TJENESTEUTVIKLING OG MYNDIGHETSUTØVING

Transkript

1 TJENESTEUTVIKLING OG MYNDIGHETSUTØVING Hovedmomenter i diskusjonsutkast til forhandlingsmøte 12. april Tre hovedpunkter: Basistjenester mål, prinsipper og lokalisering Spesialiserte faglige tjenester mål, prinsipper og lokalisering Kommunens saksbehandling og forvaltning mål, prinsipper og lokalisering Kort referanse til: Jærrådets utredningsrapport SWOT-analyse Finnøy og Rennesøy Innbyggerundersøkelse Finnøy og Rennesøy

2 A. Basistjenester mål, prinsipper og organisering Disse tjenestene innbefattes: De viktigste kommunale velferdstjenestene finnes innenfor oppvekstsektoren (barnehage, skole med SFO og kulturskole) og helse- og omsorgssektoren (legevakt, helsestasjon, hjemmebaserte tjenester og sykehjem). Kultur- og fritidsaktiviteter i regi av kommune eller frivillige organisasjoner. Tilbud og aktiviteter i regi av kirke og andre livssynsorganisasjoner som omfatter store deler av befolkningen. Forutsetning/mål: En ny kommune har som ambisjon å videreutvikle dagens velferdstilbud og sikre likeverdig tilgang til kvalitetstjenester i alle deler av kommunen. Et minimumsmål med en reform bør være at ingen grupper i befolkningen får svekket sitt tjenestetilbud. Som «grunnmur» bør nærhetsprinsippet legges til grunn slik at innbyggerne skal ha kortest mulig vei til basistjenester som barnehage, skole, legevakt, helsestasjon, sykehjem, hjemmetjenester og kultur-, idretts- og andre fritidstilbud.

3 A. Basistjenester mål, prinsipper og organisering (forts.) Aktuelle problemstillinger til diskusjon: Barnehage- og skolestruktur lokalisering av kommunens barnehager og skoler, samt kulturskoletilbud. Organisering og lokalisering av felles legevaktordning. Helhetlig organisering av kommunens helsetjenester hva skal lokaliseres desentralisert og hva skal ev. sentraliseres? Lokaliseringsspørsmål? Fagutvikling i oppvekst-/helsesektoren hvordan oppnå størst mulig synergieffekter? Kommunen som kulturkommune organisering og lokalisering av tilbud (bibliotek, museum, idrett, barne- og ungdomsarbeid, musikk etc.). Samarbeid kommune-frivillig sektor. Hvordan oppnå størst mulig synergieffekter? Kommunes oppgaver og ansvar for kirkelig sektor, herunder Kirkelig fellesråd. Fag- og sektorovergripende samarbeid, for eksempel forebygging/tidlig innsats for barn og unge prinsipper og organisering.

4 B. Spesialiserte faglige tjenester mål, prinsipper og organisering Handler om omfattende og spesialiserte tjenestetilbud til innbyggere med behov for ekstra hjelp, oppfølging og behandling. De fleste av disse omfattes av psykisk helsevern, rusvern, barnevern, spesialpedagogikk, instanser med ansvar for inkludering/ integrering av flyktninger/asylsøkere, fysiske og psykiske funksjonsvansker, arbeidsledige, boligsøkende etc. Noe av dette arbeidet skjer i dag i regi av hver enkelt kommune, mens andre oppgaver løses gjennom samarbeid over kommunegrensene, eks. interkommunal PPT og vertskommunesamarbeid innen barnevern. I tillegg samarbeides det på disse områdene til dels tett med spesialisthelsetjenesten, fortrinnsvis regionalt. Den nye kommunen bør kunne oppnå mer samlet faglig slagkraft til å håndtere slike ressurskrevende oppgaver enn hva dagens kommuner i dag har hver for seg.

5 Aktuelle problemstillinger til diskusjon: B. Spesialiserte faglige tjenester mål, prinsipper og organisering (forts.) Kommunens tilbud innen f.eks. psykisk helsevern, rusvern, arbeid med mennesker med funksjons-/ utviklingshemninger, flyktninger/asylsøkere, arbeidsledige, boligsøkende etc.? Hva vil gi best faglig kvalitet? Hvordan oppnå størst mulig synergieffekter? Organisering av kommunens NAV-arbeid. Full sentralisering eller en viss grad av desentralisering? NAV i kommunal eller statlig regi? Etablering av felles PPT prinsipper og lokalisering. Ressurskrevende faglige oppgaver og utfordringer der den nye kommunen fortsatt vil være for liten og må søke samarbeid med omliggende kommuner?

6 C. Kommunens saksbehandling og forvaltning mål, prinsipper og organisering Det stilles stadig større krav til kommunene som myndighetsutøver. I utgangspunktet har små og store kommuner samme ansvar for å utøve sitt forvaltningsmessige ansvar i tråd med lov og regelverk. I møte med denne type utfordringer vil den nye kommunen få tilgang til større og bredere kompetanse og økt administrativ kapasitet. Det kan gi et betydelig potensial for større effektivitet og økt kvalitet i saksbehandling, planlegging og styring.

7 C. Kommunens saksbehandling og forvaltning mål, prinsipper og organisering (forts.) Aktuelle problemstillinger til diskusjon: Kommunens administrasjon sentralisering/delvis desentralisering, lokalisering? Desentraliserte «servicetorg» lokalisert til nåværende kommunesenter i Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy? Hvilke funksjoner skal eventuelt legges ut til disse kontorene? Nærhet til basistjenestene krever det også nærhet mellom lokal institusjon og lokal administrativ koordineringsinstans?