Velkommen til lederforum Innovasjon og tradisjon. Vi skaper resultater gjennom samarbeid

Transkript

1 Velkommen til lederforum Innovasjon og tradisjon Vi skaper resultater gjennom samarbeid

2 Agenda Kommunale saker v/ Camilla og Dag Folkehelse v/linn. «Innovasjon Fjotland» v/per Sverre Torvløbakkan og tradisjonsmat V/Marit Haddeland Lunsj tradisjonsmat fra Fjotland Besøk på Fjotland bygdemuseum og bygdetun

3 Sørlandet

4 Kommunereform i Norge Hva sier regjeringen, Hva skal vi gjøre i Kvinesdal Alle ønsker utvikling, ingen ønsker forandring

5 Overordnede mål med reformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati «Regjeringen ønsker sterke og robuste kommuner, som kan få flere oppgaver og mer ansvar» - Statsråd Jan Tore Sanner

6 Mandatet til ekspertutvalget Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentrale prinsipper Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning i kommunene Generalistkommuneprinsippet Kommunene skal selv kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver Oppdraget del 1 På fritt grunnlag foreslå kriterier for en ny kommuneinndeling, gitt dagens oppgavefordeling 9

7 Kommunens oppgaver fire roller: Tjenesteyter Myndighets utøver Samfunnsutvikler Demokratisk arena

8 Tjenesteyter Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse PPT/barnevern: Min Legevakt/Kommunal akutt døgnenhet: Min Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Konklusjon: Minimum innbyggere

9 Myndighetsutøver Kapasitet og kompetanse Tilstrekkelig distanse Konklusjon: Anbefalinger om kommunestørrelse mht tjenesteutvikling også dekkende for myndighetsutøverrollen

10 Samfunnsutvikler Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Hensiktsmessig med kommunesammenslåing i Flerkommunale byområder Mindre tettsteder som splittes av kommunegrenser Må balanseres mot tjenesteutvikling og lokaldemokrati Kapasitet og kompetanse (arealplanlegging og robust samfunnsavdeling) Minimum innbyggere Konklusjon: kommunesammenslåinger, også over innbyggere i flerkommunale byområder

11 Demokratisk arena Høy politisk deltakelse Omfattende kommunereform kan føre til mindre forståelse/deltakelse, og opplevelse av forskyving av makt fra politikk til administrasjon Lokal politisk styring Kommunestyrer med større innflytelse over forhold av viktighet for innbyggerne Lokal identitet Krevende der bygd/by i stor grad samsvarer med kommune Bred oppgaveportefølje Mindre lokal fragmentering og mindre statsaktivisme Konklusjon: Økt kommunestørrelse vil kunne styrke lokaldemokrati, men måten lokaldemokratiet fungerer på vil måtte endres

12 Samlede anbefalinger fra Ekspertutvalget Minst for å sikre en god oppgaveløsning I større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Nye ordninger for politisk deltakelse redusert statlig detaljstyring

13 Ekspertutvalget Kriteriene for en god kommunestruktur Kommunene Staten 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Valgfrihet 5. Stordriftsfordeler 6. Økonomisk soliditet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring 16

14 Kommuneproposisjon Regjeringen presenterer i kommuneproposisjonen en helhetlig plan for en kommunereform i denne stortingsperioden. Reformen skal gi større kommuner som kan får flere oppgaver og mer selvstyre. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati er målene for reformen.

15 Prosess og tidsplan Lokale prosesser Departementet utarbeide faktaoppsett Høring av innbyggerne Kommune- og fylkesgrenser Fylkeskommunen skal bestå (inntil videre) Tidsplan

16 Foreløpig tidsplan kommunereformen Vår 2014: Stortingsbehandling av mål for reformen og opplegget for videre arbeid. Høst 2014, 2015 og vår 2016: Regionale prosesser med KS, fylkesmenn og kommuner. Oppsummeres av fylkesmennene høsten Vår 2015: Regjeringen legger frem forslag til nye oppgaver for kommunene. Stortingsbehandling av denne meldingen. Høst 2015 og vår 2016: Kommunale vedtak om sammenslåing. Vår 2016: Vedtak i kongelige resolusjoner om sammenslåing av kommuner for de kommuner som er tidlig ute med lokale vedtak. Vår 2017: Regjeringen fremmer proposisjoner om ny kommunestruktur og om nye oppgaver til kommunene. Stortingsbehandling av disse proposisjonene. Nye kommuner i drift fra

17 Dekning av engangskostnader Standardisert modell uten søknad Differensiert på antall kommuner og antall innbyggere: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. 20

18 Reformstøtte Tidligere: støtte til infrastrukturtiltak Nå: reformstøtte, benyttes fritt Standardisert modell, ingen søknad Kommuner med mer enn innbyggere Utbetales på tidspunktet for sammenslåingen Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill. 21

19 Sentrale spørsmål Hvilke nye oppgaver får kommunene? Hva er en større, mer robust kommune? Hva skjer om en ikke slår seg sammen? Kriteriene og anbefalingene vil gi betydelig færre kommuner Hva med politisk deltakelse? Valgalternativer Deltakelse i og mellom valg, herunder tilrettelegging for deltakelse Tillit til lokalpolitikerne Hva med lokal identitet?

20 Hva gjør Kvinesdal? Søknad Lyngdal/Farsund Søknad Flekkefjord, Sokndal og Lund Utredningsarbeidet vil konsentrere seg om tre hovedfokusområder: 1) Erfaringer fra samarbeid i Listerregionen 2) Kommunenes komplementære funksjoner 3) Lokal identitet i kommunene Fylkesmannens ansvar for lokale prosesser

21 Terrasaken Citigroup i USA. Court of Appeal søksmål avvist. Rettens begrunnelse for avgjørelsen er utelukkende at Terra fjernet opplysninger om risiko fra Citis salgsprospekt da selskapet presenterte produktene for kommunene. ACE Terras forsikringsselskap. MEDHOLD! Retten konkluderer med at Terra ikke har tilfredsstilt de krav til god faglig innsats som med rimelighet kan stilles til tjenesten

22 Terrasaken Gjenstår: Saken mot DnB NOR Oppgjør i boet

23 Konsekvensjustert budsjett Kommunepropisjon Budsjett ØP

24 Kommuneproposisjon Vekst i samlede inntekter 4,5 5,0 mrd Demografi Økte pensjonskostnader Rom for effektivisering styrke tjenestetilbudet utover inntektsveksten

25 Kommuneproposisjon Samhandlingsreform: Kommunal medfinansiering. Utskrivningsklare pasienter. Distriktsindeksen minus 1,4 mill Styrking skolehelsetjeneste og rus/psykiatri Barnehage omlegging av kontantstøtte Styrke dagaktivitetstilbudet til demente (tilskudd) Øremerkede midler til barnevern. Øke den kommunale andelen for oppholdsutgifter i barnevernsinstitusjon. Investeringstilskudd sykehjemsplasser/heldøgns helseog omsorgstjenester

26 Kommuneproposisjon En helhetlig plan for en kommunereform i denne stortingsperioden. Reformen skal gi større kommuner som kan får flere oppgaver og mer selvstyre. Økonomiske virkemidler Regionale prosesser Vedtak vår 2015/høst 2016 Nye kommuner i drift

27 Konsekvensjustert budsjett: Skatt og rammetilskudd fra 318 mill til 314 mill Økte inntekter: eiendomsskatt Hestespranget, Raustad. Salg av kraft. Ny barnehage på Øye Boligbaserte ressurskrevende tjenester Lister barnevern: + 0,5 mill Flyktninger ressurser i mottaksapparatet Skole- og helsesøstertjeneste 40 % stilling Svømmehall alternativ 1 (full pakke) Pensjon: + 0,5 mill

28 Nøkkeltall

29 Bunnlinja: År Merforbruk 6,163 mill. 2,888 mill. 4,082 mill. 2,369 mill. Ytterligere 8,1 mill for å nå 3 %. Det er fire alternative løsninger på å få bunnlinjen i balanse: 1. Redusere avsetning til AE-fond 2. Redusere overførsel fra drift til investering 3. Bruk av akkumulert mindreforbruk, altså bruk av disposisjonsfond. 4. Innføre innsparingstiltak/redusere driften.

30

31