UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

Transkript

1 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings og helsekomité Fylkestinget UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Med hensyn til kommunereformen tar fylkestinget kommunenes vedtak og Fylkesmannens forslag til etterretning.

2 2. SAMMENDRAG Fylkeskommunen kan uttale seg om sammenslåinger av kommuner i fylket. I saken redegjøres det for arbeidet med kommunereformen og for forslaget fra Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder. Fylkesmannen anbefalte at Agder på sikt inndeles i fem kommuner alternativt seks til åtte som den samfunnsmessig ideelle løsningen for Agder. Fylkesmannen mener videre at fire løsninger kan vedtas av Stortinget nå. En eller to av disse berører fylkesgrensen mellom Aust- Agder og Vest-Agder. Mulige konsekvenser av dette drøftes i saken. Fylkesrådmannen foreslår at fylkestinget tar kommunenes vedtak og Fylkesmannens forslag til etterretning. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I henhold til inndelingsloven har fylkeskommunen rett til å uttale seg om sammenslåinger av kommuner i fylket. I regjeringens forslag til kommunereform i Kommuneproposisjonen 2015 ble det uttalt at departementet ønsker å legge til rette for at fylkeskommunene skal få mulighet til å uttale seg om foreslåtte endringer i kommuneinndelingen før det fattes nasjonale vedtak om sammenslåing, men at det er viktig at dette ikke forsinker prosessene. Som vedlegg til saken følger brev av 24. mai 2016 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), der KMD viser til at fylkeskommunen ikke har plikt til å uttale seg, men kan sende eventuelle uttalelser til departementet innen 1. november. 3.1 Om kommunereformen Regjeringen ønsker å gjennomføre en kommunereform. Rammene for kommunereformen ble presentert i en meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 som ble behandlet av Stortinget i juni I mars 2015 fremmet regjeringen en melding til Stortinget om nye oppgaver til større kommuner. Målene med kommunereformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling bærekraftige og økonomisk robuste kommuner styrket lokaldemokrati Stortinget har gitt tilslutning til at det gjennomføres en slik reform. Etter regjeringens vurdering samsvarer dagens kommunestruktur i lite tilfredsstillende grad med de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Arbeidsregionene krysser kommunegrensene, og stadig flere arbeider i en annen kommune enn der de bor. Dette leder til at flere ikke har anledning til å delta i valg til kommunestyrene i de kommunene hvor en har sitt daglige virke. Etter de omfattende kommunesammenslåingene på 1960-tallet har en gjennomført en rekke viktige reformer med betydning for kommunene, blant dem HVPU-reformen, sykehjemsreformen, barnehagereformen og samhandlingsreformen. I tillegg til dette kommer kunnskapsløftet og økte krav til arealplanlegging. Kommunene har flere yngre brukere under 67 år, og flere brukere med mer komplekse sykdomsbilder.

3 Etter regjeringens vurdering er flere oppgaver «for store» for kommunene, i den forstand at kommunene ser behov for å løse disse sammen med andre kommuner: Kommuner under 5000 innbyggere rundt halvparten av kommunene har i gjennomsnitt 2,4 stillinger i barnevernet, mens den faglige anbefalingen er minimum fem. 60 prosent av kommunene med mindre enn 5000 innbyggere har interkommunale samarbeider om PPT. 80 prosent av alle kommuner har interkommunalt samarbeid om legevakt. Med bakgrunn i vurderinger knyttet til demokratiske forhold ved organisering i interkommunale samarbeider ønsker regjeringen å redusere omfanget av denne samarbeidsformen. Regjeringen har foreslått å overflytte enkelte oppgaver til kommunene i den hensikt å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger. Disse kan i det vesentlige sammenfattes i følgende tabell: Velferd Lokal utvikling Andre oppgaver Tannhelse Tilskudd frivilligsentraler Vigselsrett for borgerlige vielser Rehabilitering Lokal nærings- og Notarialforretninger samfunnsutvikling Forsøk DPS Motorferdsel Godkjenning svømmeanlegg Barnevern Naturforvaltning Sivile politioppgaver Departementet legger frem proposisjon om ny kommunestruktur våren 2017, sammen med lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene og proposisjon om nytt regionalt nivå. Hovedtrekkene i regjeringens tidsplaner for kommune- og regionreformene kan sammenfattes i følgende tabell: Tidspunkt Sak Stortinget gir tilslutning til kommunereformen Melding til Stortinget om nye oppgaver til kommunene og prosess for regionreform Juni 2015 Fylkeskommunene invitert til å innlede drøftinger av sammenslåingsalternativer Melding til Stortinget om regionenes oppgaver Kommunale vedtak Fylkeskommunale vedtak Vår 2017 Samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene, ny kommunestruktur og nytt regionalt nivå Gjennomføring av kommunereformen og regionendringer 3.2 Om forslaget fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder I forbindelse med behandlingen av Kommuneproposisjonen 2016 vedtok Stortinget å be regjeringen sørge for at fylkesmennene kom med sin tilrådning om kommunestrukturen i fylket etter at kommunene har gjort sine vedtak senest

4 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder la frem sin tilråding om kommunestrukturen i Agder. Fylkesmannen anbefalte at Agder på sikt inndeles i fem kommuner alternativt seks til åtte som den samfunnsmessig ideelle løsningen for Agder. Fylkesmannen legger til grunn at størrelsen på det interkommunale samarbeidet som er vokst fram er en klar indikator på hvor store nye kommuner må være for at de skal kunne erstatte interkommunalt samarbeid, uten å svekke tjenestekvaliteten eller effektiviteten i produksjonen. Fylkesmannen mener videre at Nye Lindesnes kommune (3), Nye Kristiansand kommune (K5) og Vennesla/Iveland er modne løsninger og anbefaler at Stortinget vedtar disse nå. Alternativt viser Fylkesmannen til at K3 med Søgne, Songdalen og Kristiansand kan være et konstruktivt første skritt som opprettholder momentet i reformen i Kristiansandsregionen. Fylkesmannen legger til grunn at disse løsningene er i tråd med et omfattende, langvarig og økende interkommunalt samarbeid, at det var utarbeidet intensjonsavtaler, og at disse avtalene hadde stor oppslutning i de aktuelle kommunestyrene før folkeavstemningene. Den frivillige sammenslåingen av Lyngdal og Audnedal kan etter Fylkesmannens vurdering også vedtas nå, med den klare forståelsen at Lyngdal bør være en del av en stor Listerkommune når denne etableres. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Det er usikkerhet knyttet til eventuelle kommunesammenslåinger i Agder. Flere folkeavstemninger i juni 2016 gav nei-flertall. Audnedal og Lyngdal kommuner i Vest-Agder har gjort sammenfallende vedtak om sammenslåing med virkning fra Til nå har imidlertid ikke kommunereformen medført enighet om kommunesammenslåinger andre steder i Agder. Fylkesrådmannen deler Fylkesmannens vurdering av at størrelsen på det interkommunale samarbeidet som er vokst fram er en klar indikator på hvor store nye kommuner må være for at de skal kunne erstatte interkommunalt samarbeid, uten å svekke tjenestekvaliteten eller effektiviteten i produksjonen. Samtidig viser fylkesrådmannen til at kommunereformen til nå har vært basert på frivillige sammenslåinger av kommunene. En balansert kommunereform hvor kommuneinndelingen sees i et helhetlig perspektiv og generalistprinsippet beholdes kan vanskelig realiseres uten en statlig samordning av prosessen. Kommunereformen kan resultere i større kommuner som i seg selv vil påvirke det regionale bildet. Om det blir kommunesammenslåinger på tvers av fylkesgrensene vil dette også kunne påvirke fylkeskommunenes inndeling. Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder har vedtatt at man i desember vil ta stilling til om en ønsker å etablere en ny region. Både en eventuell sammenslåing av Vennesla/Iveland og nye Kristiansand kommune (K5) vil berøre fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Vest-Agder. Fylkesmannen har imidlertid vist til at K3 med Søgne, Songdalen og Kristiansand kan være et første skritt i Kristiansandsregionen i stedet for K5. I henhold til inndelingsloven er det Stortinget som gjør vedtak om sammenslåing av fylker. Kongen gjør vedtak om sammenslåing av kommuner når de aktuelle kommunene har sluttet seg til forslag om sammenslåing. Hvis noen av kommunene ikke ønsker sammenslåing, skal saken legges frem for Stortinget. Videre gjør Kongen vedtak om justering av grenser mellom kommuner og mellom fylker, men hvis grensejustering mellom fylker gjelder mer enn én kommune, skal saken legges frem for Stortinget.

5 Med unntak av den frivillige sammenslåingen av Lyngdal og Audnedal i Vest-Agder vil det dermed være opp til Stortinget å ta stilling til de aktuelle sammenslåingene i Aust-Agder og Vest-Agder. En eventuell opprettelse av en ny storkommune i Kristiansandsregionen der flere kommuner i Aust-Agder er inkludert, vil etter fylkesrådmannens vurdering i seg selv være en grunn til sammenslåing av Agderfylkene. Det er ikke enighet om sammenslåinger i Aust-Agder. Fylkesmannen foreslår heller ikke sammenslåinger i Østre Agder nå. En eventuell opprettelse av en ny storkommune i Kristiansandsregionen vil dermed også kunne ha betydning for balansen mellom Arendal og Kristiansand som regionens største bykommuner. Etter fylkesrådmannens syn er det vanskelig å få til en ny, gjennomgripende kommunestruktur når frivillighet ligger til grunn. Det er gjennom de to siste årene lagt ned betydelige ressurser i utredninger. Resultatene i form av kommunesammenslåinger er få. Dersom staten ønsker en ny struktur, må prosessen styres på en annen måte. Fylkesrådmannen mener at Fylkesmannens forslag peker i riktig retning, men tar samtidig til etterretning at kommunenes vedtak ikke gir grunnlag for en slik løsning. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen foreslår at fylkestinget tar kommunenes vedtak og Fylkesmannens forslag til etterretning. Vedlegg: Uttalelse fra fylkeskommunene i kommunereformen Kommunereformen i Agderfylkene - Fylkesmannens oppsummering av de frivillige prosessene og tilrådning om framtidig kommunestruktur Vedlegg til Fylkesmannens rapport om kommunereformen