Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold

Transkript

1 Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Egil Johansen, fylkesrådmann Vestfold fylkeskommune

2 Regionsammenslåing "Stortinget har vedtatt at det skal være større og færre regioner. Stortinget har også vedtatt at det ikke blir overføring av oppgaver til dagens fylkeskommuner." Jan Tore Sanner Arendalskonferansen 19. januar

3 Stortinget (juni 2014): Fortsatt tre folkevalgte forvaltningsnivåer Kommunereformen og regionreformen behandles parallelt Fortsatt ansvar for videregående opplæring og samferdsel Tannhelse over til kommunene Nye oppgaver skal relateres til samfunnsutviklerrollen. Herunder: landbruk, klima og miljø

4 Andre oppgaver som diskuteres overført: Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra KUD Kjøp av regionale jernbanetjenester Deler av Forskningsrådets programmer Økt status for regionale planer Økt førstelinjeansvar innen kulturarv/fredningssaker Økt ansvar innen integrering av flyktninger

5

6 St.meld nr 14 ( ): Hvorfor regionreform? «oppgaver bør legges på lavest mulig nivå.staten bør ta seg av likeartede oppgaver.oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og initiativ bør delegeres til region- og kommunenivå». Kilde: Stortinget juni 2015 En del statlige oppgaver kan gjennomføres mer effektivt på regionalt enn statlig nivå, underlagt demokratisk folkevalgt kontroll.

7 Hvorfor regionreform (2)? Større regioner kan utnytte stordriftsfordeler og gi mer effektiv tjenesteproduksjon Større regioner kan gi bedre kapasitet, mer kompetanse og dermed bedre fagmiljøer Nye oppgaver og økt ansvar kan gi regionene muligheter for å se tjenester i sammenheng Større regioner kan gi større helhet i regional planlegging over større geografiske områder

8 Hvorfor regionreform (3)? Større regioner gir færre enheter for staten å forholde seg til Samfunnsutviklerrollen må bli viktigere for regionene framover. Større regioner gir bedre muligheter for å det regionale nivået til å: a) Gi strategisk retning til samfunnsutviklingen b) Mobilisere næringsliv, kultur og lokalsamfunn c) Samordne/koordinere offentlig innsats

9 Prosessen nasjonalt Statsråden inviterer til «naboprat» (sommer 2015) Departementet gir tilskudd til utredninger om mulige sammenslåinger (sommer 2015) Ny stortingsmelding om oppgaver til regionalt nivå (april 2016) Frist for svar til KMD om resultatet av «nabopraten» (høsten 2016). Proposisjon om struktur og oppgaver for kommunenivået og regionnivået (våren 2017).

10 Brevet fra Sanner: Stortinget har sluttet seg til målene med arbeidet, slik regjeringen la det frem i stortingsmeldingen. Regjeringen ønsker å utvikle det regionale folkevalgte nivået slik at forvaltningssystemet samlet sett fungerer best mulig for innbyggere og næringsliv. Regionene bør utgjøre naturlig sammenhengende områder. Regioner som kommunikasjonsmessig og næringsøkonomisk henger sammen, kan ivareta nåværende og fremtidige oppgaver og roller på en bedre måte. Dette vil også gi bedre forutsetninger for en helhetlig politikkutvikling som ivaretar regionenes muligheter og bygger opp under vekstkraften. Videre er det et mål å sikre en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Regionene bør gjennom egne oppgaver, planlegging og utviklingsarbeid, ivareta helheten og vurdere ulike tiltak og konsekvenser opp mot hverandre. Den regionale strukturen bør også legge til rette for samhandling med næringsliv, kommuner og regional stat noe som er viktig for samfunnsutviklerrollen. Det er også et mål å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Regionene bør ha et innbyggergrunnlag som legger til rette for brede fagmiljøer med kapasitet og kompetanse til å ivareta nåværende og fremtidige oppgaver og funksjoner, og som legger forutsetninger for at innbyggere i alle deler av landet kan motta et likeverdig tilbud.

11 Vedtak i Buskerud, Telemark, Vestfold (høsten 2015): Utrede potensial og muligheter, utfordringer og konsekvenser ved a) Et tettere formalisert samarbeid mellom de tre fylkeskommunene b) En sammenslåing av de tre fylkeskommunene Fylkeskommunene har bevilget kr hver til utredningen. KMD vil bevilge inntil kr totalt til denne og eventuelt andre utredninger senere.

12 Hvordan vil et nytt fylke se ut? Antall innbyggere: Totalt areal: km2 Felles høgskole/universitet Felles politidistrikt Gode kommunikasjoner, internt og mot Oslo Flotte natur- og rekreasjonsområder Levedyktige distrikter Kort avstand mellom mange attraktive byer

13 Hovedtema i utredningen: 1) Funksjonalitet: Vil en ny og større region utløse det vekstpotensialet som finnes i regionen? 2) Kvalitet og effektivitet i tjenestene: Vil evnen til å yte gode tjenester og effektiviteten i tjenestetilbudet bli påvirket? 3) Forholdet til kommunene og staten: Hvordan påvirkes samarbeidet mellom kommunene og reg.? Hvordan kan reg. ivareta statlig samordningsbehov?

14 i løpet av høsten 2016 Utredningen startet opp 15. februar Status og prosess for utredningen Felles samling for rådmennenes ledergrupper og for fylkesutvalgene i løpet av våren Rapport ferdig 20. mai Behandling i fylkestingene august september Tilbakemelding til departementet

15 Trøndelag: Utredning om sammenslåing med positive konklusjoner. Innbyggerundersøkelse og høringsuttalelser i begge fylker har overvekt av positive holdninger (januar 2016) Mars 2016: Felles fylkesting NT og ST April 2016: Beslutninger om eventuell sammenslåing Stortinget behandler saken i vårsesjonen 2016 Eventuell sammenslåing fra

16 Hvordan ønsker kommunene i Vestfold å bli involvert i spørsmålet om sammenslåing?