved folketellingen i 1930 Jeløya kommune ble innlemmet i Moss i 1943/46. Vel innbyggere De to Buvik-utvalgene på 1980-tallet hadde ikke mandat til å vurdere Mosseregionen, men vurderte bl.a. Fredrikstad- og Sarpsborg-områdene

7 Tjenesteyting 21 indikatorer for kapasitet, kvalitet og produktivitet vurdert Kapasitet: De fire kommunene kommer jevnt ut Kvalitet: Scorer etter størrelse, Moss best og Våler dårligst Produktivitet: Moss scorer klart best, Rygge dårligst Totalt: Moss klart best ut, vil bli en god basis for ny kommune Mosseregionen samlet kommer bra ut i forhold til referansene Nullalternativet best for Moss. Hovedalternativet for de tre andre Tilleggsalternativene marginalt bedre ut enn hovedalternativet

8 Økonomisk soliditet Økonomisk soliditet er analysert med 19 indikatorer Våler har klar best økonomisk soliditet. Best på 15 av 19 indikatorer Råde nest beste økonomisk soliditet. Moss og Rygge svakest i M-regionen. Mosseregionen samlet (hvor Moss og Rygge er 80%) kommer godt ut i forhold til referansene, og vil som kommune fremstå som økonomisk solid Nullalternativ best for Våler og Råde. Hovedalternativ for Moss og Rygge Gebyrer: Moss lavest, deretter Rygge, Råde og Våler som er klart høyest. Eiendomsskatt: Råde lavest, deretter Moss og Rygge og Våler.

9 Samfunnsutvikling i Mosseregionen Utvalget har sett på: Plansamarbeid i Mosseregionen Boligbygging Befolkningsutvikling Utvikling i arbeidsplasser Vurdering av samfunnsutviklingen i Mosseregionen

10 Samfunnsutvikling Plansamarbeid Mosseregionen framstår som en naturlig bo- og arbeidsmarkedsregion. Tydeligst er dette for Moss, Rygge og Våler Råde er orientert mot Mosseregionen, men har også betydelig pendling og flytting mot Fredrikstad og Sarpsborg Mosseregionen har i de senere årene etablert et omfattende regionalt plansamarbeid Sentralt står kommuneplan , hvor samfunnsdel og plangrunnlag er felles og vedtatt av de fire kommunestyrene i 2011

11 Samfunnsutvikling Boligbygging I plangrunnlaget er det fastsatt et felles boligbyggeprogram med årlige utbyggingstall for den enkelte kommune. En samlet bygging av boligenheter fra skal gi en befolkningsvekst på innbyggere i Mosseregionen i perioden Etter 5 år er det store avvik mellom plan/prognose og faktisk boligbygging Det er fullført boliger fem siste år eller ca. 50% av planen. Veksten i boligbygging i Mosseregionen ligger 25% under landsveksten og på linje med veksten i Østfold. Mosseregionen klarer per i dag dermed ikke å realisere fordelene av sin strategisk beliggenhet om del av Osloregionen

12 Samfunnsutvikling Arbeidsplasser Tallene for antall sysselsatte med arbeidsted i Mosseregionen viser en negativ tendens for fem siste år fra Mens det nasjonalt har vært en vekst i antall sysselsatte på 5,3% er det null vekst i Mosseregionen Moss kommunene har nedgang på 3,0% eller 431 personer med arbeidsted i kommunen. Frafall av industriarbeidsplasser forklarer dette Dette oppveies av arbeidsplassvekst i Rygge og Råde som gjør at regionen samlet kommer ut med nullvekst De to referansekommunene i syd har en vekst på ca. 3% i antall sysselsatte med arbeidsted i kommunene

13 Samfunnsutvikling Totalvurdering Utvikling i boligbygging og arbeidsplasser siste 5 år, begge under landsvekst, viser at Mosseregionen samlet per i dag har en stor utfordring i å utnytte sin strategiske beliggenhet som del av Osloregionen For utbyggingsområder, både bolig- og næringsområder, fremstår summen av kommuneplanene som fragmentert og preget av at «alle skal få litt til en hver tid» Drøftingen konkluderer med at disse områdene, og en rekke andre områder innen samfunnsplanleggingen som bl.a. transport, vil kunne ivaretas på en styringsmessig bedre måte i en Mosseregion-kommune Tilleggsalternativene kommer dårligere ut enn hovedalternativet. «Fristilte» nabokommune(r) vil kunne svekke en helhetlig samfunnsplanlegging

14 Lokaldemokrati i Mosseregionen Utvalget har sett på: Folkevalgte i Mosseregionen Høy politisk deltagelse Lokal identitet Lokal politisk styring Bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring Myndighetsutøvelse

15 Lokaldemokrati Lokal identitet Innbyggerundersøkelsen spurte om tilknytning til kommune og til regionen Identitet i Mosseregionen Kommune Stor tilknytning i %-andel til "Gap" kommune Kommunen Regionen og region Moss Rygge Råde Våler Mosseregionen Moss-innbyggerne har sterkest tilknytning til egen kommune Liten forskjell på tilknytning til kommune og region, med unntak av Råde

16 Lokaldemokrati Lokal politisk styring Kommunereformen fokuserer på styringsutfordringer ved interkommunalt samarbeid og regional planlegging Mosseregionen har et omfattende interkommunalt samarbeid innen bl.a. VAR, brann, legevakt, LMS, ACT-team, krisesenter og barnevernsvakt Bred oppslutning og lojalitet blant de fire (alle deltar i samarbeidene) Med en Mosseregion-kommune kan så godt som alle interkommunale selskaper kunne avvikles Om regional samfunnsplanlegging: Om ett kommunestyre (hovedalternativet) kan avveie og avklare interne motsetninger før man møter omverden, vil dette øke regionens styringsevne og gjennomslagskraft

17 Totalvurdering I totalvurderingen er det tatt med åtte deltema innen de tre hovedtemaene Tjenesteyting og økonomisk soliditet, Samfunnsutvikling og Lokaldemokrati Hovedalternativet (Mosseregion-kommune) er vurdert mot nullalternativet: Rygge kommer best ut i hovedalternativet for alle åtte områder Våler tilsvarende ut for syv av områdene og Moss på seks Råde har et flertall resultat i favør av nullalternativet, fem av åtte De tre tilleggsalternativene kommer svakere ut enn hovedalternativet på deltemaene samordnet samfunnsutvikling og interkommunalt samarbeid Ut over dette fremstår tilleggsalternativene som robuste innen tjenesteyting og økonomisk soliditet samt lokaldemokrati, tilnærmet på linje med hovedalternativet

18 Totalvurdering

19 Innbyggerundersøkelse 3000 spurt: Mener du det er riktig å slå sammen kommuner i Mosseregionen?

20 Prosessen videre Utredningsutvalget anbefaler at rapporten behandles av kommunestyrene før man går inn i en forhandlingsfase Utvalget forutsetter at de kommunestyrene, som på grunnlag av rapporten ønsker å gå videre i prosessen med framforhandling av en intensjonsavtale for sammenslåing, oppnevner forhandlingsutvalg i inneværende år Forhandlingsutvalget vil starte sitt arbeide på nyåret 2016 med sikte på behandling av en avtale i kommunestyrene tidlig våren 2016 Regjeringen har åpnet for at sammenslåinger som vedtas av Stortinget våren 2017 kan tre i kraft fra 1. januar 2019 dersom det er ønskelig lokalt