Hva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det:"

Transkript

1

2 Glåmdal regionråd ga ved behandling av sak 31/13 «Prosjekt kommunestruktur Samarbeidsprosjekt» i møte 17. oktober 2013 rådmannsutvalget i oppdrag å utarbeide en sak angående framtidig kommunestruktur for Glåmdalskommunene for behandling i kommunene. Formålet med saksframlegget er at det skal være et dokument for diskusjoner om kommunestrukturendringer i Glåmdalsregionen og et beslutningsgrunnlag for utredning av alternativer for endringer i kommuneinndelingen. Formannskapene diskuterte framtidig kommunestruktur i fellesmøte på Skaslien 24. april etter innledninger ved Fylkesmann Sigbjørn Johnsen, medlem av regjeringens ekspertutvalg Terje P. Hagen og Geir Vinsand fra NIVI. I møtet kom det tydelige signaler om å utrede konsekvensene av en videreføring av dagens kommunestruktur (0-alternativ) i tillegg til de 3 utredningsalternativene som ligger i saken. Hvorfor diskutere kommunestrukturendringer? En viktig grunn for å vurdere endringer i kommuneinndelingen er den rivende utviklingen som har skjedd i rammebetingelsene for kommunesektoren de siste 50 årene. Kommunenes oppgaver økt i antall og omfang i takt med utbyggingen av velferdssamfunnet. Kommunikasjonene har bedret seg og avstandene i landet har krympet. Dette har ført til at mange har fått bedre tilgjengelighet til kommunesenteret i nabokommunen eller den videregående skolen i nabofylket. Stadig flere av landets befolkning bor i byer og tettsteder. De områdene som er felles bolig-, tjeneste- og arbeidsmarkedsområder har vokst i antall innbyggere og i utstrekning. Andre utviklingstrekk som stiller kommunene overfor nye utfordringer er økende konkurranse om arbeidskraften og krav om mer effektiv ressursbruk. Etterspørselen etter tjenester øker. Det samme gjør innbyggernes og brukernes krav til kvalitet på tjenestene. Kommunesektoren møter stadig større utfordringer knyttet til behovet for å samordne den kommunale virksomheten over dagens kommunegrenser til beste for innbyggerne. Som grunnlag for en diskusjon om endring i kommuneinndeling er det naturlig å stille seg spørsmål om hva vi ønsker å oppnå og hvordan ønsker vi at endringene skal påvirke kommunene som: Tjenesteleverandør Næringsutvikler Samfunnsutvikler Myndighetsutøver Arbeidsgiver Lokaldemokratisk arena

3 Regjeringens kommunereform I Sundvolden-erklæringen har Solberg-regjeringen slått fast at det skal gjennomføres en kommunereform. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Kommunereformen skal sikre et sterkt lokaldemokrati og legge til rette for at kommuner slår seg sammen til større, robuste enheter som samsvarer bedre med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionene som har utviklet seg over tid. Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv. Større og mer robuste kommuner vil gjøre at dagens oppgaver kan løses med mindre behov for interkommunale løsninger og statlig detaljstyring. Større kommuner vil også kunne tildeles flere oppgaver, noe som vil gi økt makt og myndighet til kommunene. Økt frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til lokale behov skal gi mer effektiv ressursbruk. Større kommuner vil styrke forutsetningene for en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, herunder arealplanlegging, transport, næring, miljø og klima ved at større områder og befolkningsgrunnlag sees i sammenheng. Hva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det: Kommuner som har tilstrekkelige ressurser, både økonomisk og faglig til å levere gode tjenester tilpasset morgendagens utfordringer. Kommuner som kan bidra til å utvikle sine lokalsamfunn og hvor folk ønsker å bosette seg og som har et godt og meningsfylt lokaldemokrati. Regjeringen satte i begynnelsen av januar ned et ekspertutvalg for kommunereformen med mandat å foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Utvalget la fram sin delutredning 31. mars med følgende 10 kriterier: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Disse kriteriene skal i sum ivareta kommunenes fire funksjoner: Tjenesteleverandør Samfunnsutvikler Myndighetsutøver Demokratisk arena

4 Med bakgrunn i kriteriene ga utvalget følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Utvalget begrunner behovet for en strukturreform med: 1. Kommunene er små, oppgavene store. Av dagens 428 kommuner har 228 færre enn innbyggere. Dagens struktur tar ikke opp seg utviklingen i omfanget av lovpålagte oppgaver. 2. Bysentre med «vekstsmerter». Dagens kommunegrenser tar ikke opp i seg «naturlige» bo- og arbeidsregioner og skaper utfordringer med samordning av arealbruk på tvers av kommunegrenser. 3. Lokal fragmentering interkommunale samarbeidsløsninger øker i omfang, også på kommunenes kjerneoppgaver. Flytter politisk styring og kontroll ut av kommunestyrene. 4. Aktiv stat Omfanget av statlig detaljstyring i form av tilsyn, internkontroll og rapportering. Over-kommunal involvering i arealdisponeringssaker Effekten av reformen vil være et sterkere lokaldemokrati med: Bedre oppgaveivaretakelse overfor innbyggerne Bedre styring med tjenesteproduksjonen Økt kontroll over funksjonelt planleggingsområde Mindre statlig styring Folkevalgte som griper handlingsrommet Regjeringen presenterte i tilknytning til kommuneproposisjonen rammene for kommunereformen, herunder målene for reformen, økonomiske virkemidler og en fremdriftsplan for gjennomføring av reformen med viktige milepæler. Regjeringens mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i

5 alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Prosess: Høsten 2014 inviteres alle landets kommuner til å delta i regionale prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen vil få en sentral rolle i disse prosessene. KS er tenkt å være en sentral aktør i prosessene. De lokale og regionale prosessene skal ta utgangspunkt i målene for reformen. Sammen med ekspertutvalgets kriterier for en god kommunestruktur og utvalgets anbefalinger skal dette bidra til gode diskusjoner, vurderinger og vedtak lokalt. Det er antatt at kommunene vil ha behov for om lag et år på å drøfte utfordrings- og mulighetsbildet før det fattes vedtak om sammenslåing. De regionale prosessene skal være avsluttet ved utgangen av Milepæler og framdrift:

6 Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden som strekker seg fram til utgangen av Løp 1: Kongelig resolusjon For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil det bli lagt til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Disse sammenslåingene kan tre i kraft 1. januar For å kunne gjennomføre et slikt løp, må vedtakene være likelydende i de aktuelle kommunene. Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 Våren 2017 legges det fram en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur og omfatter kommuner som ikke var med i løp 1 våren Regjeringen legger til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Innen utgangen av 2017 skal nasjonale vedtak om ny kommunestruktur være fattet. Økonomiske virkemidler Engangskostnader Kommuner som slår seg sammen vil få dekket engangskostnader etter følgende modell: Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Reformstøtte Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner som etter sammenslåingen har mer enn innbyggere, gis uten forutgående søknad og utbetales på sammenslåingstidspunktet. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere

7 Inndelingstilskuddet Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Vurdering: Målsettinger for utredning av endret kommunestruktur i Glåmdalsregionen En ny kommuneinndeling skal ha som hovedformål å styrke hele Glåmdalsregionen En ny kommuneinndeling skal gjøre kommunen(e) mer attraktive for innbyggere, næringsliv og ansatte En ny kommuneinndeling skal bidra til å skape og videreutvikle livskraftige og handlekraftige lokalsamfunn En ny kommuneinndeling skal bidra til å bygge ny kompetanse og skape nye kompetansearbeidsplasser Alternativer for utredning av endringer i kommuneinndeling Hvilke alternativer til endringer i kommunestrukturen i Glåmdals-regionen som skal utredes må ta utgangspunkt i hva vi ønsker å oppnå, regjeringens mål for kommunereformen og kriteriene for god kommunestruktur. Kriteriene knyttes til større og mer robuste kommuner, naturlige bo-, arbeids- og pendlerregioner og forutsetninger for god oppgaveløsning, herunder kapasitet, effektivitet, kompetanse og størrelse på fagmiljø. Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv, generalistprinsippet, og at dagens oppgaver kan løses med mindre behov for interkommunale løsninger. Det er en rekke «mulige» kombinasjoner av kommuneinndeling som kan gjøres gjenstand for diskusjon og utredning. 4 alternativer framstår som aktuelle for utredning: 1. En Glåmdals-kommune med alle 7 kommuner 2. En storkommune med alle kommuner uten Våler og Åsnes 3. 3 kommuner i Glåmdalen Kongsvinger, Grue og Eidskog Sør-Odal og Nord-Odal Våler og Åsnes 4. Dagens kommunestruktur (0-alternativet) Våler og Åsnes har høsten 2013 vedtatt å utrede sammenslåing. Våler inviterte Elverum til å delta i utredningsarbeidet. Åsnes har ikke tatt stilling til om en vil gå inn i en utredning hvor også Elverum inngår. Prosess for utredning av kommunestruktur i Glåmdals-regionen

8 Regjeringen angir et «hovedløp» for gjennomføring av utredningsprosesser med oppstart høsten 2014 hvor alle landets kommuner inviteres til å delta i lokale og regionale prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Prosessløpet bygger på følgende elementer: Fylkesmannen skal ha en sentral rolle i disse prosessene. Det samme er KS tenkt å være. Prosessene skal ta utgangspunkt i målene for reformen og ekspertutvalgets kriterier og anbefalinger for en god kommunestruktur. Det antas at kommunene vil ha behov for om lag et år til å gjennomføre utredningsprosessene og til det fattes vedtak om eventuell sammenslåing. Standardiserte faktaoppsett Departementet vil utarbeide standardiserte faktaoppsett med relevant tilgjengelig informasjon som grunnlag for kunnskap om utfordringer og utviklingstrekk for hver enkelt kommune og for regionen som helhet. Faktaoppsettene skal kunne suppleres med lokale og regionale behov og utfordringer. Spørreundersøkelser Kommunene vil gis tilgang til et standardisert opplegg for spørreundersøkelser til bruk i høringen av innbyggerne. Det er opp til kommunene selv å avgjøre om en ønsker å spørre om innbyggernes råd ved folkeavstemning, eller benytte en spørreundersøkelse. Det er imidlertid ingen ting til hinder for at kommunene selv kan gjennomføre utredninger i egen regi. Glåmdals-regionen står overfor 2 mulige handlingsalternativer for veien videre; Stille prosessen i bero og avvente initiativ og invitasjon fra Fylkesmannen om utredning, eller Fortsette prosessen som er startet opp og gjennomføre utredninger i egen regi uten å avvente Fylkesmannen. Rådmannen vil anbefale det siste alternativet. Det er viktig å holde tak i det initiativet regionrådet har tatt og holde prosessen levende. Å avvente Fylkesmannens initiativ vil troligvis medføre at prosessen må startes på ny. Regjeringens reform legger opp til at Fylkesmannens rolle skal være en initiativtaker, pådriver for prosesser lokalt, men at kommunene skal drive arbeidet lokalt. En forutsetning er at utredningsarbeidet bygger på regjeringens mål for kommunereformen og ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur samt særlige lokale forhold i Glåmdals-regionen som må ivaretas. Det taler for å kjøre utredningsprosessen videre i egen regi. Regjeringen antar kommunene vil ha behov for om lag et år til å gjennomføre utredningsprosessene, høre innbyggerne og til det fattes vedtak om eventuell sammenslåing. En overordnet faktabasert utredning med en gjennomgang og analyse av alle utredningsalternativene med liten involvering og få prosesser («kald» utredning) vil kunne gjennomføres innenfor en kortere tidsramme. Et utredningsarbeid basert på utstrakt dialog og involvering av politikere og innbyggere («varm» utredning) naturlig vil kreve mer tid. Utredningsarbeidet prosjektorganiseres med en styringsgruppe som får ansvaret for utredningen. Regionrådet bør være styringsgruppe og rådmannsutvalget prosjektgruppe. Arbeidsgrupper kan opprettes ved behov.

9 Mandatet for utredningsarbeidet må ta utgangspunkt i målene og hvorfor det er det er behov for endringer i kommunestruktur i Glåmdalen, regjeringens mål for kommunereformen og ekspertutvalgets kriterier og anbefalinger for en god kommunestruktur. I tillegg må utredningen inneholde analyser av spesifikke lokale forhold som det er nødvendig å belyse som bl.a fylkestilhørighet og randsonekommuner. Regionrådet som styringsgruppe delegeres myndighet til å utforme endelig mandat med framdriftsplan og opplegg for innbyggerhøring. Tilskudd og finansiering av regionale utredningsprosesser Tidligere praksis med at kommunene kunne søke departementet om tilskudd til å gjennomføre lokale og regionale utredningsprosesser er ikke videreført i regjeringens reform. Etter tidligere praksis kunne kommunene forvente å få tilskudd til utredninger forutsatt at kommunene selv gikk inn med en egenandel/egeninnsats. En rekke kommuner har tidligere mottatt støtte til utredninger. Støttebeløpene har variert noe avhengig av antall kommuner og omfanget av utredningen. Tilskuddet har i mange tilfeller ligget opp mot kroner. I regjeringens reform er det lagt opp til at støtte til utredninger av kommunesammenslåinger opphører og erstattes med at hver Fylkesmann tilføres midler til en prosessveilederstilling og at det utarbeides standardiserte verktøy for faktainnsamling om utfordringer og utviklingstrekk samt standardisert opplegg for gjennomføring av innbyggerhøringer. Til høring av kommunenes innbyggere kan kommunene få et tilskudd på kr (standardisert pr kommune). Kommunene selv må stille med egenandel/egeninnsats for gjennomføring av utredningene. Statens bidrag består i bistand fra Fylkesmannen, standardiserte maler for informasjonsinnhenting og innbyggerhøring som forenkler kommunens arbeid med utredningene. I tillegg har regjeringen foreslått å bevilge midler til KS for å styrke KS medvirkning i prosessarbeidet. Disse midlene kan bli tilgjengelig først fra men det er lite sannsynlig at de vil komme lokale kommuneutredninger til gode. Det vil være anledning å søke Fylkesmannen om skjønnsmidler til gjennomføring av utredningsarbeidet. Utover det må vi påregne at prosessen måtte finansieres av kommunene selv gjennom egeninnsats og evt. til kjøp av ekstern bistand. Kjøp av ekstern bistand har erfaringsmessig fra tidligere gjennomførte strukturutredninger hatt en ramme på opptil fra til kroner. Behovet for ekstern bistand vil bl.a. avhenge av omfanget av lokal og regional faktainnsamling (utover det som tilbys fra departementet) og hvilke forhold regionalt utredningen skal belyse og omfatte. Kostnadene til utredningsarbeidet totalt vil avhenge av hvor omfattende dette gjøres både med hensyn til dybde og bredde herunder omfang av involvering og medvirkning. «Varme» prosesser med bred medvirkning vil være mer omfattende enn «kalde» mer faktabaserte utredninger. Størrelsen på hver kommunes egenandel vil være avhengig av en rekke valg hva gjelder utredningens innhold og omfang, opplegg for innbyggerinvolvering mm. Formålet med å starte en utredningsprosess i egen regi må være at kommunestyrene i Glåmdalskommunene ønsker å slå seg sammen.

10 Glåmdals-kommunene har lang erfaring med samarbeid og samarbeider på mange områder med forskjellige samarbeids- og selskapsformer i dag. Pr. dato er det mer enn 20 ulike interkommunale samarbeidsløsninger i Glåmdals-regionen som omfatter to eller flere av kommunene. Glåmdalsregionen er preget av nedgang i innbyggertall over tid. Regionen har ikke den vekst man kunne forvente ut ifra geografisk beliggenhet med kort avstand til store bolig- og arbeidsmarked som Oslo-området og Gardermoen. Hedmark fylkeskommune har satt mål om innbyggere i Hedmark i Regionrådets visjon for Glåmdalen er innbyggere i 2020, over 7000 flere enn vi er i dag. Er endringer i kommunestrukturen svar på utfordringen? Strategisk plan for Glåmdal regionråd peker ut retning for økt satsing innenfor områdene kompetanse, befolknings- og næringsutvikling og samferdsel hvor kommunene har felles interesse og hvor samarbeid forventes å gi større effekt enn hver kommune enkeltvis vil kunne oppnå. Satsingsområdene skal bidra til å sikre en befolkningsutvikling som gir vekst og økt attraktivitet for Glåmdalsregionen. Befolkningsvekst skaper levedyktige byer, tettsteder og grender. 1. Det gjennomføres utredning av framtidig kommunestruktur i Glåmdals-regionen hvor følgende alternativer utredes: * 7- kommuner * 5- kommuner (alle kommuner unntatt Åsnes og Våler) * 3 kommuner i Glåmdalen Kongsvinger, Grue og Eidskog Sør-Odal og Nord-Odal Våler og Åsnes * Dagens kommunestruktur (0-alternativet) 2. Mandatet for utredningsprosessen skal ta utgangspunkt i målsettingene for endring av kommunestrukturen i Glåmdalsregionen - En ny kommuneinndeling skal ha som hovedformål å styrke hele Glåmdalsregionen - En ny kommuneinndeling skal gjøre kommunen(e) mer attraktive for innbyggere, næringsliv og ansatte - En ny kommuneinndeling skal bidra til å skape og videreutvikle livskraftige og handlekraftige lokalsamfunn - En ny kommuneinndeling skal bidra til å bygge ny kompetanse og skape nye kompetansearbeidsplasser Mandatet skal videre bygge på regjeringens mål for kommunereformen og ekspertutvalgets kriterier og anbefalinger for en god kommunestruktur. I tillegg må utredningsprosessen inneholde analyser av spesifikke lokale og regionale forhold som det er nødvendig å belyse som bl.a. fylkestilhørighet og

11 randsoneutfordringer. 3. Regionrådet delegeres myndighet til å utforme endelig mandat med framdriftsplan og opplegg for innbyggerhøring. 4. Det søkes om skjønnsmidler fra Fylkesmannen og midler fra KS eller andre til finansiering av utredningsprosessen. Kommunenes egenandel forutsettes å være i form av arbeidsinnsats og med finansiering over Regionrådets budsjett.

12

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger

Detaljer

Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune

Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møtested: Trollskogen barnehage Møtedato: Onsdag 11. februar 2015 Møtetid: Kl. 16.00 18.00 Sak 1 Godkjenning av innkalling og referat

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg Kommunereformen i Nordland Fylkesmann Hill-Marta Solberg DEL 1 Kommunereformen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.09.2014 N-99.1 14/27538 14/187750 Saksbehandler: Gry Folge og Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet

Detaljer

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik) Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE.

SAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kommunereform. Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen. Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen. Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014 Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner ansvar for langt flere oppgaver enn mellom-

Detaljer

Arbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12.

Arbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12. Lnr.: 15883/15 Arkivsaksnr.: 15/3710 Arkivnøkkel.: 020 Saksbehandler: GSL Utskrift til: KOMMUNEREFORMEN - VIDERE PROSESS Sammendrag: Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommune fortsetter arbeidet med å

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - VALG AV SAMARBEIDSKOMMUNER, ORGANISERING OG VIDERE PROSESS FRAM MOT ENDELIG VEDTAK Vedlegg:

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Valset Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE

Saksbehandler: Steinar Valset Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG UTKAST Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Ordførers forslag til

Detaljer

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT

Detaljer

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014 Ekspertutvalgets

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan. Orientering for kommunestyret i Skaun kommune. Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen

Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan. Orientering for kommunestyret i Skaun kommune. Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan Orientering for kommunestyret i Skaun kommune Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen 11. september 2014 Hva har skjedd siden siste kommunereform? 1964:

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Antall kommuner Antall kommuner i landet 800 747 744 700 600 500 400 392

Detaljer

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014 Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014 Regjeringens mål for kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige

Detaljer

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus Kartleggingsrapport Kommunereform i Akershus September 2015 Status for arbeidet med kommunereformen i Akershus Kommunene i Akershus har svart på en enkel spørreundersøkelse om status for arbeidet med kommunereformen.

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Praktiske utfordringer av prosessen rundt kommunereformen. Møte i rådmannskollegiet i Orkdalsregionen 5. September 2014

Praktiske utfordringer av prosessen rundt kommunereformen. Møte i rådmannskollegiet i Orkdalsregionen 5. September 2014 Praktiske utfordringer av prosessen rundt kommunereformen. Møte i rådmannskollegiet i Orkdalsregionen 5. September 2014 Stortinget har sagt «sett i gang» Dagens kommunegrenser utviskes av befolknings-

Detaljer

Kommunereform - Status

Kommunereform - Status Fellessamling alle folkevalgte 22. oktober 2015 Kommunereform - Status Økonomidirektør Kristine C. Hernes Regjeringens mål med reformen 4 mål for reformen Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner

Detaljer

Prosessplan for arbeidet med kommunereformen i Ytre Namdal & Bindal

Prosessplan for arbeidet med kommunereformen i Ytre Namdal & Bindal 2014 Prosessplan for arbeidet med kommunereformen i Ytre Namdal & Bindal Prosessplan kommunereformen for Ytre Namdal og Bindal bakgrunn for reformen, forventninger og veien videre fram til endelig politisk

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Oppstart 8.-9. sept. 2014 Seks formannskap ett møte! Mål: god og felles orientering om kommunereformen og enighet om oppstart

Detaljer

Startskudd for kommunereformen

Startskudd for kommunereformen Startskudd for kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Valgerd Svarstad Haugland fylkesmann i Oslo og Akershus 2.- 3. september 2014 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regjeringens mål med kommunereformen?

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Dato: 12.06.2015 Saksbehandler: Snorre Glørstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret - Ørland kommune Kommunereformen - status pr 01.07.2015 Vedlegg: 1

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

Notat. Kommunereformen - Innspill til drøfting i politiske utvalg

Notat. Kommunereformen - Innspill til drøfting i politiske utvalg Iveland kommune Rådmannen Notat Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/308- Sten Albert Reisænen 002 28.07.2014 Til: Politiske utvalg Kommunereformen - Innspill til drøfting i politiske utvalg Vurderinger

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Sjur Authen Arkiv: 034// Arkivsaksnr.: 14/1871-5 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -41/14 27.10.2014 Kommunestyret K

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 9 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN OPPSTART I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret 22.10.2014 Side 2

Detaljer

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Fylkesmannen i Sør Trøndelag Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Styringsgruppemøte 11. november 2014 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk,

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/14 Formannskapet 14.10.2014 83/14 Kommunestyret 30.10.2014

SÆRUTSKRIFT. Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/14 Formannskapet 14.10.2014 83/14 Kommunestyret 30.10.2014 Side 1 av 16 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 14/1311 KOMMUNEREFORM - OPPSTART AV PROSESS Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: 001 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/14 Formannskapet 14.10.2014 83/14 Kommunestyret

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Oktober 2014 juni 2015 Innhold 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Overordnede rammer... 4 1.4 Tidsplan... 5 2 OMFANG OG AVGRENSNING... 6 3 ORGANISERING OG

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Rådmann John Ola Selbekk, 21.01.2015 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Kriterier for god kommunestruktur... 5 3.1 Kriterier

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner LINDESNES KOMMUNE Rådmannen SAKSMAPPE: 2014/801 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 7377/2014 Rune Stokke UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 19.06.2014 43/14 Kommunestyret 19.06.2014 32/14 Kommunestyret

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform Vestby kommune Referansegruppe kommunereform MØTEINNKALLING Utvalg: REFERANSEGRUPPE KOMMUNEREFORM Møtested: Elverhøy NB! Møtedato: 08.06.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING ETTER MØTET 12. MARS.

TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING ETTER MØTET 12. MARS. TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING ETTER MØTET 12. MARS. FASE 1: Første utredningsfase. Møte i Arbeidsgruppen Behandling i kommunestyret Oppgaver for administrasjonen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov:

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport -1.12.2014 Halvor Holmli Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Medlem ekspertutvalget Fylkesmannens Nyttårskonferanse 7.januar

Detaljer

Fagforum beredskap 2015

Fagforum beredskap 2015 Fagforum beredskap 2015 Hensikten med fagforum beredskap Videreutvikling av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap Tema som involverer alle/de fleste. Eksempel: Sivilbeskyttelsesloven kommunal beredskapsplikt.

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid: 17:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 33416200 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/5807-1 Dato: 10.10.2014

Saksframlegg. Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/5807-1 Dato: 10.10.2014 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/5807-1 Dato: 10.10.2014 KOMMUNEREFORM Vedlegg: 1. Brev til ordfører fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 2. Brev 24.9.2014

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen

Detaljer

Program for utredning av kommunereformen i kommunene Jevnaker og Ringerike

Program for utredning av kommunereformen i kommunene Jevnaker og Ringerike Program for utredning av kommunereformen i kommunene Jevnaker og Ringerike 12. februar 2015 1 Bakgrunn og innledning Stortinget og Regjeringen Våren 2014 la Regjeringen fram for Stortinget en melding om

Detaljer

Prosessplan for kommunereformen i Nord-Trøndelag 2014-2017

Prosessplan for kommunereformen i Nord-Trøndelag 2014-2017 Prosessplan for kommunereformen i Nord-Trøndelag 2014-2017 19. september 2014 Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER Rådmannens innstilling til bystyret 5.februar 2015 SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid:

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Program for prosess, organisering og framdrift Kommunereform Fase 1 og Fase 2

Program for prosess, organisering og framdrift Kommunereform Fase 1 og Fase 2 GRAN KOMMUNE LUNNER KOMMUNE Program for prosess, organisering og framdrift Kommunereform Fase 1 og Fase 2 Program for Kommunereform fase 1 og fase 2 Side 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer...

Detaljer

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015 KOMMUNEREFORM - FASE 1 - STRATEGISK VEIVALG Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 14/473 026//&23 Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: SMH Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser

Detaljer

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning Kort om bakgrunn for dokumentet, utarbeidet utredning og forhandlinger,

Detaljer

Veien mot en ny kommune. Veileder for utredning og prosess

Veien mot en ny kommune. Veileder for utredning og prosess Veien mot en ny kommune Veileder for utredning og prosess Innhold Forord... 2 Innledning... 3 Sentrale mål og føringer... 4 Status... 6 Et felles framtidig mulighetsbilde... 11 Tilråding, informasjon og

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning 28. august 2014 ble det holdt et felles formannskapsmøte for Lardal

Detaljer

REFORMER I KOMMUNESEKTOREN

REFORMER I KOMMUNESEKTOREN REFORMER I KOMMUNESEKTOREN Delinnstilling II, kommentarnotat fra fra Senterpartiets arbeidsgruppe Kommentarer og vurderinger til innstilling avgitt 31. mars 2014 fra Regjeringens ekspertutvalg. 2 Senterpartiets

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder Felles formannskapsmøte i K5, 12. november 2015 KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder ass. fylkesmann Tom Egerhei Fylkesmannen i Vest-Agder Disposisjon 1. Selve reformen roller og rammer

Detaljer

Aukra kommune Arkivsak: 2013/490-12 Arkiv: 026 Saksbeh: Geir J. Göncz Dato: 20.11.2014

Aukra kommune Arkivsak: 2013/490-12 Arkiv: 026 Saksbeh: Geir J. Göncz Dato: 20.11.2014 Aukra kommune Arkivsak: 2013/490-12 Arkiv: 026 Saksbeh: Geir J. Göncz Dato: 20.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 134/14 Formannskapet 01.12.2014 125/14 Kommunestyret 11.12.2014 Kommunereforma

Detaljer

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2 Arkivsaksnr.: 14/934-15 Arkivnr.: 026 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold Saksbehandler Edvin Straume, Gran kommune Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform,

Detaljer

Andebu kommune Saksbehandler: Ole Sverre Lund Telefon: 33 43 81 01 JournalpostID:14/6038

Andebu kommune Saksbehandler: Ole Sverre Lund Telefon: 33 43 81 01 JournalpostID:14/6038 Andebu kommune Saksbehandler: Ole Sverre Lund Telefon: 33 43 81 01 JournalpostID:14/6038 Utredning av kommunesammenslåing for 5K - fase 1 og alternative løsninger for Andebu kommune Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer